1947. Nr 3

U f g i t f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33.

årg. Bergen, Torsdag

16.

januar

1947. Nr 3

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 932, 14 8 5 0 . Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: "Fiskenytv.

Uken som endte

I l .

ianuar.

Lovende skreifangster

l

Påhe ^e slrekningen Nygrunden-Yttersiden av Lo

G o d t

l i n e f i s k e

i

b a k k e n u t f o r

B å t s f j o r d .

Rike pigghåfangster til Måløy og seifangster til Sunnmøre.

I

Fisket i uken som endte 11. januar var begunstiget av gode vaerforhold i Nord-Norge, til dels bra vaer.

!orhold i Trøndelag, Møre og på Vestlandet, dårlige vzriorhold på Sørlandet. Skreifisliet som nå er lrom- met i gang fra Nygrunnen utfor Sørøya til Lofotens Ytterside, har gjort en lovende begynnelse. i3anir7fisket f r 2 Møre og Måløy var delvis bra. Der var meget piggnh p å feltet vest av Vågsøy--Stad. Kystfisket gir til dels bra utbytte, således meldes om forholdsvis gode seifangster på Sunnmøre og en del utbytte av snøreseifisket i Hordaland. Rusefisket er kommet godt i gang. Der foreligger fremdeles iklre noe po- sitivt nytt vedkommende storsildinnsig. Fetsild- og sinåsildfisket må beskrives som smått.

Skreifisket.

Fra Tromsø meldes om gode skreifangster på Ny- grunnen utfor Sørøya. Toppfangster fra dette felt ti!- lørt Tromsø er p å 24 000 kg. Enkelte har også dfevei p å Fugløybanken, men her er strøn~forholdene svaert dårlige. For Tromsø meldes det om en uketilgang av skrei p å 42 tonn. Fisken er ikke saerlig stor

^-

veier 4 1% sløyd. Leverinnholdet e r 1 hl av 1000 kg fisk.

Senjafisket er også i full gang. Det meldes om bra, dog iklre overvettes stole linefangster p å Sv'ensgrun- nen med 5 til 10 000 kg. På nattståtte garn er det blitt tatt opp til 3000 k g for Husøy og Soninmarøy.

Senjaoppsynet for Berg og Torsken ble satt 13. januar og vil bli satt for Hillesøy og Øyfjord 20. januar.

Fra Andenes meldes det om storfiske. For Olrsnes og Langenes fiskes det godt med opp til 2800 stykker slirei på 40 garn. Fra Bø meldes det at fisket er be- gynt. Der er et belegg p å 45 båter med 287 mann, som har hatt garnfangster på 300 til 4000 lrg. Total- fangsten hittil er på 140 tonn, derav iset 100 tonn, hengt 8 tonn, saltet 28 tonn, rundfrosset 4 tonn, damp- tranproduksjon 79 hl, rognutbytte 61 hl. Fislrevelrten oppgis til 400 kg pl. 10'0 stlir., leverholdigheten 1 hl av 690-700 kg fisk, tranprosenten 58-60. For Borge på Yttersiden er der også meldt om bra fiske, like- l e d ~ s er skreien formerket for Røst i Lofoten, mens lineforsøk i selve Lofoten ikke har gitt slireifarigster, men fangst av oppsigtorsk.

Felles for fisket for Senja og Vesterålen er mange

klager over trålerne, som der nå er mange av på

grunnene.

Fra Finnmark foreligger det ingen aneldinger om slireifiske, Fra Tromsø uttales det at det ikke ser ut iil at det foregår noen drift av betydning frfl Vest- Finnmark.

Bnrzkjishet.

Fla Måløy meldtes det i foalopne uke om store pigghåforekomster og fangster på

4000

til

10 Cio0

lig pr. dagstur pa4 vanlig felt ca.

20

lwartmi! av land.

Ukepartiet for Måløy og omegri ble på

183

tonn, Iivorav nevnes

165

tonil pigghå,

11

tonn torsli,

2

tonn lange,

3

tonn brosme og litt liveite, hyse etc. F;a Ålesund meldes det om til dels bra fislre. I ukens løp ble der til Møre og Romsdal i~l:ibralit

118

tonn fisk, hvorav nevnes

23

tonn torsli,

45

tonn sei,

6

tonn lange,

2

tonn brosme,

12

tonn hyse,

4,5

tonn slrale,

20

tonn pigghå.

Der har vzrt foretatt flere forsøksttirer

med

driv- garn p å de forckjeilige felt også i siste

11112,

men fremdeles uten reseiltater som tycler på

at

silden er seget inn på feltene. Oppsynet med vintersildfiske t på streliningen Vest-Agder-Sogn og Fjordane ble satt

10.

januar.

I Troms har det i siste uka foregått en del snurping på Sørreisa, Ersfjord og Kalfjord, hvor fangstene har bestått av hermetikkvare,

13-16

centimeter. Desseiteii har det v z r t snurpet p å Kvefjord, hvor fangsteile til dels har v z r t ganske store, anen samtidig har det v z r t megen notskade, da fisket har foregått liloss i land. I Ofoten har det v z r t satt et par laildsteng og vært tatt noen få snurpefangstei bestående i blan- dingssild. Samlet ukefangst for Troans og Ofoten var på

9500

hl, solgt til agn og hermetikk.

P å Helgeland har det foregått fislre på H;~lsfjord U v z r har hindret fisket. I siste uke meldes det

om en fangst på

7000

lig tatt utfor Norslieliyystcn. ved Tjøtta og på Rana. Der ble blant annet satt et landsteng p å 3000 hl ir-ineholdende 110 pst. av stør- Kystjislzet.

ulfor Vardø og Båtsfjord. Der skal vzre tatt fangster i bakken for Båtsfjord på opp til

12000

kg. UBe- partiet for Finnmark i uken til

4.

januar var på

124

tonn, hvorav

80

tonn torsk,

42

tonn hyse.

T r o m s

ø :

I siste uke ble det tilført tilsammen

74

tonn fisk, hvorav førnevnte

42

tonn skrei, 29 tonn hyse, litt lange, brosme og kveite. En god del av hysen var tatt i lag med skreien på Nygyunner~.

Ruse fisket

Det beiettes at fisket Lar seg hurtig opp etter stan- se11 i jule- og nyltårshelgen. I siste uke ble det av levende fisk traiisportert til Trondheim

30 000

kg, Mosjøen

15 000

kg og Bcigen

30 O00

kg.

Seifisket.

Fra Ålesund meldes det om godt seifislre p i Sunn- møre. Til Ålesund er der Irominet inn båter med

3--5

inanns besetning med fangsler

på

opp til

1200

stykker, til Fosriavåg opp til

1600

stykker snoreranget sei. Partiet for Mø;e i siste uke er oppgitt til

45

tonn. Også for Øygaren utfor Bergen foregår det en del snørefislie etter sei, men driften har v z r t clel- vis værhindret,

S

ø

r l a n d e t

:

Der har v z r t omtrent permanent uvær i

3-4

uker, og heli fiskefritt.

ielsen

13-19

stykker pr. kg, resten

20--34.

Uke-

bold og lite fiske. Ukefangsten er på

1900

hl, hvorav

450

hl fetsild. Av silden ble

1000

hl blandingsvare iatt ved Siokks~ind, hvor en fremdeles har sild

i

lås, som det ikke har vzrt mulig

å

ta opp grunnet uvzr.

For øvrig ble iikefangsten tatt i Innherad.

Norsk trålfiske i 1946.

Vi hadde i

1946

i drift

3

stortrålere, hvorav bare 1 gjennom hele sesongen. Der ble p5

15

fangstturer hjemført

1875

tann salttorsk,

13

tonn saltet uer,

131 436

lrg tran til samlet verdi kr.

1 475 780.

Litteratur..

Albumin made fro111 fish. Cornmerc. fisherri~aris weelcly. Vol.

12 No. 39 p. 504. Vancouver. B. C. 1946.

Canning of cod livtrs. Canad. Tisherniaii. Vol. 33, 12 p. 14.

Gardenvale, Que 1946.

Columbias næringsliv og næringspolitislce utvikling. På grunnlag av rapporter fra handelsråd IZr. Fivelstarl.

N. Utrh. 24 p. 789. 1946.

New type inshore fishitig boats. »Canadian Fisherman.. Vol.

33, 12 p. 10. Gardenvale, Que 1946.

Vikse, Håkon: Vintersildfisket 1945. Årsberetning vedkom- mende Norges Fiskerier. 1945. No. I. Bergen 1946.

Ytreberg, N. A.: Tromsø bys historie. 1. Oslo 1946.

L i t f

a v h v e r t .

:> J o h a n H j o r I h x , Fiskeridirektoratets forskiiingsfdr-

løy, gikk fra Bergen 14. januar for å foret:^ undcrsøl<elser i havet utfor Vestlaiiaet. Der startes riled et oseanografisk snitt over Norskerenna med Fedje som utgangspunkt. Iler skal foretas målinger for å bringe på det rene temperatur- o g saltholdighetsf~rdelii~gen, samt sjøvannels surstoffii-inhold i en rekke dyp. Dette blant annet for å kunne beregn, strøm- forholdene i de forskjellige vannmasser. Det hele vil ses i sammenheng med det ventete sildeinnsig. Eklroloddei vil bli holdt stadig i g a n g for eventuell påvisning av sildestimer.

Arbeidsoppgavene utføres av fiskeriassisteiit F. I<jellstrup- Olsen og stipendiat Arne Revheiill. Toktet er et led3 i vin- terens fysisk-oseaiiografiske undersøkelser som forestås av fisl<eril<onsuleat dr. J. Eggvin.

U n d e r s ø k e l s e r m e d A s d i c. E-islteril<oiisulent Lea ha til henskt a fortsette de sildeundersøkelser som ble påbegynt i fjor ved hjelp av -4sciic. Ti1 formålet har marinen stillet korvetten »Hikon VII« til disposisjon, men det har trukket ut med avseilirigeii. Korvetten har ligget til repara- sjon i Trondheim og ioretok prøvetur først den 14. januar.

D e n o r s k e s t o r t r å l e i e s f a n g s t e r i 1 9 4 6 . I 1946 har vi hatt i drift 3 trålere på over 50 brutto register- tonn;--Bare et-av fartøy ene^-var- i drift--g,jenncmn~-hele-sesongen, ^- de to øvrige henholdsvis fra 17. april og 11. juli. Tilsammen er der utført I 5 turer til fangstfeltene, hvorav 4 turer til banker utfor norskekysten, de øvrige til farvannene vecl Bjørnøya og Svalbard. Samlet iangstittbytte var 1875,6 toriii saltet torsk, verdi irr. 1273 004, 13 200 kg saltet uer, verdi kr. 13700, 105 k g saltet sei, verdi kr. 62 o g 131 436 kg tran, veirdi kr. 189 0114 - samlet verdi kr. 1475 780.

t ' i s k e p r o d u s e r ~ t e n e g o d t f o r b e r e d i t i l I< o rn m e n d e å r s l o f o t s e s o n g. Forberedelsene til kommende lofotsesong har allerede i lang lid pågåft for full kraft. Sltøyteleikar a r og laiidollc, og produsenteria på sili side har utover sommeren og høsten utbedret og reparert sine bruk og sitt hjellmateriell.

F r a flere hold har det i den siste tid v e r t framhevet at det vil bli vanskelig å skaffe fiskearbeidere. Vi tror imidlertid at fiskel<jiaperne Itan ta dette spørsmål riled ro.

Det har nemlig alltid vist seg at fiskearbeiderrie like si1tkei.t soiii skreien kommer til Lofoteri når tideri es inne. Nlarige proclusenter har allerede tilstrekkelig riled folk.

Denne oppfatning har også formannen i Lofottilvirl<ernes Salgslag, Idar C. Pedersen, IZabelvåg, som for øvrig for- teller til »Lofotposteii« at sett fra produl<sjoiisloll sltulle sit~rasjonen ligge grinslte gunstig an. Hjellene er forbedret atskillig utover somineren og høsten, slik at rnaii er bedre forberedt eiin for eksempel i fjor.

En tid så det dårlig ut med hensyn til Itassematerialer, inen nå har departeni~ntet gitt fabriltltene tillatelse til ii be- ilytte sl<iirlast til frainstilliiig av kasser.

- O g utsiktene for avsetnirigen av de nye produltter?

- Bortsett fra rognen, skulle det ikke se sa verst ut.

Noen avsetningsvan~lteligheter er det neppe grunn til å vente.

En del produkter ligger ennå på lager, men de vil gii ut elter livert, da mesteparten av det er solgt.

IIva rogri aiigår så ble det jo et noksil stort Itvantt,.n, og sicleri Sl)ai~i:i c i ute riv clariseii, er det Frankrike som har m,itlct holclc for avsctiiirigeii. Snrdiiificltet har vært dårlig i a r p& Atlanterliavsi<yste~i, og (la landet L I I ~ I ~ har liggende betydelige kvanta rogn på !ager, kan en ikke vente noen avsetning dit med det første. Mali må derfor 'regne mecl at et betydelig rognparti vil bli liggende til den nye pro- ctuksjon blir ferdig.

- Med hensyn ;il tranprodul<sjonen har det sett dårlig ut for emballasjefabrikkene, da man har manglet blikk til trantønnene. Men clette er nå endret til det bedre, da cle har fått en mindre tildeling av blil<l<. En del jerndrums og trelast er det også ctsiltter til å få, slutter herr Pedersen.

N o r g e s F i s k a r l a g v i l h a e t e g e t l a g f o r s o m m e r s i l d o n ~ s ~ t n i n g e n . Trondheim - N T B - Styret i Norges Fiskarlag fortsatte i dag å behandle spørs- målet om sommersildomsetningen. På grunnlag av de av- gitte uttalelser, Itonstaterer Norges Fiskarlag at det er en- stemmighet om at sommersilden bør underlegges organisert omsetning. Det er videre alminnelig enighet om at den nå- værende omsetningsordning ikke tilfredsstiller de krav som fiskerne setter til sine salgsorganisasjoner, liksom uttalelsene går lit på at det blir et lag for sommersildomsetninge~i for strekningen Stad til Finnmark. I henhold til dette vil Norges Fiskarlag tilråde at det blir opprettet et fetsildfiskernec salgs- lag for strekningen Stad til Finnmark, som gis lovbeskyttelse 11ied enerett på omsetningen av fetsild, småsild o g lodde.

I - s a m s v a r med kravene for de tre nordlige fylkesfiskerlag må Norges Fiskarlag forlange at det blir avholdt avstem- iling blant sildefiskerne før nevnte lovbeskyttelse gis denile organisasjon for sornmersiIdomseti~ingen. I forbindelse med denne avstemning anser en det også nødvendig at det holdes avstemning om hvorledes sildefiskerne i disse distrikter ønsker den planlagte organisasjon oppbygd, enten i samsvar ined

»Florø-komiteen«, som er nedsatt av Notfiskersamskipnaden, eller om den skal bygge på fyll<eslagene.

Ilandbrakt fisk t i l T r O m s ø i tiden 1. januar til 31. [le- sember 1946.

Anvendelse Fiskesort

I s e t

I

^Saltet

I

^Filet

. . .

Torsk

. . .

Sei

Idange.

. . .

Brosme

. . . . . .

H y s e

Kveite

. . .

Gullflyndrc. rødsp

. . . .

Smørflyndre Uer (rødfisk) . . . Steinbit.

...

Malcrellstørje

...

. . .

Håbraild

I a l t

l ) I-Tcrav dessitteil hengt 1000 lrg.

1%

2 362 299 1 2 9 7 352 10 488 215 490 1)184165

475 011 71 396 1 3 9 0 6 445 119 670 1 889 113 4745708

1%

154 352 774471 560 600

- -

-- - --

-

929983 1%

506 835 21 455 15 35 150 811 475 011.

7 1 396 1 3 9 0 6 345 119 385 1 8 8 9 113 1 3 5 4 6 8 0

kg 1 701 112

501 426 9 913 214 855 32 354

-

- 100 283 - - 2460045

F i s l r e t i F i n n m a r l r f y l l r e i tiden 1.-4.jail.1947

I

1 Anvendelse _-

Fisl<esorl

(

^mengde

/

Saltet H e n g t Iset

r-1- ¹

Filet

S t e i n b i t . .

. . . . . . . .I

^P--

1

^-

1

^-

1

^-

1

^-

I a l t 123 782 20 212 5 649 97 921 - T o r s k . .

. . . . . . . . . .

Hyse

. . .

Sei.

. . . . . . . . . . .

^.

. .

Brosme .

. . . . . .

^.

Merk : I forbinnelse m e d fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 93 hl, og rogn 5 hl,

1%

79625 42106 629 449

Situasjonsrapporter for desember

1946.

Kve1 t e

. . . . .

^.

. . . . .

⁷²⁸

blyndre

. . . . . . . . 1

¹⁹²

Uer

. . . . . . . . . . . . . .

⁵³

Fra fiskeriinspektøren for V e s t l a 11 d e t, dat. 6. januar:

De urolige værforhold har også satt sitt preg på fiske- riene i desember med bare noen f i i bra driftsclager i begyn- nelsen av måneden.

~ i s k e f o r e k o m s t e i i e synes fortsatt å ha vært små over alt

i distriktet, og både Bergen og Stavanger har måttet få betydelige tilførsler av ferskfisk fra Møre for å dekke det stedlige behov.

Deltakelsen i forsyningsfis!tet har som vanlig vært min- dre denne måned grunnet hun~merfisket og arbeider med istandsetting av redskaper og farkoster til forestående vinter- iiskerier. Deltakelsen i hummerfisket som begynte 1. desem- ber i Rogaland var meget god. Fangstene nå betegnes som noe under middels, men prisen tok seg godt opp, og meget ble solgt for over kr. 9 pr. kg på første hAnd. Etter jul er imidlertid prisen falt en del. I Egersundsdistriktet ble i begynnelsen av måneden tatt rneget gode reiteiangster, litt ujevnt, dog opp til 1 tonri på en tur, og prisen er meget god, ca. kr. 4 pr. kg.

Mår været har tillatt drift har bankfiskeriene i Sogn og Fjordane fått gode fangster au pigghå og annen rund fisle på feltene 30-50 kvartmil av land. Håbrandfisket foregår nå hovedsakelig på Jærenrevet, hvor der er tatt gode fangster på, 1500 oppi til 13 000 kg når været har gitt høve til drift.

Noe sildefiske av nevneverdig betydning har heller ikke denne måned foregått i distriktet.

Forsyningen av redskaper til vinterens iislterier er frem- deles liten. Fra Espevær meldes således at flere fartøyer ilrlre kan delta i årets sildefiske grunnet isdslrapsmangel etter fjorårets store tap av drivgarnslenlter.

Forsyningen av kasser, tønner og sali til tilvirkerne har bedret seg betraktelig, og behovet regnes å ville bli dekket.

Ferskfislrsalgslag er nå konstituert i samtlige 3 fylker, og fiskerne avventer nå den formelle godkjennelse og råfisk- lovens beskyttelse. Det er av stor betydning at dette blir ordnet før vinterseisesongen. I-or øvrig har en inntrykk av at fiskerne med spenning cvventer Prisdirektoratets Iastset- telse av nye fiskepriser for distriktet.

Fra fislterii~ispelrtøren i M 0 r e o datert 5. januar:

Fiskei har i cleiiric rnl~portperiocle over hele clistrilttet. Bai~ltIisket, soin ble riv sl^

ga denne sesong et rekordmessig utbytte og deltaltelsen har vært stor. Der var i siste del av sesongen rike forelromster av kveite både på Alctivnesset og på Trænabanlten, men ugunstig vær hindret driften. I begynnelsen av desember bedret været seg og en del botnahåter soin var ute hadde gode fangster av rundfisk og pigghå. Snurrevadfislret er fremdeles smått, men antas å ville bedre seg i januar.

Enkelte båter som har forsøkt snørefiske etter vintersei, har tatt fangster opp til 1100 stylticer pr. tur. Forsøksfisleet etter storsilcl h a r hittil gitt negativt resultat. Hele flåten gjør seg nå klar for vinterfisleet. Der klages over mangel på garnblåser.

Det

svenske sildefiske.

t

l

1 ulren som endte 4. jaiil:ai. ble det av svenske fiskere tatt 848 tonn trålsild. Fiskei- foregikk vest-sørvest av Hamne- skar. Prisen på silden ble 28 til 40, gjennosmnittlig 35 øre pr. kg. Siden sesongens begynnelse den 1. juli er der opp- fisket 483 tonn garnsild, 26 717 tonn trålsild og 2267 tonn snurpesild, tilsammen 29 467 tonn mot 18 394 tonri foregåeiid?

sesong. Inneværende sesong er der blitt saltet 11 332 tonn, foregaende 7240 tonn.

)>Locker Plantsw i

USA.

I de senere å r er det i Amerika blitt bygget en hel del

såkalte »locker plants., det vii si fryseanlegg baserl p i

1

utleie av bokser i et fryselager til bruk for private hus- lioldninger. Disse anleggqke er szerlig blitt populære i landbrulrsilistrilrtene, hvor jordbrukeren nå ofte foretreklter å fryse kjøtt og alidre varer til huslioldningeii, i stedet for

I

salting osv.

Ifølge rapport nr. 227 (1946) fra »Fis11 arid Wildlife Service« var det i juli 1946 i U. S. A. 80'25 loclter-anlegg, som betjener i alt 2 % million familier (hvorav ca. 75 pst.

jordbrukere). Anleggene har tilsammen 3% rriiliion enkelt- elrap, og lagrer omkring 1% miliard pund matvarer pr. år.

Det rapporteres orn stadig øking av virksomheten, også i byene. F. eks. blir i Chicago bygget et sterre antall anlegg'

i forbindelse med større leiegårder.

l

Man regner i Amerika med at locker-anleggene ltaii bidra

l

sterkt til å øke omsetningen av frossen fislc og Eislreprodulc- ter, også på den måten at anleggene Itj~iper inn varer i større

partier for fordeling til sine kunder.

I

Det nevnes også at det er tegn som tyder på at pal<- ninger, inneholdende forskjellige sorter frossen fisk osv., vil kunne bli populære blant locker-plant-kundene. Man oppnår

derved en besparelse i o~nset~iii~gsltostnadene. IZundene vil i si11 »loclter« ha et assortert utvalg a v de forskjellige fislte- sorter, som de ltnn benytte etter hvert etter behov.

UNRRA

e r påny kjøpere av kanadisk fiskehermelikk.

I »Fiskets Gang. har vi tidligere meddelt at UN'RRA søkte seg løst fra sine avtaler om l t j ~ ~ p av kanadisk fisltehermetiklt.

Situasjonen er nå blitt en annen. I<ari.idas fislteriminister, mr. Bridges, Iiar bekjentgjort at UNRRA på ny er j mar- kedet etter sildehermetikk, herrnetisert bunnfisk og maltrell.

Det er ikke nok med at UN'RRA er kjøpere av disse varer, inen orgaiiisasjonei~ ønsker maksimale leveraiiser, dog ikke utover 31. mars 1947. ()Kanadian Fislierman«).

Seil av Nylon.

På grunn av Itnappheten på bomullsdult har seilmalterne i Amerilta n5 tatt til ined å sy seil av nylon. Det er noe 1,anskeligere å arbeide med iiylon og den faller noe dyrere enn vanlig dult, men nylon har en styrke ved strekning som er 2-3 ganger større, har større bruddstyrl<e, og tør- ker- ineget hurtigere enn vanlig seildiik på grunn a v sin ringe evne til absorbsjon av fuktighet. Nylon er særdeles motstandsdylctig mot jordslag - en stor lettelse for alle sjøfolk.

1 Britisk Columbias pigghåleverutbytte resulterte i vitaminkonsentrater til verdi 6 mill. dollars.

P - P P - P -

I »Canadian Fisherlnari« ineddeles a i berdien av de vita- ii~inltoneentrater som ble framstillet av le\leiutbyttet av British Columbias pigghåfiskerier i årene 1914 og 1945 beløp seg til $ 5 998400. Som Itjent har pigghåleveren ved et av naturens luner på Stillehavskysten et vitamininnhold som

! overhodet ikke finnes i tilsvarende lever i Atlanterhavs- farvann.

Sildefisket i British Columbia.

ELEKTRO-KRAFT A.S SKIBSINSTALLASJON

B E R G E N L Y S A N L E G G

V. Muralm. 24 B A T T E R I E R

K R I S T I A N S A N D S K J Ø L E A N L E G G A.S

Telefon 3170

-

Telegramadresse: Kjeleanlegget Mottar, fisk, kjatt og landbruksprodukter til lagring og frysing

I s stadig p å l a g e r

N O R M A N G R A I N G E R

H A U G E S U N D - S V O L V Æ R

Skandinavias s t ø r s t e og mest moderne saltdepot

M A R I N E S A L T

Fiskerisalt o g Fintsalt Ideelt for: Fisk, makrell, sild, rogn. melke, hermetikk, icjatt elc.

-

Guano og industribruk.

Telegramadr : M R R I N E S A LT Anlegget Haugesund

-

S K I B S R A D I O

Radiotelefon for skip av alle stør- relser.

-

Peileapparater

-

^Radar

-

Ekkolodd

-

Livbåtsendere

-

^Høyt-

taleranlegg.

Salg

-

s e r v i c e

-

m o n t a s j e . SIGMUND OG KARL J.

BROMMELAND

R A D I O F I R M A

-

H A U G E S U N D

p-

Fangstmengden pr. 23. nokember var på 35602 tonn.

Vanlig hermetisk p,ikning utgjorde 270 712 ltasser, pakning i tomatsaus 362 255 kasser, i alt herinetisert b32 697 ltasser, sammenliknet mcd 650559 kasser den 24. novembei 1945.

Av sildeavfallet fra her~netilrltfabrikkene ble der produsert 175 222 imperia1 gallons olje og 1302 tonn mel. Dessuten ble det av sild produert 82 939 imperia1 gnllons olje, 578 tonn sildeinel, enn videre ble 56 tonn sild lalcesaltet, 1757 tonn tørrsaltet, 47 tonn benyttet til agn og 423 tonn benyttet fersk.

6000

beskjeftigete i British Columbias fiskeindustri.

,

Omltririg 6000 personer finner sin beskjeftigelse i fislte-

foredlingsanlegg i British Colunibia og ctintrerit halvparten 601 309 quintaler samtidig i 1945. Av tilvirkingen i 1946 av dem er l t v i ~ ~ n r r . I 1945 for eksempel utgjorde de Itviilne- stamnier 362 872 quintaler fra Itystfisltet, 111 522 aiiintaler lige arbeidersker ,2978 av e11 siinilet nrbeitlsstol<l< på 6038. fra havfiultet og 132 397 q:iintaler fra Laliradorfisliet. Fros- senfiletindustrien på Nyfundland har utviltlet seg hurtig de Fiskerinytt fra Nyfundland. seriere år. I 1945 ble der produsert 30 mil. pund og pro- duki.joi~en i 1946 antas å ville bli høyere. Der er 15 hurtig- Tovskefisket: Fisket i 1946 var sinåti i visse områder fryserier i drift, som skaffer secongmessig besltjeftigelse for blaiit aniiet i Labradoravsilittet, men hnr for øvrig vært 2000 personer. Den kapital som er nedlagt i fryseriene er omtrent soi11 vaiilig. Av Itlippfisk var der ved utgangen av 4 mill. dollars. Den samlete mulige kapasitet er på 600 000 september produsert 6U9 791 cluintaler ( h 112 pounds), mot pounds pr. time.

AlaRvellsnlg /il Jan~nicn: N e w f o i i ~ i d l ~ ~ ~ ~ d Fisheries Bo'lrd Itar sluttet avtale med Food Control Administration på Jamaica om Ievering av 2 400 000 pounLls saltet inakrell. De oppnådde priser var 8 kanadiske cents pr, puiid for stor og 7% cents for små fisk fob. St. John's eller andre iiyfund- landske eksporthavner. (aCo~nmercial Intelligente Journal«).

USA's

filetimport

-

advarende røster i-islzerics Institute frykter en kvise.

National Fisheries Institute sorn føler seg alarniert over utsiktene til ytterligere øking i U. S. A.'s filetiinport, har besluttet seg til å overievere Comniittee for Reciprocity Information en betenkning om saken. Instituttet har for øvrig iiylig gitt følgende ineddelelse:

»Ifølge en rapport som Fish and Wildlife Service har utarbeidet, framgår det at U. S. A.'s fiskerinæring vil bli stillet overfor vanskeligheter dersom importen av filet skal fortsette i samme målestokk som de senere år. Denne rap- port beviser det som nseringen frambar i sili rapport til Coinmittee for Reciprocity Information i vår. Ti1 tross for at det ble understreket at det var nødvendig å gå til alrsjori har Coinniittee for Keciprocity Information ikke latt høre fra seg.

I og med at Utenrik;",partenientet liar bekjentgjort at det altter å iiiiilede handelsforhandlinger rnecl en rekke land, synes situasjonen ytterligere å ville forverre seg.

Det er vanskelig for dem som Iran yte bistand ;"I innse at--situasjoneil--l~reverdettej--fordi-i~~singens itøv øve re i øye- blikket nyter godt av en oppgangsperiode. Det disse imid- lertid ikke innser, er at når oppgangsperioden opphører, da vil iorholdsregler som produlrsjonsøkirig v e r e helt utilstreklte- lige, og det må gripes til andre forholcisregler dersom ikke U. S. A.>s fiskerinæring skal bli direkte ulønnsom. Derfor må det holdes omhyggelig vakt.

Situasjonen har også sin sosiale side. Det er en kjens- gjerning at den ameriltanskc framgangsbølge har v e r t en sterkt medvirkende faktor i utbyggingen av mange andre lands frossenfiletindustri. Det er følgelig logisk at clet tas spesielle hensyn til den amerikanske fislteri~iæring framfor dens utenlandske koiilturrenter.

En representant for Fisli and Wildlife Service har fore- slått at der utarbeides en jevnstillingsindel<s (parify iiidex) som benyttes til sammenhold av den mkononiislte frain- eller tilbakegang i fiskerinæringen sainnienliknei med landets øko- nomi sett som et hele. P å denne måte mener riinri å Itutiiie liolde øye niecl sakens fraiiitidige iitviltling.(( (»Canadian Fisherman.).

Danske fiskeeksportrarer må vente p5 oppgjar For fisk levert til den amerikanske sene i Tyskland.

Danske fiskeeksportører beklager seg over at de ikke har Iått o p p g j ~ r for fiske levert til den a~iierikatiske sone i T'yskland - de har oppgjør til gode for samtlige leveringer sideti 1. juli 1946. For Esbjerg alene dreier clet LEG 011.1

nærmere 5 mill. danske kroner.

I den handelsavtale som i si11 tid ble sluttet inelloii~ det danslte fiskeridirektorat og de ~iiiieril<a~islte besettelsesinpridig- heter, ble det lovet betaling senest 2 % nån ned etter iislteiis levering - en avtale som amerikanerne ildte har respektert.

Eksportøreiie mener IIA at deres fortjeneste svinner inn.

De har millionbeløp til gode og iiiå selv betale baril<reiitei PA o1111 til 6 pst. (»Dansk Fiskeritidende<( nr. 2, 1947).

D e esbjergske siidefiskere truer med å flytte til Hirtshals.

Sildefiskeriie f r a Esbjerg som sicleii 1945 Iiar opptatt trålsildfisltet i Nordsjøen nied stadig flere kuttere, r r ~iieget misnøyde med at haviiemyiidighetene i Esbjerg ikke has sltaf- fet dem ei1 sildehall. Som saken nå står er fiskerne iklte tjent med å levere i Esbjerg, når det ililte gjøres iioe for å by fiskerne de betingelser, som må til for å gi silden eri riktig behandling.

Dette forhold har blarit annet bevirket at sildeprisen i Esbjerg har ligget 20 øre pr. Itg utider nraltsinialprisen, son1 sildefiskerne lenger iiord i Danmark har oppnådd ined letthet.

Nå truer altså fiskerne med i flytte. (»Dansl{ Fiskeri- tideiide« nr. 2, 1947).

Ny

revolusjonerende røkeri-proses.

For tiden drives det i Eastport Me. eltsperimeilter av deri største betydning for alle som befatter seg med røking av sild. Eksperimentene blir illført, tilsynelatende nied sulrses ved firmaet B. H. Wilson Fisheries fislteforedlingsa~ilegg i Eastport. Dette firma dekker store delzr av sitt råstofibehov ved sildekjøp fra fiskerne i det sørlige New Brunswiclt og i Northumberland Straits. Eastport ligger for øvrig like i nærheteti av Grand Manaii, som er sentret for rm1:eriindu- strien i den kanadiske provins NeVBfiinwicltl

Den vitenskapsmann som forestår disse eksperimeriter er William Hamm fra United States Fish ancl Wildlife Service, med assistanse av Walter Rust fra samme institusjoii.

Når oppfilinelsen er blitt fulllroinmengjort vil tiden soiii anvendes til røking bli redusert fra 2 2 3 timer til bare 10 sekunder. Skaperen av dtn nye prosess er Glen Lawrence t r a Belfast Me. Paclting Co. Professor i elel<!roteltniltl< vet1 Ulliversity of Maine, Arthur S. Hill, har ytt stor bistand tinder arbeidets fremadskriclen.

jaed den nye metode for røking placeres sild i holtser på et transportbånd. Over båndet settes et skap (røkeov~i) 5 fot langt, 3 fot høyt og 20 tommer dypt. I skapet sir- Itulerer røken på vanlig måte, men røken har en positiv elektrisk lad~iiiig cjg fisken negativ ladning. Den elektriske ladning bevirker at fisken trekker røken til seg og den blir like gjeilnomrøltt i eskene, sorn den ellers ville være _-.

Gin deil var tredd på rainmer og røkt i ovri i 2-3 timer.

Det må ennå utføres en del forbedriiiger før den nye prosess kan utnyttes praktisk i røkeriene. Når alt er ferdig

.

for frigivelse til industrien, vil metoden revolusjonere silde- røltnirigeii og ~iieclfmre betydelige besparelser i tid og 0111- kostninger. (»Cariadiaii Fisher~iiatl*).

Markedsnytt.

.4vskrift i ov~vsellelse av skrivelse ( / v 27. riesen~hcr l946 fril (len Bvitislle Ambczssnrle, Oslo, til Fislzericlepartemer~ter.

Jeg liar lilotiatt fø1geii:le telegram fra Ministry o1 Food, grLippe X, datert 23. cleseiiiher 10::6:

»l. I 4 ukers perioden fra 20. desember 1946 til 27. januar

1947, begge datoer innbefattet, vil i~ial<si~nui~isltvai~t~~~net av norsk ferskfisle i kasser som kan ilandføres i Stor- britannia utgjøre 250 tonn pr. ulte i stedet for sorn 112 150 tonn.

2. Listen over tillatte fiskesorter e r atter blitt litt utvidet, og omfatter følgende sorter: slettvar, steinbit (flådd og hodeles), torsk (men ikke lorskefilet), sandflyndre (ikke under % b . ) , pigghå (flådci og hodeløs), hyse, lysing, Itveite, lomre, lange, glassflytidre, flyndre (ilelte under

% Ib.), lyr, rol<kevinger, rogn, sei (ikke under 4 lb.), skatevinger, tunge, piggvar, livifting (ikke under K lb.) og rnareflyiidre.

3. Forseiidelse kan skje til fiskehandlere hvor som helst i Storbritannia, man ikke nier enn 50 prosent av det til- latte ukentlige totall<vantum ink sendes til London.

4. Hvis 50 pst. av den ukentlige kvote til provinsni.jrkedene ikke Iran skipes fullt ut i en ulte, Itan restkvantumet for samme uke o\~erføres til den følgende uke eller uker i samme importperiode.«

områder av Nord-at la ilter et^, og vil liutlile gjorc det tlodvendig for de interesserte nasjoner

å

vedta hen- siktsmessige reguleritlgsbesteininelser.

Etter hva »Bergens Tideilde« får vite slial den komiteen sotn ble vedtatt nedsatt, liomme sammeil til møte i London mandag 20. januar. Fra norsk side var oppnevnt direktør Sunnanaa sotn delegert med fiskerikonsulent Rollefsen som ekspert. D a Sunnanaa er forhindret i

å

møte, er fiskeridirektar Bryrijelsen oppnevnt som delegert i hans sted, og sammeli med konsulent Rollefsen og to rådgivere, fiskesltipper Karl Mannes, Åkrahamn, og fiskeriinspekt~r Buvik, reiser han til London denne uke.

D e land som deltok i konferansen i fjor og som s2nnsynligvis kommer til

å

delta også denne gangen, var følgende: Belgia, Danmark, Nederland, Irland, Island, Frankrike, Norge, Polen, Storbritannia, Sverige, Portugal og Spania.

Konferansen vil sannsynligvis lioinme til

å

vare en ukes tid. (»Bergens Tidende<< 14. januar).

Ny internasjonal fiskeri- konferanse i London.

l

Åpnes ^{- P -- -} førs.tkornrnende ^{- P P -} mandag med deltakere fra

12

^sfafer.

I tiden 25. mars til 5. april 1946 ble det sorn kjent etter innbydelse f i a Storbritatinia holdt en internasjo-

l

nal fislierikonferanse

i

London. Konferansen var Sam- menkalt for

å

undersøke cpørsmålet om overbeskat- niilg av fiskebestanden i Nordsjaen og andre områder som støter opp til de britiske øyer, og for om inulig

å

utarbeide en avtale mellom de interesserte n,isjoner om regulering.

På lronferanseii ble det bl. a. enigl-iet om

å

xibefale at ininsteinålene på 70 min og 105 mm for ~ilaslie- vidde i nøter, som er foreskrevet

I

overensliotnsren av

1937, skulle økes til henholdsvis 80 mm og 110 min, og at d? områder som sistnevnte m i l skulle gjelde ior, sliulle omfdtte de islandske fisliebanke~. Videre ble det enighet otn

å

anbefale bestetilke inii~stemål, under hvilke visse fiskearter ilil<e skulle beholdes oin- bord, bringes i land eller selges. Det ble vedtatt i ailrnode den britiske regjering om

å

forelegge ovei- eiisliomsten for de interesserte larids regjeringen til iatiEikasjot~ så tidlig som inulig.

Videre bLe det vedfait

^N

foresld al

d t

forsirjdlige regjeringer som

i:ar

represeniert p6 Izor~ferarzsetz il~ztlle oppnevrzr? et7 fast rådgivende komifi? /or

d

suslere og n~nerr I dr framsette forslag ouz det2 m ~ s t hensiliis-

~~zessige form for en irzrzgripea for

d

hindre ovor- Deskatr7it1g i Nordsjøen og i (le områder sorn st@ter up11 til cie Dritislre

gyev.

/(onzifee/z Durrlc Desti av n r delegert fra hvert land, bistdft om olrshes av

tri

ekspert.

Det ble viclerc uttalt

i

slultprotoliollei~ at lioiiferatiseii iilnså at ei1 reguleritig av fisket i Wordsjøeri også vil kunne innvirke på fisket og fiskebestanden i aildre

IJAVFISKEFLATEIV F A R DRIVE T R A L I N G I F J E R N E F A R V A N N .

Enstcmnzig ir~l~stillirzg fra Norges Fiskarlags l ~ i l ~ ~ t ~ ~ n l g .

»Sunnniørposten~s I<orrespondent i Trondheim melder i formiddag: Trålutvalget sorn var nedsatt a v Norges Fiskarlag har på møte i Trondheim i går enstemmig gitt innstilling om at vår havfiskeflåte skal få drive trålfiske i fjerne farvarin. Dermed er vi Itommet et godt skritt på vei niot det mil å gjøre fisket lønnsotnt for våre driftige havfiskere, som hittil har v e r t sørgelig handicaped i konkurransen med den veldige uterilandske trålerflåte.

På det store fislterinøtet i Trondheim i slutten av septeril- ber i fjor, hvor blant annet hele landsstyret i Norges Fiskar- lag og representanter for alle fylI<esfisl<erlagei~e i landet møtte, tok en blant a-inet opp saken oril tråling i fjerne larvann, det Ålesutids Rederiforening har arbeidei med siden 1938.

Det ble her nedsatt et utvalg bestiende av Eoriiiaiiiieii i Norges Fiskarlag, stortingsnianii J C I Z S Sfejfc~lsetl, f o r n ~ a ~ l i ~ e t ~ i Sunnniøre Fiskarlag, Jakob Stctrc, styremerliem i Norges Fiskarlag, Einar Andreassen, Karmøy, og formannen i Ale- sunds Rederiforening, I(17iit Vartdal, som sleulle ta seg av saken og ltoiniiie med in~istillitig:

Dette ritvalg avsluttet sine forhandlinger i Trondheiiii i går, og innleverte sin ilinstilling til Norges Fislearlag 0111

en løsning av spørs!nålet. Innstillitigen blir så videresendt til fylitesfiskarlagetie til itt tal el se. Iiinstilliiigens ordlyd er vi foreløpig forhindret fra å gjengi p i dette tidsptirrl<t, inen

Forts. s. 34.

31

Fiskeriundersøkelsene ved Sva bard 1946.

A v f i s k e r i k o n s u l e n t F i n n D e v o l d .

Siden 1923 liar Fislieridirektoratet, unntatt krigs- årene 1941-45, utført regelmessige fiskeriundersølcel- ser i de arktiske farvariil. Toktene har vart ledet av fislierilionsulent Thor Iverser,.

Det er s a l i g i Svalbardiarvannet, på Bjiunøyban- keile og farvannet rundt Spitsbergen at Thor Iversen og hans medarbeidere har virket. En lian med en viss rett si at clet er disse ekspedisjoner sorl1 påviste de rike torske- og liveiteforekomster på Bjørnøyban- Itene, og det var Thor Iversens undersalielser rundt Spitsbergen som ledet til at vi i

30

årene i stadig større utstrekning tok til

å

fiske i deite farvann.

Fra 1874 hadde vi et meget rilit torskefiske ved Snitsbergen. men i 1882 on11110rte dette helt. En

_{" ,}

.

^A

inelite at torsken iklie lenger var

å

finne så langt

,,M/lr Solveig I" a v Fosnavåg.

nord. Thor Iversens undersøkelsler i 1920-årene viste imidlertid at der foreliom torsk og hyse på dypere vann. I 1930-årene hadde vi en meget god periode ined rike forekomster av torsk laiigs hel,: Vest-Spits- bergen. En stadig større del av vår bankilåte deltok i-dette fiske ined i-alminnelighet gode resultater. Un- der Thor Iversens elispedssjoner ble det sendt tele- grafiske rapporter angående fislseforekoinstene, og disse var av den største interesse for de fiskere som opererte i Svalbardfarvannet.

Det vil være almiiielig lijent at de re1,itivt store fiskerier man på denile inåte fikk ved Spitsbergen, ledet til at fiskeristasjonen

i

Ny-Ålesuiid ble opprettet.

Siste å r s-sjonen var i drift var

ⁱ

sesongen 1939.

Umiddelbart etter frigjøringen ble det av Fiskeri- direktoratets Havforsliningsavdelin,a sakt om penger for

å

gjenoppta undersøkelsene i de arlitislic falvann, men på grunn av de uklare foihold som hersket deil gang kon1 ikke fioen ekspedisjon av gårde

i

1945. For sesongen 1946 ble det imidlertid stillet 10 000 kroner til I-Iavforski~ii~gsavdelingens disposisjon for tokt til Svalbardoinrådet.

Toktet sliulle ledes av fislieiilionsuleilt I--inil Devold med vitenskapelig assistent Birger Rasn~~isseii soiii ledsager. Hensikten var

å

fortsette Thor Iversens undersøkelser av fiskeforekomstene ved Svalbard, og sende nieldinger til Fiskeridirektoratet i den utstrek- ning fiskeforsøli med line liunne gi opplysilinger heroin.

Av fislierilionsulent dr. Jens Eggviii ble clet satt OPP en omfattende plan for oseanograiislie undersaliel- ser på banlieiie utfor Nord-Troms, ost-Finniliarli og i Svalbardfarvannet.

Hvis det viste seg

å

være torsk

på

grunt v:iiiii under Spitsbergeil, var det l-iensil~leii

å

f i utfort

c l

større iilerkeforsølr m ri ed tre forskjellige merlietyper.

Under toktet var det også hensikten 5 bringi på

det rene i hvilken forfatning Ny-Å!esui~cl fiskerista-

sjon var i.

Fiskesløying på Svalbardfeltet.

Utfovelse av tokfets plan.

Til tolitet lyktes det

å

få leiet M/K ~~Solveig I,<, føler Sigurd Johannessen. Dette fartøy hai Thor lver- sen nyttet

i

tre sesonger, og både skipperen og nesten hele besetningen var vant iiied det arbeid som sliulle utføres under elispedisjoilen. Fartøyet er en 80 fots liutter, utstyrt ined hydraulislie vinsjer, og er en god sjøbåt.

Skuten-var klar-i Bergen 1. j u n i . Etier et kortere opphold i Ålesund og Tromsø stod vi ut Torsvåg 2.

pinsedag. De liydrografiske snitt p å hcinkene utfor 1;est- Finnmark og p å strekningen i'ra Nordkap til Bjørnøya ble fullført i fint vaer. På Bjørnøya besøiite vi folkene som betjente radiostasjonen. Styreren Westeren be- klaget seg over at stasjonen ilike var utstyrt med et peileapparat. Han filili stadig anmodning fra fiske- fartøyene om peiling, og hadde derfor selv laget et primitivt peileapparat, som gjorde god nytte, inen som ikke var helt pålitelig. Saken er n å o p p t ~ t t av Fislieri- direktøren, og det er derfor håp om ai fiskefartøyer framtidig kan få pålitelige radiopeilinger når de fisker i Bjørnøyfarvannet.

Hele det grunne parti av Bjørnøyplatået var dekket av kaldt vann så fisken var cnnå ililie seget opp p å dette, men betydelig tyngde av torsk stod ute i egga vest for øya. En stor flåte av engelske, tyske og fxrøyislie trålere fisliet meget godt. Vi liunne f d g e fisket ved

å

høre p å radiosamtalene mellom trålerne. En og annen norsli røst skar 3v og til igjennom i dette itltiernasjoiiale lior. Det var e11 av skipperne på våre tre trålere som snaltliet tned sine to kolleger. Et par sutinmørslie linefisliere fikk vi også forbindelse med; også de meldte om storfiske.

Det var iint lilarvaer da vi tok til med det hydro- grafiske snitt fra sørspissen av Bjørnaya vestover til stordypet. Noen kvartmil av land op;7daget vi et rayk- lag i horisontien, og etter hvert som vi arbeidet oss utover, oppdaget vi mastetopper og skorsteiner av trålerne som lå som p å en snor la-ngs eggalianten og øste av havets grøde.

Vel ferdig med det hydrografislte snitt vest av Bjørn- øya satte vi kurs for Isfjordkjeften på Spitsbergen.

Der var temmelig meget drivis vest for Sydkapp. Isen

stralite seg ca. 35 livartmil til hava ~lorclover til nesteti tvers av Bell Souncl. Vi inåtte clerfor vike vestover for

å

gå lilar av drivisen. Hele Sydk:ippbaiiliei~ og Iioriisuiidbanlreii var deliliei av is. lsfjordbankeii der- imot var isfri, og vi forsøkte juksa

på

Sentinellebar~ken, men uten

å

få fisk. D a vi inålte temperaturen biste den seg

å

være under en grad, s å der var ililie håp om

å

få noe heller, Vi fortsatte med kurs for Ny- Ålesund. Forlandsundet var imidlertid stengt av is så vi måtte utenom Forlaadet.

18. juni ankom vi til Ny-Ålesund. Kulldriften var gjenopptatt og vel 100 mann arbeitiet ved anlegget.

Alle boder som tilhørte fiskeristasjonen var n å tatt i bruli av anlegget. Bodene var i full orden, nien ellers var der svaert lite igjen av fiskeristasjonens effekter.

Vi trengte to av bodene for

å

legge p å larid forskjel- lige ting, og disse ble straks ryddet og stillet til vår rådighet av anleggets bestyrer ingeniør Lund.

Den 20. juni var vi klar til

å

gå i gang med de egentlige undersøkelser ved Spitsbergen. Vi gikk d a fra Ny-Ålesund nordover til Magdalena Bay. Herfra ble det tatt et snitt vestover med hydrografislie sta- sjoner. Vi forsøkte s å fiske p å Kongsgrunnen, men det viste seg

å

vxre ytterst sparsomt med fisk. Bunn- vannet var s å kaldt at vi heller ilike kurine ve:!ie

å

få noe. Forsøk på grunnere vann på Fuglehulisnaget ga samme resultat. Temperaturen ved bunnen var un- der 1 grad, og det framgår av Iversens fangstjotir-

p

Relretrelrk fra Forlandsunclet

traler, at storre mengder ;tv torsk fii~iie: ei1 ililre ved Spilsbergen i lavere leniperatur c1111

ca. 3

grade:.

Det

var r~rt~lysct~cle at

f

lcrc Fislieforsnli

^{i l u r} sl

for

1-01

- landet v~llc vzrc ilyttelose, og vi satte clcrior kurs for Isfjordbanlien. Fislieforsølieile her g a samme mislige resultat. Noeil få hyser var hele kangsten på 1200 anglers line.

Vi fortsatte undersøkelsene de etterfølgende uker og forholdene holdt seg stort sett uforandret. Undersøltel- ser av Sotrabanken, clet nordligste parti av Bjøinøy- platålet, ga betydelig bedre resultater.

Den første del av fiskeforsøkene ble u t f ~ r t med ft-os- sen sild som agn, men etter hvert som denne ble dår- ligere gikk vi over til

å

nytte reker som vi selv trålet i Forlandsuildet. Rekefeltet i Forlandsuildet viste en meget god rekebestand.

I belgen 21. juli lå vi i Longyearbyen, mens der raste en veritabel liuling utfor kysten. Da vi kom ut på feltet igjen onsdag 24. juli hadde forholdene for- andret seg helt. Det varme vann vi tidligere hadde funnet barle lengst vest p å spissene av bankene, var nå trengt innover mot land, og vi fan? 3 graders vann helt opp til ca. 100 meters dybde. Driviseii som tid- ligene hadde hindret fiskeforsøk på bankene utfor Syd- kapp og Hornsutid var heli forsvunnet, og torsken hadde innfunnet seg. Vi hadde linesetninger med torsk p å hver fjerde krok. Imidlertid var der fremdeles ikke torsli på så grunt vann at den var sliililret for merk~ng.

-Torsk som trekkes opp fra dypere vann »slryter m,?ge«, I~vorfor den ilike lian nyttes til merkeforsøk.

Tiden var allerede så langt framskreden at vi måtte gjøre oss klar for hjemreise. Deil 30. juli stod vi ut Isfjorden, og aiilrom etter en heldig reise til Bergen 8. august.

Toktets resultater.

Med unntakelse av merkeforsøkene fikli vi anled- ning til

å

utføre alt som var planlagt for toktet. Del.

viste seg at isforholdene sommeren 1946 var dårligere enn vi er vant til ved Spitsbergen. Ei1 må helt til- bake til først

i

20-åreile for

å

finne maken. Tem- peraturmålingene viset lave temperaturer i bankvannet ved Vest-Spitsbergen, og dette var vel også deil egentlige årsak til at torsken innfant seg s å serit. Ei1 vesentlig del av den torsli vi fisket, da den endelig inniaili seg, var utgytt skrei.

Trålernes erfaring er at en betydelig del av skreien ctler gytingen følger bakken nordover ti! Bjør~i@ypla- tAet. Her deler stimene seg. En del g å r østover

i

sør- lielliiigeti av Bjøriloyplatået, niens en atiiien del fort- setter nordover langs vesthellingen. Antakeligvis fort- setter en ilike uvesentlig del av clet vestlige siget ilord- over til bailliene utfor Vest-Spitsbergen. Stimene g å r

i

ei1 dybde av ca. 100 favner; dog noe grunnere når det lir ut p å sommeren. Forholdene sommeren i1946 var imidlertid slik at torslren ikke kunne komme riord- over til Spitsbergenbankene med mindre den passerte gjennom det islialde vann som helt til inidten av juli dekliet Sydltappbanken. Trålernes oppfatning er at torslren drar nordover i en bestemt dybde, og all er- faring viser at torsken ikke opptrer i vann som er stort kaldere enil 3 grader. E r begge deler riktig vil

loislteii i et å r soiii 1946 nled kaldt vann 121 Sydltapp- baiikeii bli sIciig1 fra

å

solre videre i~ordovsr. Ilct

I ~ i l t l c

varin sont strciiritiier

: I ~ ~ I C I V C S

132 o~fsiclen

;IV

Spiisbergen bayer iiorclovcr vecl Syclli:ipp. Lr denile tilslrømmiiig av ltaldt vann så kraftig at deri formår

å

trenge det varme golfstrøinvarin s å lailgt vest at hele Sydkappbanken blir dekket av kaldt vann, er »døren«

for skreiens videre framtrengen nordover stengt. Selv om en nordenfor p å de vestlige partier av sel1 Sou~ld- bailken og Isfjordbanlien finuer rimeiige tempelaturer kommer ikke fislen så langt nord. Viser disse teorier seg riktige, vil en med noen temperaturmålinger av bunnvannet på Sydkappbanlien liunne avgjøre hvorvidt det er torsk av drivverdig mengde på bankene utfor Vest-Spitsbergen. Det blir en framtidig arbeidsopp- gave

å

undersøke om dette holder slikk. Forholdene i sommer synes i et hvert fall

å

tycie på at skreien filik fri passasje straks det varme vannet tnengte inil over Sydkappbanken. Lineforsokene g a straks helt andre og meget bedre fangstresultater. En uke etter at vi hadde kunet konstatere temperaturforandriligen på Sydkappbanken, viste det seg da også at en vesent- lig diel av trålilåten, som tidligere hadde fisket ved Bjørnøyplatået, hadde trukket nordover og at den fisket utmerket i dybder fra 200 til 150 meter. Den norske tråler »Syrian« hadde 14 dager tidligere for- søkt på samme steder og fililr da bare polartorsk, :om er typisk for det kalde arlitiske vann.

Våre meldinger om fiskeforekomstene ved Spi tsber- gen var av negativ art til slutten av juli. Etter at vi hadde sendt meldingen om at torsken hadde trengt

~iordover hadde vi gleden av

å

se våre linefiskere sorri fisliet pA Bjørnøybanken stime nordover til Spitsbergeri- bankene.

I< l i p p forts. i r a s. 31

så, meget I<ari vi si, at det var enighet i utvalget om at havfisleeflåten skal f5 drive fiske med trål ved Island, i den tiden flåten tidligere har benyttet line i sesoiigen.

Vi har hatt ei1 saintale med I<nlct V ~ ~ v t r i a l etter m ~ t e t for å høre hans inening om saken.

- Jeg leail il<lee uttale ineg om iloen ting på det nå- værende stadium, sier han. Vi får veiile til fyll<esfisltar- lagene har uttalt seg, men så rileget l<an jeg dog si al havfisleeflåtens framtid fal<tisl< er avhengig av at iiiiislil- lingen blir vedtatt.

Innstillingen er for øvrig il<l<e helt tilfredsstillende for oss, men det er lil<evel gledelig å se at en virkelig får oynerie opp for at en absolutt ilelee kan cielta i I<oril<iirranseil blant havfisleerne, hvis ikke også vi får lir~ilce dette i.eclsl<ap.

Det e i forferdelig å teillce på, sier hail videre, :it hele v i r store havfislceflåte skal ligge ~ivirl<soin h;ilvparlen av gret, fordi vi har restriksjoner som umuliggjør at dcn leati settes i drift. Hva redere og fislcere taper på ilette er uhyre, og de markeder vi på denne måte mister kan faktisk ikke regnes ut i I<roi~er og ører. ( S u ~ ~ n n - i ø r s p o s t e i ~ 9. ja- nuar 1947).

. .- - . .- - - .

Norges utfcarsel av fiskeprodukter fra

l .

juli til

31.

desember

1946

og uken som endte

31.

desember.

Fredrikstad1).

Oslo"

...

Kristiansand Egersund

....

Stavanger3)

. .

Kopervik . . . . Skudesnesh . . Haugesund4) . Bergen5)

. . .

Florø

. . .

Måløy

: ...

Alesund . . . Molde

. . .

Kr.sundG)

. . . .

Trondheim7) . Bodølo) . . . Svolværll)

. .

Tromsø12). . . . Andres) . . . I alt I tid. 2s/12-31/,2

I

^Varsild

Tollsteder

- l - l -

Tørrfisk i alt tonn Fetsild

Saltet Flekkesild og sild

I

^tnr.

i

^tnr.

^I

^tnr.

Rogn tnr.

Hval- olja- fetisyre

tnr.

Storsild Islandssild Brisling

tnr. tnr

Herdet hval-

olje tonn

tnr.

1

^tnr.

^I

^{tonn Hvil- tonn olje}

Sel-

erme-

1

^'lank

tnr.

Tollsteder ^skinn

tonn Annd

e tonn

Si,doqe Sild, reykt

kg Herdet Sel-

spisefett tran tonn tnr.

Fredrikstad..

os10 . . . Kristiansand

.

Egersund

....

Stavanger

. . .

Kopervik

....

Skudesnesh.. . Haugesund.

. .

Bergen

. . .

Florø . . . Måløy

...

Alesund

. . .

Molde

. . .

Krist,sund . . . Trondheim

. .

Bodø

...

Svolvær

...

Tromsø

. . .

Andre . . . I alt I tid. 28/12-31/,2

kikk tonn

l

Blank tnr.

l

l) 4 852 kg krabbe. ²⁾ 202 tnr. stearin, 382 tnr. bottlenosetran. 3, 94 tnr nord- rogn. ⁶⁾ 100 tonntangmel. 7) 80 160 kg saltet hvalspekk, 115 879 kg krabbe. ⁶³⁵ sjøsild. ^{4 )} 8 062 kg haifinner 4 tnr. sildemelke. 5, 2 878 tnr. annen tran, 297 tonn tang- tonn hvalbenmel, 400 kg krabbe, 50 tnr. blåhvaltran. 63 tonn tangmel g) Veterinær- mel, 11 172 kg sildemelke, 7 628 kg hvalrosshuder, 964 kg røykt laks, 2080 lig fersk tran. ^lo) 468 kg fersk rogn. 11) 4065 kg fersk rogn, 40 tonn hvalkj ¹²⁾ 245 kg fersk rogn.

fersk

Hai- tran tnr.

tonn

1

10 842 -

-

-

-

-

- - - - - - - - - 10 842

321

- - l

l

- - 55

1 - 72

- - 6 Reker

mer

1

kg

,

^kg

Annen f e s k n s k

tonn

- - - - - 68 537 448 558 - - 715 089

7 425 - - - -

-

1

^-

1 3 7 0 19;

~

^{- - -}

-

- 717

50 179 4026 2 123 59 1 9 5 0 319 1

Fisk,

1

^Silde-

/

^Tar-

salte/ r n ~ k e r n ~ i tonn tonn tonn -

484 - 9 316

140 - - 3 927

I _-

346 2 269 U2;:l.

tnr.

25 739 14 837 16 583 31 541 314166518 4 709 - - 15 831

- 7 313 10 022 6 672 51 873 - 15 010 54 749

1

^{18 924}

- 1

- -

-

3 747 1 7 0 2

I -

I

_

13721 440 - -

- - ^I - - I -

210 -

l 141 6 6 9 9 2484

- I - I

18 300

l

-- - 177 1 458 1 2 0 0 3 780 74576 - - 368 - 15 600

p

- 1 9 305 Lakl,

fersk kg M;a&e;l,

tonn

1 2 3 9 589 -

- 2 918 - -

-

-

- - - 20

15 61 3 183 14 79 3 155 106 506 1 3 2 7 57 846 1 2 6 7 597 2185 1 1 6 9

641 12 311 34 694

163 - 269 961 - 486 606 1 4 8 1 1 6 5 8 28 473 374 7 193 25

- - - - 223

-

275

-

- -

- -

-

- Levende

il kg

16482 -

- 3

-

349 - 20 -- 89

1 1 - - - 35

250 82 889 - 119 - - 800 42600

-

-

-

-

-

3 947 - - - 45 691 134764

2 938

-

- - 105 - - - -

919

314 415421 397 9430 498 2 8141 640 161 13113 507

- -

877

- 31 31

p

4 6 1 9

- 143

- I - - l _ - 1 -

115

3 112 109 21 - 18 - - - - -.

- 2 149

100

-

97 153 1 3 1 9

-

241 - 73 - 105

373

-

565 -

-

i

^{- 8 29}

Tillegg til Fiskeridirektørens register over merkepliktige norske fiskefarkoster.

I

i

Forts. fra nr. 47 1946, s. 566. ^I

Mare og Romsdal fylke. i

Farkostens nummer, a r t og n a v n

M - B - B o r g u n d m e r k e d i s t r i k t .

c6 "d a, al

.i:

M % a

^e

26 Mk. Artur

...

38 Må. Delfin

...

39 Må. Sailta..

. . .

53 Mk. Snøgg

. . .

56 M&. Prøven

...

59 Må. Varg.

...

62 Mk. Kveldulf1)

. . . .

6 6 M k . P e r

...

67 Ms. Sleipner

...

73 Mk. Oddz).

...

83 Må. Møre

...

Maskinens

p -- -- -- - -

n a v n

i 1

s ) 8 "

18 4 8

84 Mk. M e r k u r . .

...

9 1 M å . T e n f j o r d 3 )

...

94 Må. Sleipner4)

...

100 Mlr. Glimt 3 . .

...

102 Må. Langen5)

...

105 Må. K v i k k . .

...

111 Mk. Aktivegg

...

163 Må. Grei6)

...

167 Må. Megg

. . . ...

170 Må Sjak7)

177 D. Barden

...

180 Må. Rapids).

...

216 Må. -

...

...

217 Må Nerolo).

234 Mk. Svalenll)

...

240 Mlr. Glimt..

...

...

258 Mk. Måsen12) 267 Må. Sverre13)

...

293 Må. Fridtjof..

...

...

296 Må. Rital4).

356 Må. Viggo

. . .

363 Mg. Per16)

...

367 Mlr. Hugnad

...

370 Må. &o1').

...

382 Ms. Reform

...

...

389 M&. Nordlys17) 394 Må. Smart1?

. . .

408 Må. Dulrs

. . .

409 Ms. Ternen

...

...

410 Må. Snøgg.

413 Må. Trygg..

. . .

417 Mk. Havtor

...

...

418 Må. Fixlg)

421 M å . Svanen

. . . . . .

428 Må. Lynild20)

l) Omb. 1939. - ^?), T T T T T T T T T T T

C>

.d

O O O

Eierens (den korresponderende 'eders) navn o g postadresse

I n n s a t t motor. - la) Motorskifte o g omb 1945

-

14) Tidl. reg. Må. John opphugget.

-

15) Tidl. reg. Må. Laugen

utrangert.

-

16) Tidl. Må. P a n g solgt til Vatne M - 63 -- V E.

-

- 19) Motorskifte. ^- Fortsettes.

T T T

45 16 16 08 10 23 15 46 34 14

?

Lars Blonlvili m fl,, Mauseivåg Bernh.Veddegjerde, Holenpr,Ål.

P a u l Sørnes, Borgund pr. Åles.

Jakob Grytten, Grytastranda Johan P. Vågnes, Langevåg Olav Karlsen, Vegsund

Arthur Hasfjord, Fiskerstrand

i

A r n t Humble m . fl., Humla 20 O

4

1

^O

16 29 27

36.0 24.0 23.0 32.0 22 O 25.5 53.5 280 25 5 31.0 25.0

6 30 7

0 O 6 7 7 19.0

25.0 28.0

7'1.3 6.5 7.5 10.6 6.0 8.0 14.0 9.0 7.0 11.8 6.0

Sverre Vlgestad, Store-Kalvøy

l

2

i

Laurits Tranvåg, Fiskerstrand O i Karl Gamlemshang, Gamlemsh.

i

? 35

?

?

?

? 38

1

?

? 12

? 45

?

? 32 29 19 44 25 44 i

T

/

²⁵

6 0 7.0 8 j

21.0 27.0 28.0 24.0 29.0 27.0 26.0 26.0 T

T T T T T T T T

30 44

? 31 25 23 29

? 37

? 5.8

2.5 3.4 5.4 2.0 4.1 6.7 4.0 3.1 5.8 3.0

17), Eierskifte og motsrsliifte. - Omb. 1945. - 3

6 5 G 3 6 G 5

12 3 3 14 10 24

15 16 34 15 26 45

? 38

Avanse

...

Real

. . .

S t a b i l . .

...

B r u n v . .

...

Ngeva

....

Elefant..

. .

Nygrei

...

Hein

...

Nogva

....

A l p h a . .

...

Volda

...

7.0 8.0 9.0 7.0 9 0 7 2 8.0 7.0

T T T T

2.5 3.0 5 0

o i

Johan Taftesund, Ellingsøy

3), 4), lo), l*), 13), 20) Eierskifte.

-

5,

7,

4 8 4 4 3 0 3 0 2 2 4 0 3 9 3 2 2 8

Tenfj

. . .

Sleipner

...

N. D. M . .

.

Solgt til Ålesund M - 37 - A Johan H . Hoff, Ellingsøy

O 1 0 O O 0 0 0 O O O O Volda

. . .

I-Ijelset Americ

. .

Snøgg

.

Sleipner

...

....

Gicleon

. .

Klauset Selpiier..

.

Grei.

. . .

3.5

1

3.7 4 0 3.3 4.8 4.0 4.5 4.5 24.0

21 0 30.0 23 30 O 44

l

25 1 18 5

?

/

²²

1 17.7

Opphugget

K a r l J. Lauritzen, Langevåg Solgt til Ulstein

Inge Slruseth, Hessa pr. Åles.

Gamlems Notlag, Gamlemshaug Lars L. Vegsund, Vegsund Oddvin Bjørge, Ellingsøy Solgt til H a r a m

Sig. svinøy m. f l . , ~ å s e i d ~ r . Å l e s Johan Kvalstein, Ellingsøy ^a Solgt Lil Herøy M - 123 - H 0 Erling Rørstad, Mauseidvåg Solgttil HjørundfjordM-11-HF Gunnar G i\.lolvær, Langevag Opphugget

Ole K . Slinniilg, Ilessa pr. Åles.

Palmer Breivik, Spjellravilr

i

B]. Kildehaug m. fl., Vegsund Odd Svmø, Gåseid pr. Alesund

,

Peder Nes, Ellirigsøy

Solgt til Heiøy M - 310 - EI 0 P e r 0 linning, ~ i i n i l i n ~ , p r . Å l e s . Erling Olsen, Breivik p i . Kles.

Solgt til Tysfjord

JohnVegsunclv. m , f l , Slioinasv, Roli Myklebust, Ellingsøy Kåre Magerholm. Splellravilr

..

Helseth

...

..

H j e l s e t . .

...

Real

..

Hjelset Hjelset

. . .

. . .

Hjelset Hjelset

. . .

Real

. . .

3 5 3 2

j 0 6.3 9 0 8 3 4 8 0 6 . 0

5.4

4

I

⁰

5

1

^O

1

39;

H j e l s e t . .

..

. . .

Tenfj.

. . .

8 0 8 0 5 5 5.5

4 5 7 4 3

T 26 O

27.0 18.7

O 0 0 O T O

6

44

/

^{18 0}

l

Halfred Kvæsnes in f l , Vegsund

/

Solgt til Vardø

O

/

Ole J . Myklebust, Elliiigsøy

I Opphugget Forlist