1 1
Masteroppgave i Landskapsarkitektur 2017 30 stp Fakultet for landskap og samfunn
Grevlingen friluftsområde En mulighetsstudie
Bjørnar Lunder Bredvold
Landskapsarkitektur
2
Grevlingen Friluftsområde -En mulighetsstudie
Av: Bjørnar Lunder Bredvold
2 3
Bibliotekside Forord/takk til
Tittel: Grevlingen friluftsområde - en mulighetsstudie Title: Grevlingen - a study of oppurtunities
Forfatter: Bjørnar Lunder Bredvold
Hovedveileder: Anne-Karine Halvorsen Thorén, professor ved Norges mil- jø- og biovitenskapelige universitet.
Sideantall: 53 Opplag: 4
Emneord: Friluft, reguleringsplan, folkehelse, aktivitet, flerbruksplan, friluftsområde.
Keywords: Recreation, spatial planning, public health, activity, recreation area.
Denne oppgaven markerer slutten på en lang reise og mine masterstudier ved NMBU.
Veien ble spesielt lang da jeg brakk ryggen underveis og var tvunget til å ta en pause.
Jeg flyttet hjem med streng beskjed om å gå i ulent terreng så mye som mulig. Lite visste jeg under min oppvekst hva nærheten til en elvesti langs Glomma skulle bety for min egen helse og opptrening. Slik sett var denne pausen en kraftfull erfaring som synliggjorde betydningen av friluftsliv og tilgang til friluftsområder. Min
rekonvalesens dannet grunnlaget for denne oppgaven.
Oppgaveområdet Grevlingen er valgt på grunn av sin unike og sentrale plassering i Son. Området har et stort potensiale for friluftsliv og aktivitet for et stort antall brukere og brukergrupper. Dette gjør det ekstra spennende å planlegge for optimalisering.
Tematikken i denne oppgaven er et uttrykk for mitt ønske om å lære mer om sammenhengen mellom helse, fysisk aktivitet og friluftsliv, og hvordan vi som landskapsarkitekter kan bidra i dette folkehelsearbeidet.
Jeg ønsker å takke min veileder Anne-Karine Halvorsen Thorén. Jeg vil også takke initiativtaker til oppgaven Kristian Vahl Østbye og ildsjel for Grevlingen Nils Thorsen for hjelp underveis.
Bjørnar Lunder Bredvold, Oslo. 10.05.2017
4
Abstract Sammendrag
Population growth and housing development is a fashioned applicable theme. This also concerns housing quality, physical activity, recreational activities and public health. A big challenge today is to make resilient plans so that our future generations in Norway (and in this case Son) has good outdoor areas that stimulate physical activity.
As many other villages Son has expected population growth and therefore a future need of more residential housing. The case area “Grevlingen” is an important area for recreation and ideally located close to the residents of Son. Different private landown- ers makes the area threatened of future housing development and therefore loss of its qualities. This thesis explores and elaborates the question of how to safeguard indige- nous qualities while simultaneously accommodate private landowners economical desires.
Grevlingen has the potential to remain as Son’s district park in immediate proximity for its residents, but without resilient planning and political descisions the area the is endangered of being crumbled from felling and/or new housing with high area land use.
Befolkningsvekst og boligutbygging er et dagsaktuelt tema. Dette gjelder også
bokvalitet, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse. En stor utfordring i dag er å plan- legge langsiktig, slik at fremtidige generasjoner i Norge (og i denne oppgaven Son) vil ha tilgang til gode uteområder som stimulerer til aktivitet og friluft et steinkast fra hjemmet.
Son har som mange andre tettsteder på Østlandet forventet befolkningsvekst og dermed fremtidig behov for flere boliger. Oppgaveområdet Grevlingen er plassert i umiddelbar nærhet til eksisterende boligstrukturer i Son og er et viktig rekreasjon- sområdet for innbyggerne. Flere private grunneiere gjør at området står i fare for bli erstattet med hus og dermed miste mange av sine kvaliteter. Denne oppgaven ut- forsker og utdyper spørsmålet om hvordan stedegne kvaliteter kan ivaretas samtidig som private grunneieres økonomiske ønsker imøtekommes.
Grevlingen har potensiale til å forbli Sons tettstedspark i umiddelbar nærhet for sine innbyggere, men uten et plangrep og politiske beslutninger står området i fare for å forvitre helt i form av flatehogst og/eller bebyggelse med høy arealutnyttelse.
4 5
Innholdsfortegnelse
Innledning
6 Bakgrunn og oppbygning
7 Avgrensning og problemstilling
Enkelt kart over området kommer her:
Kartet har en snakkeboble som sier “Jeg er til stede på alle store bilder i oppgaven.
Prikken vil indikere hvor bilde er tatt slik at du lettere kan forstå og bli kjent med om- rådet mens du leser. God lesning!”
Hei! Jeg er ditt navigasjonskart. Du
finner meg til høyre på alle de store bild- ene. Pilen indikerer hvor i Grevlingen bildet er tatt og i hvilken retning.
5
Litteratur
9 Planlegging for fysisk aktivitet 10 Folkehelse og fysisk aktivitet 11 Hva motiverer til fysisk aktivitet?
12 Hva gjør et grøntområde attraktivt?
13 Tilrettelegging av grøntområder for eldre, barn og unge 14 Tilrettelegging av grøntområder for personer med nedsatt
funksjonsevne og personer som i liten grad bruker grøntområder
Analyser
26 Topografi og helningskart 28 Vegetasjon og skogsanalyser 30 Funksjonsanalyser
33 Romlig estetisk analyse
34 Eiendoms- og reguleringsforhold 36 Oppsummering
37 Muligheter
Strategi og løsninger
39 Tiltak
40 Nye tilbud og illustrasjoner
47 Strategier for å beholde kvalitetene 48 Prosess og erfaring
50 Kilder 52 Figurliste.
Stedet og menneskene
16 Overordnet analyse av stedet.
18 Nøkkeltall
19 Brukermedvirkning 22 Spørreundersøkelse
Figur 1.
Slalombakken
Brevikmyra Grevlingen skole
Kunstgress- bane
6
Bakgrunn Oppgavens oppbygning
Med bakgrunn i egne livserfaringer og jobberfaringer ønsker jeg å belyse viktigheten av god tilgang til friluftsområder og fysisk aktivitet. Jeg jobber selv som prosjektleder for idrettsanleggseksjonen ved Bymiljøetaten i Oslo kommune, hvor vi bygger og legger tilrette for at befolkningen skal ha god tilgang til idrettsanlegg. Gjennom denne jobben ser man tydelig hvor stort engasjement det er rundt idrettsaktiviteter for barn og unge.
Det er også viktig at det finnes tilbud som er gratis og gir mulighet for uorganisert aktivitet. Dette fordi alle skal kunne delta uavhengig av økonomi og helsetilstand. Under opptreningen etter mitt ryggbrudd var nærheten til et friluftsområde en forutsetning for at jeg kunne gå daglig i ulent terreng. Med begrenset tilgang til bil ville større avstander gjort opptreningen langt vanskeligere.
Disse erfaringene har gjort meg mer nysgjerrig på å finne ut hva jeg som landskapsarkitekt kan bidra med i folkehelsearbeidet. Det er viktig at nærmiljøet stimulerer til aktivitet. Det er bra for folkehelsa og har derfor stor samfunnsøkonomisk betydning. Med dette som utgangspunkt er Grevlingen som truet område et naturlig case.
Oppgaven er delt inn i følgende deler: Innledning, Litteratur om folkehelse og fysisk aktivitet, brukermedvirkning (Stedet og menneskene), Analyser og strategi/løsningsforslag.
Litteraturdelen redegjør for sammenhengen mellom fysisk aktivitet, planlegging og folkehelse.
Dette blir satt i sammenheng med Grevlingens kvaliteter og sentrale plassering for innbyggerne i Son.
Brukemedvirkning (stedet og menneskene) henter informasjon fra brukerne om hvordan
Grevlingen kan bli mer attraktivt, føre til økt bruk og fysisk aktivitet. Målet er å avdekke ønsker, styrker og svakheter, slik at vitale løsninger kan utvikles.
Analysedelen tar for seg områdets naturgitte forutsetninger, romlig estetiske forhold, funksjoner, eiendomsforhold, reguleringsforhold m.m. Hensikten er å avdekke områdets muligheter og be- grensninger som sammen med brukerundersøkelsen danner et grunnlag for strategi- og løsnings- forslag.
Strategi/løsningsforslag har som mål å sikre stedets kvaliteter og potensiale som fremtidig frilufts- og tettstedsspark, samtidig som nye tilbud i området blir visualisert med forslag til plassering.
Figur 2. Grevlingen ligger i Son, Vestby kommune, Akershus fylke.
6 7
Figur 2. Grevlingen ligger i Son, Vestby kommune, Akershus fylke.
Avgrensning
Son
Grevlingen Sonsveien
Stasjon E6
Oslo
Moss og Fredrikstad
Mossemarka
Sonsmarka
Breviksmarka
Tematisk avgrensning
Tematisk tar oppgaven for seg sammenhengen mellom planlegging, folkehelse og fysisk aktivitet.
Jeg ønsker å vise hvordan landskapsarkitekter faglig kan bidra i folkehelsearbeidet gjennom planlegging og tilrettelegging av et friluftsområde. I utformingen er oppgaven først og fremst overordnet, men jeg ønsker å visualisere muligheter for området slik at leseren får et godt inntrykk av hvordan fremtidige løsninger vil kunne se ut. Vestby kommune og Son blir målt opp mot mål- settinger for folkehelse fra norsk og svensk litteratur.
Geografisk avgrensning
Området ligger sentralt plassert mellom boligfeltene Deør i nord, Øståsen i vest og Store Brevik i sør. Området avgrenses av Sonsveien i nord, Sigurd Stenes vei i vest, Store Brevik vei sør vest og en gårdsveg fra sør og opp til Sonsveien i nord. Veiene fremstår som et naturlig, menneskelaget skille fra Breviksmarka i sør og Mossemarka i øst.
Deør
Øståsen
- Hvordan bedre aktivitets- og friluftsmulighetene i Grevlingen friluftsområde for å stimulere til økt bruk?
- Hvilke strategier kan legges for å bevare et friluftsområde delvis eid av private foretak/personer?
Mål:
- Opprettholde og videreutvikle området uten å belaste de lokale landskaps- og miljøkvalitetene.
Problemstilling
Figur 3.
Sigur
d Stenes vei Sonsveien
Store Brevik vei
Gårdsvei Brevikmyra
Grevlingen skole og kultursenter
8
Kunnskap/Litteratur
Figur 4.8 9
Vær Vann
Luft Topografi
Transport Arealbruk
Urban
Design Grønne
Omgiv- elser
Individuelle faktorer Sosiale omgivelser
Bygget miljø Naturens ressurser
Kultur Inntekt
Sosial støtte Sosial
Kohesjon
Egenkapital Motivasjon Kjønn
Tro
Alder Evner
Offentlig vedtatte mål gir forutsetninger for god planlegging. Med mottoet “Aktiv hele livet” setter Vestby kommune dette ut i livet gjennom “Kom- mundelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015- 2026.” Planen har følgende målsetninger:
- Sikre områder til idrett og friluftsformål.
- Etablere anlegg i nærhet til boligområder, skoler og barnehager (nærmiljøområder.)
- Utvikle anlegg som er åpne for alle og som flere brukergrupper kan benytte: funksjonshemmede, toppidrettsutøvere, mosjonister, barn, ungdom og eldre.
- Rehabilitere eldre idretts- og friluftsanlegg.
- Trafikksikker og lett adkomst til anleggene.
- Universell utforming og estetiske miljømessige forhold vektlegges.
(Vestby kommune, 2015)
I Vestbys kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 har de følgende målsetninger:
- Gi oversikt over friluftlivsområder i kommunen - Være med på å sikre viktige natur- og kultur- landskapsområder i kommunen
- Gi bedre forutsetninger for fysisk aktivitet - Sette mål for kommunen innenfor friluftsliv - Legge langsiktige føringer for friluftsliv og ut- vikling av friluftlivsområder
Disse målene tatt i betraktning gjør Grevlingen til et høyaktuelt friluftsområde for Vestby kommune.
Planen rangerer området som et “svært viktig”
friluftsområde, men sier lite om hvordan det skal sikres i praksis. Grevlingen er allerede en park med gode muligheter for idrett, fysisk aktivitet og fri- luftsliv. Dette kombinert med nærheten til skole, barnehager og naboer gjør det til et viktig natu-
rområde som derfor bør sikres for almennheten. Figur 5. Modellen er utarbeidet av World Health Organization og gjengitt av Helsedirektoratet.
Faktorene er viktig å ta i betraktning når man planlegger for fysisk aktivitet.
Planlegging for fysisk aktivitet
Definisjon av fysisk aktivitet: “Fysisk aktivitet er ofte definert som “enhver kroppslig
bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energi- forbruket utover hvilenivå”. Definisjonen er vid og inkluderer aktiv transport (gåing og sykling), dans, tradisjonelle leker og fritids- aktiviteter, samt hagearbeid og husarbeid, i tillegg til sport og målrettet trening.
Trening er fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas regelmessig, og som har som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk form - det være seg idrettslig prestasjonsevne eller helserelatert form. Fysisk inaktivitet eller pas- sivitet innebærer et så lavt fysisk aktivitetsnivå at det ikke er tilstrekkelig for å opprettholde kroppens sammensetning eller funksjoner på normalt nivå.” (Helsedirektoratet, 2014) Folkehelse: “Folkehelse er befolkningens hel- setilstand og hvordan den fordeler seg i en befolkning.” (Helsedirektoratet, 2014) Som planleggere og landskapsarkitekter er det mye vi kan gjøre for å tilrettelegge for fysisk aktivitet, men ansvarsfordelingen er kompleks og alle ledd må fungere dersom resultatet skal være økt aktivitet blant befolk- ningen. Vi har alle ansvar for vår egen helse, samtidig har fellesskapet ansvaret for alles helse. Via folkehelseloven har alle sektorer henholdsvis kommuner, fylkeskommuner og stat et folkehelseansvar. I tillegg regner man med privat og frivillig sektor. (Eksempelvis NHO og Norges idrettsforbund.)
(Helsedirektoratet, 2014.)
Som landskapsarkitekter har vi også et ansvar som planleggere og prosjektledere.
Tilgjengelighet, tilrettelegging, avstand og gratistilbud er viktige momenter for å stimulere til aktivitet. De faktorer som påvirker oss kan sees i figur 5 til høyre.
Faktorer som påvirker fysisk aktivitet.
10
Folkehelse og fysisk aktivitet
Kun regnet i elever og barnehagebarn har Grevlingen allerede i dag over 1000 hyppige brukere, noe som utgjør en sjettedel av be- folkningen i Son. I tillegg kommer
medlemmer av lokale lag og foreninger, pendlere som benytter området til og fra tog- stasjonen, foreldre som daglig henter barna sine og de som driver uorganisert aktivitet i området. Antall brukere og områdets plas- sering gir derfor Grevlingen en sentral rolle for folkehelsearbeidet i Son og Vestby.
I Helsedirektoratets rapport “Kunnskaps- grunnlag for fysisk aktivitet” side 13 påpekes det at det finnes god evidens for at fysisk tilrettelegging gir økt fysisk aktivitet.
Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Man trenger ikke trene for å ha effekt. Gåing i hverdagen av lav til moderat intensitet er for mange en viktig kilde til god helse. Det er vist at stillesitting er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse.
En fysisk aktiv befolkning er robust, lite syk og kan være i arbeid lenger.
(Helsedirektoratet, 2014)
Figur 6. Barn og unge 2011: %-andel som fulgte anbefalingen. 76% vestlige og 62% med ikke-vestlig bakgrunn fulgte anbefalingen.
Figur 8. Voksne, 2009: De som følger anbefalingene har bedre helse enn de som ikke gjør det. 25% av normalvektige følger anbefalingen, mot 12% av de som har utviklet fedme.
%-andel som følger anbefalingene:
Alder (år) Jenter Gutter 6 87 96
9 70 86
15 43 58
Kjønn Alder (år)
20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 Kvinner 27 16 19 27 28 Menn 16 14 16 19 26 Alder Aktivitetstype
Egenorganisert (%) Idrettslag (%)
8-15 1. Sykling (43) 1. Fotball (36) 2. Ski (41) 2. Ski (10)
3. Svømming (32) 3. Håndball (10) 16-24 1. Jogging (37) 1. Fotball (15) 2. Styrketrening (31) 2. Håndball (5)
3. Fotturer (31) 3. Kampsport (2)
Alder Vanligste aktivitetsform Fysisk aktivitet (%) Friluft (%)
25-44 1. Rask tur (81) 1. Kort tur, skog/fjell (65) 2. Jogge/løpe (51) 2. Bad, salt/ferskvann(33) 3. Skitur & sykling (45) 3. Lang tur, skog/fjell (30) 45-66 1. Rask tur (87) 1. Kort tur, skog/fjell (67)
2. Skitur/langrenn (55) 2. Lang tur, skog/fjell (32) 3. Sykling (45) 3. Bad, salt/ferskvann(29)
Figur 7. Gåing i hverdagen er den vanligste
aktiviteten blant barn og unge. Tabellen viser de tre mest populære aktivitetene og prosentandelen som gjør dette.
Figur 9. Tabellen viser de mest populære aktivite- tene siste 12 måneder blant dem som trener minst en gang i måneden. Turgåing, sykling/spinning og langrenn er populært sammen med turgåing i skog og fjell. Fig. 6-9 (Helsedirektoratet, 2014)
Helsedirektoratets anbefalinger i dag:
- Barn og unge anbefales å være aktive i 60 minutter om dagen i moderat eller høy intensitet.
- Voksne og eldre anbefales tilsvarende intensitet i minimum 150 minutter per uke.
Videre er anbefalingen å supplere med
aktiviteter som øker muskelstyrke og balanse minimum 2 ganger per uke.
- Eldre anbefales også spesielt å trene balanse for å forebygge fall og ulykker.
(Helsedirektoratet, 2014)
Figur 10. Fra artikkelen “Denne treningen gjør deg smartere” i Aftenposten 3.4.2017. Professor fra HiOA, Birgitta Langhammer forsker på trening for personer med hjerneskader og mener at “Å gå tur i variert terreng, variert tempo og urolige settinger er en av flere treningsformer som er bra for hjernen.” Dette har hatt god effekt på slagpasienter hvor de sammenlignet to forskjellige trenings- former. “Pasientene som fikk oppgaveorientert høyintensitetstrening kom seg raskere, og ble raskere selvstendige i aktiviteter, enn de som fikk opptrening med fokus på deltrening av ulike
kroppsstrukturer.” Hun mener dette også kan overføres til friske personer. (Langhammer, B. 2017)
Figur 11. Objektivt registrert fysisk aktivitet og ande- len (%) som oppfyller minimumsanbefalingene etter kjønn og høyest fullført utdanning. Aktiviteten øker med utdanningen. Fig.11-12(Helsedirektoratet, 2014)
Figur 12. Hvilke av de forskjellige fysiske ak- tivitetene driver du med på fritiden minst en gang i måneden under sesongen?’ Prosentan- deler i befolkningen 15 år og eldre, 2011.
76,6%
69,4%
45,7%
23,2% 20,6% 17,7%
Frilufts
aktiviteter Mosjon/uorganisert
Fitness/
kommersiell Livsstils
aktiviteter Mosjon/
organisert Annet
Menn Kvinner
10 11
Hva motiverer til fysisk aktivitet?
Figur 13 (Meld. St. 18 (2015–2016) Få trim og komme i bedre fysisk form Oppleve naturens stillhet og fred Komme bort ifra mas og stress
Være i frisk natur, unngå støy og forurensning Oppleve landskap og stemninger i naturen Oppleve å ha kontroll over kroppen Være sammen med familien
Være sammen med venner Oppleve blomster og trær
Ta meg ut og kjenne at jeg blir skikkelig sliten Oppleve fugle- og dyrelivet
Oppleve kulturminner og andre spor i naturen Oppleve storheten i Guds skaperverk
Komme i kontakt med naturens sjel og mystikk Teste evner til å mestre utfordrende situasjoner Plukke bær eller sopp
Oppleve spenning ved turer i krevende terreng Fiske
Lete etter poster/finne frem i ukjent terreng Samle ved
Gå på jakt
9081 7977 7671 6761 5752 5143 4138 2323 2321 1615 12
Motivasjonsfaktor % En undersøkelse fra IPSOS mmi 2015 viser %-andel som mener at aktiviteten beskrevet er en meget eller ganske viktig grunn for å gå tur:
Som statistikken på forrige side sier, så er det mange som ikke tilfredsstiller de målene som Helsedirektoratet har satt til fysisk aktivitet.
Videre forteller statistikken hvilke aktivi- teter som er mest populære blant forskjellige aldersgrupper. Grevlingen tilbyr muligheter for flere av de mest populære aktivitetene, som skitur, svømming, fotball, sykling, hånd- ball og fotturer. Områdets størrelse og
skogarealer gjør at også friluftskvalitetene er svært gode.
For å øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen er det i tillegg også viktig at områder er tilgjenglige, i passende nærhet og at drift/skjøtsel holder det funksjonelt.
Den sentrale plasseringen av Grevlingen gjør at majoriteten av boligene i Son ligger mel- lom ti meter og en kilometer fra områdets grenser. Dette styrker stedets potensial som samlingspunkt for tettstedet. Vestbys kom- munedelplan for friluftsliv oppsummerer viktigheten av en slik plassering av frilufts- områder slik:
“Det er viktig at alle har de samme mulighe- tene til å foreta sunne valg. Mange synes det er tungt å komme seg ut av huset og moti- vere seg for det. ”Dørstokkmila” er et kjent begrep i denne sammenheng. Hvis det er langt og vanskelig å komme seg ut for å trene eller være fysisk aktiv, vil det være
vanskeligere å motivere seg for det.
Det er derfor viktig at aktivitetsmulighetene er lett tilgjengelig der folk bor. For at ad- komsten til idrettsanleggene skal være enkel og trygg er det viktig å tilrettelegge for de
”myke” trafikantene. Det bør legges til rette for gang og sykkelvei til nærmiljøsentrene og idrettsanleggene, slik at å gå og å sykle blir et mer naturlig valg enn å kjøre bil”
(Vestby, 2017)
Figur 14. Modell fra det svenske “Statens
Folkhälsoinstitut” om ideelle avstander mellom bolig og grøntområde. Forskning viser at 300 meter er det lengste mennesker vil gå for å benytte et grøntområde ofte. Nærheten betyr aller mest for barn, folk med nedsatt funksjonsevne og eldre.
(Statens folkhälsoinstitut, 2009) I artikkelen “Nær natur redder folkehelsa” påpekes
det at de fleste turene vi går er hverdagsturer og at det å å gå inngår som en del av hverdagslivet. Det dreier seg om det den danske byforskeren Jan Gehl kaller de nødvendige aktivitetene (til og fra arbeid, til butikken etc.) Dersom folk kunne velge så hadde nærmere 90% foretrukket å gå tur i naturområder.
Artikkelen viser også til at det ikke bare handler om å være fyskisk aktiv, men også om opplevelsen av å være i natur og grønne områder. Følgende faktorer er hinder for å gå tur: “tidsklemma”, man- glende belysning, manglende strøing om vinteren etc. Den viktigste drivkraften for å gå tur er ifølge nærturprosjektet det å ha hund. Det vises også til at turen er en sosial aktivitet og at noen mangler tur-kamerat. Den beste motivasjonen for trening er ifølge Norsk Monitor fysisk og mentalt overskudd som resultat. (Thorén og Vistad 2015)
Figur 16. Undersøkelsen fra nærturprosjektet viser at 37% vanligvis går i naturen og at 89% av respondentene foretrekker å gå i naturen. (Vistad, O, 2016)
Figur 15. Skal friluftsområder brukes aktivt viser dokumentasjon at områdene må finnes innenfor en avstand på 50-1000 meter fra der folk bor, avhengig av aldersgruppe. Dersom avstanden øker utover dette, synker bruken av områdene. For eksempel har småbarn en grense på 50 meter, eldre 300 meter, voksne i følge med barn 400 meter og ungdom 1000 meter. (Miljøverndepartementet, 2013.)
300 m 50 m
400 m
1000 m
Hvor foretrekker de å gå?
Hvor går de?
11
89
37 36 27
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Langs gater og veger I naturen Begge deler
12
DET VILLE - Det oppleves upåvirket av mennesker, er stille, rolig og oppleves som urskog, det er ingen anlagte gang og sykkelveier, stiene oppleves som naturlige.
DET ARTSRIKE.- Variert natur (biologisk mangfold, forskjellige trær og planter) kupert terreng, bær- og soppområder og fiskevann.
DET ROMLIGE - Veger og hus synes ikke (syn- og hørselsinntrykk), muligheten til å være helt adskilt uten forstyrrelser, mulighet til lengre gåturer, utsiktspunkt.
DET ROFYLTE - Fredfull opplevelse, stillhet(ca 50 db), det er rent og velskjøttet, ingen anlegg, hus etc, ingen andre forstyrrende sanseinntrykk, eks. lukt.
DET LEKFULLE - Stokker og steiner for lek, kupert terreng, klatretrær og andre vekster som stimulerer til lek. Mulighet for lek med vann styrker dette punktet.
DET GRØNNE TORGET/MØTEPLASSEN - Samlingspunkt, idrettsbaner, plass for tilskuere, minizoo - nærhet til dyr.
DET FESTLIGE - Servering, åpen og sentral plass som tiltrekker folk, torghandel.
DET KULTURELLE - Fornminner, gamle stenmurer gravhauger e.l.
Oversetting og bearbeidelse. (Statens folkhälsoinstitut, 2009)
Grevlingen inneholder majoriteten av disse punktene, men de to siste er mindre representert da stedet mangler servering/kiosk og fremtredende kulturminner.
Hva gjør et grøntområde attraktivt?
En svensk studie gjennomført av Landbruksuniversitetet i Alnarp konkluderer med at tilgang og nærhet til et grøntområde ikke er nok alene. Studien konkluderer med åtte kvaliteter som avgjør hvor attraktivt et grøntområde er. Jo flere av kvalitetene som er til stede, jo oftere vil et område bli benyttet.
12
Figur 17
Det lekfulle
Det rofylte
Det romlige
Det artsrike Det grønne torget/møteplassen
Det ville
12 13
Figur 17
Hvordan tilrettelegge grøntområder for forskjellige brukergrupper?
Eldre
I perioden etter man er pensjonert er de fleste fortsatt friske og har derfor gode forutsetninger for et uavhengig, vitalt og aktivt liv.
- Av de eldste kvinnene kommer 43% seg ut kun noen ganger i måneden.
- Aktiviteter som fungerer best for eldre er mosjonsturer eller sosiale gåturer, hagearbeid og turer i skog og mark.
- Fire hjørnesteiner for god aldring er fysisk aktivitet, gode matvaner, sosial omgang og å føle seg betydningsfull/være en del av et fellesskap.
- Trær, grønne flater, vann, skygge, sitteplasser og muligheten til å se og treffe andre mennesker er viktige kriterier for attraktive grøntområder.
- Det å kjenne igjen ting er viktig for mange når man blir eldre. Mange liker best den type natur- miljø som de er fortrolige med og som inneholder planter og dyr som de kjenner til.
- Å ha utsikt betyr mye, den bør helst være variert og vidstrakt.
- Natur å vandre i med målpunkter settes pris på.
Målpunkt kan for eksempel være en historisk plass med en gammel hytte.
- Beskyttede og omgjerdede plasser kan fungere som en oase. Et løvtak kan erstattes med pergola for skygge.
- Følsomhet for varme gjør skygge viktig.
- Fallulykker er vanlig blant eldre og kan forebygges ved god tilrettelegging av terrenget.
- Plasser som oppleves som isolert fra bebyggelse og ikke har sittemuligheter kan skape uro og angst.
Frykten for fall og vold blir gjeldende.
- Skogsområder som er mørke eller dårlig skjøttet kan også skape slik uro.
(Statens folkhälsoinstitut, 2009)
Barn og unge
- Bra grøntområder fremmer barns psykiske, sosiale, fysiske og motoriske utvikling.
Opphold i grøntområder fremmer barns konsentrasjonsevne, gjør at de beveger mer på seg og er friskere.
- Barns utemiljø bør være vidstrakte, grønne og omvekslende med store åpne flater, kombin- ert med trær og busker.
- Beskyttelse mot sol er viktig.
- Det er ideelt med stokker, steiner og
stubber man kan bygge med og klatre på, og som stimulerer til lek og gjemsel.
- Det er en fordel om lekeplassene har ulike vanskelighetsgrader, sånn at barn med og uten nedsatt funksjonsevne kan leke sammen.
(Universell utforming)
- Sandkassene kan gjerne plasseres slik at barn med rullestol har tilgang på sanden. Dette er spesielt viktig for å hindre at de blir ekskludert fra lek med andre barn.
- Det er viktig at man tilpasser for flere aldersnivåer.
- Fremkommeligheten må være god. Det er viktig med tilgang fra gang- og sykkelveg, kollektivkommunikasjon og p-plass.
Teskten er oversatt og bearbeidet.
(Statens folkhälsoinstitut, 2009)
13
Figur 18.
Figur 19
14
Personer med nedsatt funksjonsevne
- Nesten 1/4 av befolkningen mener de har funksjonsnedsettelse som hindrer bevegelse, nedsatt syn, hørsel eller psykiske problemer.
- Mange former for nedsatt funksjon gjør at man ikke kan mosjonere på samme måte som andre.
Derfor kan god tilgang til grøntområder være avgjørende.
- Nedsatt funksjonsevne er ikke ensbetydende med dårlig helse. Tilgjengelige grøntområder kan gjøre det mulig å opprettholde og utvikle det som fungerer gjennom fysisk aktivitet.
- Tilgjengligheten til områdene der mange men- nesker ferdes er en forutsetning for sosial inter- aksjon.
- For mennesker med nedsatt bevegelse innebærer tilgjengeligheten at det skal være mulig å bevege seg sikkert og for egen maskin.
(Teskten er oversatt og bearbeidet. (Statens folkhälsoinstitut, 2009)
Grupper som i mindre grad bruker grøntområder
- Dårlig helse er vanligere blant sosioøkonomisk svake og blant personer av utenlandsk opp- rinnelse.
- Første generasjons innvandrere er generelt sett mindre friluftsaktive enn skandinaver flest.
Forklaringer på dette kan være kulturelle betingelser, manglende informasjon om allemannsretten, “fremmed” natur og manglende trygghet.
- Sosioøkonomisk svake grupper, såvel som per- soner med utenlandsk bakgrunn har ikke like stor tilgang på fritidshus eller egen hage som andre grupper. Det gir dårligere forutsetninger for å bruke grønne områder.
- Grøntområder som er riktig utformet gir al- ternative muligheter til å treffes utendørs for de som ikke har en egen hage å samles i.
- For å tiltrekke seg et bredt lag av befolkningen kan satsing på gangstier med naturlige målom- råder, grillplasser, møteplasser, fiskevann og tilgang til bær og sopp være stimulerende.
- Tydelig offentlig informasjon om alle- mannsretten, vanlige sopp- og bærsorter,
fiskemuligheter utfluktsmål som er fine å besøke med piknik-kurven m.m. er viktig.
(Teskten er oversatt og bearbeidet. (Statens folkhälsoinstitut, 2009)
14
Figur 20
Figur 21
14 15
Stedet og Menneskene
Figur 22“Navnet Grevlingen har sin opprinnelse i en fjellknatt der Son skole nå er bygget.”
16
Oversikt fremkommelighet
Figur 23
Kartet viser Grevlingens sentrale plas- sering i Son og hvordan plasseringen gjør det til en naturlig gjennomfartsåre for pendlere og naboer så vel som skole- barn, barnehagebarn med foreldre.
Diagrammet tar utgangspunkt i områ- dets sentrum, men dersom man legger Grevlingens ytre grenser til grunn ser man de boligene som ligger lengst unna har cirka 15. gangavstand (900 meter.)
16 17 1
3 5
4
4 6
7
9 8
10
11 1. Son sentrum
2. Son brygge 3. Næringspark
4. Joli ungdomshjem 5. Son spa
6. Øståsen barnehage 7. Catosenteret
8. Store Brevik barnehage
9. Brevik skole og grendesenter 10. Deør barnehage
11. Son kulturkirke
12. Grevlingen skole og kultursenter 13. Grevlingen barnehage
14. Son skole
2
Oversikt funksjoner
Figur 24
Grevlingen rommer majoriteten av skoler og barnehager i området og har nærhet til de resterende skoler og barne- hager. I nærheten finner vi også Son sen- trum, Catosenteret og Son spa. Utenfor stedets grenser går stier inn i Sonsmarka, Mossemarka og Brevikmarka. Slik sett er Grevlingen også inngangsport til andre friluftsområder og lengre turer.
Sonsmarka
Mossemarka
Brevikmarka
11 12
13
14
18
Nøkkeltall:
Statistikken fra “Kommunehelsa” viser ingen store avvik for Vestby kommune, men tallene under viser en tendens til en litt lavere score enn landsgjennom- snittet.
- På landsbasis regnes 14 % som lite fysisk aktive mot 12% i Vestby kommune. 72% på landsbasis er fornøyde med helsen mot 68% i Vestby.
- Høyest fullførte utdannelse videregående eller mer ligger på 81,2% mot en landsandel på 82,1%
- Måling av trivsel 7-10 klasse viser at 82% i Vestby trives mot 85,3% på landsbasis. I samme trinn har 7,5% i Vestby følt seg mobbet, mot 6,3% på landsba- sis.
- Tall fra 2014 påviser at 22,5% i Vestby er plaget av ensomhet mot 18,1% på landsbasis. Samtidig er 61,1% fornøyd med lokalmiljøet mot 70,3% på lands- basis.
- Vestby kommune har en median inntekt pr.
husholdning på 565 000 mot 479 000 på landsbasis (2014)
- Andelen personer med innvandrerbakgrunn ligger nær landsgjennomsnittet.
(Kommunehelsa statistikkbank, hentet 2017)
Figur 26. Tall og diagram hentet fra http://www.ssb.no/kommunefakta/vestby”
Son er en del av Vestby kommune. Da SSB og Folkehelseinstituttet ikke har statistikk isolert for Son som tettsted benytter jeg statistikk for kommunen og Akershus fylke.
Etter en fraflyttingsperiode var folketallet på 1960 nede i ca 500 innbyggere. I dag er tallet ca 6000 innbyggere med forventet ytterligere vekst. Sons befolkning i dag utgjør vel 35%
av innbyggerne i kommunen.
Fordelingen mellom kjønnene er balansert.
(Menn 50,7%, Kvinner 49,3%). Alders- fordelingen er også rimelig jevn, men viser en overvekt av innbyggere fra 44 til 49 år.
Forventet levealder i Akershus (fylket) ligger 0,7 % over landsgjennomsnittet.
Det har vært jevn befolkningsvekst siden 1970 og dette er forventet å fortsette frem til 2040. Dette forteller om et press på å etablere flere boliger i Son. For Son er det viktig at en økning i antall boliger planlegges på en måte som bevarer nærhet til grøntområdene og kvaliteten på disse, slik at bokvaliteten forblir optimal. Til nå har boligfeltene fått vokse rundt Grevlingen med den effekten at Grevlingen er et frilufts- og aktivitets- sentrum som alle har nærhet til. En videre utbygging kan true almennhetens tilgang til området som rekreasjonsarena.
SSB:
Figur 25
18 19
Figur 27. Effekt av brukernedvirkning. Bearbeiding av figur. (Asplan Viak, 2007)
Hvorfor brukermedvirkning?
Bedre planprosesser og planresultat.
Bedre beslutnings- grunnlag for de folkevalgte.
Redusert avstand
mellom plan, problemer
og avveininger. Mindre avmakt.
Medvirkning i
planarbeidet. Økt samfunnskunnskap og politiske ferdigheter.
Økt samfunns-
engasjement og følelse av politisk kompetanse.
Et levende folkestyre.
For å planlegge hensiktsmessig er det viktig å involvere brukerne slik at man får riktig infor- masjon å jobbe med. Dersom brukerne får være med å påvirke restultatet, vil de også føle mer eierskap og ønske om å benytte området. Effekten av brukermedvirkning vises under:
Brukermedvirkning
Figur 28
19
20
Grader av brukermedvirkning
I henhold til Plan- og bygningsloven er kommunene pålagt å tilrettelegge for aktiv medvirkning fra innbyggerne. Aktiv medvirkning mangler en klar definisjon og gir rom for tolkning. Et problem i mange tilfeller er at medvirkningen stopper på trinnet “informasjon” og at innbyggerne ikke har noen reell inn- virkning på prosjekter i nærmiljøet. Jeg har i denne oppgaven valgt å gjennomføre en spørreundersøkelse for å få informasjon om styrker, svakheter og ønsker fra brukerne av Grevlingen.
Figur 29. “Arnsteins stige” for brukermedvirkning. Bearbeidelse av figur (Asplan Viak, 2007)
Figur 30
20
20 21
Brukergrupper i Grevlingen.
Brukergrupper:
Grevlingen har et rikt antall brukergrupper fordelt på flere skoler, barnehager, lag og foreninger. Antallet medlemmer og elever forteller at mange av Sons beboere benytter området ofte.
Området brukes også daglig som skolevei, tursti mellom bosted, jernbane og og Son sentrum. Det er flere gapahuker og bålplass- er som brukes daglig av skolene og barne- hagene. Lysløypa er i drift hele året og brukes hyppig både organisert og uorganisert.
Slalombakken er oppe på dagtid i helgene og kveldene øvrige dager om vinteren.
Son skole
Barneskole lokalisert ved Grevlingen med 1.- 7. trinn og ca 400 elever (per jan. 2016). Sko- len er en sammenslåing av elever fra gamle Solhøy, Son og Hølen skole og samler derfor majoriteten av Sons barneskoleelever.
Brevik Skole
Barneskole med 260 elever lokalisert ca 900 meter syd for Grevlingenområdet. Skolen be- nytter uteskole aktivt for alle trinnene og har egen bålplass ved myren sør i Grevlingen.
Grevlingen skole og kultursenter Ungdomskolen åpnet i 2006 med 8.-10.
klassetrinn. Dagens elevantall er ca 300, og kapasiteten 360. Skolen disponerer anlegget i skoletiden, mens kultur og idrett organiserer bruk og utleie av anlegget utover skoletid.
Kultursenteret har også fritidsklubb.
Grevlingen barnehage
I Grevlingen barnehage betyr barns medvirkning at barna bevisstgjøres sine muligheter og aktivt bruker sin rett til å påvirke sin egen hverdag. Lokalisert i skog- kanten.
SIF/HSV - klubbhus og kunstgressbane Son sin idrettsforening er stiftet i 1917 og har sitt klubbhus på området. Fotballklubben er slått sam- men med Vestby (Hsv)
Son Slalomklubb
Er stiftet i 1972 og har i dag ca 800 medlemmer. I slalombakken har de anskaffet anlegg for snøpro- duksjon og arrangerer turer til andre alpinanlegg.
Son Håndballklubb
Håndballklubb, 941 medlemmer, trener i Grevlin- gen flerbrukshall.
Soon CK - sykkelstier og startbu Sykkelklubb for både landeveissykling og
terrengsykling med 301 medlemmer. trener i som- merhalvåret på sykkel og vinterhalvåret på ski.
Son Miljøhestesenter
Ridesenter siden 1994, ligger nørdøst i Grevlingen.
Senteret har driftsbygg med kafe, ridehall, pad- docker, ridebane, feltrittsbane,
beitemuligheter og ridestier som går gjennom Grevlingen. Samarbeider med
Son Hestesportsklubb (134 medlemmer.) Soon tennisklubb
Stiftet i 1970 og har ca 250 medlemmer. Disponerer 4 tennisbaner og en tennishall i Grevlingens nord- vestre del.
Forum for natur og friluftsliv Vestby
Samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftsliv- organisasjonene på fylkesnivå. Jobber for at na- tur- og friluftslivsinteressene blir ivaretatt i aktuelle saker i de enkelte fylkene. Nils Thorsen fra fnf i Vestby er en av initiativtakerne til denne oppgaven.
I tillegg finnes Deør, Øståsen og Store Brevik Barnehage, Tjukkasgjengen, Friskis og Svettis, Catosenteret rehabiliteringssenter, Son pensjonist- forening, Son Petanquebane og Joli Ungdomshjem.
Figur 31:Andre foreninger i Son
Figur 32. Bilde fra Son Slalomklubb
Figur 34. Bilde fra Soon CK Figur. 35. Fra artikkel i Moss avis om Son miljøhestesenter Figur 33. Fra artikkel i Moss avis om Soon Tennisklubb
22
For å hente inn info fra brukere i området har jeg gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse.
Gjentatte utsendelser av spørreundersøkelsen ga 336 unike besøk på nettsiden. 79% av disse full- førte undersøkelsen og ga meg 265 respondenter.
Gjennomsnittlig fullføringstid er 3:46 minutter.
31% svarte via pc, 60% med smartphone og 9%
med nettbrett.
Deling av undersøkelsen er gjort i samarbeid med Nils Thorsen fra forum for natur og friluftsliv i Vestby, representanter fra skoler og andre bruker- grupper i området. Brukerundersøkelsen ble opprettet 1. februar og avsluttet 1. mai.
Kjønnsfordelingen på respondentene er jevn, alderen har god spredning. 86% av respondentene er bosatt i Son, mens ca 15% er bosatt andre steder. (Son har også betydelig hyttebebyggelse som kan forklare disse respondentene.) Spørsmål 3 forteller at 96% av respondentene er arbeidstak- ere, studenter eller skoleelever.
Resultater fra spørreundersøkelse:
Bosted 4.
Son
Annet: Oslo, Hvidtsten, Hølen, Ås, Stavanger, Drøbak, Kolbotten, Nesodden, Brevik Og Verpet.
Vestby
Moss
Kjønn 1.
Menn
Kvinner
1-10
11-15
16-19 21-30
31-40 41-50
51-66 67+
Alder 2.
Sysselsetting 3.
Pensjonist
Trygdet
Hjemmeværende Student/elev
Arbeidstaker
5. Benytter du deg av Grevlingen?
Ja (98%)
Nei (2%)
Figur 36- Spørreundersøkelsens spm. 1-5
22 23
Figur 36- Spørreundersøkelsens spm. 1-5
Gjennomsnit-8.
tlig varighet på besøk i Grevlingen?
3-4 timer 5-7 timer
1-2 timer Annet
Mindre enn 1 time Hele dagen
Antall 7.
besøk per tidsenhet?
1-2 per uke 1 per måned Annet antall
3-5 per uke
1 per kvartal
2 per måned Mer enn 5 per uke
Longboard
Hvordan kom-6.
mer du deg til Grevlingen
Sykkel
Går
- Badstue - Godt orienteringsterreng - Isbane, vinterstid - Pumptrack
- Innendørs fotballhall
- Flere kunstgressbaner. Innendørs trampoliner.
- Sandvolleyball - Skøytebane på vinteren - Golf -nærmiljøanlegg - Orienteringsløyper - Hundekjørerløype uten løse hunder
- Beachåndballbane - Håndballhall - Balanseløyper, hinderløyper
- Kunstsnø anlegg langrenn
- Mulighet for motorsport, eks. trial - Større svømmehall - Gaming sone - Vet ikke - Trampoline/hoppeslottpark
- Flere fotballbaner fordi på sommeren så må vi spille på labo og det er ikke så bra der.
- Matter til cheerleading - Bedre Basketmål - Sandvolleyballbaner - Boardwalk
11.Hvilke aktivitetstilbud ville gjort området mer attraktivt?
10. Hvilke aktiviter liker du å gjøre i Grevlingen?
Son HK (22 stk)
Soon Triathlonklubb (12 stk)
Hsv(Sif) (5stk)
Krapfoss sportskytterlag (3stk)
Kondishuset (3 stk)
Soon cheerleading Rebels (2 stk) Soon etter frokost
Brevik Danseverksted Son barneskole Soon Golfklubb Soon seilforening Aktiv selv
Naturvernforbundet i Vestby Vestby Skate/Scoot/BMX Humanitær organisasjon Vestby naturbarnehage avd Son Såner skolekorps
Vestby svømme- og livredningsklubb OK Moss
Idrettsrådet
Andre forslag:
Håndball
“Jeg gjør ingen ting der”
“Ingenting”
“Være på snapchat”
Korps
“Være med venner “ Dans/teater
Basketball
“Gå til/fra Sonsveien stasjon”
Grevlingen skole/kultursenter 68 26%
Soon CK 67 26%
Son Slalomklubb 48 19%
Brevik Sole 44 17%
Son Skole 38 15%
Sif/Hsv 32 12%
Ingen 25 10%
Soon tennisklubb 25 10%
Son ski 23 9%
Son miljøhestesenter 12 5%
Catosenteret rehabiliteringssenter 10 4%
Vestby turlag 9 4%
Bootcamp Son 6 2%
Friskis & Svettis 4 2%
Tjukkasgjengen 2 1%
Brukergruppe stk % Bil
Buss Taxi
Annet:
9. Hvilke brukergrupper tilhører du?
53%
46%
32%
51%
26%
26%
18%
30%
Andre forslag:
Figur 36 - Spm. 6-8.
Figur 37
Figur 38 - Fritekstsvar. Jo større bokstaver, jo flere avga dette svaret. Figur 39 - Fritekstsvar. Jo større bokstaver, jo flere avga dette svaret.
24 12. Hvor i Grevlingen liker du best å oppholde deg?
13. Er det noe du savner i Grevlingen?
14. Noen siste ord?
Oppsummering
Lengre lysløype - Flere aktivitetstilbud - Flere aktivitetsmuligheter - Tuftepark!!! - Mindre løse hunder - Mere tid
- Om jeg bodde nærmere - Større løypenett - Mindre hogst - Sykkelsti - Toaletter, kiosk/servering - Pumptrack - Mer snø - Anlegg for barneaktiviteter - Bedre knær - Kunstsnø i lysløype - Mer fritid - Bedre sykkelbane - Tuftepark - Flere turstier - Flere rails
- Skøytebane - Volleyballbane - Kiosk/kafeteria - Mer belysning - Skateanlegg og hinderløype - Akebakke
- Klatrepark - Badstu - Flere fasiliter
- Skøytebane - Organiserte turer - Bedre venteområder for voksne - Mer parkering - Bedre/tryggere for barn - Volleyballbane
- Utendørs treningsanlegg - Bedre forhold for alle generasjoner
- Hinderløype for voksne og barn - Bedre samarbeid mellom foreningene - Bedre venteområder for voksne - Flere smale, barkbelagte stier
- Tilbud som barna liker, eks. skatepark og zipline - Klubbhus for sykkel/ski/triatlon - Bedre forhold for alle generasjoner - Mindre hogstfelt som ryddes - Beachvolleyballbane, bedre garderober og klatrepark - Boardwalk over myra
- “En kiosk som er åpen alle dager og har masse godteri og annet”
- “kjansje det å begynne på skollen vill hjelpe meg med å bruke det mer?”
Spørreundersøkelsen viser et stort engasjement for området med mange forskjellige ønsker og interesser. Det er tydelig at mange ønsker at området bevares og at de mest populære aktivitetene knyttes til skogen og lysløypene. Dette støtter også opp under statistikk på side 9 hvor turgåing statistisk er den mest populære aktiviteten i landet. 44% av respondentene skriver også at de går for å komme seg til Grevlingen. 67% forteller at de bruker området 1-5 ganger i uken, noe som forteller om hyppig bruk og understreker verdien av stedet fra et aktivitet- og folkehelseperspektiv.
For nye aktiviteter/tilbud er det spesielt høy oppslutning rundt skateanlegg, zipline, hinderløype, tuftepark, klatrepark og hundepark. Andre gode forslag jeg vil trekke frem er boardwalk over myra og utsiktstårn.
Snittrate:
7.46
15. På en skala fra 1-10, hvor godt liker du Grevlingen?
“- Fantastisk sted med unik
beliggenhet.”
“Fantastisk “grøntlunge” som binder sen- trale Son direkte uten hindring til større friluftsområder/Mossemarka etc.”
“Bevar området som friområde”
“Flott område!”
“Lag hunde- park!”
“Islegg grusbanen om
vinteren.” “Skatepark til ungdommen!”
“Flotte områder. Legg gode planer for godt ved- likehold og utbedring. Sørg for at området blir sikret som rekreasjonsområder og ikke ender opp som boliger. Boligene på Øståsen og Deør har et unikt område.”
“Flere grillplass- er!”
“Det hadde vært fint med et utsiktstårn for enda bedre utsikt!.”
“Ikke hugg mer trær!! Ikke inni skogen ikke i slalomløypeområdet! Flere grillplasser!”
“Håper naturområdet blir bevart og at det ikke blir bygget hus der.
En trampolinepark hadde vært gull :-)”
“Grevlingen er kjempeviktig for Son!”
“Bør reguleres som idrett og friluftsområde for hele Son uten boligutbygging”
“Fantastisk utgangspunkt for økt aktivitet for alle aldre i
Grevlingen!”
“Hadde vært fint å få en hunde- park i området”
“Plz lag kla- trepark og en zipline!!!”
“Grevlingen er et av de viktigste “aktivitetstilbudene” og folkehelsetilbuden sør i Vestby. Krever strengere forvaltning og regulering. Ski-, triatlon- ogsykkelgruppa trenger et klubbhus i området.”
Figur 40 - Fritekstsvar. Jo større bokstaver, jo flere avga dette svaret.
12%
11%
10%
6%
5% 4%
Figur 41
24 25
Analyser
Figur 4226
Analyser - Høydelagskart
70 65+
45+ 55+
35+
25+
15+
50 60 40 30 20
15 moh.
70 moh.
20 moh.
25 moh.
30 moh.
35 moh.
40 moh.
45 moh.
50 moh.
55 moh.
60 moh.
65 moh.
Analyser Topografi - høydelag
Grevlingen har en høydeforskjell på ca 55 meter. Det laveste punktet ligger ved bunnen av slalombakken i vest. Den største delen av området ligger mellom 45 og 70 meter over havet. Områdets høyeste punkt er lokalisert sør-vest og
fungerer som et utsiktspunkt over Brevikmyra som dominerer den søndre delen av Grevlingen.
Høydeforskjellen gir en variert topografi i området, som igjen gir kvaliteter til stiene i området.
Samtidig gir høydeforskjellene ut- fordringer for brukere med nedsatt funksjonsevne.
Figur 43
For å få bedre oversikt over stedets egenskaper har jeg gjort følgende analyser:
Topografi: Viser høydelags- og helningskart slik at man får et grovt inntrykk av stedets terrengform og høydeforskjeller.
Vegetasjon- og skogtyper: belyser
vegetasjonstyper, skogsalder, hogstklasse og bonitet. Dette forteller noe om kvaliteten på skogen og hvorvidt den er hogstmoden (risiko for at hogst er nært forestående.) og
landskapskvaliteter.
Funksjoner: Viser stedets funksjoner, tilbud, utsiktspunkter og adkomstforhold.
Romlig estetisk analyse: Viser stedets 10 mest fremtredende og kvalitative landskaps- rom med bilder.
Juridiske grenser: Viser stedets regulerings- forhold og eiendomsgrenser med grunneiere.
Valget av analyser er ment å fremheve stedets karakter, styrker og svakheter slik at dette kapittelet ender i en “SWOT” som er basert på analysene, litteraturkapittelet og spørreun- dersøkelsen. Dette gir et godt
grunnlag for strategier og løsningsforslag.
Swot-analyse Strategi og løsningsforslag Spørre-
undersøkelse
Litteratur Analyser
70 moh.
65 moh.
60 moh.
55 moh.
50 moh.
45 moh.
40 moh.
35 moh.
30 moh.
25 moh.
20 moh.
15 moh.
Brevikmyra Grevlingen skole
26 27
Analyser - Høydelagskart Topografi - helningskart
0-5% - Maks 1:20 5-10% - Maks 1:10 10-20% - Maks 1:5 20-40% - Maks 1:2,5
40-10000% - Maks 1:0,01
Helningskartet gir en indikasjon på hvor bratt/
slakt terrenget er i området. Slalombakken er markant brattest og større deler av området er relativt slakt selv om terrenget i området er kupert.
Lysest farge angir områder som har en helning på 1:20 eller mindre. Dette indikerer at området er enklere å utforme universelt. Dette er forsøkt illustrert i grove trekk i kartet til høyre.
Figur 44 A
B
B
A Slalombakken
Brevikmyra Grevlingen skole
28
Vegetasjonstyper
Dyrket mark
Myrområde Hogstfelt Barskog
Viktig naturområde
Området er jevnt over kupert og preges av stedvis tynt løsmassedekke med fjell i
dagen. Løsmassene består i hovedsak av hav og fjordavsetninger, bergarter av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Skogen
domineres av gran og furu med en mindre blandingsskog i nordvest. I sør finnes tre myrområder.
Området kan deles inn i 6 viktige naturtyper:
Område 1:
Fremstår som det området som har de best bevarte naturkvalitetene, med svært få
inngrep, tross nærhet til skole og barnehage.
Området har to gapahuker og en lekehytte for barn. Det går noen stier og en sykkelsti gjennom området som ikke er kartfestet.
Brukes daglig av barnehagene, som også har hytte og gapahuk her. Grenser mot gang og sykkelvei i øst, ridesti i sør og lysløypa i sør og vest. Landskapet domineres av småkupert blandingsskog, hovedsakelig blåbær-fu- ruskog. Aldersfordelingen på trærne er god.
Trærne har svak bonitet som gjør at skogs- drift ikke gir god avkastning.
Område 2:
Området fremstår som noe mer “slitt” enn område 1, men har fortsatt klare
naturkvaliteter. Området domineres av blåbærfuruskog, har lavvo med bålplass, syk- kelsti og ridesti. I sydlig del er det utsiktspo- tensiale. I nordre del ligger en vakker liten myr som er en viktig biotop. Brukes hyppig av Son barneskole og i uorganisert friluftsliv.
Område 3:
Området befinner seg vest for Breviksmyra, og består i stor grad av storvokst barskog (fortrinnsvis gran), som benyttes av Brevik skole. Området har noe høyere bonitet enn område 1 og 2. Det er flott utsikt over Bre- viksmyra, men denne kan økes ytterligere
ved tynning eller en form for utsiktstårn.En bergskrent ned mot Brevikmyra er også en god plassering for zipline. Sykkel- og ridesti går gjennom nedre del. Syd- vestre del står i fare for å bli bygget ut ned mot store Brevik vei. (Obos er grunneier.)
Område 4:
Befinner seg mellom hogstflatene ned mot Tømmerbakken ved Store Brevik vei og mot alpinbakken. Området er mer blandings skogpreget og har også noe eddelløv (eik) Her står det enkelte store, verneverdige eiketrær som er fristilt. Det går en opparbeidet sykkelsti her og noen
umerkede stier. Området avgrenses av lys- løypa.
Område 5:
Karakteriseres av kupert og variert terreng på nordsiden av slalombakken. Har klare natur- og landskapsmessige kvaliteter og fremstår som et viktig visuelt element for de som har utsikt mot Grevlingen.
(Tretoppene danner en fin åsrygg.) Området 6:
Befinner seg sør for Brevikmyra. Området består av blandingsskog som går over i lett furu og løvskog ned mot Brevikmyra. Det ligger også en liten myr i området noen høydemeter over Brevikmyra.
1
2 3
4 5
6
Figur 45 Grevlingen
skole
Brevikmyra Slalombakken
28 29
Analyser - Eksisterende situasjon - Stier og Aktiviteter
Stier:
Ridesti:
Gangstier:
Tilpasset sykkel:
Lysløype/belyst:
Skiløype:
Slalombakke:
Vegetasjon - skog, alder og bonitet
Jordbruk
Yngre skog - Hogstklasse 2 og 3 Eldre skog - Hogstklasse 4
Uregistrert alder Lav bonitet
Gammel skog - Hogstklasse 5
Skogens alder avgjør når skogen kan og når den eventuelt må hogges. Området har større arealer med eldre og gammel skog og det bør legges en plan for å unngå omfattende og samtidig trefelling. En god skjøtselsplan for hogst kan holde større deler av området grønt. Dersom store deler hogges samtidig risikerer man at friluftskvalitetene blir redus- ert og at området preges av hogstfelt i større grad enn skog. Arealer med lav boniteten indikerer at området har lav produksjon av trevirke. Hogstklasse 4 og 5 indikerer at skogen er hogstmoden. Hogst kan også gjøre gjenstående skog utsatt for høststormer.
I søndre del av området kan vi dele inn i to forskjellige områder basert på viktige natur- typer for biomangfold.
Område A:
Brevikmyra befinner seg syd i planområdet og opptar ca. 20 % av det samlede arealet.
Myrområdet er viktig lokalt for biologisk mangfold som amfibier og våtmarksvege- tasjon. I fagterminologien kan Brevikmyra klassifiseres som en«moderat rikmyr». Over myra går den gamle lysløypa.
Område B:
Gjengrodd tjern ved lysløypa/gangveien inn mot Grevlingen ungdomsskole. Har klare visuelle kvaliteter og er lokalt viktig for bio- mangfold.
B1
A B1
Figur 46 Grevlingen
skole
Brevikmyra Slalombakken
30
Funksjoner - fasiliteter
1. Basketbane og liten grusbane 2. Tennisbaner
3. Tennishall 4. Son Skole 5. Ballbinge 6. Klatrevegg
7. Grevlingen skole og Kultursenter, inkl. svømmehall, flerbrukshall og fritidsklubb (Det er ønske om ytterligere en hall.)
8. Hsv/Sif klubbhus 9. Grevlingen barnehage 10. Kunstgressbane 11. Slalombakken
12. Midlertidig sykkelbane om sommeren 13. Hoppbakke (planlagt revet.)
14. Ridesenter 15. Myrområde
Utsiktspunkt
Området er meget rikt på funksjoner og aktivitetsmuligheter, det finnes flere gapahuker og bålplasser som kan være ideelle målpunkter for turgåere og gir stedet variasjon. Myrområdet i sør er flatere og gir helt andre inn- trykk. Skolene og barnehagen ligger godt plassert med natur og
idrettsfasiliter i umiddelbar nærhet.
1 2
3 4
2 5
6
7 8
9
15
15 11
12
10 13
7
14
15
Figur 47
30 31
Funksjoner - utsiktspunkt og bålplasser
1 2 3
4
6
7.
Son skole gap- ahuk utenfor Grevlingen.1. Bålplass 2. Bålplass
3. Eksisterende bålplass og gapahuk 4. Brevik skoles bålplass og gapahuk
5. Brevik skole bålplass med hytter
Utsiktspunkt
6. Son skole lavvo og bålplass 4. Utsikt
5. Utsikt. Kan bedres med tynning. Evt med
utsiktstårn Figur 47
5
Grevlingen skole
Brevikmyra Slalombakken
32
Analyser - Eksisterende situasjon - Stier og Aktiviteter
Stier:
Ridesti:
Gangstier:
Tilpasset sykkel:
Lysløype/belyst:
Skiløype:
Slalombakke:
Funksjoner - fremkommelighet og adkomst
Området har et omfattende nett av stier både med og uten belysning. Deler av området er tilpasset riding og flere deler benyttes som skiløype på
vinterstid.
Det finnes gode adkomstpunkter fra boligfeltene rundt via forskjellige skogsstier. Adkomsten fra bilveiene er godt sikret med fotgjengerfelt, un- derganger eller gangbro. Med unntak av gårdsveien langs den østre grensen har alle veiene som avgrenser området adskilt gang- og sykkelveg som gir trygge adkomstmuligheter. Syv bussholdeplasser gir også adgang fra kollektivtrafikk med avgang hver time.
1 1
1
1
1
2
2
3
4
5
Ridesti
Lysløype, vintertrasé Lysløype - Gangsti Gangvei, asfalt
Adkomstpkt. med holdeplass og gangfelt
Adkomstpkt. via gangbro Ridesti og lysløype
1 2 3 4 5
Adkomstpkt. med undergang
Adkomstpkt. med holdeplass Adkomstpkt. fra grusveg.
Adkomstpkt. via Hestesenter
Figur 48
Ideell strekning for personer med nedsatt funksjonsevne
Grevlingen skole
Røsslyngåsen Bokfinkveien
Deørveien
Liabråten
Norittveien
Tyttebæråsen
Strømbråtenveien
Brevikmyra Slalombakken
Gårdsvei
Store B revik v
ei Sigur
d Stenes vei
Sonsveien
32 33
Romlig visuell estetikk
1. Åpent felt bak tennishallen med sti og
engpreg. 2. Et av flere eksempler på “boardwalk” og
funksjonell bruk av passende trematerialer.
1.
2.
3.
4.
3. Dyrket mark foran slalombakke og hogstfelt.
Stort, åpent og grønt rom. 4. Gang, sykkel- og ridesti fra Grevlingen skole til Røsslyngåsen. Åpen og trygg med belysning.
5.
6.
5. Sti ved hogstfelt. Fint preg med sti i jord og
steiner. Pistrete vegetasjon danner vegger. 6. Sti i skogen ved Brevikmyra. Mye fjell i
dagen, mose og granskog. Oppleves uberørt. 7. Utsikt nede ved Brevikmyra. Åpent og vilt.
7.
8.
9.
10
8. Ridesti med sagflisbunn.
Blanding av vilt og menneskeskapt preg.
9. Gårdsveg øst for området. Fin blanding av berg og englandskap.
10. Urban skolegård. Grevlingens urbane alibi i stor kontrast til skogområdene.
Området har variert vegetasjon og underlag og byr på mange forskjellige landskapsrom. Denne analysen viser bilder av de viktigste og mest fremtredende av disse. Som det fremgår av bildene er
“rommene” i all hovedsak definert av vegetasjon med mindre innslag av bebyggelse.
Figur 49
Grevlingen skole
Røsslyngåsen
Brevikmyra
34
Grenser - Reguleringsplan
Idrettsanlegg som ikke er offentlig tilgjengelig
Offentlig undervisning - skole m.m.
Friområde/anlegg for lek
Landbruksområder
LNFR - Formål kombinert med andre angitte hovedformål Kontor/industri
Frittliggende småhusbebyggelse Naturformål
Småhusbebyggelse
Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg Grenselinje mellom reguleringsområder
Grenselinje - pågående detaljregulering, navn: Slalombakken.
Område 1
Reguleringsformål: “Offentlig bygg - undervisning” 18.03.2002 Plantype: Eldre regulering
Detaljregulering:
Område 2
Reguleringsformål: “LNRF-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag” 23.05.2016 Sone med angitte særlige hensyn: Hensyn friluftsliv
Plantype: Kommuneplanens arealdel. (Dette er det viktigste arealet å sikre med tanke på å bevare skogen i området.)
Område 3
Reguleringsformål: “LNFR formål kombinert med andre angitte hovedformål”
07.04.2014
Plantype: reguleringsformål Detaljregulering:
Større deler av området er regulert til formål som ivaretar friluftsinteresser.
Samtidig tilhører majoriteten av disse områdene private grunneiere. Kommunen eier først og fremst områdene rundt skolen og slalombakken, mens resten av områ- det som utgjør de større skogarealene er utenfor kommunens eiendom. Område 2 i sin helhet er derfor svært viktig å bevare.
Figur 50 Grevlingen skole
Slalombakken
Brevikmyra
