at@rrePaen 8.0-12.913 1.1.

BUBSJETTNmNBW FQR FISKEHLTWINGEMS

^I

LBNNCOMHETCUNDERS@KELSEW for

Helårsdrevne fiskefartgyer i

at@rrePaen 8.0-12.913 1.1.

B U D S J E T T N E M N D A F O R F I S K E N A R I N G E N

L B N N S O M H E T S U N D E R S B K E L S E R

H E L Å R S D R E V N E F I S K E F A R T B Y E R

I S T Ø R R E L S E N 8 , 0 - 1 2 ' 9 M E T E R

L E N G S T E L E N G D E

F O R O R D

* X X X X X X X X X *

I denne melding presenterer Budsjettnemnda for fiskenaringen resultatene fra sine lØnnsomhetsundersØkelser 1984 for "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartØyer som brukes til fiske Aret rundt" i stØrrelsen 5,O - 12,9 meter lengste lengde. Dette er en viderefgring av undersgkelsene for fartØyer i stØrrelsen 25-39 fot kjenningslengde for Arene 1977 _- 79 og 3,O-12,9 m.l.1.

for 1980 - 1983.

I 1981 og i tidligere undersØkelser har en brukt andre metoder for beregning av avskrivninger og kalkulatoriske renter på egenkapitalen. Av den grunn er tall i undersØkelsene for 1982-1984 ikke sammenlignbare med tidligere

undersØkelser for SA vidt angAr de forannevnte postene og resultatstØrrelser der disse inngar (totale kostnader, 1Ønnsevne). Tall i 1933-undersØkelsen er imidlertid sammenlignbare med 1984-undersØkelsen.

FØrstekonsulent Jan Einar Hellesland har ledet arbeidet med 1Ønnsornhetsunder- sØkelsen for 1984.

Administrasjonsekretær Tove Nepstad har stått for arbeidet med publikasjonen.

Budsjettnemnda har godkjent meldingens innhold og form

Bergen, januar 1986

Per L. Mietle

Gunnar NybØ

1 . Innledning

1 . 1 . Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeid 1.2. Avgrensning av fartbymassen

1.3. FartØygruppering i 1984-undersØkelsen 1.4. Endringer i opplegg fra 1983-undersØkelser 1.5. Regnskapsmaterialet

2. Driftsresulateter 1984 2.1. Sammendrag

2.2. Resultatene sett p4 landsbasis 2.3. Forskjeller etter fartØyctØrrelse 2.4. Forskjeller etter fiskerikombinasjoner 2.5. Geografiske ulikheter

3. Sluttmerknader

Tabellverk Driftsresultater Oversiktstabeller

Tabell 5 - 7

Sammenveide fartØygrupper Tabell 8 - ¹³

FartØyene gruppert etter driftsform Tabell 14 - 39

FartØyene gruppert etter fylke og stØrrelse Tabell 40 - 73

5. VEDLEGG

5.1. Beregningsprinsipper og definisjoner m.v.

5.2. Spredningsmal

5.3. Kodeliste og oppgaveskjema brukt i lØnnsom- hetsundersØkelsen for 1984.

Side 8 9 10

'l 1

1 1

1 1

T A B E L L I N N H O L D Side Tabell 1.

Tabell 2.

Tabell 3.

Tabell 4.

Tabell 5.

Tabell 6.

Tabell 7.

Tabell 8.

Tabell 9.

Tabell 10.

Tabell 11.

Tabell 12.

Tabell 13.

Tabell 14.

FartØygruppering etter hjemsted og stØrrelse. 13 Beregnet masse av heldrsdrevne fiskefartØyer 8,O

- 12,9 m fordelt etter hjemsted og stØrrelse 1983. 14 FartØygruppering etter driftsform. Resultater fra 15 kartleggingen 1983.

Antall heldrsdrevne fartØyer mellom 8,O - ^{12,9 2 1}

meter fordelt etter hjem- sted og fiskeri, kartlagt masse 1983.

Sammendrag driftsresultater 1983-84. HelArsdrevne 27 fiskefartØyer 8,O - 12,9 m. Veid gjennomsnitt pr.

fartØy.

Driftsresultater for helArsdrevne fartØyer 8,O - ^{2 8}

12,9 m, 1983-84. Gruppert etter driftsform.

Gjennomsnitt pr. fartØy.

Driftsresultater for helarsdrevne fartØyer 8,O - 29 12,9 m 1983-84. Gruppert etter hjemsted og

stØrrelse. Gjennomsnitt pr. fartØy.

Driftsresultater 1984. Sammenveide f a r t d ~ a r u ~ ~ e r .

FartØyer i stØrrelsen 8,O - 12,9 m..Alle driftsformer, 'Torskefiskerier", Makrell og sild-/brislingfiske.

FartØyer i stØrrelsen 8,O - 12,9 m. Rekefiske hele 31 landet.

FartØyer gruppert etter stØrrelsesgrupper hele 3 2 landet. 8,O - 8,90 m, 9,O - 9,9 m, 10,O - ^10,9 m,

11,O - ^12,9.

FartØyer i stØrrelsen 8,O - 12,9 m. Finnmark, Troms 33 og Nordland.

FartØyer i stØrrelsen 8,O - 12,9 m. TrØndelag, MØre 34 og Romsdal, Sogn og Fjordane.

FartØyer i stØrrelsen 8,O - 12,9 m. Hordaland 3 5 Rogaland, Agder og Østlandet.

Driftsresultater 1984.

Fartdyene sruvpert etter driftsform (fiskeri).

Rent juksafiske, Finnmark. 3 6

Tabell 15.

Tabell 1 6 .

Tabell 17.

Tabell 18.

Tabell 19.

Tabell 2 0 .

Tabell 2 1 . Tabell 2 2 .

Tabell 2 3 .

Tabell 2 4 .

Tabell 25.

Tabell 2 6 .

Tabell 2 7 .

Tabell 28.

Tabell 29.

Tabell 30.

Tabell 3 1 . Tabell 3 2 .

Tabell 3 3 .

Tabell 34.

Tabell 35.

Tabell 36.

Tabell 37.

Tabell 3 8 . Tabell 39.

Fiske etter torskeartet fisk, Finnmark

S i d e

3 '9

Fiske etter torskeartet fisk, Troms. 3 8

Rent juksafiske, Nordland. 3 9

Fiske etter torskeartet fisk, Nordland (med unntak 40

av Helgeland).

Fiske etter torskeartet fisk, Helgeland. 4 1

Linefiske, Troms. 4 2

Linefiske, Nordland. 43

Kveitefiske med kombinasjoner, Nord-Norge. 4 4

Ren reketrAling og reketraling med kombinasjoner 4 5

Nord-Norge og TrØndelag.

Fiske etter torskeartet fisk, TrØndelag. 4 6 Laksefiske med kombinasjoner, TrØndelag. 4 7

Andre fiskerikombinasjoner, TrØndelag. 4 8

Alefiske, Hele landet. 4 9

Pigghdfiske. §Ør-Norge. 50

Fiske etter lange og brosme, §Ør-Norge. 5 1

Seinotfiske, SØr-Norge. 5 2

Fiske etter torskeartet fisk MØre og Romsdal. 5 3 Fiske etter torskeartet fisk, Vestlandet. (Med 5 4 unntak av MØre og Romsdal).

Fiske etter torskeartet fisk, SØrlandet. (Agder). 5 5 Fiske etter torskeartet fisk, Østlandet. 5 6

Ren reketrAling, SØr-Norge. 5 7

Reketrdling med kombinasjoner, SØr-Norge. 5 8 Fiske etter makrell, hele landet. 5 9

Sild- og brislingfiske, hele landet. 6 0

FartØyer som ikke inngar i gruppe 001 - ^{0 2 7 . 6 1}

Driftsresultater 1984.

FartØyene qruppert etter fylke os st0rrelse.

Tabell 40.

Tabell 41 .

Tabell 42.

Tabell 43.

Tabell 44.

Tabell 45.

Tabell 46.

Tabell 47.

Tabell 48.

Tabell 49.

Tabell 50.

Tabell 5 1 .

Tabell 52.

Tabell 53.

Tabell 54.

Tabell 55.

Tabell 56.

Tabell 57.

Tabell 58.

Tabell 59.

Tabell 60.

Tabell 61.

Tabell 62.

Tabell 63.

Tabell 6 4 .

Tabell 65.

Tabell 6 6 .

FartØyer i stØrrelsen 8,O-8,9 m, Finnmark.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m, Finnmark.

FartØyer i stØrrelsen 10,O-10,9 m, Finnmark, FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m, Finnmark.

FartØyer i stØrrelsen 8,O-8,9 m, Troms.

FartØyer i stØrrelsen 9,O- 9,9 m. Troms.

FartØyer i stØrrelsen 10,O-10,9 m, Troms.

FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m, Troms.

FartØyer i stØrrelsen 8,O-8,9 m, Nordland.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m, Nordland.

FartØyer i stbrrelsen 10,O-10,9 m, Nordland FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m, Nordland.

FartØyer i stØrrelsen 8,O-8,9 m, TrØndelag.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m, TrØndelag.

FartØyer i stØrrelsen 10,O-10,9 m, TrØndelag.

FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m, TrØndelag.

FartØyer i stØrrelsen 8,O-8,9 m, MØre og Roms.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m, MØre og Roms.

FartØyer i stØrrelsen 10,O-10,9 m, MØre og Roms.

FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m, MØre og Roms.

FartØyer i stbrrelsen 8,O-8,9 m, Sogn og Fj.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m, Sogn og Fj.

FartØyer i stbrrelsen 10,O-10,9 m, Sogn og Fj.

FartØyer i stØrrelsen 8,O-8,9 m, Hordaland.

FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m, Hordaland.

FartØyer i stØrrelsen 10,O-10,9 m, Hordaland.

Fartbyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m, Hordaland.

Side

6 2

6 3 6 4

65

6 6

67

6 8

6 9

70

7 1

7 2

7 3

7 4

7 5

7 6

7 7

7 8

7 9

8 O

8 1

8 2

8 3

8 4

8 5

8 6

8 7

8 8

Tabell 67. FartØyer i stØrrelsen 9,O-9,9 m, Rogaland. 8 9 Tabell 68. FartØyer i stØrrelsen 10,O-10,9 m, Rogaland. 9 O Tabell 69. FartØyer i stØrrelsen 11,O-12,9 m, Rogaland. 9 1 Tabell 70. FartØyer i stØrrelsen 8,O-8,9 m, SØrlandet/ 9 2

Østlandet.

Tabell 7 1 . ^{FartØyer i} stØrrelsen 9,O-9,9 m, SØrlandet/ 9 3 Østlandet.

Tabell 72. FartØyer i stØrrelsen 10,O-10,9 m, SØrlandet/ 9 4 Østlandet.

Tabell 73. Fart#yer i stØrrelsen 11,O-12,9 m , SØrlandet/ 9 5

Bstlandet.

l . I N N L E D N I N G

Budsjettnemnda har fra 1968 offentliggjort resultater fra lØnnsom- hetsundersØkelser for fartØyer pd 40.fot og over.

De fØrste lØnnsomhetsundersØkelser for fartØyer under 40 fot foretok nemnda for grene 1974, 1975 og 1976. I disse Arene var fartflystflrrelsen 20 - ^{39 fot} kjenningslengde, og undersØkelsen omfattet fartØyer fra Finnmark til Rogaland.

Nemnda fant resultatene for usikre til offentliggjØring. Usikkherheten skyldtes hovedsakelig lav svarprosent og problemer med 8 skille de

helarsdrevne fiskefartØyer fra de ikke-helArsdrevne. Dessuten var det stor usikkerhet beheftet ved beregning av den totale masse av helarsdrevne fartØyer i denne stØrrelse og fordelingen av denne p8 de ulike fartflygrupper.

For 8 fa bedre kjennskap til det totale antall helarsdrevne fartØyer, og deres drift, utfarte nemnda gjennom særskilte undersØkelser (i 1977, 1979)

aktiviteten til de enkelte merkepliktige fartØyer. Samtidig ble nedre farfltygrense hevet til 25 fot. Som en fØlge av dette bedret

materiale seg, og et sammendrag av resulatene ble offentliggjort for 1977 og 1978.

Svarprosenten viste ogs8 en positiv utvikling slik at nemnda fant A kunne offentliggjØre sdvel sammendragstall som resultatene for de enkelte

fartØygrupper for Arene 1979 til 1983 og i den foreliggende melding for 1984.

1 . 1 . BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEID.

Som et ledd i omleggingen i forhandlingene om statsstØtte til fiskenæringen ble det i 1 9 6 4 inngdtt en hovedavtale for fiskenæringen mellom Norges

Fiskarlag og Staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtalen ble underskrevet av partene den 3 . 6 . 1 9 6 4 .

I hovedavtalen heter det i $ 5:

Departementene nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med

representanter for næringen og myndighetene. Nemnda skal ha til oppgave d legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene.

Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samrdd med Norges Fiskarlag.

Det skal tas sikte pd li stille opp Arlige totalregnskap og totalbudsjett for nær ingen.

Departementet vil i samrdd med Norges Fiskarlag sØrge for A utrede spØrsmalet om beregningen av lØnnsevne under normale fangstforhold for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartØyer som brukes til fisket aret rundt. Departementet vil videre i samrdd med Norges Fiskarlag fd gjennomfØrt best mulig

driftsØkonomiske undersgkelser for et representativt utvalg av slike fartØyeru.

Oppnevnte medlemmer av Budsjettnemnda for funksjonsperioden 1 9 8 4 - 8 6 er:

Byrasjef Svein Lasse RØgeberg, Statistisk Sentralbyrb, formann.

UnderdirektØr Gunnar KjØnnØy, Fiskeridepartementet.

AvdelingsdirektØr Per L. Mietle, Fiskeridirektoratet.

Avdelingsleder Lars Peder Brekk, Norges Fiskarlag.

Fisker Arvid Syvertsen, Norges Fiskarlag.

Varamedlemmer:

FØrstekonsulent Solveig GlomsrØd, Statistisk Sentralbyra, for byrdsjef RØgeberg.

Byrasjef Martin Ivar AaserØd, Fiskeridepartementet, for underdirektØr KjØnnØy.

FØrstekonsulent Sigmund Engesæter, Fiskeridirektoratet, for avdelingsdirektØr Mietle.

Sekretær Vigdis Harsvik, Norges Fiskarlag, for avdelingsleder Brekk.

Fisker Sverre Sletten, Norges Fiskarlag, for fisker Syvertsen.

I lØpet av 1 9 8 5 er byrdsjef Svein L. RØgeberg og avdelingsleder Lars Peder Brekk gAtt ut av nemnda uten at det pr. desember 1985 er oppnevnt nye med- lemmer. I mellomtiden har deres varamedlemmer fungert som faste medlemmer.

Budsjettnemnda for fiskenæringen er gitt fØlgende mandat:

"Budsjettnemnda skal ha til oppgave d legge statistisk og annet materiale best

mulig til rette for forhandlingene om statsstØtte til fiskenæringen. Hvert &r

skal nemnda legge fram:

1 . Resultatene av drifsØkonomiske undersØkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fiskefartØyer som driver helårsfiske.

2. Totalregnskap og totalbudsjett for fiskenæringen.

Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eller etter anmodning fra Fiskeridepartementet eller Norges Fiskerlag også skal kunne legge fram annet materiale som kan være av betydning for forhandlingenee.

Det daglige arbeidet med de driftsØkonomiske undersØkelser som er nevnt i pkt.

1 i mandatet, er overlatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsØkonomiske undersØkelser. Dette kontoret fungerer som sekretariat for nemnda i

forbindelse med undersØkelsene.

Statistisk Sentralbyrå står for det vesentligste av arbeidet med

Totalregnskapet for fiskerinæringen som er nevnt i pKt. 2 i mandatet. Slike regnskap har vært utarbeidet for hvert dr fra og med 1965.

1.2. AVGRENSING AV FARTØYMASSEN.

De drifts$konomiske undersØkelser skal omfatte "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartØyer som brukes til fiske året rundt". Et retningsgivende, men ikke helt ufravikelig krav Budsjettnemnda har satt til fartØyene under 13 m

1.1. for d komme med i undersØkelsen, er at de i undersØkelsesåret har vært brukt til ervervsmessig fiske i minst 30 uker, og at eieren er

yrkes-/arbeidsfØr (dvs. pensjonister/ufØre kommer ikke med). Som driftstid regnes her også forberedelse og avslutning av et fiskeri. Driftstiden skal ogsb normalt utgjØre minst 120 dager p4 fiske. Disse kravene kan det lempes noe på for fartØyer som på grunn av fangststopp, strenge reguleringer 0.a.

ikke oppnår den driftstid som de normalt ellers ville hatt.

1.3. FARTØYGRUPPERING I 1984-UNDERSØKELSEN.

FartØyene i lØnnsomhetsundersØkelsen er inndelt i grupper etter to

hovedprinsipper. Den ene inndelingsform grupperer fartØyene etter hjemsted oq

stqjrrelse, se tabell 1 . Den andre grupperer fartØyene etter driftsform, se tabell 3 og 4.

Med disse to prinsippene for fartØygruppering kan en fa fram geografiske ulikheter, forskjeller etter fartØystØrrelse og fiskerikombinasjoner. I undersgkelsene spiller gruppeinndelingen en dobbeltrolle:

For det farste skal den få fram tall som er nyttige i vurdering av behov for og utformingen av stØttetiltak.

For det andre har gruppeinndelingen betydning for den statistiske usikkerhet tallene er beheftet med, spesielt ved beregning av samlet gjennomsnitt for flere enkeltgrupper, f.eks. fylkes-/regionsresultater, landsgjennomsnitt 0.1.

For begge disse hensyns vedkommende har en forsØkt å finne grupperinger som gjØr at fartØyene innen de enkelte grupper har mest mulig ensartet drift. Pa den maten vil grupperingen fange opp forskjeller gruppene i mellom vedrØrende driftsforholdene de enkelte grupper er underlagt og endringer i disse over tiden.

Ved beregning av gjennomsnittstall der flere av gruppene er slatt sammen, benyttes veide gjennomsnitt. Vektene som benyttes er antall helårsdrevne fartØyer i de enkelte grupper. Dette antallet har en kommet fram til p3 grunnlag av resultatene i de aktivitetsundersØkelser Budsjettnemnda foretar hvert annet Ar. For de mindre fartØyene skjedde dette sist i 1983. Den gjaldt da alle fartØyer i merkeregisteret i stØrrelsen 8,O-12,9 m.l.1. Aktivitets- undersØkelsen for 1983 viste at det totale antall helarsdrevne fartØyer var 2.724. Fordelingen av de helarsdrevne fartØyene etter henholdsvis driftsform og stØrrelse/fylke framgar av henholdsvis tabell 3 og 4 og tabell 2.

1.4. ENDRINGER I OPPLEGG FRA 1983-UNDERSØKELSEN.

Opplegget som er fulgt i 1984-undersØkelsen er det samme som i undersqikelsen for 1983.

1.5. REGNSKAPSMATERIALET.

En har i 1984-undersØkelsen benyttet 679 regnskaper fra helarsdrevne fartØyer.

Dette utgjØr rundt 25 prosent av antall helårsdrevne fartØyer ifØlge kartleggingen i 1983.

IfØlge aktivitetsundersØkelsen, som blir gjennornfØrt hvert annet

år, var det i 1983 - ialt 2.724 helarsdrevne fartØyer i stØrrelsen 8,O-12,9 meter lengste 1engde.Det er vel 7.500 registrerte fartØyer i denne

stØrrelse. Eierne av de 2.724 fartØyene ble tilskrevet med anmodning om h fylle ut oppgaveskjemaet (se Bilag] ogsil for 1984.

En fikk svar fra i overkant av 1.200. Av disse var det vel 500 fartØyer som ikke oppfylte Budsjettnemndas krav til helårsdrift. Det er saledes grunn til a

tro at antall helhrsdrevne fartqiyer fra a k t i v i t e t s u n d e r s q i k e l s e n ligger for

hØyt i forhold til det faktiske antall. Dersom en justerer den kartlagte masse

med fordelingen av innkomne svar på ikke-helarsdrevne og helhrsdrevne

fartØyer, blir antallet helhrsdrevne 1700 fartØyero En regner med at dette tallet angir et "mer korrekt" nivå på antall helilrsdrevne fartØyer. I prosent av dette antallet utgjØr utvalget av helilrsdrevne fartØyer nesten 45%.

Fordelingen av regnskapene p& de ulike fartflygruppene er gjengitt i tabell 5-7 og i tabellverket.

Det blir ikke offentliggjort resultater for fartØygrupper med færre enn 5 regnskaper eller færre regnskaper enn IQ prosent av gruppens totale antall helarsdrevne fartØyer. P& grunn av for lite antall regnskaper fra fartØyer i gruppe 007: Linefiske i Finnmark, og gruppe 016: Krabbe og hummerfiske, hele landet, faller disse grupper ut. (tabell 6). Det samme gjelder for Rogaland i stØrrelsesgruppe 8,0 - ^8,9 m og Sogn og Fjordane stØrrelsesgruppe

11,0 - 12,9 m (tabell 7).

TABELL 1 . FARTØYGRUPPERING

ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE FartØy- FartØystØrreise Fylke/region

gruppe meter (hvor fartØyet er registrert)

11 8,O - ^{8,9 Finnmark}

12 9,O - 9 , 9

13 10,O - 10,9

14 11,o - / 2 , 9

2 1 8,O - ^{8,9 Troms}

2 2 9,O - 9,9

2 3 10,O - 10,9

2 4 11,O - 12,9

3 1 8,O - ^{8 , 9}

3 2 9,O - 9 , 9

3 3 10,O - 10,9

3 4 11,O - 12,9

4 1 8,O - ^{8 , 9}

4 2 9,O - ^{9 , 9}

43 10,O - ^10,9

4 4 11,O - ^12,9

5 1 8,O - 8,9

5 2 9,O - 9,9

5 3 10,O - ^10,9

5 4 11,O - 12,9

6 1 8,O - ^{8 , 9}

62 9,O - ^{9 , 9}

63 10,O - ^10,9

6 4 11,O - 12,9

7 1 8,O - 8,9

7 2 9,O - 9,9

7 3 10,O - 10,9

7 4 11,O - 12,9

8 1 8,O - ^{8,9 Rogaland}

8 2 9,O - ^9,9

8 3 10,O - 10,9

8 4 11,O - 12,9

9 1 8,9 - 8,9 SØrlandet/Østland

9 2 9,O - 9 , 9

9 3 10,o - 10,9

9 4 11,O - ^12,9

Nordland

MØre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

TABELL 2. Beregnet masse av helårsdrevne fiskefartØyer 8,0 - ^{12,9 m}

fordelt etter hjemsted og stØrrelse 1983.

KARTLEGGING 1983

Antall fartayer samlet driftstid i uker og driftstid fordelt på redskap og fiskeslag innen de enkelte fartsiygrupper

etter driftsform (fiskeri) TABELL 3

...

I Fartey 1 I I

I ^gruppe I Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted I Kartleggingsresultater 1

I 4 ... 4 ... I I 001 1 Rent juksafiske etter torskeartet fisk. 1 Antall farteyer: 5 6 I

1 I ^Finnmark. I Total driftstid: 2053 I

I I I Viktigste redskap: Juksa 100% I

1 I I Viktigste fiskeslag: Torsk 95% I

I --- 4 ... 4 ... I 1 ^{0 0 2} 1 Fiske etter torskeartet fisk, unntatt rene I Antall fartayer: 195

1 I båter som driver med line i mer enn halve I Total driftstid: 7 4 3 7

I I ^{dri f} tstiden. Eventuelt også kombinert med 1 Viktigste redskap: Garn 49%

1 I fiske etter andre fiskeslag, (unntatt reke- og 1 ^{Juksa 37%}

1 I kveitefiske) i mindre deler av året regnet I ^{Line 7%}

I 1 etter driftstid. I Viktigste fiskeslag: Torsk 80%

I 1 ^Finnmark. 1

1 4 ... 4 ... I 1 ^{0 0 3} 1 Fiske etter torskeartet fisk, unntatt båter som I Antall farteyer: 2 9 2 I 1 I driver med line i mer enn halve driftstiden. I Total driftstid: 10962 I I I Evenuelt også kombinert med fiske etter andre I Viktigste redskap: Garn 42% I

I I fiskeslag (unntatt reke- og kveitefiske) i 1 ^{Juksa 47%} 1

1 1 mindre deler av året regnet etter driftstid. I I

1 1 ^Troms. 1 Viktigste fiskeslag: Torsk 67% I

I I I ^Akkar

7

6% 1

l I I ^{Sei 12%} I

1 ^{0 0 4} 1 Rent juksafiske etter torskeartet fisk. 1 Antall fartayer: 143

I 1 ^Nordland. 1 Total driftstid: 5389

I I I Viktigste redskap: Juksa 100%

1 I I Viktigste fiskeslag: Torsk 56%

,

I I 1 Torskeartet

1 I I ^{bl.fisk 22%}

0 0 5 1 Fiske etter torskeartet fisk, unntatt rene

1 juksabåter og båter som driver med line i mer

I enn halve driftstiden. Eventuelt også kom-

1 binert med fiske etter andre fiskeslag, (unntatt

1 reke- og kveitefiske), i mindre deler av året

I 1 regnet etter driftstid.

1 I Nordland (med unntak av Helgeland).

1 l

Antall fartayer: 2 4 7 I

Total driftstid: 9 1 5 3 I

Viktigste redskap: Garn 46% I

Juksa 34% I

Line 16% I

Viktigste fiskeslag: Torsk 5 3 X I

Torskeartet 1

bl.fisk 24% I

Se i 9% I

I --- 4 ... 1 ... I 1 ^{0 0 6} 1 Fiske etter torskeartet fisk, unntatt rene I Antall fartsiyer: 153 I 1 1 juksabster som driver med line i mer enn halve I Total driftstid: 5879 I I 1 driftstiden. Eventuelt også kombinert med fiske I Viktigste redskap: Garn 51% I

1 1 etter andre fiskeslag, (unntatt reke- og kveite-) Juksa 33% I

I 1 fiske), i mindre deler av året regnet etter I ^{Torsk 50%} 1

I 1 driftstid. Helgeland I Viktigste fiskeslag: Torskeartet b1.f isk 33% 1

I I I I

...

...

I ^Fartey 1 1 I

I ^{gruppe I} Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted I Kartleggingsresultater

1

--m---

4 ... 4 ... I

1 1 0 0 7 1 Linefiske etter torskeartet fisk. Eventuelt 1 Antall f a r t ~ y e r : 2 4 I 1 I også kombinert med andre fiskeslag eller redskapl Total driftstid: 9 2 5 I 1 1 (unntatt reke- og kveitefiske) i mindre deler 1 Viktigste redskap: Line 64% I

I I av året regnet etter driftstid. I ^{Juksa 19%} 1

1 I ^Finnmark. I ^{Garn 16%} I

1 I 1 Viktigste fiskeslag: Torsk 61% 1

I 1 I Torskeartet I

1 I 1 ^{bl.a.fisk 26%} I

I

---m--

4 ... 1 ...

I 0 0 8 1 Linefiske etter torskeartet fisk. Eventuelt også1 Antall farteyer: 3 0

I 1 kombinert med andre fiskeslag eller redskap 1 Total driftstid: 1139

I 1 (unntatt reke- og kveitefiske) i mindre deler avl Viktigste redskap: Line 59%

I 1 året regnet etter driftstid. I ^{Juksa 31%}

I ^Troms. 1 ^{Garn 9%}

I I 1 Viktigste fiskeslag: Torsk 47%

I I 1 Torskeartet

f I I bl.fisk 32%

I I I ^{Akkar 16%}

1

---m---

4 ...

1 ^{0 0 9} f Linefiske etter torskeartet fisk. Eventuelt

i 1 også kombinert med andre fiskeslag eller red-

1 I skap (unntatt reke- og kveitefiske) i mindre

1 / deler av året regnet etter driftstid.

1 I ^Nordland.

l l

Antall fart#yer: 149 Total driftstid: 5 6 9 2

Viktigste redskap: Line 80%

Juksa 13%

Viktigste fiskeslag: Torsk 62%

Torskeartet bl.fisk 25%

i i ... 4 ...

I ^{0 1 0} I Kveitefiske med kombinasjoner. I Antall farteyer: 5 7

1 1 Nord-Norge. I Total driftstid: 2186

I I 1 Viktigste redskap: Garn 46%

I I I ^{Line 29%}

I I I ^{Juksa 22%}

I I I Viktigste fiskeslag: Kveite 25%

i I I ^{Torsk 39%}

I 1 I Torskeartet

1 1 I ^{bl.fisk 18%}

i

⁰¹²

^j Ren reketråling og reketråling med kombina- I Antall fart#yer: 3 5

I 1 ^sjoner. I Total driftstid: 1325

I 1 Nord-Norge og Trendelag. I Viktigste redskap: Reketrål 85%

1 I 1 Viktigste fiskeslag: Reker 85%

1 I I ^{Torsk 1 1 %}

...

1 ^Fartciy 1 I l

I ^gruppe I Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted I Kartleggingsresultater I

I 4 ... 4 ... l

1 0 1 2 / Fiske etter torskeartet fisk. I Antall fartiayer: 2 8 l

I I Trrndelag. 1 Total driftstid: 1039 l

I I 1 Viktigste redskap: Garn 45% 1

I I I Juksa 40% l

I I I Line 9% I

I I I Viktigste fiskeslag: Torsk 23% I

I I I Torskeartet I

I I I bl.fisk 66% I

I l l Se i

7%

l

I ⁴ ... 4 ... ---- l

1 ^{0 1 3} 1 Laksefiske med kombinasjoner. I Antall fartiayer: 100 I

I I Trendelag. I Total driftstid: 3 9 0 4 1

I I I Viktigste redskap: Garn 55% I

I I I ^{Juksa 17%} I

I I I ^{Teiner 11%} I

I I I Viktigste fiskeslag: Torsk 26% I

I l I Torskeartet I

I I I bl.fisk 21% I

I I I ^{Laks 22%} I

I I I ^{Krabbe 11%} I

1

--m---

4 ... 4 ... I

1 ^{0 1 4} 1 ^{Andre f} iskerikombinasjoner. 1 Antall farteyer: 133 I

I 1 Trcindelag. I Total driftstid: 5 4 0 4 I

I I I Viktigste redskap: Garn 42% I

I I I ^{Juksa 30%} I

l I I ^{Line 12%} I

1 I I Viktigste fiskeslag: Torsk 26% 1

I 1 I Torskearte t I

I I I ^{bl.fisk 35%} I

1 I I ^{Se i 8%} I

I 1 I ^{Sild 12%} I

I I I ^{Krabbe 8%} I

I ⁴ ... 4 ... I 1 ^{0 1 5} I Alef iske. Eventuelt ogsi kombinert med annet I Antall fartiayer: 3 9 1

1 1 fiske (unntatt reketråling) i mindre deler I Total driftstid: 1565 1

I I av året regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: Ruser 55% I

I 1 Hele landet. I ^{Teiner 13%} I

1 I I ^{Garn 26%} 1

I 1 1 Viktigste fiskeslag: A l 62% I

I I I Torskeartet i

I I I ^{bl.fisk 14%} I

I I I ^{Torsk 5%} I

I 1 I ^{Sild 5%} 1

I I I

I l

I I

... l

...

I ^Fartey 1 I

I ^gruppe I Fiskerilfiskerikombinasjon/hjemsted 1 Kartleggingsresultater

1 1 ... 4 ...

1 ^{0 1 6} 1 Krabbe og hummer. Eventuelt også kombinert med 1 Antall farteyer: 2 2

I I annet fiske (unntatt reketrålingi i mindre deler l Total driftstid: 8 5 4

1 I av året regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: Teiner 56%

1 1 Hele landet. I ^{Garn 28%}

I I I Viktigste fiskeslag: Krabbe 45%

I 1 I Torskeartet

1 I I ^{bllefisk 14%}

I 1 1 ^{Hummer 13%}

1 I I ^{Torsk 7%}

I 1 ---i ... 1 1 0 1 7 1 Garn- og linefiske etter pigghå. Eventuelt også / Antall farteyer: 3 2 I I 1 kombnert med annet fiske (unntatt reketråling) I Total driftstid: 1330 I I I i mindre deler av året regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: Garn 62% 1

I 1 Sir-Norge. I ^{Line 20%} I

I ^{I 1} Viktigste fiskeslag: Pigghå 66% I

1 I I Torakeartet 1

I I I ^{bl.fisk 9 %} I

I I I ^{Makrell 10%} I

1 ^{0 1 8} 1 Garn- og linefiske etter lange og brosme. Even- 1 Antall farteyer: 5 9

I 1 tuelt også kombinert med annet fiske (unntatt I Total driftstid: 2273

1 1 reketralingl i mindre deler av året regnet I Viktigste redskap: Line 55%

I I etter driftstid. 1 Garn 38%

I 1 Ser-Norge. 1 Viktigste fiskeslag: Lange,

1 I I ^{Brosme 64%}

I f 1 ^{Torsk 20%}

I

---e---

4 ---A ...

1 ^{0 1 9} 1 Seinotf iske. Eventuelt også kombinert med annet I Antall farteyer: 6 3

I I fiske (unntatt reketråling) i mindre deler av I Total driftstid: 2757

I I året regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: Seinot 46%

1 I Ser-Norge. I ^{Not 17%}

i I I Viktigste fiskeslag: Se i 66%

1 I I ^{Makrell 9 %}

1 I I ^{Brisling 7%}

I --- l ... l ...

0 2 0 1 Fiske etter torskeartet fisk. Eventuelt også I I kombinert med annet fiske (unntatt reketråling) I I

ⁱ

mindre deler av året regnet etter driftstid. 1

! Seinotfiske samt garn og linefiske etter lange I I og brosme er unntatt når disse er oppgitt vrrel

1 viktigste fiskeslag. I

I Mgre og Romsdal. I

I I

Antall farteyer: 258 Total driftstid: 10133

Viktigste redskap: Garn 45%

Line 17%

Juksa, harp og dorg 19%

Viktigste fiskeslag: Torsk 27%

Torskeartet bl.fisk 45%

Krabbe 4%

1 I I ^{Sild 5%}

I I

_I

l

...

i

...

I Fartey 1 I I

1 ^gruppe I Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted I Kartleggingsresultater I

I ¹ ... 1 ... I 1 ⁰²¹ 1 Fiske etter torskeartet fisk. Eventuelt I Antall farteyer: 2 3 7 1 I I også kombinert med annet fiske (unntatt reke- I Total driftstid: 9 6 8 0 1 1 I tråling) i mindre deler av året regnet etter 1 Viktigste redskap: Garn 68% 1

I I driftstid. I Juksa, harp I

I 1 Seinotfiske samt garn og linefiske etter lange I ^{dorg 9%} I

I 1 og brosme er unntatt når disse er oppgitt 1 Viktigste fiskeslag: Torsk 10% I

I I 4 vare viktigste fiskeslag. I ^{Sei 10%} I

I 1 Vestlandet (med unntak av Mere og Romsdal). I Torskeartet I

I 1 I ^{bl.fisk 56%} I

I I I ^{Makrell 7%} I

I 1 ... 1 ...

1 0 2 2 1 Fiske etter torskeartet fisk. Eventuelt også 1 Antall farteyer: 8 4

I I kombinert med annet fisk (unntatt reketråling) i l Total driftstid: 3657

I I mindre deler av året regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: Garn 62%

I 1 Seinotfiske samt garn og linefiske etter lange I Juksa, harp

I I og brosme er unntatt når disse er oppgitt å 1 ^{dorg 21%}

I 1 være viktigste fiskeslag. I ^{Snurrev. 6%}

I 1 Serlandet (Agder l . 1 Viktigste fiskeslag: Torskeartet

I I I ^{bl.fisk 55%}

I I I ^{Makrell 25%}

I 1 ... 1 ... I 1 0 2 3 1 Fiske etter torskeartet fisk. Eventuelt også I Antall fartsyer: 4 3 I I I kombinert med annet fiske (unntatt reketråling) 1 Total driftstid: 1797 I I 1 i mindre deler

av

året regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: Garn 68% I

I I I ^{Line 9%} I

1 l Seinotfiske samt garn og linefiske etter lange I ^{Teiner 7%} I

i I og brosme er unntatt når disse er oppgitt 5 være1 Ruser 5% I

I / viktigste fiskeslag. I Viktigste fiskeslag: Torsk 12% I

I 1 Bstlandet (Telemark - ^Bstfold). I Torskeartet I

I I I ^{bl.fisk 57%} I

I I I Makrell 7% I

l I I Il l 5% I

1 0 2 4 1 Renreketråling. 1 Antall farteyer: 47 1

I I Ser-Norge. I Total driftstid: 1985 1

I I I Viktigste redskap: Reketr. 100% I

I I I Viktigste fiskeslag: Reker 100%

1 --- 1 ... 4 ... l 1 ^{0 2 5} 1

R e k e t r ~ l i n g m e d k o m b i n a s j o n e r .

I Antall farteyer: 35 I I

I I Ser-Norge. 1 Total driftstid: 1528 I

I I I Viktigste redskap: Reketr. 65% l

I 1 I ^{Garn 14%} I

I I I Viktigste fiskeslag: Reker: 65% I

1 I I ^{Makrell: 16%}

I I I I

... I

I ^Fartey f I I

I ^gruppe 1 Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted I Kartleggingsresultater 1

I ⁴ ... 4 ... I f

⁰²⁶

1 Makrellf iske. Eventuelt også kombinert med I Antall fartsyer:

39

I 1 I annet fiske (unntatt reketråling) i mindre deler1 Total driftstid:

1489

I

I I av året regnet etter driftstid. I Viktigste redskap: Garn 56% I

I 1 Hele landet. 1 Not

13%

1

l I l Dorg, tiarp I

1 I 1 juksa

19%

1

1 1 1 Viktigste fiskeslag: Makrell 61% I

1 1 1 Tsrskeartet 1

I 1 I ^{bl. fisk}

^13%

1

I I 1 Torsk 7% 1

1 i ... 4 ...

1

⁰²⁷

1 Sild- og brislingfiske. Eventuelt også kom- 1 Antall fartsyer:

53

I ^I binert med annet fiske (unntatt reketråling) 1 Total driftstid:

2108

1 I i mindre deler av året regnet etter driftstid. 1 Viktigste redskap: Not

62%

I 1 hele landet. 1 Garn

20%

I ^I 1 Brisling

45%

1 I 1 Silo:

23%

1 I 1 Torskeartet

1 I I ^fisk:

^10%

I ⁴ ... 4 ... l 1

⁰²⁸

1 Helårsdrevne farteyer som ikke inngår i gruppenel Antall farteiyer:

7 f

1

1 1

001-027.

1 Total driftstid:

2991

I

I I Hele landet. 1 Viktigste redskap: Garn 46% 1

I 1 1 ^Not

^15%

I

1 I I ^Teiner

^13%

1

1 I 1 Juksa, harp 1

I 1 I ^dorg

^13%

I

i 1 _f Viktigste fiskeslag: Torsk

10%

1

I 1 I Torskeartet 1

1 1 1 bl.fisk

13%

I

1 1 1 Makrell

17%

I

I I 1 ^Pigghå

^8%

I

l I I ^Sei

^7%

I

I I 1 ^Krabbe

^8%

1

I ^Laks

^7%

I

2 . DRIFTSRESULTATER.

SAMMENDRAG.

Gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. Arsverk for helarsdrevne fartØyer

8-12,9 m 1.1. Økte fra kr 3 7 . 0 4 5 i 1983 til kr 42.347 i 1984.

ArbeidsgodtgjØrelsen pr. Arsverk Økte i samme tidsrom fra kr

54.492 til kr 5 8 . 4 4 7 . StØrre fartØyer hadde gjennomgdende hØyere 1Ønnsevne og arbeidsgodtgjØrelse enn mindre fartØyer bade i 1983

og i 1984. Som for de fleste Ar det har vært drevet 1Ønnsomhets- undersØkelser for mindre fiskefartØyer var det ogsA i 1984 et relativt markert skille i 1Ønnsevnen pr. Arsverk for fartØyer over og under 1 0 meter lengste lengde.

HØyest gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. drsverk i 1984 hadde

fartØyene fra Troms, hvor særlig fartØyene over 1 0 meter lengste lengde som drev torskefiskerier gjorde det bra. OgsA i 1983 var det fartØyene fra Troms som gjennomghende gjorde det best. Lavest gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. Arsverk i 1984 hadde fartØyene fra Hordaland og Rogaland.

2 . 2 . RESULTATENE SETT PA LANDSBASIS.

Gjennomsnittlig lØnnsevne pr. Arsverk var kr 42.347 i 1984 mot kr

3 7 . 0 4 5 i 1 9 8 3 . Dette representerer en oppgang pa 14% i forhold til 1983. Tar en hensyn til inflasjonen, var imidlertidig

1Ønnsevnen pr. arsverk i 1983 det laveste som har vært mdlt for fartØyene 8-12,9 m 1.1. s A lenge IØnnsomhetstall for disse har vært publisert (fra 1 9 7 7 ) . Til tross for oppgangen i 1984 l&

1Ønnsevnen pr. Arsverk betydelig under nivaene for 1981

og 1982 (henholdsvis kr 61.658 og kr 5 2 . 5 6 7 ) .

Økningen i gjennomsnittlig lØnnsevne pr. arsverk fra 1983 til

1984 hadde sammenheng med at fangstinntekten Økte noe mer enn kostnadene.

PA kostnadssiden var redskapsutgiftene relativt uendret. Drifts- utgiftene ellers gikk noe ned, mens de samlede kapitalkostnadene Økte.

OgsA arbeidsgodtgjØrelse pr. Arsverk Økte fra 1983 til 1984. Den 14 i gjennomsnitt i 1983 pd kr 5 4 . 4 9 2 og Økte til kr 5 8 . 4 4 7 i

1984, dvs. en Økning pA 7%. Økningen i arbeidsgodtgjØrelsen var

saledes mindre enn Økningen i IØnnsevnen.

2.3 FORSKJELLER ETTER FARTØYSTQRRELSE.

LØnnsevne pr. Arsverk, var i gjennomsnitt noe hØyere for fartØyer i stØrrelsen 8 - 8 , 9 m enn for de noe stØrre fartØyene i stØrrelsen

9-9,9 m. For Øvrig Økte gjennomsnittlig lØnnsevne pr. drsverk med

Økende fartØystØrrelse bilde i 1983 og 1984. Med et unntak har det i alle dr siden 1977 vært et relativt markert skille

i lØnnsevne pr. Arsverk for fartØyer over og under ca. 1 0 m 1.1.

Det er særlig pd inntektssiden at forskjellene mellom de ulike fartØystØrrelser var store. I 1984 1A gjennomsnittlig brutto- inntekt for gruppen med de minste fartØyene (8-8,9 m) på rundt 30% av bruttoinntekten for de stØrste fartØyene. Dette var omlag den samme prosentandel som i 1983.

PA kostnadssiden var forskjellen mellom store og smil fartØyer noe mindre og for lØnnsevne og arbeidsgodtgjØrelse pr. Arsverk var forskjellene betraktelig mindre. Gjennomsnittlig lØnnsevne pr.

Arsverk for de minste fartØyene, 1A i 1984 p& rundt 49% av 1Ønnsevnen for de stØrste fartØyene.

Sammenliknet med resultatene for 1983 var utviklingen i de Økono- miske resultatene ulik for de forskjellige stØrrelsesgruppene.

Det var sterkest oppgang for de stØrste og de minste fartØyene, mens de mellomstore hadde nær uendret resultat i forhold til

1983.

2.4. FORSKJELLER ETTER FISKERIKOMBINASJONER.

Mens det b 1983 var de nordnorske reketrdlerne som hadde den hØyeste gjennomsnittlige lØnnsevne pr. Arsverk, var det i 1984

line/garn/juksaflAten fra Troms som gjorde det best. Be nordnorske reketrålerne hadde likevel en hØy gjennomsnittlig lØnnsevne pr. Arsverk i 1984. De to nevnte fartØygrupper hadde en til dels betydelig Økning i 1Ønnsevnen fra 1983 til 1984. Særlig for torskeflAten i Troms skyldes dette sterkt bkte fangst-

inntekter. Den sterke Økningen i gjennomsnittlig lØnnsevne pr.

Arsverk for fartØyer fra Troms er noe overestimert, idet noe av Økningen skyldes endringer i fartØyutvalget i 1984 sammenlignet med 1983.

Det var ingen markert bedring i gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr.

Brsverk for torskeflaten fra de to Øvrige nordnorske fylker.

Blant de sØrnorske fartflygrupper var det sild- og brislingfldten som hadde den hØyeste gjennomsnittlige 1Ønnsevnen pr. drsverk i

1984. OgsA de sØrnorske reketrdlerne hadde en gjennomsnittlig hØy

1Ønnsevne pr. drsverk i 1984 selv om denne ble redusert i forhold til 1983.

Den laveste lØnnsevne pr. Arsverk i 1984 hadde fartØyer fra Finn- mark som drev rent juksafiske. LØnnsevnen for disse var ekstremt lav i 1983. Til tross for en relativt gunstig inntekts-

utvikling, bdde i bruttoinntekter, lØnnsevne og arbeids- godtgjØrelse pr. Arsverk, var Økningen ikke tilstrekkelig

til at gjennomsnittsresultatene for disse fartØyene kom i rimelig nærhet av resultatene for andre driftsformer i Nord-Norge.

Ogsd fartØyer som drev pigghdfiske og fartØyer fra TrØndelag og Østlandet som drev torskefiskerier hadde lav gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. drsverk i 1984.

Av de to gruppene i denne undersØkelsen som tilhØrte "silde- sektorenn (makrellfiske og sild-/brislingfiske) hadde fartØyer som drev makrellfiske en Økning i lØnnsevne pr. Arsverk pd om lag 33%, mens det var en nedgang pd nærmere 15% fra 1983 til 1984 for sild-/brislingfiske. Begge disse endringene hadde sin drsak i ulik inntektsutvikling. Det har vært store endringer i utvalgs- sammensetningene i "sildesektoren" fra 1983 til 1984 og

endringene er sannsynligvis noe overvurdert.

HØyest arbeidsgodtgjgrelse pr. Arsverk hadde mannskapene p& de nordnorske reketrdlere og torskeflaten fra Troms.

2.5 GEOGRAFISKE ULIKHETER.

Av resultatene gdr det fram at fartØyene fra Nord-Norge og TrØndelag hadde de beste gjennomsnittsresultatene bAde regnet i 1Ønnsevne og arbeidsgodtgjØrelse pr. drsverk i 1984. I de fleste drene etter 1977 har fartØyene fra Nord-Norge hatt hØyere

gjennomsnittlig lØnnsevne enn fartØyene lenger sØr. Det er

imidlertid sjeldnere at ogsA fartØyer fra TrØndelag har en sApass relativ hØy 1Ønnsevne. Det er særlig fartØyene pil 1 1 - ^{13 m 1.1.}

som trekker resultatet for TrØndelag opp i 1984.

Som i 1983 var det de stØrste fartØyene fra Troms som hadde de beste resultatene. Dette p& grunn av et relativt godt torske- og rekefiske.

Lavest gjennomsnittlig lØnnsevne pr. Arsverk hadde fartØyene fra Vestlandet, noe som ogsd var tilfelle bilde i 1982 og -83. Særlig

fartØyene fra MØre og Romsdal, Hordaland og Rogaland hadde markert lavere lØnnsevne pr. Arsverk enn de andre fylkene/

regionene. I Sogn og Fjordane var forholdene noe bedre, selv om

de Økonomiske resultatene var relativt dhrlige også i dette fylket. I de tre andre Vestlandsfylkene var det relativt sterkt innslag av fartØyer som har drevet fiske etter torskeartet fisk.

Disse fartØyene har i stor utstrekning bidratt til at resultatene ble shvidt dhrlige i de tre fylkene. I særlig grad har

dette hatt betydning i Hordaland og Rogaland. I MØre og Romsdal er det mindre variasjoner i inntektene mellom de ulike drifts- formgruppene.

Med unntak av Agder og Ostlandet hadde fartØyene i alle

fylkenelregionene oppgang i gjennomsnittlig lØnnsevne pr. årsverk fra 1983 til 1984.

Den stØrste gjennomsnittlige Økningen 1983-84 hadde fartØyene fra Troms. Gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. hrsverk Økte i dette fylket fra kr 5 1 . 7 9 8 til kr 7 3 . 2 6 2 fra 1983 til 1984.

Ogsd i TrØndelag hadde fartØyene i gjennomsnitt en relativt markert Økning i 1Ønnsevnen. Økningen var stØrst for fartØyene fra Nord-TrØndelag.

OgsA nar det gjelder arbeidsgodtgjØrelse pr. Arsverk var det en Økning i de fleste fylker/regioner. FartØyer fra Hordaland og MØre og Romsdal hadde en mindre nedgang, mens fartØyer fra Nordland hadde en uendret gjennomsnittlig arbeidsgodtgjØrelse pr. Arsverk i forhold til aret fØr. Troms skiller seg for Øvrig klart ut ogsd her med en sterk Økning. Gjennomsnittlig arbeids- godtgjØrelse for alle helArsdrevne fartØyer 8-12,9 m 1.1. fra Troms var i 1984 kr 9 0 . 7 9 9 . Dette er ca. 30% hØyere enn

landsgjennomsnittet for samme fartØystØrrelse.

3. SLUTTMERKNADER.

Ved bruk av tallene er det visse momenter som tilsier en viss varsomhet. Be anghr dels sikkerheten i de beregnede tall og dels tolkningen av tallene sammenlignet med undersØkelsen for

fartØyene over 13 m.

Det knytter seg alltid statistisk usikkerhet til enhver under- sØkelse som baserer seg pil et utvalg av massen. En kan derfor aldri være helt sikker p& at de beregnede stØrrelcene er de riktige eller hvor mye de avviker fra de riktige. Denne usikker- heten vil imidlertid avta med stigende svarprocent.

Forholdsvis dhrlig kjennskap til de mindre fartØyenes drift med-

fØrer noe usikkerhet knyttet til fordelingen av massen _pil de

ulike grupper, noe som har betydning for samaenveiingen av resul-

tatene for flere grupper. VedrØrende tolkningen av de beregnede stØrrelsene, rna en ta hensyn til fØlgende to momenter:

-artØy under 13 m benyttes i stØrre grad enn de stØrre fartØyene

il annen virksomhet enn fiske (for eksempel til lokal tran-

'port). Saledes er muligheten til stede for at tallene pa

iostnadssiden inneholder stØrrelser som egentlig ikke har med

W W ~I VI2 - ) ~+: B P a

m z I f : m x p j z ~ ~ n

o o o a O r v

- -

i a i ~ m _ r ^{-n P}- - I ^{I "m} v ^I I

~ n - n i r * . r o r i m 4 < n - a i o ~ - i

-

^{w I i} i

J . - m Y

o k & &

SD I

+

ⁱ

k m m I P v - v ^{P C U )} 2 a I i I l a a i

r k r l m -* k - 1 w c O O a % v V i d - .C - * l i l

.

^{m m I + W m v} a r , v c o m - - ~ . 1 m a o m m Y I cd I

I r . - m a l u a . k 3 - - - -7 1i i I

k m m i m e r . +

+

a n 3 C d m OLDLO LO

+

I C l

. . a a

O + + I k a m a ^{\ - Q. r. a I a I}

m r t e l m i r i a . . o $ . . . - : 1 - 3 '< I i

+ m m 1 7 m m m m . . - m . .

. .

^{I m *D I m I}

~ ~ 7 1 1 . 77 -

+ . .

a a . . . . u . . . . . e 7 1 I

I m

I. - . .

^{a Y . .}

. .

^m

. . . .

^{73 I I}

a m + l J r . m r . g i . . J r * .

.

^{a 3}

- .

^{* 7 l I}

U) 1 . 0 1 J ~ . .

. . . .

m . . . . m^e

. . . . . . .

^{i 7 m I i}

7 - 7 l " = O: a . . I l

m P V ) I N m

. . . . ^{. . . .}

^{m . . a . r l 1}

5 - k t d

. . .

^{. Q .}

. . . .

^{m I I}

C I l m I 1

m 3 v I - d - d - - ~ & d d - r - - - - . i i l i l * p l

m w 7 1 4 4 m m w 4 4 4 n 4 m . . + m 4 4 - J I ~ I 1 . 3 1

7 r r c 1 3 5-

- - -

- u l m m 4 w 4 0 - r

- - - -

^{W N O N r i m ~m + ~}

0 - m I -

-

^{I W I k w l}

J ~ + I N ul m u l m * w m * o ~ * w 4 L O ul l I m - l

a r l I I n r 1

m r - * l 1 - 1 v l

V- l A d & A N d d A d A A & - & A i l u l a I

+ O V) l D 4 I D L L ) 0 4 4 4 m 4 O I ^{4 4 4 4} 4 1 m i m I

V . = r I w ul u l - ~ o ~ m m m u l w - . w - + u l a l - i 7 I

C-L

-

^{I -}

-

l t

D u I - ul m w m w ~ o + m + - ~ L L r u C . w I I b7

k 7 7 l

c - . m I l

t 2

k t

N - r d d 1 - 1

A dddd-d-d-i . - l a r

i 2

a r m i N

' , - . - * i -

- - - . - - - - - - ^-

^{I m l m e l J}

J I . I * ul r m - ~ ~ n a m m u l - ~ U L L ] * - m ~ w t< v I - a

( 1 3 0 1 l I m r i -I

. k l I 7 - 1 V

RI l 1 - 1 k i Cd

-

^{I N A}

- - -

^{d A N d A - 4 4 - N - - -}

- - - -

- l i 0 1 ^I

I

- -

^{[ m i I a}

k l u l ul + W O u l b l I ) O C n 4 N ( D U I N 0 7 1 . 6 - l I i

i I l I'

ni i I I -*

O I N

C d r m

I LO v0 I

W W - d i - i o 0

N W W L O 4 1 L O I J

m w m m - l a 1 m

l r i ³

W 3 N S N I

4 - r u l w

-

^{I l W}

m w 5 - W W i

l

- ? J -

O h ?

D W -