Trålfisket etter sild i Nordsjien.

(1)

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r

N r . 9 1 9 5 0 .

Melding fra Fiskeridirekforatefs driftsøkonomiske undersøkelser:

Trålfisket etter sild i Nordsjien.

Noen driftsresultater for årene 1 9 4 6 , 1 9 4 7 og 1 9 4 8 ,

vlsekretær Gunnar Steinchamn.

S z r f r y k k av «Fiskets Gang» nr. 28 for 13. juli 1950.

Ufgift av FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A / S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 1

(2)

(3)

Ved kgl. res. av 29. msrs 1945 ble det åpnet adgang til å drive trålfiske etter sild. Adgangen til å drive slikt lislte ble gjort avhengig av at det i livert enkelt tilfelle ble iililheiitet tiilatelse f r a FiskeridirektØreii, soin også Itunne fastsette næri~lei-e vilkår for tillatelsen. Til de tillatelser som siden er blitt gitt, mecl hjenzmel i res.'s bestemmelser er det bl.

a. blitt knyttet det villt2r a t veclkommeiidc reder eller sltip- per skulle sencle inri oppgaver over fangst ni. v. på fastsatte skjeinaer. Det var 'opprinnelig taillten a t oppgavene sltulle elanile et grunnlag Tor cleii offisielle fiskeristatistikk på dette oniråde. Men samtidig ble det tatt inecl en del spØrsmå1 i oppgaveslrje~~~aene av mer clriftsØlronomisk art, slik at oppgavene også kunne bearbeides som ett ledd i direktoratetc

~lriftsØl<oiioniislte uiiclerspltelser.

Son1 gruilillag for en dri~tsØkoiiomisk arialyse har imidlertid det oppgavemateriale som etter hvert er kommet inn, iltke vist seg å vcere så goclt son1 ei1 kunne Ønske det. F o r det IØrste var clet ikke oppgavenes l~oveclhensilrt å g i detal- jerte opplysniilger av clriftsØltonoinis1t art. Mei1 på den annen side har heller iltke alle som har seiidt inn di-ifts- oppgaver vcert like onihyggeli,g med utfyllingen av de spØrs- målene coni det har vært ngiclvenclig å ta inn ined tanke på driftsØkonoinis1t statistikk. Mcii i clen utstrelrning det har v ~ r t mulig å foreta en statistisk bearbeiclelse av de inn- kornne oppgaver, vil forhåpentlig resultatene likevel Irunne gi en viss orienteririg mecl liensyn til d e forhold soin (lette fi:ke drives uiicler.

Inntil utgangen av juni 1946 var det gitt tillatelse til 10 farkoster som ville forsØSte dette nye fiske. Det viste

(4)

seg imidlertid å være vanskelig for niange å skaffe seg det 11Ødvendige utstyr, og bare 6 av clisse 10 fikk således hØve til å nytte tillatelsen i seson,geil 1946. Uttover sommeren og særlig ut på hyistparten ble det gitt en relrke nye tillatelser, og en av clisse farkostene kom seg også en tur ut på feltet fØr sesongen var slutt. Det foreligger således driftsresu- tater for i alt 7 farlroster for 1946-sesoiigeil.

F o r 1947 hadde 79 farkoster fått tillatelse til å tråle etter sild. E n del a v clisse har imidlertid ikke overholclt vilkårene om å sende inn clriftsoppgaver eller underrettet Fislreridi- rektoratet om de Iiar nyttet itillatelsen. Det foreligger såle- cles oppgaver for driften i 1947 for i alt bare 51 farkoster.

A v de inilsendte oppgaver har 9 vist seg å være s å iiiangel- Jullt utfylt a t det ilrlre er ,bliltt funnet lieiisil~tsi~iessi å ta den1 mecl under clen statistislre bearbeidelse. I alt er det derfor for 1947 bearbeidet driftso~ppgaver fra 42 farkoster soin har drevet tri%lfislre etter sild i kontere eller lengre tid.

F o r 1948 var det igitt tillatelse til 124 farkoster. Tilsatri- inen Iroin det inn driftsoppgaver bare f r a 72 av disse. A v de som har fått tillatelse, inen son1 ildre har sendt inn driftsoppgaver, har 'de fleste senere oppgitt a t de ikke har nyttet tillatelsen. A v cle iniilromile driftsoppgarver f r a farkoster som har vært i drift i 1948 har 10 vist seg å være så inan- -g.elfullt-~~tfylt-at-de-ilrlte-l1ar-kuiil~et-treklres-inn-i-a11a1y~e1~.

F o r 1948 er clet Iderfor i alt bearbeidet oppgaver f r a 62 5irl;cster.

Tabell 1 gir for det ,£Ørste i noen totalitall ,og gjenliom- snittstall en kort oversilrt og karakteristilrlr av det materiale som driftsoppgavene stammer fra. Videre gir tabelleil opplysning o,m fiskets gjennomsnittlige vari,ghet i de forskjellige år og for (de forskjellige rfarl<ostgrupper. Under tabel- lens siste del ter det også regnet ut iloen gjeiit~oi~isnittstall for antall effektive fatlgstclØgi1, antall fangstturer, ,gjennomsnittlig fangsttid pr. tur m. v. som kan være egnet til å g i et inntryklr av selve ~clriftsiiitensitetei~, d. v. s. hvor effektivt ileil sanilete fangsttid har kunnet utnyttes.

Som det vil framgå av tabellen er clet forholdsvis store

(5)

farkoster som har forsØkt seg på denne slags drift. D e 7 farkostene som var ute på feltet i ifØrste (sesong hadde såle-

w ennoin- de sen gjennomsnittsstØrrelse på 54,5 fot med en

sizittlig motorstyrke på 172 HI<. I de fØlgende to sesonger tok imidlertid også forholdsvis mange mindre farkoster del i dette fiske, slik a t gjennoinsnittsstØrrelsen for alle farkoster under ett i 1917 o g 1948 kom til å ligge på omkring 75 fot.

Denne gjeni~omsnittsstØrrelse deklrer ilnidlertid over tein- melig store variasjoner, idet det i de to år heller ikke var så ganske f å betydelig stØrre farkoster på feltet.

D e som har nzrmere kjennskap til sildetrålfisket log den spesielle driftsteltnikk d e t krever, heller til den oppfatning a t farkoster under 70-75 fot i fangstinessig henseencle er vesentliig ~dåi-ligere skikket for slikt fiske en de son1 er noe stØrre, og de er tilbØyelig til å liolcle på a t farltostene helst bØr v m e oinlrring 90 fot for a t en skal kunne oppnå full effektivitet i driften.

På baltgrunn av den relativt store sprecliling i farkostenes stØrrelse o g den sainmenheng som en inener eksisterer melloin driftseffelttiviteten og farkoststØrrelsen, er materia- let uilcler bearbeidelsen a v clriftsoppgavene for 1947 og 1948 blitt delt iini i mindre grupper. Gruppeskillet e r trukket ved en stØrrelse på 75 (fot. E n slik gruppedeling gir ikke hare den fordel a t inaterialet iilileil cle enkelte grupper blir iner likeartet, men gjØr (let også mulig å foreta camruen- likninger av resultatene for clriftsenheter a v forskjellig stØr-

relseiorclen.

O m lag tredjeparten av alle farkoster som har sendt inn driftsospgaver f c r 1047 og 1948 friller i pruppeii over 75

I

fot, inen for disse ligger gjeriiioiiis~iittstaIlene f o r lengden,

I niotoren; styrire og maniislrapr-:ts sti~rrelse også betydelig hØyere enil for farkosteiie i gruppen under 75 fot.

I Av tabellen vil en se a t den sainlete inannskapsstyrk~~ på

I l eiiltelte farkoster har v z r t noe st@rre enri tallet p% lottakere.

Det g å r ilke direlctc frain av driftsoppgavene hvorclan den del av mnniiskapet soin ikke har vært lottakere er blitt IØnnet.

1 _Jklre_inoe av de f å tilfelle tiet er tale om er l~nnsinntel<ter

(6)

Tabell 1. Ouevsikt ovev .undevsøkelsesmatevialet og fisket. (Kavaktevistikk). Q, 1946 1917 1

-1-

1948 A. Favkostene: l 1. Antall farkoster..

...

7 2. Farkostenes gjennom-

'1

snittlige lengde .

.

fot 3. Gjennomsnittlig størrelse av motor.. ... .HK B. Mannskafiene: 1. Antall mann i alt ... 2. Antall lottakere i alt

.

. 3. Antall mann i gjennomsnitt pr. farkost

...

4. Antall lottakere i gjen- snitt pr. farkost ... C. Dviftstid og dvifts- intensitet: Gj.snitt pr. farkost 1. Sesongens gjennomsnittlige varighet i dager ... 2. Effektive fangstdøgn1 . . ... 3. Antall fangstturer 4. Gjennomsnittlig fangsttid pr. tur (dager) (C2 : c3)

...

5. Antall tråltrekk

...

6. Antall tråltrekk pr. fangstdøgn (C5 : C2)

.

Med antall effektive fangstdøgn menes det antall døgn farlcosten faktisk liar vzrt på fangstfeltet.

51,5 62,l 96,7 73,6 65,l 76,7 172 7 9 115 90 63 60 9 S,6 46,4 18 5,5 3,3 186 IS6 6,6 6,6 3 8 16,9 4,s

,

3,5 8s I 8 1 100

L:

6,4

1

5,7 . T51

/

337 265 262 QS 6,7 48 17,7 4,3 4,i

i47 iO,8 10,5 3 S 19,3 3,9 91

(

84 5.3

1

4.8 333 Slo 7,9 3 S 17,7 4., 5 3,9 90 5,1 228 227 9,9 9,9 4.2 3.7,5 2,7 6,5 493 4-89 S,o 7,9 ! 46 17,6 3,6 4,9

(7)

fun,net medtatt under fellesutgiftene, o g det ligger d-rfor nreriuest å gå ut fra a t det dreier seg oin slrippere, i~laslci- nister o. 1. som er blitt Ipinnet av rederiets part av cleliiigs- failsste11.

Ilen typislre fangstsesmg for de larkoster co111 det foreligger driftsoppgaver fra, liar i alle tre å r vært tiden f r a onilri-ing n~iclten av juli til omkring midten av septeml~er.

Selve fangsttidens varighet har v z r t iloe Irortere i 1947 enn i den foreg5eiiJe og etterfpilgende sesong, Inen det synes ilthc å gigre seg gjeldericle noen knrakteristislre ulikheter inel!oiii farkostene i tle forskjellige stØrrelsesgrupper på dett? l~~i111,t. F,irlzoc,teiie i den stpirste fotgruppen har både i 1947 e g 194s g j c l t ilom f a r r e fangstturer enii cle andre, men tii gjeiigjelcl lin:- 8iai~qststureiie for de stØrste farlrostenes ve~llroii~iier~cle g j ( n n c ~ n s i i t t l i g vært av iloe lengre varigllet.

Dette liar gitt seg utslag i tallet på effektive failgstclØgn som tyder pi. at de stjiste farlrostene har v ~ r t i stand til å utnytte fangsttiden hest.

Tabell 2 {gir oppl~~siiiilger on1 samlet fangctlrvantum og fangstutbytte samt gjrililoinsnittsfangster og gjeililonlsnitts- utbytte for cle [ni-lioitet som har sen,dt inn brulrbare driftsoppgaver. Slik tabcllen er satt ,opp, gir den I-iyjve til å foreta

~ a i n m e n l i l r n i ~ ~ g c r av fangstresultanene for de forskjellige år og for i a ~ k o s t e r a v forskjellig ~stØrrelse sol11 har drevet i ett c g saiiie åi. Ndr e11 foretar slike sammenlilrninger, skal ei1 in~icllertitl s æ l e merlrsam på a t gjeni~oiiistlittstal- letie dekker oder teninielig store variasjoner, og a t de derfor ilclre alltid er egiict tii å gi et klart og entydig bilde av

~ituasjoiicn. S p ~ ~ i e l t gjØr dette seg gjelclencle for 1'946-tallene da .hele i~iateri;~let i .dette å r hare består av oppgaver f r a

7

farkoster, og v.xriasjonshre,dden for resultatene sett i forholcl til materialets c n i f ~ n g derfor blir nolrså stor. illen selv n?ed clisse ,iiiodiiil.;asjciie~, o g selv om en tar i betr.alrt- ning at oppgavmene i o r 1047 og 1948 bare omfatter ei1 (del av cle farlicster ,s«in l-iar ,dre~;et trålfislre etter sild i Nord- s,iyden, r i l t-ibellen gi et tiornlvade holdbart iiliitrylrlr av lor- holc?ene i ,dette fi!,lre.

(8)

Tabell 2. Samlet fangstutbytte og

1) Se note til tabell 1. ^2, E t fiskedagsverk = 1 manns arbeid i 1 dag på fangstfeltet.

8

A . Totalfangstev:

. . 1. Samlet sildefangst. .hl 2. Brutto fangstutbytte av sild..

. . .

kr.

3. Brutto fangstutbytte av annen fisk.

. . .

.kr.

4. Brutto fangstutbytte i alt i sesongen

. . .

B. Gjennomsnittsfangstev

1. Fangstmengde sild i gj.snitt pr. farkost.

.

^hl

2. Fangsmengde sild i

. . . .

gj.snitt pr. mann I)

3. Fangstmengde sild i gj.snitt pr. fangsttur a 4. Fangstmengde sild i

gj.snitt pr. fangstdøgl M

5. Fangstmeilgde sild i gj.

snitt pr. fislredagsverkz o 6. Fangstmengde sild i g].

snitt pr. tråltrekk

. . .

^o

C. Gjennomsn ittsutbytte :

1. Brutto fangstverdi i gj.snitt pr. farkost.

.

^.kr

2. Brutto fangstverdi i

. . . .

gj.snitt pr. mann 3. Brutto fangstverdi i

gj.snitt pr. fangsttur

.

^I)

1. Brutto fangstutbytte i gj.sil. pr. fangstdøgill 5. Brutto fangstverdi i gj.

snitt pr. fiskedagsverk2 - 6. Brutto fangstverdi i

gj.sn. pr. tråltrekk.

. .

⁾⁾

1946

Alle

-1

^Farkost.under farkoster

7 675 340 131 3 695 343 826

1 096 122 197 61 7 12

49 118 5 458 8 816 2 729 325 558

75 fot

21 671 859 520 13 673 873 193

774 117 161 46 7 1 O

31 185 4 725 6 497 1 845 278

385

-

(9)

gjennovnsnittsfa?zgstev.

--p

1948 Farlrost. Farkost.

under på 75 fot farkoster 75 fot

/

_I ^og^mer

I

_I

-

1947

p

Farlrost.

på 75 fot og mer

Alle fariroster

(10)

D e gode priser son1 ricisd:j$iilden .har u t l ~ r a k t har gjort a t ,driften for iiianges vec1ko~minei:de Eiar vist scg å v z r e 11ra l$iinsoi~i. Gjei~i~i~:nsriittsfai~gstene har itnidlerticl siden fØr- ste tclriEti;sesong vist ei1 synkende tendens, og ctet ser ilrlre ut soci brsali-n til ilctte ligger i deil Øliencle deltakelse av forholdsvis niinctre filrkoster. Faiigstnec1ganger-i Iiar gjort seg gjeltlande over liele ~elrlren, også for #de stp'rcte og best utstyrte farlrojteilc.

Sar~iiilenlilrner en faiigstresultatene for farlrostene i ,de forslrjellige s:p~;:.e:sesgrupper i 1947 og 1948, vil en se a t g ~ ~ e i ~ i l o i ~ ~ ~ ~ i i i t t ~ , f a i ~ g o ~ e i i e pr. farkost er betydelig stØri-e i grul~pen over 75 fot (enil for de mindre farI<ostene. l a r - kostei~e i rleii st$rste dotgruppeii Iiar ,også betydelig st$rre friiigi.tine~iigcle pr. fangsttur ,eril1 cle Øvrige, noe som til (dels kan sies å grunne seg i at farliostene i gruppen over 75 fot gjeniioi~isnittlig liar lig,get iioe lengre ute på feltet acl gari- gen. hfeii selv når en sc-tter fai~gstene i forliold til det saiii- lede ;illtall effclrtire .f~tiig5td$gi innen hver stØrrelsesgruppe, har de .stØrsLe fn~lc.osene vist seg å v x r e overlegne.

A t iai1gstmeiigcleil ,i g:;rn~~i)nici~ltt .pr. i11ann er noe min- d i e på iarkustene over /"..! iot eii:i for ,de andre, henger sam- men inerl d c * ~ relativt store for:'lijeil i deil igjennoinsilittlige in;l~iiisl;apsstyrke på f:l?i;os!t~iie j de to gruppene. Talle'ne for faii,gitini:i~gclen i ::itiiiionit;iiitt pr. fislredagsverlr (cl. V.

s. pr. riinilri pr. (Istg ,LI" fang,stfeltet) tyder ildce på a t ar- l>eid,iiraftens produliti~e iiiiisats har vært noe veseilfor- skjellig for iarkostene 1 de io?<kjelige stØrrelsesgrupper.

E d r a k t e r en ~ ~ ; l c i ~ ~ ~ o i i - i ~ ~ i i i t i l a l l e i i e for verdiutbyttet av lisket, vil ~c!e store fik:-kostei~ei overlegenhet tre enda ster- keie fram. Dette 1iclig:r s:kil;meil med a t (disse gjennomsnittlig har oppnådd en hØyere gjennomsnittspris for silde11 etin hi-liocteiie iiiidzr 75 fot. Den hØyere gjenilomsnittcpris kan tciikes 2. skylcies a t failgsteile for de stØrste farkostenes vcrl1coi:iniericle

,

ii[Ørre grad enn for de andre har g å t t til prorli~ksjoncioimål som h a r betinget relativt hØye priser, cller at de i stØrre iitsirtlrliing har oiiisatt fangsten i tilvir- het strincl.

(11)

0 1 7 1 dr .stØr-te f;iritotteile i clriftsØl\-oi~~omisk henseende er de bt:ctc, ltan ,iini:lle~tid iitlte avgjØres bare på i g r u ~ i ~ ~ l a g av beli-alrtiii~per o ~ l ~ l r r i a g clet gjei~iloinsnittlige bruttoutbytte.

LØnnsoinheten nvlitiiger også av driftslrostnadenes stØr- relqe, og forutsetn;ilgen for a t farkosteile ined clet stØrste bruttoutbytte også skal v x r e ide beste driftsØlro~lomisk sett, er a t ,det iller,utbytte $0111 disse gir i Eorliold til anclre ifar- koster ililte oppveies 'av tilsvarende hØyere kostnader.

Tabell 3 soni er utarbeidet i samsvar iuecl det oppgjØr solli recleriet foretar illed ,mani~slrapet etter a t sesongen er slutt, gir izoen I-ioldepunkter i deni-ie forbii~clelse. De forskjellige oppgjprsposter ser her regnet ut i gjeimoiusilitt pr. farltost.

Tabellen (gir blant annet opplysning orn clet gjeiinonisnitt- lige bruttoutbytte av sesongen, felbesutgiftene, clelingsfan~g- sten, n-iai~~~lskapets {part og rederiets part både [Ør og etter a t rederiets spesielle utgifter i fonbindelse rnecl fisket e r trukket fra. Dcn eiilrelte vertikale koloriile i tabellen kan stort sett !betraktes som et oppgjØr for en g j e ~ ~ ~ l o i ~ ~ s i i i t t s f a r - Irost av en slik stØrrelse, med en slik rilotor- og mannslraps- styrlre og med en driftstid som for ~gjeii~ior~lsnittet i den tilsvarende gruppe etter tabell 1.

N å r clet gjelder lde eillrelte poster i tabellen, skal en merlie :

Fellesutgiftene er slilte utgifter som rnail~~slcapet o g rederiet bærer i rfellesskap, og sum treklres f r a fan,gstinntelrteile fØr disse deles mellom mannskapet .og rederiet. Blant fellesutgiftene er tatt med alle utgifter til brensel o g smØreolje m. v., utgifter til is, salt, Itasser o g tØnner, og clessuten utgiftene til fellesproviant. Hvor inye som faller på cle enkelte utgiftsposten, kan en vanskelig danne seg noen meniilg 0111

på grunnlag av det int~komne materiale cla det bare er noen få som har gitt spesifiserte oppgaver.

Delingsfangsten er clen driftsnetto som blir igjen til deling på mannsl\-apet og rederiet etter a t fellesutgiftene er dekket.

Av sin part av delitigsfangsten tnå recleriet fØrst clelrke

(12)

d h) Tabell 3. D~iftsvesultater.

1

1946

1

1947

I

1948 1. Antall farkoster i alt

.

... 2. Antall mann i alt 3. Antall lott-takere i alt 4. Antall lott-takere i gj. snitt pr. farkost (3 : 1) 5. Antall dager i gj.snitt pr. farkost

...

Oppgj0vsdata: Gj.snztt Pv. favkost: 6. Brutto fangstverdi. . kr 7. Fellesutgifter

...

)) S. Delingsfangst (6 f 7) )) Av delingsfangsten til- faller : 9. Mannskapet som part kr 10. Rederiet som part . . Il. Rederiets utgifter i forb. med fisket

....

Alle farkoster 7 63 60 S,6 46,4 49 118 9 476 39 642 18 990 20 652 14 194 utstyr..

...

1181 c. Annet.

...

531

1

- -- .

Farkost. Farkost. Alle under på 75 fot Farkost. 7i fot

l

og mer

l

12. ))Netto(( sesonginntekt på rederiet (10 f 11) - 13. Brutto mannslott (9:4) - 14. Br.lott pr. mann pr. uke 15. Mannskapspart pr. fis- kedagsverkl

...

)) Tilleggsoppl~~snz~zgev : 16. Største sesongutbytte (brutto fangstverdi)

.

17. Eff. fangstdøgn på farkosten med største sesongutbytte

...

» 18. Bruttolott pr. mann pr. uke på denne farkost )> 19. Minste sesongutbytte (brutto fangstverdi)

.

)) 20. Eff. fangstdøg på far-' kosten med minste se-

...

songutbytte 21. Bruttolott pr. mann pr. uke på denne fark. ))

39

l

265 262 6,7 48,O 32 364 11 623 20 741 9 087 11 654 7 406

Farkost. Farkost. Alle

l l :;:Vt

ptg7&CTt farkoster 23

l

62 228 493 227 489 99 7,9 42,O 46,O 46 951 37 775 18 235 14 075 28 716 23 700 11 609 10 023 17 107 13 677 6 923 7 227 l) Se note 2 til tabell 2.

6 458 2 215 334 126 77 059 24 321 7 380 4 145 42 337 333 7,9 38,O 43 033 11 040 31 993 14 OS8 17 905 6 542

2 8

'

14 186 186 6,6 38,O 31 185 6 557 24 628 11 660 12 968 6 485

151 147 10,5 38,O 66 728 20 006 46 722 18 946 27 776 6 651 6 483 1 767 326 104 79 390 22 583 1 680 2 158 11 363 1 783 329 101 125 823 27 443 1 680 2 158

21 125 1 804 332 96 125 823 27 443 11 752 11 143 6 450 1 269 193 69 115 620

~ l

30 334 2 614

~

l 3 18 4 248 1 356 198 73 93 919 44 258 4 250 8 146 10 184 1 173 196 68 115 620 30 334 2 614 3 18

(13)

iine spesielle utgifter i forbiiiclelse niecl fisket. Netto se- soiiginntekt for rederiet utover dette er det so1i1 blir igjen til reparasjoner o g vedlikehold av farkosten og til avslrriv- iling og forrentning av den kapital som er iiecllagt i farkosten og utstyret.

Under punkt I l a er tatt mecl alle utgifter til nyansliaf- felse av slikt spesialutstyr som trenges for å (trive trål- fiske etter sild som nØter, tralwire, galger og til dels vinsj- iitstyr. Utgiftene under denne post Iran v ~ r c svært forskjellige fra clen eile farkosten til den andre og varierer Ira om- liring 2 tusen til omlrritig 18-20 tusen Broncr. Selv 0111

cle store variasjoner er blitt noe utjevnet ved gjenonmsnitts- b~regningen, synes det å frainga a t dc gjeniiomsilittlige utgifter under denne post ikke i noe å r eller for noen [arkost- gruppe er av ren kostnadskaraliter. F o r en del innebæier ilok utgiftene under post l1 a oAgså en investering i utityr som har en varighet utover den enlrelte scsoiig. Rcderieti iictto sesoiigii1nteJct under post 12 ligger derfor etter all saniisynligliet noe i underkant av (len sesongnctto c11 ville l i ~ ~ i i n l e fram til vecl en lrostna~smessig avgrensing av utgiE- tene under post I l a.

N å r n~aiinskapsarten under puiilrt 9 cliviclei-es ined antall lottakkere, liommer en fram til den lott sol11 hver lott- talrer gjeniionisiiittlig liar fått utbetalt. l\/lannslottei~ er på

c-11 måte en bruttolott, idet hver iiiaiin regelmessig vil lia en del spesielle utgifter 'i forbindelse tiled fisket som utgir- ter til tØrrniat o. l., iilen i clet store og hele kan den utbe- talte nian~islott betralrtes son; den betaling den enkelte lott- talrer har fått f o r sitt arbeid i fangstsesongeli.

E t i mange henseeiicle becli-t. o,g mer lettfattelig I$iiilsoi~- hetsmål eiin mai~iislottei~s ahsolutle stØrrelse f å r en ved å dividere mani~slotten med fanigstsesongens varigliet i ilkei..

Dette er gjort uiicler puiikt 14 i tallell 3.

Til grunn for ukclottil~eregiiin~e~i ligger fangstoppgave- ties opplysninger o111 når fisket begynte og sluttet. Eli må iinidlertid anta ,at maiii~slrapene, uten særlig godtgjØrelse, o,gså har tatt del i arllleiclet 11ied å gjØre farkosten fangst-

(14)

klar, og likeså a t de har hatt arbeid en tid onibord i for-

i

bindelse n~eid avslutnin,gen av sesongen etter a t det egentlige

j

fiske var slutt. De beregnede akelotter under punlrt 14 ligger derfor utvilsomt noe i overkant )av den faktiske i~lntelrt mailnsltapet gjennomsnittlig Iiar hatt pr. uke av dette fislre.

l

Tilleggsopplysi~inge~le under punlrt 16 til 21 er tatt iiied

l

^for^ågi et inntrykk av hvor variable fangstresultateile har vcert for de farkostene son? det foreligger driftsopp,gaver

1

fra. Disse sprednii~gitallei~e viser klart a t den relativt l gode IØni~sonihet i dette fiske som g j e ~ ~ ~ ~ o i i ~ s i ~ i t t s t a l l e r i e gir

1

inntrylrk av, iklre p2 langt riær Iiar v z r t e t generelt feilo-

l ilieii. Meiis enkelte Iran sies å ha gjort storsesotlger, har det alltid v ~ r t andre som liar hatt vaiislreliglieter med å Iå driften til å balansere. Eli av farlrostene i den iiiinste fotgrup-

l

pen hadde enclog i 1948 et miildre unclerskudd 11% clrifteil

I som ble clekket av rederiet.

Eli sammei~lilrt~ing av driftsresultatene for cle enkelte å r viser en jevn tilbalregat~g i det gjeiinomsilittlige driftsutl~ytte.

Mens fangstiiliitektene har vært synltencle, viser driftsut,gil-

l

teile en ikke ubetydelig stigning slik a t clelingsfatigstea i gjentloinsnitt pr. farkost i 1948 bare utgjorde ca. 60 pst.

av tilsvarende tall for den IØrste driftssesoilg. Dette gir seg

l

også utslag i tallene for rederiets og n~a~irislrapei~es inn- tekter.

Mei13 matiizslra~pene på nesten lialvparteil av de farlroster som det foreligger driftsoppgaver [Fra Eor 1947 liaclde ulre- lotter på over 300 kroner, ble tilsvarencie lotter i 1948 Ilare

I ol~pnådd på ca. 13 pst. av farkostene, og på vel 27 pst. av

1 farkosteile lå ukelotteiie i 1945 pi undc, 150 kroner.

D e gjei~nomsnittlige ukelotter har ikke vært av noen vesenforskjellig stØrrelse på farkostene i cle forskjellige fotgrupper. Selv 0111 mannsltapetc prosentvise andel av de- lingsfa~igsten har vært noe min,clre på de itprre farltoslene cig niannsltapsparten på disse slral deles på et stØrre s antall Iilann, synes i l k e dette a lia 1necItØrt noen reclukijon i den enkelte lottakers ukesiniitelrter p2 clisse farkostene i forhold til de andre. F r a manilskapets synspunkt ser det såle-

(15)

des ut som det kunile være likegyldig olm de fulgte med en stØrre eller en iniildre farkost på dette fiske, men en skal v x r e ilnerksain på a t de store farkosteile regelinessig vil by på forcleler for mannskapet som ikke Iroinmer til uttsykk i iniltektstallene. På clen annen side må naturligvis den enkelte yrkesfisker ved en slik vurdering også t a i betrakt- ning niulighetene for å oppnå IØnnsom heskjeftigels- på fiske resteil av året, og [disse Izaa arte seg ikke så lite forskjellig for farkoster av forslrjellig stØrrelse.