0-Punktsanalyse
Indikatorsett for utviklingen i omstillingskommuner
KNUT VAREIDE
TF-notat nr. 2012/26
Tittel: 0-Punktanalyse
Undertittel: Indikatorsett for utviklingen i omstillingskommuner TF-notat nr: 2012/26
Forfatter(e): Knut Vareide
Dato: 15.06.2012
ISBN: 978-82-7401-524-1
ISSN: 1891-053X
Pris: (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Arkiv
Prosjekt: Regionale analyser 2012 Prosjektnr.: 20120170
Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Innovasjon Norge
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 Epost: [email protected] www.telemarksforsking.no
Resymé:
I dette notatet har vi definert indikatorer som skal gi et overblikk over sentrale utviklingstrekk i en kommune. Indikatorene er valgt ut slik at de skal vise de viktigste utviklingstrekkene, samtidig som de skal være lett tilgjengelige og enkle å oppdate- re. Utviklingen i disse indikatorene er beskrevet for et utvalg omstillingskommuner.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985).
Han har arbeidet i Telemarksforsking siden 1996.
Forord
Dette notatet er laget på oppdrag fra Innovasjon Norge. Hensikten er å få et enkelt indikatorsett for å måle sentrale utviklingstrekk for omstillingskommuner. Det er svært mange indikatorer som kan være relevante i denne sammenhengen, og for hver enkelt indikator er det mange forskjellige måter å define- re indikatoren på. Valg av indikatorer må vurderes ut fra formålet, og indikatorene må også være enkle å tolke og oppdatere.
Underveis i arbeidet har vi introdusert en del tilnærmingsmåter for oppdragsgiver og hatt en åpen dia- log underveis før vi havnet på de indikatorene som blir presentert i dette notatet.
Indikatorene er presentert for et utvalg av omstillingskommuner som oppdragsgiver har valgt ut.
Bø, 15. juni 2012
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
1. Indikatorene ... 6
1.1 Arbeidsplasser i næringslivet ... 7
1.2 Vekst i antall arbeidsplasser ... 12
1.3 Nyetableringer ... 16
1.4 Lønnsomhet ... 18
2. Demografiske indikatorer ... 19
2.1 Befolkning... 20
2.2 Nettoflytting ... 22
2.3 Attraktivitetsbarometeret ... 23
3. Næringsmessig sårbarhet ... 25
4. Analyse av enkeltkommuner ... 27
5. Måling av omstillingsbehov ... 34
6. Utvikling og sårbarhet ... 35
Sammendrag
Hvordan kan vi beskrive utviklingen i omstillingskommuner slik at vi får fram de mest sentrale utviklingstrekkene på en lett forståelig måte, med indikatorer som er enkle å
vedlikeholde og oppdatere?
De mest sentrale utviklingstrekkene i en kommune er knyttet til arbeids- og næringsliv og demografisk utvikling. De næringsmessige utviklingstrekkene kan beskrives med fire indikatorer: Arbeidsplassutvikling i næringslivet, arbeidsplassutvikling samlet, lønn- somheten i næringslivet og nyetableringer. De demografiske hovedtrekkene beskrives med tre indikatorer: Befolkningsutvikling, nettoflytting og bostedsattraktivitet.
I dette notatet beskriver vi hvordan indikatorene er utformet og hvor data kan hentes fra. Samtidig beskriver vi hvordan indikatorene har utviklet seg fra 2000 til 2011 for et utvalg av omstillingskommuner.
Indikatorene er laget for alle kommuner i landet, slik at vi også kan få fram hvordan omstillingskommunene gjør det i forhold til andre kommuner i Norge.
Det er laget oversiktstabeller for noen enkeltkommuner som er kommentert spesielt.
Slike tabeller kan også ses i lys av når omstillingsarbeidet startet i kommunen. Har ut- viklingen blitt bedre etter oppstart?
Til slutt i notatet kommer vi med et forslag til hvordan det samme indikatorsettet kan anvendes på alle kommuner i Norge for å identifisere kommuner med spesielt store omstillingsbehov. Det kan være nyttig som støtte for å velge ut hvilke kommuner som bør få omstillingsstatus. Vi har laget et liknende indikatorsett for Finnmark fylkeskom- mune til dette formålet i et annet notat.
Dette notatet er tenkt som et innspill til Innovasjon Norge for hvordan en kan sette
opp noen enkle, men likevel meningsfulle indikatorer, som i ettertid er svært enkle å
vedlikeholde. Det er svært mange mulige måter å gjøre dette på, og hvilken metode en
velger til slutt vil være avhengig av hvilket formål en har, og hvem som skal bruke indi-
katorene.
1. Indikatorene
Det er ønskelig å få fram et sett med indikatorer som kan brukes til å få en oversikt over utviklingen i omstillingskommuner. Indikatorene skal være enkle å bruke og enkle å
oppdatere, samtidig som de må få fram de sentrale utviklingstrekkene.
Hvilke indikatorer er mest sentrale i denne sammenhengen? I tabellen under har vi vist hvilke indikato- rer vi mener er de viktigste. Vi har foreslått fire indikatorer som ligger til grunn for nullpunktstallene for næringsmessig utvikling:
Indikator Begrunnelse og datakilde
Vekst i antall arbeids- plasser i næringslivet
Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet er den mest åpenbare indikatoren for næringsmessig utvikling. Begrunnelsen for de fleste omstillingsprogram er nett- opp tap av arbeidsplasser i en kommune. Datakilden er registerbasert sysselset- tingsstatistkk som er tilgjengelig fra SSBs statistikkbank i juni hvert år.
Vekst i antall arbeids- plasser totalt
Vekst i antall arbeidsplasser totalt inkluderer i tillegg til arbeidsplasser i næringslivet også offentlige arbeidsplasser. Kommuner med vekst i offentlige arbeidsplasser vil ha lavere omstillingsbehov enn de uten slik vekst. Dessuten vil vi også fange opp tilfeller der institusjoner skifter fra offentlig til privat sektor, f eks gjennom privatise- ring av vegvesen, post og liknende. Noen omstillingsprosjekt kan også ha som del- mål å få lokalisert statlige arbeidsplasser for å kompensere for tap av arbeidsplasser i privat sektor. Datakilden er registerbasert sysselsettingsstatistkk som er tilgjengelig fra SSBs statistikkbank i juni hvert år.
Etableringsfrekvens fra NHOs NæringsNM
Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i et år som andel av antall fore- tak ved starten av året. Etableringsfrekvensen forteller om det er forholdsvis mange nyetableringer på et sted. Datakilde er Enhetsregisteret.
Andel lønnsomme foretak fra NHOs Næ- ringsNM
Andel foretak med positivt resultat før skatt sier noe om den generelle lønnsomhe- ten i næringslivet i en kommune. Datakilden er Brønnøysundregisteret.
NHOs NæringsNM er en årlig undersøkelse som rangerer utviklingen i næringslivet i norske kommuner og regioner. NæringsNM består av til sammen ti indikatorer. Vi har tatt med to av disse i denne sam- menhengen. De to indikatorene som er valgt er indikatorer som er forholdsvis lette å tolke isolert sett.
En kunne ha tatt med alle de ti indikatorene, men det ville kanskje ha blitt for uoversiktlig med så mange indikatorer. Da er det kanskje bedre å fokusere på noen få, og heller behandle disse mer grundig. Det hadde vært ønskelig å ha en indikator for verdiskaping også. Verdiskapingen i næringslivet framgår av regnskapene, men det er vanskelig å få plassert verdiskapingen i riktig kommune, fordi regnskapene bare finnes på foretaksnivå. Dermed blir verdiskapingen plassert der foretaket har hovedkontor.
I resten av dette notatet skal vi vise hvordan disse indikatorene har utviklet seg for et utvalg av omstil- lingskommuner.
1.1 Arbeidsplasser i næringslivet
Tall for antall arbeidsplasser i næringslivet er lett tilgjengelige fra Statistikkbanken til Statistisk Sentral- byrå (SSB). Tallene er målt på slutten av hvert år, og blir oppdatert i juni hvert år. Tallene vi bruker kalles
«sysselsetting etter arbeidssted».
Tabell 1: Antall arbeidsplasser i næringslivet på slutten av hvert år.
Knr Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 5174 5357 5223 5092 5319 5269 5560 5819 5939 5321 5196 5070 529 Vestre Toten 5137 5028 4933 4663 4666 4417 4634 4867 4840 4561 4414 4449 532 Jevnaker 1584 1556 1603 1546 1547 1611 1573 1662 1628 1494 1513 1559 536 Søndre Land 1020 952 1012 921 936 931 985 1127 984 928 900 861 619 Ål 1509 1546 1629 1545 1548 1653 1597 1619 1592 1564 1568 1531 632 Rollag 459 403 379 374 372 347 390 424 435 372 395 391 1149 Karmøy 9932 9874 9680 9823 9986 10333 10661 11806 11322 10732 10783 10945 1238 Kvam 2878 2791 2694 2691 2739 2684 2632 2894 2905 2700 2755 2722 1251 Vaksdal 1120 1081 1035 1061 1013 947 955 902 881 849 813 815 1413 Hyllestad 559 526 496 517 375 479 489 498 481 487 479 449 1416 Høyanger 1450 1459 1494 1444 1432 1361 1389 1447 1358 1049 1009 920 1439 Vågsøy 2503 2443 2488 2394 2277 2228 2185 2255 2217 2218 2280 2301 1511 Vanylven 1070 1099 944 934 904 945 1001 1080 1024 998 962 895 1543 Nesset 693 791 973 857 810 799 830 894 790 821 571 627 1563 Sunndal 2694 2773 2960 2931 2861 2902 2976 3105 2968 2752 2576 2608 1711 Meråker 755 726 712 695 679 659 594 626 604 541 570 570 1750 Vikna 1479 1485 1541 1590 1592 1614 1642 1722 1835 1856 1955 1928 1751 Nærøy 1463 1424 1375 1404 1340 1319 1339 1445 1332 1279 1277 1277 1867 Bø 745 690 643 620 601 571 602 574 625 600 571 528 1868 Øksnes 1451 1449 1355 1407 1309 1341 1357 1404 1400 1386 1431 1489 2002 Vardø 727 643 502 437 413 429 416 408 424 419 394 408 2014 Loppa 359 321 329 253 256 243 244 217 240 217 221 224 2020 Porsanger 964 961 1027 1080 1108 1115 1164 1245 1170 1122 1136 1142 2022 Lebesby 488 395 356 343 310 336 340 344 336 331 266 326 2023 Gamvik 261 273 327 252 253 263 227 230 232 206 210 232 2024 Berlevåg 327 309 304 248 238 252 246 235 274 272 259 269 2028 Båtsfjord 1006 990 995 777 698 684 675 679 727 722 733 744 Med bakgrunn i disse tallene kan vi ganske enkelt lage indikatorer for årlig vekst.
1.1.1 Årlig vekst
I tabellen under har vi transformert tallene for antall arbeidsplasser til prosentvis vekst hvert år for om- stillingskommunene.
Tabell 2: Prosentvis årlig vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet.
Knr Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 3,5 -2,5 -2,5 4,5 -0,9 5,5 4,7 2,1 -10,4 -2,3 -2,4 529 Vestre Toten -2,1 -1,9 -5,5 0,1 -5,3 4,9 5,0 -0,6 -5,8 -3,2 0,8 532 Jevnaker -1,8 3,0 -3,6 0,1 4,1 -2,4 5,7 -2,0 -8,2 1,3 3,0 536 Søndre Land -6,7 6,3 -9,0 1,6 -0,5 5,8 14,4 -12,7 -5,7 -3,0 -4,3 619 Ål 2,5 5,4 -5,2 0,2 6,8 -3,4 1,4 -1,7 -1,8 0,3 -2,4 632 Rollag -12,2 -6,0 -1,3 -0,5 -6,7 12,4 8,7 2,6 -14,5 6,2 -1,0 1149 Karmøy -0,6 -2,0 1,5 1,7 3,5 3,2 10,7 -4,1 -5,2 0,5 1,5 1238 Kvam -3,0 -3,5 -0,1 1,8 -2,0 -1,9 10,0 0,4 -7,1 2,0 -1,2 1251 Vaksdal -3,5 -4,3 2,5 -4,5 -6,5 0,8 -5,5 -2,3 -3,6 -4,2 0,2 1413 Hyllestad -5,9 -5,7 4,2 -27,5 27,7 2,1 1,8 -3,4 1,2 -1,6 -6,3 1416 Høyanger 0,6 2,4 -3,3 -0,8 -5,0 2,1 4,2 -6,2 -22,8 -3,8 -8,8 1439 Vågsøy -2,4 1,8 -3,8 -4,9 -2,2 -1,9 3,2 -1,7 0,0 2,8 0,9 1511 Vanylven 2,7 -14,1 -1,1 -3,2 4,5 5,9 7,9 -5,2 -2,5 -3,6 -7,0 1543 Nesset 14,1 23,0 -11,9 -5,5 -1,4 3,9 7,7 -11,6 3,9 -30,5 9,8 1563 Sunndal 2,9 6,7 -1,0 -2,4 1,4 2,5 4,3 -4,4 -7,3 -6,4 1,2 1711 Meråker -3,8 -1,9 -2,4 -2,3 -2,9 -9,9 5,4 -3,5 -10,4 5,4 0,0 1750 Vikna 0,4 3,8 3,2 0,1 1,4 1,7 4,9 6,6 1,1 5,3 -1,4 1751 Nærøy -2,7 -3,4 2,1 -4,6 -1,6 1,5 7,9 -7,8 -4,0 -0,2 0,0 1867 Bø -7,4 -6,8 -3,6 -3,1 -5,0 5,4 -4,7 8,9 -4,0 -4,8 -7,5 1868 Øksnes -0,1 -6,5 3,8 -7,0 2,4 1,2 3,5 -0,3 -1,0 3,2 4,1 2002 Vardø -11,6 -21,9 -12,9 -5,5 3,9 -3,0 -1,9 3,9 -1,2 -6,0 3,6 2014 Loppa -10,6 2,5 -23,1 1,2 -5,1 0,4 -11,1 10,6 -9,6 1,8 1,4 2020 Porsanger -0,3 6,9 5,2 2,6 0,6 4,4 7,0 -6,0 -4,1 1,2 0,5 2022 Lebesby -19,1 -9,9 -3,7 -9,6 8,4 1,2 1,2 -2,3 -1,5 -19,6 22,6 2023 Gamvik 4,6 19,8 -22,9 0,4 4,0 -13,7 1,3 0,9 -11,2 1,9 10,5 2024 Berlevåg -5,5 -1,6 -18,4 -4,0 5,9 -2,4 -4,5 16,6 -0,7 -4,8 3,9 2028 Båtsfjord -1,6 0,5 -21,9 -10,2 -2,0 -1,3 0,6 7,1 -0,7 1,5 1,5 Små kommuner som Hyllestad, Nesset, Loppa, Lebesby, Gamvik og Berlevåg har ganske store prosent- vise endringer i enkelte år. Dette er kommuner med under 1000 arbeidsplasser i næringslivet, og da kan de prosentvise utslagene blir ganske store. En må da se flere år i sammenheng.
Et annet trekk som en kan se av tabellen, er at i år med høykonjunktur har de fleste kommunene vekst, mens i år med lavkonjunktur har de fleste kommunene nedgang. Av de 27 omstillingskommunene had- de bare fire nedgang i antall arbeidsplasser i 2007, da det var høykonjunktur i Norge. I 2009, da det var lavkonjunktur hadde bare to av de 27 kommunene vekst. Vi må dermed vurdere utviklingen i en kom- mune mot konjunkturutviklingen i Norge.
Figur 1: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge.
I figuren over ser vi den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge de siste årene.
I 2006 og 2007 var veksten svært høy, og i slike år vil en kommune med en vekst på en eller to prosent egentlig ha en svak utvikling. I 2009 sank antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge med 2,6 prosent. I slike år vil kommuner med nullvekst egentlig gjøre det ganske bra.
Det gjør at vi bør måle veksten i de enkelte kommunene opp mot veksten på landsbasis. Dette kan vi gjøre ganske enkelt, gjennom å ta den prosentvise veksten i kommunene og trekke fra veksten på landsbasis som er vist i figur 2.
0,9
-0,7
-1,5 0,7
2,2
4,3
5,1
1,7
-2,6 0,3
1,6
-4,0 -3,0 -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0
2 00 1 2 00 2 2 00 3 2 00 4 2 00 5 2 00 6 2 00 7 2 00 8 2 00 9 2 01 0 2 01 1
1.1.2 Relativ vekst
Relativ vekst er den årlige veksten i prosent, fratrukket den nasjonale veksten i samme år. Da får vi fjer- net endringer som skyldes konjunkturene.
Tabell 3: Den relative veksten i kommunenes næringsliv, som er den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser frat- rukket veksten på landsbasis.
Knr Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 2,6 -1,8 -1,1 3,8 -3,1 1,2 -0,5 0,3 -7,8 -2,6 -4,1 529 Vestre Toten -3,0 -1,2 -4,0 -0,6 -7,5 0,6 -0,1 -2,3 -3,1 -3,5 -0,8 532 Jevnaker -2,7 3,7 -2,1 -0,6 2,0 -6,7 0,5 -3,8 -5,6 1,0 1,4 536 Søndre Land -7,6 7,0 -7,5 0,9 -2,7 1,5 9,3 -14,4 -3,1 -3,3 -6,0 619 Ål 1,5 6,1 -3,7 -0,5 4,6 -7,7 -3,7 -3,4 0,9 -0,0 -4,0 632 Rollag -13,1 -5,2 0,1 -1,2 -8,9 8,1 3,6 0,8 -11,8 5,9 -2,6 1149 Karmøy -1,5 -1,3 2,9 1,0 1,3 -1,2 5,6 -5,8 -2,6 0,2 -0,1 1238 Kvam -3,9 -2,8 1,3 1,1 -4,2 -6,3 4,8 -1,4 -4,4 1,7 -2,8 1251 Vaksdal -4,4 -3,5 4,0 -5,2 -8,7 -3,5 -10,7 -4,1 -1,0 -4,5 -1,4 1413 Hyllestad -6,8 -5,0 5,7 -28,2 25,6 -2,2 -3,3 -5,2 3,9 -1,9 -7,9 1416 Høyanger -0,3 3,1 -1,9 -1,5 -7,1 -2,3 -0,9 -7,9 -20,1 -4,1 -10,5 1439 Vågsøy -3,3 2,6 -2,3 -5,6 -4,3 -6,3 -1,9 -3,4 2,7 2,5 -0,7 1511 Vanylven 1,8 -13,4 0,4 -3,9 2,4 1,6 2,8 -6,9 0,1 -3,9 -8,6 1543 Nesset 13,2 23,7 -10,5 -6,2 -3,5 -0,4 2,6 -13,4 6,6 -30,7 8,2 1563 Sunndal 2,0 7,5 0,5 -3,1 -0,7 -1,8 -0,8 -6,2 -4,6 -6,7 -0,4 1711 Meråker -4,8 -1,2 -0,9 -3,0 -5,1 -14,2 0,3 -5,3 -7,8 5,1 -1,6 1750 Vikna -0,5 4,5 4,6 -0,6 -0,8 -2,6 -0,2 4,8 3,8 5,0 -3,0 1751 Nærøy -3,6 -2,7 3,6 -5,3 -3,7 -2,8 2,8 -9,6 -1,3 -0,5 -1,6 1867 Bø -8,3 -6,1 -2,1 -3,8 -7,1 1,1 -9,8 7,1 -1,4 -5,1 -9,2 1868 Øksnes -1,1 -5,8 5,3 -7,7 0,3 -3,1 -1,7 -2,0 1,6 2,9 2,4 2002 Vardø -12,5 -21,2 -11,5 -6,2 1,7 -7,4 -7,0 2,2 1,5 -6,3 1,9 2014 Loppa -11,5 3,2 -21,6 0,5 -7,2 -3,9 -16,2 8,8 -6,9 1,5 -0,3 2020 Porsanger -1,2 7,6 6,6 1,9 -1,5 0,1 1,8 -7,8 -1,5 0,9 -1,1 2022 Lebesby -20,0 -9,2 -2,2 -10,3 6,2 -3,1 -3,9 -4,1 1,1 -19,9 20,9 2023 Gamvik 3,7 20,5 -21,5 -0,3 1,8 -18,0 -3,8 -0,9 -8,6 1,6 8,8 2024 Berlevåg -6,4 -0,9 -17,0 -4,7 3,7 -6,7 -9,6 14,8 1,9 -5,1 2,2 2028 Båtsfjord -2,5 1,2 -20,5 -10,9 -4,2 -5,6 -4,5 5,3 1,9 1,2 -0,1
I tabellen over er konjunkturene rensket vekk, og da får vi et ganske godt grunnlag for å se hvordan om- stillingskommunene gjør det når det gjelder arbeidsplassvekst i næringslivet. I 2007, da bare fire kom- muner hadde prosentvis nedgang da vi ikke trakk fra den nasjonale veksten, har nå 17 av 27 kommuner svakere vekst enn landsgjennomsnittet. Det er som en kan forvente av omstillingskommuner. Det vi også kan se er at mange omstillingskommuner har god vekst i enkeltår. Det er fordi den prosentvise veksten kan svinge ganske mye fra år til år, spesielt for små kommuner. Da er det bedre å se på utvik- lingen over et lengre tidsrom.
1.1.3 Rangeringsnummer
Vi kan transformere tallene for relativ vekst på forrige side til rangeringen til kommunen blant alle kommunene i landet.
Tabell 4: Kommunens rangering med hensyn til relativ vekst blant alle kommunene i landet. 1=beste kommune, 429=svakeste kommune.
Knr Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 62 319 301 42 329 111 185 177 412 313 339 529 Vestre Toten 275 298 368 213 404 134 174 269 353 339 196 532 Jevnaker 265 108 327 212 110 387 151 325 392 144 94 536 Søndre Land 385 43 403 132 319 103 11 424 351 331 378
619 Ål 88 59 365 209 52 398 322 312 192 187 336
632 Rollag 418 389 272 243 414 15 66 150 425 36 289
1149 Karmøy 217 304 156 129 135 221 34 363 339 174 157
1238 Kvam 314 344 223 126 356 381 46 237 375 112 299
1251 Vaksdal 327 360 122 369 411 321 409 337 283 355 222 1413 Hyllestad 375 383 78 429 1 276 300 354 87 290 396 1416 Høyanger 153 128 322 255 400 277 214 398 429 352 418 1439 Vågsøy 286 146 336 375 360 380 251 314 122 87 187
1511 Vanylven 80 422 267 335 98 97 82 383 228 347 403
1543 Nesset 2 1 412 384 343 181 87 420 36 429 13
1563 Sunndal 74 36 264 316 227 251 199 372 378 395 171 1711 Meråker 332 301 298 314 374 423 161 356 413 40 234
1750 Vikna 165 86 105 210 232 293 177 46 90 42 306
1751 Nærøy 301 343 135 370 347 300 80 407 298 215 234
1867 Bø 389 398 328 332 401 117 404 22 302 373 411
1868 Øksnes 190 396 87 404 179 306 242 260 152 73 59
2002 Vardø 415 428 414 385 118 391 388 113 162 388 73
2014 Loppa 409 126 427 157 403 334 425 18 405 121 165
2020 Porsanger 198 34 65 88 264 158 106 397 309 145 205
2022 Lebesby 428 414 331 420 32 307 334 336 183 428 3
2023 Gamvik 48 2 426 200 115 428 325 223 417 117 11
2024 Berlevåg 368 285 423 361 65 388 403 4 143 371 66
2028 Båtsfjord 259 194 425 422 355 370 348 39 141 137 158 Fordelen med å se på rangeringstallene, er at vi kan se utviklingen relatert til alle andre kommuner i landet. Lebesby, som hadde en vekst på 20,9 prosent i 2011, hadde den tredje høyeste veksten i landet dette året. Samtidig ser vi at Høyanger, som hadde en nedgang på 10,5 prosent i 2011 var rangert som nummer 418. Det betyr at det er 21 kommuner i landet som hadde enda sterkere nedgang enn Høyang- er.
1.2 Vekst i antall arbeidsplasser
Det er også relevant å se på utviklingen i samlet antall arbeidsplasser, der også offentlige arbeidsplasser telles med. For samfunnsutviklingen på et sted er det det samlede antall arbeidsplasser som er viktigst, ikke hvilken sektor arbeidsplassene tilhører. I noen tilfeller kan institusjoner bli privatisert, og dermed flyttes fra offentlig til privat virksomhet. I slike tilfeller kan statistikk som bare tar med en sektor blir misvisende. Derfor bør vi også se på den samlede arbeidsplassveksten, ikke bare arbeidsplassveksten i privat sektor.
Tabell 5: Samlet antall arbeidsplasser.
Nr Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 8214 8501 8330 8064 8463 8262 8595 8814 8948 8390 8293 8223 529 Vestre Toten 6770 6688 6588 6368 6365 6147 6382 6638 6643 6331 6206 6232 532 Jevnaker 2254 2189 2227 2146 2189 2214 2177 2261 2218 2109 2130 2187 536 Søndre Land 1990 1932 1895 1855 1863 1853 1902 1980 1907 1864 1838 1807 619 Ål 2338 2391 2412 2355 2402 2389 2366 2410 2417 2397 2430 2476 632 Rollag 736 641 606 622 609 579 616 651 671 621 638 637 1149 Karmøy 13195 13210 13195 13469 13615 13942 14308 15486 15193 14665 14592 14780 1238 Kvam 3976 3906 3722 3852 3894 3769 3860 4011 4037 3847 3888 3918 1251 Vaksdal 1767 1701 1616 1664 1617 1548 1569 1521 1506 1493 1478 1450 1413 Hyllestad 791 748 721 730 614 713 708 735 690 711 707 672 1416 Høyanger 2326 2281 2306 2222 2204 2118 2146 2179 2102 1815 1785 1721 1439 Vågsøy 3303 3208 3182 3114 2988 2903 2893 2976 2948 2992 3072 3102 1511 Vanylven 1479 1515 1372 1348 1352 1369 1456 1530 1453 1447 1411 1335 1543 Nesset 1139 1184 1390 1289 1225 1197 1185 1281 1163 1196 948 1024 1563 Sunndal 3681 3744 3873 3900 3813 3897 3978 4082 3996 3825 3669 3712 1711 Meråker 1135 1112 1062 1057 1038 1021 968 1015 1009 939 976 967 1750 Vikna 2000 2038 2090 2175 2162 2167 2212 2234 2326 2374 2487 2512 1751 Nærøy 2066 2056 2000 2024 1942 1891 1901 1993 1881 1876 1895 1928 1867 Bø 1204 1171 1089 1061 1017 996 1022 1006 1044 1028 995 953 1868 Øksnes 1989 2006 1908 1975 1853 1855 1923 1965 1922 1924 1982 2047 2002 Vardø 1234 1155 979 933 895 937 931 922 925 907 890 896 2014 Loppa 611 571 559 462 457 439 435 428 437 405 414 420 2020 Porsanger 1938 1919 1853 1952 1976 1880 1920 2022 1942 1916 1953 1956 2022 Lebesby 689 665 626 592 555 561 585 579 586 581 508 581 2023 Gamvik 485 496 510 441 416 437 394 391 411 379 391 408 2024 Berlevåg 486 499 484 426 415 423 419 406 443 440 430 433 2028 Båtsfjord 1284 1283 1283 1082 991 998 968 977 1019 1013 1025 1048
Noen av omstillingskommunene er ganske store, som Karmøy med sine 14 780 arbeidsplasser i 2011, og Kongsvinger med 8 223. De fleste er imidlertid ganske små, og mange har mindre enn 1000 arbeidsplas- ser i kommunen.
1.2.1 Årlig vekst
Den prosentvise veksten i samlet antall arbeidsplasser i kommunene er vist i tabellen under.
Tabell 6: Prosentvis vekst i samlet antall arbeidsplasser.
Nr Navn 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 3,5 -2,0 -3,2 4,9 -2,4 4,0 2,5 1,5 -6,2 -1,2 -0,8 529 Vestre Toten -1,2 -1,5 -3,3 0,0 -3,4 3,8 4,0 0,1 -4,7 -2,0 0,4 532 Jevnaker -2,9 1,7 -3,6 2,0 1,1 -1,7 3,9 -1,9 -4,9 1,0 2,7 536 Søndre Land -2,9 -1,9 -2,1 0,4 -0,5 2,6 4,1 -3,7 -2,3 -1,4 -1,7
619 Ål 2,3 0,9 -2,4 2,0 -0,5 -1,0 1,9 0,3 -0,8 1,4 1,9
632 Rollag -12,9 -5,5 2,6 -2,1 -4,9 6,4 5,7 3,1 -7,5 2,7 -0,2 1149 Karmøy 0,1 -0,1 2,1 1,1 2,4 2,6 8,2 -1,9 -3,5 -0,5 1,3 1238 Kvam -1,8 -4,7 3,5 1,1 -3,2 2,4 3,9 0,6 -4,7 1,1 0,8 1251 Vaksdal -3,7 -5,0 3,0 -2,8 -4,3 1,4 -3,1 -1,0 -0,9 -1,0 -1,9 1413 Hyllestad -5,4 -3,6 1,2 -15,9 16,1 -0,7 3,8 -6,1 3,0 -0,6 -5,0 1416 Høyanger -1,9 1,1 -3,6 -0,8 -3,9 1,3 1,5 -3,5 -13,7 -1,7 -3,6 1439 Vågsøy -2,9 -0,8 -2,1 -4,0 -2,8 -0,3 2,9 -0,9 1,5 2,7 1,0 1511 Vanylven 2,4 -9,4 -1,7 0,3 1,3 6,4 5,1 -5,0 -0,4 -2,5 -5,4 1543 Nesset 4,0 17,4 -7,3 -5,0 -2,3 -1,0 8,1 -9,2 2,8 -20,7 8,0 1563 Sunndal 1,7 3,4 0,7 -2,2 2,2 2,1 2,6 -2,1 -4,3 -4,1 1,2 1711 Meråker -2,0 -4,5 -0,5 -1,8 -1,6 -5,2 4,9 -0,6 -6,9 3,9 -0,9
1750 Vikna 1,9 2,6 4,1 -0,6 0,2 2,1 1,0 4,1 2,1 4,8 1,0
1751 Nærøy -0,5 -2,7 1,2 -4,1 -2,6 0,5 4,8 -5,6 -0,3 1,0 1,7 1867 Bø -2,7 -7,0 -2,6 -4,1 -2,1 2,6 -1,6 3,8 -1,5 -3,2 -4,2 1868 Øksnes 0,9 -4,9 3,5 -6,2 0,1 3,7 2,2 -2,2 0,1 3,0 3,3 2002 Vardø -6,4 -15,2 -4,7 -4,1 4,7 -0,6 -1,0 0,3 -1,9 -1,9 0,7 2014 Loppa -6,5 -2,1 -17,4 -1,1 -3,9 -0,9 -1,6 2,1 -7,3 2,2 1,4 2020 Porsanger -1,0 -3,4 5,3 1,2 -4,9 2,1 5,3 -4,0 -1,3 1,9 0,2 2022 Lebesby -3,5 -5,9 -5,4 -6,3 1,1 4,3 -1,0 1,2 -0,9 -12,6 14,4 2023 Gamvik 2,3 2,8 -13,5 -5,7 5,0 -9,8 -0,8 5,1 -7,8 3,2 4,3 2024 Berlevåg 2,7 -3,0 -12,0 -2,6 1,9 -0,9 -3,1 9,1 -0,7 -2,3 0,7 2028 Båtsfjord -0,1 0,0 -15,7 -8,4 0,7 -3,0 0,9 4,3 -0,6 1,2 2,2 Når vi tar med offentlige arbeidsplasser vil konjunkturene ikke framtre som like sterke som når vi bare ser på arbeidsplasser i privat sektor. Antall offentlige arbeidsplasser svinger langt mindre fra år til år, og når det er nedgang i privat sektor, blir det som oftest satset mer på vekst i offentlig sektor for å kom- pensere, såkalt lavkonjunkturpolitikk.
Fremdeles ser vi at i et år som 2007, med høy vekst i Norge, så hadde flertallet av omstillingskommune- ne vekst i antall arbeidsplasser, mens fire av 27 hadde nedgang i kriseåret 2009.
1.2.2 Relativ vekst
Den relative veksten er den prosentvise veksten som vist på forrige side fratrukket veksten på landsba- sis.
Tabell 7: Den relative veksten i samlet antall arbeidsplasser i kommunene, som er den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser fratrukket veksten på landsbasis.
Nr Navn
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hele perio- den
402 Kongsvinger 2,9 -1,6 -2,9 4,3 -3,8 0,5 -1,5 -0,1 -5,1 -1,9 -2,7 -13,2 529 Vestre Toten -1,9 -1,1 -3,0 -0,7 -4,9 0,3 0,0 -1,5 -3,6 -2,8 -1,4 -21,2 532 Jevnaker -3,5 2,1 -3,3 1,4 -0,3 -5,2 -0,1 -3,5 -3,8 0,2 0,9 -16,2 536 Søndre Land -3,6 -1,5 -1,8 -0,2 -2,0 -0,9 0,1 -5,3 -1,2 -2,2 -3,5 -22,5 619 Ål 1,6 1,3 -2,0 1,4 -2,0 -4,5 -2,1 -1,3 0,3 0,6 0,1 -7,4 632 Rollag -13,6 -5,1 3,0 -2,7 -6,4 2,9 1,7 1,5 -6,4 2,0 -2,0 -26,7 1149 Karmøy -0,5 0,3 2,4 0,5 0,9 -0,9 4,2 -3,5 -2,4 -1,3 -0,5 -1,3 1238 Kvam -2,4 -4,3 3,8 0,5 -4,7 -1,1 -0,1 -1,0 -3,6 0,3 -1,0 -14,7 1251 Vaksdal -4,4 -4,6 3,3 -3,4 -5,7 -2,2 -7,1 -2,6 0,2 -1,8 -3,7 -31,2 1413 Hyllestad -6,1 -3,2 1,6 -16,5 14,7 -4,2 -0,2 -7,7 4,1 -1,3 -6,8 -28,3 1416 Høyanger -2,6 1,5 -3,3 -1,4 -5,4 -2,2 -2,5 -5,1 -12,6 -2,4 -5,4 -39,3 1439 Vågsøy -3,5 -0,4 -1,8 -4,7 -4,3 -3,9 -1,1 -2,6 2,6 1,9 -0,8 -19,4 1511 Vanylven 1,8 -9,0 -1,4 -0,3 -0,2 2,8 1,1 -6,6 0,7 -3,3 -7,2 -23,0 1543 Nesset 3,3 17,8 -6,9 -5,6 -3,7 -4,5 4,1 -10,8 3,9 -21,5 6,2 -23,4 1563 Sunndal 1,1 3,8 1,0 -2,8 0,7 -1,5 -1,4 -3,7 -3,2 -4,9 -0,6 -12,4 1711 Meråker -2,7 -4,1 -0,2 -2,4 -3,1 -8,7 0,9 -2,2 -5,8 3,2 -2,7 -28,1 1750 Vikna 1,3 2,9 4,4 -1,2 -1,2 -1,5 -3,0 2,5 3,2 4,0 -0,8 12,3 1751 Nærøy -1,1 -2,3 1,5 -4,7 -4,1 -3,0 0,8 -7,2 0,8 0,2 -0,1 -20,0 1867 Bø -3,4 -6,6 -2,3 -4,8 -3,5 -0,9 -5,6 2,2 -0,4 -4,0 -6,0 -34,1 1868 Øksnes 0,2 -4,5 3,8 -6,8 -1,3 0,1 -1,8 -3,8 1,2 2,2 1,5 -10,4 2002 Vardø -7,0 -14,8 -4,4 -4,7 3,2 -4,2 -5,0 -1,3 -0,9 -2,7 -1,1 -40,7 2014 Loppa -7,2 -1,7 -17,0 -1,7 -5,4 -4,5 -5,6 0,5 -6,2 1,4 -0,4 -44,5 2020 Porsanger -1,6 -3,0 5,7 0,6 -6,3 -1,4 1,3 -5,6 -0,2 1,1 -1,7 -12,3 2022 Lebesby -4,1 -5,5 -5,1 -6,9 -0,4 0,7 -5,0 -0,4 0,2 -13,4 12,6 -28,9 2023 Gamvik 1,6 3,2 -13,2 -6,3 3,6 -13,4 -4,8 3,5 -6,7 2,4 2,5 -29,1 2024 Berlevåg 2,0 -2,6 -11,7 -3,2 0,5 -4,5 -7,1 7,5 0,4 -3,1 -1,1 -24,2 2028 Båtsfjord -0,7 0,4 -15,3 -9,0 -0,7 -6,5 -3,1 2,7 0,5 0,4 0,4 -31,7
Her ser vi at det er negative tall som dominerer for den årlige veksten i alle årgangene. Vikna skiller seg ut gjennom å ha en bedre vekst i antall arbeidsplasser i perioden etter 2000. Alle de andre omstillings- kommunene har hatt lavere vekst enn landsgjennomsnittet etter 2000. Det er som forventet, ettersom det er snakk om omstillingskommuner.
1.2.3 Rangeringsnummer
Tabell 8: Rangeringsnummer med hensyn til relativ vekst i samlet antall arbeidsplasser.
Nr Navn 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hele perioden 402 Kongsvinger 45 290 366 20 362 129 255 171 405 321 326 277 529 Vestre Toten 273 265 368 209 390 136 162 265 386 348 244 365 532 Jevnaker 345 93 376 94 182 395 176 342 390 183 92 315 536 Søndre Land 346 288 333 180 279 203 154 387 295 333 357 372
619 Ål 83 129 343 95 280 380 293 248 213 154 145 217
632 Rollag 429 394 115 327 407 38 81 99 414 86 283 403
1149 Karmøy 203 189 131 142 115 205 26 340 358 288 190 133 1238 Kvam 297 376 78 141 386 221 171 228 387 174 222 291 1251 Vaksdal 363 385 98 354 403 289 403 308 219 314 364 417 1413 Hyllestad 398 346 181 429 2 369 179 414 48 295 415 408 1416 Høyanger 304 121 377 259 394 293 308 381 428 339 397 425 1439 Vågsøy 344 222 335 380 376 359 238 305 101 88 211 350 1511 Vanylven 72 419 314 187 177 39 105 405 177 366 418 375
1543 Nesset 37 1 411 396 356 381 28 426 55 429 12 384
1563 Sunndal 110 38 207 333 122 250 253 347 380 401 196 270 1711 Meråker 309 368 260 323 329 417 114 288 411 47 328 406
1750 Vikna 103 66 63 240 240 251 327 58 78 36 207 46
1751 Nærøy 242 311 184 381 370 321 115 410 170 179 159 356
1867 Bø 342 407 349 384 344 207 390 67 260 382 408 422
1868 Øksnes 155 382 77 410 248 142 273 351 158 71 72 249 2002 Vardø 408 427 388 382 44 368 384 245 286 345 227 427 2014 Loppa 411 292 429 276 395 376 391 141 413 108 181 429 2020 Porsanger 269 340 31 137 406 245 94 392 244 122 261 269 2022 Lebesby 358 397 396 411 189 117 385 195 217 427 3 411
2023 Gamvik 82 60 425 406 38 428 377 39 416 66 44 412
2024 Berlevåg 65 323 423 344 135 379 404 9 199 359 225 389 2028 Båtsfjord 217 179 426 425 212 409 328 54 191 167 113 419
Av rangeringsnumrene ser vi at Loppa har den aller største nedgangen av samtlige 429 kommuner i lan- det. Det er ytterligere ti av omstillingskommunene som har rangeringsnummer fra 400 og nedover, noe som plasserer disse blant de 30 kommunene i landet med størst nedgang. Vikna, som har hatt sterk vekst er rangert som nummer 46 av 429 kommuner.
1.3 Nyetableringer
Nyetableringer er her definert som kommersielle foretak som er registrert i Enhetsregisteret i løpet av et kalenderår. Kommersielle foretak er da definert som foretakstypene ASA, AS, ENK, ANS, DA, BA og NUF. I Enhetsregisteret registreres også foreninger, stiftelser, boligbyggelag og en rekke andre foretaks- typer. Vi er interessert i de foretakstypene som omfatter de vanligste for næringsetableringer.
Tabell 9: Antall nyregistreringer i Enhetsregisteret av kommersielle foretakstyper.
Nr Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 179 159 145 151 150 175 199 186 176 144 177 169
529 Vestre Toten 119 102 87 77 89 90 86 94 69 89 94 77
532 Jevnaker 50 35 49 49 73 65 47 59 40 45 35 47
536 Søndre Land 44 48 54 41 46 34 42 47 49 41 25 39
619 Ål 65 55 58 52 50 56 67 54 45 62 48 56
632 Rollag 20 12 29 17 20 18 16 16 11 23 14 21
1149 Karmøy 323 276 294 256 284 343 428 385 367 310 357 329
1238 Kvam 90 50 76 62 74 73 70 62 63 65 65 55
1251 Vaksdal 22 23 25 31 22 25 29 28 20 20 20 17
1413 Hyllestad 16 7 15 6 10 9 18 16 11 8 9 14
1416 Høyanger 26 26 32 18 24 36 37 31 22 21 19 38
1439 Vågsøy 71 54 47 51 60 71 69 66 63 54 43 39
1511 Vanylven 35 26 40 21 31 29 44 32 30 31 36 37
1543 Nesset 20 16 31 17 29 29 35 29 23 14 26 23
1563 Sunndal 58 54 57 48 49 52 53 63 54 44 60 59
1711 Meråker 30 20 23 17 19 22 16 31 24 18 15 17
1750 Vikna 48 36 43 43 31 34 49 42 32 21 25 26
1751 Nærøy 48 53 46 39 43 36 42 43 44 35 29 48
1867 Bø 30 25 15 25 18 19 17 26 19 16 30 19
1868 Øksnes 55 42 51 45 39 50 36 38 43 42 41 44
2002 Vardø 21 16 23 30 24 21 19 13 23 29 18 28
2014 Loppa 9 13 10 12 17 5 9 10 11 5 4 9
2020 Porsanger 44 33 52 40 38 37 42 38 38 32 35 38
2022 Lebesby 22 12 13 14 11 14 9 9 12 14 8 14
2023 Gamvik 13 11 5 10 10 15 8 12 17 6 10 12
2024 Berlevåg 19 9 8 8 7 7 12 11 5 3 8 14
2028 Båtsfjord 21 20 15 21 30 19 25 22 15 10 27 16
Som forventet er det mange nyetableringer i de større kommunene som Karmøy og Kongsvinger. For å bruke disse tallene må vi relatere antall nyregistreringer mot antall foretak som er i kommunen fra før.
Det gjør vi på neste side.
1.3.1 Etableringsfrekvens
Etableringsfrekvens er definert som antall nyregistrerte foretak i et år som prosent av antall foretak ved begynnelsen av året.
Etableringsfrekvensen forteller om det er relativt få eller mange nyregistreringer i kommunene.
Tabell 10: Etableringsfrekvens i kommunene.
Nr Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Snitt 402 Kongsvinger 9,1 7,8 6,8 6,9 6,6 7,5 8,0 7,2 6,6 5,0 6,1 5,7 6,9 529 Vestre Toten 10,1 8,1 6,6 5,6 6,4 6,2 5,7 6,0 4,3 5,3 5,5 4,4 6,2 532 Jevnaker 8,3 5,7 7,8 7,4 10,5 8,7 5,9 7,2 4,7 5,1 4,0 5,3 6,7 536 Søndre Land 7,2 7,5 8,2 5,9 6,5 4,7 5,6 6,1 6,4 4,9 2,9 4,5 5,9 619 Ål 7,7 6,2 6,4 5,5 5,1 5,6 6,6 5,1 4,1 5,3 4,0 4,7 5,5 632 Rollag 7,0 4,1 9,7 5,2 6,1 5,3 4,7 4,6 3,0 5,4 3,2 4,8 5,3 1149 Karmøy 10,2 8,2 8,4 7,0 7,6 8,9 10,6 9,0 8,2 6,6 7,5 6,8 8,2 1238 Kvam 9,5 5,0 7,4 5,8 6,7 6,4 5,9 5,1 5,1 5,0 4,9 4,0 5,9 1251 Vaksdal 7,4 7,4 7,7 9,0 6,1 6,7 7,6 7,1 4,9 4,7 4,7 3,9 6,4 1413 Hyllestad 6,0 2,6 5,7 2,2 3,7 3,3 6,7 5,8 4,0 2,8 3,1 4,7 4,2 1416 Høyanger 6,3 6,2 7,5 4,1 5,4 7,7 7,6 6,1 4,2 3,9 3,6 7,2 5,8 1439 Vågsøy 9,2 6,7 5,8 6,3 7,3 8,4 7,7 7,1 6,5 5,4 4,2 3,9 6,5 1511 Vanylven 6,3 4,6 7,0 3,6 5,4 5,4 7,5 5,2 4,8 4,8 5,5 5,6 5,5 1543 Nesset 4,8 3,7 7,0 3,8 6,6 6,4 7,5 5,9 4,5 2,6 4,8 4,2 5,2 1563 Sunndal 9,1 8,0 8,1 6,5 6,5 6,7 6,6 7,5 6,2 4,8 6,5 6,3 6,9 1711 Meråker 11,0 6,7 7,4 5,2 5,7 6,4 4,5 8,7 6,3 4,4 3,7 4,3 6,2 1750 Vikna 9,1 6,5 7,5 7,1 5,0 5,4 7,8 6,4 4,8 3,1 3,6 3,8 5,8 1751 Nærøy 6,8 7,2 6,0 5,0 5,5 4,5 5,2 5,3 5,3 4,0 3,3 5,4 5,3 1867 Bø 6,5 5,2 3,1 5,2 3,7 3,9 3,4 5,4 3,9 3,3 6,1 3,8 4,5 1868 Øksnes 8,2 6,1 7,2 6,1 5,1 6,5 4,6 4,8 5,4 5,4 5,2 5,6 5,9 2002 Vardø 7,6 5,5 8,0 10,1 7,6 6,4 5,7 3,8 6,9 8,6 5,2 8,2 7,0 2014 Loppa 4,1 5,8 4,3 5,2 7,3 2,1 3,9 4,3 5,0 2,2 1,8 4,2 4,2 2020 Porsanger 8,7 6,2 9,5 6,9 6,4 6,0 6,6 5,9 5,8 4,8 5,2 5,7 6,5 2022 Lebesby 10,5 5,5 5,9 6,1 4,6 5,7 3,5 3,5 4,7 5,5 3,2 5,5 5,3 2023 Gamvik 7,1 5,8 2,6 5,2 5,0 7,6 4,0 6,0 8,6 3,1 5,2 6,2 5,5 2024 Berlevåg 15,6 6,6 5,6 5,5 4,7 4,8 8,2 7,1 3,2 2,0 5,5 9,3 6,5 2028 Båtsfjord 7,7 7,0 5,1 7,1 9,8 6,0 7,9 7,1 4,9 3,2 8,7 5,0 6,6
Karmøy skiller seg ut gjennom å ha høy etableringsfrekvens i hele perioden. Kommuner som Vardø, Kongsvinger, Sunndal, Jevnaker, Båtsfjord og Berlevåg har også forholdsvis mange nyetableringer når vi ser hele perioden under ett. Kommuner som Hyllestad, Loppa og Bø har hatt lite nyetableringer, selv om etableringsfrekvensen har vært over middels i enkeltår.
1.4 Lønnsomhet
Den første indikatoren for lønnsomhet i NæringsNM er andelen lønnsomme foretak. Den beregnes som den prosentvise andelen av regnskapspliktige foretak som har et positivt resultat før skatt.
Tabell 11: Andel foretak med positivt resultat før skatt.
Nr Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Snitt Rang 402 Kongsvinger 70,0 65,6 64,6 66,4 69,6 68,9 69,0 69,9 63,1 66,2 67,2 67,3 142 529 Vestre Toten 66,7 61,3 66,5 66,1 75,2 72,8 72,5 75,6 63,2 66,1 62,9 68,1 105 532 Jevnaker 75,0 77,6 70,6 73,9 77,3 72,1 73,8 73,5 65,3 67,2 65,8 72,0 20 536 Søndre Land 60,7 72,4 70,3 60,9 60,0 58,6 57,1 58,8 61,1 59,5 57,4 61,5 310 619 Ål 64,2 60,3 67,5 58,4 70,5 68,1 71,9 74,1 64,1 65,6 66,7 66,5 171 632 Rollag 52,2 63,6 45,8 44,0 62,5 67,7 65,9 65,0 50,0 71,8 65,9 59,5 348 1149 Karmøy 64,1 63,1 66,6 64,9 71,4 71,8 71,2 69,4 64,3 64,8 67,9 67,2 145 1238 Kvam 61,0 59,5 62,6 61,2 75,5 70,9 72,5 73,3 68,6 69,3 67,3 67,4 138 1251 Vaksdal 50,0 62,7 55,0 56,9 64,5 58,8 58,7 69,7 52,3 56,6 60,0 58,7 364 1413 Hyllestad 40,6 24,1 53,3 57,1 53,8 62,5 72,0 65,4 65,5 60,0 75,8 57,3 382 1416 Høyanger 55,2 46,4 53,2 63,5 75,8 71,4 61,4 66,7 48,2 62,7 64,6 60,8 324 1439 Vågsøy 62,7 63,2 61,1 53,7 64,5 69,6 64,3 65,1 59,8 66,0 59,8 62,7 289 1511 Vanylven 66,2 65,8 70,7 62,2 57,1 59,3 61,6 64,0 54,5 68,4 61,1 62,8 285 1543 Nesset 51,6 54,0 57,4 48,3 55,6 55,6 61,5 53,7 53,0 55,1 52,4 54,4 406 1563 Sunndal 60,4 63,3 66,9 65,8 68,4 64,9 74,3 70,0 70,5 68,4 70,9 67,6 129 1711 Meråker 75,0 59,0 53,3 58,6 52,5 66,7 68,0 67,1 63,9 50,6 59,3 61,3 316 1748 Fosnes 60,0 58,3 27,3 58,3 30,8 64,3 56,3 62,5 52,9 58,3 30,8 50,9 417 1749 Flatanger 58,3 33,3 34,9 55,3 54,3 47,2 72,3 69,6 57,7 55,6 50,9 53,6 410 1866 Hadsel 55,1 51,2 57,7 60,2 62,1 67,3 67,4 62,2 54,7 65,5 66,7 60,9 321 1867 Bø 54,2 60,9 51,5 40,3 56,7 63,4 63,3 63,0 58,8 49,4 53,8 55,9 394 1943 Kvænangen 34,6 56,0 45,8 48,1 53,8 55,6 66,7 64,3 56,7 59,4 40,0 52,8 411 2012 Alta 59,9 60,9 63,8 66,7 67,6 71,1 71,9 72,8 62,5 67,7 63,2 66,2 184 2019 Nordkapp 54,7 56,0 47,4 53,1 60,3 50,8 61,3 65,9 61,7 65,7 65,4 58,4 370 2021 Karasjok 52,0 46,3 59,3 59,0 57,9 62,1 61,3 62,7 51,4 63,5 63,2 58,1 375 2022 Lebesby 65,6 55,6 66,7 60,0 72,5 69,0 63,6 66,7 59,6 66,0 62,2 64,3 250 2023 Gamvik 38,1 58,1 44,2 37,2 68,3 60,9 58,3 51,1 50,0 54,8 52,5 52,1 415 2027 Nesseby 53,8 58,3 64,3 54,5 92,3 81,8 75,0 71,4 47,1 61,1 57,9 65,2 219
Av omstillingskommunene skiller Jevnaker seg ut gjennom å ha en svært høy andel lønnsomme foretak.
Jevnaker er rangert som nummer 20 av alle kommunene i landet med hensyn til lønnsomhet. Kommu- ner som Vestre Toten, Kvam, Kongsvinger, Sunndal, Karmøy, Ål og Alta er også kommuner som har en høyere andel lønnsomme foretak enn middels av norske kommuner.
Kommuner som Fosnes, Gamvik, Flatanger og Nesset er kommuner med svært lav andel lønnsomme foretak. I disse kommunene har nesten hvert andre regnskap som er sendt inn vist negativt resultat før skatt etter 2010.
2. Demografiske indikatorer
Kommuner kan ha dårlig næringsutvikling, men likevel ha middels eller god demografisk utvikling. Det gjelder spesielt kommuner som har kort vei til alternative arbeidsmarkeder. Slike kommuner kan kom- pensere bortfall av arbeidsplasser i egen kommune med økt utpendling til nabokommuner. Derfor vil det være interessant å se på den demografiske utviklingen i tillegg til utviklingen i arbeidsplasser og næ- ringsliv.
Vi vil vise utviklingen i tre sentrale indikatorer for den demografiske utviklingen.
Indikator Begrunnelse og datakilde
Befolkning Befolkningsutviklingen er den mest sentrale indikatoren for den demografiske utviklingen. Befolkningstallene er lett tilgjengelige fra SSB.
Nettoflytting
(inkl innvandring) Befolkningsendringer er summen av nettoflytting og fødselsbalanse. Netto- flyttingen er mer følsom for endringer på stedet, som f eks arbeidsplassned- gang og lav bostedsattraktivitet. Flyttetallene er lett tilgjengelige fra SSB.
Bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet er et mål for stedets tiltrekningskraft for flytting når ef- fekten av endringer i antall arbeidsplasser på stedet er trukket fra. Steder med lav bostedsattraktivitet vil få nedgang i befolkning selv når antall ar- beidsplasser øker. Bostedsattraktiviteten måles i Telemarksforskings Attrakti- vitetsbarometer som oppdateres årlig.
Befolkningsutviklingen er naturligvis en helt sentral indikator for den demografiske utviklingen, og hører naturlig til i denne sammenhengen.
Flyttetallene er også interessante å se på spesielt. Flyttetallene reagerer raskere på bortfall av arbeids- plasser enn befolkningsveksten, som også er påvirket av fødselsbalansen.
Utviklingen i bostedsattraktiviteten gir også indikasjoner på hvorvidt en negativ befolkningsutvikling skyldes svak arbeidsplassutvikling alene, eller om stedet har lav attraktivitet som bosted. For steder med lav bostedsattraktivitet vil det være viktig å forsøke å forbedre bostedsattraktiviteten samtidig med til- tak for å styrke næringsutviklingen.
2.1 Befolkning
Befolkningsutviklingen er den åpenbart viktigste indikatoren for den demografiske utviklingen i en kommune.
Tabell 12: Befolkning pr 1. januar.
Nr Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 402 Kongsvinger 17349 17401 17366 17348 17380 17279 17224 17236 17361 17326 17377 17436 17522 529 Vestre Toten 13065 13135 13169 12627 12597 12546 12599 12610 12635 12714 12770 12803 12928 532 Jevnaker 5995 6065 6227 6299 6334 6335 6312 6238 6256 6251 6268 6359 6483 536 Søndre Land 6073 6100 6096 6127 6042 6008 5977 5932 5853 5797 5811 5837 5761 619 Ål 4789 4762 4730 4708 4656 4670 4662 4642 4686 4640 4672 4713 4741 632 Rollag 1492 1490 1477 1480 1495 1441 1414 1402 1419 1418 1390 1382 1383 1149 Karmøy 36971 37145 37093 37199 37281 37567 37928 38349 38926 39354 39624 40063 40536 1238 Kvam 8592 8599 8516 8467 8389 8334 8306 8230 8210 8338 8360 8442 8522 1251 Vaksdal 4192 4203 4187 4151 4173 4154 4118 4094 4106 4110 4107 4153 4138 1413 Hyllestad 1554 1558 1528 1537 1557 1526 1502 1492 1505 1474 1502 1483 1461 1416 Høyanger 4677 4653 4632 4579 4550 4502 4448 4420 4374 4327 4256 4280 4216 1439 Vågsøy 6479 6417 6385 6349 6288 6218 6123 6064 5998 5989 5996 6030 6129 1511 Vanylven 3584 3532 3899 3820 3754 3693 3589 3536 3530 3494 3471 3417 3388 1543 Nesset 3289 3259 3248 3244 3201 3181 3139 3088 3061 3076 3074 2988 3004 1563 Sunndal 7368 7426 7354 7405 7409 7370 7323 7333 7357 7347 7289 7267 7196 1711 Meråker 2637 2593 2559 2556 2539 2560 2531 2507 2506 2476 2471 2503 2513 1750 Vikna 3867 3890 3950 3958 4021 4013 4011 4019 4034 4100 4122 4135 4241 1751 Nærøy 5353 5353 5297 5269 5240 5233 5154 5073 5015 4988 4990 4999 5069 1867 Bø 3288 3239 3159 3100 3041 3003 2946 2899 2867 2838 2789 2790 2720 1868 Øksnes 4758 4692 4687 4665 4633 4550 4567 4486 4424 4418 4438 4432 4467 2002 Vardø 2705 2694 2586 2496 2396 2366 2338 2286 2190 2144 2124 2111 2122 2014 Loppa 1426 1421 1398 1329 1294 1266 1213 1150 1106 1087 1087 1078 1087 2020 Porsanger 4451 4358 4349 4294 4329 4299 4222 4141 4059 4000 3991 3980 3946 2022 Lebesby 1463 1524 1511 1500 1473 1430 1391 1357 1304 1332 1342 1336 1356 2023 Gamvik 1288 1269 1234 1205 1134 1114 1076 1046 1040 1025 1009 991 1008 2024 Berlevåg 1236 1212 1210 1193 1158 1133 1104 1086 1077 1061 1044 1031 1015 2028 Båtsfjord 2470 2451 2407 2404 2290 2185 2171 2113 2090 2074 2070 2071 2089
De fleste omstillingskommunene er små, med folketall under 5 000 innbyggere. Unntakene er Karmøy, Kongsvinger og Vestre Toten, som er de eneste med en befolkning over 10 000 innbyggere. Vi kan se at de fleste omstillingskommunene har lavere folketall i 2012 enn i 2000.
2.1.1 Årlig vekst
Befolkningstallene kan lett transformeres til årlig vekstrater.
Tabell 13: Årlig vekst i befolkningen.
Nr Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 0,3 -0,2 -0,1 0,2 -0,6 -0,3 0,1 0,7 -0,2 0,3 0,3 0,5 529 Vestre Toten 0,5 0,3 -4,1 -0,2 -0,4 0,4 0,1 0,2 0,6 0,4 0,3 1,0 532 Jevnaker 1,2 2,7 1,2 0,6 0,0 -0,4 -1,2 0,3 -0,1 0,3 1,5 1,9 536 Søndre Land 0,4 -0,1 0,5 -1,4 -0,6 -0,5 -0,8 -1,3 -1,0 0,2 0,4 -1,3 619 Ål -0,6 -0,7 -0,5 -1,1 0,3 -0,2 -0,4 0,9 -1,0 0,7 0,9 0,6 632 Rollag -0,1 -0,9 0,2 1,0 -3,6 -1,9 -0,8 1,2 -0,1 -2,0 -0,6 0,1 1149 Karmøy 0,5 -0,1 0,3 0,2 0,8 1,0 1,1 1,5 1,1 0,7 1,1 1,2 1238 Kvam 0,1 -1,0 -0,6 -0,9 -0,7 -0,3 -0,9 -0,2 1,6 0,3 1,0 0,9 1251 Vaksdal 0,3 -0,4 -0,9 0,5 -0,5 -0,9 -0,6 0,3 0,1 -0,1 1,1 -0,4 1413 Hyllestad 0,3 -1,9 0,6 1,3 -2,0 -1,6 -0,7 0,9 -2,1 1,9 -1,3 -1,5 1416 Høyanger -0,5 -0,5 -1,1 -0,6 -1,1 -1,2 -0,6 -1,0 -1,1 -1,6 0,6 -1,5 1439 Vågsøy -1,0 -0,5 -0,6 -1,0 -1,1 -1,5 -1,0 -1,1 -0,2 0,1 0,6 1,6 1511 Vanylven -1,5 10,4 -2,0 -1,7 -1,6 -2,8 -1,5 -0,2 -1,0 -0,7 -1,6 -0,8 1543 Nesset -0,9 -0,3 -0,1 -1,3 -0,6 -1,3 -1,6 -0,9 0,5 -0,1 -2,8 0,5 1563 Sunndal 0,8 -1,0 0,7 0,1 -0,5 -0,6 0,1 0,3 -0,1 -0,8 -0,3 -1,0 1711 Meråker -1,7 -1,3 -0,1 -0,7 0,8 -1,1 -0,9 0,0 -1,2 -0,2 1,3 0,4 1750 Vikna 0,6 1,5 0,2 1,6 -0,2 0,0 0,2 0,4 1,6 0,5 0,3 2,6 1751 Nærøy 0,0 -1,0 -0,5 -0,6 -0,1 -1,5 -1,6 -1,1 -0,5 0,0 0,2 1,4 1867 Bø -1,5 -2,5 -1,9 -1,9 -1,2 -1,9 -1,6 -1,1 -1,0 -1,7 0,0 -2,5 1868 Øksnes -1,4 -0,1 -0,5 -0,7 -1,8 0,4 -1,8 -1,4 -0,1 0,5 -0,1 0,8 2002 Vardø -0,4 -4,0 -3,5 -4,0 -1,3 -1,2 -2,2 -4,2 -2,1 -0,9 -0,6 0,5 2014 Loppa -0,4 -1,6 -4,9 -2,6 -2,2 -4,2 -5,2 -3,8 -1,7 0,0 -0,8 0,8 2020 Porsanger -2,1 -0,2 -1,3 0,8 -0,7 -1,8 -1,9 -2,0 -1,5 -0,2 -0,3 -0,9 2022 Lebesby 4,2 -0,9 -0,7 -1,8 -2,9 -2,7 -2,4 -3,9 2,1 0,8 -0,4 1,5 2023 Gamvik -1,5 -2,8 -2,4 -5,9 -1,8 -3,4 -2,8 -0,6 -1,4 -1,6 -1,8 1,7 2024 Berlevåg -1,9 -0,2 -1,4 -2,9 -2,2 -2,6 -1,6 -0,8 -1,5 -1,6 -1,2 -1,6 2028 Båtsfjord -0,8 -1,8 -0,1 -4,7 -4,6 -0,6 -2,7 -1,1 -0,8 -0,2 0,0 0,9 Norge 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 0,9 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3
Veksten for Vanylven i 2001 skyldes grenseregulering med Sande, og er derfor ikke reell.
Ellers kan vi se at et flertall av omstillingskommunene har hatt nedgang i folketallet de fleste årene. I 2011 fikk imidlertid de fleste omstillingskommunene vekst i folketallet. Denne forbedringen må ses i forhold til at Norge har hatt svært høy befolkningsvekst de siste årene, som vist i den nederste raden i tabellen.
2.2 Nettoflytting
Nettoflyttingen er en mer følsom indikator for utviklingen i kommunene enn befolkningsendringene, og reagerer raskere og sterkere på endringer på stedet.
Tabell 14: Nettoflytting inklusive innvandring i kommunene. Prosent av befolkning ved starten av året.
Nr Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 402 Kongsvinger 0,3 0,0 0,3 0,2 -0,3 -0,2 0,4 0,8 0,0 0,7 0,6 0,7 529 Vestre Toten 0,5 0,3 -0,6 -0,3 -0,3 0,5 -0,1 0,3 0,6 0,4 0,3 1,1 532 Jevnaker 1,5 3,0 1,2 0,7 0,1 -0,6 -1,0 0,3 -0,1 0,5 1,1 1,9 536 Søndre Land 0,9 0,4 1,0 -1,2 -0,5 -0,1 -0,1 -0,6 -0,6 0,6 1,2 -0,5 619 Ål -0,1 -0,5 0,0 -0,9 0,5 -0,1 -0,2 0,7 -0,6 0,7 1,1 0,7 632 Rollag 0,2 -0,8 0,9 1,0 -3,3 -0,9 -0,1 1,1 -0,1 -1,3 -0,4 0,5 1149 Karmøy -0,2 -0,7 -0,2 -0,3 0,3 0,4 0,5 1,0 0,5 0,1 0,4 0,7 1238 Kvam 0,0 -1,1 -0,4 -0,8 -0,6 -0,5 -0,6 -0,3 1,4 0,3 0,8 1,1 1251 Vaksdal 0,1 0,0 -0,4 0,8 0,2 -0,9 -0,4 0,3 0,5 -0,2 1,2 0,0 1413 Hyllestad 0,6 -1,8 0,9 1,7 -1,5 -1,3 0,0 1,3 -1,7 2,0 -0,9 -1,1 1416 Høyanger -0,5 -0,5 -1,1 -0,9 -0,7 -1,4 -0,5 -0,6 -0,5 -1,5 0,6 -1,2 1439 Vågsøy -1,3 -0,7 -0,7 -1,0 -1,6 -1,5 -1,3 -0,9 -0,4 0,2 0,7 1,4 1511 Vanylven -1,8 -0,6 -1,9 -1,5 -1,5 -2,4 -0,9 0,1 -1,1 -0,1 -1,0 -0,5 1543 Nesset -0,5 -0,3 0,0 -1,0 -0,1 -1,1 -1,0 -0,8 0,5 0,1 -2,2 0,5 1563 Sunndal 0,7 -0,9 0,6 -0,3 -0,3 -0,7 0,3 0,6 -0,1 -0,3 -0,3 -0,8 1711 Meråker -0,3 -0,7 0,1 0,0 1,2 -1,0 -0,4 0,2 -0,4 0,5 1,7 1,0 1750 Vikna 0,2 1,1 0,1 1,1 -0,6 -0,3 -0,1 0,2 1,5 0,5 0,1 1,9 1751 Nærøy 0,2 -1,2 -0,7 -0,6 0,3 -1,2 -1,4 -1,0 -0,4 0,1 0,4 1,1 1867 Bø -0,9 -1,7 -0,6 -0,9 -0,5 -0,8 -0,8 -0,4 -0,3 -0,3 0,8 -1,3 1868 Øksnes -1,6 -0,3 -0,7 -0,9 -1,6 0,1 -1,6 -1,1 0,0 0,3 0,2 0,9 2002 Vardø -0,4 -3,5 -3,2 -3,5 -1,1 -1,1 -1,8 -3,4 -1,3 -0,8 -0,3 0,9 2014 Loppa -0,1 -2,0 -4,4 -2,5 -3,0 -3,5 -3,7 -1,9 -0,5 0,7 -0,7 1,9 2020 Porsanger -2,5 -0,8 -1,6 0,5 -0,8 -2,3 -2,3 -1,8 -1,0 -0,4 -0,2 -0,7 2022 Lebesby 3,8 -1,8 -0,5 -1,9 -3,2 -2,2 -2,4 -3,3 2,2 1,6 0,1 2,1 2023 Gamvik -1,6 -3,1 -2,0 -6,3 -1,2 -3,1 -2,0 0,4 -0,7 -1,5 -0,3 2,7 2024 Berlevåg -1,8 -0,1 -1,7 -2,8 -2,2 -1,9 -1,5 -0,6 -0,7 -0,9 -0,2 -0,8 2028 Båtsfjord -1,3 -2,4 -0,7 -4,8 -5,2 -0,9 -2,9 -1,3 -1,0 0,0 0,2 1,5 Norge 0,2 0,2 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0
Vi kan se at i årene fram til 2007 hadde de fleste av omstillingskommunene netto fraflytting. Etter 2007 økte arbeidsinnvandringen sterkt, og det har gitt positive impulser til mange av omstillingskommunene.
I 2011 hadde faktisk de fleste omstillingskommunene netto innflytting. Netto innvandring til Norge var på 1,0 prosent av folketallet i 2011, men vi kan se at mange av omstillingskommunene også hadde en netto innflytting høyere en dette. Flere av omstillingskommunene i Finnmark har hatt en nesten opp- siktsvekkende forbedring i 2011, som skyldes økt innvandring.
2.3 Attraktivitetsbarometeret
Tall for bostedsattraktivitet er hentet fra Telemarksforskings Attraktivitetsbarometer, som oppdateres årlig. Se «Attraktivitetsbarometeret 2011» for beskrivelse av metoden, som kan lastes ned på
http://www.tmforsk.no/publikasjoner/detalj.asp?r_ID=2065&merket=5.
Attraktivitetsbarometeret analyserer kommuners nettoflytting i forhold til arbeidsplassutviklingen i kommunen. Bostedsattraktiviteten til en kommune er definert som differansen mellom den faktiske nettoflyttingen og den nettoflyttingen som er statistisk forventet ut fra arbeidsplassutviklingen i kom- munen. Bostedsattraktiviteten forteller dermed om kommunen synes å ha tiltrekningskraft på innflytte- re (eller ha redusert utflytting) utover det som kan forklares av arbeidsplassutviklingen i kommunen.
Prinsippet er enkelt å se, dersom det presenteres grafisk.
Figur 2:Kommunene i Norge, plassert etter prosentvis vekst i arbeidsplasser og netto innflytting i perioden 2009- 2011. Omstillingskommunene er røde.
I diagrammet over ser vi hvordan kommunenes nettoflytting varierer i forhold til arbeidsplassveksten i perioden 2009-2011. Den sorte linjen viser den statistiske sammenhengen. En kommune som ligger nært den svarte linjen har normal bostedsattraktivitet. Kommuner som ligger over den svarte linjen har positiv bostedsattraktivitet, og trekker til seg ekstra innflyttere, mens kommuner som ligger under den svarte linjen mister flere gjennom utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Kommunene Lebesby og Jevnaker er kommuner som har nær middels arbeidsplassvekst i denne perioden, men som har høy inn- flytting. De framstår dermed som attraktive som bosted. Porsanger og Båtsfjord har også omtrent mid- dels arbeidsplassvekst, men har netto utflytting og framtrer dermed som lite attraktive som bosted. Vik- na har hatt høy arbeidsplassvekst, og har en innflytting som normalt. Høyanger har hatt sterkest ned- gang i antall arbeidsplasser, og har i tillegg høyere netto utflytting. Høyanger har dermed utfordringer både i å takle svak næringsutvikling og svak bostedsattraktivitet. Bostedsattraktiviteten kan variere en
Jevnaker
Høyanger
Vikna
Porsanger Lebesby
Båtsfjord
-8,0 -6,0 -4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20
del fra periode til periode. Spesielt gjelder det små kommuner, der få inn- eller utflyttere gjør store pro- sentvise utslag. Derfor er det hensiktsmessig å bruke flere perioder. I tabellen under viser vi attraktivi- tetsindeksen til omstillingskommunene for de åtte siste treårsperiodene.
Tabell 15: Attraktivitetsindeksen til omstillingskommunene.
Nr Navn
2001- 2003 2002- 2004 2003- 2005 2004- 2006 2005- 2007 2006- 2008 2007- 2009 2008- 2010 2009- 2011
402 Kongsvinger 1,1 0,5 0,4 -0,3 1,4 0,2 1,3 0,6 1,3 529 Vestre Toten 0,7 -0,1 1,5 1,1 1,1 -0,1 0,9 0,7 0,9 532 Jevnaker 6,0 2,2 0,8 -0,7 -0,6 0,1 0,7 0,8 1,9 536 Søndre Land 1,7 0,2 -0,9 -0,2 -0,9 -1,1 -0,8 0,6 0,1 619 Ål -1,4 -0,3 0,2 1,2 1,6 0,6 -0,1 -0,4 0,5 632 Rollag 4,2 -0,4 -2,0 -3,1 -0,1 -2,0 -1,2 -3,1 -2,3 1149 Karmøy -1,3 -0,6 0,1 1,1 0,4 0,9 0,5 0,3 -0,2 1238 Kvam -1,5 -1,6 -1,5 -0,6 -0,7 -0,2 0,9 1,4 0,8 1251 Vaksdal 1,7 1,7 1,3 1,0 1,7 2,1 1,1 0,4 -0,3 1413 Hyllestad 2,4 4,5 -0,4 -1,2 -2,9 1,4 1,0 -1,5 -1,3 1416 Høyanger -1,4 -1,9 -1,2 -0,9 -0,9 -0,4 0,2 -0,4 -1,5 1439 Vågsøy -1,1 -1,8 -2,1 -1,9 -2,2 -1,9 -2,5 -1,4 -0,1 1511 Vanylven -2,4 -2,6 -4,7 -5,2 -4,8 -2,5 -1,6 -2,6 -2,2 1543 Nesset -3,5 -1,5 0,6 0,4 -2,5 0,3 -1,0 0,4 -1,8 1563 Sunndal -1,5 -0,1 -0,9 -0,1 0,0 1,2 0,5 -0,7 -2,2 1711 Meråker 1,0 2,8 1,4 2,5 0,6 0,6 0,4 0,8 2,0 1750 Vikna 0,9 -0,3 0,2 -0,3 0,4 0,8 0,0 -0,9 -0,2 1751 Nærøy -1,8 0,2 0,0 -0,1 -2,7 -1,7 -1,6 -0,8 -0,5 1867 Bø -0,7 0,6 -0,3 -0,4 -0,5 -1,8 -1,8 -1,2 -1,3 1868 Øksnes -1,5 -1,5 -1,4 -1,6 -2,6 -2,7 -1,5 -1,2 -1,1 2002 Vardø -5,0 -3,3 -4,3 -2,9 -5,5 -5,2 -5,5 -3,5 -1,6 2014 Loppa -3,9 -5,7 -4,8 -7,7 -6,1 -4,9 -0,8 -1,5 0,6 2020 Porsanger -1,8 -2,3 -2,3 -4,0 -5,4 -4,9 -3,7 -2,6 -3,1 2022 Lebesby -1,2 -2,2 -4,9 -6,3 -7,2 -3,6 -0,1 4,1 2,2 2023 Gamvik -9,1 -6,1 -7,6 -3,2 -2,1 0,0 -1,5 -3,9 -0,8 2024 Berlevåg -1,9 -3,2 -4,2 -4,3 -2,2 -3,0 -3,9 -4,2 -3,3 2028 Båtsfjord -4,7 -6,1 -6,5 -5,8 -3,5 -4,7 -3,9 -2,9 -0,4
Her kan vi se at kommuner som Kongsvinger, Vestre Toten, Vaksdal og Meråker har hatt høy bostedsat- traktivitet i de fleste av de siste periodene. Dette er kommuner som tåler svak næringsutvikling uten av nettoflyttingen nødvendigvis blir negativ. For kommuner som Berlevåg, Porsanger og Vanylven er bo- stedsattraktiviteten negativ i alle periodene. Disse kommunene har dermed mye større utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Dermed ser det ut til at disse kommunene bør sette inn tiltak for å øke bostedsattraktiviteten i tillegg til næringsutviklingstiltak. Noen kommuner har fått en forbedring i bo- stedsattraktiviteten de siste årene. Kommuner som Loppa, Lebesby og Båtsfjord har blitt mer attraktive de siste årene, spesielt for utlendinger.
3. Næringsmessig sårbarhet
Næringsmessig sårbarhet er knyttet til store hjørnesteinsbedrifter, næringsmessig ensidighet og isolerte arbeidsmarkeder.
Telemarksforsking har utarbeidet indikatorer for næringsmessig sårbarhet for Distriktssenteret i 2012.
For å måle næringsmessig sårbarhet, er det brukt tre indikatorer:
1. Hjørnesteinsbedriftens andel av samlet sysselsetting 2. Den største bransjens andel av samlet sysselsetting
3. Arbeidsmarkedsintegrasjon, målt som brutto utpendling pluss brutto innpendling
De første to indikatorene måler næringsmessig ensidighet. Næringsmessig ensidighet gir høyere sårbar- het i betydningen høyere risiko for sterke fall i sysselsettingen. Den tredje indikatoren, arbeidsmarkeds- integrasjon, har betydning for konsekvensene i en kommune som får et raskt fall i antall arbeidsplasser i hjørnesteinsbedriften eller hovednæringen. I kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon vil fall i antall arbeidsplasser i en hjørnesteinsbedrift bli absorbert av nabokommuner. Kommuner med lav ar- beidsmarkedsintegrasjon har dårlige pendlingsmuligheter, og blir derfor rammet mer direkte av ned- gang i antall arbeidsplasser.
Sårbarhetsindeksen er regnet tilbake til 2000, og vi har derfor kunnet se på utviklingen i kommunene i Norge fra 2000 til 2010 relatert til sårbarhetsindeksen i 2000. Sårbarhetsindeksen viser seg å være svært treffsikker for å identifisere kommuner som har stor risiko for å få sterke fall i sysselsettingen, definert som fall på over 10 prosent av samlet sysselsetting.
Nærmere beskrivelse er gitt i rapporten
http://www.tmforsk.no/publikasjoner/detalj.asp?r_ID=2100&merket=5 I denne rapporten er metoder og indikatorer beskrevet i mer detalj.
Sårbarhetsindeksen for omstillingskommunene er vist på neste side.
Tabell 16: Kommunenes rangering med hensyn til næringsmessig sårbarhet. 1= mest sårbare kommune i landet til 429= minst sårbare kommune i landet.
Nr Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
1563 Sunndal
5 5 6 4 5 5 5 3 2 6 3
1413 Hyllestad
9 10 9 8 35 11 10 6 6 8 7
2028 Båtsfjord
11 9 8 10 14 17 20 13 12 10 13
632 Rollag16 23 34 40 30 30 28 17 14 68 38
2022 Lebesby14 28 42 43 40 38 45 44 32 49 45
2024 Berlevåg24 43 31 24 68 50 67 93 73 56 65
1416 Høyanger37 27 29 26 20 21 24 14 29 75 69
529 Vestre Toten48 31 27 32 39 46 50 56 67 82 76
2023 Gamvik170 83 43 47 205 134 142 148 133 95 90
2014 Loppa72 97 59 94 97 110 102 162 113 156 101
1748 Fosnes179 202 190 192 164 210 132 116 102 132 114
1511 Vanylven59 71 92 93 86 99 40 37 30 31 119
1866 Hadsel91 72 69 60 47 48 29 83 132 116 125
1749 Flatanger145 183 207 200 148 252 176 243 243 209 127
1867 Bø80 87 101 107 169 189 220 251 264 214 173
2020 Porsanger276 290 269 287 280 295 286 286 214 194 176
1439 Vågsøy53 58 58 64 63 141 232 204 209 182 187
2002 Vardø30 52 313 298 306 334 325 295 295 217 220
1238 Kvam171 212 195 207 222 219 245 188 195 184 222
1149 Karmøy158 182 194 202 218 250 275 289 277 299 273
402 Kongsvinger355 310 293 271 318 309 318 314 143 160 276
1711 Meråker76 113 116 122 103 118 240 221 313 327 300
1251 Vaksdal20 18 40 50 75 97 114 175 280 283 303
1543 Nesset248 283 135 128 374 296 289 321 341 352 340
619 Ål231 208 249 234 215 190 196 199 357 342 344
532 Jevnaker215 252 256 270 281 264 347 349 359 356 356
536 Søndre Land264 316 334 323 361 367 346 179 396 391 391
Kommuner som Sunndal og Hyllestad er blant de mest sårbare kommunene i landet i 2010. Sunndal og Hyllestad har økt sin næringsmessige sårbarhet fra 2000 til 2010.
Båtsfjord, Rollag, Lebesby, Berlevåg, Høyanger og Vestre Toten er også kommuner med forholdsvis høy sårbarhet, men hvor sårbarheten har blitt mindre etter hvert. De fleste omstillingskommunene har fått lavere næringsmessig sårbarhet i 2010 i forhold til i 2000. Det er et naturlig utslag av at dett er kommu- ner som har hatt problemer med brå fall i sysselsettingen knyttet til hjørnesteinsbedrifter eller hoved- næringer.
En del omstillingskommuner har hatt lav sårbarhet i hele perioden, som Søndre Land, Jevnaker og Ål.
4. Analyse av enkeltkommuner
Indikatorsettet som vi har vist kan brukes til å få et raskt bilde på utviklingen i en kommune.
Da kan det være hensiktsmessig å bruke rangeringsnummer, slik at en lett ser hvordan utviklingen har vært, sammenliknet med andre kommuner i Norge. Vi skal vise dette
gjennom å ta fram noen eksempler.
4.1.1 Kongsvinger
Utviklingen i Kongsvinger kan oppsummeres i tabellen under:
Tabell 17: Rangeringsnummer til Kongsvinger for sentrale indikatorer. Rangeringen er 1=beste kommune til 429=dårligste kommune. For næringsmessig sårbarhet er rangeringen 1=mest sårbar.
20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11
Private arbeidsplasser 62 319 301 42 329 111 185 177 412 313 339 Alle arbeidsplasser 45 290 366 20 362 129 255 171 405 321 326 Etableringsfrekvens 120 250 175 182 142 123 155 152 191 125 165 Lønnsomhet 123 174 148 185 228 242 212 210 176 136 Befolkningsvekst 227 231 191 296 237 186 177 304 259 259 250 Flytting 183 166 165 244 237 120 140 293 181 217 197 Attraktivitet 129 158 177 242 114 194 100 162 94 Næringsmessig sårbarhet 310 293 271 318 309 318 314 143 160 276
Kongsvinger har hatt en svak utvikling i antall arbeidsplasser de siste tre årene. Spesielt svak var utvik- lingen i 2009, da Kongsvinger var blant de 30 dårligste kommunene i landet.
Etableringsfrekvens og lønnsomhet i næringslivet i Kongsvinger har vært bedre enn middels de fleste årene. Fallet i antall arbeidsplasser i næringslivet ser dermed ikke ut til å skyldes generelt dårlig næ- ringsutvikling, men heller at noen større enkeltbedrifter har redusert.
Kongsvinger har hatt en befolkningsvekst som er svakere enn middels for norske kommuner, men i de siste tre årene har befolkningsveksten bare vært litt under middels. En rangering som nummer 215 angir at kommunens utvikling er akkurat middels. Kongsvinger ligger bedre an når det gjelde nettoflyttingen.
Den forholdsvis svake befolkningsutviklingen skyldes derfor lav fødselsbalanse som følge av en uheldig aldersstruktur. Kongsvingers bostedsattraktivitet er god, og langt bedre enn middels av norske kommu- ner. Selv om arbeidsplassutvikling har vært dårlig, er det likevel netto innflytting til kommunen. Kongs- vinger har ikke spesielt høy næringsmessig sårbarhet. Dermed vil det være lav risiko for at kommunen skal bli rammet av sterke fall i antall arbeidsplasser de neste årene.
4.1.2 Karmøy
Tabell 18. Rangeringsnummer til Karmøy for sentrale indikatorer. Rangeringen er 1=beste kommune til 429=dårligste kommune. For næringsmessig sårbarhet er rangeringen 1=mest sårbar.
20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11
Private arbeidsplasser 217 304 156 129 135 221 34 363 339 174 157 Alle arbeidsplasser 203 189 131 142 115 205 26 340 358 288 190 Etableringsfrekvens 96 126 167 111 67 20 46 53 70 46 85 Lønnsomhet 182 132 193 131 136 171 232 159 228 117 Befolkningsvekst 218 182 187 86 87 82 74 122 191 149 150 Flytting 288 273 263 136 131 112 98 211 310 262 201 Attraktivitet 330 284 215 131 183 131 179 195 242 Næringsmessig sårbarhet 182 194 202 218 250 275 289 277 299 273
Karmøy hadde dårlig arbeidsplassutvikling i 2008 og 2009. I årene før og etter disse to årene var ar- beidsplassutviklingen i Karmøy bedre enn middels av norske kommuner.
Karmøy har hatt svært høy etableringsfrekvens, og en andel lønnsomme foretak over middels de fleste årene. Næringslivet ser dermed ut til å være sunt. Nedgangen i arbeidsplasser er knyttet til rasjonalise- ring i enkeltbedrifter.
Karmøy har hatt en befolkningsvekst over middels i alle årene etter 2001. Karmøy hadde svak flytteba- lanse i 2009 og 2010, som ser ut til å være en reaksjon på arbeidsplassnedgangen. I 2011 kommer Karmøy igjen bedre ut på flyttebalansen enn gjennomsnittet av norske kommuner.
Karmøy har hatt varierende bostedsattraktivitet. Fra 2006 til 2010 var bostedsattraktiviteten bedre enn middels av norske kommuner. Det bidro til å begrense utflytting som skyldes arbeidsplassnedgangen.
Karmøy har også redusert sin næringsmessige sårbarhet. I 2010 er den næringsmessige sårbarheten godt under middels.
4.1.3 Høyanger
Tabell 19: Rangeringsnummer til Høyanger for sentrale indikatorer. Rangeringen er 1=beste kommune til 429=dårligste kommune. For næringsmessig sårbarhet er rangeringen 1=mest sårbar.
20 01 20 02 20 03 20 04 200 5 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11
Private arbeidsplasser 153 128 322 255 400 277 214 398 429 352 418 Alle arbeidsplasser 304 121 377 259 394 293 308 381 428 339 397 Etableringsfrekvens 233 188 400 279 127 163 232 360 301 354 57 Lønnsomhet 396 360 231 37 148 369 293 421 275 235 Befolkningsvekst 261 363 302 339 338 280 357 373 406 233 405 Flytting 263 378 354 320 383 273 338 356 418 219 408 Attraktivitet 339 364 324 298 279 255 207 267 350 Næringsmessig sårbarhet 27 29 26 20 21 24 14 29 75 69
Høyanger har hatt svært dårlig utvikling generelt, og er lavt rangert på de fleste indikatorene.
Arbeidsplassutviklingen har vært svært dårlig, i 2009 var utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet dårligst av samtlige kommuner i landet. Høyanger har hatt dårlig arbeidsplassutvikling i alle år etter 2002.
Høyanger kommer dårlig ut av indikatorene for etablering og lønnsomhet også, for de fleste årene. I 2011 var det forholdsvis mange nyetableringer. Dette kan varsle om at det er noe positivt på gang.
Arbeidsplassnedgangen i Høyanger har åpenbart vært årsaken til at indikatorene for befolkningsvekst og nettoflytting har vært dårlige. Høyangers bostedsattraktivitet har gjennomgående vært ganske lav, og bidratt til av utflyttingen har blitt høyere. Kun i 2009 var bostedsattraktiviteten litt over middels, men i de fleste årene har bostedsattraktiviteten vært under middels.
Høyanger har i mange år vært blant de 30 kommunene i landet med høyest sårbarhet. De siste årene har sårbarheten minket, som følge av nedgang i hjørnesteinsbedriften, men kommunen har fremdeles høy sårbarhet, og har dermed fremdeles høy risiko for ytterligere fall i antall arbeidsplasser i næringsli- vet.
4.1.4 Vågsøy
Tabell 20: Rangeringsnummer til Vågsøy for sentrale indikatorer. Rangeringen er 1=beste kommune til 429=dårligste kommune. For næringsmessig sårbarhet er rangeringen 1=mest sårbar.
20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11
Private arbeidsplasser 286 146 336 375 360 380 251 314 122 87 187 Alle arbeidsplasser 344 222 335 380 376 359 238 305 101 88 211 Etableringsfrekvens 193 322 235 131 96 151 164 157 153 298 349 Lønnsomhet 178 256 360 300 214 323 325 283 187 326 Befolkningsvekst 270 303 345 344 373 315 362 296 288 232 88 Flytting 293 337 363 392 398 363 367 343 295 202 97 Attraktivitet 312 362 382 356 361 351 374 336 237 Næringsmessig sårbarhet 58 58 64 63 141 232 204 209 182 187
Vågsøy hadde en periode med svak utvikling i arbeidsplasser fra 2003 til 2006. Vågsøy fikk omstillings- status i 2006.
De tre siste årene har arbeidsplassveksten vært bedre enn middels.
Vågsøy hadde god etableringsaktivitet fra 2004 til 2009, men det har blitt mindre nyetableringer de siste årene. Lønnsomheten i næringslivet i Vågsøy har variert fra middels til noe under middels.
Befolkningsveksten har tatt seg kraftig opp de siste to årene, som følge av høy innflytting.
Bostedsattraktiviteten har vært forholdvis lav, men nærmet seg middels i den siste perioden. Den økte innflyttingen de siste to årene ser dermed ut til å være et resultat av den gode arbeidsplassveksten i 2009 og 2010.
Vågsøy har gradvis blitt mindre sårbar, og er i siste periode nær middels av norske kommuner når det gjelder sårbarhet.
4.1.5 Øksnes
Tabell 21: Rangeringsnummer til Øksnes for sentrale indikatorer. Rangeringen er 1=beste kommune til 429=dårligste kommune. For næringsmessig sårbarhet er rangeringen 1=mest sårbar.
20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11
Private arbeidsplasser 190 396 87 404 179 306 242 260 152 73 59 Alle arbeidsplasser 155 382 77 410 248 142 273 351 158 71 72 Etableringsfrekvens 248 213 256 306 208 376 346 256 158 200 177 Lønnsomhet 172 344 395 372 344 292 291 378 262 267 Befolkningsvekst 211 288 310 387 164 381 384 293 224 329 203 Flytting 241 336 348 393 185 385 384 296 263 305 168 Attraktivitet 348 355 342 348 380 382 335 316 319 Næringsmessig sårbarhet 54 46 54 72 69 74 98 95 66 81
Øksnes har hatt store variasjoner i arbeidsplassveksten. I 2002 og 2004 var det sterke fall i antall ar- beidsplasser i kommunen. De siste tre årene har arbeidsplassveksten tatt seg kraftig opp. Etablerings- frekvensen har også blitt langt bedre.
Lønnsomheten i Øksnes er fremdeles under middels, men i de siste to årene som det er tall for, er lønn- somheten bare litt under middels.
Befolkningsveksten i Øksnes tok seg opp i 2011, flyttetallene er nå bedre enn middels av norske kom- muner, for første gang siden 2005. Det synes å være et resultat av veksten i antall arbeidsplasser i de tre siste årene. Bostedsattraktiviteten er lav i alle periodene, og har heller ikke hatt samme forbedring som flyttetallene. Det betyr at den økte innflyttingen er forårsaket av den gode arbeidsplassveksten. Den lave bostedsattraktiviteten i Øksnes betyr at kommunen må ha bedre arbeidsplassvekst enn middels for å unngå utflytting til andre kommuner i landet.
Øksnes er en kommune med forholdsvis høy næringsmessig sårbarhet.
