L U T H E R S K ((MIS JONSPARLAMENT))
av
O D D KVAAL P E D E R S E N
De ca. 180 bisper, kirkepresidenter, misjonsledere og misjonz- rer som koin ti1 det 15. m$tet i Det Lutherske Verdensforbunds Kommisjon for Verdensmisjon (CWM) p i Solborg ungdoms- skole ved Stavanger i juli i i r , ga et levende og imponerende inntrykk av bredden i lnthersk kirke- og misjonsliv. Denne artik- kelen kan ikke gi noe helt presist og samtidig dekkende referat av det den h@yst uensartede og bokstavelig talt fargerike for- samling hadde for seg. Milet m i vzre i gi noen inntrykk Era dette <(stabsm@tet,, slik det fortonte seg for en iakttager ved pressebordet.
At deltagerne repet meningsforskjeller n i r det gjaldt f. eks.
kirkesyn, skriftsyn, ekumenikk og kvinnelige prester, er det ingen grunn ti1 i fortie. Men ved forhandlingsbordene i under- komitCer og plenum hadde representanter for travle misjons- sentra i Amerika og Europa innlighet ti1 i tale i p e n t u t med utsendinger fra Asia og Afrika om aktuelle sp@rsmil og pro- blemer i de unge kirkene
-
det vzre seg p i Kameruns savanner, i Hong Kongs flyktningeblokker, i det apartheid-splittede S@r- Afrika eller i Japans myldrende millionbyer. Og man m i ha lov ti1 i skrive under p i den karakteristikk misjonsdirekt$r, dr. Arne S@uik ga under en samtale med pressefolk siste dagen:-
Tross sterke spenninger, tross ulike oppfatninger av bide praktisk og teoretisk art, har m@tet vist en sterk vilje ti1 ipenhet og enhet.CWM's rolle og Oegrensning
For ordens skyld kan det vzre nyttig i henlede oppmerksom- heten p i CWM's presentasjon av sin egen rolle - og begrens- ning. Kommisjonen for Verdensmisjon og dens ut@vende organ,
Avdelingen for Verdensmisjon (DWM), er ikke gitt noe alment og verdensomfattende ansvar for smisjonx og eevangeliserings.
Det Lutherske Verdensforbunds eksekutivkomitk har i sin defi- nisjon av Kommisjonens og Avdelingens oppgave sagt at de skal sbetjene de lutherske kirkene i deres arbeid i Asia og Afrika og nzrliggende
eyer
p i alle de miter som er mulige og tilrideliges.Kommisjonen og Avdelingen er a l t d ffgeografisk orienterte en- heter innenfor Det Lutherske Verdensforbundx.
Likevel var det ikke ti1 i unngi at bide foredrag og disku- sjoner under CIYM-motene p i ny og p i ny ipenbarte hvor vesentlig det er at misjonsoffensiven og misjonstenkningen ikke ensidig rettes mot det vi tradisjonelt kaller amisjonslands, men ogsi mot det rner eller mindre avkristnede vesten. P i Solborg fikk man mange eksempler p i at problemer og vansker som man venter de nye kirkene skal lose, fremdeles stir ulost i vire gamle kirker i vest. Ett av eksemplene: I sitt foredrag om *Dipen, dens hetydning og praksis i kirkens misjonl~ sa professor dr.
0. G. Myklebust bl. a. at barne&pen m i vzre uloselig knyttet ti1 en kristen oppdragelse. Dermed var sekelyset rettet bide mot vir gjengse, men h@yst uklare dipspraksis og det kompleks av problemer som det samme sp@rsmil reiser i de unge kirkene.
I tilknytning ti1 dette, men fra en helt annen sammenheng, faller det histende i ta med en replikk av biskop Stefano Moshi fra Tanganyika. Der er syv lutherske kirker slitt sammen ti1 Cn felleskirke, og Solborg-motet gikk inn for % f i opprettet et organ ti1 i samordne hjelp og mannskap ti1 felleskirken som er en frukt av 16 h@yst ulike misjonsselskapers arbeid. En taler ville vite om et slikt initiativ kunne virke som adirigering utenfraa, men biskop Moshi, som selv stilte seg positivt ti1 forslaget, svarte med et smil: a N i r kalvene samles, samles ogsi kuenelx
Med utgangspunkt i denne lille hverdagsiakttagelse ville den forste afrikanske, lutherske biskop ha sagt at n i r de unge kir- kene kunne komme £ram ti1 enighet og samarbeid, matte det ogsi kunne stimulere xmoderkirkenen ti1 storre fellesskap og fellesinnsats.
16a-Norsk Tidsskriff b r Misjon. 1V.
Fellesskal~ og honkretise~ing
I disse bestrebelser er CWM et n@kkelorgan. Kirkesammen- slutningen i Tanganyika er bare ett eksempel p i hvordan det felles-lutherske doininerer bildet. Som det ble sagt i en kom- mentar ti1 m@tet, blir det stadig vanskeligere 5 tegne misjonskart som tydelig viser w i r e egnea misjonsfelt. Vi stir i en felles- kirkelig saminenlleng og overfor en misjonsoppgave som gj@r det tvingende nedvendig i koordinere innsatsen.
Det er en situasjon soin i internasjonalt misjonsliv ikke er ny, men som ikke helt har fitt feste i hjemlige inisjonssinn. Her stir man ogsi uten tvil foran
-
eller inidt oppi-
en nyorientering soln krever mye hide av forkynnelsen og av misjonens xpublic relations.. Det er naturlig at man griper etter et kjent begrep-
noe konkret for tanken, et stedfestet m i l for hjelpetrangen, et synlig sikte for b@nn. Men det behever ikke bli noen spenning mellom fellesskap og lionkretisering. Samtidig soin man stimu- lerer en misjonskjzrlighet og et offersinn som evner i se hel- heten, kan man jo peke p i at nettopp gjennom samarbeid og fellesinnsats er det vokst opp prosjekter som det ellers ville v z r t umulig i realisere.I CWM-sammenheng faller det naturlig i peke p i det mest ruvende, uRadio Evangeliets R@ta som i dag. har en potensiell lytterskare p i en milliard mennesker i Afrika og Asia. At dette prosjektet ogsi bygger p i et samarbeid med kirker og institu- sjoner utenfor den lutherske averdensfamiliens. burde kunne inspirere ti1 et enda sterkere syn for de muligheter fellesskapet og fellesinnsatsen gir.
Blant alt det materiale som senderens dynamiske direkter, nordmannen dr. Sigurd Aske, la fram under Solborg-metet, kunne man dvele lenge ved driftsbudsjettet pi3 3,5 millioner kroner, utbyggingen av lokalstudios og mulighetene for i la evangeliets stemme f i lyde sterkere ogsi bak nbambusteppetn.
Men en liten historic fra prosjektets *newsletter. kan kanskje gjere inntrykket av senderens muligheter mer konkret: En taxi- buss er p i vei gjennom den arabiske @ken. Plutselig sier sjif@ren
ti1 den eneste kristne passasjeren: a N i skal vi h@re p i din stasjon
- Radio Voice of the gospel!^ I den neste halvtimen sitter alle passasjerene
-
de fleste mnhammedanere-
og lytter over bilradioen p i et kristent program mens bussen sluker kilo- ineterne gjennom det mistrestige erkenlandskapet.Historien kunne uten tvil suppleres med flere om hvordan det kristne budskap via radiob@lger har muligheter ti1 i n i ut ti1 mennesker som aldri kommer innenfor kirkens vegger
-
enten fordi det ikke er noen kirke der hvor de bor, eller fordi de har forskanset seg bak sine egne nlurer.Men radiomisjon er ikke automat-misjon. I den rapport som dr. Aske la f r a ~ n nnderstreket ban a t et radioprograms skjebne ligner mye p i dagsavisens - det kommer plutselig og forsvinner plutselig. Derfor m i det legges stor vekt p i lytterkontakt og wtterarbeidx for at programmene skal f i mer varig virkning.
A forkynne Kristus ti1 Hans verden, er lnottoet for <Radio Evangeliets R@st,>. Med et slikt redskap i sin tjeneste, kan dette heres forholdsvis enkelt nt. Men som dr. Aske ogsi sterkt under- streket: Erfaringene viser at mange kristne kirker er mer vant ti1 i tale ti1 seg selv og sine egne enn ti1 i forkynne evangeliet for utenforstiende. aVi m i snakke ukristelig om kristelige ting for i f i ikke-kristne ti1 i forsti ossx, sa dr. Aske, ellers kan
~Evangeliets R@st utarte ti1 i bli en fryktelig kostbar interna- sjonal, kristen hustelefon.x
Kravene ti1 kvalitet og ydmykhet hos forkynneren blir ikke mindre om man ogsi f i r kristne fjernsynssendinger - en mulig- het som szrlig Stavanger-bispen. dr. Fridtjov Birkeli tnente man for alvor mitte vurdere. xTeknikken har gitt den kristne ver- densmisjon uh@rte muligheter, mitte prestisjen aldri hindre oss i i realisere detnn, sa biskopen i sine fengende velkomstord fra Den norske kirke.
P i mange vis var Solborgmetet med p i i legge o p p ti1 en misjonsoffensiv p i bred front. Men den samvittighetsfulle be- handling av ~detaljsp@rsmilx som foregikk i de mange under- komitkene, bar bud om at man heller ikke underkjenner betyd- ningen av de s m i enheter og de ensomme vaktposter
-
om16 b - Norak Tidsskrifr for Mirjon. 1v. 23 1
man skal tale med militzrstrategiens hindgripelige, men ikke szrlig vakre sprik.
L u t h e ~ s k &penhet
-
ellerghetto?Det er forkjzrt i oppfatte CWM-myltet som noe agitasjons- mete for nye og
-
etter noens mening-
farlige strylmninger.Men et slikt stabsmylte ville vrere meningslylst om man ikke lot deltagerne bli konfrontert med det som r@rer seg i teologi og misjonstenkning.
Kommisjonens president, Liibeckbispen, dr. Heinrich Meyer som selv har v z r t misjonzr i India i 21 i r , var en av dem som sterkt tok ti1 orde for en st@rre ipenhet:
- En lutheraner som ikke er eknmenisk, er sekteriskl Luthersk teologi ligner av og ti1 en bil som har kj@rt u t i myra.
Den trenger noen ti1 i l@fte den opp p i veien igjen.
I t r i d rned presidentens ord faller noen ord av professor i ny- testamentlig teologi, dr. Warren Quanbeclt Era St. Paul, Minne- sota, som p i Solborg holdt foredrag om <&penbaring
-
Guds ord og Skriftenu. I en sluttreplikk i diskusjonen etter foredraget sa professoren:-
Vi vet a t vi ikke vet nok, men vi vil ikke at andre skal oppdage det. Derfor bygger vi gjerder-
mot den katolske kirke, mot den moderne vitenskap, mot det samfunn som omgir oss.Men hvis vi lar oss lede av evangeliets kraft og frihet i bevisst- heten om at det vi tilbyr er Jesus Kristus selv, vil vi ogsi komme over usikkerheten i v i r teologiske tenkning. Vi m i ikke isolere oss som lutheraner i et samfunn som ikke sp@r etter Jesus Icristns.
En isolert lnthersk kirke er en ghetto.
Hjelp og misjon
Det er naturlig at Solborg-m@tet ogsi i h@y grad kom ti1 i beskjeftige seg med det kompleks av problemer som forholdet tnellom materiel1 utviklingshjelp og den mer direkte forkynnelse reiser. Det bar v z r t god misjonstradisjon i betrakte dette som to sider av samme sak. Men de store institusjonene er i noen monn blitt et problem for kirken fordi de med all sin teknikk har
hatt en tendens ti1 i skille seg u t fra menighetens liv og bli ledet mer av velferdsstatens prinsipper enn av prinsippene i kristen misjon.
Derfor ser man lned adskillig forventning £ram ti1 en kon- feranse om legemisjon som skal holdes i Tyskland kommende sommer og som er en av de fire store lutherske misjonskonferan- ser CWM-mpitet gjorde vedtak om. Konferansens m i l er i sgike i trekke opp linjer for et velferds- og barmhjertighetsarbeid i en tid hvor det er lettere % vinne gehgir for fysisk enn for indelig hjelp. Dette er i h@y grad et n$kkel-sppirsmil for CWM som skal disponere et budsjett p i 5,G millioner kroner ti1 misjonsformil i Asia og Afrika.
I alle fall p i dette omride er det interessant i merke seg at det store fellesskap ikke ensidig opplnuntrer ti1 ruvende institu- sjoner, men tvert om stimulerer ti1 en besinnelse p i lokalmenig- hetens diakoni
-
ti1 en stille og spontan omsorg for syke gjen- nom s m i klinikker og ved menighetspleie.Ellers knytter det seg stor interesse ti1 de tre @vrige konferan- ser som CWM gjorde vedtak om. Den fpirste, som holdes utenfor Hannover viren 1964, skal under biskop Hanns Liljes ledelse ta for seg den kristne kirkes forhold ti1 jgidefolket. Videre skal det p i hpistparten holdes en all-asiatisk luthersk konferanse p i Sumatra og litt senere en all-afrikansk luthersk konferanse i Addis Abeba.
Solidaritet med kirken i S$r-Afrika
Det ville vzre utenkelig i dag i holde en misjonskonferanse uten i komme i n n p i forholdene i Sgir-Afrika der apartheid-poli- tikken i @kende grad kaster skygger ogsi innover kirkens mark.
Som fpilge av tvangsflyttingen av ikke-hvite er kirker, skolehus, prestegirder og andre kirke-eiendommer ti1 en verdi av 2,G mil- lioner kroner blitt totalt verdilgise. De er nemlig blitt liggende i omrider hvor menneskene de skulle betjene, ikke lenger bor.
Samtidig som CWM gikk inn for at Det Lutherske Verdens- forbund skulle sgike i yte hjelp ti1 bygging av nye kirker, var mpitet ogsi av den mening at kirken i Spir-Afrika trenger stpitte 233
fra en samlet verdensopinion i sitt erstatningskrav ti1 regjerin- gen for tapt kirke-eiendom.
CWM gjorde ogsi et annet viktig vedtak n i r det gjelder S@r- Afrika. Etter aninodni~ig h a den lutherske kirke i lanclet gikk man inn for i sende en ung, men erfaren teolog med innsikt i afrikansk kultur- og sainfunnsliv ti1 S@r-Afrika. Den som fir jobben, skal studere kirkens misjonsarbeid i et mil$ som for det f@rste er preget av apartheidpolitikkens edderkoppspinn av lover og forordninger, for det ailnet av de store folkeflyttin- gene og den @kte industrialiseringen og for det tredje av de stadig voksende sektene. I dag er det over 2 000 av dem. P i grunnlag av dette s t u d i u ~ n vil kirken bedre vite hvordan den skal yte hjelp - indelig og materielt.
M@tet med unge kirker
Noe av det mest positive ved CWM-m@tet deiine gang var den kontakt man hadde anledning ti1 i stifte ined kirkeledere og legmenn fra Asia og Afrika. Ogsi forrige gang Kornmisjonen for Verdensmisjon la sitt m@te ti1 Norge - Hurdal 1956 - var de iinge kirkene representert, men tallet p i deltagere fra <(misjons- landenex har aldri v z r t s i stort som under Solborg-m@tet. Det har delvis sammenheng med at mange av dem kunne stikke innom Stavanger underveis ti1 Det Lutherske Verdensforbunds generalforsamling i EIelsinki.
At disse representantene for asiatiske og afrikanske kirker fikk komme ti1 orde gjennom avisenes referater og intervjuer, er en bivirkning. av Solborg-m@tet som man ikke skal undervurdere.
For norske avislesere kan det i h@y g ~ a d vzre en stimulans ti1 omvurdering av ett og annet i de tradisjonelle tankebaner n i r Leks. en afrikaner sp@r nHr Norge og andre vestlige land bar tenkt i invitere afrikanere hit som misjonzrer. Eller n i r en indisk kirkeleder forteller at kirker i hans hjemland lenge bar sendt inisjonzrer ti1 Afrika.
Solborg-m@tet var f@rst og freinst et arbeidsin@te
-
preget av samvittighetsfull bebandling av store og s m i tiltak. Men det var ogsi en mektig inspirasjon ti1 ny gjennomtenkning og ny innsats.Det er mulig at man etter en slik sesjon i det lutherske amisjonsparlament~~ kunne h@ste applaus om man lot ironien spille over de kirkens sendemenn som reiser over land og hav og tynger sine hjerner med tankekonstruksjoner, sine kofferter med dokumenter og sine respektive kirkebudsjetter med billett- tilskudd. Saktens kunne man ogsi lage forn@yelige karikaturer p i hesblesende amerikansk effektivitet og tysk grundighet.
Bjelken i virt eget skandinaviske @ye er det kanskje ikke fullt s i enkelt % bli vir.
En slik karikering ville ikke bare virke urettferdig, den ville ogs% virke dum. Uten 3 ville £@re noe forsvar for det lutherske xmisjonsparlamentet)>, er det likevel riktig i peke p i at en bred forsamling som m@tes forholdsvis ofte, innebzrer en garanti mot vilkirlighet og dirigering rfra toppenu og en mulighet ti1 et effektivt fellesskap der alle sider kommer fram.
