Energi 2020+
Sluttrapport fra et foresight-prosjekt
Energi 2020+
Sluttrapport fra et foresight-prosjekt
©Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd
Postboks 2700 St.Hanshaugen
0131OSLO
Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 [email protected] www.forskningsradet.no/
Publikasjonen kanbestilles viainternett:
www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase eller grønt nummer telefaks:800 83 001
Grafisk design omslag: Melkeveien designkontor ogPowerPrint NorgeAS
Fotokreditt omslag: Merd: Vidar Vassvik, Ny merd: Sintef, Torsk: Eksportutvalget for fisk, Nano: Pjotr Rotkiewics, Stålbjelker: Norsk hydro, Dråpe: Zefa/Scanpix,
Mobiltv:FinnHalvorsen, Gutt: JarleBrevik/Bildet er fra Scitoriums interaktiveDNA-laboratorium, utviklet i samarbeid medFUGEogBiotek2020 for Forskningsdagene 2004.
Foto innmat: TrondMoengen, KristenUlstein,(REC)RenewableEnergy Corporation, Scanpix, Statoil, Toyota, Vestas, Robert S.Eik.
Trykk: PowerPrintNorgeAS Opplag:500
ISBN trykksak: 82-12-02221-8 ISBNnettversjon: 82-12-02222-6 Oslo,oktober 2005
3
Forord
Fra vannkraftepokens start for hundreår siden og videre inn i oljealderen har norske energiressurser vært et avgjørende fundament for norsk verdiskap- ing og det norske velferdssamfunnet.At videreut- viklingenav et moderne samfunn vil væreavhengig av sikker og god tilgang påenergi og energitjenes- ter fremstår som opplagt.I tillegg tilbehovet for å sikre energitjenester tilbefolkning og næringsliv, representerer ogsåleveranseav energi og energitje- nester et stort potensial for næringsutviking og ver- diskaping.Dette potensialet har norskeaktører,i kraft av sin kompetanse og med det norske ressurs- grunnlaget,gode muligheter for åkunne utnytte – ogsåi fremtiden.
Den videre utviklingenav det norske samfunnet i fremtidenavhenger av mange forhold, bl.a. de veivalg som gjøres innenfor forskning og utvikling i dag.For åkunne utnytte de store mulighetene og løse de særlige utfordringene som energifeltet har i seg,er forskning og utvikling helt avgjørende.Som et underlag for de strategiske veivalg som skal gjø- res pådette området,har Forskningsrådet igangsatt en foresightstudie,Energi 2020+,med formålå trekke opp ulike perspektiver,mulige utfordringer og muligheter påfeltet.Prosjektet har tilveiebrakt et godt,oppdatert grunnlag for vurderinger og prio- riteringer i norsk energiforskning.
Forskningsrådet har vært opptatt av at prosjek- tet skulle involvere ulikeaktører med interesser innen energifeltet.Prosjektet har vært organisert med en uavhengig prosjektgruppebeståendeav eksterne ressurspersoner og medarbeidere iForsk- ningsrådet.Prosjektgruppen har avholdt fire sam- linger som til sammen har involvert mer enn 60 personer fraforskning,næringsliv,organisasjoner og myndigheter.Vi har brukt en foresightteknikk der inviterte deltakerne har utviklet scenarier.
Hensikten har vært å utforske viktige sider ved den usikre og komplekse virkeligheten, somaktørene måforholde seg til når de skal gjøre strategiske vei- valg innenfor energiforskningen.Prosjektet har vært gjennomført i perioden september 2004 til mai 2005.
Resultatet vil i hovedsakblibenyttet av pro- gramstyret for RENERGI.Det er også åhåpeat energi- og forskningsmyndigheter ogandre norske aktører påenergiområdet kan hagledeav rapporten i sine egne strategiske fremtidsdiskusjoner.
Tilbakemeldinger fradeltakerne i prosessen har vist at de involverte ogsåhar hatt gledeav dette i sine respektive organisasjoner.Noen foreløpigeanbefa- linger fraprosjektet ble presentert under konferan- senVeivalg 21,der også Forskningsrådets øvrige foresightprosjekter ble presentert.
Vi vil gjerne rette en varm takk tilalle som har deltatt i fremtidsprosjektet Energi 2020+.Det er ingen tvil omat prosjektet har representert et nybrottsarbeid iForskningsrådets planlegging.
Gjennom prosjektet har Forskningsrådet fått tilgang til et vellav synspunkter og vurderinger som vi tror vil komme til nytte iarbeidet medåforme den fremtidige satsingen påenergiforskning.Deltagerne på samlingene har gitt av sin tid og kreativitet i en hektisk hverdag og fortjener en stor takk for sine bidrag!
Ikke minst vil vi gi honnør til prosjektgruppen, ledet av Hans OttoHaaland,for en imponerende innsats.Vi vil også rette en spesiell takk tilErikF.
Øverland som har vært ansvarlig for designet av prosessen.
Prosjektgruppen har hatt følgende sammensetning:
Hans OttoHaaland,prosjektleder,
Divisjon for store satsinger, Norges forskningsråd Øvrige medlemmer:
ArneBredesen,NTNU DagChristensen,HydroASA Monica Havskjold,NVE
Petter Støa,SintefEnergiforskning ErikØverland,Norges forskningsråd JanArvidØvestad,LyseEnergiAS
TrondMoengen ogErlandEggen,Energidata AS, har vært prosjektgruppens sekretærer.
September, 2005
Christina Abildgaard KirstenBrochMathisen Konsituert divisjonsdirektør Avdelingsdirektør Divisjon for store satsinger Divisjon for store satsinger
5
Innhold
Sammendrag... 7
Strategiskeanbefalinger ... 7
Innledning ... 9
Metodikk ... 11
Hvaer foresight? ... 11
Fire hoveddeler – fire samlinger ... 11
De seks hovedscenariene ... 15
Forutsetninger ved utarbeidelsenav scenariene ... 15
Scenariene – i kortversjon ... 17
Flower Power ... 17
TheNew Clear Deal ... 17
Full gass medNorge pålaget ... 17
Fremtiden iandres hender ... 18
Fremskritt – steg for steg ... 18
Egentlig er alt ganske kjedelig, bortsett fra været! ... 18
Observasjoneroganbefalinger ved gjennomgangav scenariene ... 19
Observasjoner ... 19
Anbefalinger avledet direkte fra scenariene – første utkast ... 21
Eksterne innspill og vurderingeri prosjektgruppen... 23
Invitasjon til kommentarer... 23
Viktige kommentarer og innspill... 23
Prosjektgruppens endelige strategiskeanbefalinger... 25
Vedlegg 1 Hovedscenariene... 29
Flower Power... 32
TheNew Clear Deal... 36
Full gass medNorge pålaget... 41
Tittel: Fremtiden iandres hender... 45
Fremskritt – steg for steg ... 50
Egentlig er alt ganske kjedelig, bortsett fra været! ... 55
Vedlegg 2 Miniscenariene... 59
Iforesight-prosessenEnergi 2020+har Forsknings- rådet invitert aktører fraforskningsmiljøene,indu- stri og næringsliv,myndigheter ogandre interes- senter for åkomme med innspill og delta aktivt i en kreativ prosess.Intensjonen har vært åkomme frem tilanbefalinger som kan være medådanne grunn- laget for fremtidige forskningsstrategier påenergi- området.Prosessen har vært gjennomført med tanke på at anbefalingene skal fremstå robuste i forhold til ulike fremtidsutviklinger.Deanbefalinger som er fremkommet er derfor utarbeidet på basis av ulike fremtidsbeskrivelser utviklet ibredt sammensatte grupper beståendeav interessenter med ulike stå- sted.Idenne rapporten er prosessen og konklusjo- nene stegvis presentert.
Først følger et kort sammendragav de strategis- keanbefalinger som er kommet ut av prosessen.
Strategiske anbefalinger
A: Fornybar energi – kraft og varme
Det vil være en robust FoU-strategiåfortsette utviklingenav teknologi og løsninger for fornybar kraftproduksjon.Den internasjonale etterspørselen etter fornybar elektrisk kraft vil være kontinuerlig økende – i nær sagt alle de miljømessige og mar- kedsmessige regimer man kan se for seg.En slik strategi er også relevant i forhold til energibidrag i det norske energisystemet og med tanke påinnen- landsk næringsutvikling og verdiskaping.
I tillegg vil også satsing påfornybar varmepro- duksjon være riktig og viktig.Fornybar varmepro- duksjon står også sentralt i den norske energiomleg- gingen.
Prioriteringav aktuelle teknologier/områder bør gjøres ut frafølgende hovedkriterier:
•forventet markedsutvikling for teknologien
•norskeaktørers industrielle og faglige kompetanse
•norske forskningsmiljøers kompetanse
• relevans i norsk energiforsyning
B: Hydrogen
Norgebør tadel i den internasjonale dugnaden som pågår for åfåfrem hydrogen som energibærer, både for transportformål og stasjonære formål.Den inter-
nasjonale innsatsen er formidabel,og de norske res- sursene måfokuseres mot områder der det finnes
•god norsk forskningskompetanse
•en potensiell industri som kanbringe løsningene videre
•et sterkt norsk ressursgrunnlag
Selv om utstrakt brukav hydrogen er et langsiktig løp,er det naturligå ta utgangspunkt i hvadagens norskeaktører ser som de naturlige første skritt.
Tematiske områder som peker seg ut er:
•lagringsløsninger for hydrogen
•hydrogen franaturgass medCO2-håndtering
•hydrogenproduksjon ved elektrolyse
C: Gasskraft med CO
2-håndtering
Dette er et "særnorsk" område i dag,menbehøver ikke være det om noenår.Det faktumat det er spe- sielle drivkrefter iNorge vil kunne gi muligheter for teknologiske forsprang og utviklingav løsninger som er av en slik karakter at de ogsåkananvendes på andre fossile energibærere (kull,..).Dette kan gi store markeder for norsk leverandørindustri – tek- nologi og kunnskap.Sentralt iCO2-frie løsninger står ogsåden videre håndtering og utnyttelseav CO2.Dette er ogsåen tematikk som er uavhengig av om man snakker omCO2-fri gasskraft,kullkraft, hydrogenproduksjon osv. og gir ytterligere mulig- heter for norske leverandører av teknologi,olje og gass.
• Norgebør med sitt utgangspunkt satse videre på CO2-capture; CO2-separasjon,håndtering og deponering eller annenaktivt brukav CO2.En sterkere kobling mot olje- og gassvirksomheten kanbedre forutsetningene for åfinne gode løs- ninger for den videre håndtering.
D: Energirelatert materialteknologi
Materialkunnskap har allerede dannet grunnlaget for mangeav norske forskningsmiljøers og norsk industris suksesser innenfor energifeltet.Høy kunn- skap pådette området vil være en forutsetning for å løse flereav de utfordringer som ligger foran oss.
En klar satsing pånye fornybare energikilder, hydrogen og gasskraft medCO2-håndtering fordrer at materialkompetanse påhøyt nivåer tilgjengelig.
Det er derfor viktigat den strategiske satsingen på materialteknologi gjøres med en innretning som er relevant for de utfordringer som skal løses påener-
7
Sammendrag
giområdet og hvor norsk kompetanse og norske aktører kan spille enavgjørende rolle.Noen slike områder er:
• Hydrogen; lagring i faste materialer,lagring under høyt trykk, brenselceller (katalysatorer,membra- ner,) elektrolyse (katalysatorer)
•fornybare energikilder; solceller, vindkraft (eks.
vinger), saltkraft (membraner)
• CO2-frie energiløsninger:(membraner, katalysatorer)
E: Fokusering på energibruk -
energieffektivisering og reduksjon
Litt spissformulert kan man siat økningen i den norske energibalansen gjennom 100 år kontinuerlig er blitt saldert med ny produksjonskapasitet.Dette er en løsningsmetode som ikke kan vedvare.
Energiomlegging er derfor en viktig delav ny norsk energipolitikk.Idette ligger det bl.a. økt fokusering på sluttbruk i forhold til ny tilgang.En stor delav energienbrukes i dag innenfor bygningssektoren.
Et norsk særtrekk er at vi sløser bort mye energi, blant annet vedat vibruker høykvalitetsenergi (elektrisitet) tilådekke lavkvalitetsbehov (oppvar- ming).Dette er ikke enbærekraftig situasjon,fordi en slik unødig "lekkasje" på sluttbrukersiden gir et unødig press på tilførte ressurser.
Samtidig har vi et tilsvarende stort potensial for forbedring.Dette kan skje gjennom utviklingav ny teknologi og nye løsninger som gir enbetraktelig mer effektiv energiutnyttelse.Dette vil frigi energi av høy verdi som kanbenyttes til elektrisitetsspesi- fikke formål.Noen sentrale forskningsområder er:
• bygningsrelatert teknologi ogbygningsrelaterte systemer (integrerte energifleksible løsninger)
• termiske lagringssystemer
• bedre termiske isolasjonssystemer
•lokal produksjonav kraft/varme/kjøling
• utnyttelseav solenergi og omgivelsesvarme
F: Virkemidler og insentiver for effektiv og miljøriktig energiforvaltning
I tillegg tilat gode tekniske løsninger er tilgjengeli- ge, vil utformingav effektive virkemidler for å sti- mulere til veivalg som fører i riktig retning være helt avgjørende.Her blir forskning for åfåfrem kunnskap om energisystemet,politikk, brukeratferd mv avgjørende som underlag for debeslutninger som treffes og riktig utformingav de rammebeting- elser som energisystemet skal virke under.
God utnyttelseav ressursene fordrer blant annet riktige insentiver for å stimulereaktørene tilågjøre
riktige valg.Dette gjelder både for aktører påpro- duksjons- og sluttbrukersiden.Innføringenav et energimarked som utvides internasjonalt, begrenset tilgang påenergiressurser,energi som innsatsfaktor og grunnlag for verdiskaping og velferd og ikke minst miljøproblematikk er forhold som gjør utvik- lingav gode styringsmekanismer og insentiver vik- tig.Den kompleksitet som skal hensyntas fordrer økt kunnskap om disse sammenhengene.Dette har vært et viktig forskningsområde iNorge og må også være det videre.
G: Fremtidens energisystem
Høy kompetanse om energisystemet er viktig for å videreutvikle landets energiforsyning for fremtiden.
En rekke nye utfordringer fremtrer klarere nåenn for få år siden: strammere kraftbalanse,forsynings- sikkerhet,nedstrøms integrasjon mot sluttbrukere, desentraliseringav kraft- og varmeproduksjon, stør- re innslagav varmeløsninger,integrasjon mellom stasjonær energiforsyning og transportsektoren for å nevne noen.Dette innebærer en langt større komp- leksitet enn det som har vært tifelle tidligere.
• Energisystem må være et sterkt kompetanseområ- de hos norske forskningsmiljøer og norsk energ- næring.
8
Hovedrapport
Innledning
Forskningsrådet ønsker enbred ogåpen dialog om prioriteringer i forsknings- og innovasjonspolitik- ken.Som et ledd iåintrodusere økt gradav dialog- basertearbeidsmetoder i planleggingenav store programmer,initierteForskningsrådet i 2004 Foresight somarbeidsmetodikk.Det ble valgt ut fem sentrale områder hvor foresightprosjekter ble igangsatt.Disse var havbruk, bioteknologi,materi- alteknologi, IKTog energi hvor prosjektet Energi 2020+bleavsluttet i juni 2005.Dette er sluttrap- porten fraprosjektet.
Energi 2020+har vært gjennomført i regiav Forskningsrådet der en har invitert aktører fra forskningsmiljøene,industri og næringsliv,myndig- heter ogandre interessenter for åkomme med sine innspill og delta aktivt i prosessen. I tillegg har det vært invitert en rekke personer som ikke har noen yrkesmessig relasjon til energifeltet.Idet følgende gis det en kort beskrivelseav den metodikken som er benyttet i foresightprosjektet.
Metodikk
Hva er foresight?
Foresight har flere praktiskeanvendelsesområder inkludert forskning og innovasjon,ogbenyttes i dag som en generell merkelapp på ulike prosjekter og tiltak som tar sikte på åpåvirke forhold i fremti- den.Foresight er emne for en livlig faglig debatt i EUogUSA.Det finnes et stort og økendeantall metoder, teknikker og tilnærminger som kan tas i bruk i fremtidsrettede utviklingsprosjekter.Troen på prognoser og klassiske planleggingsmetoder er
svekket.Foresight handler omåprofesjonalisere samtalen om fremtiden.Foresight handler om delta- kelse og involvering,om kunnskapsdeling og idé- utvikling,om nyearbeidsformer og samarbeidskon- stellasjoner.Foresight er kunnskapsbasert og kan danne grunnlag for beslutninger og prioriteringer som er robuste i møte med en usikker fremtid.
Fire hoveddeler – fire samlinger
Den foresightmetodikken som vi har anvendt i Energi 2020+er basert påen prosess som vi har delt inn i fire hovedaktiviteter.Disse har vært gjennomført i fire samlinger.Den grunnleggende ideen er at de inviterte deltakerne har bidratt til og utformet innholdet og retningen i hele foresight- prosessen.Delresultaene frahver samling har vært bearbeidet av sekretariatet mellom samlingene og har såigjen dannet grunnlaget for det viderearbeid påneste samling.Hovedoppgavene påde fire sam- lingene har vært:
• Samling 1: Identifikasjonav aktører og faktorer/drivkrefter som påvirker energifeltet i 2020+
• Samling 2: Konstruksjonav miniscenarier (hen- delser,forløp, utviklinger) der de identifiserte aktørene og faktorene fra samling 1 inngår.
• Samling 3: Sammensetningav miniscenariene til mer fullverdige scenarier under gitte føringer.
• Samling 4: Identifikasjonav muligheter og utfor- dringer i hovedscenariene som kan lede oss inn på riktige initiativ og tiltak påforskningsområdet;
forskningsstrategiskeanbefalinger.
Prosessen er illustrert ved figuren nedenfor.
11 Figur 1: Hoveddelene i foresight-prosessenEnergi 2020+
1. samling – Aktører og faktorer
Idenne samlingen var intensjonenågjøre deltaker- ne kjent med det opplegget vi hadde lagt opp til samt ågjennomføre en gruppeprosess der ambisjo- nen var åidentifisere hvilke faktorer ogaktører som kan tenkes åpåvirke energisektoren frem mot 2020.
De om lag 50 deltakerne,fordelt påfem grupper, ble forelagt disse problemstillingene:
1. Hvilke forhold (faktorer) kan påvirke norsk energisektor de neste 15-20 årene? Lag en liste over de faktorer dere mener kan få stor betyd- ning.Gi enbegrunnelse for hvorfor dere mener dette er viktig.
2. Hvilkeaktører (beslutningstakere,institusjoner, selskaper,myndighetsorgan etc.) kan tenkes å påvirke utviklingenav energibransjen frem mot 2020? Dette trenger ikke være reelleaktører i dag,men vel sågjerne mulige fremtidigeaktø- rer somantas åfå stor betydning fremover.Lag en liste over de viktigsteaktørene og gi en begrunnelse for hvorfor.
Samlingen resulterte i en samlingav 70 faktorer fordelt på åtte hovedgrupper der hovedgruppene var:• Miljø
• Ressurser
• Teknologi
• Kompetanse
• Holdninger,demografi og sosiale forhold
• Markedsforhold og økonomisk utvikling
• Politikk
• Konflikter
Videreble det enighet om en liste på 60 aktører for- delt påni hovedgrupper.Disse hovedgruppene var:
• Overnasjonal myndigheter
• De store energiselskapene
• Vare og tjenesteprodusenter
• Supermakter
• Opinionsdannere
• "Folket"
• Kompetanseutviklere
• Nasjonale myndigheter
• Ekstremistorganisasjoner
Den samlede oversikten over faktorer/drivkrefter og aktører dannet utgangspunktet for samling 2.
2. samling – Miniscenarier
I andre samlingble deltakerne delt inn iåtte grup- per som fikk i utfordringåetablere miniscenarier med utgangspunkt i identifiserte hovedgrupper av
aktører og faktorer.Et miniscenario er en kortfattet avgrenset utvikling eller hendelse som er knyttet til noen få aktører og/eller faktorer.De ulike gruppene ble forelagt forskjellige hovedgrupper for å sikre et spennav miniscenarier der alleaktuelleaktører og faktorer ble omhandlet.Oppgaveteksten lød som følger:
1. Gruppen skal utarbeide minst fem miniscenarier om hvordan situasjonen er i 2020 for de tildelte faktorene ogaktørene.Benytt malen frade gjennomgåtte eksemplene.Miniscenarienebør være innbyrdes ulike og hver for seg konsisten- te/ sammenhengende i oppbygging.Gi hvert av miniscenariene enbeskrivende overskrift.
Til sammenble det utarbeidet 132 miniscenarier.Et eksempelpået miniscenario somble utviklet er gjengitt i det følgende:
Miniscenarieneble renskrevet, bearbeidet og syste- matisert i forhold til hvilke utviklingsdimensjoner de omhandlet.Prosjektgruppen gjorde deretter en gjennomgangav disse med tanke påhvilken type hovedscenarier man ønsket utviklet i 3. samling.
En samlet presentasjonav de 132 miniscenari- ene er åfinne i vedlegg 2 til rapporten.
12
Miniscenario:
Ny norsk industri basert på CO
2- håndtering leverer over hele verden
"InitiativeneFutureGen iUSAog parallellen Hypogen iEuropahar lykkes.Ambisjonene omåfå til kraftproduksjon frafossile energi- bærere medCO2-håndtering er nådd.IEAs prognose for andelen kraftproduksjon med utslippsfri teknologi er oppjustert fra17 % til 30 %.Dette tilsvarer 1000 Kårstøanlegg.
Norge har klart åkapitalisere på FoU-innsat- sen,og har gjennom sin ledende rolle i pilot- prosjekter ogFoU blant annet gjennomEU klart å taen ledende rolle.Den nasjonale dugnaden og etableringenav det nyeCOO- NORi 2005 har vært en formidabel suksess, og selskapet har vokst og leverer CO2-rense- teknologi til hele verden.Selskapet, sammen med sin skogav underleverandører, av står for 20 %av Norges eksportinntekter."
3. samling – utvikling av hovedscenarier
Iden 3. samlingenble det etablert seks grupper som skulle kombinere og sette sammen miniscena- riene fra 2. samling til mer helhetlige hovedscenari- er.Miniscenariene utarbeidet i samling 2hadde i forkant vært analysert av prosjektgruppen og dannet grunnlaget for utvelgelseav åtte dimensjor,nær- merebeskrevet på side 15.Av deåtteble tre valgt ut som de mest sentrale.
Gruppene skulle således utvikle hovedscena- riene under forskjellige premisser med hensyn til disse tre dimensjonene som miniscenariene var kategorisert innenfor.Disse dimensjonene var 1) teknologiskift, 2)bærekraft og 3) norsk innfly- telse.Mer om hovedscenariene er presentert lenger frem.
4. samling – utfordringer , muligheter avdekket i scenariene samt tiltak de fører til
Dette var den siste samlingen hvor de eksterne del- takerne var samlet.Utgangspunktet for samlingen var de 6hovedscenariene somble utarbeidet på
basis av samling 3.På bakgrunnav disse scenariene ble deltakerne invitert tilåidentifisere utfordringer og muligheter som de seks scenariene synliggjorde.
Deretter ble det gjennomført en prosess for å vurdere hvilkeFoU-tiltak ogandre tiltak disse mulighetene og utfordringenebør føre til i dag.
Det samlede sett av muligheter, utfordringer og tiltakble deretter analysert for åidentifiserebl.a.
fellestrekk.De seks scenariene spenner samlet ut et bredt utfallsrom.Elementer som er åfinne igjen med rot i flere scenarier danner derfor en solid plattform for robusteanbefalinger.
På basis av disse observasjonene utformet pro- sjektgruppen sitt første forslag til strategiskeanbe- falinger.Prosjektgruppen valgte i denne fasen bevisst åikke la anbefalingene påvirkes av egne vurderinger,men utelukkende værebasert pådet som hadde fremkommet i prosessen.Anbefalingene ble presentert under konferansenVeivalg 21der det ble invitert til kommentarer og refleksjoner både fra fire inviterte kommentatorer og fraøvrige.Disse foreløpigeanbefalingene,kommentarene og pro- sjektgruppens endeligeanbefalinger er grundigere presentert lenger frem.
Foto: TrondMoengen
De seks hovedscenariene
15
1-Flower Power
2 -TheNew Clear Deal
3 -Fullgass med Norgepålaget
4-Fremtiden i andres hende
r
5-Fremskritt – stegfor steg
6 -Egentliger alt ganske kjedelig
–bortsett fra været
Nr. Dimensjon
1 Teknologiskift H L H H S L
2 Bærekraft H H L H S H
3 Norsk innflytelse H L H L S L
4 Markedsorientering
5 Myndighetsstyring L
6 Konfliknivå 7 Solidaritet 8 Globalisering
Tabell 1 Ved utarbeidelsenav de seks hovedscenariene var gruppene i utformingenav scenariet styrt av de tre hoved- dimensjonene.De øvrige dimensjonene kunne gruppen variere som de selv ville.
H=Høy grad, L=Lav grad.
Scenarier Forutsetninger ved ut-
arbeidelsen av scenariene
Iprosessen har prosjektgruppen fokusert spesielt på åklargjøre hvilke drivkrefter,faktorer ogaktører som man mener blir viktige i den neste 20-års peri- oden og videre.Den viktigste informasjonen til dette er, sombeskrevet i det foregående,fremkom- met gjennom samlingene.Gjennom etteranalyser av materialet framiniscenariene i samling 2,har pro- sjektgruppen identifisert de viktigste dimensjonene som påvirker og til dels fastsetter rammer for de scenariene man kan se for seg.De viktigste dimen- sjonene prosjektgruppen har pekt påer:
• Bærekraft; i hvilken grad ser man for seg en uttømmingav verdens lagerressurser ogblir det tatt vare på viktige miljøkvaliteter som uberørt natur, artsmangfold osv,og hvaer konsekvensen av dette?
• Teknologiskift; i hvilken grad vil man kunne for- vente teknologiske gjennombrudd,hva blir føl- gene hvis dette inntreffer eller ikke inntreffer?
• Norsk innflytelse; hvilken rolle kanNorge eller norskeaktører forventes å spille i utformingenav de fremtidige energisystemene og –markedene – både iNorge og internasjonalt.
Hvilke forutsetninger som legges til grunn ved beskrivelseav disse tre dimensjonene er avgjørende
for hvilke fremtidige scenarier man kan forventeå se påenergiområdet,og likeledes hvilke strategiske tiltak sombør iverksettes og kan forventes å være robuste.Disse tre dimensjonene er brukt som vari- able i utformingenav de seks hovedscenariene.
I tillegg til de tre hoveddimensjonene er også følgende dimensjoner pekt ut som viktige;
• Markedsorientering; høy markedsorienteringbetyr at markedets lover og markedsaktørene iavgjø- rende grad påvirker utviklingen fremover
• Myndighetsstyring; høy myndighetsstyring kan bety enavgjørende rolle for både nasjonale og overnasjonale myndigheter
• Konfliktnivå; høyt konfliktnivåkanbety stor grad av både terrorisme,militære konflikter mellom land og regioner og sterke kulturelle og etniske motsetninger
• Solidaritet; høy gradav solidaritet betyr at felles løsninger benyttes i stor grad ogat solidaritet med medmennesker over hele kloden og fremtidige slekter er styrende
• Globalisering; høy gradav globaliseringbetyr at utviklingen domineres av internasjonal kapitalin- teresser som opererer på tvers av landegrensene og utstrakt gradav internasjonalarbeidsdeling Med disse føringene har gruppene i samling tre ut- arbeidet seks hovedscenarier som her presenteres utover i dette kapitlet.
De seks scenariene, som er beskrevet fullt ut i vedlegg 1,er allebygget opp etter følgende struk- tur:•eningresssom kort presenterer scenariet
•et situasjonsscenariosombeskriver tilstandene
•et utvikingsscenariosombeskriver veien frem mot den gitte situasjonen slik den utviklet seg
En kortversjonav de seks scenariene er presentert påforegående side med navn gitt av gruppene selv og karakterisert ved variasjoner over de tre hoved- dimensjonene.Scenariene er presentert i sin helhet bak i rapporten.
Scenariene er ikkement å skulle være kom- plette scenarier i den forstandat det gir en komplett og heldekkendebeskrivelseav en fremtidig tilstand og veien dit.De er imid- lertid gruppenes umiddelbare respons på den utfordring somble gitt dem,der poenget har vært åfåfrem karakteristika de mener vil kunne være rådende med de forutsetninger som er gitt.
Foto: TrondMoengen
Scenariene – i kortversjon
Flower Power
Verden i 2020+ er preget av kreative globale løs- ninger pågamle problemstillinger.Lagerressursene benyttes i et forsvarlig tempo og påen måte som tar vare på viktige miljøkvaliteter som uberørt natur og artsmangfold.Kostnadene til solcellestrøm er 1/10 av i dag,ogCO2skilles ut og deponeres i grunnen.
Lagringsproblemene forbundet medavfallet fra kjernekraft er ogsåløst.Hydrogen har fått gjen- nombrudd som energibærer i transportsektoren etter at revolusjonerende løsninger ble funnet både for lagringav hydrogen i nanofibrer ogbrenselceller som er basert påorganiske materialer.Vendepunktet kom da verdens største økonomi, Kina, satte
strenge krav til utslipp fra biler for at de kinesiske byene skulle overleve med den enorme økningen i bilparken.
Det lave globale konfliktnivået henger nært sammen medat fattigdomsproblematikken er satt helt øverst på agendaen,og solidaritet er omdefinert fra tradisjonell fordelingssolidaritet til inkluderings- solidaritet,dvs. inkludering i den globale markeds- og teknologiutviklingen.I 2022 overtokWU–The WorldUnion – etter TheWorldTradeOrganisation –WTO– og de forente nasjoner –UN.Dette var en konsekvens av at markedene stadigble mer under- lagt over-nasjonalebestemmelser og føringer og innebærer liten myndighetsstyring på tradisjonelle reguleringssider,men sterk myndighetsstyring i for- hold til innovasjonspolitiske virkemidler.Europa har skiftet oppmerksomheten mot Kina,og vekk fra USA, som er inne i den dypeste krisen i landets his- torie med depresjon,massearbeidsløshet og stor statsgjeld.
Norge spiller en viktig rolle som global energi- politiskaktør og er pådriver i utviklingen innenfor områder som solenergi, CO2-håndtering og smar- thusproduksjon.Norskutviklet CO2-håndtering med basis i naturgass anvendes på Kinas enorme kullres- surser slikat Kinanåer selvforsynt med miljøvenn- lig energi.Norge satser ogsåpå turisme ogblir sett på som et av de "grønneste" landene i verden.
The New Clear Deal
I tiden etter 2020 preges situasjonenav en ny ver- densorden,der bærekraft er kriterium nummer en i allebeslutninger som tas.Den voldsomme klimaen- dringen frem mot 2020 og den unisone erkjennelsen av at dette skyldtes økningen i klimagassutslipp,ga grobunn for internasjonal konsensus.Den dramatis-
ke sultkatastrofen i 2020,der 700 millioner men- nesker døde verden over som følgeav mislykkede avlinger,gjorde det klart for alleat noe måtte gjø- res.G8anmodet FNomåetablere et organ som skulle treffe de vedtak som måtte til for å bringe systemet ibalanse igjen.Tiltakene innebærer kvantitativebegrensinger i utvinning,omsetning ogbrukav fossile energibærere.Nivået er blitt sen- ket med 10 prosent,og overtramp straffes.Den totale fokuseringen på bærekraft,definert som "uten utslipp tilatmosfæren",har skapt endrede holdning- er.I valget mellom pest og kolera vokste det frem en samforståelse og enighet omat kjernekraft var eneste farbare vei siden de store, teknologiske gjennombruddene uteble.Den nye politikken fikk navnet "TheNew Clear Deal".Det bygges også sol- og vindkraft,men teknologien har stått stille de siste 20 årene, så bidraget er beskjedent.
Internasjonal oversjøisk handel med varer er begrenset til et minimum,og verden opplevde i 2022 en økonomisk resesjon for første gang
"i manns minne".Muligheten for persontransport begrenses av at hver familie får en tildelt kvote bensinårlig.Skinnegående elektriskbasert infra- struktur er bygget ut og har ført til endringer i folks bo- og levemønster.En er nånødt tilå ta segbedre tid, reise mindre og være mer sammen med sine nærmeste.Det dramatiske været minner stadig om situasjonen man er i,men for øvrig viser undersø- kelser iNorgeat folk er mer tifreds med livet nå enn i 2015 da alt gikk påfull gass.
Full gass med Norge på laget
Betydelige tekniske gjennombrudd har gjort det lønnsomt å videreføre et energisystem som i hoved- sak er basert påfossilebrensler.Hensynet tilbære- kraft er fortsatt sekundært både fordi konsekven- seneav global forurensning er uklare og pågrunn av fremvekstenav KinaogIndia som globale kraft- sentramed rask velstandsutvikling som første prio- ritet.I tillegg er ogsåkonsekvenseneav miljøen- dringene svært ulikt fordelt med store fordeler for noen land og regioner,og store ulemper for andre.
Norge har styrket sin posisjon påenergifeltet både som produsent av utstyr for effektiv utvinning av marginale fossile ressurser og gasshydrater,og som følgeav det bane-brytendearbeidet med led- ningsfri overføringav energi.Prisen for denne posi- sjonen har imidlertid vært høy.Store deler av olje- fondet har gått med i tillegg tilat russiske oligarker har kommet inn påeiersiden i norske nøkkelbedrif- ter.Det mesteav vannkraften og vindkraften er
17
også bygget ut,og det er lite igjenav så vel uberørt natur som det sosialdemokratiske likhetsprinsippet.
Fremtiden i andres hender
Skremmende klimahendelser utløste en massiv, global innovasjonsprosess påenergisektoren som ga svært positive resultater.Ren kjerneenergi og forny- bare energikilder er nåøkonomisk tilgjengelige,og el-transport kan utføres uten tap.Det er etablert et bærekraftig energi-system,med hydrogen og elek- trisitet som energibærere.
Den globale utviklingen drives i et avansert samspill mellom godt fungerende markedsprosesser og miljøbevisste,kloke myndigheter.Myndighetene er opptatt av bærekraftig utvikling og legger til rette for dette gjennom gode rammebetingelser,og hol- der segborte fradetaljene (rammestyring).Den raske kommersialiseringenav fusjonsteknologien viser hvor effektive innovasjonsprosessene har blitt.
Norge har havnet på sidelinjen gjennombeslut- ninger som gradvis reduserte samarbeid og interak- sjon medEuropaog restenav verden,og
teknisk/naturvitenskapelig forskning og utvikling er ett område hvor vi er kommet ibakleksa.Vi unnlot bl.a.å videreutvikle våre muligheter innen kjerne- energi,og satset alt på utviklingav "CO2-fri" fossil energi, som naturlig nok har liten interesse nånår gassen og olje utelukkende går til produksjonav proteiner (fiskefôr) og verdifulle spesialprodukter.
Da vi ikke klarteåetablere et nasjonalt Hydrogen- program i 2005,misset vi ogsåhydrogenbølgen.Nå er interessen for teknologisk forskning og utdan- ning pået lavmål.
Høy gradav globalisering preger verdensbildet, men det er en globalisering sombare gagner den velutviklede delenav verden.Man sliter fremdeles medå skaffe mat og velstand "TIL ALLE".Dette henger sammen medat solidariteten i verden er på et lavt nivå.Vibryr oss ikke omat det er andre mennesker som har det vondt; åløse egne proble- mer står i fokus.
Fremskritt – steg for steg
Situasjonen i 2020+ er et resultat av inkrementell utvikling langs alle dimensjonene.Det hersker stor gradav globalisering med unntakav energifor- syning ogannen vital infrastruktur hvor regionale interesser dominerer.Ny produksjonskapasitet hol-
der heseblesende og haltende følge med et stadig økendebehov for energi.Den globale samvittig- heten setter av nok ressurser tilå utvikle teknologi som sikrer miljøet.
Egentlig er alt ganske kjedelig, bortsett fra været!
Inntektene fraolje- og gassvirksomhetenble den soveputen for Norge som mange fryktet.Til tross for at verdens forbrukav fossile ressurser ikke har økt særlig mye, skjer det enbetydelig global klima- endring som en konsekvens av gamle synder.Dette har ført tilat været iNorge nåer "våtere, varmere og villere" og har blitt et attraktivt reisemål for risi- kosøkende rikeasiater.
Velstandsutviklingen (BNP) har stagnert i for- hold til nivået vedårtusenskiftet.Politikerne har ikke lenger troverdighet ibefolkningen.Myndig- hetenes rolle er derfor sterkt redusert,og utvikling- en innen energiområdet er overlatt til markedet.
Radikale teknologiske endringer glimrer med sitt fravær.De store energiselskapene har gått inn i internasjonaleallianser som har fått stor makt.
Klimaendringene har resultert i en høyere mil- jøbevissthet ibefolkningen.Det er trendy å være miljøbevisst.Økt fokusering påmiljø,liten tro på politikerne, samt den store markedsmakten som energiselskapene har fått,har ført til forbrukerorga- nisering.Disse har fått så sterkt "motmakt" at de presser energiselskapene over mot mer miljøvenn- lige løsninger.
Norge er ved sin søvnige tilnærming satt på siden i den internasjonale utviklingen.Det er nesten ingen industriarbeidsplasser igjen,og nye teknolo- giske løsninger importeres.Interessen for realfag og teknologisk kompetanse er lavere enn noen gang, og universitetsutdanningen innen disse områdene er kraftig redusert eller flyttet ut.Norge er blitt en nasjon med produksjonav råvarer,og tjenesteyting basert på uberørt og vill natur.Nestenall sysselset- ting iNorge er i tjenesteytende sektor.
18
De seks scenariene spenner samlet over et bredt utfallsrom og peker hver for seg pået spekter av muligheter og utfordringer.Scenariene er utviklet med ulik vektleggingav viktige dimensjoner,og de ender ogsåopp forskjellig.De innholder totalt sett derfor et stort antall interessante momenter som hver for seg kvalifiserer til kommentarer og nær- mereanalyse.Til tross for at de ender opp forskjel- lig,er det ogsålikhetstrekk og elementer som går igjen i flereav dem.
Idenne gjennomgangen er det fokusert spesielt påde fellestrekk som er identifisert ved gjennom- gangav disse i utgangspunktet svært varierende scenariene.Dette har gitt opphav til noen interes- sante observasjoner som presenteres nedenfor.
Observasjoner
1)Bærekraft - kjernekraftalternativet
Imangeav de scenariene som er utarbeidet tas kjer- nekraftalternativet opp igjen når konsekvenseneav klimagassutslippeneblir kraftige og tydelig nok.
Diskusjonen tar typisk formav en "pest eller kole- ra"-diskusjon,og fremtrer spesielt tydelig i de sce- nariene hvor man ikke har fått de sterke teknologi- gjennombruddene og der hvor nye fornybare ener- gikilder ikke har fått så stor innflytelse som ønsket.
Kjernekraft kanbetraktes som "bærekraftig" siden den er en 0-utslippsteknologi i klimagassammen- heng.Det forekommer imidlertid enbetydelig sik- kerhetsproblematikk relatert til drift og knyttet til håndteringav avfall (halveringstid på 26 000 år).
Økt innslagav kjernekraft i scenariene understøttes imidlertid teknologisk i noen gradav bedret sikker- het (fail safe nuclear power) og forventninger omat avfallsproblematikken kan løses "skikkelig".
Kjernekraft som mulig joker i et fremtidig regi- me der drivhuseffekteneblir svært tydelig, stiller svært utfordrende spørsmål i forhold til muligheter, utfordringer,norsk deltakelse og de strategiske anbefalinger dette eventuelt bør implisere.
2)Bærekraft – fornybare løsninger
I scenariene spiller innslaget av nye fornybare ener- gikilder litt varierende rolle.Det som imidlertid er felles ialle scenariene er at tilgjengelig fornybar kapasitet får en høy verdi,ogat miljøeffekter får størrebetydning ved prisingav kraft.Innslaget av fornybar energi varierer,og de mest kritiske fakto- rene er gradenav åpenbare miljøproblemer og i hvilken grad man får gjennombrudd eller store for- bedringer knyttet til produksjonav elektrisitet fra solenergi.Vindkraft ogbioenergi utvikler seg mer inkrementelt i scenariene.
Observasjoner og anbefalinger ved gjennomgang av scenariene
Foto: TrondMoengen
3)Bærekraft –CO2-håndtering
Iflereav scenariene forventes også CO2-hånd- tering,enten knyttet til produksjonav kraft eller hydrogen frafossile energibærere, å bli tilgjengelig.
Dette sammenfaller med deambisjoner som ligger til grunn for den norske satsingen pådette området i dag, Betydningenav CO2-håndtering øker vedat den ogsåforventes åomfatte utnyttelsenav kull.
4)Den fornybare kraftens egenverdi
En klassisk debatt som har gått iNorge gjennom årtier er "Norge som råvareleverandør".Man har sett på andre land som har høyere foredlingsgrad i sin industri, som for eksempelSverige og også Finland medNokia.Imidlertid er det et faktumat slik industri har kontinuerlig og økende konkurran- se, bl.a. fraland med lavere kostnadsnivå, slikat marginene vil være under kontinuerlig press.De fleste scenariene har forventninger omat den forny- bare elektriske kraften får en økende verdi i seg selv, slikat den næringsmessigebegrunnelsen for å foredle naturgassen eller vannkraften innenlands svekkes.
5)Teknologiskift – hydrogen
Et teknologiskift som går igjen i flereav scenariene knytter seg tilat hydrogen som energibærer får et reelt gjennomslag.Dette innebærer at man får utviklet kostnadseffektive løsninger for produksjon, lagring og konvertering.Produksjonen skjer typisk ved elektrolyse frafornybare kilder og frafossile bærere medCO2-håndtering.Lagringsløsningene kan være flere,og det pekes ikke ut noen eksplisitte vinnere.På sluttbrukersiden er det gjennomslaget for brenselcellen som er det banebrytende.
6)Systemendring
Felles for alle scenariene er et debeskriver endringer i energiforsyningen i forhold til det vi kjenner i dag, enten de er store ogbegrunnet i teknologigjennom- brudd eller mer inkrementelle forandringer i et mer
"business as usual" type scenario.Noen trekk ved disse endringene er sterkere kobling mellom trans- port og stasjonær energiforsyning,integrasjonav desentrale produksjonsløsninger,men ogsådesentra- le mer autonome produksjonsløsninger.
7)Produksjon – sluttbruk
Scenariene er tradisjonelle norske med tanke på at det er påproduksjonssiden man fokuserer og ser for seg de store gjennombruddene.Scenariene er såle- des i realiteten mest produksjonsorientert.Det trek- kes i mindre grad frembanebrytende løsninger på sluttbrukersiden.Et unntak, som til gjengjeld trek-
kes frem i flere scenarier,er fremvekstenav lav- energihus,eller sågar 0-energihus.Dette er byg- ningsløsninger som er selvforsynte med energi, gjernebasert på superisolasjon og lokal produksjon av elektrisitet,for eksempel ved solceller.
8)Vannkraftens utfordringer – glemt . . . ? Det er verdt ånotereat den norske vannkraften omtales i scenariene som utbygd – og ferdig med det.Det problematiseres for øvrig forbausende lite omkring hva som skal til for at det fortsatt skal kunne levere elektrisk vannkraft i stor skala.Kan hende dette ikke fordrer spesiell oppmerksomhet, men det er i hvert fall et trekk ialle scenarieneat den er bygget ut og er en viktig forutsetning for elektrisk forsyning i det norske systemet.Den nor- ske vannkraftkompetansen gis heller ikke mye opp- merksomhet i scenariene som fremkommer frade seks gruppene.
9)Bioenergi – glemt eller ikke eksotisk nok?
I kategorien "glemt . . .?" måman ogsåmuligens plasserebioenergi.Brukav bioenergi er sporadisk nevnt i noenav scenariene,men til tross for det potensialet som man må antafor brukav bioenergi iNorge,er det noe overraskendeat bioenergi ikke har fått en noe mer fremtredende rolle i flere scena- rier,ikke minst sidenbioenergi er enCO2-nøytral energikilde.
10)Tematisk tverrgående – materialteknologi Det er et gjennomgående trekk for mangeav de teknologiskiftene sombeskrives at de forutsetter materialtekniske gjennombrudd eller forbedringer.
Materialteknologi står sentralt innenfor utviklingen påområdene hydrogen,nye fornybare energikilder og gasskraft medCO2-håndtering.Materialer vil også være sentralt i realiseringenav lav- og null- energihus.
11)Tematisk tverrgående – fokuserer mer på naturvitenskaplige og teknisk kompetanse
En siste observasjon som ogsågår igjen er bekym- ringer for en langsom degenereringav den norske naturvitenskapelige- og tekniske kompetansen.
Dette skyldes manglende status og interesse som fører til manglende rekruttering og etter hvert redu- sert kvalitet på både undervisning og forskning.
Dette problematiseres sterkt i flereav scenariene og løsningsforslagene varierer fraholdningsskapende til import av arbeidskraft fraden 3. verden slik en ser det iUSA.
20
De strategiskeanbefalingene som man kunne trekke ut av prosessen,og somble presentert påkonferan- senVeivalg 21er i kortform presentert nedenfor.
A: Fornybar kraft
Det er en robust FoU-strategiåfortsette utviklingen av teknologi og løsninger for fornybar kraftproduk- sjon.
B: Hydrogen
Norgebør tadel i den internasjonale dugnaden som pågår for åfåfrem hydrogen som energibærer, både for transportformål og stasjonære formål.
C: Gasskraft med CO
2-håndtering
Norgebør med sitt utgangspunkt satse videre på CO2-capture; CO2-separasjon,håndtering og depo- nering eller annenaktivt brukav CO2.
D: Energirelatert materialteknologi
Materialkunnskap har allerede dannet grunnlaget for mangeav norske forskningsmiljøers og industri suksesser innenfor energifeltet,og måfortsatt være et satsingsområde.
E: Energieffektivisering og reduksjon
Det måfokuseres sterkere påenergieffektivisering og reduksjonav energibruken og ikke utelukkende pånye produksjonsløsninger for åkunne saldere den norske kraft- og energibalansen.
F: Fremtiden energisystem
Høy kompetanse om energisystemet er viktig for å videreutvikle landets energiforsyning og for å støtte utviklingenav energiteknologier.
G: Kjernekraft
Man kan se for seg et scenario hvor man får en så dramatisk utvikling i konsekvenseneav klimagas- sutslippeneat flere land i en "pest eller kolera"-situ- asjon igjenanser kjernekraft som enattraktiv løs- ning – tross alt.Dette vil kunne innebære en økning ibrukenav kjernekraft internasjonalt som igjen vil bety muligheter for leveranseav tilstøtende tekno- logi og tjenester for norsk leverandørindustri og kompetansemiljøer.Åopprettholde den norske forskningen som foregår påområdet i dag kan der- for bidra til kompetanse som kan få relevans,og danne et grunnlag for en teknologibasert næringsut- vikling knyttet til tilstøtende teknologi og tjenester pådette området.
21 Figur 2: Utviklingav foreøpigeanbefalinger avledet fraprosessen.
Anbefalinger avledet direkte fra scenariene – første utkast
Tuftet på blant annet de observasjoner som er nevnt over,innspillene fradeltagerne på samlingene og en total gjennomgangav materialet kunne prosjekt- gruppen komme frem til et første utkast til strate-
giskeanbefalinger.Dette var anbefalinger som i sin helhet var basert pådet som var fremkommet i pro- sessen.
Invitasjon til kommentarer
Observasjonene og de foreløpigeanbefalingene som kunne trekkes ut av prosessenble lagt frem for kommentarer under konferansenVeivalg 21.
Prosjektgruppen ønsket i denanledningåfåfrem enbredere refleksjon over det som forelå.En kvar- tett av spesielt utvalgte kommentatorer ble derfor invitert tilåkomme med sine refleksjoner over de anbefalinger som var utledet av prosessen.
Hensikten var at disse skulle se det fralitt ulike stå- sted og således representere et bredt og kritisk syn.
De inviterte var
-EkspedisjonssjefSigurdTveitereid, Olje- og energidepartementet
-Administrerende direktør SverreAam, SINTEF Energiforskning
-Administrerende direktør Steinar Bysveen, Energibedriftenes landsforbund
-Leder AneHansdatter Kismul, Natur og ungdom
Viktige kommentarer og innspill
Kjernekraft uaktuelt og konfliktskapende
Størst oppmerksomhet under konferansen fikk anbefalingen omåopprettholde og utvikle kunn- skap med tanke påleveranseav teknologi og tjenes- ter rettet mot fremtidige internasjonalebrukereav kjernekraft internasjonalt.Til tross for at anbefa- lingene ikke gikk ut på at Norge verken skulle satse påkjernekraft eller anbefaltebyggingav kjerne- kraft, var dette et tema som fikkalle kommentato- renes oppmerksomhet.Panelet under Veivalg 21var relativt samstemt omat kjernekraft er uaktuelt for Norge.Det ble kommentert at det fortonet seg som en relanseringav Norge på1940-tallet,da vi var langt fremme pådette området.Det er uaktuelt med økt vekt påkjernekraft.Videreble det trukket frem at Norge har store fordeler vedat vi slipper utfasing av atomkraft samtidig som vi skal redusere klima- gassutslippene.
Det ble trukket fremat den eneste form for kjernekraftrelaterte forskning som kunne væreaktu- elt er for å utviklebedre kunnskap om hvordan vi kan gåfrem for å stenge reaktorer og erstatteatom- kraft med mer miljøvennligealternativer.Videreble det ogsåfremhevet at energiforskningenbør styres av klare politiske mål:-Klimagassutslippene må ned pået bærekraftig nivåinnen 2050.Det måpro- duseres ny fornybar energi som ikke legger ytterli- gere press pådet biologiske mangfoldet.Vi må klare oss utenbrukav atomkraft.
Inoenav scenarieneantydes det at kostnaden ved produksjonav kjernekraft vil sette prisstandard.
Idenne sammenheng pekte enav kommentatorene på at å sette opp kostnaden vedatomkraft som pris- tak påenergiblir meningsløst fordi miljøkostna- denealdri har blitt internalisert.
Videreble det påpekt at mens alle deandre anbefalingene legger grunnlag for et nasjonalt løft, er anbefalingen om satsing påkjernekraft grunnlag for en ødeleggende splittelse omkring energipoli- tikk og energiforskning.Det ble videreanført at når Halden-reaktoren fases ut, bør vi ikke satse videre.
Da bør vi i stedet kanskje vurdereå være med pået EU-program påfusjonsenergi.
Basert påde kommentarer som kom frem samt prosjektgruppens egne vurderinger,er det helt klart at til tross for at flereav scenariene trakk opp et bilde med mulig økendebrukav kjernekraft inter- nasjonalt, vil dette ikke hanoen effekt påforsk- nings- og utviklingsstrategier i offentlig norsk regi.
Underfokuserte aspekter
Flereav kommentatorene trakk frem momenter de savnet eller mente var kommet for dårlig frem i scenariene eller anbefalingene.Det som gikk igjen var at scenariene fokuserer for lite påeffektivise- ring, visse former for fornybar energi,energibruk og energitransport.
En kommentar gikk på at både potensialet for energieffektivisering og videre utbyggingav vann- kraft hadde fått altfor beskjeden oppmerksomhet.
Det ble referert at NVEhar oppgradert sineanslag over vannkraftpotensialet.Selv om det ofte ikke fremstår som like spennende som nye energiformer, skjer det ogsåen teknologisk utvikling innen vann- kraft og dette representerer et visst potensial iNorge.
23
Eksterne innspill og vurderinger
i prosjektgruppen
Savnet av en samfunnsfaglig tilnærmingble ogsåpekt på.Det ble spesielt trukket frembetyd- ningenav åfåmer kunnskap om hvordan samfun- net vil takle høyere energipriser – hvilke effekter dette vil føre med seg.Økt kunnskap om virkemid- ler knyttet til redusert energibruk ogbedret energi- effektivitet ble også trukket frem som for lite foku- sert i det som hadde kommet frem sålangt.
Balansen mellom de ulikealternativer innenfor fornybar energiburde vært mer balansert.Iden sammenhengble det trukket frem kraft frahavet, både saltkraft og vannmøller.Det ble videre pekt på det store potensialet innenfor solenergi- og lavenergi- hus som faktisk vil kunne spille enbetydelig rolle i den norske energibalansen.
Det ble ogsåpåpekt at fornybar kraft bør være en riktig satsing og et viktig tema.I tilleggble det en viktig fornybar energibærer i det norske energi- systemet som var viet for liten plass i scenariene fra gruppene.Økt brukav varme i det norske energisy- stemet er en viktig delav energiomleggingen,og måligge til grunn ogsåi forskningsprioriteringene.
De utfordringer og endringer man ser for seg vil fordre store endringer i energisystemet.Dette vil stille nye krav til kunnskap og teknologi.Dette var, etter kommentatorenes oppfatning godt dekket,men ble likevel understreket som viktig.Man kan se for segat flere produksjonsformer vil generere nye utfordringer.Vi vil fåøkte energikostnader på grunnav parallelle infrastrukturer.Den store utfor- dringen vil ligge på samspill og harmonisering.
Verdiskaping
Sammenhengen mellom utviklingen påenergiområ- det og fremtidig verdiskapingble trukket frem som et forhold som det kom frem for lite om i scenari- ene oganbefalingene.Dette er sentrale forhold med flere fasetter,og vil måtte tillegges vekt i de veivalg som skal gjøres.Det betyr både den rollen energi har som innsatsfaktor i øvrig verdiskaping og den verdiskaping som finner sted i relasjon til produk- sjonav energi og energivarer samt leverandørindus- tri og tjenesteyting.
Spredning versus fokusering
Her var kommentatorene ikke like entydige.Noen fryktet at nedbyggingenav leverandørindustrien ville svekke motivasjonen for FoUog på sikt også kompetansen iNorge.Mens noen menteat det ville være riktigå satse påinnovativ forskning pånye områder, var andre mer skeptisk til for stor tematisk spredning,og mer opptatt av at vibør ta utgangs- punkt i områder det norsk forskning har komparati- ve fortrinn.
24
Basert påinnspillene frade inviterte kommenta- torene,øvrige innspill under Veivalg 21og prosjekt- gruppens egne innspill har prosjektet Foresight Energi 2020+ført frem til et sett av endelige strate- giskeanbefalinger.
Anbefalingene er forankret i enbred ogåpen prosess der et stort antallaktører har bidratt med
sine refleksjoner og innspill.Måtenanbefalingene har fremkommet pågir trygghet for at dette er anbefalinger som er robuste i forhold til flere utvik- lingsbaner innenfor norsk energiforsyning og den internasjonale utvikingen.De endeligeanbefaling- ene er presentert nedenfor.
A: Fornybar energi – kraft og varme
Det vil være en robust FoU-strategiåfortsette ut- viklingenav teknologi og løsninger for fornybar kraftproduksjon.Den internasjonale etterspørselen etter fornybar elektrisk kraft vil være kontinuerlig økende – i nær sagt alle de miljømessige og mar- kedsmessige regimer man kan se for seg.En slik strategi er også relevant i forhold til energibidrag i det norske energisystemet og med tanke påinnen- landsk næringsutvikling og verdiskaping.
I tillegg vil også satsing påfornybar varmepro- duksjon være riktig og viktig.Fornybar varmepro- duksjon står også sentralt i den norske energiomleg- gingen.
Prioriteringav aktuelle teknologier/områder bør gjøres ut frafølgende hovedkriterier:
•forventet markedsutvikling for teknologien
•norskeaktørers industrielle og faglige kompetanse
•norske forskningsmiljøers kompetanse
• relevans i norsk energiforsyning
25 Figur 3.Utarbeidelseav endeligeanbefalinger basert påinnspill og kommentarar.
Foto: KristenUlstein
Prosjektgruppens endelige
strategiske anbefalinger
B: Hydrogen
Norgebør tadel i den internasjonale dugnaden som pågår for åfåfrem hydrogen som energibærer, både for transportformål og stasjonære formål.Den inter- nasjonale innsatsen er formidabel,og de norske res- sursene måfokuseres mot områder der det finnes
•god norsk forskningskompetanse
•en potensiell industri som kanbringe løsningene videre
•et sterkt norsk ressursgrunnlag
Selv om utstrakt brukav hydrogen er et langsiktig løp,er det naturligå ta utgangspunkt i hvadagens norskeaktører ser som de naturlige første skritt.
Tematiske områder som peker seg ut er:
•lagringsløsninger for hydrogen
•hydrogen franaturgass medCO2-håndtering
•hydrogenproduksjon ved elektrolyse
C: Gasskraft med CO
2-håndtering
Dette er et "særnorsk" område i dag,menbehøver ikke være det om noenår.Det faktumat det er spe- sielle drivkrefter iNorge vil kunne gi muligheter for teknologiske forsprang og utviklingav løsninger som er av en slik karakter at de ogsåkananvendes på andre fossile energibærere (kull,..).Dette kan gi store markeder for norsk leverandørindustri – tekno- logi og kunnskap.Sentralt iCO2-frie løsninger står ogsåden videre håndtering og utnyttelseav CO2. Dette er ogsåen tematikk som er uavhengigav om man snakker omCO2-fri gasskraft,kullkraft,hydro- genproduksjon osv. og gir ytterligere muligheter for norske leverandører av teknologi,olje og gass.
• Norgebør med sitt utgangspunkt satse videre på CO2-capture; CO2-separasjon,håndtering og deponering eller annenaktivt brukav CO2.En sterkere kobling mot olje- og gassvirksomheten kanbedre forutsetningene for åfinne gode løs- ninger for den videre håndtering.
D: Energirelatert materialteknologi
Materialkunnskap har allerede dannet grunnlaget for mangeav norske forskningsmiljøers og norsk industris suksesser innenfor energifeltet.Høy kunn- skap pådette området vil være en forutsetning for å løse flereav de utfordringer som ligger foran oss.
En klar satsing pånye fornybare energikilder, hydrogen og gasskraft medCO2-håndtering fordrer at materialkompetanse påhøyt nivåer tilgjengelig.
Det er derfor viktigat den strategiske satsingen på materialteknologi gjøres med en innretning som er relevant for de utfordringer som skal løses påener-
giområdet og hvor norsk kompetanse og norske aktører kan spille enavgjørende rolle.Noen slike områder er:
• Hydrogen; lagring i faste materialer,lagring under høyt trykk, brenselceller (katalysatorer,membra- ner,) elektrolyse (katalysatorer)
•fornybare energikilder; solceller, vindkraft (eks.
vinger), saltkraft (membraner)
• CO2-frie energiløsninger:
(membraner,katalysatorer)
E: Fokusering på energibruk
– energieffektivisering og reduksjon
Litt spissformulert kan man siat økningen i den norske energibalansen gjennom 100 år kontinuerlig er blitt saldert med ny produksjonskapasitet.Dette er en løsningsmetode som ikke kan vedvare.
Energiomlegging er derfor en viktig delav ny norsk energipolitikk.Idette ligger det bl.a. økt fokusering på sluttbruk i forhold til ny tilgang.En stor delav energienbrukes i dag innenfor bygningssektoren.
Et norsk særtrekk er at vi sløser bort mye energi, blant annet vedat vibruker høykvalitetsenergi (elektrisitet) tilådekke lavkvalitetsbehov (oppvar- ming).Dette er ikke enbærekraftig situasjon,fordi en slik unødig "lekkasje" på sluttbrukersiden gir et unødig press på tilførte ressurser.
Samtidig har vi et tilsvarende stort potensial for forbedring.Dette kan skje gjennom utviklingav ny teknologi og nye løsninger som gir enbetraktelig mer effektiv energiutnyttelse.Dette vil frigi energi av høy verdi som kanbenyttes til elektrisitetsspesi- fikke formål.Noen sentrale forskningsområder er:
• bygningsrelatert teknologi ogbygningsrelaterte systemer (integrerte energifleksible løsninger
• termiske lagringssystemer
• bedre termiske isolasjonssystemer
•lokal produksjonav kraft/varme/kjøling
• utnyttelseav solenergi og omgivelsesvarme
F: Virkemidler og insentiver for effektiv og miljøriktig energiforvaltning
I tillegg tilat gode tekniske løsninger er tilgjengeli- ge, vil utformingav effektive virkemidler for å sti- mulere til veivalg som fører i riktig retning være helt avgjørende.Her blir forskning for åfåfrem kunnskap om energisystemet,politikk, brukeratferd mv avgjørende som underlag for debeslutninger som treffes og riktig utformingav de rammebeting- elser som energisystemet skal virke under.
God utnyttelseav ressursene fordrer blant annet riktige insentiver for å stimulereaktørene tilågjøre 26
riktige valg.Dette gjelder både for aktører påpro- duksjons- og sluttbrukersiden.Innføringenav et energimarked som utvides internasjonalt, begrenset tilgang påenergiressurser,energi som innsatsfaktor og grunnlag for verdiskaping og velferd og ikke minst miljøproblematikk er forhold som gjør utvik- lingav gode styringsmekanismer og insentiver vik- tig.Den kompleksitet som skal hensyntas fordrer økt kunnskap om disse sammenhengene.Dette har vært et viktig forskningsområde iNorge og må også være det videre.
G: Fremtidens energisystem
Høy kompetanse om energisystemet er viktig for å videreutvikle landets energiforsyning for fremtiden.
En rekke nye utfordringer fremtrer klarere nåenn for få år siden: strammere kraftbalanse,forsynings- sikkerhet,nedstrøms integrasjon mot sluttbrukere, desentraliseringav kraft- og varmeproduksjon, stør- re innslagav varmeløsninger,integrasjon mellom stasjonær energiforsyning og transportsektoren for å nevne noen.Dette innebærer en langt større komp- leksitet enn det som har vært tifelle tidligere.
• Energisystem må være et sterkt kompetanseområ- de hos norske forskningsmiljøer og norsk energ- næring.
Foto: TrondMoengen
V edlegg
31 De seks scenariene er allebygget opp etter følgende
struktur:
• En ingress som kort presenterer scenariet.
• Et situasjonsscenario sombeskriver tilstanden.
• Et utvikingsscenario sombeskriver veien frem mot den gitte situasjonen slik den har utviklet seg.
1-Flower Power
2 -TheNew Clear Deal
3 -Fullgass med Norgepålaget
4-Fremtiden i andres hende
r
5-Fremskritt – stegfor steg
6 -Egentliger alt ganske kjedelig
–bortsett fra været
Nr. Dimensjon
1 Teknologiskift H L H H S L
2 Bærekraft H H L H S H
3 Norsk innflytelse H L H L S L
4 Markedsorientering
5 Myndighetsstyring L
6 Konfliknivå 7 Solidaritet 8 Globalisering
Tabell 2.De seks hovedscenariene karakterisert ved de tre dimensjonene teknologiskift, bærekraft og norsk innflytelse.
H=Høy grad, L=Lav grad.
Scenarier
V edlegg 1: Hovedscenariene
32
Situasjonen i 2020+
Teknologiskift
Hydrogen er nåden dominerende energibæreren for transportsektoren ogbenyttes ogsåfor stasjonære formål.Dette skyldes særlig tre teknologiske gjennombrudd:
•hydrogen kan lagres sikkert og kompakt ved hjelp av nanofibrer
•hydrogen kan produseres frakull og naturgass uten utslippav CO2
• brenselcellenebenytter organiske materialer Atomkraft er blitt en dominerende kraftkilde etter at lagringsteknologienble perfeksjonert og reaktortek- nologienbasert påfail safe-løsninger ble kommersi- elt tilgjengelig.Det er også utviklet minireaktorer sombenyttes ibiler,og som tilkoblet strømnettet fungerer som mobile,desentraliserte energiprodu- senter.En revolusjonerende ny renseteknikk for silisium gjør det muligåprodusere solceller for en tiendedelav prisen i 2005,og energibruks-teknolo- gien er betydelig forbedret slikat mange hus og bygninger ikke lenger trenger ytre tilført varmee- nergi.
Bærekraft
Dagens situasjon kan karakteriseres som ressurs- messigbærekraftig fordibrukenav fossilebrensler for det mestebegrenser seg til rikelig tilgjengelig kull,lignitt og tjæresand,og fordiCO2håndteres uten irreversible skader påmiljøet.Utslipp og mil- jøbelastninger er strengt regulert gjennom interna- sjonaleavtaler som innebærer at enhver forurenser mågjøre opp for seg.Dette gir grunnlag for en gradvis overgang til miljøvennlig kjernekraft og fornybare energikilder, samtidig som det lønner segå begrense energibruken og utnytte lokale energikilder.
Begrepet bærekraft er utvidet til også åomfatte globalbalanse i forbruk og velstand,og selv om situasjonen er bedre enn i 2005,er det fortsatt et godt stykke igjen.
Norsk innflytelse
Salget av norske oljerettigheter (før de mistet mye av sin verdi pga. internasjonal miljøregulering), vel- lykket satsingav 300 milliarder kroner på FoUog samarbeidet medKinahar gitt Norge en sterk posi- sjon – teknologisk og økonomisk.Norsk teknologi
Flower Power
Verden i 2020+ er pregetav kreative globale løsninger pågamle problemstillinger.Lager- ressursenebenyttes i etforsvarlig tempo og påen måte som tar vare på viktige miljøkvalite- ter som uberørtnatur ogartsmangfold.Kostnadene til solcellestrøm er 1/10 av idag ogCO2 skilles utogdeponeres i grunnen.Lagringsproblemene forbundetmed avfalletfrakjernekraft, er ogsåløst.Hydrogen har fåttgjennombrudd som energibærer i transport-sektoren etter at revolusjonerende løsninger ble funnetbåde for lagringav hydrogen i nanofibrer ogbrensel- celler som er basertpåorganiske materialer.Vendepunktetkomda verdens største økonomi, Kina,satte strenge krav til utslipp fra biler for atde kinesiskebyene skulle overleve med den enorme økningen ibilparken.
Detlave globale konfliktnivåethenger nært sammen med atfattigdomsproblematikken er sattheltøverstpå dagsordenen,og solidariteter omdefinertfra tradisjonell fordelings- solidaritet til inkluderingssolidaritet, dvs. inkludering iden globale markeds- og teknologi- utviklingen.I 2022 overtokWU–TheWorld Union - etter TheWorld TradeOrganisation –WTO - ogde forente nasjoner –UN.Dette var en konsekvens av atmarkedene stadigble mer underlagtover-nasjonalebestemmelser og føringer,og innebærer liten myndighetsstyring på tradisjonelle reguleringssider,men sterk myndighetsstyring i forhold til innovasjonspolitiske virkemidler.Europahar flyttetoppmerksomheten motKina,og vekk fra USA,som er inne i dendypeste krisen i landets historie med depresjon,massearbeidsløshetog stor statsgjeld.
Norge spiller en viktig rolle som global energipolitiskaktør og er pådriver i utviklingen innenfor områder som solenergi, CO2-håndtering og smarthusproduksjon.NorskutvikletCO2- håndtering med basis i naturgass anvendes på Kinas enorme kullressurser slikatKinanåer selvforsyntmedmiljøvennlig energi.Norge satser ogsåpå turisme ogblir settpå som etav de
"grønneste" landene i verden.
