Visning av Studium av den hedenske kultur- en misjonsoppgave

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL

Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende uttalelse: xJeg kjenner ikke hedenskapet. Jeg er en kristen av tredje generasjon, vokset opp i e t kristent hjem og har gHtt kristne skoler. Misjonsrene kjenner hedenskapet bedre enn jeg.w

Han har uten tvil rett i dette. Tredje og fjerde generasjons kristne, som er vokset opp i kristne hjem og p i kristne skoler, kjenner ikke hedenskapet. Issr nbr de har levd sin barndom pa steder hvor kristendommen har usl5tt igjennom~ og er blitt en makt i samfunnet, og sammen med innflytelsen fra den europeiske kultur har gjort mange av hedenskapets former sumoderne,. Det de har sett av de ytre uttrykk for den hedenske religion, er tilfeldig og tildels uforstielig for dem.

Men om hedenskapets fornzer er pH avstand for tredje generasjons kristne, s i er de selv preget av hedensk tankegang i en grad som de ikke selv aner. Vi blir alle preget av tankegangen i det samfunn vi lever i, ikke minst i alle de smi, mer og mindre ubevisste reaksjoner i dagliglivet. O g samfunnet som omgir dissr tredje generasjons kristne, er enda hedensk i sin tankegang, selv om hedenskapets for- mer delvis er forsvunnet eller bare kan tillate seg en undergrunns- tilvsrelse.

Hedenskapet har jo i Hrhundrer og Hrtusener v s r t alene om i prege tankegangen hos de ikke-kristne folkeslag. Det har formet folks tenkemite, ikke bare i gudsdyrkelse og gravskikker og slikt som vi er vant ti1 regne ti1 religionen, men ogsi i jordbruk og fe- drift, i fiske og sj@fart, i boligforhold og kosthold. Ja, vi kan trygt si a t det finnes ikke den side av dagliglivet hvor ikke hedenskapet

mer og mindre har gitt normen for oppfgrselen. Hedenskapet har vzrt renningen i samfunnets vev, som har f i t t det hele ti1 i henge sammen, og som har bestemt mgnstret i dagliglivets islett. O g disse tridene fra hedenska~et rekker langt inn i det kristne samfunn og i de enkelte kristne p i misjonsmarken i de fgrste og antagelig i noksi mange generasjoner.

Ti1 dette vil kanskje noen si: Her burde da misjonen radikalt klippe av den gamle veven og renne en ny, kristen vev uten innfly- telse fra hedenskapet. Men det er ikke mulig. De kristne m i fort- sette i hverdagslivet i leve i det samfunnet som omgir dem. De om- gis hedninger i handel og vandel. De har sine rettigheter og plikter i samfunnet bestemt av den gamle hedenske sedvanerett. Koloni- lovgivningen har bygd p i denne sedvaneretten og supplert den n i r de nye forhold gjorde det ngdvendig. Men opphevet er den blitt bare n i r den europeiske r e t t ~ o p p f a t n i n ~ s krav om humanitet gjorde det nedvendig. Etter dette m i ogsi den kristne rette seg s i langt det ikke kommer i strid med hans kristne samvittighet.

Denne dagliglivets jus er imidlertid ikke det som spiller stgrst rolle. Det er de mer og mindre ureflekterte reaksjoner p i alt som hender i hverdagen. Der er vi jo alle sammen preget av uhva folk mcncrw; og den oppfatningen vi har av ahva folk mener,, vet vi knapt hvordan vi har f i t t . Vi har suget den inn fra vi var ganske smi gjennom ale vi har hert og sett omkring oss. Det er ikke bare hjem og skole som har preget oss, men i hey grad ogsi ngaten,.

Omgivelsene preger oss mye mer n i r vi bor i by eller landsby enn p i spredte girder. O g aller sterkest blir vel innflytelsen utenfra i landsbyen, hvor alle kjenner alle, og alle omgis.

De vansker som preget fra hedenskapet fgrcr mcd seg, har mi- sjonen f d t helt fra begynnertiden. (Begynnertiden varer forresten fremdeles mange steder, selv p i vire eldste misjonsmarker. Mange steder er enda de fleste menighetslemmer fgrste generasjons kristne.) Men mens mange av de andre vanskene fra pionertiden etter hvert letner i de lengst komne distriktene, s i vedvarer denne fremdeles og vil enni fortsette gjennom noen generasjoner. Den skifter bare fase med de forskjellige etapper i kirkens utvikling.

Den periode av misjonskirkens liv som s i omtrent faller sam- men med tredje generasjon av kristne, er dannelsen av den na-

sjonale, relativt selvstendige kirke. Og kirken rekrutterer da sine ledere i stor utstrekning fra denne generasjonen, som er preget av hedenskapet uten H vite det, og som ikke kjenner hedenskapet p i en slik m i t e at de lett kommer pH spor av de hedenske ratter. Det blir derfor vanskelig for disse innfgdte kirkeledere i kunne vzre voktere mot de skjulte pivirkninger fra hedenskapet, som strgmmer inn i kirken gjennom hvert eneste av dens lemmer.

Derfor er det misjonzrene som m i vxre voktere pH dette om- ride. De har f i t t sin tankegang preget i et folk som har hatt kri- stendommen i irhundrer, og hvor innflytelsen fra gammelt heden- skap etter hvert er avstreifet. De bzrer med seg en norm som er preget av kristendommen, iallfall i langt hgyere grad enn hos tredje generasjons kristne.

Men det er ikke nok for i vzre kirkens voktere mot hedenskapet.

Det m i o g d vzre slik som Rafam'Andrianjafy sa, at misjonzrene kjenner hedenskapet.

Enkelte vil kanskje undre seg over det og si: Kan ikke misjonz- ren bare handle u t fra sin kristne norm og legge an p i i innfgre den i menigheten? Men saken er at v i r tankegang heller ikke er preget bare av kristendommen. Vi har med oss vire nasjonale og kulturelle eiendommcligheter. Og vi'reiser ikke ti1 hedningene for H gi dem norskdom og europeisk kultur (at misjon og kristendom ogsi virker utviklende pH kulturen er en annen sak som vi kan la vxre ubergrt i denne forbindelse). Vi reiser ti1 hedningene for i vise dem Jesus Kristus pH en slik m i t e at de kan bygge en nasjonal kirke, hvor de fgler seg hjemme med de eiendommeligheter Gud har gitt dem. Vi har ikke noe med i motarbeide deres nasjonale eiendommeligheter om de ikke passer inn i v i r kultur og v i r t tenke- sett, men bare n i r de ikke kan forenes med kristendommen. Men for H kunne dgmme her m i man kjenne bide kulturen og heden- skapet og kristendommen.

Kjenner da vdre dagers misjonxrer hedenskapet? Det er van- skeligere for misjonxrene i tredje generasjons misjonskirke H lxre hedenska~et og den hedenske kultur H kjenne enn for pionerene.

Riktignok hadde ikke de ferste misjonzrene hjelpen fra den mo- derne religionshistorie og samfunnsvitenskap. Disse vitenskaper er for en stor del blitt ti1 av det materiale pionermisjonxrene verden

over skaffet ti1 veie. Men ti1 gjengjeld matte pioneren hedenskapet og det hedenske samfunn hver gang han kom utenfor sin egen dar.

Ettersom den kristne menighet vokser, blir mer og mer av misjo- naerens tid opptatt blant de kristne, og tilsvarende minker kontakten med hedningene. Det personlige innblikk misjonaeren f i r i heden- skapet, blir derfor mindre og mindre. Det han har lest av religions- historic og sosiologi, kan nok gi ham dc store linjer, men han tren- ger ogsd detaljkjennskap ti1 forholdene der han arbeider.

N i r arbeidets utvikling har f a n det med seg at mange mi- sjonzrer ikke lenger f i r sd stort farstehdnds kjennskap som anskelig ti1 religionen og kulturen der de arbeider, si blir det misjonsledel- sens oppgave a9 sarge for a t de f i r det sorn annenhinds kunnskap.

Jeg tenker ikke her p i at de vordende misjonaerer m i studere re- ligionshistorie og sosiologi. Det har sikkert alle misjonsstyrer syn for. Det som det her gjelder, er det mer detaljerte kjennskap ti1 forholdene p i hver enkelt misjonsmark som er nadvendig forat misjonxrene skal kunne vxre avektere p i Zions murerw, og forat de skal kunne legge sin forkynnelse og undervisning slik an at den best kan finne folk der de er.

Annenhinds kunnskap for misjonzrflokken kan skaffes ved a t

enkelte misjonaerer for kortere eller lengere tid f8r anledning ti1 eller pilegg om 8 bruke tiden ti1 studium av forskjellige sider av folkets kultur, og s i skriver ned resultatene av sin forskning slik at de blir tilgjengelige for alle sorn kan ha nytte av dem. Dette er simpelthen en form for arbeidsdeling Og f i r man dike orienterende beskrivelser av det som fins rundt omkring en, vil alle kunne finne smi anledninger ti1 B utdype ett og annet av det, og p i den miten vil mer og mer av det g i over fra annenhinds kunnskap ti1 i bli persodig farstehinds kjennskap.

Kan man ikke overlate dette ti1 de profesjonelle vitenskaps- menn? vil noen sparre. Nei. For det farste er det altfor f i av disse sorn driver studier Ute p i vire misjonsmarker. Det sorn blir dratt fram i dagen, er lite og ofte tilfeldig. Dessuten har ikke de dette synspunktet sorn interesserer oss: hedenskap contra kristendom. Vi risikerer derfor at mange momenter av betydning for oss ikke kommer med i deres framstilling. I alle fall m i det bearbeides un- der v i r synsvinkel. Alt som skrives av andre, kan vi ha nytte av.

Men det er ikke nok. Misjonene m i selv ta forskningen opp som en misjonsoppgave.

O m det som skal utforskes, har jeg brukt ordet kultur. Det er da tatt i videste forstand om alt som fins av samfunnsliv og indsliv hos det folk vi arbeider iblant. A t den hedenske religion kommer i fgrste rekke, er selvsagt. Men vi m i ikke stanse med den. Ut- forskningen av samfunns- og crvervslivet fgrer oss direkte inn i den selvfglgelighetenes tankeverden som bygger opp hverdagen for dem, og hvor hedenskapet lengst finner smutthuller. Deres tanker om sykdommer og legemidler m i misjonzren kjenne for i kunne av- gjwe om en plante er et enkelt husrid som hvem som helst kan benytte, eller om bruken er slik sammenvevd med hedenskapet at det for en kristen blir synd mot det fgrste bud. Studiet av folke- musikken er viktig fra misjonssynspunkt. Hvordan kan den nyttes i kirke og forsamling? Hva kan brukes som kirkemusikk, og hva er for n z r knyttet ti1 den hedenske religion? Folkeminne er den eneste form for slitteratur~ hos skriftlgse folk. Bide eventyr og sagn, ordsprik og folkeviser har uendelig mye % lzre oss om folks syn p i de forskjelligste ting i menneskelivec. Ti1 det kommer stu- diet av den skrevne litteratur der hvor det fins.

Pi

Madagaskar for eksempel er det verd i studere den skjgnnlitteratur som begynner b gro opp under europeisk pbvirkning. Studiet av litteraturen, bide den uskrevne og den skrevne, er ogsi nyttig for i lzre sprik og stilfgring. Sprbket er imidlertid den eneste siden av kulturen som ikke i serlig grad frembyr seg ti1 i studeres under religionens syns- punkt. Skjgnt sprikstudiet kan gi opplysninger om mange ting som de andre vitenskaper studerer hver under sin synsvinkel. Og sprikkunnskap er det uomgjengelig ngdvendige midlet ti1 i drive alle disse studier. Men spriket er ogs3 det szrlige midlet ti1 i for- kynne evangeliet bide muntlig og skriftlig. Derfor er det alltid i misjonens interesse i fb bedre og bedre hjelpemidler ti1 i lere spriket.

Ti1 alle disse studier m i man nytte den moderne vitenskaps teknikk og metoder. Da vil man rekke s i mye lenger og komme ti1 sikrere resultater enn om man skal famle p i egen hind. Men jeg tror ikke det er hensiktssvarende i utdanne spesialister p i disse omrider fgr man sender dem u t ti1 misjonsmarken f$rste gang.

En kan dra seg mye mer nytte av spesialutdannelsen n i r en har vxrt Ute en periode og matt problemene i marken som alminnelig misjonxr. Da vet man ogsi hva man har f i t t szrlig interesse for.

Og interesse og antegg

barer

ofte sammen. D e ting som skal ut- forskes, er sb forskjellige at mange forskjellige slags anlegg kan utnyttes.

Jeg tror heller ikke det er det heldigste i alminnelighet b sette folk permanent ti1 en slik forskningsoppgave. Ved i ha alminnelig misjonxrarbeid innimellom bevarer man lettest kontakten med de praktiske problemer og det praktiske behov. Derved vil ogsi re- sultatene best komme misjonsarbeidet ti1 gode. O g ved d slippe ti1 flere, kan man f i flere sider av kulturen behandlet og f i r mer garanti mot ensidighet.

Det vil vere i misjotlens og kristendommens interesse om de kristne p i misjonsmarken alltid vil kunne si: ~Misjonzrene kjenner hedenskapet bedre enn jeg.:, O g ikke bare hedenskapet, men hele folkets kultur i alle dens former. Det ville ogsb vxre med b gi mi- sjonxrene en saklig autoriret i den kirke de arbeider i, som de haylig trenger n8 n i r en ikke lenger har autoritet bare ved b vxre en hvit mann. Jeg skulle anske at misjonzrer og misjonsledere ville se at dette er en misjonsoppgave, og organisere denne siden av mi- sjonsarbeidet sb godt det lar seg gjgire i samsvar med forholdene p i hver mark.