K R I S T E N D O M M E N S S T I L L I N G I D A G
AV MAGISTER ODD HAGEN
For on1 lag to .3r siden hevdet den kjente svenske publisist, dr.
Erik Hjalniar Linder, at Sverige rn.3ite betraktes sorn misjonsrnark.
Selvsagt vakte p.3standen en del diskusjon, for det kan naturligvis tales on1 Sverige som et kristent land p i samme mAte som vi rnener Norge er kristent. Stort sett ble man iniidlertid enig on1 at han nok 11adde rett. Visstnok - sa man - has Sverige hatt kristen tro gjennorn desennier, og landet liar enna i dag en kuitur son1 i niangc henseender preges av denne tro. Man har en kirke sorn bzrer det tradisjonsrike navn Svenska Kyrkan, og ved siden av den fins det en rekke frikirkesamfunn son1 ogsz #ver en betydelig innflytelse i kristen retning. Men tross dette er det et fakturn at landet er i ferd nied A avkristnes og at man sannelig ikke behgver reise ut ti1
<cmisjonsniarkene for .3 finne arbeidsfelt. Det fins hedninger i rnassevis her hjenime.
Dette resonnement kan tillempes p.3 Norge og kanskje et hvrlket som helst annet kristent land i verden. Avkristningen er en forfer- delig realitet som vi ikke kan eller b#r fornekte. Selvsagt gar tan- ken f@rst og frernst ti1 de land hvor man fra politisk hold satte alt inn p.3 2 avskaffe religionen i det hele tatt, men l<ristendornnien i saerdeleshel. Jeg nevner som eksernpel de tanker som korn ti1 syne i boka <<Goit und Volk, av den unge tyske @stfrontsoldaten. Han hevdet at det skulle v m e det tyske folks store aere at det var det fyjrste i Europa son1 bevisst og avgjort gjorde rent bord rned kristen- dornrnen. At hans tanker hadde sympati og styjtte p.3 h@yere hold,
?. - N o r s k Misjonstitlsskrift. I l l .
14.5
f r a n ~ g i r av at skriftet utkom i hundretusener av eksemplarer, tross den papirmangel man ellers klaget over.
Men det er ikke nflclvendig i hente fram slike eksempler, og vi b@r heller ikke uten videre g i ut fra at kr~stendommen er utenfor fa~esonen 113 etter k~igen. Politiske synspunkler kan framleis konime ti1 i spille inn n i r man skal ta stilling ti1 den. Som eksempel kan man nevne at Gandhi kommer ti1 i motarbeide kristenclonin~en fordi den strider mot det sosial-politiske syn son1 han er tithenger av, fordi han tross alt sitt ctdeniokrati>> likevel vil beholde kastesysteniet.
Det er imidlertid lett i fastsli at Iuistendommens stilling ikke er blitt styrket i cle sikalte k~istne land i de siste i r . Forholclene kan nok sies 3 v z r e litt bedre, for s i vidt son1 religionen p i grunn av de kristnes 'innsats under krigen blir aktet p i en amen mAte en11 fflr av store befolkningslag. Men dette betyr ikke s i meget r e e k Det er stor forskjell p i at man i aktelse tar av seg hatlen for kristen- donmen og dens representanter og en virkelig onlvendelse ti1 kristen tro. Men samtidig som den kristne kirkes stilling er blitt styrket p i denne mite, kan man iaktta at de kulturradikale mer enn noensinne f@r bettakter kristenclommen son1 et h2r i kulturens ellers velsma- kende suppe.
Samtidig som sekulariseringen griper om seg i det ganile, kristne Europa, forvandles o g s i disse omrider ti1 misjonsmark. La oss ta et eksempel som kan vzre symptomatisk: Der er i Sverige blitt clnnnet et selskap for Innen-Europeisk Misjon. Man vil med utgangs- pullkt i Norden, som med en viss rett kan betraktes sorn fastere kristelig forankret, sflke i vinne mennesker i det i mange henseender avkristnede Sentral-Europa for Gud. Vi velger et annet eksempel:
Den politiske radikalisering i Sentral- og Syd-Europa har rnedf@rt at de ganlle nasjonale kirker er blitt svekket, szrlig synes situa- sjonen A ha forandret seg betraktelig i Jugoslavia. Man b@r selvsagt ikke g i ut fra at disse forandringer i og for seg vil virke skadelig for kristendommen, nlen clet fins mange son1 mener at nir den katolske kirke n i gjflr s i kraftige anstrengelser for 2 vinne Amerika, sA konimer det av at man forbereder en eventuell overflytning av pavestolen dit. Tanken er ikke usannsynlig.
Denne forandring i den indelige situasjon betyr at Europa for- vandles ti1 misjonsmark, og at de egcntlige misjonsmarkers proble-
mer ogsd blir vdre. Vi m3 vinne vdre egne hedninger for Guds rike. En del vil innvende at den oppgaven hadde vi ogsd fylr, men situasjonen er likevel annerledes. F@r kunne de kristne forkynnere sylke tilknytning ti1 en akseptert kristen tenkemdte ogsd hos de uomvendte. Nd f i r man ofte mylysomnielig bygge opp kristen kunn- skap ogsd hos europeiske tilhylrere, for p i den maten 3 legge grunn- lag for trosliv og livssyn.
Nathan Soderblom talte en gang 0111 at den tid kanskje ville komrne at @stens folk mdtte dra som rnisjon~rer ti1 et Europa som er lagt i ruiner. Sd langt er vi ikke konimet enda. Vi har ruinene.
Vi har ogsd atskillig av hedenskapet. Men enda er ikke den situa- sjon oppstdtt at misjonzrer fra de unge kirker i @sten bedriver virksomhet her. I en nylig utkonimet bok, redigert av professor William I<. Anderson, hvor den protestantiske verdenssituasjon be- handles, mener Henry Snzih Leiper, som skriver on1 den europeiske
~ituasjon, at den kristne kirke i vdr verdensdel nd har en stor an- ledning. Han siterer med tilslutning fglgende ord fra en artikkel i
<<Christian News Letter>> av Miss Barbara Ward:
<<Europa er lik et land som en tornado har herjet. Alle lande- merker og institusjoner er kastet over encle, skoler og universiteter gdelagt. Praktisk talt er det bare en eneste institusjon som har klart 3 bevare forbindelsen mellom den gamle tid og ndtiden i Europa, og det er den kristne kirke.
. .
I et Europa hvor alle insti- tusjoner er utslettet, fins det ennd en organisasjon ut over konti- nentet som kan tale nied verdensdelens stenlnie og som stadig aner- kjenner forpliktelsen mot den frihet vi kjemper for.>>Det kan v z r e noe i tanken at uten kirken vil Europa m i s t e sin
historic, og at folkene derfor kanskje vil vende tilbake ti1 den.
Min personlige oppfatning er imidlertid at dr. Leiper er for opti- mistisk, iallfall ndr det gjelder troen pi3 at kirken takket v z r e sin avvisende stilling overfor nazismen, skulle ha et szerlig gunstig ut- gangspunkt ndr de indifferente skal vinnes. Jeg tror at jo fylr vi innretter oss pd at Europa er misjonsniark, desto stylrre rnuligheter har vi for i kunne vinne noe for Guds rike. Dette betyr at kirken md innrette seg p3 et religi@st arbcicl og ikke regne med at verdslige Itonjunkturer skal by en gunstig Iylsning. Vi har en stor anledning - om vi vil misjonere!
Samtidig som Eusopa holder pd d framtre som misjonsmark, kan man pH den annen side si at de gamle misjonsmarker holder pd A europeiseres. Dermed vil jeg ha sagt at de europeiske forhold hol- der pd d bli innfgrt der ute. Men skal man skrive om disse ting, bgr man ogsA Iievne hva godt dette i n n e b ~ r e r .
Det forekommer meg at clet beste av hva Europa liar brakt den yivrige del av verden, er kristen tro og kristent liv, kort sagt: Den kristne tro er blitt plantet og has fdtt feste ogsH der ute. Vil man ha et praktisk og illustrerende eksempel p3 hvor den kristne kirke ved sin misjon faktisk har A d d frani overalt i verden, skal man lese Henry van Dusens bok: They fo~~nci the Church there. Den forteller hvordan soldatene, overalt hvor de kom rundt om i verden, m@tte den kristne kirke. Misjonmene hadde vzert cler ler~ge fgr.
de selv koni. Man gjorde oppdagelser. <<I Ny-Guinea og Salomon- gyene i clet sydlige Stillehav, blant de utallige gyer i det sentrale Stillehav, i Belgisk Kongo og i Sentral-Afrika og Egypt, i Den nzre orient og Iran og India, p2 Burmaveien og i provirisen Yunnan ble disse oppdagelser gjort. Overalt hvor den anierikanske krigs- maskin strakte fram sine tentakler mot Tokio eller lot sine fall- skjermsoldater dompe ned i uforutsette begivenheter, fant soldatene innfgdte av forskjellig hudfarge son1 gnsket den1 velkommen og b@d hjelp og beskyttelse. De fant niisjonsstasjoner son1 vel var uanse- lige, men som hadde mat og medisiner og et bunnl@st dyp av gjest- frihet. Mer enn alt annet: De mgtte en livskvalitet og en t ~ o son1 de sjelden hadde funnet i det crkristne Amerika,,. T o eller tre eksempler p i sddant hadde vel ikke v ~ r t s3 overraskeilde, rnen her fikk man eksemples i dusinvis - og da mdtte det v z r e noe d tenke over.),
van Dusen pdpeker ogsd at for mange av soldatene kom dette m@te med n~isjonen ti1 d bety en fullstendig omvurdering. Jeg pluk- ker fram to-tre av de uttalelser som forfatteren gjengir: crJeg tviler pd at misjonsarbeid av noen art skulle ha interessert meg for to dr siden, rnen elter d ha sett disse glimt av fattigdom og tragedie, md jeg skamme meg ovel meg selv., - ((Jeg mA fullstendig revi- dere mitt syn pd ~nisjonen.>) - ctHjemme forstod vi ikke det minste av alt det gode misjonzrene gj@r.>) - <<I all rettferdighets navn 1112 jeg si at misjonzrene har gjort et enestdende arbeid.), - c<Jeg
.has skrevet om alt dette fra kakisynspunkt. Det has v z r t som en dpenbaring d se det som vi har sett.>>
Dette vises oss at den kristne misjon ikke has <tapt sin kraft enda.
x
Men det sorn her skal understrekes, er at den kristne kirke i dag har nddd lenger i geografisk utbredelse enn noensinne fylr. Dc ccsvarte flekkene,, pd verdenskartet blir f z r r e og mindre. Selvsagt er det ennd meget sorn mangler pd at forholdene ute i hedninge- landene er som her i Europa, men det er klart at med den hastighet hvormed alt utvikles nd, nzrmer vi oss ganske fort den dag da forskjellen mellom de hjemlige arbeidsforhold og hedningelandenes
-. . - - - - -
arbeidsforhold for kirken faller bort. Dette betyr at vdre problemer her hjemme etter hdnden ogsd vil mylte dern sorn arbeider der ute.
For d illustrere hva jeg mener, vil jeg ta et eksempel sorn has den fordel at det knyttes ti1 det son1 er sagt ovenfor, om at misjons- markens problemer holder pd b bli vdre. Det ble sagt at vi likeson1 misjonzrene pb hedningefeltene md forsylke d vinne vdre hedninger.
Man kan gjerne si at disse sistnevnte er moderne hedninger.
misjonm-en der ute has ikke lenger bare med det gammeldagse Men hedenskap d gjylre. Sammen med kirken son1 soldatene myltte ute i de fremmede land, myltte de ogsii den vesierlandske k u l t ~ ~ r s ddrli- gere sides - selv kom de med krigsmaskinene. Med andre ord:
Ogsd pb de gamle nlisjonsmarker holder det pd d vokse fram et moderne hedenskap ved siden av det gamle, og for nisjonzren blir det en ikke mindre vanskelig oppgave d overvinne det. Hans opp- gave begynner mer og mer d ligne vbr egen her hjemme.
Skal man sd nevne noen av de ting som misjonaxen fdr d kjeinpe imot akkurat son1 presten her hjemme, melder ciet seg en rekke spesielle ting for tanken. Her kan det imidlertid ikke bli tale om d nevne annet enn visse drag son1 er almene i tiden.
Det kunne v z r e fristende d si litt om den avgjorte religions- fiendtlighet, men da situasjonen over hele verden er temmelig uklar, og da man ikke uten videre kan hevde at religionsfiendtlighet er den verste nlotstancler kirken kan mylte, skal vi la det vme. Men det er et par andre trekk sorn bylr omtales. Fflrst has vi skeptisisrnen, son1 er temmelig utbredt blant de hflyere lag av Eolkene ogsd pA misjonsmarkene. Den mest moderne form for skeptisisme er sik- kert den sorn vel kan vise en viss hflflig overbzrenhet med religio-
nen, men son1 ikke desto mindre mener at den beror helt og holdent p i en illusjon. Dette henger sammen med det faktum at den prak- tiske materialisme ikke er overvunnet. Et annet drag i tiden som tydelig kommer fram, er relafivisrnen, og det er et spylrsrnhl on1 den ikke er likesd farlig som skeptisismen. For misjonzren kan re- lativismen p i det religiylse omrhde faktisk bli en fristelse. Szrlig i India, hvor man fra garnmel tid av er henfallen ti1 en syhkretistisk relativisering, sh at hvilken son1 helst Gud og hvilke som helst ideer, kan innveves i religionenes forunderlige teppe, kan fristelsen komme.
Inderen kan vzre villig ti1 h akseptere Kristus i relativistisk for- stand, men det vil virke yldeleggende p i selve det kristne budskap og liv om sh skjer, for kristendommen er tross At absolutt bddc i krav og gave.
Man kan altsh si at den religigse verdenssituasjon has forvandlet seg for sh vidt som misjonsniarkenes problemer holder ph h bli vhre,
.! og vire problemer holder ph h bli misjonsmarkens. Hele verden hol-
' der p i h bli misjonsmark, men dette behylver ikke vaxe noe tap, om bare hele kirken blir misjonerende.
Spgr man s i ti1 sist om det kan sies noe bestemt om den religidse verdenssituasjon, vil jeg minne om det som ble sagt om Europa.
Tross at stillingen er svekket, er den kristne kirke ikke uten mulig- heter. Vi kan si det sthr og vipper. Tross alt synes det i skje noe av en religigs fornyelse i Amerika, hvor striden mellom protestantisme og katolisisme er skjerpet.
I Latin-Amerika fins det enda folk som ikke er kommet i en sh- dan berylring med kristendommen at onivendelsens muligheter er dem gitt. Derfor har vi her en misjonsmark. Dette er det sh meget viktigere h understreke etter som katolisismens innflytelse der synes i vzre nesten bare noe ytre og sh godt son1 uten ansatser ti1 hndelig liv og tenkning.
Man bgr ogsh vzre oppmerksom pH at Syd-Amerika utgjgr noe av et problenl for protestantisk evangelisering. Den katolske kirke er doniinerende, men ph den annen side er det blant de ledende kulturelle og politiske menn i de forskjellige stater atskillige anti- klerika som forholder seg velvillig ti1 evangelisk misjon. Den kjente spesialist i sydamerikanske spflrsmhl, dr. George P. Howard, har nettopp behandlet sp@rsmhlet om religionsfriheten i disse land. Han
mener at det nok reises atskillig vanskeligheter fra katolske kret- ser og diktatorer, men han hevder pd den annen side at det over- veiende protestantiske USA gjfir saken verse enn den behfiver v z r e ved H handle etter den fikse id6 at alt politisk og kulturelt sam- arbeid med Latin-An~erika mH opprettholdes av katolikker.
Dette er iffilge Howard feilaktig, for sydamerikanerne har i al- minnelighet intet imot samarbeid med protestanter. Dessuten er protestantismen der nd sd pass sterk at den ikke kan oversees.
<<I Chile er pinsevennene den stgrste gruppe, med om lag 30 000 mecllemmer, og h ~ r virker bare innffidte arbeidere. I Uruguay og Argentina, som sammen danner det som metodistene kaller en ct5rs- I<onferanse>>, er det en innffidt biskop son1 st& i ledelsen, og av 76 prester er det bare 4 son1 er av fremmed nasjonalitet. - Den sterke Valdenserkirke i Uruguay er helt selvstyrende og har ingen fremmede arbeidere. Det sanime er tilfellet med den evangeliske kirke i Peru. I Brasilia er det to helt selvstyrende kirker: kongrega- sjonalistenes og presbyterianenes. Det samnle kan sies om Brasilias metociistkirke, som velger sine egne biskoper (3) og bestemmer sitt eget program og virke.
NHr det gjelder @ten, fins det store omrbder som man enda ikke vet sb meget eksakt om siden japanerne i 1942 dro seirende fram. I de fleste onudder st& dog protestantisk nlisjon forholds- vis sterkt. Bare pd enkelte felter, son1 f . eks. Fransk Indo-China, er katolikkene dominerende. Det fins ogsd land hvor kristendom- inell ennA ikke har vunnet noe terreng. Det gjelder f. eks. om Thailand, hvor buddhismen er fullstendig dominerende. Dog har ogsd,i dette land en viss innflytelse gjort seg gjeldende, fordi Ame- rikansk-Presbyteriansk misjon har spilt en viss rolle pb det medi- sinske omrdde i landet. Overalt has nlisjonen sjanser, men det kan v z r e et spfirsmdl om de overalt kan utnyttes. Det er sb mange faktorer son1 spiller inn, nasjonalisme, politiske brytninger osv., at det er vanskelig d vzere spHmann.
Vi har ovenfor pekt pd at krigen has stillet den kristne kirke overfor en vanskelig situasjon i Europa. Den has hatt virkninger i ogsb p i de egentlige misjonsfelter, men likevel mH man gi Latorfrette
<.
rnedhold i at stillingen etter denne krig tross alt er lysere enn den
:
var i 1918. Det er szrlig to faktorer han nevner. For det ffirste
er kristenciommen sterkere i ($sten nri enn den gangen. For det annet har den kristne tro fritt et dyperc f a t e blant E-olkene der.
ccI 1914 n&te kristentlommen blant disse folk lioldes i live ved
stadige blodtransfusjoner fra Vestens kirkel.>> NA er en rekke av innffidte arbeiciere rykket franl ti1 bevisst ansvar og ledelse. <<FoI-
'! 'i, f$rste gang i sin historie er kristendomtnen blitt verdensomfattende
' \ og ikke en koloni- eller imperieutbredelse av en vesterlandsk tro, for ri uttrykke det teologisk. Dette er noe enestriende. Ingen religion
I har tidligere fril-t slike verdensonifattencie dimensjoner.)>
Man kan inlidlerticl slri fast at kristendonlmens stilling cr slik at den krever hengivne tjenere bricie hjenlme og ute, om den skal nA det mAl som Kristus selv har satt: W gj@re alle folk ti1 disipler.
