E N F O R S 0 M T M I S J O N S O P P G A V E - M A L A I A S M U H A M M E D A N E R E
av
S V E R R E H O L T H
Det finnes i dag en kristen kirke i Malaia. Men deniie kirken e r ikke malaienes kirke. Den bestir utelukkende av innflyttede kinesere, indere, europbere og eurasier. Den egentlige malaiiske befolkningen, sorn utgjwr halvparten av landets innbyggere, e r ikke representert. Forfatteren av denne artikkelen kjenner Bn eneste malaiisk kristen, og tviler p i om det i hele Malaia og Singapore finnes 10 dwpte malaier. Ti1 sammenlikning kan nev- nes a t det i Indonesia finnes minst 30 000 kristne sorn har muhammedansk bakgrunn, og dette gjelder alt& folk som rase- messig er naer heslektet med malaiene. Slik er situasjonen i dag.
For % kunne forsti den, er det nwdvendig i sette seg inn i det som. ligger bak, og da saerlig det sorn bar hendt i de siste 5--600 i r .
Malaiene er av mongoloid rase. De utvandret f r a Sentral-Asia og blandet seg etter hvert med wy-befolkningen i Ost-India.
Inskripsjoner sorn e r blitt oppdaget i nyere tid viser a t deres sprik ikke har forandret seg nevneverdig i de siste 700 i r . Malaier finnes ogsi i Siam. E t av deres eldste bosteder e r vest- kysten p i Sumatra. I Borneo og p i Molukkene er det ogsi be- tydelige malaiiske grupper. I rase, sprik, religion og kultur e r malaiene naer beslektet ined javanerne og hugierne p i Celebes og andre indonesiske folkegrupper. De har ogsi affinitet med filippinerne. I Malaia er det foregitt ikke
d
lite raseblanding.Malaiene p i vestkysten har blandet seg med indiske innvan- drere, og i nord med siamesere. Ekteskap mellom malaiere og javanere er ganske alminnelig.
18
E n betydelig illdisk innflytelse gjorde seg gjeldcl~de i Malaia f r a det 7. ti1 det 13. i r h u n d r e under Sri Vijaya-veldet. Indiske kjopmenn og lrolonister engasjert i transitthandelen mellom
@st og Vest fmrte med seg indisk kultur og religicn. Med Sri Vijayas opplosning kom det muhammedanske framstmt. Indiske og persiske misjonzerer brakte Islam fmrst ti1 Sumatra og der- etter ti1 Malakka. Det sistnevnte stedet ble muhammedanernes faste stottepunht, akkurat som Palembang p i Sumatra og Kedah i Nord-Malaia hadde v z r t Sri Vijayas tidligere.
E n ny periode begynte med portugisernes erobring av Ma- lakka i 1511. Med Malakka som s t ~ t t e p u n k t forsalrte portugi- serne i bryte muhammeda~leri~es handelsmonopol i Det indiske hav. Skjont portugiserne bare besatte Malakks by og et mindre omrAde omkring byen, fmrte det ti1 malai-imperiets opplosning.
E t t e r hvert fremstod de mange smistater som vi nK kjenner. De viktigste v a r Acheh p i Nord-Sumatra, og Johore i S0r- Malaia.
Perak fikk betydning senere p i grunn a v sine riks tinnleier.
1 1641 ble portugiserne fordrevet av hollenderne, som deretter holdt Malakka besatt i halvannet hundre i r . Mens Napoleons- krigene pigikk i ECuropa besatte britiske tropper Malakka (17951, og etter lange forhandlinger som resulterte i territorial byttehandel med hollenderne, ble Malakka britisk i 1825. En- gelskmennene hadde n i tre viktige settlementer: Penang, Singapore og Malalrka. Britene blandet seg ikke inn i for-
I-
- - -holdene ellers i Malaia unntagen n i r det oppstod ~ r o l i g h e t e r i tinn-sentrene som snltanene ikke inalctet k liontrollere. Dette resulterte etter hvert i a t sultanene aksepterte britislc protek- sjon. Den fmrste var sultanen av Perak som ved Psnglror-trak- taten a v 1864 alrsepterte proteksjon f o r staten Perak. Tralrta- ten bestemte bl. a. a t engelskmennene slrulle utnevne en British Resident, hvis r i d m i t t e folges i alle saker unntatt slike som vedgikk malaiislc religion og slriklr. Liknende traktater ble inn- g&tt med de ovrige statene. Den siste slaten ti1 % akseljtere britisk proteksjon v a r Johore (i 1914).
Singapore ble grunnlagt av Raffles i 1819. Refollrningen besto da a v noen f i tusen malaier. 0 y a var den gang e t for-
1 9
samt og usunt brakkland av sump og jungel. Raffles s i dens store muligheter og fikk etter mange viderverdigheter den en- gelske regjeringen med p i i annektere den. I dag e r Singapore en rik og blomstrende storby som har transitt-handelen som sin vesentligste inntektskilde.
Inntil det forrige irhundret var befolkningen i Malaia for- holdsvis liten. Malaiene hadde s l i t t seg ned langs kysten og i dalfarene. Resten av landet var jungel hvor s m i vandrestam- mer holdt til. Malaiene dyrket ris, kokosnatter og annen frukt, og ernaerte seg ellers ved fiske i sja og elv.
Det Malaia vi kjenner i dag er fremstitt under britisk styre.
Med gummiplantasjenes og tinnntvinningenes fenomenale ut- vikling ble det behov for billig arbeidskraft. Det var slik masse- innvandringen begynte, mest f r a China, men ogsi en del f r a India. F ~ l g e n er a t i dag utgjer rnalaiene knapt halvparten av en samlet befolkning p i omlag 6 millioner ( n i r Singapore, hvor kineserne utgjar mer enn 30 prosent av 0yas 1200 000 innbyggere, tas med)
.
Under den siste verdenskrigen ble Malaia og Singapore haer- t a t t av japanerne. Engelskmennene var ille forberedt og led e t knusende nederlag. Det gjorde e t varig inntrykk p i den sted- lige befolkningen a t en asiatisk nasjon s i raskt og effektivt kuune beseire kolonimaktens styrker. Under okkupasjonen og saerlig etter frigjaringen foregikk det en politisk oppvikning blant alle rasegrupper. Ikke minst gjorde de kommunistbetonte geriljakrigerne iherdige forberedelser for i vaere rede ti1 i gripe styret n i r freden kom. Det gikk ikke som de tenkte, og mange av dem vendte tilbake ti1 jungelen for i fortsette geriljakrigen mot det britiske styret. Samtidig har de drevet infiltrasjons- og undergravningsarbeid gjeunom sine hemmelige agenter i by og p i land. Etter nesten 10 Brs krig som har kostet britene uhyre summer og mange tapte liv, finnes det i dag e n n i om- lag 3 000 lrrigere i jungelen. De aller fleste av dem er kinesere.
Siden protektoratet ble innfort har Malaia vaert styrt, om ikke i navnet s i i gagnet, av britene. Det er faktisk det britiske
styret som har skapt det moderne Malaia. Landet er blltt opp- bygd, naturrikdommene utnyttet, kommunikasjonene utbygd, orden opprettholdt og folket har stort sett h a t t et godt og humant styre. Sultanene har fortsatt i vrere stalenes overho- der, men i virkeligheten har de hatt liten makt. De og deres familier har vsert et aristokrati med ikke s i f& privilegier men rned f & plikter. For malaiene st&r sultanene som symbol p i deres nasjonale samharighet.
I selve Malaia er det bare malaiene som ved siden av europk- erne har hatt adgang ti1 heyere stillinger i cmbetsverket.
De er i finne i mange regjeringskontorer, i armken og i poli- tiet. Man kan alts& si a t dette har ogsi v a r t en form for protek- sjon. Det har nemlig vist seg a t i ipen konkurranse rned kine- serne har malaiene meget s m i sjanser. De ferstnevnte er drif- tige og initiativrike og har kontroll rned landets kapital og han- del. Malaiene derimot er indolente og overfladiske og mindre foretagsomme. Det er derfor ikke uten grunn a t mange fryk- ter for a t selvstyre for landet vil ti1 slutt bety a t det blir kine- serne som blir landets virkelige styrere.
Malaienes sterkeste politiske parti er UMNO (United Malays' National Organisation), hvis ferer var Dato 'Onn b. Jaafar.
Dets niverende leder er Tungku Abdul Rahman, f0rsterninister for Malaias ferste folkevalgte regjering. Dette psrtiet kom i forgrunnen i 1945 da det hekjempet Englands planer om i opp- rette et mer sentralisert styre for hele Malaia i forening rned Singapore. Motstanden var s i sterk a t sammenslutningen mktte oppheves. Siden har partiet kritisert det britiske styret ipen- lyst, og har krevd full selvstendighet. Det har inngitt en slags allianse rned MCA (Malayan Chinese Association), og ved de ferste valgene som fant sted i 1955 ble de samarbeidende par- tiers kandidater valgt i alle valgkretser. Tungku Abdul Rahman ble Malaias frarste premierminister. Under hans ledelse har forhandlinger v a r t f e r t rned England, som har f e r t ti1 a t landet vil f % selvstyre i september 1957. Det vil forbli medlem av Det britiske samveldet, og England vil fortsatt ha militser- baser i landet.
En liknende ntvikling har funnet sted i Singapore. Ved de forste valgene i 1955 under den sikalte Rendell-konstitusjon fikk arbeiderpartiet flertall. De forhandlinger som har vrert fort med England om selvstyre for kolonien har forelopig mis- lykkes. Forhandlingene strandet p i Singapore-regjeringens uvilje mot i gi engelskmennene rett ti1 i gripe inn i tilfelle in- terne uroligheter. Engelskmennenes krav p i denne rett e r gmn- net i faren for kommunistisk komplott. Befolkningen er som allerede nevnt hovedsakelig kinesisk, og radikale elementer har igjen og igjen truet koloniens sikkerhet. Under opptoyene i fjor ble det s$ledes 0vd ikke s i liten vold, og flere ble drept. Det nest-stsrste partiet i Singapore e r People's Action Party, som er kommunistisk betont.
Forholdet mellom rnalaiene og kineserne byr p i kolossale problemer. Disse to gruppene er n i tallmessig om lag jevnbyr- dige. I en ikke uoverskuelig fremtid vil kineserne bli de ster- keste i antall som de n i allerede e r det okonomisk. De kontrol- lerer landets kapital, og ved sitt samhold og sin forstielse av moderne forretningsmetoder er de malaiene helt overlegne. Ma- laiene p$ sin side mistenker kineserne for uloyalitet mot lan- det. De mener a t kinesernes loyalitet gjelder forst og fremst China. Dette e r ikke s i helt ubegmnnet idet de fleste av dem jo e n n i regnes for Chinas undersitter. E t av de mest brennende s p ~ r s r n i l i dagens politikk er derfor nasjonalitetsspsrsm%let.
Det har vist seg a t det er ingen lett sak i komme ti1 enighet med Peking om diaspora-kinesernes nasjonalitet. Hittil har de jo vsert anerkjent som kinesiske borgere, s i for manges ved- kommende har det vrert e t spsrsmil om dobbel-nasjonalitet.
Malaien er forst og fremst en landsbyens mann. Han trives som jordbruker og fisker. Han bekymrer seg ikke ssrlig for morgendagen og fremtiden. I de storre byene har mange ma- laier sl$tt seg ned som sjiforer. Malaien lever enkelt, men liker fargerike klrer, underholdning og moro. Sin religion t a r han i alminnelighet ikke d alvorlig. Skjont han avstir f r a H spise svinekjott, er han ikke alltid s i skrupulos n i r det kommer ti1 22
spirituosa. Fanatisk muhammedaner er han ikke, unntagen n L det gjelder nasjonale interesser. Det hender a t han lnper
<<amok,, blir vill og s l k ned for fote alt som kommer i hans vei.
Malaiens dovenskap er et meget omdisputert emne. Sikkert er det a t han e r tilfreds nBr han har mat og klrer og kan nyte livet i familiens skjad. Enkelte har pBstitt a t hans mangel pB foretaksomhet skyldes for ensidig kost sorn gjar a t han iklre kan arbeide s B h i r d t som for eksempel kineserne kan. I skolen er han oppvakt og fullt p i hnyde med sin indiske og kinesiske kamerat s i lenge han er i smiskolen. Senere blir hen som regel hengende etter. Det tidlige ekteskap kan ha noe d gjnre med dette. Kanskje ogsB det faktum a t han har vaert beskyttet under det britiske protektorat.
Den malaiislre kultur har alltid vaert derivativ. En analyse vil vise elementer av hinduisk, islamitisk, indonesislr og europ6- isk opprinnelse. Den eldre litteratur var l i n t f r a India, Persia og Java. I v i r e dager hentes inspirasjonen f r a Kairo og Vesten.
Malaiisk kunst, som saerlig blomstrer i Kelantan og Trengganu, omfatter salvtny, silkevevning, kurvfletting, mattebinding og broderi. Tidligere var smiekunsten langt fremme. Srerlig kjent e r de antikke sverdene med sine rikt ornamenterte slrjeder.
Islams tidligste historie i Malaia er et omstridt tema. Malai- ene selv p&st&r a t den ble brakt ti1 Malaia ved arabiske misjo- naerer f r a Mekka. Sannsynligere er det a t det var arabiske kjnpmenn som brakte den med seg. Arabiske handelsmenn ope- rerte meget tidlig i indiske farvann. De opprettet kolonier som drev handel mellom @st og Vest. Malakka og Malakka-stredet var knutepunktet i denne trafikken. Herfra opprettholdtes kon- takten med China i nst og handelsmenn f r a Vesten. Vi vet a t mellomhandelen var livlig, saerlig mens China var sterkt under
Tang- og Sung-dynastiene. Under Mongol-dynastiets tid nkte trafilrken pB India og Midt-0sten betydelig. P i den tiden fore- gikk det ogsi en ny innvandring av muselmenn ti1 China, sam- tidig som Islam fikk stnrre makt i Sar-India. Det var disse kjnpmenns innflytelse som ledet ti1 a t staten Samudra-Pasai p i
Nord-Sumatra antok Islam som sin offisielle religion i 1280.
Dette var a l t s i den farste malai-stat som ble muhammedansk.
Nord-Sumatra er derfor den dag i dag regnet som hovedsentret for malaiisk muhammedanisme. Samudra-Pasai eksisterer ikke lenger, men Acheh har overtatt dens stilling. Nettopp i dette omridet er Islam kjent for sine mystikere, sin lrerdom og sin religiase fanatisme.
Islam synes & h a vunnet fast fotfeste i Malaia i slutten av det 14. hrhundre. Men det var farst ved opprettelsen av Malakka som handelsstat omkring 1400 a t den for alvor begynte % ut- bredes. I det 15. Brhundre inntok Malakka omtrent den samme rolle som Singapore spiller i mellomhandelen i dag. Muham- medanismen fikk permanent fotfeste der ved Sultan Muzaffar Shahs tronbestigelse i 1440. Hans ekspansjonspolitikk fortes i Islams navn. Han og hans etterfalgere tiltvang seg makten i det meste av Malaia-halvaya og delvis p& Sumatra. Med full kontroll av Malalrka og Malakka-stredet var det ikke vanske- lig & monopolisere handelstrafikken, som igjen betyctde mer rik- dom og mer makt over omkringliggende strak. Kontakten mel- lom javanerne og malaiene i Malakka farte ti1 utbredelsen av Islam i Ost-India. Denne prosess fortsatte endog etter a t portu- giserne hadde besatt Malakka i 1511.
Malakka ble oldri sentrum for noen ny islamitisk kultur og laeredannelse. Inspirasjonen kom utenfra. SAledes var det ikke liten indisk innflytelse. Det islett av sufistisk mystisisme og panteisme som enni kan spores i den maliiske lrarakter kan fares tilbake ti1 denne innflytelse fra India. Store forandringer fant sted i det 16. Brhundre. Med Malakkas fall gikk forerskapet ti1 Acheh p& Sumatra og Johore i Sar-Malaia. Samtidig som kontakten med India ble opprettholdt, ble nye kontakter sluttet med Aden, Deccan, Arabia og Egypt. De religiose le- derne og laererne ble utdannet etter det vanlige monster med studium av arabisk s p r i k og middelaldersk teologi p& arabisk.
Standarden var ayensynlig ikke s i hay, for i det 18. Brhundre fant man det nadvendig & oversette mange av standardverkene ti1 malaiisk sprik.
24
Malaien identifiserer rase og religion. Skjnnt han kan vaere standhaftig i sin tro, er han langt fra fanatisk. Det er visse uortodokse trekk i hans religion, men disse er overlevninger av tidligere id6er, og skyldes delvis indisk innflytelse. SH utroiig det h ~ r e s f r a et ortodoks synspunkt, er det ikke s i lite av pan- teistislr mystisisme i malaiisk muhammedanisme. Seremoniene i forbindelse med ekteskapsvielser og mange av skikkene som.
opprettholdes i herskerhusene er av hinduisk opprinnelse.
Malaiisk Islam fslger stort sett Shafi-skolens forskrifter, men tillempninger kan sees overalt. Siledes praktiseres den dag i dag visse matriarkalske skikker i staten Negri Sembilan. Ikke noe sted finner en a t kvinnen bzrer s l ~ r eller a t hun er avski- ret f r a omverdenen. Noen stedegen kultur har den iltke frem- bralrt. Malaias mosk6er har siledes salnme arkitektoniske form som Malabar-kystens. Litteraturen er l i n t utenfra, og kunsten er ikke saerlig imponerende.
Pilegrimsferder ti1 Mekka foretas jevnlig. Det finnes en be- tydelig indonesisk koloni i Mekka som t a r h i n d om pilegrims- trafikken, og som gj0r islamitiske studier og foretar overset- telser ti1 malaiisk. Mange blir sendt f r a Malaia for i studere teologi i Mekka og Kairo. Malaia fikk sin f@rste islamitisk- teologiske hnyskole i 1955. Den ble plasert i byen Klang, og enkelte av laererne er f r a Azhar-universitetet i Kairo.
Malaiene har f i t t ha sitt eget religiese rettsvesen. Dette har innskrenket seg ti1 jurisdiksjon over ekteskap, skilsmisse og arvesaker, fastsettelse av religinse plikter og administrasjon av veldedighetsfond og liknende. Den lette adgang ti1 skils- misse har skapt store problemer. Det er e t l ~ f t e r i k t tegn a t kvinnene n i begynner i protestere mot flerkoneriet og dets medfdgende onder. Moderne reformatorer piberoper seg endog Koranen og p l s t i r a t den indirekte laerer monogamisk ekte- skap. For, sier de, Muhammed tillot flerkoneriet p i den betin- gelsen a t alle hustruene skulle behandles likt, hvilket e r en menneskelig umulighet. Altsi m i polygamiet vekk.
Det var portugiserne som ferst brakte kristendommen ti1 Malaia. De portugisiske kolonistene var jo alltid korsfarere like 25
si meget som de var representanter for det portugisiske koloni- veldet. Da Malakka ble besatt i 1511, forsskte deres beramte hserfsrer Albuquerque med alle midler B knekke den stedlige befolknings motstand. Han oppmuntret sine folk ti1 i gifte seg med innfsdte kvinner, helst kinesere. De som giftet seg med portugisere ble tvunget ti1 i la seg dspe. Albuquerque var en streng og ti1 dels grusom herre. Hans h L d h e t gjorde a t den malaiiske befolkningen fikk en innett vondhug ikke bare mot beseirerne, men ogsi mot deres religion. Kristendommen ble som naturlig var ideiitifisert med undertrykkerne. Den som an- tok seg deres religion, ble sett p i som en overlsper og landssvi- ker. Og slik er det den dag i dag.
Hollenderne gjorde intet forssk p i i misjonere blant den stedlige befolkningen mens de var herrer i Malskka. I Ost- India derimot ble misjonsarbeidet s a t t i gang. Der ble bl. a.
Matteus-evangeliet oversatt ti1 malai-spriket. I Malakka byg- get de kirke for sine egne landsmeim. Den kirken stir den dag i dag, men tilhsrer n% anglikanene.
Londoner-selskapet begynte det fsrste protestantiske mi- sjonsarbeid i Malaia. Denne inisjonen gjorde i 1815 Malakka ti1 sin operasjonsbase, men hensikten var i benytte dette stedet sorn e t ststtepunkt for Morrisons arbeid i Canton, og som e t brohode for videre fremstst i China. I 1818 ble Anglo-Chinese College opprettet av Milne, og pB hails trykkeri ble Morrisons kinesiske bibel trykt. En del ble ogs% gjort for malaiene. Milne og Munshi Abdullah reviderte den malaiiske oversettelsen av bibelen. I 1847 ble Anglo-Chinese College flyttet ti1 Hongkong, og Londoner-selskapets arbeid i Malakka ble nedlagt. En av selskapets misjonaerer, amerikaneren B. P. Keasberry, fortsatte dog som uavhengig misjoner blant malaiene helt ti1 1875. Den amerikanske metodistkirken (episkopal) opptok arbeid i Ma- laia i 1884. Ogsi denne misjonen forsskte i oppta arbeid blant malai-befolkningen. Serlig gjorde W. H. Shellabar e t solid grunnarbeid ved sine studier av malaiisk sprik og kultur. Ilans arbeid er blitt fortsatt av andre, om enn i beskjeden milestokk.
Det hele har innskrenket seg ti1 litterser virlisomhet i form av 26
- -
oversettelser, traktater og annen kristen litteratur. Lenger er vi ikke kommet i dag. Oppgaven ligger altsi s i godt som ur0rt.
V i kommer n i ti1 det omstridte spsrsmilet om hvorvidt det er traktatmessig lovlig 5 drive misjon blant malaiene i Malaia.
Den gjengse oppfatningen har viert at britene har forpliktet seg ti1 i forby kristen inisjon blant malaiene. Britenes politikk har viert % opprettholde orden, og B utbygge landets produksjon og handel. De har mest inulig nnngitt i blande seg inn i religisse saker. Det kan sies at engelskmennene har gjort seg uinak for i vise respekt overfor landets religion og skikker. Det er jo nettopp hva de forpliktet seg ti1 i traktatene med sultanene.
Men n i er det en kjensgjerning at denne religionsklausulen ikke sier annet enn at den britiske ridgivers forordninger m i aksep- teres i alle saker med unntakelse av saker som vedrerer folkets religion og skikk. Det er altsi intet direkte forbud mot B drive kristen misjon. Det at britiske embetsmenn og malaiene selv har tydet klausulen som forbud mot kristen misjon, er altsi en feilfortolkning eller misforstielse. Den gjelder ipenbart regje- ringens innblanding i malaienes religi~se og kulturelle anlig- gender, ikke private kristne misjonierers forkynnerarbeid.
Malayen Christian Council bad for ikke lenge siden en frem- stiende jurist i uttale seg om ordlydens juridiske betydning.
Dette er hans kjennelse: <<Etter min mening finnes det ikke noen uttrykkelig lovmessig hindring eller noe forbud mot i drive misjonsarbeid blant malaiene i hvilken som helst del av landet. Derimot er den konstitusjonelle og politiske atmosfiere av stort sett de samme grunner uvelvillig innstilt, dog muligens mindre i Singapore enn i Malai-statene.~
I enkelte tilfelle har det viert 0vd press for Q stanse forsek som er blitt gjort p i misjonsvirksomhet blant malaiene, ti1 tross for at det altsi ikke er lovstridig. Siledes henstilte myndighe- tene at misjonsvirksomhet som var blitt opptatt blant de heden- ske stammefolkene i jungelen m i t t e bli stanset. Begrunnelsen som ble gitt var at disse stammefolkene var potentielle muham- medanere og derfor h m t e inn under malaienes innflytelsesom- 27
~ ~
ride. Myndighetenes finfolelse kan forstis n i r en minnes de uhellsvangre opptoyene som f a n t sted i Singapore i 1951 da mange menneskeliv gikk ti1 spille (Hertog-affieren).
Ingen kan med sikkerhet si hvilke forandringer som vil fin- ne sted i Malaia og Singapore n i r det blir selvstyre. Det kan tenkes a t kirken allerede har latt sin anledning g i f r a seg, iall- fall i Malaia. Eventuelt misjonsarbeid blant malaiene vil mitte regne med den tradisjonelle muhammedanske opposisjon og for- dom, om enn kanskje i mindre grad enn mange andre steder.
Malaien er ikke anlagt for religiose spekulasjoner og kontro- verser. Sikkert e r det iallfall a t den som vil bytte religion i dag ville bli s i godt som denasjonalisert og utstott av samfunnet.
Han ville mitte finne e t helt nytt grunnlag som samfunnsindi- vid. Den ovenfor nevnte kristne malai er et eksempel p i hva sorn ville skje. Hans egen f a r nekter i ha noe med ham i gjore, og regner ham ikke lenger som sin sonn.
Mange malaiiske barn gar pH kristne skoler i Malaia. Det kan skje fordi lofte er blitt gitt a t intet forsok vil bli gjort f o r H influere dem ti1 i bytte religion. Det finnes i dag bare velvilje mellom kristne og malaier, og mange frykter for a t godviljen ville forsvinne om forsok pH misjonering blant malaiene ble gjort. Det kunne f i politiske folger som ville f& betydning for hele kirkens stilling i dette landet. Alt dette e r jo bare sunn for- nuft. E t annet sporsmil er hvorvidt det er fornuften sorn skal v e r e det eneste avgjorende n i r det gjelder misjonens impera- tiv. Kristus sa jo: G i u t i all verden
. . .
At kirken slett ikke har t a t t spersmHlet opp ti1 alvorlig over- veielse vises blant annet derav a t s& lite grundig forarbeid e r blitt gjort. Det finnes i dag i hele Malaia knapt en eneste mi- sjonsarbeider som kan sies i h a spesialisert seg pH dette om- ridet. Heller ikke blir det gjort noe for H orientere og utruste vordende prester og menighetsarbeidere for denne oppgaven.
Dette e r sH meget beklageligere som det er nettopp kirken sorn besitter hemmeligheten ti1 de mange rasegruppers sammen- smeltning i dette komplekse samfun~~et. Det er nemlig p& dette punktet det fremtidige Malaia vil st% eller falle. Det ideelle 28
raseforholdet kan ikke bedre illustreres en11 i den anglikanske katedralen i Singapore. Her mates de forskjellige raser i en h@yere enhet som lemmer pB Kristi legeme. De store forsam- linger som fyller katedralen flere ganger hver sandag er den herligste blanding av raser. Det er i sannhet den hellige almin- nelige kirke i miniatyr. Men - og det er e t stort MEN
-
malai- erne er ikke representert. Og det e r kirkens Qpne s i r i Malaia i dag. Den kan aldri bli Malaias kirlte i egentlig forstand f a r den ogsQ rommer i sitt slrjsd depte malaier. Uten dette vil den vedbli Q vere en fremmed kirke-
eller emigrantkirke.LITTERATUR
R. 0. Wiustedt: A History of Malaya (Singapore, Journal of t h e Ma- layan Branch, RAS, Vol. XIII, p a r t 1, 1935).
-
A History of Malay Literature (Singapore, Journal of the Malayan Branch, RAS, Vol. XVII, part 3, 1940). - The Malays: A Cultural History (London, 1950).G . H. Bozcsqlcet: Introduction B l'Etude de ?Islam Indonesien (Paris, Revue des Etudes Islamiques, 1938).
C . Slzolcck HzLrgrolbie: The Achenese (translated by A. W. S. O'Sullivan).
R. A . I l e n ~ : De Islam in Indonesie (The Hague, van Hoeve, 1947).
R. J . Wilki?tsOm: The Peninsular Malays I : Malay Beliefs (London, Luzac, 1906).
L. E . Brozulhe: Christianity and the Malays (London, Society for the Pro- pagation of the Gospel, 1936).
