1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

(1)

(2)

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

1.1 Forkortelser 4

2 GENERELL INFORMASJON 5

2.1 Overordnet ramme for aktivitetene 5

2.2 Geografisk lokasjon 6

2.3 Forsyningsfartøy og logistikk 7

2.4 Havbunnsundersøkelse 7

3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 9

3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene 9

3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø 13

3.3 Bore- og brønnkjemikalier 14

3.3.1 Borevæskeprogram 14

3.3.2 Sementeringskjemikalier 15

3.3.3 Beredskapskjemikalier 16

3.4 Riggkjemikalier 16

3.4.1 Riggvaskemiddel 17

3.4.2 Gjengefett 17

3.4.3 Jekkefett 17

3.4.4 Kjemikalier i lukket system 17

3.5 Andre forbruk og utslipp 18

3.5.1 Rensing og utslipp av drenasjevann 18

3.5.2 Utboret kaks 19

3.5.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 20

3.5.4 ROV-kjemikalier 20

4 UTSLIPP TIL LUFT 21

4.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering 21

5 AVFALLSHÅNDTERING 22

6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 23

7 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 25

7.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse 25

7.2 Gjennomførte analyser 25

7.3 Akseptkriterier 26

7.4 Lokasjon og tidsperiode 26

7.5 Egenskaper til oljen 26

7.6 Definerte fare- og ulykkessituasjoner 28

7.7 Naturressurser i området 29

7.8 Drift og spredning av olje 32

7.9 Miljørisikoanalyse 34

7.10 Beredskapsanalyse 36

7.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 41

(3)

9 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG

UTSLIPP 45

10 REFERANSER 46

11 VEDLEGG 48

11.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE

KJEMIKALIER 48

11.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK 56

11.3 SUBSITUSJONSPLAN 57

(4)

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Omfang

I henhold til norsk lovverk søker Det norske oljeselskap ASA, heretter kalt Det norske, om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av avgrensningsbrønnene 16/1- 21 S&A Geopilot Øst (GP Øst) og 16/1-22 Geopilot Vest (GP Vest) i Ivar Aasen Unit (tidligere PL 001B) i Nordsjøen.

GP Øst og GP Vest er lokalisert i Nordsjøen på Ivar Aasen-feltet. Formålet med brønnene er å undersøke forlengelse av gassonen for Ivar Aasen-feltet, reservoaregenskapene og innsamling av geologiske data.

Utvinningstillatelse PL 001B ble tildelt 15. desember 1999, da med Esso Exploration and Production Norway AS som operatør. Det norske overtok operatørskapet i lisensen i desember 2009. Det foreligger ingen spesielle vilkår i tildelingslisensen som er relevant for søknaden, utover generelle miljø- og fiskerivilkår (ref. /1/ og /2/).

Dokumentet er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til virksomhet (ref. /3/).

Brønnene vil bli boret med jack-up riggen Maersk XLE2 (får nytt navn når den er ferdig bygget), som eies av Maersk Drilling AS. Riggen er bygget i 2014 og er klasset i DNV.

Maersk Drilling er ISO 14001 sertifisert. Figur 1.1 viser søsterriggen Maersk Intrepid som er tilsvarende Maersk XLE2.

Figur 1.1 Boreriggen Maersk Intrepid (søsterrigg til XLE2)

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING

¹

(5)

Boretiden er beregnet til 79 dager for GP Øst (inkludert sidesteg) og 55 dager for GP Vest.

Totalt 134 dager for begge brønnene. Planlagt oppstart for GP Øst er desember 2014 og for GP Vest februar 2015.

Søknaden omfatter:

Forbruk og utslipp av kjemikalier. Omfatter borevæske, sementkjemikalier,

riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system, samt slopbehandlings- og ROV-kjemikalier.

Utslipp av borekaks. Omfatter utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene.

Utslipp til luft. Omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering.

Avfallshåndtering. Omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Maersk XLE2.

Miljøforbedrende tiltak. Omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Maersk XLE2.

Miljørisiko og beredskap (oljevern). Omfatter miljørisiko for natur- og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning og -krav.

Kontroll, måling og rapportering. Omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp.

Boreoperasjon

Hovedløpet av GP Øst (16/1-21 S) er planlagt boret til 2560 m TVD/2680 m MD for innhenting av geologiske data, og sidesteget (16/1-21 A) til 2510 m TVD/3212 m MD. GP Vest (16/1-22) er planlagt boret til 2550 m TVD/MD. Alle dyp relaterer seg til RKB på boredekk. Detaljert boreplan er gitt i kapittel 3.

Bruk og utslipp av kjemikalier

For GP Øst og GP Vest vil det benyttes sjøvann og bentonittpiller, samt vannbasert

borevæske for topphullseksjonene. De påfølgende seksjonene inkludert sidesteget for GP Øst planlegges boret med oljebasert borevæske. Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i aktivitetsforskriften § 63.

Søknaden omfatter utslipp av totalt 38,0 tonn gule kjemikalier og 1207,5 tonn

grønne/PLONOR kjemikalier. Gul andel utgjør ca. 3 % av det totale planlagte utslippet til sjø.

Det norske har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Samlet mengde kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 3,

Tabell 3.3. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg 11.1.

Utslipp av borekaks

Total mengde generert borekaks er beregnet til 2242 tonn for begge brønnene, hvorav 1064 tonn generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling.

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING

²

(6)

Havbunnsundersøkelse

Havbunnen på Ivar Aasen er kartlagt i en rekke undersøkelser, både i forbindelse med tidligere boreoperasjoner (lete- og avgrensningsboring), og senere som del av feltutviklingen for Ivar Aasen. Den siste kartleggingen ble gjennomført av DNV i forbindelse med de regionale undersøkelsene i 2012. Det ble ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i området.

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Ivar Aasen geopiloter.

Anbefalt beredskapsløsning er 4 avtalefestede NOFO OR-systemer i barriere 1 og 2 (felt/hav) i vinter-, vår- og sommersesongen og 5 systemer i høstsesongen, med krav til 8 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere innen 25 timer (alle sesonger).

Videre er det satt krav om at det skal være tilgjengelig dispergeringsutstyr og -middel (Dasic NS) ombord 2 av fartøyene i vinter-, vår- og sommersesongen, og på 3 fartøyer i

høstsesongen. For kystsonen (barriere 3) er det satt krav om mobilisering av to kystsystemer til NOFO eksempelområde Onøy (Øygarden) innen 12 døgn.

Det er gitt en oppsummering av analysen samt konklusjoner og anbefalinger i kapittel 7. Det norske vurderer miljørisikoen ved boring av geopiloter på Ivar Aasen til å være lav og akseptabel.

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING

³

(7)

1.1 Forkortelser

ALARP As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) BAT Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) BOD Biological Oxygen Demand (bionedbrytbarhet)

BOP Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Det norske Det norske oljeselskap ASA

DNV Det Norske Veritas

FPSO Floating, production, storage and offloading unit (innretning) Hi-Visc High Viscosity skimmer (for oljer med høy viskositet) Hi-Wax High Wax skimmer (for oljer med høyt voksinnhold) HMS Helse, miljø og sikkerhet

HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format

IR Infrarød

IUA Interkommunale utvalg mot akutt forurensning

MD Measured Depth

MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse MSL Mean Sea Level (havoverflaten) NEMS

Chemicals

Database for miljødokumentasjon av kjemikalier

NINA Norsk Institutt for Naturforskning NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap NOV National Oilwell Varco

OBM Oil Based Mud (oljebasert borevæske) OR-

systemer

Systemer for oljeoppsamling, med DNV "Oil Recovery" klasse

OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering) P&A Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging)

PLONOR Pose Little or No Risk to the Marine Environment (liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp) RKB Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk)

ROV Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) SVO Særlig verdifulle områder

TD Total Depth

TVD Total Vertical Depth

1.1 Forkortelser

⁴

(8)

2 GENERELL INFORMASJON

Avtale om samordning av Ivar Aasen og West Cable forekomstene i lisensene PL 001B, PL 242, PL 457 og PL 338BS gjennom etablering av Ivar Aasen Unit, ble oversendt Olje- og energidepartementet for godkjenning 30. juni 2014. Det norske er operatør av Ivar Aasen Unit. Tabell 2.1 viser sammensetning av partnere og eierandeler i Ivar Aasen Unit.

Tabell 2.1 Partnere og eierandeler i lisens Ivar Aasen Unit

Partnere i lisens Ivar Aasen Unit Eierandel (%)

Det norske oljeselskap ASA (operatør) 34,7862

Statoil Petroleum AS 41,4730

Bayerngas Norge AS 12,3173

Wintershall Norge AS 6,4615

VNG Norge AS 3,0230

Lundin Norway AS 1,3850

OMV (Norge) AS 0,5540

Denne søknaden omfatter to avgrensningsbrønner for innhenting av geologiske data i forbindelse med oppstart av produksjonsfeltet Ivar Aasen; brønn 16/1-21 S&A GP Øst og brønn 16/1-22 GP Vest.

Det norske har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav.

2 GENERELL INFORMASJON

⁵

2.1 Overordnet ramme for aktivitetene

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for

risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Det norske planlegger og gjennomfører sine aktiviteter i tråd med dette, og har følgende HMS-mål for sin virksomhet:

Unngå skader på personell, miljø og økonomiske verdier Unngå arbeidsrelatert sykdom

Sikre anleggenes tekniske integritet Unngå pålegg fra norske myndigheter

Det norskes miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet.

Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. Boreaktivitetene er planlagt i henhold til HMS-programmet for Ivar Aasen. Dette programmet beskriver mål og krav for aktiviteter som kan medføre

miljøpåvirkning. For boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke

akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis

(9)

blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap.

2.1 Overordnet ramme for aktivitetene

⁶

2.2 Geografisk lokasjon

De to brønnene GP Øst og GP Vest på Ivar Aasen-feltet er lokalisert i Nordsjøen ca. 175 km vest for Karmøy. Balder FPSO ligger ca. 32 km nordøst for borelokasjonene, og Volve (Navion Saga) ligger ca. 54 km sør for borelokasjonene.

Plassering av brønn GP Øst og GP Vest er vist i Figur 2.1. I figuren er GP Øst markert som Geopilot 1 og GP Vest som Geopilot 2.

Figur 2.1 Lokalisering av GP Øst (Geopilot 1) og GP Vest (Geopilot 2)

(10)

Brønnene har følgende koordinater (spudlokasjon), Tabell 2.2:

Tabell 2.2 Koordinater til GP Øst og GP Vest

Brønn Koordinater i nord Koordinater i øst Vanndyp Planlagt oppstart

16/1- 21 S&A GP Øst

58° 55' 41,7"

(ED50-UTM31, Y: 6 532 473 m)

02° 13' 23,0"

(ED50-UTM31, X: 455 269 m) ca. 113 m 15.des.14

16/1 -22 GP Vest

58° 54' 23,1"

(ED50-UTM31, Y: 6 530 084 m)

02° 09' 43,2"

(ED50-UTM31, X: 451 722 m) ca. 111 m 15.feb.15

Borestedsundersøkelse utført av Maersk Drilling viser at forventet penetrasjon av riggens bein/bunnstruktur i havbunnen er tilstrekkelig for å gi stabilitet og sikre operasjonene.

2.2 Geografisk lokasjon

⁷

2.3 Forsyningsfartøy og logistikk

Ved evaluering og valg av forsyningsfartøy til GP Øst og GP Vest vil klassenotasjon «Clean Design» fra DNV vektes positivt (ref. /4/). Dette innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø og redusert fare for skader på skrog. Helikopterflygning til brønnene vil bli fra nærmeste flyplass fra valgt base.

2.4 Havbunnsundersøkelse

Havbunnen på Ivar Aasen er kartlagt i en rekke undersøkelser, både i forbindelse med tidligere boreoperasjoner (lete- og avgrensningsboring), og senere som del av feltutviklingen for Ivar Aasen. Den siste kartleggingen ble gjennomført av Det Norske Veritas (DNV) i forbindelse med de regionale undersøkelsene i 2012 (ref. /5/).

Havbunnen i området rundt er relativt ensartet og består hovedsakelig av fin sand og veldig fin sand. Havdypet i området er 110-113 m (Figur 2.2). I figuren er GP Øst markert som Geopilot 1 og GP Vest som Geopilot 2.

Bunnfaunaen er uforstyrret og preges av høye individantall av enkelte arter, noe som gir moderate diversitetsindekser.

Det er ikke registrert forekomster av koraller, svampsamfunn eller annen sårbar havbunnsfauna i området.

(11)

Figur 2.2 Dybdeforhold ved Ivar Aasen, GP Øst (Geopilot 1) og GP Vest (Geopilot 2)

2.4 Havbunnsundersøkelse

⁸

(12)

3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ

⁹

3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene

Dette kapittelet beskriver planlagt boreoperasjon for begge brønnene med tilhørende skjematisk utforming. Formålet med brønnene er å undersøke forlengelse av gassonen for Ivar Aasen-feltet, reservoaregenskapene og innsamling av geologiske data.

Alle dyp presentert relaterer seg til Rotary Kelly Bushing (RKB) på boredekk. Dypene inkluderer dermed havdyp og avstanden fra sjøoverflaten til boredekk på 55 m.

Borestedsundersøkelsen for brønnene viser mulighet for å påtreffe grunn gass. Sonen vil bli boret med utblåsningsventil (BOP) installert. Dersom grunn gass påtreffes ved boring av pilothullet, støpes hullet tilbake til minimum 50 m over hydrokarbonførende sone. Neste seksjon begynner tilsvarende antall meter over sonen med grunn gass.

Begge brønnene er planlagt uten konvensjonell 12 1/4" seksjon i hovedløpet. Avhengig av formasjonsforholdene under boringen, kan det bli aktuelt å åpne 8 1/2" seksjonen til 12 1/4"

og deretter sette 9 5/8" forlengelsesrør. Resten bores så videre med 8 1/2" til totalt dyp (TD).

Det er tatt hensyn til dette ved utregning av kjemikalieforbruk.

Brønnene (inkludert sidesteget for GP Øst) er planlagt permanent plugget før de forlates.

Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av 16/1-21 S&A GP Øst og 16/1-22 GP Vest.

Beskrivelse av boreoperasjon for GP Øst

Brønn 16/1-21 S GP Øst er planlagt som er S-formet avgrensningsbrønn (maks 35 graders vinkel) for å undersøke Heimdal, Hugin/Sleipner og Skagerak formasjonene. Brønnen bores på følgende måte:

30" lederør bankes ned fra havbunn på 168 m TVD til 210 m TVD.

Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" fóringsrør på 370 m TVD, for å undersøke for grunn gass og kampesteiner.

Åpne pilothullet til 26" før kjøring av 20" fóringsrør. Installere BOP etter at 20"

fóringsrør er satt og sementert tilbake.

Bore 17 1/2" seksjon ned til 1300 m TVD før setting av 13 3/8" fóringsrør. Mulighet for grunn gass mellom 407 - 429 m TVD.

Bore 8 1/2" seksjon til 2560 m TVD/2680 m MD.

(13)

Tabell 3.1 viser oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for GP Øst og Figur 3.1 viser skjematisk utforming (ref. /6/).

Etter boring av hovedløpet vil dette permanent tilbakeplugges. Deretter bores et sidesteg (16/1-21 A) med 12 1/4" åpent hull rett under skoen til 13 3/8" fóringsrør på 1315 m TVD/MD. Sidesteget vil bygges opp til maks 64 grader fra vertikal vinkel. Etter setting av 9 5/8" fóringsrør på 2350 m TVD/3028 m MD bores det så 8 1/2" seksjon videre til 2510 m TVD RKB/3212 m MD RKB.

Tabell 3.1 Oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 16/1-21 S&A GP Øst Hovedløp

Hullseksjon Fóringsrør

/forlengelsesrør Dybde (m RKB) Slam vekt (sg)

30" lederør 30" 210

Sjøvann + bentonittpiller. Seksjonen bores ut med et 26" bit om ikke TD for seksjonen oppnås. Fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD.

9 7/8" pilothull 370 Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD.

26" 20" 370 Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD.

17 1/2" 13 3/8" 1300 1,2 sg vannbasert borevæske (Glydril).

8 1/2" 2560 m TVD / 2680 m MD 1,4 sg oljebasert borevæske (Versatec).

Sidesteg

12 1/4" 9 5/8" 2350 m TVD / 3028 m MD 1,45 sg oljebasert borevæske (Versatec).

8 1/2" 2510 m TVD / 3212 m MD 1,25 sg oljebasert borevæske (Versatec).

Beskrivelse av boreoperasjon for GP Vest

Brønn 16/1-22 GP Vest er planlagt som en vertikal avgrensningsbrønn for å undersøke Sleipner og Skagerak formasjonene. Brønnen bores på følgende måte:

30" lederør bankes ned fra havbunn på 166 m TVD til 210 m TVD.

Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" fóringsrør på 550 m TVD, for å undersøke for grunn gass og kampesteiner.

Åpne pilothullet til 26" før kjøring av 20" fóringsrør. Installere BOP etter at 20"

fóringsrør er satt og sementert tilbake.

Bore 16" seksjon ned til 1950 m TVD før setting av 13 3/8" fóringsrør. Mulighet for grunn gass mellom 583 - 625 m TVD.

Bore 8 1/2" seksjon til 2550 m TVD.

Tabell 3.2 viser oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for GP Vest og Figur 3.2 viser skjematisk utforming.

Tabell 3.2 Oversikt over seksjoner og fóringsrørenes settedyp for 16/1-22 GP Vest Hovedløp

30" lederør 30" 210

Sjøvann + bentonittpiller. Seksjonen bores ut med et 26" bit om ikke TD for seksjonen oppnås. Fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD.

9 7/8" pilothull 550 Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD.

26" 20" 550 Sjøvann + bentonittpiller, fortrenge til 1,2 sg bentonittslam på TD.

16" 13 3/8" 1950 1,25 sg oljebasert borevæske (Versatec).

8 1/2" 2550 1,25 sg oljebasert borevæske (Versatec).

3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene

¹⁰

(14)

16/1-21 S&A

Ivar Aasen Geopilot Øst Referansedyp - RKB

RKB: 0 m Brønnhode:

+/-24 m

Startpunkt (KOP):

1315 m TVD

MSL: 55 m Havbunn: 168 m 30" Lederør: 210 m TVD

8 ½" Hull: 3212 m MD / 2510 m TVD 20" Foringsrør: 370 m TVD

Maks 64º seilevinkel

9 5/8" Forlengelsesrør: 3028 m MD / 2350 m TVD 13 3/8" Foringsrør: 1300 m

TVD

Maks 30º seilevinkel 8 ½" Hull: 2680 m MD /

2560 m TVD Maks 35º seile

vinkel

Figur 3.1 Brønnskisse for 16/1-21 S&A GP Øst

3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene

¹¹

(15)

16/1-22

Ivar Aasen Geopilot Vest Referansedyp RKB

RKB: 0 m Brønnhode:

+/- 24 m

MSL: 55 m Havbunn: 166 m 30" Lederør: 210 m TVD

20" Foringsrør: 550 m TVD

13 3/8" Foringsrør: 1950 m TVD

8 ½" Hull: 2550 m TVD

Figur 3.2 Brønnskisse for 16/1-22 GP Vest

3.1 Beskrivelse av boreoperasjonene

¹²

(16)

3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø

For boring av GP Øst og GP Vest vil utslipp til sjø bestå av:

Bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske- og sementeringskjemikalier) Riggkjemikalier (riggvaskemiddel, gjengefett og jekkefett)

Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall)

Brønnene er planlagt boret med kjemikalier i grønn/PLONOR, gul og rød kategori. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul kategori. Kjemikalier i rød kategori brukes i oljebasert borevæske og vil ikke gå til utslipp.

Riggen vil bli driftet med kjemikalier i grønn/PLONOR, gul, rød og svart kategori.

Kjemikalier i rød og svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp.

Kjemikalier som er klassifisert som gule, og som har moderat bionedbrytbarhet (20 % <

BOD28 < 60 %) er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene:

Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart

Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige.

Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført med

økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals, og er utført i henhold til aktivitetsforskriften § 62 og § 63 (ref. /7/).

De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-

egenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn/PLONOR eller gul kategori.

Borevæske- og sementkjemikalier utgjør hovedandelen av de totale utslippene, med ca. 92 % av den totale omsøkte mengden. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med utvidet miljøklassifisering er presentert i Tabell 3.3.

Tabell 3.3 Totalt oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier

Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3

Borevæskekjemikalier 6 940,5 4 545,8 111,2 216,8 1 086,2 28,6 Sementeringskjemikalier 963,4 21,0 0,6 2,3 119,8 3,5 0,1 0,3

Rigg- og hjelpekjemikalier 15,7 18,6 0,1 0,03 1,6 5,4 0,01 0,003 Kjemikalier i lukket system 0,5 0,1 3,9 0,3

Sum alle kjemikalier 7 920,1 4 585,4 0,7 113,6 0,0 220,7 0,3 1 207,5 37,6 0,1 0,4 0,0 0,0 0,0

Totalt per miljøklasse 7920,1 220,7 0,3 1207,5 0,0 0,0

Omsøkte utslippsm.

(tonn) rød kategori

(tonn) svart kategori

4699,7 38,0

Stoff kategori

Forbruk (tonn) grønn kategori

Forbruk (tonn) gul kategori

Forbruk (tonn)

rød kategori

Forbruk (tonn)

svart kategori

(tonn) grønn kategori

Omsøkte utslippsmengder

(tonn) gul kategori

3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø

¹³

(17)

Påfølgende underkapitler beskriver boreoperasjonene i mer detalj med planlagt forbruk/utslipp av kjemikalier til sjø.

3.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø

¹⁴

3.3 Bore- og brønnkjemikalier

3.3.1 Borevæskeprogram

Brønn 16/1-21 S&A GP Øst og 16/1-22 GP Vest er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonene (9 7/8" pilothull og 26"). For GP Øst vil 17 1/2"

seksjonen bores med vannbasert borevæske av typen Glydril.

Glydril inneholder to komponenter som begge er inhibitorer, Glydril MC (gul) og Potassium Chloride Brine (grønn/PLONOR). Borevæsken brukes ved moderate temperaturer og gir brønnstabilitet, væsketapskontroll og god smøreevne.

De resterende seksjonene i begge brønnene er planlagt boret med et oljebasert borevæskesystem av typen Versatec.

For GP Øst er 16" seksjonen planlagt boret med oljebasert borevæske for å gi lavere risiko for hullproblemer, og dermed kunne nå planlagt seksjonsdyp på 1950 m TVD. Versatec sikrer hullstabilitet og inhibering av leire, spesielt med tanke på reservoarseksjonene, som vil stå åpne over lengre tid på grunn av kjerne- og kabelaktivitet. Dette er også grunnen til at to røde kjemikalier (VG Supreme og Versatrol M) vil benyttes i borevæsken. VG Supreme brukes for å gi optimal reologiprofil og hullrensing, samt har gode egenskaper for å unngå utfelling av vektmateriale. Kjemikaliet bidrar i tillegg med filtertapsegenskaper mot

formasjonen. Versatrol M sikrer de beste filtertapsegenskapene for å optimalisere for kjerne- og kabeloperasjoner. Brønnene vil også kvalifisere borevæskesystemet og systemet for håndtering av borekaks da disse er planlagt brukt ved senere boring på Ivar Aasen-feltet.

Borevæskesystemet er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for disse operasjonene.

Forbruk og utslipp av borevæske

Vannbaserte borevæskekjemikalier (grønne/PLONOR og gule) fra topphullseksjonene er planlagt sluppet til sjø.

Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig, eventuelt sendes til land for videre behandling. Det planlegges for gjenbruk fra seksjonene som bores med vannbasert (Glydril) og oljebasert borevæske (Versatec). Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt.

Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som:

(18)

Borevæske tapes til formasjonen Vedheng på utboret kaks

Slop med rester av borevæske etter sementjobber Utvasking av borehull

Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert

Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg.

Det er planlagt for utslipp av 1114,8 tonn borevæskekjemikalier for begge brønnene, hvorav 1086,2 tonn (ca. 97,4 %) er i grønn/PLONOR og 28,6 tonn (ca. 2,6 %) er i gul kategori.

Vedlegg 11.1, Tabell 11.3 og Tabell 11.4 viser en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for boring GP Øst og GP Vest.

Det søkes om forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for begge brønnene inkludert sidesteg.

3.3.1 Borevæskeprogram

¹⁵

3.3.2 Sementeringskjemikalier

Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Maersk XLE2 gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduserer innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæske og sement ikke blandes.

Det planlegges for følgende sementjobber for GP Øst og GP Vest:

20", 13 3/8" fóringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør (sidesteg GP Øst). I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av hovedløpene og sidesteget. For 20"

fóringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør er sementjobbene planlagt med bruk av gasstett sement.

På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering:

9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunn gass og dermed må tilbakesementere pilothull

20" fóringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull 13 3/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

9 5/8" fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum (sidesteg GP Øst)

P&A: 50 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 20 % for sementplugger i fóringsrør (hovedløp og sidesteg)

Estimert mengde utslipp for begge brønnene er 123,7 tonn sementkjemikalier, hvorav 119,7 tonn (ca. 96,8 %) er i grønn/PLONOR og 4,0 tonn (ca. 3,2 %) er i gul kategori.

Vedlegg 11.1, Tabell 11.5 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av

sementkjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for GP Øst og GP Vest. Det søkes om forbruk og utslipp av sementkjemikalier for begge brønnene inkludert sidesteg.

(19)

3.3.3 Beredskapskjemikalier

Riggrelaterte beredskapskjemikalier

Havbunnen i området består for det meste av fin sand med relativt harde lag under. Ved plassering av riggen på havbunnen kan det derfor ikke utelukkes at nødvendig penetrasjon ikke oppnås slik at riggen skal bli stående med nødvendig stabilitet. Dersom dette skulle inntreffe, vil barytt av sikkerhetsmessige grunner kunne bli injisert i riggens beinstruktur for å fortrenge vannet og oppnå nødvendig stabilitet. Volumet er estimert til maksimalt 350 m³ barytt (1500 tonn) for alle tre riggbeina. Barytt (barite) er et grønt/PLONOR-kjemikalie og inngår i overnevnte sammenheng blant beredskapskjemikaliene. Når fundamentet fjernes, vil barytten bli liggende igjen på havbunnen.

Borerelaterte beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref.

aktivitetsforskriften § 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.

Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. De fleste kjemikaliene for beredskap er i grønn/PLONOR kategori og resten i gul kategori.

En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i Vedlegg 11.2, Tabell 11.9.

Kjemikalier i brannvannsystemer

Gjeldende fra 1. januar 2014 er det nå innført krav om HOCNF for kjemikalier i

brannvannsystemer (ref. aktivitetsforskriften § 62). I følge retningslinjene er kjemikalier i brannvannsystemer beredskapskjemikalier og operatørene trenger derfor ikke å søke om bruk og utslipp av disse kjemikaliene.

Maersk XLE2 bruker Re-healing Foam RF1 1 % brannskum på helidekk. På resten av riggen brukes det kun vann. Forbruket er lavt, da riggen tester systemet med brannskum normalt kun én gang i året. Ved testing tas det prøve fra aktivt skum og fra tanken. Forbruk av brannskum er estimert til 25 liter per år.

Re-healing Foam RF1 1 % har HOCNF og er klassifisert som rødt.

3.3.3 Beredskapskjemikalier

¹⁶

3.4 Riggkjemikalier

Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende:

Riggvaskemiddel

Gjengefett (borestreng og fóringsrør) Jekkefett (opp-/nedjekking og skidding) Kjemikalier i lukket system

(20)

Det er beregnet forbruk/utslipp av riggspesifikke kjemikalier for 134 dagers boring og drift av riggen. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i Vedlegg 11.1, Tabell 11.6 og Tabell 11.7.

3.4 Riggkjemikalier

¹⁷

3.4.1 Riggvaskemiddel

For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Masava Max.

Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Estimert forbruk er ca. 580 liter per uke, men forbruket kan variere mye

avhengig av aktiviteten ombord. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås god nok rensegrad i henhold til myndighetskrav, vil vaskevannet bli sendt til land for destruksjon. Utslipp til sjø er satt til 10 % av forbruket.

3.4.2 Gjengefett

Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng/fóringsrør for å beskytte gjengene.

Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. For boring av brønnene vil fóringsrørene bli smurt med gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF på land. Ombord på riggen vil borestreng, og ved behov fóringsrørene, bli smurt med Bestolife 3010 NM. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjonene. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks.

Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket.

3.4.3 Jekkefett

Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Jet-Lube Alco EP ECF til opp- og nedjekking av Maersk XLE2. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere jekkeforsøk.

Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene, eventuelt om borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass. Estimert forbruk på ca. 1 tonn for hver opp-

/nedjekkingsoperasjon. Noe av jekkefettet vil fordampe og ikke gå til utslipp til sjø. I søknaden er utslippet satt lik forbruket da det ikke finnes gode estimater på hvor mye som fordamper under jekkeoperasjonen. Forbruk og utslipp er basert på to opp-/nedjekkinger av Maersk XLE2 i forbindelse med posisjonering for hver brønn. Jet-Lube Alco EP ECF vil også være aktuelt å bruke ved "skidding" av riggen.

3.4.4 Kjemikalier i lukket system

Med referanse til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per

innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter.

Det er identifisert 4 systemer på Maersk XLE2 med et årlig forbruk på over 3000 kg, og disse er oppsummert i Tabell 3.4.

BOP-væske (Erifon CLS 40) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på

BOP/sikkerhetsventil. Væsken inneholder både frostvæske og smøremiddel, så ytterligere

(21)

Tabell 3.4 Systemer på Maersk XLE2

Produktnavn Bruksområde HOCNF/Klassifisering

Erifon CLS 40 BOP-væske HOCNF godkjent, gul (Y2) klassifisering

Shell Tellus S2 V 32

Hydraulikkolje boredekk

/skiddingssystem HOCNF godkjent, svart klassifisering Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje kraner HOCNF godkjent, svart klassifisering Shell Gadinia 40 Motorolje/smøreolje Ikke krav til HOCNF

tilsetting av frostvæske er ikke nødvendig og blir ikke omsøkt. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Maersk XLE2 har BOP installert på mellomdekket og BOP-en funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14 dag og testes halvårlig til maksimalt arbeidstrykk. Riggen benytter vann ved testing av BOP-en.

Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav) Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser)

Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold

Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale

omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for

avfallsbehandling.

Oversikt over estimert mengde forbruk for 134 dagers boring og drift av riggen er vist i Vedlegg 11.1, Tabell 11.7.

3.4.4 Kjemikalier i lukket system

¹⁸

3.5 Andre forbruk og utslipp

3.5.1 Rensing og utslipp av drenasjevann

Maersk XLE2 er delt inn i prosessområder og rene områder.

Prosessområdene er fysisk adskilt med spillkanter. Drenasje fra prosessområdene (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier) går til lukket avløp til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit (renseanlegg). Dersom drenasjevann fra prosessområdene ikke lar seg rense tilstrekkelig, vil det bli sendt til land til mottak for behandling av oljeholdig avfall.

Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til

oppsamlingstank. Regnvann og vaskevann tas opp ved bruk av vakuumsuger og samles opp under dekk til oppsamlingstank og videre til en olje/vann-separator for rensing.

(22)

I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. Riggen er utstyrt med et nullutslippssystem. Vann fra rene områdene vil også samles opp og renses før det går til utslipp.

Enviro Unit

Maersk XLE2 har installert en renseenhet for olje-vannseparasjon (Enviro Unit) levert av MI Swaco. Anlegget står på hoveddekk og blir operert av MI Swaco personell og består av 3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Rensingen skjer gjennom en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner.

Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (aktivitetsforskriften § 60). På Maersk XLE2 vil det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før det slippes ut til sjø. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling.

Det vil bli benyttet 4 kjemikalier for slopbehandling. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 500 m³per måned. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 5 l/m³ av TC Surf, 3 kg/m³ av EMR-962, og 0,2 l/m³ av WT-1099.

Normalt er det ikke forbruk av Lime, men det vil anvendes ved behov for pH-justering.

Med 500 m³ renset slop per måned og en maksimal oljekonsentrasjon på 30 mg/l, er et grovt anslag at maksimalt ca. 67 kg olje vil slippes ut til sjø med det rensede slopvannet, dersom alt vannet blir sluppet ut, over en periode på 4,5 måned.

Olje/vann-separator

Maersk XLE2 er utstyrt med en olje/vann-separator som brukes til å rense vann som blir samlet opp under dekk (bla. fra maskinrom). Her separeres oljen fra vannet ved hjelp av en sentrifuge, hvor vann med et oljeinnhold under 15 mg/l går til utslipp til sjø iht IMO-krav.

Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, sendes det til tank for oljeholdig avfall og videre til land.

Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp av slopbehandlingskjemikalier samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i Vedlegg 11.1, Tabell 11.8.

3.5.1 Rensing og utslipp av drenasjevann

¹⁹

3.5.2 Utboret kaks

Borekaks generert ved boring av GP Øst & GP Vest vil gå i retur til riggen, for deretter å bli sluppet til sjø eller sendt til land i trykktanker (ISO-tanker).

Fra topphullseksjonene (30" og 26" fra begge brønnene) og fra 17 1/2" fra GP Øst vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bli sluppet til sjø, beregnet til totalt 1064 tonn for begge brønnene. For de resterende seksjonene vil borekaks gå i retur til riggen og deretter sendt til land for videre behandling.

Totale mengder kaks generert ved boring av begge brønnene er beregnet til 2242 tonn.

(23)

Tabell 3.5 viser en oversikt over utboret kaks fra de ulike seksjonene for GP Øst og GP Vest.

Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m³ teoretisk utboret hullvolum.

Tabell 3.5 Mengde kaks generert for boring av 16/1-21 S&A GP Øst og 16/1-22 GP Vest Hovedløp

Hullseksjon Seksjonslengde GP Øst (m)

Seksjonslengde GP Vest (m)

Kapasitet (l/m)

Utboret kaks (m3)

Utboret kaks (tonn)

30" lederør 42 44 456 39 118

9 7/8" pilothull 202 384 49 29 *

26" 160 340 343 171 514

17 1/2" 930 N/A 155 144 433

16 N/A 1400 130 182 546

8 1/2" 1380 600 37 72 217

Sum hovedløp 638 1828

Sidesteg

Hullseksjon Seksjonslengde GP Øst (m)

Seksjonslengde GP Vest (m)

Kapasitet (l/m)

Utboret kaks (m3)

Utboret kaks (tonn)

12 1/4" 1728 N/A 76 131 394

8 1/2" 184 N/A 37 7 20

Sum sidesteg 138 414

Totalt 776 2242

*Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 26" seksjonen.

3.5.2 Utboret kaks

²⁰

3.5.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Riggen har kapasitet til 150 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og behandlet med UV-stråler før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.

3.5.4 ROV-kjemikalier

Fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) er planlagt benyttet ved forberedelser før oppstart av boringen, under boreoperasjonen og når riggen skal forlate lokasjonen. Den brukes jevnlig under hele boreoperasjonen for observering av endringer. ROV-en benyttes spesielt ved hamring av lederør og boring av pilothull gjennom grunn gass sone.

ROV-en benytter Shell Tellus S2 V 22 hydraulikkolje. Oljen er i svart kategori, men går i lukket system og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. Forbruket er anslått å være ca. 120 liter hydraulikkolje per år og systemet har et volum på ca. 20 liter. Kjemikaliet omfattes ikke av aktivitetsforskriften § 62 og blir ikke omsøkt.

(24)

4 UTSLIPP TIL LUFT

²¹

4.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering

Utslipp til luft i forbindelse med boringen av GP Øst og GP Vest vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motorer ombord.

Maersk XLE2 er utstyrt med 4 dieselmotorer av typen Wärtsila 9L26. Disse fungerer også som nødgeneratorer. Riggen har et estimert dieselforbruk på 18 m³/døgn (ca. 15 tonn/døgn).

Tetthet til diesel er satt til 0,845 tonn/m³, og den diesel som leveres til riggen vil ha et lavt svovelinnhold (0,1 %).

Boretiden er beregnet til 79 dager for GP Øst (inkludert sidesteg) og 55 dager for GP Vest.

Planlagt varighet, inkludert forventet nedetid, venting på vær og boring av sidesteg er estimert til totalt 134 dager for begge brønnene. I søknaden er det beregnet med utslipp til luft for alle disse aktivitetene.

Utslipp til luft fra kraftgenerering er vist i Tabell 4.1. Norsk olje og gass sine retningslinjer (standardfaktorer) er benyttet for å estimere utslipp til luft (ref. /8/).

Under kontraktsperioden med riggen vil det gjøres målinger av utslipp av NO_x.

Dieselmotorene som er installert på riggen er av lav NO_x-teknologi og oppfyller IMO Tier II kravene. Utslipp forventes å ligge endel lavere enn standardfaktoren fra Norsk olje og gass.

Tabell 4.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering for boring av 16/1-21 S&A GP Øst og 16/1-22 GP Vest

Faktor (tonn/tonn)

Utslipp (tonn)

2010 3,17 6372 0,07 141 0,005 10 0,002 4

Total 6372 141 10 4

Forbruk diesel (tonn)

CO2 NOx nmVOC SOx

(25)

5 AVFALLSHÅNDTERING

Mengde generert avfall vil bli redusert så langt praktisk mulig, blant annet ved kildesortering og redusering av emballasje.

Maersk Drilling har et påkrevd HMS-kurs som alle som skal jobbe på Maersk sine rigger skal gjennomgå og bestå før de får jobbe på riggene. Kurset har 2 års gyldighet og

inneholder elementer som omhandler avfallssortering og kjemikaliehåndtering.

En egen avfallsplan for riggen vil bli utarbeidet. Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass, som regnes som bransjestandard (siste revisjon per mars 2014).

Deklarering av farlig avfall skjer i henhold til avfallsforskriftens kapittel 11.

Avfall blir sendt til land hos godkjent avfallskontraktør.

5 AVFALLSHÅNDTERING

²²

(26)

6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP

I henhold til aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Det norske at aktiviteten kan

gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.

Borevæske og kaks

Ved boring av pilothull og topphullseksjonene vil sjøvann/bentonitt, Glydril og borekaks slippes ut fra riggen. Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. Mye av borekakset er finpartikulært materiale som vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer.

Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode (ref./9/).

Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene i utslippet fra boring av topphullseksjonene er i kategorien grønn/PLONOR og gul og er vurdert å ikke ha negative effekter på miljøet.

De dypere seksjonene bores med oljebasert borevæske, og hverken borevæske eller borekaks er planlagt å gå til utslipp. Borevæsken Versatec inneholder to kjemikalier i rød kategori (VG Supreme og Versatrol M) som begge fungerer som filtertapskontroll. Produktene er ikke ansett som giftige for fisk. Leverandøren jobber med å finne erstatninger for VG Supreme og Versatrol M, se Vedlegg 11.3.

Sementeringskjemikalier

Sementkjemikaliene (grønne/PLONOR og gul kategori) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset.

Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet.

Riggspesifikke kjemikalier

Riggvaskemiddelet som benyttes på Maersk XLE2 er vannbasert og består av en blanding av overflateaktive stoffer. Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.

Komponentene i jekke- og gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften. Noe av jekkefettet vil fordampe, mens gjengefett som følger med ved boring av topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses

6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP

²³

(27)

opp i sjøvann. Utslippet av jekke- og gjengefett er vurdert å ikke ha noen negativ miljøpåvirkning.

Utslipp av renset slop

Renset slopvann vil kun bli sluppet ut til sjø dersom oljeinnholdet er lavere enn 30 mg/l. Det er grovt beregnet at maksimalt ca. 67 kg olje kan bli sluppet ut til sjø dersom mengden slop er 500 m³ per måned. Slopvannet kan inneholde mindre mengder

slopbehandlingskjemikalier. Disse kjemikaliene tilsettes ved behov, når eksempelvis slopet inneholder lite løselige komponenter. De vannløselige komponentene vil kunne gå til utslipp, men mesteparten vil følge med avfallsfraksjonene fra sloprenseanlegget som bringes i land.

Konsentrasjonen og mengden av olje og slopbehandlingskjemikalier i renset slop som går til utslipp vil være så lav at det ikke vil ha negativ påvirkning for organismer i vannsøylen.

Utslippet vil skje batchvis over en periode på 4,5 måned.

6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP

²⁴

(28)

7 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP

Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref. /23/) for boring av geopiloter på Ivar Aasen er gitt i kapitlene nedenfor, samt Det norske sin plan for oljevernberedskap.

7 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP

²⁵

7.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse

Det norske har gjennomført miljørisiko- og beredskapsanalyse med basis i rammeforskriften § 10 (forsvarlig virksomhet), § 11 (prinsipper for risikoreduksjon), styringsforskriften § 4 (risikoreduksjon), § 5 (barrierer), § 9 (akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko) og § 17 (risiko- og beredskapsanalyser). I tillegg er det lagt til grunn veiledning fra Norsk olje og gass for miljørisiko- og beredskapsanalyser.

7.2 Gjennomførte analyser

Miljøkonsekvenser som følge av petroleumsvirksomhet i området ved Ivar Aasen er vurdert i Regional konsekvensutredning for Nordsjøen (RKU Nordsjøen 2006, ref. /10/), og

fagutredninger i forbindelse med Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak, herunder DNV (2011, ref. /11/) og NINA (2011, ref. /12/). Miljøkonsekvenser av akutte utslipp av olje er også utredet i konsekvensutredning for Ivar Aasen (2012, ref. /13/).

For Ivar Aasen geopiloter er det gjennomført spesifikke beregninger av utblåsningsrater og drepebetingelser av Add Wellflow (ref. /14/).

Oljedriftsberegninger er gjennomført av DNV med modellen Oscar OSD3 (ref. /15/), og det er benyttet egenskaper og forvitringsdata for Ivar Aasen oljen.

Sintef har gjennomført forvitringsstudie og dispergerbarhetstesting for Ivar Aasen oljen (2012, ref. /16/).

For gjennomføring av miljørisikoanalysen er det lagt til grunn miljørisikoanalyser for det nærliggende Edvard Grieg-feltet (ref. /17/) og analyser som er gjennomført som del av Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (ref. /11/).

(29)

7.3 Akseptkriterier

Det norske har etablert akseptkriterier for miljørisiko som samsvarer med etablert praksis blant operatørene på norsk sokkel. Prinsippet for etablering av akseptkriteriene er å sikre at sannsynligheten for en hendelse er så lav at hyppigheten av en hendelse i forhold til

varigheten av miljøskadene skal være ubetydelig. Ubetydelig i denne sammenheng er satt til 5

%. Akseptkriteriene er spesifisert i forhold til regioner, med 5 felt innen regionen, 2 installasjoner per felt, og 10 operasjoner per installasjon per år.

For boring av geopiloter på Ivar Aasen er det benyttet operasjonsspesifikke akseptkriterier for å vurdere miljørisikoen. Akseptkriteriene for slike operasjoner angir for eksempel at dersom en hendelse kan forårsake en miljøskade med 10 års restitusjonstid, skal

sannsynligheten (frekvensen) for hendelsen være lavere enn 5,0 x 10^-5 per operasjon (sjeldnere enn én gang per 20000 operasjoner).

7.3 Akseptkriterier

²⁶

7.4 Lokasjon og tidsperiode

De planlagte geopilotene er lokalisert på Ivar Aasen-feltet. Borelokasjonene ligger ca. 27 km øst for Gudrun, 27 km sørvest for Grane og 54 km nordøst for Volve (Navion Saga).

Avstanden til norskekysten er omlag 175 km (Karmøy). Havdypet er 111-113 m.

Boringene er planlagt med oppstart tidligst desember 2014, og vil avsluttes på vårparten 2015 (april).

7.5 Egenskaper til oljen

Etter boring av avgrensningsbrønn på Ivar Aasen-feltet i 2010 ble det tatt oljeprøver som ble sendt til SINTEF for fullstendig analyse av forvitringsegenskaper og dispergerbarhet.

Ivar Aasen oljen er en relativt lett, parafinsk olje med moderat voksinnhold, typisk som andre Nordsjø-oljer. Ved utslipp til sjø vil forvitringen være betydelig. Oljen kan ta opp inntil 80 % vann, og øker således betydelig i volum over tid ved utslipp til sjø.

Viktige egenskaper for Ivar Aasen oljen er oppsummert i Tabell 7.1.

Forvitringsdata ved sommer- og vintertemperatur etter henholdsvis 6 og 24 timer på sjø er vist i Tabell 7.2 og Tabell 7.3.

Ivar Aasen oljen er godt dispergerbar og kan dispergeres med dosering ned til 1:50 ved rolig sjø og ned til 1:200 ved høy sjø (brytende bølger), ved bruk av dispergeringsmiddelet Dasic NS.

Tidsvindu for dispergering er stort (Figur 7.1).

(30)

Tabell 7.1 Egenskaper til Ivar Aasen oljen

Parameter Verdi Kommentarer

Tetthet 838 kg/m³ Medium parafinsk olje.

Vannopptak Maksimalt vannopptak 80 % (sommer og vinter)

Tar raskt opp vann og kan danne stabil emulsjon etter bare en time. Emulsjon vil brytes effektivt av emulsjons- bryter Alcopol O 60 % (anbefalt dosering 2000 ppm).

Voksinnhold 4 vekt% (fersk) Moderat voksinnhold.

Asfalteninnhold 0,1 vekt% ("harde") Middels innhold av asfaltener, hvilket bidrar til kortere levetid på sjøen.

Stivnepunkt -6°C (fersk) Relativt lavt stivnepunkt for fersk olje, men denne øker raskt ved utslipp til sjø. Det vil ikke oppstå problemer med stivning av oljen, vurdert ut fra stivnepunkt og voksinnhold.

Viskositet (fersk olje)

65 mPas (10 s^-1, 5°C) Oppnår viskositet >1000 mPas (=cP) etter 2-24 timer ved vintertemp. (5°C). Viskositeten vil øke gradvis men vil ikke bli høy. Viskositeten er høyere enn 10000 mPas først etter 3-5 døgn ved 15 m/s vind.

Flammepunkt Flammepunkt over 60°C etter 1 time (15 m/s) til 12 timer (2 m/s) ved vintertemp. (5°C). I gjennomsnitt etter 1 time. Flammepunkt under sjøtemperatur 5°C kun kort tid etter utslipp.

Dispergerbarhet Ivar Aasen oljen er godt dispergerbar, både ved sommer- og vintertemperatur.

Den er ikke dispergerbar ved vintertemperatur etter 3 døgn på sjøen ved 15 m/s vind. Oljen vil være dispergerbar også ved lave doseringer ved bruk av dispergeringsmiddelet Dasic NS.

Tabell 7.2 Forvitringsdata etter 6 timer på sjø

Parameter Temperaturforhold Vindstyrke

2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s

Fordampning Sommer (15°C) 21 % 25 % 29 % 29 %

Vinter (5°C) 17 % 22 % 25 % 26 %

Vannopptak Sommer (15°C) 34 % 59 % 78 % 80 %

Vinter (5°C) 29 % 50 % 69 % 76 %

Nedblanding Sommer (15°C) 0 % 1 % 15 % 46 %

Vinter (5°C) 0 % 1 % 16 % 48 %

Tabell 7.3 Forvitringsdata etter 24 timer på sjø

Parameter Temperaturforhold Vindstyrke

2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s

Fordampning Sommer (15°C) 27 % 31 % 33 % 31 %

Vinter (5°C) 24 % 28 % 30 % 27 %

Vannopptak Sommer (15°C) 64 % 79 % 80 % 80 %

Vinter (5°C) 56 % 72 % 80 % 80 %

Nedblanding Sommer (15°C) 0 % 3 % 32 % 66 %

Vinter (5°C) 0 % 3 % 33 % 68 %

7.5 Egenskaper til oljen

²⁷

(31)

Sesong Timer 1 2 3 6 9 12 24 48 72 96 120

(temp.) Dager 0,04 0,08 0,13 0,25 0,38 0,5 1 2 3 4 5

Vind (m/s)

Vinter 2

(5^oC) 5

10 15 Vind (m/s)

Sommer 2

(15^oC) 5 10 15

God dispergerbarhet Redusert dispergerbarhet

Lav/dårlig dispergerbarhet ("ikke dispergerbar") Figur 7.1 Tidsvindu for dispergering

7.5 Egenskaper til oljen

²⁸

7.6 Definerte fare- og ulykkessituasjoner

Det er gjennomført risikoanalyser av brønndesign og operasjonelle forhold, og sammen med generell statistikk fra SINTEF Offshore Blowout Database har ulike utblåsningsscenarier blitt identifisert. Dette omfatter scenarier hvor det bores i toppreservoar og gjennom hele reservoarsonen, med utstrømming gjennom borestreng, gjennom ringrom og fra åpent hull, med restriksjoner i brønnen (delvis stengt BOP) og uten restriksjoner. Ved bruk av jack-up riggen Maersk XLE2 er det vurdert at det bare er relevant med utstrømming på boredekk, og ikke ved havbunnen. Dette skyldes at det er satt fóringsrør fra riggen og ned til ca.

1300/1950 m under havbunnen (m TVD RKB), og med BOP og brønnhode plassert på riggen.

Beregnede utblåsningsrater for Ivar Aasen geopiloter er vist i Tabell 7.4.

Sannsynlighetsfordeling for utblåsningsvarigheter er vist i Tabell 7.5.

Frekvenser for utblåsningshendelser ved boring av avgrensningsbrønner er basert på sammenstilling foretatt av Proactima for Petroleumstilsynet i forbindelse med arbeidet med Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (ref. /18/). For Ivar Aasen geopiloter er frekvens for utblåsning satt til 1,26 x 10^-4 per boreoperasjon.

Dimensjonerende utslippsrate er vektet rate på 2175 m³/døgn. Vektet varighet er 9,6 døgn, mens lengste varighet er estimert til 54 døgn basert på tid for boring av avlastningsbrønn.