1
MILJØVERNAVDELINGEN
Reiselivets bruk av Hjerkinn skytefelt
www.fylkesmannen.no/oppland
2
Reiselivets bruk av Hjerkinn skytefelt
Rapportnr.: 3/2015
Dato: 01.02.2015
Forfatter(e): Marit Vorkinn Faggruppe: Naturforvaltning
Prosjektansvarlig: Line Andersen Område: Oppland
Finansiering: Fylkesmannen i Oppland Antall sider:
Emneord:
Reiseliv, Hjerkinn skytefelt, Dovrefjell, verneplan
ISBN-nummer:
978-82-93078-66-1 ISSN-nummer: 2387-211X
Sammendrag: Se s. 6
Referanse: Vorkinn, M. 2015. Reiselivets bruk av Hjerkinn skytefelt. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, Rapp. nr.
Forsidebilde: Espen Rusten
Kontoradresse: Postadresse: Elektronisk post: Telefon: Web:
Storgt. 170 Postboks 987 [email protected] 61 26 60 00 http://www.fylkesman
nen.no/hoved.aspx?m=
2198 2626 Lillehammer 2626 Lillehammer
3
Forord
Denne rapporten er utarbeidet som et grunnlag for verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt.
Rapporten skal gi grunnlag for å besvare hovedspørsmålet i neste fase av verneplanprosessen;
Hvilke konsekvenser vil det ha for reiselivet å verne Hjerkinn skytefelt?
I forbindelse med kommunedelplanarbeidet for skytefeltet rundt tusenårsskiftet utarbeidet Norsk Turistutvikling A.S. to reiselivsrapporter (Norsk Turistutvikling 2002a og 2002b). Disse rapportene hadde som målsetting å se på hvordan en kunne få utviklet reiselivet på Dovrefjell.
Denne rapporten har et smalere fokus enn rapportene Norsk turistutvikling, siden den er utarbeidet i forbindelse med verneplanprosessen. Den tar derfor ikke opp tema som markedsføring eller
kompetanseutvikling i bedriftene, noe som hadde vært naturlig å inkludere dersom rapportens formål var å foreslå tiltak som kunne utvikle reiselivet i området.
Lillehammer 01.02.15
4
Innhold
Forord ... 3
Sammendrag ... 6
1. Bakgrunn: Verneplanprosessen ... 9
2. Gjennomføring ... 11
2.1 Avgrensing ... 11
2.2 Metode ... 12
3. Overnattingsbedriftene over Dovrefjell ... 13
3.1 Nettverk av reiselivsbedrifter på Dovrefjell ... 13
3.2. Hva kjennetegner overnattingsbedriftene? ... 13
3.3 Utvikling i overnattingstrafikk – Dovre og Lesja ... 15
3.3.1 Utvikling fra 2006 til 2012 ... 15
3.3.2 Overnattingsstatistikk 2013 og 2014 ... 17
3.4 Offentlig finansierte/støttede utviklingsprosjekter ... 19
4. Attraksjoner på Dovrefjell ... 21
4.1 Resultater fra ulike brukerundersøkelser ... 22
4.1.1 Hvor attraktiv er Dovrefjell i forhold til andre nasjonalparker i regionen? ... 22
4.1.2 Motiver for å besøke nasjonalparkene i regionen ... 24
4.2 Hva markedsfører reiselivsorganisasjonene?... 25
4.2.1 Visit Norway ... 25
4.2.2 FJELLNORWAY.com ... 26
4.2.3 Nasjonalparkriket AS ... 26
4.2.4 Oppdal Booking ... 27
4.3 Besøkstall ... 28
4.3.1 Sti til Viewpoint Snøhetta, Snøhetta og Fokstumyra naturreservat ... 28
4.3.2 Deltakere på moskussafari ... 30
5. De besøkende ... 31
5.1 Gjennomfartsreisende ... 31
5.2 Bruk av nasjonalparken for friluftsformål ... 31
5.3 Skiller de besøkende til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark seg fra andre nasjonalparker i regionen? ... 32
5
6. Bruk av skytefeltet ... 35
6.1 Kjennetegn ved de besøkende ... 35
6.2 Friluftsliv i skytefeltet ... 37
6.3 Transittområde til Snøhetta ... 38
6.4. Områder for organiserte aktiviteter ... 38
6.4.1 Ikke-kommersielle, organiserte aktiviteter med indirekte effekter for reiselivet ... 40
7 Sentrale momenter til konsekvensvurderingen ... 41
7.1 Reiselivsnæringen over Dovrefjell er ikke spesielt stor, men har stor betydning for sysselsettingen lokalt og regionalt ... 41
7.1.1 Sysselsetting i ulike næringer i 2013 – Dovre og Lesja ... 42
7.1.2 Utviklingen innen de enkelte næringene fra 2008-2013 ... 43
7.2 Natur- og kulturbaserte ressurser er viktige for omstilling i overnattingsbedrifter i distrikts- Norge ... 45
7.3 Er det et større potensiale for organisert aktivitetsturisme? ... 46
7.4 Kan skytefeltet bidra til å forlenge oppholdstida for gjennomfartsturistene? ... 48
7.5 Blir skytefeltet mer attraktivt for individuelt friluftsliv etter at oppryddingsarbeidet er ferdig? 49 7.6 Vil en nasjonalparkstatus for skytefeltet gi en merverdi for reiselivet? ... 50
7.6.1 Nasjonalparkstatus=kvalitetsstempel ... 50
7.6.2 Hvilken økonomisk betydning har nasjonalparker? ... 51
8. Referanser ... 52
9. Pers.med. ... 54
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet som et grunnlag for verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt.
Rapporten skal gi grunnlag for å besvare hovedspørsmålet i neste fase av verneplanprosessen;
Hvilke konsekvenser vil det ha for reiselivet å verne Hjerkinn skytefelt?
I reiselivssammenheng kan ikke Hjerkinn skytefelt ses isolert, men som en del av Dovrefjell. Ut fra skytefeltets geografiske plassering på Dovrefjell, og ut fra reiselivsmessig infrastruktur og
organisering er skytefeltets influensområde i forhold til reiselivet i denne rapporten definert til overnattingsbedrifter på aksen Dombås-Kongsvoll og aktivitetsbedrifter som tilbyr aktiviteter i skytefeltet. Det er innhentet data direkte fra reiselivsbedriftene, fra ulike offentlige databaser og fra FOU-rapporter.
Overnattingsbedriftene over Dovrefjell
Overnattingsbedriftene over Dovrefjell er sårbare i den forstand at de både er små, sesongavhengige og avhengige av det norske markedet:
De fleste bedriftene er familiedrevet, med opptil 5 ansatte. Omsetningen i de 6 bedriftene som er organisert som aksjeselskap varierte i 2013 fra 2.9 til 8.8 mill. kr., mens
driftsresultatet varierte fra ca. 200.000 til 2 mill. kr.
Omsetningen i sommersesongen (barmarksesongen) utgjør mellom 80-100 % av den årlige omsetningen.
Én bedrift anslår at utenlandske gjester står for ca. en tredjedel av omsetningen, mens i de øvrige bedriftene står utlendingene for 20% eller mindre av omsetningen.
Overnattingsbedriftene over Dovrefjell retter seg mot ulike markeder; pilegrimsmarkedet,
campinggjester (langtidsopphold viktig), aktivitetsturisme, fjellvandrere og gjennomfartsturister. Én bedrift særlig profilerer seg på matopplevelser. Eksternt organiserte kurs og seminarer har betydning for et par av bedriftene. Organiserte grupper som bussturister har stadig mindre betydning. De årlige hundeprøvene på Dovrefjell gir overnattingsgjester til de fleste bedriftene. Moskussafariene er en viktig attraksjon for alle bedriftene.
Når det gjelder utviklingen innen reiselivet de siste årene, har det som for resten av distriktreiselivet vært en nedgang i antall kommersielle overnattinger fra 2006 til 2012 både i Dovre og Lesja (-13%) og Nord-Gudbrandsdalen generelt (-18%). Nedgangen var størst for hotellmarkedet, og størst for den utenlandske gjestegruppen. I 2014 opplevde imidlertid Nord-Gudbrandsdalen et sterkt oppsving i sommertrafikken. Antall overnattinger fra juni tom. august økte med 12%, og nesten dobbelt så mye som landsgjennomsnittet. Økningen kan ha flere årsaker; Både intensivert markedsføringsinnsats fra Nasjonalparkriket AS og det fine været kan ha spilt en rolle. Det har de siste årene også vært gitt betydelig offentlig støtte til å utvikle reiselivet på Dovrefjell. Resultatene viser at reiselivet i området har et potensiale for vekst i forhold til den nedgangen fra 2006 til 2012. Økningen er imidlertid knyttet kun til sommersesongen. I vintersesongen i 2014 (januar tom april) var det en nedgang i samla marked på 1.9%.
7 Attraksjoner på Dovrefjell
Sammenlignet med andre nasjonalparker i regionen ser Dovrefjell ut til å være noe mindre attraktiv/kjent enn Rondane og Jotunheimen, men mer attraktiv enn Reinheimen. Undersøkelser i disse nasjonalparkene tyder på at det finnes en del felles hovedmotiver for å besøke
nasjonalparker/fjellområder, som naturopplevelse og god tilrettelegging. Dette viser betydningen av å markedsføre det unike ved hvert område, siden naturopplevelser og turmuligheter vil være felles for norske fjellområder/nasjonalparker. Det regionale kundegrunnlaget (sett i forhold til
landsdelstilknytning) ser ut til å spille en betydelig rolle for antall besøkende til nasjonalparkene.
Markedsføringen, særlig lokalt/regionalt, synes de siste ti årene å ha hatt en markert dreining. Mens Snøhetta tidligere ble ansett for å være den viktigste attraksjonen, er det nå moskusen som har hovedfokus.
Målt i antall besøkende er det flest besøkende til Viewpoint Snøhetta av de attraksjonene som markedsføres sterkest. Fra 1. juni til 1.november anslås det at 22.000 besøker Viewpoint Snøhetta.
Anslagsvis 10-11.000 går tur for å se på moskus i sommersesongen. I perioden juli, august og september (dvs. at tellingene ikke dekket hele barmarksesongen) ble det registrert 8.000 som gikk tur opp på/mot Snøhetta, mens ca. 3.000 brukte naturstien på Fokstumyra. For antall pilegrimer har vi ikke noe eksakt antall, men antallet ligger nok noe under de øvrige attraksjonene.
Bruk av skytefeltet
Området mellom Hjerkinn, Snøhetta og Kongsvoll er et viktig reiselivsområde på Dovrefjell. Nesten 50% av friluftslivutøverne som ble registrert i Dovrefjell-Sunndalsfjella i 2009 ble registrert her.
Antallet besøkende er likevel relativt få, sett i forhold til gjennomfartstrafikken i området. Et forsiktig anslag viser at under 5% av de passerende besøkte Viewpoint Snøhetta, som er den mest besøkte attraksjonen over Dovrefjell.
Reiselivsbedriftenes bruk/nytte av skytefeltet er tredelt:
Individuell bruk av turister som overnatter på bedriftene:
Denne bruken er liten, og har derfor liten betydning for reiselivsbedriftene i området i dag.
Transittområde til Snøhetta/indre deler av Dovrefjell (transport med skyttelbuss):
Dette er en viktig del av opplevelsestilbudet på Dovrefjell, og er også viktig i markedsføringssammenheng..
Område for organiserte aktivitetstilbud:
Bruken er begrenset i dag, men har stor betydning for én av overnattingsbedriftene. I tillegg er hundeprøvene som organiseres av andre og som dels er lagt til skytefelt, viktig for
overnattingsbedriftene. Det er økende interesse for å bruke skytefeltet til
hundesledeturer/moskussafari vinterstid, men dette er tilbud der etterspørselen i markedet er under uttesting.
Reiselivets interesse for eksisterende vegsystem er først og fremst knyttet til Snøheimvegen.
8 Sentrale momenter til konsekvensvurderingen
Rapporten vurderer ikke hvilke konsekvenser et vern av Hjerkinn skytefelt vil få for reiselivet.
Avslutningsvis drøftes imidlertid noen momenter som blir sentrale for konsekvensvurderingen:
Reiselivsnæringen over Dovrefjell er ikke spesielt stor, men har stor betydning for sysselsettingen lokalt og regionalt:
Selv om reiselivsnæringen over Dovrefjell ikke er spesielt stor i totalvolum, er den relative betydningen for sysselsettingen stor, både lokalt og regionalt. Mens sysselsettingen som helhet har vært stabil i fylket fra 2008-2013 (nedgang på 1%), har Dovre og Lesja hatt en nedgang på 6- 7% i total sysselsetting. Nedgangen i sysselsettingen innen en tradisjonelt viktig næring som landbruket har vært særlig stor, med en nedgang i sysselsettingen på rundt 25% i begge kommunene. Dovre har imidlertid hatt en vekst i sysselsettingen innen overnattings- og
serveringsvirksomhet på 18% i perioden. I 4. kvartal 2013 var 11.9% sysselsatt i overnattings- og serveringsvirksomhet. Dette er flere sysselsatte enn i tradisjonelle næringer som skogbruk, jordbruk og fiske (10,7% av antall sysselsatte).
Natur- og kulturbaserte ressurser er viktige for omstilling i overnattingsbedrifter i distrikts-Norge:
Overnattingsbedriftene over Dovrefjell har iverksatt en utviklings- og omstillingsprosess gjennom det etablerte bedriftsnettverket, samtidig som en ser at enkeltbedrifter gjennomfører tiltak i egen regi. En situasjonsanalyse for distriktshoteller i Oppland (Olsson 2013) peker på at i forhold til omstillinger er det lokale markedet for lite til å spille noen vesentlig rolle og at lokaliseringen gir utfordringer knyttet til kurs/konferansetrafikk. Distriktshotellene blir dermed nesten helt avhengige av å ha natur- og kulturbaserte ressurser med en attraktivitet som gjør dem «en reise verdt» for turister eller for opplevelsesintensive kurs og arrangement. Analysen peker imidlertid også på at omstilling krever ulike type ressurser, og at de de finansielle og menneskelige
ressursene kan være like kritiske faktorer for omstilling som natur- og kulturbaserte ressurser.
Er det et større potensiale for organisert aktivitetsturisme?
Det har vært satset betydelig på aktivitetsturisme over hele landet de siste årene. En har imidlertid ikke fått den veksten en forventet for noen år siden innen dette markedssegmentet.
Aktivitetstilbud knytta direkte til overnattingsbedriftene er sannsynligvis den formen for aktivitetsturisme som har det største reiselivsmessige potensialet pr. i dag.
Kan skytefeltet bidra til å forlenge oppholdstida for gjennomfartsturistene?
For gjennomfartsturistene er det nå etablert et bredt tilbud over Dovrefjell, og det kan reises spørsmål om det er behov for flere «stoppunkter» over E6 for denne gruppen. Hvorvidt tilbudene er kjent for målgruppen, har vi ikke grunnlag for å vurdere. Det kan imidlertid diskuteres om en eventuell satsing på dette segmentet bør ha fokus på markedsføring framfor produktutvikling.
Blir skytefeltet mer attraktivt for individuelt friluftsliv etter at oppryddingsarbeidet er ferdig?
Ut fra den situasjonen som var mens Snøheimvegen var åpen, ser det ikke ut til at en kan vente noen stor økning i den individuelle bruken av skytefeltet til friluftsformål etter at Forsvarets oppryddingsarbeid er ferdig.
Vil en nasjonalparkstatus for skytefeltet gi en merverdi for reiselivet?
Nasjonalparker er en internasjonalt innarbeidet merkevare som signaliserer naturopplevelser av høy kvalitet. Det er også internasjonal enighet om at nasjonalparker har positive økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt parken. Vern av Hjerkinn skytefelt vil imidlertid innebære en utvidelse av en eksisterende nasjonalpark, ikke opprettelse av en ny. Det er derfor uvisst hvor stor positiv effekt en nasjonalparkstatus vil ha for reiselivet i området.
9
1. Bakgrunn: Verneplanprosessen
Fylkesmannen i Oppland fikk i 2013 i oppdrag fra det tidligere Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet)å utrede vern av tidligere Hjerkinn skytefelt etter naturmangfoldloven.
Utgangspunktet for verneplanen er at Stortinget i 1999 vedtok å legge ned Hjerkinn skytefelt, tilbakeføre det til naturlig tilstand og innlemme det i eksisterende verneområder. Det er verneverdiene i området som skal danne grunnlag for forslaget om vern. Gjennom
verneplanprosessen skal imidlertid Fylkesmannen gjøre rede for og i størst mulig grad avklare forholdet til andre samfunnsinteresser i området.
For de viktigste sektorinteressene vil det bli utarbeidet egne fagrapporter, dersom
kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. I forbindelse med kommunedelplanarbeid for skytefeltet, utarbeidet Norsk Turistutvikling A.S. to reiselivsrapporter i 2002 (Norsk Turistutvikling 2002a og 2002b). Under arbeidet med oppstartmeldingen (møte med reiselivet 29.05.13) var det enighet om at det var behov for å oppdatere statusen for reiselivet i området.
I utgangspunktet ønsket Fylkesmannen i Oppland å engasjere et eksternt fagmiljø til å gjennomføre statuskartleggingen, jfr. møte med reiselivet 29.01.14. Endelig budsjett var imidlertid ikke klart før i mars 2014, og bevilgningene til verneplanarbeidet viste seg da å bli mindre enn omsøkt.
Statuskartleggingen for reiselivet er derfor gjennomført i Fylkesmannens egen regi.
Statuskartleggingen har konsentrert seg om å framskaffe et bredest mulig kunnskapsgrunnlag. Det er ikke foretatt vurderinger av hvilke konsekvenser et vern av skytefeltet vil ha for reiselivet. Dette vil komme seinere i verneplanprosessen, jfr. figur under. Det er et ønskemål fra Fylkesmannens side at konsekvensvurderingene foretas av et eksternt fagmiljø.
2014:
Utarbeiding av fagrapporter
2015:
Utarbeiding av verneforslag
2016:
Høring av verneforslag
• Vurdering av konsekvenser for ulike interesser
• Avveining av ulike interesser
• Valg av verneform:
Nasjonalpark/
landskapsvernområde/
naturreservat
• Utarbeiding av vernebestemmelser med lokale tilpasninger
Figur 1. Ulike faser i verneplanarbeidet. Denne rapporten er illustrert som grønn fagrapport i figuren.
BOTANIKK LANDBRUK
K REISELIV
10 Figur 2. Utredningsgrense for verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt
11
2. Gjennomføring
2.1 Avgrensing
Hjerkinn skytefelt er et forholdsvis avgrenset område. Selve skytefeltet er 165 km2stort, med areal i Dovre og Lesja kommuner. Området som skal utredes for vern er på ca. 179 km2 (inkluderer områder sør for skytefeltet). Aktuelle grenser for et eller flere verneområder utredes gjennom
verneplanprosessen. Grenser for eventuelle nye verneområder fastsettes ved vedtak av Kongen i statsråd.
I reiselivssammenheng kan ikke skytefeltet ses kun som et avgrenset område, men må ses som en del av Dovrefjell. «Dovrefjell» er imidlertid ikke en entydig geografisk betegnelse. Den videste
avgrensingen har en i planområdet for regional plan Dovrefjell (se figur 3). Den Norske Turistforening som har et omfattende hytte- og rutenett på Dovrefjell, avgrenser Dovrefjell i hovedsak til områdene vest for E6 over Dovrefjell og utelater de nordøstre delene av regionalplanområdet
(http://ut.no/omrade/4.1272/). For gjennomfartsreisende vil Dovrefjell være områdene langs E6 på strekningen fra Dombås til Oppdal.
Ut fra skytefeltets geografiske plassering på Dovrefjell, og ut fra reiselivsmessig infrastruktur og organisering (jfr. kapittel 4) er skytefeltets primære influensområde i forhold til reiselivet i denne rapporten definert til overnattingsbedrifter på aksen Dombås-Kongsvoll og aktivitetsbedrifter som tilbyr aktiviteter i skytefeltet.
Figur 3. Plangrensa for regional plan for Dovrefjell (svart - fastsatt av Miljøverndepartementet 2.
oktober 2013) og utredningsgrensa for verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt jf.
oppstartmelding 1. juli 2013 (grønn).
12 Pr. 1.1. 2014 var det 6.548 fritidsbygninger i Dovre, Lesja, Folldal og Oppdal. Oppdal har ca.
halvparten av disse fritidsbygningene, Lesja har 30% mens Dovre og Folldal har rundt 10% av fritidshusene. Det har vært en betydelig økning i antall fritidshus i de fire kommunene i siste tiårs- periode (27%).
I Lesja er en stor andel av hyttene lokalisert på Bjorli, om lag 9 mil fra Hjerkinn. Avstanden fra Oppdal til Hjerkinn er knappe 5 mil. Både på Bjorli og Oppdal er det store alpinanlegg og et utbygd
skiløypenett. Turer til Hjerkinn/Snøhettaområdet fra disse hyttekonsentrasjonene skjer sannsynligvis derfor mest sommerstid/på våren (vårskiløping). En undersøkelse blant hytteeiere i Rondane viste at en stor andel av friluftslivutøvelsen var konsentrert til nærområdet og et par dagsturområder rundt hytta (Vorkinn 2003). For en stor andel av hytteeierne i de fire kommunene fungerer derfor
sannsynligvis Hjerkinn/Snøhetta-området som et sporadisk utfluktsmål. Bruken fra hytteeierne vil derfor bli vurdert i sammenheng med friluftslivbruken av området.
Tematisk er rapporten avgrenset som beskrevet i forordet: Målet med rapporten er å gi grunnlag for å besvare hovedspørsmålet i neste fase av verneplanprosessen; Hvilke konsekvenser vil det ha for reiselivet å verne Hjerkinn skytefelt? Rapporten har derfor et smalere fokus enn rapportene Norsk turistutvikling utarbeidet i forbindelse med kommundelplanarbeidet i 2002. Den tar f.eks. ikke opp tema som markedsføring eller kompetanseutvikling i bedriftene, noe som hadde vært naturlig å inkludere dersom rapportens formål var å foreslå tiltak som kunne utvikle reiselivet i området.
2.2 Metode
Det er gjennomført personlige intervjuer med 5 av overnattingsbedriftene og telefonintervjuer med to av overnattingsbedriftene. 2 overnattingsbedrifter har ikke svart på henvendelsen om intervju. De fleste moskussafariene er lagt utenom skytefeltet, og aktivitetene til disse er registrert via
nasjonalparkstyrets rapportering (jfr. avsnitt4.3.2). Ett av firmaene som driver moskussafarier er kontaktet på grunnlag av rapporteringen til nasjonalparkstyret, for å kartlegge deres bruk av skytefeltet. I tillegg er aktivitetsfirmaer kontaktet pr. mail. Det er også gjennomført intervju med daglig leder av Nasjonalparkriket reiseliv, Eldrid Rudland, prosjektansvarlig for VINK i Dovre kommune, Berit Fiksdahl og reiselivsansvarlig i Innovasjon Norge, Oppland, Bjørn Johnsen. Øyvind Frich, daglig leder/eier av flere reiselivsbedrifter i Gudbrandsdalen, har gitt verdifulle kommentarer til et tidligere utkast til rapport.
Som grunnlag for rapporten er det også hentet ut data fra ulike registre (sysselsettingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå, overnattingsstatistikk fra SSB, bearbeidet av Statistikknett.no og
regnskapskapsdata fra proff.no).
Videre er en lang rekke FOU-rapporter, særlig fra Dovrefjellområdet, gjennomgått.
13
3. Overnattingsbedriftene over Dovrefjell
3.1 Nettverk av reiselivsbedrifter på Dovrefjell
I forbindelse med VINK-prosjektet (se avsnitt 3.4) er det etablert et bedriftsnettverk på Dovrefjell.
Nettverket er støttet av Innovasjon Norge gjennom et forprosjekt i Bedriftsnettverksordningen.
Nettverket har følgende medlemmer:
- Furuhaugli Turisthytter AS - Dovregubbens Hall - Hageseter Turisthytte AS - Hjerkinn Fjellstue
- Hjerkinnhus Hotell/Vandrehjem AS - Snøheim Turisthytte
- Kongsvold Fjeldstue
- Mountain Experience (aktivitetsbedrift, Dombås) - Funkibator (aktivitetsbedrift, Dovre)
- Pilegrimssenter Dovrefjell (ikke kommersiell reiselivsbedrift) - Norsk Villreinsenter Nord (ikke kommersiell reiselivsbedrift)
To av bedriftene langs E6 over Dovrefjell, Hjelle seter og Fokstugu Fjellstue er ikke medlemmer i nettverket. De fleste bedriftene er også medlem av Nasjonalparkriket Reiseliv AS, den felles reiselivsorganisasjonen som nå dekker alle kommunene i Nord-Gudbrandsdalen
(http://www.nasjonalparkriket.no/).
3.2. Hva kjennetegner overnattingsbedriftene?
Overnattingsbedriftene over Dovrefjell er små og de fleste er familiedrevet, med opptil 5 ansatte.
Omsetningen i de 6 bedriftene som er organisert som aksjeselskap varierte i 2013 fra 2.9 til 8.8 mill.
kr., mens driftsresultatet varierte fra ca. 200.000 til 2 mill. kr. Omsetningen har generelt økt i fem- års-perioden 2009 - 2013. Driftsresultatet har vært mer varierende, både mellom år og bedrifter;
Noen bedrifter har høyere driftsresultat i 2013 enn 2009, andre har et litt lavere driftsresultat (http://www.proff.no/).
Overnattingsbedriftene over Dovrefjell retter seg mot ulike markeder; pilegrimsmarkedet, campinggjester (langtidsopphold viktig), aktivitetsturisme, fjellvandrere og gjennomfartsturister mens en bedrift særlig profilerer seg på matopplevelser. Eksternt organiserte kurs og seminarer har betydning for et par av bedriftene. Organiserte grupper som bussturister har stadig mindre
betydning. Overnattingstilbudet varierer, med ordinære hotellrom, rom med enklere standard, flermannsrom, leiligheter, hytter med høy og lav standard og campingoppstillingsplasser, i alt ca. 600 senger og 160 campingoppstillingsplasser. I intervjuene med bedriftene ble det pekt på at bedriftene er ulike, og derfor i liten grad konkurrerer. Dette gjør det også lettere å samarbeid ved f.eks. å sende gjester til hverandre.
14 Sommertrafikk utgjør det alt vesentligste av kundegrunnlaget. Bedriftene anslår selv at omsetningen i sommersesongen (barmarksesongen) utgjør mellom 80-100 % av omsetningen på bedriftene. Flere bedrifter har stengt i vintermånedene, fram til påske.
Nordmenn er det viktigste kundegrunnlaget. En overnattingsbedrift anslår at utenlandske gjester står for ca. en tredjedel av omsetningen, mens i bedriftene ellers står utlendingene for 20 % eller mindre av omsetningen. Andelen utlendinger som ble registrert i selvregistreringskassene på Dovrefjell i 2009 var imidlertid på hele 37 %. Mye tyder derfor på at utledninger bruker de kommersielle reiselivstilbudene på Dovrefjell i mindre grad enn nordmenn. Dette er i tilfelle i samsvar med resultater fra Jotunheimen i 2010 (Vorkinn 2011). I Jotunheimen viste det seg å være en langt større andel av norske besøkende som brukte både turisthytter og hoteller/pensjonater, sammenlignet med utenlandske besøkende.
Lokal bruk av bedriftene på Dovrefjell f.eks. til bespisning og selskaper, er begrenset.
Forsvaret er i ferd med å fase ut sin virksomhet på Hjerkinn. For tre av bedriftene har Forsvaret vært en viktig kundegruppe. På en av bedriftene er Forsvarets bruk allerede kraftig redusert og
omsetningen utgjorde under 100.000 i 2014. På to bedrifter utnytter Forsvaret fortsatt det meste av overnattingskapasiteten i 6-8 uker, og er derfor viktig for omsetningen. For reiselivsbedriftene har det vært positivt at Forsvarets utfasing har gått over en lang periode, slik at de har hatt tid til å omstille virksomheten til nye kundegrupper
De årlige hundeprøvene på Dovrefjell gir overnattingsgjester på de fleste bedriftene, og bedriftene peker på dette som en viktig kundegruppe.
To av bedriftene, utenom Fokstugu1, har noe trafikk fra pilegrimer. For én bedrift står pilegrimer, inkludert arrangementet «Pilegrimsdager på Dovrefjell», for 5-6% av overnattingene, og de opplever at trafikken er økende. Andre bedrifter peker på at Norske Bygdeopplevelser (nasjonal
aktivitetstilbyder) ikke solgte noen organiserte turer i 2014, og at tidligere øst-europeiske grupper har blitt borte. Organiserte turer tilbys nå av Active Travel, i tillegg til Pilegrimssenter Dovrefjell.
Moskussafariene er en viktig attraksjon for alle bedriftene, med unntak av Snøheim. To bedrifter har egne guider, mens to andre bedrifter har et forpliktende samarbeid med aktivitetsfirmaer. Kun en bedrift tilbød andre typer av organiserte turer sommeren 2014. Noen bedrifter har tidligere testet markedet for andre typer av organiserte turer, men etterspørselen har vært såpass liten at det ikke har vært økonomisk drivverdig. For vinteren 2014 ser en imidlertid at det er en økt satsing på markedsføring av aktivitetstilbud, særlig moskussafarier (www.nasjonalparkriket.no).
1 Hovednæringen på Fokstugu er sauehold. I tillegg er det bygget opp et retreat-tilbud rettet mot bl.a.
pilegrimer. Det drives derfor ikke ordinær reiselivsvirksomhet ved Fokstugu.
2Dette er de mest oppdaterte tallene i det notatet skrives. Resultater for 2014 som helhet er ikke tilgjengelig før 07.02.15.
15
3.3 Utvikling i overnattingstrafikk – Dovre og Lesja
Bedriftsnettverket over Dovrefjell har som en del av VINK-prosjektet hatt som ambisjon å følge med på utviklingen i overnattingstrafikk i nettverket. Rapporteringen har imidlertid ikke vært fullstendig, slik at data fra nettverket som helhet ikke foreligger. Anslag fra leder av bedriftsnettverket over Dovrefjell (Pedersen, pers. med.), basert på rapportert overnattingsstatistikk for noen av bedriftene, tyder imidlertid på at bedriftene over Dovrefjell i dag kan stå for om lag halvparten av antall
kommersielle overnattinger i Dovre kommune.
Siden data for nettverket ikke foreligger, er det som et alternativ for å vurdere utviklingen de siste årene, sett på Dovre og Lesja kommuner som helhet. Grunnlagsdata i dette avsnittet er hentet fra Statistikknett Reiseliv (www.statistikknett.no), basert på SSBs overnattingsstatistikk. Fra 1. januar 2013 ble denne overnattingsstatistikken lagt om, ved at også flere mindre bedrifter nå har
registreringsplikt. I tillegg er rapporteringen for campingplasser og hyttegrender endret. Statistikken for 2013 og 2014 er derfor ikke direkte sammenlignbar med tidligere år. Vi har derfor sett på
utviklingen fra 2006 til 2012 og fra 2013 til 2014 separat.
3.3.1 Utvikling fra 2006 til 2012
40 50 60 70 80 90 100 110 120 130
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
%
Oppland
Nord-Gudbrandsdal Lesja
Dovre
Figur 4. Gjestedøgn, hele året, samlet marked (hoteller, camping, hyttegrender og vandrerhjem) Fra 2006 til 2012 var det en nedgang i antall kommersielle overnattinger i Dovre og Lesja på 13%
Nedgangen var størst for hotellmarkedet, og størst for den utenlandske gjestegruppen.
Utviklingen for Dovre og Lesja var jevnt over bedre enn for Nord-Gudbrandsdalen som helhet, men dårligere enn i Oppland generelt.
16 Tabell1. Overnattingsstatistikk: Endringer fra 2006-2012
Oppland
Nord-
Gudbrandsdal Dovre Lesja
Gjestedøgn, samla marked, hele året -9% -18% -13% -13%
Gjestedøgn, samla marked, sommersesong (juni-august)
-11% -16% -3% 11%
Gjestedøgn, hele året, hoteller -25% -27% -30% -15%
Gjestedøgn, hele året, camping og hyttegrender 15% -6% 14% -9%
Gjestedøgn, hele året, nordmenn -8% -14% -10% -8%
Gjestedøgn, hele året, utlendinger -12% -25% -19% -18%
Gjestedøgnstatistikken avspeiler ikke endringer i kapasiteten, f.eks. ved nedlegging av bedrifter. For hotellsegmentet finnes imidlertid statistikk for inntekt pr. disponibelt rom (RevPar= Revenue Per Available Room) som tar hensyn til kapasitetsendringer. I perioden 2006 til 2012 sank inntekten pr.
disponible rom, både i fylket som helhet, Nord-Gudbrandsdalsregionen og for Dovre kommune (figur 10). Hotellbedriftene har med andre ord hatt en nedgang i omsetningen fra 2006 til 2012. I Lesja var den mer stabil, men i utgangspunktet på et lavt nivå. Gjennomsnittlig RevPar for landet i 2012 var 470 kroner, sammenlignet med 298 kr. i Oppland.
Figur 5. Hotellenes losjiøkonomi: Inntekt pr. disponibelt rom (RevPar): 2006-2012 341
295 298
275
189 187
268
219
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kr
Oppland
Nord-Gudbrandsdal Lesja
Dovre
17 3.3.2 Overnattingsstatistikk 2013 og 2014
Markedsstruktur
Dovre hadde i 2013 97.400 gjestedøgn, fordelt på 43.714 gjestedøgn på hoteller (45%), og 53.687 gjestedøgn på camping og hyttegrender (55%). Nordmenn sto for tre fjerdedeler av overnattingene.
Lesja hadde i 2013 37.044 gjestedøgn, fordelt på 21.708 gjestedøgn på hoteller (59%), og 15.336 gjestedøgn på camping og hyttegrender (41%). Også på Lesja sto norske gjester for nesten tre fjerdedeler av overnattingene.
59
45 41
55
0 10 20 30 40 50 60 70
Hoteller Camping og hyttegrender
%
Lesja Dovre
Figur 6. Fordeling av gjestedøgn på hoteller og camping/hyttegrender i Dovre og Lesja
I Dovre utgjør sommertrafikken (juni-august) 65% av overnattingene, mot 36% på Lesja (figur 12).
Sesongmønsteret for Dovre er i samsvar med Nord-Gudbrandsdalen generelt (62%). Både Dovre og Nord-Gudbrandsdalen er imidlertid mer avhengige av sommertrafikken enn resten av fylket. I Oppland som helhet utgjorde sommersesongen 45% av antall kommersielle overnattinger i 2013.
I Dovre var det flere gjestedøgn i 2013 på camping og hyttegrender enn på hoteller, mens det motsatte var tilfelle for Lesja. Nordmenn er viktigste kundegruppe (står for om lag tre fjerdedeler av overnattingene). Mens sommersesongen er viktigst i Dovre, er vintersesongen viktigst i Lesja.
Ferie- og fritidsmarkedet står for mer enn 90% av totalt antall overnattinger.
Nord-Gudbrandsdalsregionen hadde en nesten dobbelt så stor økning i antall overnattinger som landsgjennomsnittet fra sommeren 2013 til sommeren 2014. Antall overnattinger økte med 11.7%. Økningen var omtrent den samme blant nordmenn og utlendinger. Camping/
hytteovernattingene økte mest, med 13,4%, men også hotellovernattingene økte med 9.3%. I vintersesongen (januar tom april) var det derimot en nedgang i samla marked på 1.9%. Dette illustrerer regionenes avhengighet av sommersesongen.
18
36
65 62
45
0 10 20 30 40 50 60 70
Lesja Dovre Nord-Gudbrandsdal Oppland
%
Figur 7. Andel gjestedøgn om sommeren (jun-aug) i forhold til året som helhet
Reiselivsnæringen i Nord-Gudbrandsdal er svært avhengig av ferie- og fritidsmarkedet. Kurs- og yrkestrafikk utgjorde i 2013 kun 6-8% av totalt antall overnattinger både i Nord-Gudbrandsdal, Dovre og Lesja.
Økning fra 2013 til 2014
Norge opplevde sommeren 2014 (jun-aug) en øking i antall overnattinger i det samla markedet på 6%, sammenlignet med året før. Økningen gjaldt både nordmenn (5%) og utlendinger (8%). Oppland som helhet tok imidlertid ikke del i denne veksten. Her gikk antall overnattinger (samla marked) ned med 2.5% fra sommeren 2013 til 2014. Det er en økning i overnattinger fra utenlandske gjester (2.6%), men denne oppveies ikke av nedgangen i norske overnattingsdøgn (-4%).
Nord-Gudbrandsdalsregionen hadde derimot en nesten dobbelt så stor økning i antall overnattinger som landsgjennomsnittet fra sommeren 2013 til sommeren 2014. Antall overnattinger økte med 11.7%, og økningen var omtrent den samme blant nordmenn og utlendinger. Camping/
hytteovernattingene økte mest, med 13,4%, men også hotellovernattingene økte med 9.3%.
I små kommuner som Lesja og Dovre skal det ikke så mye til av endringer i bedriftsstrukturen før det gir store utslag på statistikken. I Dovre ble kapasiteten økt i 2014 gjennom utvidelser av Dombås Hotell. På Lesja har Bjorli Apartment Hotell seksjonert utleiehytter med over 160 sengeplasser, og salget til private har startet opp. Endringene i de to kommunene er såpass store og avvikende fra 2013 til 2014 i forhold til Nord-Gudbrandsdalen som helhet, at en må avvente en sesong til før en kan si noe mer sikkert om utviklingen i Dovre og Lesja.
Økningen var større for sommersesongen enn for perioden januar-oktober 20142 som helhet. På nasjonalt nivå var økningen i samla marked på knappe 4%. I Nord-Gudbrandsdalen var økningen i samla marked på 7% fra januar tom. oktober. I vintersesongen (januar tom april) var det en nedgang i samla marked på 1.9%.
2Dette er de mest oppdaterte tallene i det notatet skrives. Resultater for 2014 som helhet er ikke tilgjengelig før 07.02.15.
19
3.4 Offentlig finansierte/støttede utviklingsprosjekter
Det har de siste årene vært gjennomført en rekke utviklingsprosjekter i regi av offentlige
myndigheter, eller med betydelig støtte fra det offentlige, knyttet til produktutvikling, infrastruktur, markedsføring og organisering.
Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim: Ruta går over Dovrefjell. Trekkes fram som en av attraksjonene i tilknytning til Dovrefjell i dagens markedsføring av området. Pilegrimssenter Dovrefjell er etablert på Hjerkinn.
Viewpoint Snøhetta og Fangstminnepark på Hjerkinn:
Norsk Villreinsenter Nord har vært initiativtaker og ansvarlig for å utvikle disse turistattraksjonene. Viewpoint Snøhetta har hatt godt besøk siden oppstarten i 2011.
Fangstminneparken på Hjerkinn er under arbeid.
Natursti med utkikkstårn på Fokstumyra naturreservat: Opparbeidet av Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med SNO Dovrefjell.
Sykkelsti over Dovrefjell, fra Dombås til Hjerkinn: Dovre kommune har vært pådriver og ansvarlig for prosjektet, som har hatt finansiering fra ulike kilder. Stien er ferdigstilt med høy standard fra Dombås til Dovregubbens Hall. Siste del av traséen fram til Hjerkinn gjenstår.
Kultur og naturreise 2012-2016 (http://kulturognaturreise.wordpress.com/):
Prosjektet er et samarbeid mellom Kartverket, Kulturrådet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren og Riksarkivet. Målet er å øke tilgangen til offentlig informasjon og lokal kunnskap om kultur og natur gjennom app’er utviklet for mobiltelefon/nettbrett. Aksen over Dovrefjell har vært en av tre piloter i perioden 2012-2013. Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim er blitt med som ny pilot.
Verdi- og innovasjonsprogram for natur og kulturarv i Oppland 2012-2014 (VINK):
Program i regi av Oppland fylkeskommune. VINK har som formål å utvikle arbeidsplasser basert på bærekraftig bruk av natur- og kulturarven. Prosjektet «Enig og tro til Dovre faller»
er ett av prosjektene i programmet. Formålet til «Enig og tro til Dovre faller» er
produktutvikling, merkevarebygging og økonomisk verdiskaping langs aksen over Dovrefjell, fra Dombås til Kongsvoll. Prosjektet støttes også av Riksantikvarens verdiskapingsprogram.
European Charter for Sustainable Tourism 2010-2014/ Område- og trafikkutvikling rundt Dovrefjell: Verneområdene på Dovrefjell har, som eneste norske park, vært sertifisert som charterpark siden 2010. Charterparkarbeidet har vært finansiert dels (2009-2012) gjennom det nasjonale verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper» med prosjektet
«Område- og trafikkutvikling rundt Dovrefjell». Sertifiseringen utløp i 2014. Pga. det arbeidsomfang en søknad om resertifisering krever, vedtok nasjonalparkstyret 23.06.14 å ikke søke om resertifisering.
Midt-Norsk Natur (http://midtnorsknatur.no/): Webportal og markedsportal for formidling av informasjon knyttet til de større verneområdene i Midt-Norge. Omfatter
nasjonalpark(områdene) Forollhogna, Dovrefjell, Femundsmarka, Skarvan og Roltdalen, samt landskapsvernområdene Trollheimen og Sylane. Bak prosjektet står de fleste kommunene i Midt-Norge sammen med fylkeskommuner og Fylkesmenn. Det er pr. i dag ingen aktive Det har de siste årene vært gitt betydelig offentlig støtte til å utvikle reiselivet på Dovrefjell.
20 prosjekter, og oppdateringen av nettsidene har stoppet (Thomas Lillehage, pers.med.).
Dovrefjell var tilknyttet gjennom prosjektet «Område- og trafikkutvikling rundt Dovrefjell».
Villreinen som verdiskaper: Har vært en del det nasjonale verdiskapingsprogrammet
«Naturarven som verdiskaper». Prosjektet har omfattet de fire nasjonalparkene Dovrefjell- Sunndalsfjella, Dovre, Rondane og Reinheimen. Prosjektet har bl.a. bidratt med finansiering til Viewpoint Snøhetta og Fangstminnepark på Hjerkinn.
Nettupp: Bedriftsnettverk for aktivitetsbedrifter i Nord-Gudbrandsdalen med 3 bedrifter fra Dovrefjell. Støttet av Innovasjon Norge med 1 årig forprosjekt + 3-årig hovedprosjekt.
21
4. Attraksjoner på Dovrefjell
Det må i reiselivssammenheng skilles mellom hva som er en ressurs for næringsutvikling og hva som er en turistattraksjon. Enkelt sagt blir ikke en ressurs et reisemål før potensielle turister har fått informasjon om ressursen, og reisemålet blir ikke en turistattraksjon før turistene besøker reisemålet (figur 3). “Attraksjonskraften” til en ressurs er dermed ikke konstant, men varierer med
etterspørselen fra de besøkende.
Ressurs Reisemål Turistattraksjon
Informasjon Informasjon Besøk
Figur 8. Forholdet mellom en ressurs, et reisemål og en turistattraksjon
For å belyse hva som er reiselivsattraksjoner på Dovrefjell pr. i dag har vi brukt tre indikatorer:
Resultater fra brukerundersøkelser; Motiver og adferd.
Hvilke ressurser som markedsføres av reiselivsorganisasjonene.
Besøkstall, der slike eksisterer.
22
4.1 Resultater fra ulike brukerundersøkelser
I perioden 2009-2011 ble det gjennomført brukerundersøkelser i sommersesongen med lik metodikk (selvregistreringskasser og nettbasert etterundersøkelse) i fire nasjonalparker i samme region;
Dovrefjell-Sunndalsfjella (Gundersen et al. 2013a), Rondane (Vorkinn & Andersen 2010, Andersen &
Gundersen 2010), Jotunheimen (Vorkinn 2011) og Reinheimen (Vorkinn 2012).
4.1.1 Hvor attraktiv er Dovrefjell i forhold til andre nasjonalparker i regionen?
Antallet som registrerer seg i selvregistreringskasser kan ikke benyttes direkte som et mål på volumet av ferdsel i et område. Ved å sammenligne på tvers av nasjonalparker og fjellområder, vil antall registrerte likevel være en indikator på forholdet mellom trafikk i de ulike parkene.Dovrefjell ligger da i en mellomposisjon, med langt høyere trafikk en Reinheimen. Det er likevel et godt stykke opp til de mest brukte parkene i regionen; Jotunheimen og Rondane, se tabell 2.
Tabell 2. Antall som registrerte seg i selvregistreringskasser (personer over 15 år)
Område
Antall personer (over 15 år) Jotunheimen 2010 (8 kasser) 9.110 Rondane 2009 (12 kasser) 8.234 Dovrefjell 2009 (24 kasser) 5.423 Reinheimen 2011 (13 kasser) 2.301
En annen indikator for besøket er antall overnattinger på DNTs «flaggskip» i de ulike
nasjonalparkene. Som en ser av figur 4, er trafikken på Snøheim adskillig lavere enn trafikken på Gjendesheim og Rondvassbu. Gjendesheim har enklere tilgjengelighet enn Rondvassbu og særlig Snøheim, og dette bidrar sannsynligvis til at antall overnattinger blir høyere her enn på de to andre hyttene. Forskjellene mellom hyttene kan heller ikke ses som et direkte uttrykk for fjellområdenes popularitet, men de styrker den trenden utfyllingen av selvregistreringskort viser, med betydelig flere besøkende i Jotunheimen og Rondane enn Dovrefjell.
Dovrefjell ser ut til å være noe mindre attraktiv/kjent enn Rondane og Jotunheimen, men mer attraktiv enn Reinheimen.
23 Figur 9. Antall overnattinger sommerstid på DNTs «flaggskip» i de ulike nasjonalparkene
Tidspunktet for når de tilreisende bestemmer seg for å besøke et område er en annen indikator for hvor viktig attraksjon området er for de som kommer utenfor «hjemregionen». I Jotunheimen og Rondane var det flere som hadde bestemt seg for å besøke parken tidligere enn 1 måned før avreise enn i de to andre nasjonalparkene (figur 5). I Reinheimen og på Dovrefjell var det til sammenligning flere som bestemte seg underveis på turen. Disse forskjellene kan være indikatorer både på ulikheter i attraksjonsverdi og ulikheter i forhold til hvor kjente nasjonalparkene er.
39
30
22
9
0,2 40
31
21
8 32
26
22 20
23
18
31
23
6 0
5 10 15 20 25 30 35 40 45
>3 mnd før avreise hjemmefra
1-3 mnd før avreise hjemmefra
<1 mnd før avreise hjemmefra
Underveis på turen Da vi så infoskilt ved hovedvegen
%
Jotunheimen 2010 Rondane 2009 Dovrefjell 2009 Reinheimen 2011
Figur 10. Når bestemte folk seg for å besøke nasjonalparken?3 (Kategorien «Da vi så infoskilt ved hovedvegen» var ikke med i Rondane- og Dovrefjellundersøkelsen)
3 Spørsmålet ble kun stilt til de som var på ett besøk til parken i løpet av sommeren.
13179 11364
5066
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000
2012 2013 2014
Antall overnattinger, juni- oktober Gjendesheim Rondvassbu Snøheim
24 Hvorvidt besøket i nasjonalparken er et hovedmål for reisen er en fjerde indikator for
attraksjonsverdi. En ser her samme tendens, ved at det er en større andel som har Jotunheimen og Rondane som hovedmål for turen, enn i Reinheimen og Dovrefjell-Sunndalsfjella (figur 11).
56
36
8 59
25
12
4
39 37
15
9 43
37
21
0 10 20 30 40 50 60 70
Hovedmål med turen Del av rundreise Avstikker på vei til/fra annet hovedreisemål
Ett av flere formål med turen (eks. jobb,
familiebesøk)
Impulshandling
%
Jotunheimen 2010 (N=1005) Rondane 2009 (N=611) Dovrefjell 2009 (N=376) Reinheimen 2011 (N=183)
Figur 11. Hvordan inngikk besøket i nasjonalparken i turistenes reise? 1 (Det ble brukt noe ulike spørsmålsformulering i de fire undersøkelsene)
4.1.2 Motiver for å besøke nasjonalparkene i regionen
Når det gjelder motiver for å besøke nasjonalparkene, er dataene fra Dovrefjell-Sunndalsfjella rapportert på en noe annerledes måte enn for de tre andre parkene, slik at resultatene ikke er direkte sammenlignbare. Storslått natur og mange turmuligheter er imidlertid viktige motiver for besøket i alle parkene. For Reinheimen, Jotunheimen og Rondane viste analysen at det var fire hovedgrupper av motiver som samsvarte på tvers av de tre parkene;
”Naturopplevelse” (Storslått natur/ Muligheter for å se dyr/fugler/ Det er nasjonalpark i området/ mange turmuligheter/utfordrende terreng).
”God tilrettelegging” (Hyttenettet/ Det er godt merka stier i området).
”Tilhørighet” (Familien har hytte i området/ Har vært i området mange ganger tidligere/
Området har en spesiell betydning for meg).
”Praktisk” (Kort avstand fra hjemstedet/tilfeldig/ det passet inn i reiseruta/anbefalt av andre).
Brukerundersøkelsene tyder på at det finnes en del felles hovedmotiver for å besøke nasjonalparker/fjellområder. Dette viser betydningen av å markedsføre det unike ved hvert område, siden naturopplevelser og turmuligheter vil være felles for norske
fjellområder/nasjonalparker.
25
4.2 Hva markedsfører reiselivsorganisasjonene?
I reiselivsutredningen som ble gjennomført i forbindelse med kommunedelplanprosessen i 2002 ble Snøhetta utpekt som en hovedattraksjon for området; «Ifølge bedriftene er Snøhetta spydspissen for området rent markedsmessig» …. «Eksisterende næringsliv i området uttaler at de har mye natur som kan brukes, men for å kunne konkurrere i markedet, trenger en å ha «prikken over i’en», som i denne sammenhengen er Snøhetta. Snøhetta har stor symbolverdi for bedriftene i profileringen av området»
(Norsk Turistutvikling 2002a). Moskus blir kun nevnt som ett av en lang rekke punkter under beskrivelsen av «Ressurser for næringsutvikling».
I 2014 er det skjedd en markert dreining når det gjelder markedsføring4, ved at moskusen brukes som spydspiss i markedsføringsarbeidet fra lokale/regionale reiselivsorganisasjoner.
4.2.1 Visit Norway
På nasjonalt nivå, dvs. Visit Norway sine nettsider, er informasjonen om Dovrefjell og moskus fordelt på ulike sider:
1. «Dovrefjell» (http://www.visitnorway.com/no/reisemal/ostlandet/fjell-norge/dovrefjell/):
Under omtalen av Dovrefjell er moskusen bare en av mange attraksjoner. I ingressen for
«Dovrefjell» anbefales Pilegrimsleden og Snøhetta. Omtalen av Dovrefjell er generell.
Nederst på siden, under reklameoppslag, er det link til moskussafarier.
2. «Moskussafarier»(http://www.visitnorway.com/no/aktiviteter-og-attraksjoner/turer-og- safarier/safari-i-norge/moskussafari/). Moskussafariene har fått en egen nettside med link til Nasjonalparkrikets side for moskussafari. Det er med andre ord ingen direkte link fra
VisitNorway sine sider til tilbydere av safarier.
3. «Fjell og villmark» (http://www.visitnorway.com/no/aktiviteter-og-attraksjoner/aktiv- ferie/fjell-vidde-og-villmark/)
Under den aktivitetsorienterte markedsføringen er det oppslag for moskussafariene, med link til siden over.
4 Alle nettsider er sjekket pr. juli 2014
Markedsføringen, særlig lokalt/regionalt, synes de siste ti årene å ha hatt en markert dreining.
Mens Snøhetta tidligere ble ansett for å være den viktigste attraksjonen, er det nå moskusen som har hovedfokus. Snøhetta er imidlertid fortsatt av de attraksjoner som framheves særskilt, sammen med Viewpoint Snøhetta og Pilegrimsleden.
26 4.2.2 FJELLNORWAY.com
(http://www.fjellnorway.com/no/)
Fjellnorway.com er foreløpig et markedsføringssamarbeid for Oppland.
I bildeserien som ruller på hovedsiden er det to bilder fra Dovrefjell; Viewpoint Snøhetta og moskus.
På hovedsiden er «Nasjonalparkene» en egen fane. Omtalen av Dovrefjell nasjonalpark er svært kortfattet. Høyfjellsfloraen omtales, sammen med villrein, jerv, fjellrev og kongeørn og moskus.
Under fanen aktiviteter er vandring et tema. Her nevnes:
- Fottur langs Pilegrimsleden med bagasjetransport og med/uten guide - Guida tur til Snøhetta (Hjerkinnhus hotell/Moskus Safari Dovrefjell) - Moskussafari (Hjerkinnhus hotell/Moskus Safari Dovrefjell)
Fjellnorway produserer også en katalog i papirformat. Katalogen for 2014 er aktivitetsorientert, og i liten grad geografisk orientert. Her er det følgende hovedoverskrifter hvor attraksjoner på Dovrefjell er nevnt:
«Et glimt av FjellNorge»: Moskusen er hovedbildet og moskussafarier nevnes.
«Arkitektur i FjellNorge»: Viewpoint Snøhetta hovedoppslag.
«Til topps i FjellNorge»: Snøhetta er hovedbildet.
«Vennlig fjellterreng i FjellNorge»: Pilegrimsleden er nevnt.
«Reiser gjennom FjellNorge»: «Oslo-via Dovrefjell til Trondheim» er ett av turforslagene.
4.2.3 Nasjonalparkriket AS (http://www.nasjonalparkriket.no/)
Nasjonalparkriket AS er en reiselivsorganisasjon som først omfattet Sel, Dovre og Lesja, men som nå omfatter hele Nord-Gudbrandsdal.
Moskusen har generelt stort fokus i markedsføringsmateriell og kampanjer fra Nasjonalparkriket AS i 2014. På nettsidene er moskussafari ett av oppslagene på hovedsida. Moskussafari har egen
nettside. Moskusen brukes generelt mye. Eksempler på oppslag er «Moskusskole», «Moskusquiz»,
«Ta toget til moskusens rike».
Nettstedet har også egen omtale av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Her er det en generell omtale av landskap, dyreliv, flora og kulturminner.
Under fanen «Turforslag» som er felles for hele området, omtales Pilegrimssenter Dovrefjell, Viewpoint Snøhetta og Snøheimvegen (som adkomstmulighet).
27 Nasjonalparkriket utgir også et papirmagasin: FJELL 2014
(http://issuu.com/rondanedovrefjell/docs/fjell5)
Det er 4 oppslag på forsida; «Urdyret moskus» er ett av disse. I innholdsoversikten er seks opplevelser trukket fram særskilt med bilde; Viewpoint Snøhetta og moskus er to av disse.
Magasinet har en omfattende omtale av grunnlovsjubileet. Snøhetta er gitt egen omtale i en av kolonnene (en tredjedels side). Moskus er gitt to sider omtale. Av 4 oppslag på baksida er moskus ett.
4.2.4 Oppdal Booking
(http://www.oppdalbooking.no/Index.aspx)
Moskussafari er blant oppslagene på hovedsida. Under fanen «Aktiviteter» nevnes «Utsiktspunkt Snøhetta». Det er ellers ikke referanser til Dovrefjell.
28
4.3 Besøkstall
4.3.1 Sti til Viewpoint Snøhetta, Snøhetta og Fokstumyra naturreservat
Figur 12 viser antall passeringer ved de automatiske trafikktellerne for perioden f.o.m. juli- t.o.m.
september. Dette er den felles rapporteringsperioden for tellerne (Mortensen & Bolme 2014), og resultatene for denne perioden er vist for å kunne si noe om den relative forskjellen i besøk mellom ulike lokaliteter. I forhold til sesongen som helhet, er disse tallene for lave. For besøket til Viewpoint Snøhetta måles trafikken hele perioden utkikkspunktet er åpent, dvs. fra 1.juni til 1. november.
Estimatet for hele barmarksesongen er på 22.000 besøkende, dvs. adskillig over perioden juli- september.
Antall passeringer på stien til Viewpoint Snøhetta har økt fra 2011 til 2014. Den nedgangen en gjerne ser i antall besøkende til nyåpnede attraksjoner etter to-tre år, har ikke skjedd for Viewpoint
Snøhetta. Tvert i mot ser en at antall passeringer har økt fra det tredje til det fjerde året. En mulig årsak er kombinasjonen av mange gjennomfartsreisende på E6 og det fine været en hadde sommeren 2014.
For trafikken til Snøhetta ser en derimot ut til å ha hatt en «nyhetseffekt» etter at Snøheim åpnet og skyttelbussen ble satt i trafikk i 2012. På stien til Snøhetta har antall passeringer gått noe ned fra 2013 til 2014, det fine været i 2014 til tross. Trafikkutviklingen er som en ser av figur 7 i samsvar med trafikkutviklingen på skyttelbussen
På stien på Fokstumyra har det vært en jevn økning i antall besøkende fra 2011 til 2014, til tross for at markedsføringen av stien har vært begrenset.
Langs pilegrimsleden i Foksådalen (etter T-merka sti) var det i 2013 1.168 passeringer (Strand et al.
2014). Siden dette er en etablert sti for fotturister (tidligere t-merket), vil en her ha en blanding av pilegrimer og fotturister uten noe pilegrimsformål, og det er også uklart hvor mange som går samme strekning fram og tilbake samme strekning. Volumet er uansett lavt på denne strekningen av
Pilegrimsleden. I 2014 ble det registrert 9.118 passeringer over Hjerkinnhø. Også her er Pilegrimsleden lagt langs en tidligere ferdselsåre/fotturrute, slik at det er vanskelig å skille ut pilegrimer. Eysteinkyrkja hadde i perioden 28.6.-10.08. 1511 besøkende, hvorav 247 kom til fots, og dermed sannsynligvis er pilegrimer. I tillegg kommer grupper og Pilegrimsdager på Dovrefjell med ca.
800 deltakere (Dahl, pers.med.).
Målt i antall besøkende er det flest besøkende til Viewpoint Snøhetta av de attraksjonene som markedsføres sterkest. Fra 1. juni til 1.november anslås det at 22.000 besøker Viewpoint Snøhetta. Anslagsvis 10-11.000 går tur for å se på moskus i sommersesongen. I perioden juli, august og september (dvs. at tellingene ikke dekket hele barmarksesongen) ble det registrert 8.000 som gikk tur opp på/mot Snøhetta, mens ca. 3.000 brukte naturstien på Fokstumyra. For antall pilegrimer har vi ikke noe eksakt antall, men antallet ligger nok noe under de øvrige attraksjonene. Vi har ikke grunnlag for å vurdere hvilke inntekter besøk på disse attraksjonene genererer for de lokale reiselivsbedriftene.
29
Figur 12. Antall passeringer ved ulike tellepunkt for automatiske ferdselstellere og antall personer som tok skyttelbussen én vei5.
NB! Antall passeringer er ikke lik antall personer. En person som går fram og tilbake samme vei vil bli registrert med to passeringer. Antall busspassasjerer er også registrert én vei.
Merk også at trafikktallene kun dekker perioden juli-september, ikke hele barmarksesongen.
Kilde, trafikktellinger: Mortensen og Bolme 2014.
5 Hunder og sykler er trukket fra, antall passasjerer pr. turbuss i 2012 og 2013 er estimert til 40 passasjerer pr.
buss.
30 4.3.2 Deltakere på moskussafari
Moskussafarier er et godt innarbeidet tilbud på Dovrefjell. De fleste av turene går i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, fra Kongsvoll eller Grønbakken og innover. Disse turene må ha
dispensasjon fra verneforskriften. Med dispensasjonen følger rapporteringsplikt. Rapporteringen var systematisk i de årene Dovrefjellrådet forvaltet nasjonalparken. Etter en oppstartfase er
rapporteringen i regi av nasjonalparkstyret igjen systematisk. Fullstendige data fra 2010 til 2013 mangler imidlertid.
Antall deltakere på moskussafariene svinger noe fra år til år (figur 13), men det er ingen langsiktig tendens verken i forhold til en økning eller nedgang i antall deltakere.
Figur 13. Antall deltakere og antall turer gjennomført for organiserte moskussafarier. Fra 2004-2009 er antall turer avrundet til nærmeste ti og antall deltakere til nærmeste hundre pga. usikkerhet i innrapporteringene (Dovrefjellrådet 2010).
Mange av de som vil oppleve moskus tar turen på egenhånd. En undersøkelse sommeren 2011 ved starten på Snøheimvegen, Grønbakken og Kongsvoll viste at omtrent 30 % av de som var på tur for å se moskus deltok på en organisert tur, mens altså over dobbelt så mange gikk på egenhånd
(Pettersen 2011). Med samme fordeling av individuelle og organiserte turer i 2014 som i 2011, betyr dette at mellom 10 og 11.000 personer kom for å se på moskus i 2014.
2400
3400
2600
3300
2800 3000
2674
3209
200 260 240 310 280 290 303 314
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2014,
kommeriselle turer
2014, Dombås Fjellskole inkl.
Antall deltakere Antall turer
31
5. De besøkende
5.1 Gjennomfartsreisende
En undersøkelse sommeren 2008 (Wold 2009) peker på at det er en stor strøm av turister i Hjerkinnområdet sommerstid, men at det er relativt få av disse som benytter de kommersielle tilbudene i Hjerkinnområdet eller besøker nasjonalparken. Turiststrømmene i området preges av gjennomfartsturisme. Trafikkregistreringer på E6 viser at det i løpet av juni, juli og august 2008 passerte ca. 323 300 biler forbi Hjerkinn. Wold anslår at dette tilsvarer mellom 450-650 000 fritidsreisende på E6 i perioden. Ut fra antall solgte bombilletter anslås det at om lag 1,5 % av de bilene som passerte over Hjerkinn stoppet og kjørte inn Snøheimvegen (det var mulig å kjøre inn med privatbil i 2008).
Gjennomfartstrafikken sommerstid har vært stabil siden 2008. På tellepunkt på E6 ved Grønbakken var sommerdøgntrafikken (SDT) på 3.286 biler i 2008 og 3.351 biler i 2014. Ved tellepunkt litt sør for Fokstua var SDT 3.443 biler i 2008 og 3.416 biler i 2013 (Statens Vegvesen 2014). Regner en at ferietrafikken er sommerdøgntrafikk minus årsdøgntrafikk6, tilsvarer dette ca. 140.000 kjøretøy med ferietrafikk på E6 over Dovrefjell fra juni tom. august. Forutsatt 2.5 personer pr. bil utgjør dette ca.
350.000 turister over E6 i sommermånedene.
5.2 Bruk av nasjonalparken for friluftsformål
Som en oppsummering av en rekke brukerundersøkelser på Dovrefjell har Gundersen et al. (2013b) kategorisert de besøkende i tre grupper (turister, lokalkjente fjellbrukere og typiske
dagsturlokaliteter for hyttefolk eller for lokalbefolkning), og sett på hvilke innfallsporter disse gruppene dominerer. Som en ser av figur 14 dominerer turistene i trekanten Hjerkinn-Snøheim- Kongsvoll. Området Hjerkinn-Snøheim er imidlertid et viktig område også for lokalbefolkning og hyttefolk for dagstur.
6Dette estimatet blir for lavt, siden en del av ÅDT også vil være ferie- og fritidstrafikk.
Området mellom Hjerkinn, Snøhetta og Kongsvoll er et viktig reiselivsområde på Dovrefjell.
Nesten 50% av de som brukte Dovrefjell-Sunndalsfjella i 2009 er registrert her. Antallet besøkende er likevel relativt få, sett i forhold til gjennomfartstrafikken i området. Et forsiktig estimat viser at under 5% av de passerende besøkte Viewpoint Snøhetta, som er den mest besøkte attraksjonen over Dovrefjell.
32 Figur 14. Typiske lokaliteter for tre ulike typer av bruk, turister, lokalkjente fjellbrukere og typiske dagsturlokaliteter for hyttefolk eller for
lokalbefolkning. De fleste typer av brukere finnes i alle lokaliteter. Figuren viser de mest dominerende trekkene i forhold til antall besøkende.
Figuren er hentet fra Gundersen et al. 2013b
«Ser vi hele DS området under ett, er trafikken svært skjevt fordelt. Store deler av brukerne av området starter turen fra enten Kongsvold eller Snøheimvegen. Det er i det store og hele innenfor triangelet Hjerkinn – Snøhetta – Kongsvold ferdselen skjer hvis vi bruker besøksintensitet som indikator. Forenklet sett kan vi si at over 50% av brukerne av hele DS området holder seg godt innenfor 10% av arealet
…
De fleste er på en dagstur (75%) av varighet på 4 timer og ønsker naturopplevelser med innhold av stillhet, urørthet og vakker natur. Tilretteleggingen skal være enkel med merka stier, informasjon om turmuligheter og inkludere nødvendige tiltak som bruer over vanskelige elver og klopper over våte partier. Grad av tilrettelegging og det å møte andre folk på turen varierer stort, men det generelle bildet er at de besøkende ønsker lav grad av tilrettelegging og ikke altfor mange andre besøkende».
(Gundersen et al. 2013b).
5.3 Skiller de besøkende til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark seg fra andre nasjonalparker i regionen?
7
7 For omtale av undersøkelsene og kilder, se avsnitt 4.1.
Sommerstid er det mange utenlandske besøkende til alle nasjonalparkene i regionen. Avstanden fra bostedet til nasjonalparken ser ut til å spille en vesentlig rolle for norske besøkende.
Sammenlignet med Rondane hadde Dovrefjell-Sunndalsfjella en langt mindre andel besøkende fra Oslo-Akershus (12% på Dovrefjell vs. 27% i Rondane), men en større andel besøkende fra
Trøndelag (15% på Dovrefjell vs. 9% i Rondane). Bare 17% var på flerdagers fottur på Dovrefjell, sammenlignet med 26-36% i de andre parkene (undersøkelsen ble gjennomført før Snøheim gjenåpnet).
33 Andelen utenlandske besøkende i Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell og Reinheimen er betydelig sommerstid. I Jotunheimen var hele 45% av de registrerte bosatt i utlandet, mens Rondane utgjorde det andre ytterpunktet med 30% utlendinger. Dovrefjell kommer i en mellomposisjon med 37%
utlendinger (hvorav 12% tyskere, 12 % nederlendere og 5% svensker/dansker)
Tallene samsvarer bra med overnattingsstatistikken fra SSB. Av samla antall overnattinger på kommersielle anlegg i Nord-Gudbrandsdalen sommeren 2013 (juni-august) sto utlendinger for 30%
av overnattingene. (http://www.statistikknett.no/oppland/sommer/Default.aspx)
Figur 15. Fordeling av nordmenn og utlendinger i Reinheimen, Rondane, Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen – sommersesongen
Antall nasjonaliteter som besøker parkene har økt mye de siste ti-femten årene. Mens det i 1999 ble registrert besøkende fra 15 nasjoner i Dovrefjell-Sunndalsfjella, ble det i 2009 registrert hele 32 nasjonaliteter. Tilsvarende ble det i Jotunheimen i 1992 registrert 27 nasjonaliteter. I 2002 var dette økt til 34 nasjonaliteter, mens det i 2010 ble registrert hele 47 nasjonaliteter.
Avstanden fra bostedet til nasjonalparken ser ut til å spille en vesentlig rolle for bruken. I Rondane utgjorde bosatte i Oslo og Akershus 27% av alle besøkende, sammenlignet med bare 12% i Dovrefjell- Sunndalsfjella. Motsatt utgjør bosatte i Trøndelag 15% av de besøkende til Dovrefjell-Sunndalsfjella, mot bare 9% i Rondane. Dvs. at størrelsen på det regionale markedet er en viktig faktor for volumet av besøkende til en nasjonalpark.
Dovrefjell ser ut til å være attraktiv for alle aldersgrupper. Jotunheimen utpeker som en ungdomspark, mens Rondane er den mest utprega seniorparken.
«Gjenkjøpet» er litt større i Rondane nasjonalpark enn de andre parkene. Her hadde 63% besøkt parken tidligere, mot 48-56% i de andre parkene (Dovrefjell 53%).
67 70 63 55
33 30 37 45
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Reinheimen 2011 Rondane 2009 Dovrefjell 2009 Jotunheimen 2010
Nordmenn Utlendinger
34 Figur 16. Alderssammensetning i fire nasjonalparker (pga. avrunding kan summen for hvert område bli ulik fra 100%)
Dagsturer til fots er den dominerende aktiviteten blant de besøkende til Dovrefjell-Sunndalsfjella (figur 17). Sammenlignet med de andre nasjonalparkene var det relativt sett få som var på flerdagers fottur (17% mot 26-36% i de andre tre parkene). Det er imidlertid verdt å merke seg at
undersøkelsen ble gjennomført før Snøheim ble gjenåpnet. I etterundersøkelsene ble det spurt mer detaljert om deltakelse i ulike aktiviteter. Både på Dovrefjell, i Jotunheimen og Rondane var det mange som hadde vært på topptur i løpet av året (45-50%). Her skilte Reinheimen seg ut ved at bare 17% hadde vært på topptur (utenom klatring).
68
17
5 10
63
32
2 6
61
26
5 11
59
36
1 4
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Dagstur til fots Flerdagers fottur Fisketur Annet
%
Dovrefjell 2009 (N=5158) Rondane 2009 (N=8092) Reinheimen 2011 (N=2011) Jotunheimen 2010 (N=9206)
Figur 17. Hovedformål med turen, sommersesongen
Dovrefjell skiller seg fra de andre parkene ved å ha en større andel som besøker nasjonalparken flere ganger i løpet av året. Nesten halvparten (46%) besøkte nasjonalparken flere ganger i løpet av året. I Reinheimen var det 25% som besøkte nasjonalparken flere ganger i løpet av sommeren, i
Jotunheimen 30% og i Rondane 36%8.
8 Resultatene i Reinheimen og Rondane er vekta i forhold til at førstegangsbesøkende var underrepresentert i etterundersøkelsen.
23 26 27
38
40 43
45 43
37 30
28 20
0 20 40 60 80 100 120
Rondane 2009 (N=8236) Reinheimen 2011 (N=2170) Dovrefjell 2009 (N=4982) Jotunheimen 2010 (N=8907)
15-34 35-54 55 eller eldre
