12-03-2914
RAPPORT
STENA RECYCLING AS
Stena Recycling - Overvannsbehandling
OPPDRAGSNUMMER 14483001
ENDELIG VERSJON 11.12.2015
SWECO NORGE AS MILJØRÅDGIVNING
JANNIKE GRY B. JENSEN KATRINE FJELDHUS ØISTEIN PREUS HVEDING KJETIL SANDSBRÅTEN
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 1
1.1 Tillatelse 1
1.2 Kontrollrapport Fylkesmannen 2014 2
1.3 Grenseverdier vannkvalitet 2
2 Status dagens overvannsløsning 3
3 Gjennomførte tiltak 7
4 Status og vurdering av prøvetaking og vannkvalitet 8
4.1 Prøvetaking av overvann 8
4.1.1 Navnsetting av prøvepunkter og hva de representerer 9
4.1.2 Vurdering av prøvetaking 10
4.2 Analyseresultater av overvann 10
4.2.1 Vurdering av analyseresultater 10
5 Vurdering av mengder overvann 13
6 Vurdering av mulige løsninger for håndtering av overvann 15
6.1 Innledning 16
6.2 Alternative renseløsninger 16
6.2.1 Filtermaterialer 16
6.2.2 Reversert osmose 16
6.2.3 Fullrensing/kjemisk felling 17
6.2.4 Infiltrasjonsanlegg 17
6.2.5 Oljeutskiller/sandfang 17
6.2.6 Slamavskiller 18
6.2.7 Naturlige renseløsninger 18
6.2.8 Filtergrøfter for binding av tungmetaller 19
6.3 Andre tiltak for å redusere forurensning av overvannet 19
6.4 Swecos anbefaling 19
7 Avklaring om påslippsavtale med Sørum kommune 20
8 Oppsummering 21
9 Referanser 22
VEDLEGG 1 Arealoversikt avrenningskart Stena Ausenfjellet
1 (22)
1 Innledning
StenaRecyclinger en del avStenaMetall-konsernetsomdriver medgjenvinningav avfall.
Anleggetpå Frogneri Sørumkommune, er et gjenvinningsselskapsom gjenvinner og foredler avfall fra alle bransjer, spesielt EE-avfall.Avfallet kommer fra for eksempel verksted-ogannenindustri,kraft- ogenergibransjen,detaljhandel,kontor, helsevesenog kommuner.
SwecoNorgeAShar fått i oppdragå gjennomgåeksisterendesystemfor overvannsanlegg, med en totalvurderingav dagensavrenningssituasjontil lokal resipientog til kommunalt avløpsanlegg.Videre har Swecovurdert forurensningsgradi overvannet,og relevante tiltak og renseløsningerfor overvannsanlegget.Grunnlagetfor vurderingenehar bl.a.
vært prøvetakingsrutiner,analyseresultater,og andre dokumenter tilsendt fra Stena Recycling,samtbefaringav industriområdetvinteren 2015.
Følgendespørsmål/problemstillingerer vurdert i dennerapporten:
· V u r d e r i n ga v f y s i s k eo g t e k n i s k et i l t a kf o rk o n t r o l lp å o v e r v a n n e tm h t .m e n g d e r , kvalitet og muligediffuseavrenningskilder.
· Vurderingav konvensjonelleog «kreative»løsningerfor rensingav overvann.
· Vurderingav mengdeovervannsomgår til hhv.resipientog kommunaltavløpsnett.
· Vurderingav prøvetakingsregimetog – rutiner
· Vurderingavanalyseresultater
· Avklaringvedrørendepåslippsavtalemed Sørumkommune 1.1 Tillatelse
Stena Recycling AS har en tillatelse (datert 01.10.2010) til virksomhet etter forurensningslovenom gjenvinningogbehandlingav avfall(avfallsforskriften)med vilkår, utstedt av Fylkesmanneni Osloog Akershus.
De generellevilkårenei tillatelsen sier at all forurensningfra virksomheten,herunder utslipptil vann,samtstøyog avfall,er isolertsett uønsket(pkt.2.1).Selvom utslippene holdesinnenfor fastsatteutslippsgrenser,plikter virksomhetenå reduseresine utslipp, herunder støy, sålangt dette er mulig ut i fra en kost-/nyttevurdering. Det er ikke gitt egne utslippsgrenserfor vann.
I de generellevilkåreneer det blant annet stilt kravtil årsrapporteringtil Fylkesmanneni Oslo og Akershus etter en rapporteringsmal for sorteringsanleggutarbeidet av Fylkesmannen.For2014ble det rapportert seksavvikangåendeytre miljø, bl.a.for høye verdier av tungmetalleri vannprøver.
Figur 1. Bilder viser lagret EE-avfall (venstre), og terreng mot bekkeresipient (høyre). Bilder tatt av Sweco under befaring i januar 2015.
1.2 Kontrollrapport Fylkesmannen 2014
Fylkesmanneni Osloog Akershushar jevnlige kontroller av denne type virksomhet og definereravviksommangelpåoppfyllelseavkravfastsatti eller i medholdavhelse,miljø- og sikkerhetslovgivningen.Dette innebærer for eksempel overtredelse av krav i forurensningsloven,forskrifter hjemlet i forurensningsloveneller krav og vilkår i utslippstillatelsereller dispensasjoner.
Hovedtemafor sistekontroll(7.november2014)var1) oppfølgingog tiltaketterbrann den4.mai 2014,og2)oppfølgingavkontroll i 2013medfokuspåutslipptil vannoggrunn.
K o n t r o l l e na v d e k k e tt o a v v i k ;1 ) l a g r i n ga v E E - a v f a l lu t em e df a r ef o r a v r e n n i n go g 2 ) mangelfullutslippskontroll.
1.3 Grenseverdier vannkvalitet
Sørumkommunehar en lokal forskrift om påslippav olje-,fettholdig-og/ellerindustrielt avløpsvanntil deresoffentlig avløpsnettmed krav til avløpsvannetsbeskaffenhetmed utvalgte grenseverdier.Tabell1 viser en oversikt over parameteresom StenaRecycling AS får analysert, grenseverdier i den lokale forskriften, grenseverdier i Forurensningsforskriften(kapittel11 Generellebestemmelserom avløp- vedlegg2) og øvregrensefor tilstandsklasseII Godvannkvalitet(KLIF,2012).
3 (22) Tabell 1. En oversikt over parametere som Stena Recycling AS analyserer, grenseverdier i lokal forskrift, grenseverdier i Forurensningsforskriften og øvre grense for klasse II i KLIF (2012).
Parameteresom StenaRecycling analysererpå
Grenseverdieri lokal forskrift, Sørum kommune
Grenseverdieri Forurensnings- forskriften
Øvregrense
klasseII Godkjemisk tilstand
PBDE 10 ng/l
PBB(52, 101,153, 209)
10 ng/l
HBCD 10 ng/l
PBB(206,194, 180)
PBDE
Hg < 2 µg/l 0,1 µg/l 0,05µg/l
As 1 µg /l 4,8 µg/l
Pb < 50 µg/l 1 µg /l 1,3 µg/l
Cd < 5 µg/l 0,1 µg /l 0,19/0,081µg/l
Cu < 200 µg/l 1 µg /l 7,8 µg/l
Cr < 50 µg/l 1 µg /l 3,4 µg/l
Ni 50 µg/l 1 µg /l 1,7 µg/l
Zn < 500 µg/l 1 µg /l 11 µg/l
Fe K THC
PCB7 0,01µg /l 0,003µg/l
TBBPA 6,6 µg/l
2 Status dagens overvannsløsning
Dagensovervannssystemer todelt; hovedandelenav overvannet samles i et lokalt ledningssystemmed infiltrasjonsrør/synkekummerog overløp til resipient (lokal bekk), mensøvrigledestil kommunaltavløpsnett.Overvannetsomgårtil kommunaltavløpsnett kommerfra sluki ogrundt miljøhallen,samtavrenningfra nyeEE-bakker(viaoljeutskiller i K u mP 5 )o g R E N A S / E E( v i aO l j e u t s k i l l e rK u m0 2 ) .D e t t ev a n n e tl e d e st i l k o m m u n a l spillvannsledningsammenmed avløpfra WC/sanitærpåtomten.
Framiljøhall/farligavfallsavdelingener det muligå velgeom avløpetskalrenneinn i tett t a n k ,e l l e rv i ae n v e n t i l k u m( K u m1 0 1 )t i l o l j e u t s k i l l e ri K u m0 2 ,s o mg å rv i d e r eti l d e t kommunaleavløpsnettet(se utsnitt av ledningsnetteti Figur2). Farligavfallsavdelingen ble byggeti dentiden da man mottok fotokjemikalierder kravet var null-utslipp,men for å ha fleksibilitet for å kunne motta andre kjemikalierfor oppsamlingi de store tankene i gavlenpåbygget,bledet etablert enventilkum(kum101).Standardposisjonfor ventilen i kum101fører avløpettil tett tank,menventilenkan åpnesmanueltslikat avløpsvannet
10,19 µg/l for hardt vann,0,08µg/l for bløtt vann
tilføres kommunaltnett. Pr.i dager det rutiner på at alt vannfra sluki hallensamlesopp på tette tanker og leveresgodkjentmottak.
Figur 2. Utsnittet av ledningsnettet på bedriftsområdet. Rød ring viser beliggenheten til tett tank.
Takvannet fra miljøhallen og papirhallen håndteres ved at vannet ledes via overvannsledningtil separatsynke-/infiltrasjonskum,og videre i infiltrasjonsrør.Dersom grunnenikke tar unna alt vannetledesdet overskytendetil det lokaleovervannsnettet.
Overvannsnettet på tomten er delt i en søndreog en nordre del, som samler vann fra alle slukpå bakken.
Søndredel inkluderer sluk rundt papirhallen,kontorbyggetog sør for miljøhallen,samt takvann. Alt overvannet samles før det renner gjennom prøvetakingskumKum 1.
Nedstrømsdenneliggerfire synkekummeri serie(50A-D),ogtilretteleggerfor infiltrasjon i grunnen. I endekummen (50D) går eventuelle overskytendevannmengderut i et infiltrasjonsrør/drensledning,ogvedeventuelloppstuvinggårdet til slutt i overløpvia rør t i l b e k k .N o r m a l ti n f i l t r e r e rv a n n e tn e di g r u n n e ni k u m m e n e ,u t e nå g åi o v e r l ø p . Synkekum50D ligger nær en skråningav løs steinfylling (sannsynligvisrelativt store steiner),med synligvannløphvor prøvekantas (Utløpbekk).
Nordre del av overvannssystemeter mye mindre, og håndtereravrenningnord og vest for miljøhallen. Her samlesovervannet i kum 17, og ledesgjennom prøvetakingskumKum 46 til endekum(47)somer utformet somsynkekummed overløpsrørtil bekk.
5 (22)
Overvannetsom direkte eller indirekte går til resipient inkluderer altså avrenningfra asfalterteflater, kontorbygg,deler avEE-bakker,storbakke,samttakvannfra miljøhall og takvannfra papirhall.Overvannetfra storbakkengårvia en oljeutskiller(Kum5A)før det går videre til synkekumog eventuelt i overløptil resipient.
Den lokale bekken/resipienten,er en del av nedbørsfeltet til vannforekomstenJeksla (VannforekomstID002-599-R),sominngåri vannområdeLeira.Leiraer et vernavassdrag, medtilhørendeverneplan. Bekkenligger vest for gjenvinningsanlegget (seFigur 3), er liten og årstidsvarierende(maks 1-1,5 meter bred), leirpåvirket og tørkeutsatt, og uten årssikkervannføring.Dener i tilleggpåvirketav nærliggendebebyggelseog nyerehogst, landbruksarealerog videre nedstrømser denlagt i en kulvert på en lengrestrekning.
Figur 3. Oversiktskart over Stena Recycling sitt område på Frogner. (76 – kontorbygg, 74 – miljøhall/
prosesshall/farlig avfallsavdeling, 70 – papirhall). Kartkilde: www.norgeskart.no
K a r to v e ra r e a l f o r d e l i n g e n( m o t t a t tf r aS t e n aR e c y c l i n gA S )v i s e ra n t a l lm2 for hvert kildeområde(vedlegg1).
Figur 4. Bildene viser usortert E-avfall lagret under tak (høyre), og bortkjøring av ferdig gjenvunnet avfall etter sortering (høyre). Bilder tatt av Sweco under befaring i januar, 2015.
7 (22)
3 Gjennomførte tiltak
StenaRecyclinghar de senere årene jobbet systematiskog aktivt for å effektivisere, strukturere, planleggelogistikkosv.,for å lagresanertog usanertmaterialepå best mulig måte, blant annet med tanke på eventuell forurensningav overvann.Tabell 2viser en oversikt over ulike tiltak som er gjennomført ved filial Frogner i 2014/2015, samt planlagte tiltak vinteren 2015/2016.
Tabell 2. Oversikt over gjennomførte og planlagte tiltak hos Stena Recycling, Ausenfjellet.
Tiltak Når innført Kommentar
Alle sluk i gulvet i miljøhallen/farlig avfallsavdelingen ble stengt, og dette vannet samles nå opp i IBC-
container og leveres som farlig avfall
Høsten 2014 Bør ha gitt en positiv innvirkning på det vannet som går til kommunalt nett (Prøvetak Kum P2) Lager for kretskort flyttet under tak
(værbeskyttet)
Desember 2014 Bør ha gitt positiv
innvirkning på det vannet som går til resipient (Kum 1 og Kum 46)
95% av usanert elektronikk er lagret værbeskyttet
Vinter 2014/15 Bør ha gitt en positiv innvirkning på det vannet som går til resipient (Kum 1 og Kum 46)
Hyppigere prøvetakingsrutiner Januar 2015 Sikre mer representative prøver
Alt sanert EE-avfall flyttet til betongplate m/OU og avrenning til kommunen
Høst 2015 (Takløsning planlagt vinter 2015/2016)
Bør gi positiv innvirkning på det vannet som går til resipient (Kum 1)
Nye feierutiner ute 2015 Bør gi en positiv
innvirkning på det vannet som går til resipient (Kum 1 og Kum 46)
Nye feierutiner i produksjonshall 2015 Bør ha gitt en positiv innvirkning på det vannet som går til kommunalt nett (Prøvetak Kum P2) Nye rutiner for tømming av sluk/slam
i OU
2015 Bør gi positiv innvirkning for vann i alle OU Sette opp tak over binger Planlagt
desember 2015
Mindre forurensning av overvann i aktuelt område
4 Status og vurdering av prøvetaking og vannkvalitet 4.1 Prøvetaking av overvann
StenaRecyclingAS skal i henhold til Rutine – Oppfølgingav utslipp til vann (Dok.id:
DR0208,datert 05.03.2014)ta vannprøver ved tre oljeutskillere (Oljeutskiller FA, og R e n a s / E E( b i n g e rm o tv e g g ) ,O l j e u t s k i l l e rJ & Mo g O l j e u t s k i l l e rR e n a s / E E( b i n g e rm o t fjellvegg))og to overvannskummer(kum1 og kum46).I tilleggstasnå prøvervedutløp til bekk.SeFigur5 for komplettoversiktoverlokaliseringav punkterog avsnitt4.1.1for nærmereom navnsetting.
I henholdtil nevnteprøvetakingsrutine,skaldet tasbådesamleprøver(overén dag),samt en stikkprøvefra hvert av prøvetakingspunktene.Uttakeneskalforsøkeså gjennomføres i periodenår det er/har værtnedbør,slik at uttak av prøverkanværemuligå få til og bli mest mulig representativtmed hensyntil utslipp til resipient.
I 2015innførte StenaRecyclingASen prøvetakingsfrekvensfor vannprøverpå 14 dager,i motsetningtil tidligere år der prøvetakingsfrekvensenvar hver tredje måned.
Prøver som skal representere utslipp til bekk/resipient, ble før endringen i prøvetakingsfrekvens,tatt i Kum1.
9 (22) Figur 5. Oversiktskart som viser prøvestedene for uttak av vannprøver (Sweco, 2014).
4.1.1 Navnsetting av prøvepunkter og hva de representerer Prøvetakingsstasjon Kumnavni henhold til
tegning 336850-VA- GH100-X-01
Vannet representerer
Kommentar
OljeutskillerFA,og Renas/EE(binger mot vegg)
PrøvetakKumP2 OljeutskillerKum02 Avløpherfra går med spillvannettil kommunen OljeutskillerJ&M+
Oljeutskiller Renas/EE(ogsåkalt OUTrafo)
PrøvetakKum6 OljeutskillerKum5A Gårsammenmed overvannettil resipient
Ny OU KumP5 Kum05 Gårmed spillvannet
til kommunen
Prøvetakingsstasjon Kumnavni henhold til tegning 336850-VA- GH100-X-01
Vannet representerer
Kommentar
Utløpbekk I skråningnedenfor kum 50D(tidligeretatt i kum 1)
Kum50D Gårtil resipient
Kum46 I skråningfra overløp fra kum46
(Prøvetakingskum,kum nr. 46)
det somrenner ut av kum 47 (synkekum u/bunn)
Gårtil resipient
4.1.2 Vurdering av prøvetaking
I henhold til lovverket (forurensningsforskriften),skal det tas representativeprøver av avløpsvann.Det kan være automatiske,mengdeproporsjonaleeller tidsproporsjonale prøvetakingssystemer,somsørgerfor at prøverblir tatt med jevnemellomromgjennom hele året. Prøvetakingstidspunkterskalværei henhold til en tidsplan som er satt opp i forkant. Vanligvisskal det tas minst 6 prøver pr år, og kan være døgnblandeprøver eventueltukeblandeprøver.Videreer det viktig at prøvepunkterhar godomblanding,slik at helevannstrømmenkanfangesopp.
I overvannetfra Stenaer det sannsynligvisrelativt store og tilfeldige variasjoneri både mengdeog sammensetning,med storevariasjoneri partikkelstørrelseog egenskaper.
Prøvepunkter bør markeres tydelig på kart, med ensbetydende navnsetting på prøvepunktog prøvemerkingav prøver til lab, samt i oversiktermed analyseresultater.
Forholdrundt prøvetaking(f.eks.langperiodemed nedbør/tørke,ekstremnedbørol) bør komme inn i skjemaet for vurdering/oversikt analyseresultater.I henhold til interne rutiner skal det tas både samleprøveog stikkprøver.Dette angis ikke i excelarkmed analyseresultater.
4.2 Analyseresultater av overvann
Vannprøveranalyseresav Eurofins,for en rekke tungmetaller og utvalgte organiske parametre (se Tabell 1). Prøvene filtreres ikke før analyse. Analyseresultatenefra overvannsprøverfra 2011til 2015,viserrelativt høyekonsentrasjonersammenlignetmed grensenei forskriftenepå nestenalleparameterne,men samtidigsåer det totalt sett en nedadgåendetrend (seTabell3 og Tabell6).
4.2.1 Vurdering av analyseresultater
Tabell3 viser analyseresultater fra vannprøvertatt i perioden oktober 2013 til september
11 (22)
fordrøyningskummene5, 47,50 A-D,51 A-C,og 54 A-B,og harutløptil lokalresipient.
Generelt viser resultatene en reduksjon i konsentrasjonenav metaller over tid i de analyserte prøvene. Imidlertid overskrides fortsatt grenseverdiene i forurensningsforskriften for både bly, kobber, nikkel og sink på de siste vannprøveanalysenefra september 2015. Det er også utfordringer med varierende konsentrasjonav kadmium og krom. Resultateneviser også en høy konsentrasjonav bromerte flammehemmere (TBBPA)i 2013, men det er ikke analysert på denne parametereni ettertid. Konsentrasjoneneav jern i overvannet,tilsvarertilstandsklasseV Meget dårlig (SFT,1997). Konsentrasjonenav hydrokarbonerhar etter oktober 2013 ligget relativt lavt.
Tabell4 viseranalyseresultaterfor vannprøvertatt i 2014fra prøvepunktetKum46. Dette punktet representerervannstrømmenefra kummene12-20og 52 (nord og vestsideav Miljøhall), og har også sitt utløp til lokal resipient. Resultateneviser generelt høye konsentrasjonersammenlignetmed grenseverdienei forurensningsforskriften,og disse overskridesfor alle de undersøkteparametrene.
I Tabell5 visesanalyseresultaterfor vannprøverfra prøvepunktKum1, somer oppstrøms fordrøynings-/synkekummene50A-D.I oktober og november 2014 ble det tatt prøver både her og etter fordrøyningskummene.Ved å sammenligneprøver tatt på samme tidspunkt, vises en indikasjon på virkningene av fordrøyningskummeneog andel av forurensningensom er infiltrert i grunnen.I november2014var effekten av infiltrasjon via kummenebetydeligstørreenni oktobersammeår,med reduksjonpå ca.60-90%for tungmetallene.Dette kan tyde på at en del av tungmetalleneer tilknyttet partikler. Det gjøresoppmerksompå at grunnlageter sværttynt for å gjøreen vurdering/konklusjon.
Analyseneviser uansett at overvannetsom ledes til den lokale bekkener påvirket av aktiviteten inne på området til StenaRecycling,både fra Kum46 og etter fordrøynings- /synkekummene50A-D.
I henholdtil prøvetakingsrutinen,skalprøvenefortrinnsvistasved/etter nedbør.Dettevil allikevelkunnegiganskeforskjelligeforhold medhensyntil vannføring,fortynningoghvor langtid sidenforrigenedbørsepisodesomhar vasket”vekkforurensningeri området,og dermedgi sværtvarierenderesultater.
Tabell 3. Analyseresultater av vannprøver som er tatt ved prøvepunkt Utløp bekk (nedstrøms Kum 50D, på vei til resipient) i perioden 2013-2015.
Parameter Enhet
Grenseverdier Forurensings-
forskriften Okt 2013
Nov 2013
Jan 2015
Feb 2015
09.03.
2015 23.03.
2015 14.04.
2015 27.04.
2015 29.09.
2015 Tetrabrombisfenol
A (TBBPA) ng/l < 10 ng/L 15900
Arsen,As µg/l < 1 µg/l 3,5 0,63 0,26 0,18 0,24 0,31 0,37 0,2 0,37
Jern,Fe µg/l 8900 1900 790 500 630 1700
Parameter Enhet
Grenseverdier Forurensings-
forskriften Okt 2013
Nov 2013
Jan 2015
Feb 2015
09.03.
2015 23.03.
2015 14.04.
2015 27.04.
2015 29.09.
2015
Bly,Pb µg/l < 1 µg/l 730 120 6 0,77 1,3 14 7,2 1,1 3,0
Kobber,Cu µg/l < 1 µg/l 280 35 8,3 4,6 10 15 16 5 7,5
Kadmium,Cd µg/l < 0,1 µg/l 3,9 0,54 0,43 0,086 0,056 0,22 0,19 0,04 0,085 Kvikksølv,Hg µg/l < 0,1 µg/l 4,71 0,38 0,003 0,004 0,009 0,043 0,039 0,005 0,014
Krom, Cr µg/l < 1 µg/l 23 3,6 1,2 0,28 0,5 1,8 1,4 0,5 0,77
Nikkel,Ni µg/l < 1 µg/l 20 4,3 2,3 0,71 1,1 3 2,5 1 2,0
Sink,Zn µg/l < 1 µg/l 790 87 67 20 22 92 69 14 32
SumTHC(>C5-
C35) µg/l 22000 350 370 1400 870
Tabell 4. Analyseresultater av vannprøver som er tatt ved prøvepunkt Kum 46 (på vei til resipient) i perioden 2014.
Parameter Enhet
Grenseverdier Forurensings-
forskriften Mars 2014
Mai 2014
Aug 2014 Tetrabrombisfenol
A (TBBPA) ng/l < 10 ng/L 15300 3980 2190 Arsen,As µg/l < 1 µg/l
Jern,Fe µg/l 52000 1600 4000
Bly,Pb µg/l < 1 µg/l 2200 180 310
Kobber,Cu µg/l < 1 µg/l 670 130 150
Kadmium,Cd µg/l < 0,1 µg/l 17 3,1 4,3 Kvikksølv,Hg µg/l < 0,1 µg/l 4,63 0,722 1,05 Krom, Cr µg/l < 1 µg/l
Nikkel,Ni µg/l < 1 µg/l
Sink,Zn µg/l < 1 µg/l 2700 620 800
SumTHC(>C5-
C35) µg/l 14000 2700 2000
PCB7 µg/l 4,3 0,3 0,18
Tabell 5. Analyseresultater av vannprøver som er tatt ved prøvepunkt Kum 1 (på vei til resipient, oppstrøms synkekummene 50A-D) i perioden 2013-2014.
Parameter Enhet
Grenseverdier Forurensings-
forskriften Okt 2013 Nov 2013 Mars2014 Mai 2014 Aug2014 Tetrabrombisfenol
A (TBBPA) ng/l < 10 ng/L 23600 39600 13800 11100
Arsen,As µg/l < 1 µg/l 8,5 2
Jern,Fe µg/l 10000 12000 30000 22000 1300
Bly,Pb µg/l < 1 µg/l 830 1000 1100 2100 47
Kobber,Cu µg/l < 1 µg/l 420 160 260 2400 41
Kadmium,Cd µg/l < 0,1 µg/l 5,7 2,7 10 28 1,4
Kvikksølv,Hg µg/l < 0,1 µg/l 2,27 3,42 4,61 5,52 0,439
Krom, Cr µg/l < 1 µg/l 30 10
Nikkel,Ni µg/l < 1 µg/l 33 23
Sink,Zn µg/l < 1 µg/l 840 430 2000 5000 370
SumTHC(>C5-
C35) µg/l 18000 540 4900 7900 6300
PCB7 µg/l 0,57 2,3 0,042
Tabell6 viser analyseresultaterfra vannprøversom er tatt fra ny oljeutskiller (NyOU–
13 (22)
resultateneherfra ogsåen reduksjoni konsentrasjonenfra 2013til 2015for deanalyserte parametrene.Sammenlignetmed grensenesomSørumkommunehar satt for påslipptil deresnett, er det overskridelserfor bly vedsisteprøvetaking,menogsåtidvisutfordringer medvarierendekonsentrasjonerav kobber,kvikksølvogsink.
Tabell 6. Analyseresultater av vannprøver fra ny oljeutskiller (Ny OU - Prøvetak Kum P5/Kum 05) til kommunalt avløpsnett i perioden 2013-2015.
Parameter Enhet
Grensersatt for Sørum
Kommune Okt 2013 Nov 2013 Mars2014 Mai 2014 Aug2014 Tetrabrombisfenol
A (TBBPA) ng/l 33600 3250 4100 1860
Arsen,As µg/l 26 9,4 5,2
Jern,Fe µg/l 18000 57000 17000 6000 1600
Bly,Pb µg/l < 50 µg/l 1600 2500 680 300 65
Kobber,Cu µg/l < 200µg/l 320 200 250 190 71
Kadmium,Cd µg/l < 5 µg/l 5,7 3,5 4,8 3,4 1,2
Kvikksølv,Hg µg/l < 2 µg/l 3,9 12,5 2,93 0,992 0,581
Krom, Cr µg/l < 50 µg/l 49 19 26
Nikkel,Ni µg/l < 50 µg/l 37 31 42
Sink,Zn µg/l < 500µg/l 1200 1100 1600 1200 330
SumTHC(>C5-C35) µg/l < 20 000µg/l 23000 1500 5200 7800 6800
pH 5,5-8,5
PCB7 µg/l 1,1 0,43 0,75
5 Vurdering av mengder overvann
Det er gjort en beregningav årligemengderovervannpå området(statistiskberegning), v e då g j ø r ev u r d e r i n ga v d e n æ r l i g g e n d en e d b ø r s t a s j o n e rf r aD N M I ,D N M I s nedbørsnormalkart,samtNVEsavrenningskartfor perioden1961-1990.Stasjonsfordeling og normalkarter vist i Figur6.
Alledatatilsier en normalnedbørsumfor områdetpå om lag740mm årlig.Antasdet at avrenningfra asfalterteflater og tak går direkte til avløputen noenform for infiltrasjon i grunnenvil dette tilsvare0,74m3/m2pr år. Fordeltpå de forskjelligearealervil volumene b l is o mf ø l g e ri T a b e l l7 . B e r e g n e d ev o l u m e rm e de t 2 0 %k l i m a p å s l a ge r o g s åv i s ti tabellen.
Figur 6. Stasjonsfordeling og normalkart.
Tabell 7. Oversikt over arealfordeling og beregnet generert overvann fra industriområdet til hhv.
resipient og kommunalt avløpsnett pr. år. Størrelsen på de ulike del-arealene er beregnet av Stena Recycling AS, og generert overvann i m3/år er beregnet av Sweco Norge AS.
LØSNING Areal
(m2)
Totalt areal (m2)
Totalt avløpi m3 pr. år
Totalt avløpi m3 pr. år + 20%
klimapåslag
TILRESIPIENT 33660 24908 29890
Asfalterteflater + kontorbygg 20560 15214 18257
EE-brakker 3200 2368 2842
Takmiljøhall 6150 4551 5461
Takpapirhall 2850 2109 2531
Storbakke 900 666 799
TILKOMMUNALT AVLØPSNETT
1200 888 1066
NyeEEbakker 450 333 400
RENAS(næringsavfall) 750 555 666
TOTALT 34860 25796 30955
15 (22)
6 Vurdering av mulige løsninger for håndtering av overvann
S o mn e v n ti a v s n i t t4 . 2 . 1 ,e r d e tt y d e l i ga t o v e r v a n n e tv e dS t e n a sf i l i a lp å F r o g n e re r påvirket av deres aktivitet inne på området. Vannet er forurenset med tungmetaller, bromerte flammehemmere,samt andre organiskemiljøgifter. Hovedmåletvidere bør derfor væreå reduseremengdenvannsomblir forurenset(dvs.skilleut regnvannfør det når bakken),ogkun rensedet vannetsomblir forurenset(fortynninger ikkelov i henhold til forurensningsforskriften).
Periodiske tilførsler av store overvannsmengdermed sterkt varierende innhold og konsentrasjoner av forurensninger vanskeliggjørbruk av tradisjonelle teknologiske rensemetoder.Utprøvingviserat forurensningeri overvannfra trafikkerte områderer et problemsomkanløsesmed enkle,naturbasertemetodersomer effektiveog driftssikre.
VedStenasområdeer deti tilleggtilførslerfra andrekilder(bl.a.lagretEE-avfall),som bidrar til at metallkonsentrasjoneneer høyereenn ved «ren»trafikkavrenning.
I v e r k s e t t i n ga v t i l t a km å g j ø r e se t t e re n v u r d e r i n ga v o v e r v a n n s m e n g d eo g forurensningsgrad,vannforekomstens(resipientens)følsomhet for forurensninger og
vannkvalitetsmål, eventuell ønsket utnyttelse av vannforekomsten (drikkevann, badevannetc.), samt de lokale forutsetninger for gjennomføringav tiltak (hydrologi, topografi,løsmasser,klima m.m.).
6.1 Innledning
SlikSwecoserdet, finnesfølgendealternativerfor håndteringavovervannetpåanlegget:
· Fortsette som i dag, med utslipp til lokal bekk og påslipp på kommunalt nett.
Takvannet(TakmiljøhallogTakpapirhall),totalt ca.9000m3, gårdirektetil infiltrasjon i grunnen, og eventuelt overløp til bekk når drensledningeneikke har høy nok kapasitet.Resterendevann må samlesopp og rensesfor å tilfredsstille kravenetil påslipppå kommunalt.
· Rensealt overvannetog føredet til resipient;samlealt vannog behandledet i felles rensesystemfør utslipp i bekken.Erfaringsmessigvil det bli svært kostbart å skulle rensealt overvannetfor å tilfredsstille kravenei forurensningsforskriftenfor utslipp til resipient. Her bør det vurderes å søke Fylkesmannen om ny/revidert utslippstillatelsemed andrekravfor utslipp til resipient.
· Rensealt overvannetog føre det til kommunaltnett; samlealt vannog behandledet i fellesrensesystemfør påslipptil kommunaltnett.
· Ikke rense, men samle opp alt vann og levere som avfall (dvs. samle alt vann i tett tank og avtalehenting/leveringtil godkjentmottak).
6.2 Alternative renseløsninger 6.2.1 Filtermaterialer
Avløpsvannav denne typen kan rensesi filtermedier av antrasittkull eller i sandfilter.
Forurensingenvil da holdesigjen i filteret. Filtermassenmå byttes med jevne mellomrom, og brukt filtermasse må behandles som farlig avfall. Det bør tilrettelegges for forsedimenteringi dam eller bassengsom dimensjoneresut fra aktuell belastningog nedbør.
En fordel med denne rensemetoden er at den ved behov kan kompletteres med utrustningfor kjemiskfelling (kontaktfilter) slik at ogsåløste,uorganiskeforurensninger skilles ut. Videre kan et sandfilteranleggrelativt enkelt suppleresmed for eksempel kullfilter for å skilleut organiskeforurensninger.
D e t t ea n s e ss o me n a k t u e l lre n s e l ø s n i n gf o r f i l i a lF r o g n e r ,o g b e n y t t e sb l . a .v e dS t e n a Recyclingsitt anleggi Gladökvarn.
6.2.2 Reversert osmose
Reversertosmose,også kalt omvendt osmose,er en filtreringsmetodesom ligner på membranfiltrering.I membranfiltreringstansespartikler fordi de er større enn filterets
17 (22)
partikkelkonsentrasjonpå den løsningensom skal filtreres. I omvendt osmoseskjer separasjonenav ulike stoffer ved diffusjongjennomen halvgjennomtrengeligmembran.
Ulemper ved denne behandlingsmetodener at den er kostbar å anlegge, og energikrevendei drift. Dogkan manoppnåsværthøyrensegrad.
Dette kanværeen aktuell renseløsningfor overvannettil Stena.
6.2.3 Fullrensing/kjemisk felling
Avløpsvannet tilsettes kjemikalier og ledes til sedimenteringsbasseng.Dette dimensjoneres tilstrekkelig i forhold til oppholdstid for å kunne levere ønsket vannkvalitet.
Det antas at en slik renseløsning vil bli svært dyr i dette tilfellet. Videre er den ikke optimal å benyttefor rensingavrelativtlite forurensetvann(somdet ansesat overvanneter i dennesammenheng).
6.2.4 Infiltrasjonsanlegg
I et infiltrasjonsanleggrenses vannet når det trenger ned i grunnen og ned til grunnvannet. Vannet filtreres gjennom jordmasser der avløpsvannet renses via mekaniske,kjemiskeog biologiskeprosesser.Etableringav infiltrasjonsanleggforutsetter selvdrenerende jordmasser med høy nok evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer.Kankombineresmed ulike filtermaterialer.
Avløpsvannetsom det her er snakkom inneholder miljøgifter og tungmetallersom ikke vil brytesned slik spillvannsavløpgjør ved infiltrasjon. Å søkeFylkesmannenom å slippe slik forurensingdirekte til infiltrasjon ansessomlite aktuelt.
6.2.5 Oljeutskiller/sandfang
Oljeutskillere/sandfangbenyttes primært til å behandle vann forurenset med små mengderolje. Dette skjer ved at olje, som er lettere enn vann,stiger opp til over aten (gravimetriskoljeutskiller).Virksomhetersomhar oljeutskillerhar ansvarfor at oljefasen tømmes og leveres til godkjent avfallsmottak. Vannfasen må kontrolleres og utslippskraveneoverholdes.Dersomtungmetalleneer knyttet til partikler, vil de kunne sedimentere i oljeutskilleren eller holdes tilbake i sandfang.Sand og slam må som hovedregelbehandlessomfarligavfall.Enoljeutskillerer ikkekonstruertfor årenseannet ennoljeholdigavløpsvann(ogevt. småmengderpartikkelbundnetungmetaller).
Detteer sannsynligvisikkeenegnetmetodefor årensetungmetalleri dette avløpsvannet.
6.2.6 Slamavskiller
Ved slamavskilling holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet.
Slamavskilling benyttes som eneste rensetrinn, eller som forbehandling før hovedrensetrinn.Slamavskillingforegår vanligvis i tanker med to eller flere kamre avhengigavavløpstypen,konstruertslikat vannetfår lengstmulig vei gjennomsystemet, og slik at bunnslamog flyteslamholdestilbake.
Dette er sannsynligvisikke egnetmetode for dette avløpsvannet.
Figur 7. Prinsippskisse av en liggende slamutskiller med 3 kamre. Hentet fra www.bioforsk.no.
6.2.7 Naturlige renseløsninger
Naturbaserthåndteringav overvanner metoder for utjevning og rensningav overvann somkanomfatte en kombinasjonav ulike prinsippersomsedimentasjon(bunnfelling)av partikler og partikkelknyttedeforurensninger,filtrering (tilbakeholdelseav partikler og partikkeltilknyttede forurensninger),binding av forurensningskomponentertil mineral- og humusstofferi jord, opptak av forurensningeri planter (spesieltnæringsstofferog andre assimilerbareforurensningskomponenter),samt mikrobiell omsetning(opptak og nedbrytingav forurensningskomponenter).
Miljømessighåndteringav overvannforutsetter at vannetgisoppholdstidtil å stimulere til bunnfelling,samt opptak og omsetningav miljøskadeligestoffer ved bruk av lokale muligheter.
19 (22)
Basertpå de foreliggendeanalyseresultatene,ansesikkedette somen aktuell løsningfor overvannetfra Stenasfilial på Frogner.
6.2.8 Filtergrøfter for binding av tungmetaller
Enmulig avdempendeløsningfor avrenningtil resipient(bekken),er vegetasjonskledde grøfter som kan fjerne forurensning og gi en viss flomdemping. Sedimentasjonog adsorpsjonav partikulært materiale og opptak av løste stoffer i vegetasjonkan gi høy renseeffekt, og fremmer oppsamling,fordrøyning og infiltrasjon av overvann ved å etterlikne det naturlige hydrologiskekretsløpet ved å utnytte fysiske, kjemiske og biologiskeprosessersomnaturligforegåri grunnen.
Basertpå foreliggendeanalyseresultater,er dette sannsynligvisikke en tilstrekkelig rensemetodefor overvannetfra Stenasanleggpå filial Frogner.
6.3 Andre tiltak for å redusere forurensning av overvannet
· Hamer/alt avinnkommet avfall og ferdig sorterte fraksjonerunder tak/dekket til slik at regnvannikkeforurenses(referanseogsåtil avvikfra FM).
· Vurdereå lå rent takvannfra kontorbyggskillesfra overvannsomer i kontaktmed asfalten,og håndteresseparatoglokalt.
· Dagligsopingavuteområdene.
· Hyppigeretømmingog vedlikeholdavolje/slamutskillere.
· Snøkanha høyekonsentrasjoneravmetaller og partikler og smeltevannetmå ivaretas.Det bør etablereset systemfor å unngåat smeltevannetføresdirekte til resipient.
6.4 Swecos anbefaling
Basertpå den informasjonensomforeliggeri dager Swecosanbefalingsomfølger:
Alt rent overvannpåtomten håndtereslokalt ogførestil resipientviainfiltrasjon.Takvann fra alle takflater ledes direkte til infiltrasjon i et separat system. Det søndre overvannsystemetbevaresslikdet eri dag,ogdet leggesinn enrenseløsning(måvurderes nærmere hvilken løsning som er best) i forkant av synkekummene.Representative analyservil gi et bilde av forurensningssituasjonen,og danne grunnlagfor søknadom utslippstillatelseog hensiktsmessigvalgav renseløsning.
For nordre del av overvannssystemet anbefales det å gjøre tiltak slik at overvannet er rent noktil å ledesdirektetil resipient.Detkanløsesvedendretarealbrukellervedå bygge tak over det aktuelle avrenningsområdet.Hvis dette ikke er gjennomførbart må det byggesen renseløsningogsåher, eller overvannetmå førestil sammerenseanleggsom for søndredel avanlegget.
For å prosjektere og dimensjonereet eventuelt renseanlegg,må det regnes mer på nedbørsmengder(f.eks.2-årsgjentaksintervall,10 minutters varighet).
Detbørogsåleggestil flerebarriererfor at avløpettil ventilkum101kunkangåtil tett tank,og ikke ledestil kommunensavløpsnett.
7 Avklaring om påslippsavtale med Sørum kommune
S t e n aR e c y c l i n gA Sh a ri d a gu t s l i p pa v o v e r v a n nf r as i t to m r å d ev i ak u m2 o g 5 t i l kommunalt avløpsnetti Sørumkommune.Dette anleggetble godkjent av kommuneni 2 0 0 3o g n y O Ui 2 0 1 1 .D e tf o r e l i g g e ri n g e np å s l i p p s a v t a l ep r i d a g ,m e nb å d eS t e n a RecyclingASog Sørumkommuneønskerat denneetableressnarest.
Swecohaddeet møte med Sørumkommuneden 11. august2015vedrørendeprosessen for å inngåen påslippsavtale.Sørumkommuneønskeroversiktover hvilke mengder(m3 vann)somgårtil det kommunaleavløpsnettetog videre til avløpsrenseanlegget.
For å beregnemengdenekan StenaRecyclingenten installereen vannmålereller såkan mengdeneberegnesut ifra en avmålestasjonenepåGardermoeneller i Aurskog-Høland.
Å i n s t a l l e r e / d r i f t ee n v a n n m å l e rk a nv æ r em e g e tk o s t b a r t ,s åS ø r u mk o m m u n ev i l godkjenneenargumentasjonmot å utføre dette. Swecohar utført beregningavmengder generert overvann(m3/ å r )t i l k o m m u n a l ta v l ø p s n e t ti k a p i t t e l0 ( T a b e l l7 ) ,o g k o m m e t frem til totalt 888m3avløppr år (gjennomsnittlig).
Sørum kommune mener det er nyttig for dem at det er utført en overordnet miljørisikoanalyseetter standardmetode for risiko- og sårbarhetsanalyser(DSB,2014), somviseren oversiktover uønskedehendelserog muligetiltak ved en eventuelleakutte forurensingsepisoder.Sweco anbefaler å oppdatere eksisterende risikoanalyseav anlegget og driften, til en definert risiko- og sårbarhetsanalysefor ytre miljø (miljørisikoanalyse).Analysenskalgåkonkretpåmiljø, ogvil underbyggeet godt grunnlag for å få til en påslippsavtalemed Sørumkommune.
I tillegg må mulighetenfor å kunnevelgeom avløpetfra miljøhall/farligavfallsavdelingen skalrenne inn i tett tank eller via en ventilkum (Kum101) til oljeutskiller i kum 02 somgår videre til det kommunaleavløpsnettetfjernes.
Sørumkommunebyggernå nytt moderneavløpsrenseanlegggjennomMidtre Romerike Avløpsselskap(MIRA).Dette anleggetvil ha et bedre rensetrinnogsåfor tungmetaller, men pr. dags dato må imidlertid StenaRecyclingAS forholde seg til grenseverdiene oppgitt i den lokaleforskriften, med hensyntil inngåelseav en påslippsavtalemed Sørum kommune.
21 (22)
8 Oppsummering
Basertpå vårefunn, anbefalervi følgendetiltak for å tilfredsstille Fylkesmanneni Osloog Akershus,samt gi StenaRecyclingASmulighetfor å oppnåutslippskontroll:
· Systematisereoppsett/fremstilling av analyseresultatersortert på overvann som renner til det kommunaleavløpsnettet og overvann som renner til resipient, med ensbetydendenavnsettingav prøvepunkter.Dette for løpendeå få en rask oversikt over verdiersomer høyereenn grenseverdiene,og gjennomføretiltak umiddelbart.
· Ta ytterligere representativep r ø v e r ,o v e rt i d .V i k t i gf o rå k u n n ev u r d e r eh v i l k e renseløsningersomkanværeaktuelle.
· Analyserepåbådefiltrete ogufiltrerte vannprøver,for å finne andelenavløstemetaller i vannet.
· Standardposisjon for ventilen i kum 101 er at avløpet går til tett tank, men ventilen kan justeresslik at avløpet går til kommunalt avløpsnett.Den tekniskeløsningenbør ha f l e r eb a r r i e r e rs l i ka t a l t o v e r v a n n e tg å rt i l t e t t t a n k ,o g i k k en o et i l d e tk o m m u n a l e avløpsnettet.
· Etableremengdemålingavhvormyeovervannsomgårtil det kommunaleavløpsnettet, entenestimertfra en måler(Gardermoen/Aurskog)eller vedå installereen vannmåler.
Sweco har estimert gjennomsnittlig årlige mengder basert på arealfordelingen utarbeidet av StenaRecyclingAS.
· Evaluererselveprøvestedet,og forsikreom at det er denbesteplassenfor uttakav vannprøvemed hensyn til forurensning (sikre at prøven blir tatt der det er mest hensiktsmessigfor å avdekkerepresentativforurensning).
· Økefrekvensenpå prøvetakingeni en periodefor å få bedreoversiktover situasjonen.
· Oppdateremiljørisikoanalysenmed fokuspå overvannogmiljø.
· Separerealt takvannog lede dette direkte til infiltrasjon - dette er sannsynligvisrent nok til å gåubehandlettil resipient.
· Samleall kloakkfor segog la det gåtil kommunensspillvannsnett.
· Økeandelentak over lagret avfall (bådegjenvunnetog ikke).
· Kosteuteområdeneoftere (levereoppsoptil godkjent mottak).
· Vurdere å søkeom ny/revidert utslippstillatelsehos Fylkesmannen,med andre/økte krav til utslipp til resipient.
9 Referanser
COWI(2014).StenaRecyclingAS– Bunndyrundersøkelseri bekkvedAusenfjellet,Sørum høsten2014.11 s.
FMOA(2014).Kontrollrapport - StenaRecyclingAS,filial Ausenfjellet.Fylkesmanneni Osloog Akershus(FMOA).Kontroll nr. 2014.065.I.FMOA,Saksnr.2014/21228.7 s.
KLIF(2012).Utkasttil Bakgrunnsdokumentfor utarbeidelseav miljøkvalitetsstandarder og klassifiseringav miljøgifter i vann,sedimentog biota. TA3001/2012.105s.
SFT(1997).Klassifiseringav miljøkvalitet i ferskvann.Veiledning97:04.31 s.
Stena Recycling (2014). Avrenningskart Stena Ausenfjell. Utomhusarealer. Datert 26/11- 14. Håndskrevet og scannet.
