Bane NOR SF
Postboks 4350, NO-2308 Hamar Sentralbord: 05280
postmottak@banenor.no banenor.no
Org.nr.: NO 917 082 308 MVA
Bankgiro: 1503.74.00573 IBAN-nr.: NO4115037400537 BIC: DNBNOKK
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604
3007 DRAMMEN Att.: Andreas Røed
Dato: 25.09.2018 Saksref: 201802569-16 Deres ref.:
Side: 1 / 1
Vår saksbehandler: Håvard Kjerkol Mobil: +47 91656219
E-post: Havard.Kjerkol@banenor.no
Søknad om utslippstillatelse for arbeider knyttet til nytt dobbeltspor Drammen - Kobbervikdalen
Bane NOR Utbygging søker med dette Utslippstillatelse etter forurensingsloven § 11 for
hovedarbeidene knyttet til utbygging av bergtunnel og dagsone Skoger (UDK01) fra Danvik til E-18 ved Skoger. Arbeidene har forventet oppstart September 2019
Vedlagt er «Søknad om tillatelse etter forurensingsloven for UDK01 Bergtunnel og dagsone Skoger» dokumentnummer UVB-01-A-15302 .
Med vennlig hilsen Håvard Kjerkol Miljørådgiver
Bane NOR
Utbyggingsenhet Vestfoldbanen Utbygging Drammen - Kobbervikdalen
Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur
Sign:
Akseptert
Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert (kommentert) Revider og send inn på nytt Kun for informasjon
Vestfoldbanen Drammen – Kobbervikdalen UDK 01 Bergtunnel og dagsone Skoger
Totalentreprise
Søknad om tillatelse etter forurensingsloven
00C Søknad til fylkesmannen i Buskerud 17.10.2018 IW KJB SvS
Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av
Tittel:
Vestfoldbanen (Drammen)- Larvik
Søknad om tillatelse etter forurensingsloven for UDK 01
Antall sider:
28
Entreprise:
UDK 01
Kontraktsnr.:
K.XXXXXX Produsent:
Prod.tegn.nr.:
Erstatning for:
Erstattet av:
Prosjekt: 965101 Drammen - Kobbervikdalen Parsell: 01 Danvik - Skoger
Dokument-/tegningsnummer: Revisjon:
UVB-01-A-15302 00C
FDV-dokument-/tegningsnummer: FDV-rev.:
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 INNLEDNING ... 3
2 OM PROSJEKTET ... 3
2.1 GENERELT ... 3
2.1.1 Det ferdige anlegget ... 3
2.1.2 Gulskogen stasjon ... 4
2.1.3 Dagsonen i Drammen ... 4
2.1.4 Tunnelstrekningen og tverrslag ... 4
2.1.5 Dagsonen i Skoger ... 5
2.2 OM UTBYGGER OG ORGANISERING I PROSJEKTET ... 6
2.3 YTRE MILJØ I PROSJEKTET ... 6
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGSARBEIDENE UDK 01 ... 8
4 STØY ... 8
4.1 GENERELT ... 8
5 STØV ... 9
6 MILJØRISIKOVURDERING UTSLIPP AV VANN FRA ANLEGGSARBEIDENE ... 10
6.1 RESIPIENTER ... 10
6.1.1 Drammenselva ... 10
6.1.2 Engevannsbekken ... 10
6.1.3 Leirelva ... 11
6.2 FORURENSNINGSPARAMETERE... 12
6.2.1 Generelt ... 12
6.2.2 Suspendert stoff ... 12
6.2.3 pH ... 13
6.2.4 Nitrogenforbindelser ... 13
6.2.5 Oljeforbindelser ... 14
6.2.6 Tungmetaller ... 14
6.3 VANNMENGDER TIL ULIKE UTSLIPPS-/PÅSLIPPSPUNKTER ... 14
6.3.1 Riggområder ved Austadveien, Danserud og Gulliksrud ... 15
6.3.2 Tverrslag Austadveien før gjennomslag ... 15
6.3.3 Tverrslag Danserud før gjennomslag ... 17
6.3.4 Portal Gulliksrud før gjennomslag... 17
6.3.5 Tverrslag Austadveien etter gjennomslag ... 19
6.3.6 Tverrslag Danserud etter gjennomslag ... 20
6.4 FORTYNNING I RESIPIENT ... 20
6.5 FORSLAG TIL UTSLIPPSGRENSER FOR VANN ... 20
6.6 HÅNDTERING AV VANN OG RENSEMETODER ... 21
6.7 OVERVÅKING OG RAPPORTERING ... 21
6.8 KONKLUSJON ... 22
7 MASSEHÅNDTERING... 22
8 LYS... 22
9 BEREDSKAPSPLAN... 22
10 RESIPIENTENES TILSTAND ... 23
10.1 DRAMMENSELVA ... 23
10.2 ENGEVANNSBEKKEN ... 25
10.3 LEIRELVA ... 25
11 DOKUMENTINFORMASJON ... 27
11.1 ENDRINGSLOGG... 27
11.2 REFERANSER ... 27
1 INNLEDNING
Det søkes om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp fra midlertidig anleggsarbeid i forbindelse med arbeider tilknyttet utbygging av Vestfoldbanen Drammen – Kobbervikdalen. Tiltakshaver for prosjektet er Bane NOR SF. Søknaden gjelder for entreprise UDK 01.
Anleggsarbeidet i forbindelse med UDK 01 vil etter planen pågå fra høsten 2019 til høsten 2022.
Søknaden omfatter utslipp til luft og vann, massehåndtering og avfall, samt støy.
Anleggsvann skal samles opp og renses.
Anleggsvann skal etter rensing ledes til kommunalt nett eller til Leirelva og Engevannsbekken før det går videre til Drammenselva. Vannmengder og tilhørende utslipps-/påslippspunkter som omfattes av denne søknaden er vist i kapittel 6.3 og oppsummert i Tabell 3.
2 OM PROSJEKTET
2.1 Generelt
Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024. Det skal planlegges med sikte på at utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030.
Planstrekningen Drammen - Kobbervikdalen er en del av InterCity‐utbyggingen, som skal resultere i en moderne dobbeltsporet jernbane på Østlandet. Iht. NTP 2018‐2029 skal et sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Oslo og Tønsberg være ferdig i 2025.
Tiltaket omfatter driving av ca. 6 km bergtunnel fra Drammen til Skoger, med rømningstunneler, tverrslag ved Austadveien, Danserud og Gulliksrud, kulvert og løsmassetunnel ved Sundhaugen og Danvik, ombygging av Drammen stasjon, Gulskogen stasjon og strekningen mellom, samt planskilt kryssing med Sørlandsbanen.
Utbyggingen er delt inn i 3 hovedentrepriser:
UDK 01: Tunnel og dagsone Skoger
UDK 02: Kulvert og løsmassetunnel
UDK 03: Ombygging Drammen – Gulskogen I tillegg planlegges følgende forberedende entrepriser:
UV 21: Eiendomsbesiktigelse, setnings-, støy- og rystelsesmålinger
UDK 27: Forberedende grunnarbeider tunnel
UDK 28: Forberedende arbeider jernbaneteknikk
UDK 29: Installasjon koblingshus
UDK 30: Lokale støytiltak
UDK 33: Forberedende grunnarbeider
Denne søknaden gjelder for entreprise UDK 01, Tunnel og dagsone Skoger. Arbeidene er overordnet beskrevet i kap. 3.
2.1.1 Det ferdige anlegget
Drammen stasjon etableres med lange plattformer til alle spor (350 m) og atkomst fra Bybrua til alle plattformer. Ny undergang under plattformene forbinder stasjonen med elvepromenaden. Det
forutsettes en ombygging av deler av Bybrua over sporområdet. Samtidig heves stasjonsområdet, slik at anlegget blir mindre sårbart mot stormflo.
Hovedadkomsten til stasjonen fra Strømsø Torg vil være som i dag. Førsteetasjen og underetasjen i stasjonsbygningen tilpasses gangkulverten som bygges om og utvides. Fra gangkulvert blir det atkomst til plattformer med heis, trapp og rampe. Ved elvepromenaden vil dagens grøntrabatt mellom stasjon og gangsone utgå, men samtidig åpnes stasjonen i større grad mot elvepromenaden.
Elvekanten berøres ikke.
2.1.2 Gulskogen stasjon
Gulskogen stasjon utvides. Det etableres to nye underganger, og atkomst fra Baker Thoens alle opprettholdes. Stasjonsområdet utvides mot nord. Stasjonsbygningen rives og det over 150 år gamle godshuset/pakkhuset som brukes til sykkelhotell flyttes. Det tilrettelegges for sykkelparkering, kiss&ride, HC-parkering, korttidsparkering og arealer for buss-for-tog.
2.1.3 Dagsonen i Drammen
Figur 1: Oversiktskart Drammen stasjon til Sundland og til Danvik
Mellom Drammen stasjon og Gulskogen stasjon er det planlagt nytt dobbeltspor for Sørlandsbanen og et nytt spor for godstog nord for de eksisterende sporene på Sundland. Sporene heves i forhold til dagens nivå.
Den planskilte kryssingen mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen etableres ved at inngående Sørlandsbane og sporet til Sundland legges i en kurve mot syd samtidig som sporene heves ca. 1,7 m for at Vestfoldbanen skal kunne krysse under. Vestfoldbanen føres videre i kulvert frem til nord for Konnerudgata, deretter i en løsmassetunnel frem til bergpåhugg i Strømsåsen.
Det tilrettelegges for ny Tilfartsveg vest ved å bygge tak-plate på kulverten under jernbanesporene.
2.1.4 Tunnelstrekningen og tverrslag
Tunnelstrekningen mellom Drammen og Kobbervikdalen etableres med hastighet 200 km/t. Tunnelen er med kulverter og portaler i hver ende totalt ca. 7 km. lang.
Det etableres to tverrslag som benyttes for å drive tunnelen i anleggsperioden. I driftsfasen vil disse fungere som drifts- og evakueringstunneler. Totalt vil det være fire evakueringstunneler i driftsfasen.
Figur 2: Oversikt tunnel med evakueringstunneler og tverrslag.
Arbeidet med tunnel og tverrslag/evakueringstunneler inngår i entreprise UDK 01. Det bemerkes at prosjektet har plan om å la evakueringstunnel ved Liasvingen (nær Strømsåsen) utgå og erstatte den med en evakueringstunnel parallelt med jernbanetunnelen. Dette vil kunne påvirke vannmengder som går til utslipp ved Austadveien.
2.1.5 Dagsonen i Skoger
Figur 3: Oversikt dagsonen i Skoger
Prosjektet har bestemt å tilknytte det nye dobbeltsporet for eksisterende jernbanebru over E18. Det er igangsatt prosess for omregulering av gjeldende reguleringsplan. Arbeidet med dagsonen i Skoger vil
med dette bli vesentlig mindre i omfang og i langt mindre grad enn ved tidligere løsning berøre bebyggelsen i Skoger.
I tilknytning til beredskapsplassen ved tunnelmunningen planlegges reist et teknisk bygg, trafoer og signalmast.
Arbeider i forbindelse med underbygning i dagone i Skoger inngår i entreprise UDK 01.
2.2 Om utbygger og organisering i prosjektet
Utbygger er Bane NOR. Kontaktinformasjon er vist i Tabell 1. Prosjektledelsen hos Bane NOR er gitt i Tabell 2.
Tabell 1: Kontaktinformasjon Bane NOR.
Organisasjon Bane NOR
Organisasjonsnummer 917082308
Besøksadresse Eliesonsgate 4, Drammen
Telefon 91656219
Kontaktperson Håvard Kjerkol
E-post Havard.Kjerkol@banenor.no
Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar. Hensyn til miljø skal ivaretas på linje med økonomi, fremdrift, funksjonelle, tekniske og estetiske hensyn. Ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp de mål som er fastsatt og sikre at man har kompetanse og kapasitet til å oppnå målene.
Fagansvarlig-prosjekterende skal sette seg inn i byggherrens mål for de delene av prosjektet som berører deres fag. Prosjekterende skal sørge for at hensiktsmessige løsninger prosjekteres samt at Byggherren mottar dokumentasjon på dette (i form av tegninger, beregninger eller rapport).
Entreprenøren, herunder eventuelle underentreprenører, skal utpeke en
miljøansvarlig/miljøkoordinator i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav satt i kontrakten blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos byggherre.
Tabell 2: Prosjektledelse hos Bane NOR.
Funksjon Navn
Prosjektsjef Hanne Annette Stormo
Prosjektleder tunnel Knut Edmund Knutsen
Prosjektleder dagstrekning Svein Erik Bakke
SHA-leder Torstein Dahle
Miljøleder Håvard Kjerkol
2.3 Ytre miljø i prosjektet
Miljøstyringen utføres i henhold til prosjektets miljøprogram, som blant annet beskriver miljøtilstand før inngrep, generelle krav i lover og forskrifter, samt prosjektspesifikke miljømål og miljøkrav.
Miljørisikovurdering
Det er gjennomført en miljørisikovurdering av de planlagte aktivitetene, som ligger til grunn for avbøtende tiltak. Analysemøte ble avholdt 30. mai 2017 hos Norconsult i Sandvika.
Miljøprogram
Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjekteringsfasen, og er basert på
«Retningslinje miljø for InterCity-strekningene (ICP-00-Q-00007)» [1], Teknisk designbasis (ICP-00-A- 00030) [2] og Prosedyre for ytre miljø (STY604533)» [3]. Miljøprogrammet skal fastsette miljømål,
samt rammer og regelverk som skal ligge til grunn for valg av tiltak gjennom hele prosjektets livsløp.
Se ytterligere beskrivelser i prosjektets miljøprogram (ICP-32-Q-25483) [4].
Miljøoppfølgingsplan (MOP)
Miljøoppfølgingsplanen [5] skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes nær anleggsområdene og anleggsveger. I tillegg skal MOP bidra til å ivareta generelle samfunnsinteresser.
MOP skal bidra til å sikre at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket.
Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen.
Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover, forskrifter, sentrale retningslinjer ivaretas.
MOP danner grunnlag for miljøkravkrav som inngår i tilbudsdokumenter og i kontrakt med entreprenør.
Miljøoppfølgingsplanen for detaljplanfasen beskriver roller og ansvar, samt tiltak for oppfølging av miljømål og miljøkrav. Miljørelaterte problemstillinger som er identifisert gjennom
prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen, er fulgt opp med konkrete tiltak. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene er beskrevet i denne miljøoppfølgingsplanen. Grunnlaget for tiltakene er konsekvensutredningen, tilbakemeldinger gjennom offentlig ettersyn av kommunedelplanen og mål og krav i miljøprogrammet og uønskede hendelser identifisert i miljørisikoanalysen.
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGSARBEIDENE UDK 01
Entreprise UDK 01 består av følgende elementer:
En ca. 6 km bergtunnel inkludert evakueringstunneler og tverrslag som vist fra Drammen til Skoger
Rømningstunnel og tverslag ved Austadveien, Danserud og Gulliksrud
Dagsone Skoger
Føringsveier for elektro ved kabelkanal og trekkerør
Tunnel med tilhørende tverrslag og evakueringstunneler er beskrevet i kapittel 2.1.4. Arbeider med dagsone i Skoger er vist i kapittel 2.1.5.
4 STØY
4.1 Generelt
Det er utført innledende støyberegninger for utvalgte områder og anleggsaktiviteter. Beregningene er utført i tråd med Nordisk beregningsmetode iht. gjeldende retningslinjer T-1442:2016 [6].
Beregningene danner grunnlag for kartlegging av mulige konfliktområder hvor støyfølsom bebyggelse kan bli utsatt for støy over støygrenser iht. T-1442:2016. Støyende aktiviteter som skal utføres i forbindelse med UDK 01 vil være sprengning, graving, massehåndtering og massetransport.
Entreprenør skal tilfredsstille grenseverdiene i T-1442:2016, samt følge retningslinjens rutiner for varsling i forkant av støyende arbeider. Det vil bli satt krav om at entreprenør til enhver tid skal benytte de mest støysvake maskinene som er tilgjengelig på markedet og gjøre andre avbøtende tiltak i forkant av støyende aktiviteter. Miljørettet helsevern i Drammen kommune og Fylkesmannen vil i forkant bli orientert om aktiviteter som forventes å overskride støygrenser i T-1442:2016. I tillegg vil det bli opprettet en møteserie for områdemessig og periodemessig orientering om status for støy og om enkelthendelser. I perioder når det forventes overskridelse vil alternativt oppholdssted bli tilbudt til berørte naboer med spesielle behov.
Bane NOR vil gjennomføre støyovervåkning i anleggsperioden i alle områder der det er støyfølsom bebyggelse nær støyende anleggsaktiviteter. Ved målinger som viser overskridelser av
grenseverdiene i T-1442:2016 skal entreprenør vurdere ytterligere avbøtende støytiltak som for eksempel midlertidige støyskjermer, alternativt oppholdssted, driftstidsbegrensinger mm.
5 STØV
Lokal luftforurensning, spesielt fra vegtrafikk, er et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Midlertidig anleggsarbeid vil være en ekstra kilde til lokal luftforurensing. Det er særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som er luftforurensingsforbindelsene som gir redusert lokal luftkvalitet.
Støvflukt er vanligvis den største utfordringen knyttet til luftforurensing for nærområder til anleggsarbeid. Aktiviteter som pigging, sprengning, knusing av stein og sikting av masser, gravearbeider, massehåndtering og transport på uasfalterte veger medføre spredning av støv til omgivelsene spesielt i tørre og vindfulle perioder. Konsekvensene for lokal luftkvalitet reduseres ved å ha fokus på avbøtende tiltak ved planlegging og bygging.
Arbeidene i Austadveien vil foregå tett på områder med følsom arealbruk. For dette området vil det være ekstra viktig å ha fokus på avbøtende tiltak. Aktuelle avbøtende tiltak i denne entreprisen er vask og feiing av veger med hardt dekke i nærområdene, samt vannpåsprøyting ved støvende arbeider.
Tiltakene for støvreduksjon er utredet i konsekvensutredningen for tiltaket og beskrevet i prosjektets miljøoppfølgingsplaner (MOP) og blir videreført som krav i kontrakt til entreprenørene. Tiltakene er basert på kapittel 6 i T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.
Miljørettet helsevern i Drammen kommune har i et møte 7. mars 2018 presisert at Retningslinje for begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet (T-1520 Kap.6) og
forurensningsforskriften Kap. 7 lokal luftkvalitet skal legges til grunn for utslipp fra anleggsdriften i områder der folk bor eller oppholder seg. Dette betyr at det ikke skal være overskridelser av svevestøv (PM10) på 200 µg/m3 per time og 50 µg/m3 per døgn med 30 tillatte overskridelser per år der folk bor eller oppholder seg. Bane NOR skal gjennomføre målinger og sørge for at nødvendige tiltak for å overholde grenseverdiene blir iverksatt.
Det blir satt krav til at utslipp av steinstøv/støv/partikler fra anleggsaktivitetene ikke skal medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Entreprenør vil være ansvarlig for å utføre avbøtende tiltak slik at grenseverdien overholdes. Byggherre vil være ansvarlig for å måle mengder nedfallsstøv.
Eksisterende målestasjoner for luftkvalitet i Drammen kan også benyttes i arbeidet med å følge opp mulig påvirkning på lokal luftkvalitet.
6 MILJØRISIKOVURDERING UTSLIPP AV VANN FRA ANLEGGSARBEIDENE
Under byggefasen av bergtunnelen vil det genereres vannmengder som følge av innlekkasje fra berg og anleggsvann fra tunneldriving. Disse vannmengdene vil ledes ut via tverrslagene på Austad og Danserud og tunnelportalen på Gulliksrud. Etter gjennomslag i denne entreprisen vil vannmengder fra bergtunnelen ledes til tverrslag i Austadveien ettersom tunnelen har naturlig fall mot nordvest. Dette vil være tilfellet før gjennomslag med tilstøtende løsmassetunnel, entreprise UDK02.
I etterfølgende kapitler følger en miljørisikovurdering av utslipp av vann fra riggområdene ut i resipientene Engevannsbekken, Leirelva og Drammenselva. Både utslipp direkte til bekk og påslipp på kommunalt overvannsnett er vurdert. Utslippene vil være midlertidig. Det er gjort en vurdering av resipientenes tilstand, hvilke forurensningsparametere som er relevante og foreslått kvalitetskrav for renset utslippsvann. Tiltaket vil ikke medføre utslipp til grunnvannsresipienter.
6.1 Resipienter
6.1.1 Drammenselva
Drammenselva er resipient for utslipp via overvannsnettet i Drammen kommune. Resipientene Leirelva og Engevannsbekken, som også mottar anleggsvann under arbeidene med UDK 01, går også ut i Drammenselva. Alminnelig lavvannsføring i Drammenselva er 70 000 l/s [7].
Drammenselva har bestand av ulike typer fisk og elva er også i bruk til rekreasjonsformål.
Tilgjengelige data på vann-nett.no for dagens tilstand for Drammenselva er vist i kapittel 10.
Økologiske tilstand karakteriseres som «moderat» mens kjemisk tilstand er angitt som «oppnår ikke god». For å kartlegge miljøtilstanden ytterligere, har Norconsult tatt vannprøver i Drammenselva.
Vannprøver ble tatt tre steder i elva, se Figur 4. Se kapittel 10 for resultater.
Figur 4: Punkter for vannprøver i Drammenselva vist med røde sirkler, fra venstre prøvepunkt UDK 01, UDK 05 og UDK 06 (kartkilde: Norgeskart)
Det etableres ingen nye utslippspunkter i Drammenselva som følge av arbeidene med UDK 01.
Vannet ledes via eksisterende overvannsnett.
6.1.2 Engevannsbekken
Engevannsbekken renner gjennom en ravinedal ved Danserud og ut i Leirelva, se Figur 5. Se kapittel 6.1.3 for beskrivelse av Leirelva. Alminnelig lavvannsføring i Engevannsbekken er ca. 0,1 l/s.
Det er ikke registrert tilstand for Engevannsbekken på vann-nett.no. For å kartlegge dagens miljøtilstand tas det vannprøver i Engevannsbekken i området hvor riggområdet ved Danserud skal etableres. Resultatene fra prøver tatt i desember 2017 er presentert i kapittel 10. Tilstanden karakteriseres som «svært dårlig» mhp. krom.
Det er ikke observert noen forvaltningsrelevante ferskvannsarter i Leirelva med sidebekker, derav Engevannsbekken. Bekken er fysisk endret som følge av bekkelukking.
Figur 5: Engevannsbekkens utløp i Leirelva ved Danserud (kilde:nve/nevina.no)
6.1.3 Leirelva
Leirelva (den delen som renner nordover fra Skoger) går i kulvert gjennom Kobbervikdalen og har utløp i Drammenselva, se Figur 6. Leirelva går ut i Drammenselva like ved Drammenselva sitt utløp i fjorden. Alminnelig lavvannsføring i Leirelva ved Gulliksrud er ca. 0,2 l/s.
Tilgjengelige data fra vann-nett.no for dagens tilstand for Leirelva er presentert i kapittel 10. Dataene viser at den økologiske tilstanden er vurdert til «moderat» og kjemisk tilstand er vurdert som «svært dårlig», mtp. innhold av både total fosfor, total nitrogen og tarmbakterier. Leirelva er påvirket av avløpsvann og avrenning fra industri og E18. Elva er fysisk endret som følge av bekkelukking.
For å kartlegge miljøtilstanden ytterliggere, har Norconsult tatt vannprøver i Leirelva. Vannprøver ble tatt ved næringsområdet Dråpen (L01-02) samt i Drammenelva nær Leirelvas utløp (L02-02).
Analyseresultatene er presentert i kapittel 10. Prøven tatt ved Dråpen viser dårligere tilstand enn prøven ved utløpet, med konsentrasjoner tilsvarende «svært dårlig» tilstand for parameterne krom, total nitrogen og mangan, og «dårlig» for total fosfor og jern.
Det er ikke observert noen forvaltningsrelevante ferskvannsarter i Leirelva med sidebekker, i det aktuelle området, og elva er ikke fiskeførende.
Figur 6: Leirelvas løp ut i Drammenselva
6.2 Forurensningsparametere
6.2.1 Generelt
Vann som genereres ved driving av tunnel har erfaringsmessig høyt innhold av nitrogen fra sprengstoff og forhøyet pH som følge av betongarbeider. I tillegg har vannet betydelig innhold av partikler fra sprengstein og vanligvis også noe olje. Avrenningsvann fra riggområdene vil være påvirket av de ulike aktivitetene som foregår på området til enhver tid, for eksempel søl av drivstoff og olje.
Følgende parametere vurderes å være mest sentrale når det gjelder utslipp av anleggsvann fra UDK 01:
Suspendert stoff (SS)
pH
Nitrogenforbindelser
Oljeforbindelser
Tungmetaller 6.2.2 Suspendert stoff
Anleggsarbeidet med utgraving og sprengning vil kunne medføre økt innhold av suspendert stoff i avrenningsvannet. Økt partikkelinnhold i vannforekomster gir redusert lysintensitet som kan gi endrede vekstforhold for vegetasjon og plankton. Partikler vil kunne sedimentere i elver. De sedimenterte partiklene vil kunne skade egg ved å overdekke gyteområder og forhindre oksygentilførsel til eggene. Videre vil bunndyr kunne få redusert næringstilgang.
Utslipp av vann med høyt innhold av suspendert stoff kan i tillegg gi visuell forurensning med synlig blakking i resipienten.
Fisk tåler normalt høye konsentrasjoner av suspendert stoff over lang tid så lenge partiklene ikke skader gjellevevet. Frisk fisk vil bevege seg bort fra de mest påvirkede områdene. Egenskapene til partiklene har stor betydning for skadepotensialet deres for organismer. Det suspenderte stoffet i tunnelvann vil kunne utgjøre en høyere risiko sammenlignet med jordpartikler, på grunn av at partikler fra fjellsprenging kan være veldig små og skarpe. De små og nydannede sprengsteinspartikler kunne være spisse, flisete og skarpkantete. Partikler som er naturlig erodert vil ha mer avrundet form enn sprengsteinspartikler. Det er bløte bergarter som gir opphav til nåleformede steinpartikler. Hardere bergarter får ofte mer kubisk form ved sprengning.
Drammen kommune har en grenseverdi på 400 mgSS/l ved påslipp til offentlig overvannsnett.
6.2.3 pH
Vann som kommer i kontakt med rå betong eller sement kan få forhøyet pH. Det er relativt lite kjent hvilke direkte effekter høy pH har på fisk, men ved pH < 9 forventes det normalt ingen skadelige effekter som følge av høy pH [8].
pH er for øvrig en viktig faktor som vil påvirke effektene av tilførsel av tungmetaller og
nitrogenforbindelser. Forsuring av vassdrag medfører økologiske forstyrrelser og påvirkning av alle nivåer i næringskjeden. I tillegg vil lav pH gi økte konsentrasjoner av tungmetaller i vannet.
Det er ikke forventet å påtreffe syredannende masser i forbindelse med arbeidene. Utslipp av vann med forhøyet pH og tilhørende utfordringer med ammoniakk som følge av høye nitrogenverdier er særlig relevant ved driving av tunneler, se kapittel 6.2.4.
Drammen kommune har satt grenseverdi for pH på mellom 6-9,5 for påslipp på offentlig overvannsnett. pH 6 tilsvarer grensen mellom «god» og «mindre god» tilstand i ferskvann [9].
6.2.4 Nitrogenforbindelser
Avrenning fra områder med sprengningsarbeider vil erfaringsmessig inneholde rester av nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff. I entreprise UDK 01 skal det etableres tunnel og tverrslag/rømningstunneler.
Uomsatt sprengstoff inneholder ca. 50 % av nitrogen som ammonium og 50 % som nitrat. Toksisiteten til nitrogen vil være avhengig av pH og temperatur i vannet. I overflatevann med normal pH vil
nitrogenforbindelsene i hovedsak finnes i form av ammonium (NH4+ + NH3), nitrat (NO3-) og nitrogengass (N2). Ved oksiderende forhold vil nitrogenet hovedsakelig foreligge som nitrat, og ved reduserende forhold vil ammonium være hovedkomponenten. Ammoniumion (NH4+) og fri
ammoniakk (NH3) er i likevekt og ved økende pH og temperatur vil ammonium i økende grad foreligge som ammoniakk, som er akutt giftig for fisk og andre vannlevende organismer. Konsentrasjoner på over 25 µg/l fri ammoniakk kan gi akutt fiskedød [11], mens grensen mellom kjemisk tilstand «god» og
«moderat» er 10 µg/l fri ammoniakk [12].
Forhøyet konsentrasjon av ammoniakk forekommer først ved pH > 8. Dette betyr at dersom avrenning inneholder nitrogenforbindelser, kombinert med pH > 8, vil det kunne dannes giftige konsentrasjoner av ammoniakk i resipient. Justering av pH før utslipp av vann kan bli nødvendig for å sikre at høye verdier av ammoniakk ikke oppstår.
Forhøyede konsentrasjoner av nitrat kan medvirke til eutrofiering, dersom andre forhold, slik som tilgang på fosfor, ligger til rette for det.
Det må påregnes at anleggsvannet/avrenningen fra anleggsområdet i perioder kan ha et forhøyet innhold av nitrogen. Utslippet vil være tidsbegrenset. Da eutrofiering ikke oppstår umiddelbart, kan en forhøyet konsentrasjon nær utslippet aksepteres.
6.2.5 Oljeforbindelser
Anleggsmann kan inneholde oljeforbindelser som følge av diesel- og oljesøl fra anleggsmaskiner.
Generelt kan utslipp av olje forårsake negative effekter i en resipient dersom konsentrasjonene er høye. Aktuelle oljeforbindelser vil i stor grad være alifatiske forbindelser. Utslipp av olje kan danne oljefilm med vannoverflaten, også ved relativt lave konsentrasjoner, og er således en visuell forurensning. Fisk kan ta opp stoffer gjennom huden og over gjellene fra oljekomponenter i
vannsøylen og bli påvirket av dette. De kan også få i seg olje gjennom føden eller bli påvirket indirekte av forandringer i økosystemet (endret fødetilgang). Gyteprodukter som egg og larver samt ung fisk er mest sårbar.
Lettere oljeforbindelser brytes forholdsvis raskt ned, mens tyngre komponenter i større grad er bundet til partikler. Fjerning av partikler fra anleggsvannet vil dermed også redusere konsentrasjonen av oljeforbindelser i utslippet.
Drammen kommune har satt en grenseverdi for THC for påslipp til offentlig overvannsnett på 50 mg/l.
6.2.6 Tungmetaller
Dersom det er forurenset grunn eller bergarter med innhold av tungmetaller i området, kan tungmetaller følge med anleggsvannet. Det forventes ikke at det finnes sterkt forurensede masser under arbeidene. Noe lettere forurenset masse kan derimot påtreffes. Tungmetaller er i stor grad partikkelbundet og tungmetallinnholdet i utslippsvannet reduseres således ved partikkelfjerning.
6.3 Vannmengder til ulike utslipps-/påslippspunkter
Det genereres vann på rigg-/anleggsområdene ved nedbør eller kontakt med grunnvann. I tillegg genereres vann ved arbeider i tunnel. Vann som genereres ved driving av tunnelene vil være vann fra borerigg som blandes med innlekkasje fra berget.
Alle utslippene som inngår i denne søknaden vil ikke foregå på samme tid, men det er for tidlig å angi eksakte tidsrom for hvert enkelt utslipp.
Arbeidene knyttet til UDK 01 vil medføre at vann fra driving av tunnel slippes ut på tre steder; via tverrslagene ved Austadveien og Danserud og via tunnelportalen ved Gulliksrud. Disse områdene er vist med tallene 1 til 3 i Figur 7. Etter gjennomslag ledes vannet fra bergtunnelen ut via tverrslaget ved Austadveien på grunn av at tunnelen har naturlig fall mot nordvest.
Figur 7: Utslippsområder for renset vann fra driving av tunneler UDK 01 vist med tallene 1 til 3.
Anslåtte vannmengder som går til kommunalt nett, Leirelva og Engevannsbekken og deretter videre til Drammenselva er vist i Tabell 3. Her er det også vist hvilken kommunal overvannskum eller resipient påslippet skal ledes til.
Tabell 3: Oppsummering anslåtte utslippsmengder og påslipps-/utslippspunkter for anleggsvann UDK 01. Mengdene og tidsangivelsene er omtrentlige og kan bli endret.
Område/Riggområde UDK 01 Påslipp/utslipp [l/s]
Påslippskum SID-nr.eller
resipient
Antatt varighet for utslipp
Kommentar
Riggområde ved Austadveien 10 l/s Kum 56511 og videre til Drammenselva
4 år Avrenning fra
anleggsområde.
Riggområde ved Danserud Små
vannmengder, avhengig av
nedbør
Engevannsbekken og videre til Drammenselva
4 år Overflateavrenning fra selve riggområdet.
Riggområde ved Gulliksrud Avhengig av nedbør
Leirelva og videre til Drammenselva
4 år Overflateavrenning fra anleggsområdet, inkluderer vann fra
dagsone Skoger.
Tverrslag Austadveien før gjennomslag 37 l/s Kum 56511 og videre til Drammenselva
3 år Driftsvann fra borerigg og innlekkasje fra berg samt overvann fra forskjæring ved portal Tverrslag Danserud før gjennomslag 26 l/s Engevannsbekken
og videre til Drammenselva
3 år Driftsvann fra borerigg og innlekkasje fra berg
Portal Gulliksrud før gjennomslag 8 l/s Leirelva og videre til Drammenselva
2 år Driftsvann fra borerigg og innlekkasje fra berg Portal Gulliksrud før gjennomslag- overvann
fra forskjæring 26 l/s Leirelva og videre
til Drammenselva 4 år Overvann fra forskjæring Portal Gulliksrud før gjennomslag-overvann
fra uttrauingsgrop 10 l/s Leirelva og videre
til Drammenselva Kort periode under masseutskifting, antatt
15 dager.
Overvann fra uttrauing ved portal
Tverrslag Austadveien etter gjennomslag 21 l/s Kum 56511 og videre til Drammenselva
1 år Innlekkasje fra berg og overvann fra skjæring ved portal Austadveien Tverrslag Danserud etter gjennomslag 1 l/s Engevannsbekken
og videre til Drammenselva
1 år Innlekkasje fra berg
6.3.1 Riggområder ved Austadveien, Danserud og Gulliksrud
Avrenning på riggområdet ved Austadveien samles opp og ledes til kommunalt overvannsnett. I forberedende entreprise UDK27 ble det anslått et påslipp på 10 l/s fra dette området.
Vann fra riggområdene ved Danserud og Gulliksrud vil kun omfatte overflateavrenning fra selve riggområdene. Vannføringen i bekkene påvirkes ikke av dette. Graden av fortynning i resipientene vil tilsvare forholdet mellom areal av riggområde og areal av hele nedbørfeltet til resipienten. I
utslippssøknad for UDK27 er det anslått at riggområdet ved Danserud utgjør under 2% av nedbørfeltet til Engevannsbekken. Det er anslått at riggområdet ved Gulliksrud utgjør under 4% av nedbørfeltet til Leirelva oppstrøms riggområdet.
6.3.2 Tverrslag Austadveien før gjennomslag
Fra oktober 2019 til desember 2021 vil vannmengder fra tunnelen ved profil nr. 54400-56650 ledes til Austadveien. Vannmengdene i tunnelen må pumpes opp til riggområdet på Austad og renses før det
slippes på ledningsnettet. Påslippspunkt på er vist i Figur 8. Vannet slippes på en OV900-ledning i kum med SID nr. 56511.
Figur 8: Påslippspunkt på Austad. Tilsvarer forentreprise for tunnel, UDK 27.
I byggefasen benyttes maksimum 75 m3/t (21 l/s) til tunnelanlegg for et tverrslag. Denne mengden er antatt ut fra vannforbruk, og svingninger over tid er sannsynlig. Eksempelvis vil graden av resirkulering ha betydelig effekt på vannmengdene som ledes ut gjennom tverrslagene.
Innlekkasje avhenger av tettekrav og tunnelens lengde. Før gjennomslag vil vann fra profilnr. 54400- 57000 ledes til ut gjennom tverrslaget på Austad. Dette inkluderer blant annet innlekkasje fra evakueringstunnel.
Beregningsforutsetninger som er lagt til grunn for beregning av overvann er følgende:
Areal: 520 m2.
Klimafaktor: 1,0 (0%) (midlertidig påslipp).
Avrenningskoeffisient: 0.6 (det antas at overflaten består av grus)
Dimensjonerende gjentaksintervall på 20 år.
Regnvarighet: 5 min
Tabell 4: Anslåtte vannmengder Austadveien før gjennomslag
Kilde Vannmengde
Driftsvann fra tunnelanlegg 21 l/s
Innlekkasje fra berget 5,9 l/s
Overvann fra skjæring ved portal 10 l/s
6.3.3 Tverrslag Danserud før gjennomslag
Fra oktober 2019 til oktober 2021 vil vannmengder fra tunnelen ved profil nr. 57000-59000 ledes til Danserud. Vannmengdene i tunnelen må pumpes opp til riggområdet og renses før det slippes ut i Engevannsbekken, som er lukket ned til Drammenselva. Antatt utslippspunkt er vist i Figur 9. Det forutsettes at det sikres mot inntrenging av overvann inn til portalen. Innlekkasje avhenger av tettekrav og tunnelens lengde.
Figur 9: Utslippspunkt ved tverrslag Danserud
Før gjennomslag vil vann fra profilnr. 57000-59000 ledes til ut gjennom tverrslaget på Danserud.
Tabell 5: Anslåtte vannmengder Danserud før gjennomslag
Kilde Vannmengde
Driftsvann fra tunnelanlegg 21 l/s
Innlekkasje fra berget 5,2 l/s
6.3.4 Portal Gulliksrud før gjennomslag
Fra oktober 2019 til juli 2021 vil vannmengder fra tunnelen ved profil nr. 59000-60400 ledes til Gulliksrud. Vannmengdene i tunnelen må pumpes opp til riggområdet og renses før det slippes ut i Leirelva som går lukket ned til Drammenselva. Antatt utslippspunkt er vist i Figur 10. Det forutsettes at det sikres mot inntrenging av overvann inn til portalen.
Overvann fra uttrauingsgrop må pumpes til terrengnivå og renses før det slippes til Leirelva.
Figur 10: Utslippspunkt ved portal Gulliksrud
I byggefasen er det antatt at det benyttes en vannmengde på maksimum 25 m3/t (7 l/s) til tunnelanlegg ved Gulliksrud. Innlekkasje avhenger av tettekrav og tunnelens lengde.
Nedbør som akkumuleres i byggegrop under masseutskiftning (overvann fra uttrauingsgrop) skal samles opp. Overvannet må pumpes opp til terrengnivå og renses før utslipp i Leirelva under masseutskiftningen. Det forutsettes at uttrauingsgrop utformes slik at overvann i riggområde og omliggende terreng følger eksisterende drenslinjer og ikke dreneres til grop og akkumuleres der. Etter masseutskiftning vil gropen bestå av permeable flater og regnvann i grop infiltreres til drenssystem under jernbaneskinnene.
Det forutsettes også at uttrauingsgrop utformes slik at det ikke er fare for innlekking av akkumulerte overvannsmengder til forskjæringen. Overvann som samles i nedsenket forskjæring vil bli samlet opp ved lavbrekk og ledet til drenssystem etablert i forberedende entreprise UDK27 med utslipp i Leirelva.
Rent innlekkingsvann i forskjæringen ledes ut i Leirelva uten rensing. Påslippet og rensebehov av overvann fra uttrauingsgrop vil foregå i en begrenset periode under masseutskiftning og inntil permeable flater er etablert. For å redusere infiltrasjon til grunnen under masseutskiftingen, bør ikke vannet stå lenge i byggegropen.
Forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av overvann er følgende:
1. Uttrauingsgrop
Totalt areal av uttrauingsgrop: 1530 m2.
Klimafaktor: 1,0 (0%) (midlertidig påslipp).
Avrenningskoeffisient: 0.8
Dimensjonerende gjentaksintervall på 20 år.
Regnvarighet: 5 min
2. Forskjæring
Totalt areal av forskjæring: 1330 m2.
Klimafaktor: 1,0 (0%) (midlertidig påslipp).
Avrenningskoeffisient: 0.7
Dimensjonerende gjentaksintervall på 20 år.
Regnvarighet: 5 min
Det er anslått at avrenningsmengde fra uttrauingsgrop vil være på 40 l/s. Det forutsettes derfor at entreprenør etablerer et fordrøyningsmagasin som sikrer en videreført vannmengde på 10 l/s fra dette området. Antatt nødvendig fordrøyningsvolum er 35 m3.
Tabell 6: Anslåtte vannmengder portal Gulliksrud før gjennomslag
Kilde Vannmengde
Driftsvann fra tunnelanlegg 7 l/s
Innlekkasje fra berget 0,9 l/s
Overvann fra uttrauingsgrop (kun i kort periode med masseutskifting) 10 l/s (videreført etter fordrøyning) Innlekkasje av overvann i forskjæring 26 l/s
6.3.5 Tverrslag Austadveien etter gjennomslag
Fra juli/oktober 2021 til oktober 2022 vil vannmengder fra hele tunnelen (profil nr. 54400-60400), bortsett fra innlekkasjevann øst for høybrekk i tverrslaget på Danserud, ledes til Austadveien. Dette vil si at innlekkasjevann som før gjennomslag ble ført til andre tverrslag ledes også ledes til Austad, bortsett fra tverrslag på Danserud.
Dette er etter gjennomslag og sprengningsarbeidet antas å være ferdigstilt. Vannmengder fra borerigg er derfor ikke medtatt i beregning av vannmengder. Vannmengdene i tunnelen må pumpes opp til riggområdet og renses før det slippes på en OV900-ledning i kum med SID nr. 56511.
Vann som skal slippes ut ved tverrslag Austadveien etter gjennomslag vil være:
Innlekkasje fra berget
Overvann fra skjæring ved portalen på Austad
Tabell 7: Anslåtte vannmengder tverrslag Austadveien etter gjennomslag
Kilde Vannmengde
Innlekkasje Austad før gjennomslag 5,9 l/s
Innlekkasje Danserud før gjennomslag med unntak av innlekkasje øst for høybrekk
4,2 l/s
Innlekkasje Gulliksrud før gjennomslag 0,9 l/s Overvann skjæring ved portalen ved Austad 10 l/s
6.3.6 Tverrslag Danserud etter gjennomslag
Etter gjennomslag og sprengningsarbeidet antas å være ferdigstilt vil innlekkasjevann øst for høybrekk i tverrslaget på Danserud ledes til riggområdet på Danserud. Antatt varighet for dette påslippet er 1 år.
Innlekkasjevann øst for høybrekk er på ca. 1 l/s.
Tabell 8: Anslått vannmengde tverrslag Danserud etter gjennomslag
Kilde Vannmengde
Innlekkasje fra berget øst for høybrekk 1 l/s
6.4 Fortynning i resipient
Alminnelig lavvannsføring i Drammenselva, som er resipient for overvannsnettet og utslippene via Engevannsbekken og Leirelva i Drammen, er 70 000 l/s [7].
Alle utslippene som inngår i denne søknaden vil ikke foregå på samme tid.
Før gjennomslag er det antatt at totalt utslipp til Drammenselva (via overvannsnett og elv/bekk) vil være ca. 95 l/s. Dette tilsvarer i overkant av 1 promille av lavvannsføringen i elva, noe som tilsvarer en fortynningsfaktor på ca. 740. I 15 dager, under masseutskifting ved Gulliksrud, vil utslippet kunne ligge på ca. 10 l/s over dette. Utslippet vil da kunne utgjøre ca. 1,5 promille av lavvannføringen i
Drammenselva.
Etter gjennomslag er det antatt at totalt utslipp til Drammenselva vil ligge på ca. 32 l/s. Dette tilsvarer ca. 0,5 promille av lavvannsføringen i elva og en fortynningsfaktor på ca. 2200.
Anslåtte vannmengder er å betrakte som veiledende og kan bli endret.
6.5 Forslag til utslippsgrenser for vann
Anleggsvannet vil måtte slippes på kommunalt overvannsnett, Leirelva og Engevannsbekken for videre utslipp til Drammenselva. Leirelva er utsatt for forurensing fra ulike kilder, se 6.1.3.
Det anses som mer hensiktsmessig at utslipp fra riggområdene overvåkes og styres etter kvalitetskrav i utslippsvannet fra renseanlegget enn at det stilles kvalitetskrav i resipientene.
Basert på vurdering av relevante forurensningsparametere (se kap. 6.2) foreslås det kvalitetskrav for renset utslippsvann for sentrale parametere. Forslag til kvalitetskrav for renset utslippsvann er presentert i Tabell 9. Alifatiske forbindelser inngår i THC. Grenseverdiene gjelder utslipp fra alle riggområdene. Grenseverdiene tilsvarer krav satt ved utslipp fra forberedende tunnelentreprise for Vestfoldbanen (UDK 27), der det er utslipp til de samme resipientene som i UDK 01 [10].
Tabell 9: Forslag til kvalitetskrav og prøvetakingsrutine for renset utslippsvann.
Stoff Grenseverdi Måleenhet Prøvetaking Midlingstid
Suspendert stoff 200 mg/l Kontinuerlig Døgn
pH 6-8
THC (C10-C40) 20 mg/l 1. gang per uke Stikkprøve
Bly (Pb) 14 μg/l 1. gang per måned Uke
Arsen (As) 8,5 μg/l 1. gang per måned Uke
Kadmium (Cd) 1 μg/l 1. gang per måned Uke
Krom (Cr) 3,4 μg/l 1. gang per måned Uke
Nikkel (Ni) 34 μg/l 1. gang per måned Uke
Kvikksølv (Hg) 0,07 μg/l 1. gang per måned Uke
Kobber (Cu) 8 μg/l 1. gang per måned Uke
Sink (Zn) 20 μg/l 1. gang per måned Uke
PAH 2,7 μg/l 1. gang per måned Uke
Leirelva og Engevannsbekken er ikke fiskeførende, men utslipp av partikkelholdig vann kan medføre blakking av Leirelva der denne renner åpent (ved Dråpen næringsområde). I perioder med utslipp av renset vann fra tunnel må det forventes at disse resipientene vil være svært påvirket av det
midlertidige utslippet. Resipientene er vurdert til å ha liten verdi slik de fremstår i dag.
Det vil være størst utslipp til Drammenselva i perioden før gjennomslag. Det totale utslippet til elva vil da antatt kunne være ca. 95 l/s, fordelt på ca. 47 l/s fra overvannsnettet og ca. 48 l/s via Leirelva (og Engevannsbekken). I ca. to uker under masseutskifting ved Gulliksrud vil vannmengden som slippes ut via Leirelva og Engevannsbekken kunne ligge på 10 l/s høyere enn dette (overvann fra
uttrauingsgrop ved portalen).
Et utslipp på 200 mg/l i en vannmengde på 95 l/s ut i Drammenselva er antatt å kunne medføre en økning i suspendert stoff på ca. 0,3 mgSS/l. Renset anleggsvann vil fortynnes med ordinært overvann i overvannsnettet og elvevann i Leirelva/Engevannsbekken før det når Drammenselva.
Kvalitetskravet ivaretar Drammens kommunes grenseverdi på 400 mg SS/l ved påslipp til offentlig overvannsnett.
Nedre grense i kvalitetskravet for pH er satt basert på Drammen kommunes grenseverdi for påslipp på overvannsnett, og tilsvarer grensen mellom «god» og «mindre god» tilstand for ferskvannsresipienter.
Øvre grense for pH er satt til 8, som er noe lavere enn Drammen kommune sitt krav til pH ved påslipp til kommunalt nett. Dette vil sikre at det ikke oppstår uforholdsmessige høye verdier av skadelig ammoniakk.
Utslipp av vann med en oljekonsentrasjon <20 mg THC/l forventes ikke å ha negativ miljøpåvirkning i resipient, men selv lave verdier av olje kan gi synlige utslipp. Kravet på maksimalt 20 mg/l er satt for å unngå oljefilm på vannet og ivaretar Drammen kommunes grenseverdi på 50 mg THC/l.
Rensing av nitrogen er en utfordring ved anleggsarbeider. Det er ikke vanlig å rense anleggsvann med hensyn på nitrogen, heller ikke fra tunnelanlegg. Et vanlig tunnelrenseanlegg vil ha begrenset effekt i med hensyn til nitrogen. Det er svært vanskelig å få til effektiv rensing av nitrogen med teknologi som er egnet til bruk i en anleggsfase. Justering av pH vil sikre at en begrenset del av nitrogenet i
avrenningen foreligger på skadelig ammoniakkform. Det må imidlertid påregnes at det vil forekomme utslipp av vann med høyt innhold av total-nitrogen fra anlegget i perioder. Da utslippet er
tidsbegrenset anses dette som akseptabelt.
6.6 Håndtering av vann og rensemetoder
Entreprenør for arbeidene er ikke valgt. Det vil bli stilt krav til at entreprenør finner en løsning for å sikre at kvalitetskravene overholdes. Alt anleggsvann fra UKD 01 skal samles opp og renses i henhold til oppsatte kvalitetskrav.
Renseanlegget kan typisk bestå av sedimentasjonsanlegg basert på containerløsninger, oljeutskiller, enhet for pH-justering av vannet, samt eventuelt sandfilter. Erfaringsmessig har
sedimenteringsbasseng en god effekt siden en vesentlig del av de forurensende stoffene er bundet til partikler. Endelig løsning velges av entreprenør.
6.7 Overvåking og rapportering
Utslippsvannet skal overvåkes med jevnlige prøver. Prøvene skal tas ved utløpet fra renseløsningene i perioder det foregår utslipp. Det henvises til Tabell 9 for frekvens av prøvetaking av hver parameter.
Entreprenør vil være ansvarlig for å utføre overvåkning av utslippsvannet. Prøvene tas ved utløp fra renseløsningen. Prøvene skal minimum analyseres for parametere gitt i Tabell 9. Resultater fra prøvene skal foreligge senest 2 dager etter prøvetaking. Det blir satt krav til entreprenør at ved overskridelser av kvalitetskravene skal utslippet stoppes og avbøtende tiltak utføres. Utslipp kan ikke gjenopptas før det er dokumentert at vannkvaliteten tilfredsstiller kvalitetskravene. Ved avslutning av arbeidene skal entreprenør utarbeide en sluttrapport med alle overvåkningsresultater av utslippsvann, som oversendes til byggherre.
Bane NOR vil være ansvarlig for overvåkning i resipient. I perioden frem mot anleggsstart og i anleggsfase skal det tas månedlige stikkprøver i Drammenselva.
6.8 Konklusjon
Anleggsvann fra arbeidene ved UDK 01 søkes sluppet til kommunalt overvannsnett, Leirelva og Engevannsbekken. Alle disse utslippene vil gå videre til Drammenselva. Utslippet via overvannsnett vil gå i rør frem til utløp i Drammenselva. Den store vannføringen i Drammenselva gjør at
vannmengden som slippes ut fra dette arbeidet rask vil fortynnes videre i elva og i Drammensfjorden.
7 MASSEHÅNDTERING
I forbindelse med arbeidene vil det bli nødvendig å kjøre ut tunnelmasser, samt noe vegetasjonsmasse og løsmasser av sand og leire.
Det er utført orienterende miljøtekniske grunnundersøkelser med vurdering av mistanke om forurensning og prøvetaking i enkelte prøvepunkter. Massene under dagens Vestfoldbane er ikke prøvetatt. Det er mistanke om lettere forurensede masser langs og under dagens jernbanetrasé.
I forkant av anleggsarbeidene er det utarbeidet en tiltaksplan for forurenset grunn som skal
godkjennes av Drammen kommune. Tiltaksplanen er utarbeidet av Bane NOR. Entreprenør vil være pliktet å følge tiltaksplanen og er ansvarlig for å utføre supplerende prøvetaking for å kartlegge forurensningsgraden på masser før de kjøres ut av området.
Det forventes at toppmasser fra riggområdene inneholder svartelistede arter. Alle masser med svartelistede arter skal graves ut.
Entreprenør vil være ansvarlig for å sikre og dokumentere at alle masser som ikke kan gjenbrukes leveres til godkjent mottak ift. forurensningsgrad og innhold av svartelistede arter.
8 LYS
Omkring riggområdene ved Danserud og Gulliksrud er det lite boligbebyggelse. Både dagens Vestfoldbane og E18 passerer nære riggområdene. Vegbelysning langs E18 og tidvis passering av tog anses å danne såpass mye bakgrunnslys at lys fra riggområdene ikke vil være til ytterligere sjenanse for nærområdet.
Riggområdet ved Austadveien ligger nærmere boligbebyggelse. Rundt riggområdet ved Austadveien vil det bli etablert en støyskjerm som vil bidra til å hindre innsyn og også vil begrense lysspredningen fra anleggsarbeidene. Det vil for øvrig bli satt krav til at utvendig lys i kraner, master og/eller montert på bygningene skal være slukket i tidsrom hvor det ikke pågår arbeid, unntatt sikkerhetslys,
markeringslys o.l. I mørketiden tillates lys for å sikre trygg ferdsel i atkomster. Slike lys skal monteres og rettes slik at de ikke er til sjenanse for personer/bygninger utenfor byggeplassen.
9 BEREDSKAPSPLAN
Det blir satt krav til at entreprenøren skal utarbeide egen beredskapsplan for ytre miljø som skal omfatte uhell, utslipp til vann og luft, funn av ukjent grunnforurensning, funn av ukjente kulturminner, overskridelser av støy, osv. Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner til
forurensningsmyndighet og byggherre. Beredskapsplan skal godkjennes av byggherre før oppstart.
Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten).
10 RESIPIENTENES TILSTAND
10.1 Drammenselva
Tabell 10 Dagens tilstand for vannforekomst Drammenselva. Kilde: Vann-nett
Vannforekomst Vurdering Vanntype Kjemisk tilstand Økol.
tilstand Forurensning
Drammenselva (012-2399-R)
Naturlig vannforekomst
Svært stor, kalkfattig, klar (TOC2-5)
Kjemisk tilstand: Oppnår ikke god Moderat Påvekstalger
Eutrofierings- indeks (PIT)
God
Forsurings-indeks periphyton (AIP)
Svært god
pH Svært god
Totalfosfor Svært god Total-nitrogen God Tarm-bakterier: Moderat
Kobber Oppnår ikke
god
Krom Oppnår god
Zink Oppnår god
Bly Oppnår god
Nikkel Oppnår god
191-24-2
Benzo(g,h,i)peryle ne
Oppnår ikke god
193-39-5 Indeno(1,2,3- cd)pyrene
Oppnår ikke god
205-99-2
Benzo(b)fluoranthe ne
Oppnår god
206-44-0 Fluoranthene
Oppnår god
207-08-9
Benzo(k)fluoranthe ne
Oppnår god
36643-28-4 Tributyltinnkation
Oppnår ikke god
50-32-8
Benzo(a)pyrene
Oppnår god
Tabell 11 Resultater prøvetaking Drammenselva.
Prøvedato: 30. desember 2017
Prøvedato: 23. januar 2018
Parameter Enhet
UDK01- 01
UDK05- 01
UDK06- 01
UDK01-02 UDK05-02
Arsen µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5
Kadmium µg/l <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05
Krom µg/l 5,38 5,22 5,6 5,25 4,77
Kobber µg/l 1,2 1,25 1,16 <1 <1
Kvikksølv µg/l <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02
Nikkel µg/l 0,788 <0,5 0,527 0,961 0,591
Bly µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,809
Sink µg/l <2 2,68 2,33 <2 <2
Naftalen µg/l <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Acenaftylen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Acenaften µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Fluoren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Fenantren µg/l <0,02 <0,20 <0,02 <0,020 <0,020 Antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Benzo(a)antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0,010 <0,010 Krysen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(b)Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(k)Fluoranten µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(a)pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Benzo(ghi)perylen µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren µg/l <0,01 <0,01 <0,01 <0.010 <0.010
Tot-P mg mg/l 0,007 0,006 0,005 0,009 0,008
Tot-N mg mg/l 0,14 0,21 0,18 0,53 0,75
Jern mg mg/l 0,0721 0,0698 0,0612 0,0659 0,0599
Mangan µg/l 4,13 4,44 2,96 3,52 2,9
Parameter som ikke klassifiseres i henhold til tilstandsklasser eller normverdi/terskelverdi
Bensen µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0.20 <0.20
Toluen µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0.50 <0.50
Etylbensen µg/l <0,1 <0,1 <0,1 <0.10 <0.10
Xylener µg/l <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2
Sum BTEX µg/l <5.0 <5.0 <5.0 - -
Fraksjon >C5-C6 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C6-C8 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C8-C10 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C10-C12 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C12-C16 µg/l <30.0 <30.0 <30.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C16-C35 µg/l <30.0 <30.0 <30.0 <30.0 <30.0
Na (Natrium) mg/l 1,79 1,97 2,06 2,64 1,95
Ledningsevne
(konduktivitet) mS/m 3,73 3,63 3,67
3,99 3,54
pH 7,1 7,2 7,2 7 7,1
Suspendert stoff mg/l <1 <2 <2 <1 <1
10.2 Engevannsbekken
Tabell 12 Resultater prøvetaking Engevannsbekken 13. desember 2017.
10.3 Leirelva
Tabell 13 Dagens tilstand Leirelva
Vannforekomst Vurdering Vanntype Kjemisk tilstand Økologisk
tilstand
Forurensning
Leirelva (012-2383-R)
Sterkt modifisert vannforekomst som følge av
bekkelukking.
Små, moderat kalkrik, humøs.
Totalfosfor: Svært dårlig
Antatt moderat
Utslipp fra punktkilde:
stor grad, kommunalt avløpsvann uten rensing.
Avløpstilførselen til Stillerud pumpestasjon er større enn ønskelig Avrenning og utslipp fra transport: stor grad.
E18 langs store deler av bekken
Utslipp fra industri: stor grad, ukjent effekt Minst halvparten av bekken er lagt i rør Totalnitrogen Svært
dårlig
Tarmbakterier Svært dårlig
Parameter Enhet UDK E01
Arsen µg/l <0,5
Kadmium µg/l <0,5
Krom µg/l 5,4
Kobber µg/l 2,27
Kvikksølv µg/l <0,02
Nikkel µg/l <0,5
Bly µg/l <0,2
Sink µg/l 4,63
Jern µg/l 0,0238
Mangan µg/l 2,28
Parameter som ikke klassifiseres i henhold til tilstandsklasser eller normverdi/terskelverdi
Natrium mg/l 11,4
Suspendert
stoff mg/l <1
Tabell 14 Resultater prøvetaking Leirelva
Dato: 13. desember 2018 Dato: 23. januar 2018
Parameter Enhet L01-01 L02-01 L01-02 L02-02
Arsen µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0,5
Kadmium µg/l <0,5 <0,5 <0,05 <0,05
Krom µg/l 5,68 5,06 5,15 4,78
Kobber µg/l 2,62 1,47 2,06 1,43
Kvikksølv µg/l <0,02 <0,02 <0,02 <0,02
Nikkel µg/l 1,22 <0,5 1,28 0,564
Bly µg/l 0,417 <0,2 0,32 <0,2
Sink µg/l 2,83 2,37 <2 <2
naftalen µg/l <0,03 <0,03
Acenaftylen µg/l <0,010 <0,010
Acenaften µg/l <0,010 <0,010
Fluoren µg/l <0,010 <0,010
Fenantren µg/l <0,020 <0,020
Antracen µg/l <0,010 <0,010
Fluoranten µg/l <0,010 <0,010
Pyren µg/l <0,010 <0,010
Benzo(a)antracen µg/l <0,010 <0,010
Krysen µg/l <0.010 <0.010
Benzo(b)Fluoranten µg/l <0.010 <0.010
Benzo(k)Fluoranten µg/l <0.010 <0.010
Benzo(a)pyren µg/l <0.010 <0.010
Dibenso(ah)antracen µg/l <0.010 <0.010
Benzo(ghi)perylen µg/l <0.010 <0.010
Indeno(123cd)pyren µg/l <0.010 <0.010
Tot-P mg mg/l 0,027 0,008
Tot-N mg mg/l 3,55 0,56
Jern mg mg/l 0,633 0,0496 0,518 0,0711
Mangan µg/l 184 1,41 263 4,4
Parameter som ikke klassifiseres i henhold til tilstandsklasser eller normverdi/terskelverdi
Bensen µg/l <0.20 <0.20
Toluen µg/l <0.50 <0.50
Etylbensen µg/l <0.10 <0.10
Fraksjon >C5-C6 µg/l <5.0 <5.0
Fraksjon >C6-C8 µg/l <5.0 <5.0
Fraksjon >C8-C10 µg/l <5.0 <5.0
Fraksjon >C10-C12 µg/l <5.0 <5.0
11 DOKUMENTINFORMASJON
11.1 Endringslogg
Rev. Endring
00C Søknad til fylkesmannen i Buskerud
11.2 Referanser
[1] «ICP-00-Q-00007 Retningslinje miljø for InterCity-strekningene». Bane NOR, 2017.
[2] «ICP-00-A-0030 Teknisk designbasis». Bane NOR, 2017.
[3] «STY 604533 Prosedyre for ytre miljø». Bane NOR, 2018.
[4] «ICP-32-Q-25483 Miljøprogram for prosjektering,». Bane NOR, 2017.
[5] «ICP-32-A-26528», rev. 02B, Miljøoppfølgingsplan reguleringsplan». BaneNOR, 2017 [6] «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.» T-1442/2016. Klima- og
miljødepartementet, 2016.
[7] NVE, «nevina.nve.no,» NVE. [Internett].
[8] «Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg». Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, 2009.
[9] «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann». Veiledning 97:04. TA-1468/1997 SFT, 1997.
[10] «Tillatelse etter forurensingsloven til utslipp i sammenheng med forberedende arbeider for tunnelentrprisene (Drammen-Kobbervikdalen)-Vestfolbanen.» Fylkesmannen i Buskerud. 10.08.
2018.
[11] NIVA, «Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametre i innsjøer og elver,»
2008.
[12] Direktoratsgruppa, «Veileder 02:2013, revidert 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann, Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver,»
Direktoratsgruppa, 2015.
