Weifa AS avd. Fikkjebakke Måleprogram

(1)

WEIFA AS

Måleprogram

Weifa AS avd. Fikkjebakke

Måleprogram, oppdatert 16.12.2014

(2)

Måleprogram for Weifa AS avd. Fikkjebakke

2

Innhold

Innledning ... 3

1. Krav i gjeldene utslippstillatelse for Weifa Fikkjebakke ... 4

2. 2.1. Utslipp til vann ... 4

2.2. Utslipp til luft ... 4

2.3. Støy ... 5

Beskrivelse av utslipp fra Weifa Fikkjebakke ... 6

3. 3.1. Utslippskilder fra synteseavdelingen (SYA2) ... 6

3.2. Utslippskilder fra granulatavdelingen (bygg 5) ... 8

3.3. Utslipp til luft fra forbrenningsanlegg ... 9

3.4. Utslipp av støy ... 9

3.5. Utslipp av olje ... 9

Metoder for måling av utslippsmengde og prøvetaking ... 10

4. 4.1. Mengdemåling av avløpsvann ... 10

4.2. Prøvetaking av avløpsvann ... 12

4.3. Måling av utslipp til luft ... 13

4.4. Måling av støy ... 13

Analyseparametere og analyser ... 14

5. 5.1. Analyseparametere ... 14

5.2. Analyselaboratorium ... 14

Prøvetakingsfrekvens ... 16

6. Beregninger ... 18

7. 7.1. Utslippsmengder til vann ... 18

7.2. Utslippsmengde til luft ... 19

7.3. Lagring av resultater ... 20

Beskrivelse av usikkerheter ... 21

8. 8.1. Usikkerhet knyttet til mengdemåling og prøvetaking ... 21

8.2. Usikkerhet knyttet til analysen ... 23

Organisering, gjennomføring, evaluering og revidering av måleprogram ... 24

9. 9.1. Organisering og gjennomføring ... 24

9.2. Evaluering og revidering av måleprogram ... 24

Vedlegg 1 Prøvetakingsprogram for 2015 ... 25

(3)

3

Innledning 1.

Måleprogrammet for Weifa AS avd. Fikkjebakke skal sikre god kvalitet på utslippsdata.

Måleprogrammet er basert på kunnskapen om produksjonsprosessene, og hva som gir opphav til utslipp av regulerte komponenter.

Måleprogrammet omfatter komponenter som er regulert i utslippstillatelsen og gjeldende forskrifter.

16.12.2014

Kap. 3.1 Revidert figur 1 og figur 2.

(4)

4

Krav i gjeldene utslippstillatelse for Weifa Fikkjebakke 2.

Weifa Fikkjebakke har en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet fra 19.4.2002 med endring 1.7.2014.

Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 3 100 tonn Metformin og 800 tonn tabletter/granulat pr. år.

Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.

Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte:

 komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter

 andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftens egenkontrollrapportering.

2.1. Utslipp til vann

Tabell 1 viser utslippsbegrensninger gitt i tillatelsen for utslipp til vann.

Tabell 1. Utslipp til vann

Kilde Komponent

Utslippsgrenser

Gjelder fra-til Korttidsgrense Langtidsgrense

Maks tillatt kg pr uke

Maks tillatt utslipp halvår 1.7-31.12.2014

kg

Prosessutslipp Metformin 8 135 (270:2) 1.07.2014 til

31.12.2014

Prosessutslipp Butanol 18 300 (600:2) 1.7.2014 til

31.12.2014

Oljeavskiller Olje 15 mg/l*

pH 5,5-9,5

* Gjelder ufortynnet avløpsvann etter oljeavskiller

2.2. Utslipp til luft

Utslipp til luft av flyktige organiske forbindelser (VOC) er regulert i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel. 9: Begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) forårsaket av bruk av organiske løsemidler. Det skal ikke være andre utslipp til luft.

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig.

(5)

5

For farmasøytisk industri er grenseverdi for utslipp fra eksisterende anlegg iht. vedlegg IIA i forurensningsforskriften gitt som 15 % av tilførsel.

2.3. Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner,

fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

Tabell 2. Støygrenser Hverdager

06-18 Kveld 18-22 og

Søn- og helligdager 06-18 Natt

22-06 alle døgn

50 dBA 45 dBA 40 dBA

Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.

(6)

6

Beskrivelse av utslipp fra Weifa Fikkjebakke 3.

Kartlegging av utslippskilder til vann ble gjennomført i forbindelse med «Tredjepartsvurdering av utslipp fra Fikkjebakke», ref. rapport Aquateam, datert 06.08.2014 /Ref.1/.

Kartleggingen ble gjennomført i tett dialog med produksjonsavdelingene og medarbeidere med inngående kjennskap til produksjonsprosessene.

Utslippskildene er delt opp i tre hovedområder:

 Utslippskilder i synteseavdelingen (SYA2), kapittel 3.1

 Utslippskilder i granuleringsavdelingen, kapittel 3.2

 Utslipp til luft fra bedriftens forbrenningsanlegg, kapittel 3.3

3.1. Utslippskilder fra synteseavdelingen (SYA2)

Flytskjema over synteseavdelingen med utslippspunkter er vist i figur 1.

|

Figur 1. Oversikt over utslippspunkter fra SYA2

Utslippskilder fra synteseavdelingen som går til luft eller kommunalt avløp er beskrevet i de etterfølgende avsnittene.

0S. Løsetank – utslipp til luft

(7)

7

Ved tilsetting av DCDA (dicyandiamide) og DMA HCl (dimethylamin hydroklorid) i råvareknuser over løsetanken vil noe oppvarmet butanol fra løsetanken dampe av og evakueres til luft via en utluftingsvifte. Etter dette prosesstrinnet pågår produksjonen i lukket system. Dette prosesstrinnet utføres en gang per batch, som tilsvarer et utslipp tre ganger i døgnet, dvs. 21 ganger per uke.

1S. Vask av filterskid – utslipp til vann

Prosessløsning overføres fra løsetank til reaktor, via filterskid. Filterskid vil etter overføring inneholde noe butanol, rester av DCDA og DMA HCL, samt eventuelle urenheter fra råvarene. Filteret

forvaskes ved å fyllet opp filteret med en HCl-løsning (400 ml HCl i 140 l vann). Syreløsningen går deretter gjennom et kalkstensfilter for nøytralisering før det går til avløp. Filterskid blir deretter vasket med vann i henhold til vaskeprogram i styresystemet. Avløpsvann fra denne vasken går til avløp. Vask utføres etter hver overføring, dvs. 21 ganger per uke.

2S. Vask av nutchfiltre/filtrattank – utslipp til vann

Ved nutching (tørking) av ferdig produkt (metformin HCl), sedimenteres rester av produktet på nutchfilteret.

Nutchtørke vaskes når filter i nutchtørke er tett. Dette måles ved å måle tiden det tar å presse væske over filterkake ned til topp av filterkake.

 Vasketrinn 1. Nutchtørke vaskes ved å tilsette 500 liter vann til nucthtørke. Vannet tilsettes gjennom en coreolis mengdemåler. Først tilsettes 400 liter vann som varmes til 95 grader.

Røreverket skal gå i nutchtørke til alt synlig produkt er løst. Deretter røres det i 15 minutter.

Vannet tømmes til filtrattank og videre til oppsamling i IBC for sending til avfallsmottaker.

Deretter spyles nutchtørken med 100 liter vann, via coreolis mengdemåleren. Vannet slippes direkte til filtrattank og IBC for sending til avfallsmottaker.

 Vasketrinn 2.Etter at forvask er gjennomført tilsettes 1000 liter vann til nutchtørken. Vannet røres i 10 minutter før det slippes ned til filtrattank. Vannet slipper deretter til avløp. Dette utslippet vil inneholde metformin HCl og butanol Vasketrinn 2 gjennomføres i snitt 1,5 gang per uke.

3S. Destillasjonsgryten – utslipp til vann

Ved avdestillering og gjenvinning av butanol tappes destillasjonsresten på IBC-er og sendes til avfallsmottaker. Destillasjonsgryten forvaskes med vann, som også tappes på IBC som sendes til avfallsmottaker. Etter dette skylles tanken med 6900 liter vann, som slippes til kommunalt nett. Dette avløpsvannet inneholder rester av butanol. Skylletrinnet med tilhørende utslipp til vann gjennomføres på hver 5. destillasjon, dvs. 2 ganger per uke.

Tabell 3 gir en oversikt over identifiserte utslippskilder fra SYA2, utslippsstoffer og frekvens på utslippet.

(8)

8

Tabell 3. Utslippskilder fra SYA2.

Utslippskilde Til

luft Til

vann Utslipp av Utslippsfrekvens 0S. Løsetank

(ved tilsetting av råvare) x Butanol 21 ganger/uke

1S. Vask av filterskid x Butanol, DMA,

DCDA, metformin 21 ganger/uke 2S.Vask av nutchfiltre/filtrattank x Butanol, DMA,

DCDA, metformin 1,5 ganger/uke 3S. Vask av destillasjonsgryte x Butanol, DMA,

DCDA, metformin 2 ganger/uke

3.2. Utslippskilder fra granulatavdelingen (bygg 5)

Flytskjema over granulatavdelingen med utslippspunkter er vist i figur 2.

Figur 2. Oversikt over utslippspunkter fra granulatavdelingen

Utslipp fra granulatavdelingen til kommunalt nett foregår i forbindelse med vask av utstyr. Utstyret, som inneholder rester fra produksjonen av produktet, vaskes med rent vann.

Identifiserte utslippskilder til vann er ved vasking av filter i FBD (svevetørke), vask av FBD, vask av CMG (granulat blander) og vask av kontainere. Vaskefrekvens varierer for det forskjellige utstyret.

(9)

9

Vaskevannet vil inneholde rester av metformingranulat som består av metformin hydroklorid i tillegg til hjelpestoffene polyvidon, polyetylenglykol, sorbitol og magnesiumstearat.

Tabell 4 gir en oversikt over identifiserte utslippskilder fra granulatavdelingen, utslippsstoffer og frekvens på utslippet.

Tabell 4. Utslippskilder fra granulatavdelingen.

Utslippskilder Til vann Utslipp av Utslippsfrekvens 5G. Vask av comill Samles opp og sendes til avfallsmottaker

6G. Vask av filtre x Metformingranulat 15 filter/uke 7G. Vask av FBD x Metformingranulat Hver 9. uke 8G. Vask av CMG x Metformingranulat 1 gang/uke

9G. Vask av kontainere x Metformingranulat 20 kontainere, 1 gang hver 5.uke

3.3. Utslipp til luft fra forbrenningsanlegg

Weifa har ett forbrenningsanlegg for energiproduksjon med 5 MW innfyrt effekt. Dette anlegget er omfattet av forurensningsforskriftens kapittel 27 om forbrenning av rene brensler. Tabell 5 gir en oversikt over identifiserte utslippskilder fra forbrenningsanlegget, utslippsstoffer og frekvens på utslippet.

Tabell 5. Utslipp fra forbrenningsanlegg.

Utslippskilder Til luft Utslipp av Utslippsfrekvens 1F. Forbrenningsanlegg x Støv/sot, CO, NOx Kontinuerlig ved bruk

3.4. Støyutsondring

Støy genereres fra ventilasjonsanlegget, kompressor og tyngre kjøretøy. Avstand til omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager er mer enn 900 meter, og vurderes derfor til ikke å være utsatt for ekstern støy.

3.5. Utslipp av olje

Måleprogrammet inkluderer ingen oljeanalyser da Weifa Fikkjebakke ikke har oljeutskiller.

(10)

10

Metoder for måling av utslippsmengde og prøvetaking 4.

All produksjon på Weifa AS avd. Fikkjebakke gjennomføres batchvis i henhold til GMP (Good Manufacturing Practices). Det vil være like produksjonsforhold ved hver batch.

Weifa har i dag ikke noe samlet utslippspunkt hvor den totale mengden avløpsvann ut fra bedriften måles før avløpet slippes til kommunalt nett. Det er heller ingen automatisk kontinuerlig måling av mengden avløpsvann ut fra de forskjellige prosessene. Alle prosessene er imidlertid automatisk styrt slik at volumene i teorien skal være like for hver batch. Det er ikke mulig for operatørene å overstyre dette.

Weifa har i dag ingen prøvetakingspunkter hvor det er mulig å benytte automatiske prøvetakere og det er ikke mulig å ta prøve av samlet prosessavløpsvann til kommunalt nett. Alle prøver av avløpsvann må derfor tas manuelt for hver utslippskilde og dette er arbeidskrevende. I tillegg medfører et høyt antall utslippsprøver for å kartlegge totalutslippet en økt usikkerhet knyttet til tallene.

Weifa jobber derfor med å finne en løsning som vil samle alt avløpsvannet ut fra bedriften, og hvor det er tilrettelagt for automatisk prøvetaking og kontinuerlig mengdemåling. Dette vil føre til en enklere prøvetaking av totalutslippet ut fra bedriften, og vil gjøre det enklere å kartlegge døgnutslipp og ukes utslipp.

Frem til alt prosessavløpsvannet fra bedriften er samlet i et utslippspunkt, må det tas prøver fra hvert enkelt utslippspunkt og mengden må beregnes. Valg av slike prøvetakingspunkter og

prøvetakingsmetoder er beskrevet i kapittel 4.1 og 4.2, og er i samsvar med prøvetakingsprogram beskrevet i /Ref.1/.

4.1. Mengdemåling av avløpsvann

Mengden vaskevann til avløp fra hvert enkelt utslippspunkt må beregnes eller måles. Innpumpet mengde vann skal i teorien være lik hver gang da denne er automatisert. Tabell 6 viser en oversikt over hvordan mengden vaskevann for de forskjellige punktene styres, og hvordan mengde avløpsvann måles eller beregnes.

Tabell 6. Måling av avløpsmengde

Utslippskilde Måling av avløpsmengde

1S. Vask av filterskid

Ved vask styres mengde vann av en nivåsensor i tanken som stopper innpumping når fast nivå er nådd. Ved prøvetaking blir alt avløpsvannet fra en vask samlet opp i to IBC containere og mengden beregnet ut i fra høyden på volumet. Ved prøvetaking sommeren 2014 varierte målt mengde mellom 2009 liter og 2081 liter, dvs. en variasjon på 72 liter som tilsvarer 3,5 %.

(11)

11

Utslippskilde Måling av avløpsmengde

2S.Vask av nutchfiltre/

filtrattank

Vannmengde til vask av nutchfilter/filtrattank måles med en coreolis måler. Ventil for påfylling av vann til nutchtørke åpnes manuelt fra styresystemet. Når ønskes mengde på 1000 liter er nådd, stenges ventil.

Ønsket mengde leses av på verdi fra coreolis måler som vises på

kontrollroms skjermen. Fordi det er litt tidsforsinkelse fra når operatør gir signal om at ventil skal stenge, til ventilen stenger vil mengde vann variere litt, typisk ± 50 liter. Nøyaktig mengde vann blir avlest fra skjerm etter at ventil er stengt og vann til nutchtørke har stoppet.

Kalibreringsbevis for måleren fra 2.4.2014 oppgir maksimal usikkerhet i målingene til 1 %.

3S. Vask av destillasjonsgryte

Det er radarmåling av nivå i tanken som stopper innpumping av vann ved 7500 l, og dette er mens røreverket går. Når røreverket stoppes vises faktisk nivå i tanken som går til avløp, og det er ca. 6900 l. Usikkerhet for radarmålinger er ± 100 liter.

6G. Vask av filtre

Mengden vaskevann styres av nivåsensor og en vask/skylling skal teoretisk være 125 liter. Det er totalt vann fra 7 skyllinger som går til kommunalt nett, og ved prøvetaking blir dette vannet samlet opp i en IBC container og mengden beregnet ut i fra høyden på volumet. Ved

prøvetaking sommeren 2014 varierte mål mengde mellom 890 liter og 868 liter, dvs. en variasjon på 22 liter som tilsvarer 2,5 %.

7G. Vask av FBD

Vannmengde til vask styres av innpumping i en bestemt tid. Teoretisk volum er 1435 liter. Ved prøvetaking samles alt vann fra en vask i to IBC containere og mengden beregnet ut i fra høyden på volumet. Ved

prøvetaking sommeren 2014 var målt mengde på 1417 liter og 1450 liter, dvs. en variasjon på 33 liter som tilsvarer 2,3 %.

8G. Vask av CMG

Vannmengde til vask styres av innpumping i en bestemt tid. Ved prøvetaking samles alt vann fra en vask i en IBC container og mengden beregnet ut i fra høyden på volumet. Ved prøvetaking sommeren 2014 var målt mengde på 491 liter og 500 liter, dvs. en variasjon på 9 liter som tilsvarer 1,8 %.

9G. Vask av kontainere

Vannmengde til vask styres av innpumping i en bestemt tid, og teoretisk volum er 870 liter. Ved prøvetaking samles alt vann fra en vask i en IBC container og mengden beregnet ut i fra høyden på volumet. Ved

prøvetaking sommeren 2014 varierte målt mengde fra 840 liter til 916 liter, dvs. en variasjon på 76 liter som tilsvarer 9 %.

(12)

12

Ved oppsamling av hele mengden avløpsvann i IBC ved prøvetaking, beregnes mengden ved å måle høyden på væskenivået og benytte denne til å regne ut volum avløpsvann. Det blir benyttet et

bunnareal på 115 cm x 95,5 cm i en IBC, og høyden måles. Dersom det antas en usikkerhet på 1 cm i alle tre retninger, utgjør dette en volumusikkerhet på ca. ±30 liter (ca. 3%) for en full tank.

4.2. Prøvetaking av avløpsvann

Weifa har i dag ingen prøvetakingspunkter hvor det er mulig å benytte automatiske prøvetakere og det er ikke mulig å ta prøve av samlet avløpsvann. Alle prøver av avløpsvann må derfor tar manuelt for hver utslippskilde.

For prøver som skal analyseres på komponentene butanol og metformin benyttes 150 ml glassflaske.

For analyse av øvrige komponenter benyttes plastflasker på 150 og 1000 ml.

Tabell 7 viser dagens metode for prøvetaking for de forskjellige utslippskildene til vann ved Weifa Fikkjebakke.

Tabell 7. Metoder for prøvetaking, utslipp til vann

Utslippskilde Metode for prøvetaking

1S. Vask av filterskid Vaskevann fra en vask (forvask med HCL-løsning og vask med vann) samles i to stk. IBC for prøvetaking

filtrattank

Etter at forvask er gjennomført tilsettes 1000 liter vann til nutchtørken.

Vannet røres i 10 minutter før det slippes ned til filtrattank. Vannet i filtrattanken omrøres i 30 sekunder før det tas en prøve på 100 ml av vaskevannet. Væskemengde blir målt kontinuerlig med Coreolismåler ved prøvetaking.

Ved start av utpumping av vaskevann til avløp åpnes prøvetakningskran i syntesehall slik at den spyles ren. Deretter monteres et plastikkrør på prøvetakningskran som leder en delstrøm av vaskevannet i en ren bøtte.

Når utpumping av vaskevann er ferdig tas en prøve på 100 ml av den rene bøtten.

6G. Vask av filtre Vann fra 7 skyllinger av ett filter samles opp i en IBC for prøvetaking 7G. Vask av FBD Vann fra en vask samles opp i to stk. IBC for prøvetaking

8G. Vask av CMG Vaskevann fra en vask samles i en IBC for prøvetaking 9G. Vask av kontainere Vann fra vask av en kontainer samles i en IBC for prøvetaking

(13)

13

Ved uttak av prøve fra oppsamlet vann i IBC benyttes følgende prosedyre:

1. Klargjør og gjør rent alt utstyr som skal benyttes

- IBC

- Slanger - Pumper - Prøvespyd

2. Prøveflasken skal være unikt merket - Prøvested, dato, signatur

3. Innhold i tanken/IBC mikses i minimum 30 sekunder.

4. Umiddelbart etter at miksingen er avsluttet senkes prøvespydet (tverrsnittsprøvetaker) ned, og trekkes opp med en jevn bevegelse.

5. Hell hele innholdet i prøvespydet over på prøveflaske. Gjenta 5-6 ganger til man har fått

tilstrekkelig volum. Ved prøve fra to IBC skal fordelingen mellom antall delprøver fra hver tank være tilsvarende fordelingen mengden prøve i tankene.

4.3. Måling av utslipp til luft

Det er to hovedkilder til utslipp til luft og disse er vist i tabell 8. Tabellen beskriver i tillegg metode for prøvetaking.

Tabell 8. Metoder for prøvetaking, utslipp til luft

Utslippskilde Metode for prøvetaking 0S. Løsetank

(ved tilsetting av råvare) Ikke prøvetaking. Mengden til luft beregnes ved massebalanse.

1F. Forbrenningsanlegg Eksternt akkreditert firma er innleid for prøvetaking. Prøver skal tas annet hvert år.

4.4. Måling av støy

I henhold til utslippstillatelsen skal bedriften gjennomføre målinger av støy i omgivelsene. Det er hittil ikke gjennomført støymålinger ved Weifa Fikkjebakke, men det er gjennomført støymålinger i

tilsvarende anlegg i Weifa AS avdeling Gruveveien. Resultat fra støymåling i Gruveveien er

tilfredsstillende i henhold til krav. Ekstern støy på Fikkjebakke er vurdert lavere basert bygningsmasse og installert utstyr.

Støymålinger for Weifa Fikkjebakke skal gjennomføres i løpet av 2015, og deretter ved endringer som kan påvirke støynivået i vesentlig grad eller hvis bedriften mottar klage på støy.

(14)

14

Analyseparametere og analyser 5.

5.1. Analyseparametere

Tabell 9 viser hvilke analyseparametere som skal analyseres for prøver tatt på de forskjellige

prøvetakingspunktene. I tillegg til butanol og metformin, vil prøvene analyseres for organisk stoff målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF) og det skal måles pH. Det analyseres for utgangsstoffene til syntesen (DMA og DCDA) for alle prøver tatt fra synteseavdelingen.

Tabell 9. Analyseparametere for de forskjellige utslippskildene

Utslippskilde Analyseparametere

1S. Vask av filterskid Butanol, DMA+DCDA, metformin, KOF, pH 2S.Vask av nutchfiltre/ filtrattank Butanol, DMA+DCDA, metformin, KOF, pH 3S. Vask av destillasjonsgryte Butanol, DMA+DCDA, metformin, KOF, pH 6G. Vask av filtre Metformin, KOF, pH

7G. Vask av FBD Metformin, KOF, pH

8G. Vask av CMG Metformin, KOF, pH

9G. Vask av kontainere Metformin, KOF, pH 1F. Forbrenningsanlegg Støv/sot, CO og NOx

Det analyseres ikke på hjelpestoffer fra granulatavdelingen, da det er vanskelig å finne et laboratorium som kan utføre disse analysene. Beregningsmetoden for hjelpestoffer er beskrevet i kapittel 7.

5.2. Analyselaboratorium

Analyse av metformin og butanol i avløpsvannet utføres i henhold til validerte analysemetoder på Weifa AS’ GMP-godkjente laboratorium. Tabell 10 viser analysemetode og analyseusikkerhet for parameterne som blir analysert hos Weifa.

Tabell 10. Oversikt over analyser, metoder og usikkerhet for analyser utført på Weifa sitt laboratorium.

Parameter Metode Analyseusikkerhet

Metformin Intern HPLC^a 2 %

Biprodukter fra metforminsyntesen Intern HPLC^b 2 %

DCDA Intern HPLC^b 2 %

Butanol Intern, HSGC^c 15 %

a) Metodereferanse: Ph.Eur./USP/In house/syn\5412,5422,5427,5428mrin-2014-02 Ph. Eur.-metode (HPLC) med små interne endringer. Metoden er formelt validert for bestemmelse av Metformin HCl.

b) Metodereferanse: Ph.Eur./USP/In house/syn\5412,5422,5427,5428mrin-2014-02. Ph. Eur.-metode (HPLC) med små interne endringer. Metoden er formelt validert og godkjent av EDQM.

c) Metodereferanse: Ph.Eur. In house/syn\5412,5422,5427,5428mrin-2014-02. Egenutviklet Headspace GC-metode, basert på Ph. Eur.-metode. Metoden er formelt validert og godkjent av EDQM.

(15)

15

Prøvene som skal analyseres for kjemisk oksygenforbruk, DCDA, DMA HCl og pH sendes til eksternt laboratorium, Eurofins Environmental Testing i Moss. Tabell 11 viser analysemetode og

analyseusikkerhet for parameterne som blir analysert hos Eurofins.

Tabell 11. Oversikt over analyser, metoder og usikkerhet for analyser utført hos Eurofins.

Parameter Metode Analyseusikkerhet

DMA Derivatisering / LC-MS/MS* 30 %

KOF Spektrofotometrisk, intern metode 20 %

pH NS-EN ISO 10523 Ikke oppgitt

*Determination of secondary aliphatic amines in waste water with LC-MS/MS after derivatization with 1-Fluor- 2,4-dinitrobenzen. An aliquot of the sample will be diluted with acetonitrile, added with a solution of sodium hydrogen sulfate and 1-Fluor-2,4-dinitrobenzen plus internal standard and heated.

(16)

16

Prøvetakingsfrekvens 6.

Ved valg av prøvetakingsfrekvens, er hvert enkelt prøvetakingspunkt vurdert separat. Dette har ført til at det vil være en variasjon i antall prøver som tas per år for de forskjellige prøvetakingspunktene.

Tabell 12 viser vurderingene som er lagt til grunn ved valg av prøvetakingsfrekvens.

Tabell 12. Vurdering av prøvetakingsfrekvens for de forskjellige utslippskildene

Utslippskilde Utslippsvariasjoner

0S. Løsetank

Mengde tilsatt butanol og temperatur i prosessen er automatisk styrt, slik at mengden butanol som dampes av og evakueres til luft anses som relativt konstant. Utslippsmengden beregnes ved massebalanse og måles derfor ikke.

1S. Vask av filterskid

Utslippet vil bestå av urenheter i råvarene som fanges opp i filteret, samt butanol, DMA og DCDA. Mengden butanol, DMA og DCDA i

vaskevannet anses som å være rimelig konstant fra batch til batch.

Utslippsvariasjoner kan oppstå ved bytte av leverandør eller

produksjonssted av råvare. Det vil derfor tas 4 prøver per år, og i tillegg tas en ekstra prøve ved bytte av produksjonssted for råvare eller

råvareleverandør.

filtrattank

Nutchtørke vaskes når filter i nutchtørke er tett. Det kan derfor være forskjellig mengde metformin og butanol på filteret før vask. Weifa har introdusert en forvask av filteret med etterfølgende skylling for å fjerne alle synlige produkttester. Alt vannet samles opp og sendes til

destruksjon. Deretter følger vasketrinn 2/skylling, hvor 1000 liter vann tilsettes og hvor dette vannet går til avløp. På grunn av forvasken, anses det som sannsynlig at det er lite utslippsvariasjoner i vaskevannet fra vasketrinn 2. Vaskevann fra nutchtørken har imidlertid tidligere vært en viktig bidragsyter til totalutslippet av metformin. Det er derfor satt opp 8 prøver per år fra dette utslippspunktet.

Destillasjonsgryten forvaskes først med vann som samles opp og sendes til destruksjon. Deretter skylles den med 6900 liter vann som slippes til kommunalt nett. Det antas derfor at det er lite utslippsvariasjoner i skyllevannet til kommunalt nett. Det er imidlertid knyttet en noe større usikkerhet knyttet til selve prøvetakingen på dette punktet. Det bør derfor være en utvidet prøvetaking på dette punktet ettersom det kan være mer utfordrende å få tatt ut representative prøver. Det er satt opp 10 prøver per år fra vask av destillasjonsgryta.

6G. Vask av filtre Automatisk vaskesekvens, dvs. mengde vann som benyttes er

(17)

17

Utslippskilde Utslippsvariasjoner

automatisert. Forvask av filtrene for fjerning av synlige produkttester hvor avløpsvannet samles opp og sendes til destruksjon. Det vil derfor være lite produktrester igjen før vaskesekvens 2 hvor avløpsvannet går til kommunalt nett. 4 prøver per år anses derfor som tilstrekkelig.

7G. Vask av FBD

FBD skrapes manuelt tom for fast materiale før vask. Mengden

produktrester i vaskevannet vil derfor kunne være ganske variabel, og det bør derfor tas en del ekstra prøver på dette utslippspunktet den første perioden for å kartlegge variasjonene. 8 prøver vil tas fra dette utslippspunktet per år.

8G. Vask av CMG

CMG skrapes manuelt tom for fast materiale og forvaskes. Vann fra forvask samles opp og går til destruksjon. Deretter vaskes CMG og dette vannet går til avløp. CMG har tidligere hatt et av de høyeste utslippene av metformin, slik at dette er en viktig kilde å ha ekstra god kontroll på. Det vil derfor tas 8 prøver per år her.

9G. Vask av kontainere

Det er kun et lite støvlag av produkt i kontainerne før de vaskes og tidligere målinger har vist at dette utslippspunktet er en meget liten bidragsytrer til totalutslippet. Prøver fra 2014 har vist liten variasjon i konsentrasjon for alle parameterne. 4 prøver per år anses derfor som tilfredsstillende.

1F. Forbrenningsanlegg Antas liten variasjon. Tas 1 prøve hvert andre år.

Basert på prøvetakingsfrekvens, vil det utarbeides et prøvetakingsprogram for hvert år. I

prøvetakingsprogrammet beskrives hvilken måned prøvene skal tas, hvor prøvene skal tas og hvilke komponenter som skal analyseres. Nøyaktig prøvedatoer vil fastsettes for hvert kvartal av gangen.

Ved endringer fra fastsatt dato skal det utarbeides en avviksmelding med begrunnelse for flytting av dato.

Det skal i tillegg tas ekstra prøve hvis det gjøres forandringer i produksjon eller rutiner som kan påvirke utslippet.

Før utarbeidelse av nytt prøvetakingsprogram, vil man gjennomgå analyseresultatene for siste år, og vurdere om antall prøver har vært tilstrekkelig. Prøvetakingsprogram for 2015 finnes i vedlegg 1.

(18)

18

Beregninger 7.

De etterfølgende avsnittene gir en beskrivelse av beregningene som gjøres for å beregne utslipp fra hvert prøvetakingspunkt.

7.1. Utslippsmengder til vann

Utslipp basert på analyseverdier 7.1.1.

Tabell 13 viser hvordan utslippsmengde per vask beregnes basert på konsentrasjon (analyseresultat) og volum. Dette gjøres for hver analyseparameter. Alle beregninger utføres i regneark.

Tabell 13. Beregning av utslippsmengde til vann per vask basert på analyseresultater

Utslippskilde Beregning av utslipp per vask Resultat fra prøve 1 (P1)

Beregning av utslipp per vask Resultat fra prøve 2 (P2)

1S. Vask av filterskid K1S_P1x V1S_P1 = U1S_P1 K1S_P2x V1S_P2 = U1S_P2 2S.Vask av nutchfiltre/ filtrattank K2S_P1x V2S_P1 = U2S_P1 K2S_P2x V2S_P2 = U2S_P2 3S. Vask av destillasjonsgryte K3S_P1x V3S_P1 = U3S_P1 K3S_P2x V3S_P2 = U3S_P2 6G. Vask av filtre K6G_P1x V6G_P1 = U6G_P1 K6G_P2x V6G_P2 = U6G_P2 7G. Vask av FBD K7GP1 x 7GP1 = U7GP1 K7GP2x 7GP2 = U7GP2 8G. Vask av CMG K8G_P1x 8G_P1 = U8GS_P1 K8G_P2x 8G_P2 = U8GS_P2 9G. Vask av kontainere K9G_P1x V9G_P1 = U9G_P1 A9G_P2x V9G_P2 = U9G_P2 K=konsentrasjon, V=målt volum, U=utslipp per vask, P=prøve

Antall vask hver uke for hvert utslippspunkt blir registrert og multiplisert med sist målte

utslippsmengde for hver parameter for hvert utslippspunkt. Ukesutslipp fra 1S. Vask av filterskid i uke 1 blir da:

Antall vask i uke 1 x U1S_P1 = utslipp uke 1 fra filterskid

Utslippsmengde per vask fra prøve 1 vil benyttes hver uke frem til ny prøve er tatt. Dvs. hvis prøve 1 tas 1. januar og neste prøve tas 15. mars, vil beregnet utslipp per vask basert på prøve 1 benyttes for alle uker mellom 1. januar og 15. mars.

Ukesutslippet for hver parameter for hvert utslippspunkt, legges sammen for å finne totalt utslipp av den parameteren til vann den uken, se tabell 14. Utslippsresultater legges fortløpende inn i et regneark hvor utslipp per uke beregnes for alle årets uker.

(19)

19

Tabell 14. Beregning av utslippsmengde til vann per vask basert på analyseresultater

Stoff Utslipp uke 1 Utslipp uke 2 Utslipp per år

Metformin Utslipp uke 1 fra:

1S+2S+3S+6G+7G+8G+9G

Utslipp uke 2 fra:

1S+2S+3S+6G+7G+8G+9G

Sum uke 1, uke 2

….uke 52

Utslipp til vann basert på beregninger 7.1.2.

Utslipp til vann ved vask av utstyr i granuleringsavdelingen inneholder metformin granulat, som består av metformin hydroklorid og hjelpestoffer. Weifas laboratorium klarer ikke å analysere kvantitativt på mengde hjelpestoffer når granulatet er løst i vann, og det er vanskelig å finne et eksternt laboratorium for disse analyseparameterne. Mengden hjelpestoff i prøvene blir derfor beregnet og ikke analysert.

Det er kjent fra resepten hvor mye hjelpestoffer og metformin som er tilsatt og utslipp av hjelpestoffene kan beregnes fra analysert mengde metformin hydroklorid i avløpsvannet.

Eksempel på beregning av mengde hjelpestoff 1 (H1) i granulatet basert på metformin konsentrasjonen:

ܪͳ ቀ݉݃

݈ ቁ ൌ ݈ܽ݊݀݁ܪͳሺΨሻݔ ݉݁ݐ݂݋ݎ݉݅݊ ቀ݉݃

݈ ቁ

݈ܽ݊݀݁݉݁ݐ݂݋ݎ݉݅݊ሺΨሻ

Under er formler for beregning av alle hjelpestoffer:

݉_{௣௢௟௬௩௜ௗ௢௡}ൌ ͵ǡ͹Ψ ή݉௠௘௧௙௢௥௠௜௡ு஼௟

ͻʹǡ͸Ψ

݉_{௦௢௥௕௜௧௢௟} ൌ ͳǡͺͷΨ ή݉௠௘௧௙௢௥௠௜௡ு஼௟

ͻʹǡ͸Ψ

݉௣௢௟௬௘௧௬௟௘௡௚௟௬௞௢௟ൌ ͲǡͻΨ ή݉௠௘௧௙௢௥௠௜௡ு஼௟

ͻʹǡ͸Ψ

݉௠௔௚௡௘௦௜௨௠௦௧௘௔௥௔௧ൌ ͲǡͻΨ ή݉௠௘௧௙௢௥௠௜௡ு஼௟

ͻʹǡ͸Ψ

7.2. Utslippsmengde til luft

Mengden butanol som går til luft fra løsetanken beregnes ved massebalanser. Figur 3 viser flytskjema for butanol i SYA2.

(20)

20

Figur 3. Flytskjema for butanol i SYA2.

Tabell 15 gir en nærmere beskrivelse av kildene til butanol og hvordan mengdene for de forskjellige punktene beregnes.

Tabell 15. Kilder til butanol og dokumentasjon på mengde

Kilde Dokumentasjon på mengde

Innkjøpt mengde (1) Innkjøps dokumentasjon, antall liter

Avfall fra destillasjonsgryta (3) Prøvetaking har vist 8,5 % av BUOH av 6900 l /batch Gjenvunnet butanol (4) 95 % (Starter opp med 22,5 m³ moderlut og etter

destillasjonen er ferdig er det ca. 21,4 m³ av gjenvunnet butanol, dvs. ca. 95% gjenvinningsgrad.)

Mengde i vaskevann til avløp (5) Jevnlig prøvetaking iht. måleprogrammet Mengde i oppsamlet vaskevann (6) Tall basert på noen prøver tatt i 2014 Mengde ut med produktet (7) Produktsammensetning, 400 ppm

Mengde butanol til luft (B2) beregnes ut i formel:

B2 = B1 – B3 – B4 – B5 – B6 – B7

7.3. Lagring av resultater

Måleresultatet og historiske data som er relevant for å dokumentere gjennomføring av aktivitetene beskrevet i måleprogrammet skal arkiveres på fellesområde: R:/HMS/Ytre miljø.

(21)

21

Beskrivelse av usikkerheter 8.

All mengdemåling, prøvetaking, analyser og beregningsmetoder er beheftet med usikkerheter. Dette kapittelet går gjennom de viktigste kildene til usikkerhet i måleprogrammet for Weifa Fikkjebakke og beskriver hvilke tiltak som er gjort for å redusere usikkerhetene mest mulig.

8.1. Usikkerhet knyttet til mengdemåling og prøvetaking

Tabell 16 viser en oversikt over de viktigste usikkerhetene knyttet til mengdemåling og prøvetaking.

Det er også beskrevet hvilke tiltak som er gjennomført for å redusere usikkerheten mest mulig.

Tabell 16 Usikkerhet knyttet til uttak av prøver

Usikkerhets-

kilde Beskrivelse Kommentar

Mange prøvetakings- punkter

Ved prøvetaking og

volumberegning/måling fra mange prøvetakingspunkter vil den samlede usikkerheten bli stor.

Det arbeides med å se på løsninger for å samle alt prosessavløpsvannet til et felles prøvetakingspunkt hvor også totalmengden til kommunalt nett kan måles kontinuerlig.

Prøvetaking pr.

vask

Ved beregning av ukesutslipp benyttes resultat fra en vask per utslippspunkt og multipliseres med antall vask per uke.

Det må tas tilstrekkelig antall prøver for å se om hver vask av ett utslippspunkt gir er tilnærmet likt utslipp. Antall prøver per utslippspunkt er vurdert i kapittel 6.

Oppsamling av prøve i IBC for prøvetaking

Alt vaskevann skal samles i IBC for prøvetaking. Det kan ligge noe vann fra forrige vask i rørene og det vil kunne bli igjen noe vann.

Hvis man antar at hver batch gir tilnærmet likt vaskevann, vil ikke små mengder vann fra forrige vask gi noen stor usikkerhet.

Uttak av prøver fra IBC

Prøve tas ut manuelt med prøvespyd etter omrøring.

Alle stoffene har høy løselighet og det er lite partikler i vannet. Det anses derfor som liten usikkerhet knyttet til uttak av representativ prøve fra IBC.

Beregning av volum i IBC

Ved beregning av volum blir det benyttet et bunnareal på 115 cm x 95,5 cm i en IBC, og høyden måles.

Dersom det antas en usikkerhet på 1 cm i alle tre retninger, utgjør dette en volumusikkerhet på ca. ±30 liter (ca.

3%) for en full tank.

(22)

22

Usikkerhets-

Mengdemåling med

coreolismåler

Mengde vaskevann fra nutchtørken måles med en coreolismåler.

Kalibreringsbevis for måleren fra 2.4.2014 oppgir maksimal usikkerhet i målingene til 1 %.

Nivåmåling med radar

Ved vask av destillasjonsgryta er det radarmåling i tanken som stopper innpumping av vann.

Usikkerhet for radarmålinger er ± 100 liter.

Kvalitet på råvarer

Urenheter i råvarene fanges opp i filter 1S. Filterskid. Utslippsvariasjoner kan oppstå ved bytte av leverandør eller produksjonssted av råvare.

Det er i prøvetakingsprogrammet satt opp ekstra prøve ved bytte av

leverandør/råvarekilde for utslipp fra 1S.

Vask av filterskid.

Mengde produkttester etter forvask

Nutchtørke forvaskes med 500 liter vann som samles opp og sendes til

destruksjon. Deretter vaskes den med 1000 liter som går til avløp. Det antas at mengden produkt på filter etter forvask er tilnærmet konstant.

Resultatene fra 2014/2015 vil kunne si noe nærmere om usikkerheten.

Mengde produkttester etter fjerning av fast materiale

FBD og CMG skrapes manuelt tom for fast materiale før vask. Mengden produktrester i vaskevannet vil derfor kunne være noe variabel.

Variasjoner i utslippsmengden kan være stor pga. manuell forbehandling. Det er satt opp 8 prøver fra 7G og 8G per år.

Uttak av prøve fra 3S. Vask av destillasjonsgryte

Prøve tas ved å samle opp en delstrøm fra prøvetakingskran ved utpumping av vaskevann. Det blir derfor kun tatt prøve fra deler av vaskevannet.

På grunn av økt usikkerhet knyttet til uttak av prøve er det satt opp 10 prøver per år fra vask av destillasjonsgryta.

Beregning av butanol til luft

Det gjennomføres ikke måling av utslipp av butanol til luft fra 0S. Løsetank, kun beregning. Beregningen har mange komponenter og usikkerheten anses derfor som stor.

Usikkerheten i beregningen anses som stor. Weifa har et gjenvinningsanlegg for butanol med en gjenvinningsgrad på 95

%. Det er i tillegg noe butanol i ferdig produkt, samt butanol i

destillasjonsresten og avløpsvannet.

Mengden til luft vil derfor være relativt liten, og en stor usikkerhet i

beregningsmetoden anses derfor som akseptabel.

(23)

23

Usikkerhets-

Beregning av utslipp av hjelpestoffer

Prøver blir ikke analysert for mengden hjelpestoffer i metformingranulat.

Mengden i utslipp blir beregnet ut i fra analysert konsentrasjon av metformin i prøvene og resepten.

Sammensetningen av metformingranulat er konstant og alle stoffene er løselige i vann. Sammensetningen i avløpsvannet vil derfor ha samme forhold mellom stoffene.

8.2. Usikkerhet knyttet til analysen

Analyseusikkerheten for de forskjellige parameterne er oppgitt av laboratoriet og vist i kapittel 5.2.

(24)

24

Organisering, gjennomføring, evaluering og revidering av 9.

måleprogram

9.1. Organisering og gjennomføring

Driftsleder er ansvarlig for:

 gjennomføring og oppfølging av måleprogrammet.

 registrering og oppfølging av resultater

HMS ansvarlig eller personell fra laboratoriet bistår ved selve prøvetakingen.

Ved behov for andre prøvetakere vil disse først få en opplæring i måleprogrammet og aktuelle prosedyrer.

Laboratorieleder er ansvarlig for gjennomføring av analysene ved Weifa sitt eget GMP-godkjente laboratorium.

HMS-leder er ansvarlig for rapportering til ledergruppa og myndighetene

9.2. Evaluering og revidering av måleprogram

Evaluering av måleprogrammet skal gjøres fortløpende når resultater og rapport foreligger etter hver prøvetakingsomgang. Revidering av måleprogrammet skal gjøres hvis resultatene av evalueringen konkluderer at dette kreves for å oppnå god kvalitet på utslippsdata. Måleprogrammet kan også reduseres hvis evalueringen konkluderer i den retningen. Ved revidering av måleprogrammet skal det lages en skriftlig begrunnelse.

(25)

Vedlegg 1 Prøvetakingsprogram for 2015

Prøvetakingsprogram for 2015 versjon 1, 24.11.2014.

Utslippskilde Q1 Q2 Q3 Q4

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

1S. Vask av filterskid* x x x x

2S.Vask av nutchfiltre/ filtrattank x x x x x x x x

3S. Vask av destillasjonsgryte x x x x x x x x x x

6G. Vask av filtre x x x x

7G. Vask av FBD x x x x x x x x

8G. Vask av CMG x x x x x x x x

9G. Vask av kontainere x x x x

1F. Forbrenningsanlegg Prøvetaking av NOx (prøve tatt i 2014, NOX ble ikke analysert)

* I tillegg kommer ekstra prøvetaking ved produktskifte

Utslippskilde Flasker og volum Analyseparametere og lab. Laboratorium Merknad 1S. Vask av filterskid

1 glassflaske, 150 ml Butanol, metformin Weifa 1 plast, 1000 ml

1 plast , 250 ml

DCDA, KOF, pH

DMA Eurofins* pH kan ikke fryses og skal analyseres

innen 24 timer 2S.Vask av nutchfiltre/ filtrattank

1 glassflaske, 150 ml Butanol, metformin Weifa 1 plast, 1000 ml

1 plast, 250 ml

DCDA, KOF, pH

DMA Eurofins*

6G. Vask av filtre 7G. Vask av FBD 8G. Vask av CMG 9G. Vask av kontainere

1 glassflaske, 150 ml Metformin Weifa

1 plast, 1000 ml KOF, pH Eurofins*

1F. Forbrenningsanlegg Støv/sot, CO, NO_X Utføres av eksternt akkreditert firma

* Prøver til Eurofins pakkes i kjølebag og sendes med post over natt.