Det offentlige kartgrunnlaget – Matrikkel - Geointegrasjon

Det offentlige kartgrunnlaget – Matrikkel - Geointegrasjon

Arvid Lillethun, Kartverket GIS-samarbeidet Buskerud, Telemark og Vestfold,

Seminar Larvik, 22. april 2016,

Norge digitalt

og geonorge

Norge digitalt

– den geografiske infrastrukturen i Norge

• Fra 2005

• Leverandører av data

• Brukere

• Formalisert samarbeid

• Geodataloven

• Arbeide for gode data og sikre god dataflyt

Felles nasjonalt nettsted og node for geografisk informasjon

www.geonorge.no Oversikter

Enkel tilgang

Nedlasting

Api-maskin-

grensesnitt

Sikre langsiktig avtaler med etater- hvem produserer hvilke info-lag?

BASIS GEODATA

• Grunnkart, Terreng, Flybilder, Adresser, Stedsnavn, veger

TEMADATA/ETATSINFO

• Skoler, Barnehager

• Gårdsbruk med dyrebesetninger

• Stier og løyper

DYNAMISK FAGINFO

• Dynamisk værinfo og flominfo

• ….

Forutsigbart tilbud krever tett

etatsoppfølging

Det offentlige kartgrunnlaget

Formalisert opplegg etter -

plan- og bygningsloven

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) – utvalgt og prioritert informasjon som

brukes i de store prosessene

– plan – byggesak - KU-ROS

I byggesaker inngår mange geodata:

• Høyspent 6m fra bygg?

• VA-ledning- påkobling

• Flom- i flomsone?

• Jernbane – 30 m

• Kulturminne 1850- meldeplikt til

Fylkeskommune?

• osv

KU med ROS for større

byggesaker og regplan

Enkle

automatiserte spørringer og svar

Basert på gis- data

Ringerike kommunes sjekkliste som presenteres på oppstartmøter

Avsjekking av eiendom og

område: byggesakslokalitet

Enklere med enkel tilgang til basis geodata og temadata

Kommunene har registret hvilke data

som skal være sitt DOK nå i 2016

Kommuner i Vestfold og Telemark har fått registrert «sitt» DOK

Det offentlige kartgrunnlaget

- Eksempler på data

DOK-mange tema, ikke dekning i mange kommuner

Snø- og steinskred Flomsoner

• Med DOK får vi en

systematisk tilnærming

• Datasett for datasett –

kommune for kommune

Kvalitet på

DOK-data

Forberedelse:

Gjøre seg kjent med innhold og betydningen av dataene

•

•

•

naust vil få tillatelse her.

•

men verken sykehus eller skoler kan settes innenfor sonen.

Eksempel grunn- forurensing

Dagens representasjon

Ny representasjon av lokalitet:

Forurenset områder angitt ut fra påvirkningsgrad Prøvepunkter angitt ut fra

tilstandsklasser

Eksempel grunn- forurensning

Eksempel STØYSONER

Må rapporteres inn i felles baser

Eksempel BIO- MANGFOLD

?

«Vi ble gjort oppmerksom på forekomsten av Fylkesmannen, prosjektet ble stoppet til man fant en løsning og plassering som tok vare på lokaliteten»

- Konsesjonssone - Fordelingsnett - Varmesentral

- Trondheim kommune sjekker om saken er innenfor og utenfor - Bergen gamle data - Drammen data 2002 - Ringerike har data - Porsgrunn pdf?

- Skien pdf?

- Ingen samlet oversikt, ikke stanardisert, ikke for digitale prosesser ennå

Eksempel FJERNVARME

Nadag innlegging av data

• http://tempgeo.ngu.no/kart/nada g/

Eksempel Grunn-

undersøkelser - stabilitets- vurderinger

Eksempel Grunn-

undersøkelser - stabilitets- vurderinger

Eksempel Grunn-

undersøkelser - stabilitets- vurderinger

Viktig at kommunene legger inn!

• http://tempgeo.ngu.no/kart/nadag/

Matrikkel og byggesak

Matrikkelen inneholder mye

koordinatfestet informasjon…

4.000.000 bygninger

3.000.000 eiendommer

2.300.000 adresser

Ca.8.000.000 kall til

matrikkeldata hver dag

Et nasjonalt basisregister for svært mange formål – bruke av «alle»

Tinglysing

Tree

Tre nasjonale basisregistre

(og mange flere)

Folkeregisteret Matrikkelen

Enhetsregisteret

Bud- tjenester

(og mange flere)

Kommunene Formidling Tinglysing

Grunnbok

Nødetatene

Manglende kvalitet

vanskeliggjør ebyggsak og

annen elektronisk behandling

Kommunen vil i økende grad bruke matrikkelen inn i saksverktøy som krever bedre kvalitet –

automatisert sjekk

Andre brukere i alle sektorer forventer at matrikkelen «er riktig»

- Eiendom - Bygning - Adresse

Mål 2016->: KMD: Økt fullstendighet

Kartverket har plukket ut følgende felter vi prioriterer:

1. Bruksareal 2. Bruttoareal 3. Bebygd areal

4. Føring av bygningsinformasjon innen fem dager 5. Boligbygg uten bruksenhet

6. Rammetillatelse som ikke er etterfulgt av igangsettingstillatelse

7. Igangsettingstillatelse som ikke er etterfulgt av midlertidig brukstillatelse og ferdigattest

Utvikling av utfyllingsgrad i matrikkelen

Bruksareal BRA

2012, 91,7%

2013, 92 % 2014, 91,3%

2015, 92,8%

Det foreslås at for 2016 skal

utfyllingsgraden være 93,3%.

Bebygd areal BYA

2012: 85,9%

2013: 89,3%

2014: 86,2%

2015: 87,4%

Det foreslås at for 2016 skal

utfyllingsgraden være

88,4 %.

Bruttoareal BTA

2012: 6,8%

2013: 8,2 % 2014: 8,7 % 2015: 12,4%

Det foreslås at for 2016 skal

utfyllingsgraden være 18,1%.

Det går framover, men nesten

«ingen» fører tross krav i hht lov

Andel bygg uten opplysninger

om bebygd areal i

matrikkelen

Buskerud 6,2%

Vestfold 12,8%

Telemark 14,3%

Andel bygg uten

opplysninger om bruttoareal i matrikkelen

Buskerud 88,2%

Vestfold 83,3%

Telemark 82,8%

Bruken av opplysningene….

- Bruksareal BRA:

- Kommunene selv benytter BRA blant annet til

beregning av eiendomsskatt og kommunale avgifter.

- Bruttoareal BTA:

- eiendomsmeglere og takstmenn er en stor gruppe som benytter seg av BTA. Arealtypen brukes også i

eiendomsforvaltningen forøvrig. Kommunene skal

rapportere BTA på kommunale formålsbygg til Kostra.

- Bebygd areal BYA:

- benyttes i utregningen av utnyttelsesgraden for eiendommer. Altså benyttes arealet av

byggesaksmyndighetene i kommunene - til stor nytte for søker i byggesaker

Hvordan når vi måltallet?

- Kommunene må prioritere bygningsdelen i matrikkelen

- Kommunene må ha fokus på kvalitet og at korrekte areal faktisk har betydning

- SSB sender ut lister som vi vil følge opp mot kommunene (kommer tilbake til dette)

- Se på de «dårlige kommunene»

- Lære av de bra kommunene

Geointegrasjons-

standarden

Revisjon av geointegrasjons-standarden (GI)

- Mål

- Sikre kommunikasjon mellom fag/plan/kartsystemer med sak- /arkivsystemer.

- Opplegg og historikk

- Standardiserte grensesnitt - Utviklet gjennom i 2009 -2011 - Privat bransje aktivt med

- Behov:

- GI-standarden tilpasses bedre i forhold til Noark 5

tjenestegrensesnitt

- Prosjekt

- 2016-> tilpasse GI-standarden og de nye grensesnittene mot Noark 5. Kommunene er

avhengige av begge standardene fremover.

Spørsmål?

Geonorge Matrikkel DOK

Geointegrasjon