Bruk av databaser i saksbehandling

Bruk av databaser i saksbehandling

Innlegg Miljømila 17.2.2016, Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Dette er Miljødirektoratet

 forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet

 etablert 1. juli 2013

 om lag 700 medarbeidere – hovedsakelig i

Trondheim og Oslo

Slik er vi organisert

Resultatområder og funksjoner

klima naturmangfold forurensning friluftsliv skaffer og formidler

miljøinformasjon

utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet styrer og veileder

regionalt og kommunalt nivå

gir faglige råd

deltar i internasjonalt miljøarbeid

samfunnsoppdraget vårt

Lover vi forvalter

 naturmangfoldloven

 forurensningsloven

 produktkontrolloven

 klimakvoteloven

 lov om statlig naturoppsyn

 lakse- og innlandsfiskloven

 friluftsloven

 motorferdselloven

 genteknologiloven

 viltloven

 småbåtloven

 fjelloven

 svalbardmiljøloven

Tilnærming – en skjematisk

arbeidsprosess når noe skal

vurderes

Forutsetninger

 Saken kan lokaliseres

 Saken er knyttet til arealbruk og/eller arealbasert ressursutnytting

 Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess, f.eks.

– Plan som skal vedtas av kommunen

– Tiltak som krever konsesjon/tillatelse etter særlov

– Tiltak med meldeplikt, der et offentlig organ kan gripe inn

– Tematisk konfliktvurdering

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen steg for steg

Arbeidsprosessen – detaljer i bruk av kart

Arbeidsprosessen – detaljer i bruk av kart

Nøkkelspørsmål

 Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om?

 Hvor er saken i behandlingsprosessen, hva skal gjøres?

 Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den?

 Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner?

 Hvilke konsekvenser bør ervervet kunnskap få for saken?

Hvorfor vi holder på med dette

Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget

Naturmangfoldloven § 8 (kunnskapsgrunnlaget):

 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

 Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

 Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av

naturmangfoldet.

Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget

Plan- og bygningsloven § 2-1 (kart og stedfestet informasjon):

 Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner.

Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål.

 Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller

søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form.

 Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende

eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller

supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige

kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de

opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet.

God kunnskap kan avklare tidlig i saken

Kompensere

Restaurere

Avbøte

Begrense

Unngå

Tilnærming – en skjematisk

arbeidsprosess når noe skal

vurderes

Steg 1 – Oversikt

 Aktuell særlov kan være bl.a. plan- og bygningsloven, energiloven, kulturminneloven, jordloven og skogloven.

 Til særlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement, se f.eks. oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

 Generell veiledning kan være supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning, gjerne fra underliggende organer, se f.eks. NVEom vindkraft.

 Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement, f.eks. til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljødepartementet).

 Undersøkelser ihht særlov og aktuelle tema kan utvides til å omfatte offentlige utredninger, odelstingsproposisjoner og annet. Se f.eks. saksgangenved opprettelse av naturmangfoldloven.

Steg 2 – Kunnskapsbehov og kilder

 I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som «alltid» har vært der, jf. forvaltningsloven § 17 om utrednings- og informasjonsplikt, som materialiserer dette, jf også «kunnskapsbasert forvaltning»

 Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som bør belyses, men ofte fokuseres mer på kartinnsynsløsninger og dataformidlere enn på data

 I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap.

6.2). Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere.

 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven. DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling. Se Geonorge(lenke til oversikt over DOK-datasett).

 Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base. Data formidles også via offentlige kartinnsynsløsninger, disse varierer mht. innhold og funksjonalitet.

Steg 3 – Dokumentasjon / analyse

 Kunnskapen som finnes må dokumenteres, og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder. Produktark er en god start, se Geonorge (lenke til Miljødirektoratets produktark). Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som følger med dataene.

 Mange dataleverandører publiserer faktaark for den enkelte forekomst, se f.eks. Bymarka naturreservat.

Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan også lenke videre.

 Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan være publisert i en håndbok eller lignende. Dette er nyttig for å forstå grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp. Se f.eks. metodikk for Miljødirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder (Veileder M-98).

 Det er alltid fornuftig å undersøke om det man finner er uvanlig, siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt større vekt. Enkelt søk i Naturbase er et eksempel på et verktøy som gjør dette mulig for noen av Miljødirektoratets datasett. Ofte må imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktøy.

Steg 4 – Effekt / influens, konflikter

 Vurdering av konflikter krever både kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak. Dersom et tiltak innebærer fullstendig nedbygging, er konflikten åpenbar, men ofte kan dette være vanskelig å vurdere.

 Beskrivelser av sårbarhet kan være inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett. Se f.eks.

generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljødirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DN- håndbok 13-2007). Se også Artsdatabankens faktaark for rødlistearterog fremmede arter.

 Forvaltningsmessig og juridisk status er svært viktig å ha oversikt over. Dette varierer svært mye fra datasett til datasett og må utledes av veiledere, produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog.

Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette nærmere.

 Vurdering av tiltakets effekt/influens kan støttes av veiledning fra sektormyndigheter, lærebokstoff eller andre kilder. Vurdering av avbøtende tiltak på stedet krever god kompetanse, og eksperthjelp kan være nødvendig.

 En samlet framstilling av miljøhensyn i plan er gitt på Miljøkommune.no.

Steg 5 – Avveiing

 Knyttet til avveiing bør bruken av datagrunnlaget dokumenteres, herunder resultater fra analysearbeid.

 Det er alltid fornuftig å datere bruk av data. Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres «plutselig» for det området saken gjelder. Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersøkelsen ble gjort.

 Dokumentasjonen i saken kan være oppsummerende, men det kan være fornuftig å vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende. Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt. Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktøy som alle har tilgang til, kan man med fordel lenke til dette.

DOK-datasett fra

Miljødirektoratet

Forurenset grunn

• Datasettet omfatter

eiendommer med forurenset grunn samt kommunale og private-/ industrideponier

• Punktgeometri, ikke områder

• Ikke garantert komplett

• Nyutvikling er igangsatt

 Beholder all informasjon

 Tre grunnleggende objekttyper

– Lokalitet: en

grunnforurensningssak med prosess- og overordnet fag opplysninger

– ForurensetGrunn: er tilhørende geografisk informasjon.

– Prøvepunkt: er et sett med analyseresultater med gitt geografi, dato og dybde.

Grunnforurensing 2.0 - Nytt datainnhold og objekter

Grunnforurensing 2.0

Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak

Fra Til

Faktaark for statlig sikra friluftslivsområder

Statlig sikra friluftslivsområder

 Områder sikra for allmenne friluftlivsformål

 Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsråd

 Komplett datasett, alle områder skal være med. Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur.

Grensepunkt.

Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder

 Områder kartlagt og verdsatt etter metodikk i veileder M98-2013 fra Miljødirektoratet

 Klassifisering i

områdetype og verdi

 Kartlegges heldekkende pr kommune

 Til dels svært presist der avgrensing er gjort vha.

andre karttema

Naturvernområder

 Områder vernet etter naturmangfoldloven m.fl.

 Egen forskrift for hvert verneområde

 Komplett datasett, alle områder skal være med

 Oppmåling, grensepunkt

 Kartet som følger

vedtaket er den formelle

avgrensingen

Foreslåtte naturvernområder

 Områder foreslått vernet etter naturmangfoldloven

 Informasjon om

verneform og verneplan

 Kartobjekt overføres Naturvernområder etter at vern er vedtatt

 Datasettet er ikke

komplett

Verdifulle kulturlandskap

 Forvaltningsmessig høyt prioriterte kulturlandskapsområder med både biologiske og kulturhistoriske verdier

 Basis i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap på 1990- tallet, med senere supplering

 Komplett mht. de 300 høyest prioriterte områdene, ellers varierende mellom fylkene

 Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

 Nytt datasett for utvalgte

kulturlandskap i jordbruket i 2016

Viktige naturtyper

 Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

 Ikke heldekkende, kun et utvalg av alle naturtyper skal

kartlegges

 Dekning: Antar at mellom 20 og 50 % av aktuelle forekomster er kartlagt

 Varierende kvalitet og

dokumentasjon på kvalitet;

kvalitetshevingsprosjekt 2015.

Glasskorall Foto: Erling Svendsen

Viktige naturtyper – marint

 Marin kartlegging gir økt kunnskap om sjøområdene. Et godt grunnlag for eksempel når kommunene skal:

– ta vare på viktige naturtyper i kommunen ved utbyggingsspørsmål

– finne egnede områder for næringsvirksomhet – legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

 Legger mest vekt på grunne og kystnære områder. Data fra Sør-Østlandet,

Hordaland, Rogaland, Trøndelag, Nordland (sluttføres i 2015) og Troms

 Grov kartlegging – ålegress, bløtbunn,

skjellsand, tareskog, gyteområder (torsk) og

nøkkelarter (kamskjell, østers)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldlovens § 4.

NML § 52 hjemler etablering av utvalgte naturtyper. Én forskrift omfatter alle UN.

Subsett av naturtypedatasettet, vurdering på lokalitetsnivå ihht kvalitetskriterier.

Alle områder av Utvalgte naturtyper finnes også i Viktige naturtyper. Ved søk i kart får man doble treff hvis begge

kartlagene er aktivert.

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter, og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivå.

Freda arter, trua arter, prioriterte arter, nær trua arter, fremmede arter m.fl.

Teknisk kvalitet: Presisjon m.m. Varierer mellom artsgrupper.

Alle data hentes fra Artsdatabankens

infrastruktur, jf Artskart. De langt fleste

observasjonene i Artskart kommer ikke inn i

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse på

grunn av feil art eller for dårlig teknisk

kvalitet.

Villrein – leveområder

 Inngår i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

 Naturbase er primærdatabase

 Datasettet viser funksjons- områder for villrein, herunder beiteområder og trekkveger

 Valdgrenser og andre

administrative områder inngår

ikke.

Andre relevante datasett fra

Miljødirektoratet

INON – Inngrepsfrie naturområder i

Norge

Natur i Norge - Landskap

 Kartlagt i Nordland

 Modellert datasett, prosjekt ledet av Artsdatabanken og

Nordland fylkeskommune

 Resten av Norge

modelleres i 2016-2017

 Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter på flere nivå

 Heldekkende

 Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike

tematiske kart, inkludert

verdivurderte

Natur i Norge - Naturtyper

 Heldekkende

naturtypekartlegging innenfor verneområder siden 2010

 Basert på NiN 1.0

 Fra 2015 basert på NiN 2.0

 Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet

 Ruter velges med tanke på å registrere trua

naturtyper og andre

forvaltningsrelevante

naturtyper

NiN db NiN-App desktop

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App

Synkronisere feltarbeid

NiN-App NiN-App desktop Godkjenne feltarbeid

NiN-admin desktop Kvalitetssikre registreringer

NiN app - dataflyt

Anadrom fisk

 Vandringsstopp for laks, sjøørret og

sjørøye i vassdrag, nøyaktighet ca. 100 m

 Bestandsstatus og viktigste påvirkningsfaktorer

 Anadrom strekning (lakseførende strekning) i vassdrag

 Bruk: Anadrom strekning fastsettes av FM.

Underlagt lakseloven. Viktig mht åpning av fiske, fiskeregler, rapporteringsplikt osv.

http://www.lakseregisteret.no

Rovdyr - forvaltningsområder

 Gjelder bjørn, ulv, gaupe og jerv

 Rovdyr prioriteres innenfor, og beitedyr prioriteres utenfor

 Innenfor prioriteres tiltak rettet mot

beitedyr (inngjerding, tidlig sanking

mv.)

Arbeidsmåter, produkter og

formidling

Verdikjede for stedfestet informasjon

•Hvem, hva og hvorfor?

•Finnes det en eksisterende løsning som kan brukes?

•Etablere en gjennomføringsplan

Behov

•Krav til data, egenskaper, kvalitet, kvalitetssikring, innsamling og forvaltning

Kravspesifikasjon

•Utarbeide produktspesifikasjon – data må dokumenteres

Datainnsamling

•Hvordan skal data lagres og oppdateres?

Dataforvaltning

•Hvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan når vi dem?

Formidling

•Kunnskapsgrunnlaget

•Hvordan sørger vi for at informasjonen blir tatt i bruk

Bruk

UML-modeller som basis

Miljødataseksjonen – koordinerer og jobber i hele kjeden

Temaansvarlige – kvalitetssikrer modeller, produserer tematisk innhold

Konsulent – modeller, realisering, dokumenter

Formidling av data

Naturbase

Karttjenester (wms)

Kartkatalog

Gir informasjon om hvordan brukerne kan ta i bruk Miljødirektoratets data og hva de inneholder.

Naturbase kart Nedlastningsportal (filnedlastning)

Kilden

Miljøstatus Kommunenes

applikasjoner m.fl. ++

www.geonorge.no

Dokumentasjon - eksempler

 Metadata

 Produktark

 Produktspesifikasjoner

 Nedlastingstjenester

 Tegneregler

Dokumentasjon - metadata

Dokumentasjon - produktark

Dokumentasjon - produktspesifikasjon

Dokumentasjon - nedlastingstjenester

Dokumentasjon - tegneregler

Bruk av data fra

Miljødirektoratet

Når må kommuner bruke miljødata?

 Byggesaksbehandling

 Behandling av plansaker

 Utredninger

 Landbruksspørsmål

 Samferdsel og VA

 Friluftsliv og naturforvaltning

 Forvaltning av kommunal eiendom

 ….

I prinsippet i alle saker som kan føre til konsekvens for bruk av fast eiendom.

• Plan- og bygningsloven

• Naturmangfoldloven

Eksempel på bruk av miljødata

Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

• Forslag til nytt hytteområde i kommuneplan for Lillesand

• Registrert flere viktige naturtyper i området

• Kartbildet viser potensielle konflikter som må belyses i konsekvensutredningen

• Miljødata må brukes som

grunnlag for beslutninger i

arealplanleggingen

Kunnskap – hva tilbyr vi?

 Geografisk/stedfestet informasjon

– kartlegging – databaser

 Kunnskap om tilstand og utvikling

– Forskning

– Miljøovervåking

– Areal- og miljøstatistikk – Rapportering

Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no

Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Miljøkommune.no

Viktige kartverktøy

 Miljøstatus kart – mange kartlag gir god oversikt

 Artskart fra Artsdatabanken – må brukes for å finne ut mer om arters utbredelse

 Naturbase kart – må brukes ved behov for å

søke i eller filtrere data fra Miljødirektoratet

www.naturbase.no

http://kartkatalog.miljodirektoratet.no

www.miljødirektoratet.no