25. DESEMBER 1975 52

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

25. DESEMBER 1975 52

25. desember

f

1975.-61. ÅRGANG

52

A V l N N H O L D E T l D ETT E NR.

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren... 855 Norges Fiskerier... . . . 858 Mengde og verdiutbyttet av det

norske fisket jan.-sept. 1975... 861 Innholdsfortegnelse . . . 864

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

850

F. G. nr. 52, 25~ desember 1975

Aret

1975

har vært et vanskelig år for fiskerinæringen.

Som i de nærmeste foregående år har ressursprob lemer, fiskerigrensespørsmål stått i forgrunnen. I år har også de store økonomiske vansker for alle ledd i næringen satt sitt preg på forholdene.

Det har i denne situasJon vært en glede for meg å se den store innsatsvilJe so1n fiskerinæringens folk har vist for å møte og løse vanskene.

Det er å håpe at vi i det k01nmende år vil oppleve løs- ninger på tJn del av de problemer som dette året har skapt.

Jeg vil få takke fiskerne og ellers alle som arbeider i eller for fiskerinæringen for h yggelig og godt samarbe1:d i

1975,

og vil på denne måte få ønske alle et godt nytt år.

Fiskeridirektør

Fiskerioversikt for uken som endte 21. desember 1975.

Kulings- og stormpregete værforhold la en demper på ut- seiling og deltakelse i fiskeriene fra Vestfinnmark til Lindes- nes i uken som endte 21. desember.

Bunnfisk.

Østfinnmark: Også her var været dårlig, og utseilingene måtte innstilles, slik at det oftest ble fisket med gammelt agn. Og·så for trålerne var driftsforholdene vanskelige.

T · il Vadsø kom det to trålere med ca. 800 kasser hver. Til Vardø kom det også 2 trålere med ca. 48 t· onn hver. Det meldes om linefangster på gammelt agn på 20 til 66 ka; s · ser fisk. I Båbsfjord leverte 4 trålere l 081 kg (etter utstyrs- havari), l

050

kasser, l

100

kasser og l

409

kasser. Line- båter hadde 3--3,5 tonn (70/90 kg pr. stamp). I Berlevåg leverte l tråler 26 tonn. Linefangstene i bakken lå på

l

,2-2,5

og fra banken på 6 tonn. Mehamn mottok 2 trål-

fangster på 48 og 68 tonn, hadde linefangster fra bakken

på

1-2,5

tonn og fra bcmken 6,5 tonn. I KjøHefjord le-

llandbrakt fisk

i Norges Råfisklags distrikt i tiden 1. jenuar-

7. desember 1975

etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

1 Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fylke (prissone l).

2 Hammerfest og Alta sorenskr.

av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Tron- denes som ligger i Senja (pris- sone 2-3).

3 Resten av Troms fylke og Nord- land unntatt Brønnøy sorenskr.

(prissoner 4, 5, 6).

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøndelag (prissoner 8).

1 Nordmøre (prissone 9).

Fiskesort I uken Prissone l. Vardø¹

Torsk . . . 664

Sei . . . 17

Brosme . . . 25

Hyse . . . 632

Kveite... l Rødspette . . . . 3

Blåkveite . . . 12

Uer . . . 6

Steinbit. . . 3

Reke ... . Annen fisk ... . I alt 36 326 10 452 198 15 455 14 66 l 424 176 346 39 Fersk 681 80 l 046 13 33 208 2 Anvendt til Frysing Salting Henging Her- Dyre- Opp- metikk for maling 23 096 7 037 45 13 943 l 33 l 216 174 346 59 4 002 616 6 8 8 158 3~0 2 675 43 146 l 221 199 45 31 14 l 7 I alt ... . l 363 64 516 2 063 45 950 4 632 Il 200 573 76 22 Prissone 2-3. Tromsø² Torsk . . . l 204 Sei . . . 583

Brosme . . . 90

Hyse . . . 754

Kveite... 8

Rødspette ... . Blåkveite .... . Uer ... . Steinbit. ... . Reke ... . Annen fisk ... . I alt ... . 3 53 3 94 11 2 803 Prissone 4, 5, 6. Svolvæ,-³ Torsk . . . 664

Sei . . . 318

Brosme . . . 118

Hyse . . . 410

Kveite. . . 8

Rødspette . . . . 5

Blåkveite . . . 3

Uer . . . 56

Reke . . . 42

Krabbe ... . Annen fisk . . . . 51

61 831 29 389 l 509 12 450 188 107 709 965 549 7 309 314 115 320 67 815 16 007 2 510 8 289 281 132 l 439 l 186 609 84 l 813 I alt ... . l 675 100 165 Prissone 7- 8. Trondheim⁴ Torsk . . . 33

Sei . . . 39

Lange . . . 4

Brosme . . . 17

Hyse . . . 2

Kveite... 4

Uer . . . 6

Reke . . . 24

Krabbe ... . Hummer .... . Annen fisk . . . . 7

I alt . . . 136

Prissone 9. Kristiansund¹ Torsk . . . 9

Sei . . . 118

Lyr... 4

Lange . . . 15

Blålange . . . 7

Brosme . . . 73

Hyse . . . l Kveite. . . . 3

Uer . . . 2

Reke ... . Krabbe ... . Hummer ... . Annen fisk . . . . 2

I alt . . . 234

3 704 8 121 501 785 127 105 260 384 l 319 4 414 15 724 3 049 10 923 145 865 642 2 570 332 38 150 194 223 l 159 19 291 Råfisklaget i alt 6 211 315 016

l 658 243 l l 647

165 51 336 16 l 416 4 5 537 2 437 913 34 994 277 124 29 741

69 18 141

33 950 11 903 23 9 175 23 56 704 603 533 5 893 45 62 548 27 242 7 229 4 5 818 4 7 l 410

437 540 59 404

13 926 9 721 350 133 5 25 119 24 279 21 562 3 639 822 218

8 648

12 375 7 325 l 135 l 173

26 22 035 15 631 3 700 l 641 484

172 274 197 321

792 943 460 9 773

7 4

7

16 24

24 2

69 104 105

42

375 5 777 43 154 26 897 21 629 2 196 95 417

l 581 523 11 118 105 239 344 194 4 232 3 351

481 4 570 6 20 40 22 5 139 456 l 331 369 7 017

137 8

9 2

3 9

118 210

18 20

72 78

10 l

194

127 29

l 320 8 898 18 048 165 689

842 l 168 264 286

130 2 691 l 248 l 894 851 561 l 396 l

3 5 954 64453

758 42

l 824 36

237 488 2

l 125

24 3

3 333 l 207 14 l 183 3 81 l 162 3

213

2 446 213 60 643 4 981

3 3

460

460 195 l 007 F. G. nr. 52, 25. desember 1975

851

Fisk brakt i land i tiden 1. jan.-14. des. 1975 i distriktene til følgende salgslag.

S₁L Hordafisk pr. 22. november.

Sunnmøre og Romsdal Fiske- salslag, Skagerakfisk S/L og Fjordfisk S/L pr. 7. desember

Fiskesort

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk ... . Sei ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Pigghå ... . Steinbit ... . Kveite ... . Flyndre ... . Uer ... . Lyr ... . Reke ... . Krabbe ... . Annen fisk ... . I p.lt ... . Sogn og Fjordane Fiskesalslag Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Lange . . . .. . Brosme ... . Hyse ... . Pigghå ... . Hummer ... . Krabbe ... . Makrellstørje .. . Annen fisk ... . I alt ... . SjL Hordafisk Torsk ... ... . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Uer ... . Kveite ... . Flyndre ... . Skate ... . Pigghå ... . Reke ... . Krabbe ... . Hummer ... . Makrellstørje .. . Ål ... . Annen fisk ... . I alt ... . Rogaland

fiskesalgslag SjL Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Lange .. ... . Brosme ... . Hyse ... . Flyndre ... . Pigghå ... . Skate ... . Reke ... . Ål ... . Hummer ... . Annen fisk ... . I alt

852

^F. G. nr. 52, 25. desember 1975

Siste uke Tonn

I alt Tonn

44 264 10 308 8 693 2 401 4 863 3 321 45 110 290 25 100 14 4 440 50 164 79 088

Fersk Tonn

l 428 2 444 l 850 455 45 158 20 20 14

114 6 548

2 361 214

121 157 120 4 228

4 163

7 l 762

3 959

2 102

85 9 744 274 139 238

3 295

226 18 265

3 93 5 838 274 30 6 730

97 90

1871 310

24 24

130 6

32 32

74 49

13 13

2 2

10 10

4 4

14 14

l 773 l 488

17 13

150

14 14

531 402

77 77

102 102

Anvendt til

Herme- Frysing Salting Henging tikk

Tonn Tonn Tonn Tonn

29 284 13 467 794 6 140 5 325 2 371 4 713 2 726 140

110

122 10

5 80 4440 50

37611 32166

8 l 591 6 15 5 3 906 238 2 5 771

7 l 386

285 4

129

139 2 161 l 250 941 4

157 4 652

175 124 25

900 l 518 30 150

2 598

355 512

867 85

lO

50 145

139

139

150 Opp- maling

Tonn

20

20

106 106

---

2 130 l

2 44

3 183

4 935 2 650

379 5 804 173 125 99 126 6 654 221 130 60 21 431 8 229

326 703 173 103 84 103 6 654 185 130 60 21 431 2 979

l 811

12 4 362

23 36

4 433

324

41 739 22 15

817

150

Anvendt til Fiskesort

Siste uke Tonn

I alt Tonn

Herme- Opp-

Fersk Frysing Henging Salting tikk maling

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

Skagerakfisk SjL

Torsk ... . 14 772 765

Sei ... . 21 710 506

6 199

l 5 Lyr ... . 2 160 160

Lange ... . 2 97 97

Hyse ... . 2 70 70

Pigghå ... . 27 208 208

Flyndre ... . 8 8

Reke ... . 12 915 472 443

Ål ... . 89 89

Hummer ... . l 21 21

Annen fisk ... . 7 l 002 986 16

I alt ... . 88 4 052 3 382 205 22 443

Fjordfisk SfL

Torsk . . . 3 170 170 Sei . . . 21 21 Lyr . . . 56 56

Hvitting . . . 23 23

Flyndre. . . 36 36

Lange . . . 14 14

Pigghå . . . 5 104 104 Reke . . . 2 551 551

Kreps . . . 17 17

Krabbe . . . 3 3

Hummer . . . l 13 13

Annen fisk . . . 3 2 77 169 105 105

3 3

- - - -- -- - - -

I alt . . . 16 l 285 l 177

verte l tråler l 200 kasser, og her foregikk det intet linefiske.

Vestfinnmark-Troms: Få båter deltok og i mange vær var det fullstendig landligge. Skarsvåg melder om l seigarnbåt med fangster på 2,5-6 tonn på 2/3 netter· s bruk. I Honningsvåg leverte 3 trålere 45, 70 og 7 3 tonn, for det meste torsk. En linebåt trakk l 00 kg pr. stamp. Til Hammerfest kO'm det 8 trålere med 39/ 71/4 7 tonn

,

derav 25 prosent hyse, resten torsk. Sørvær melder om 2 trålere , med 20 og 40 tonn

(2-3

døgns drif, t), l seigarnbåt med 5 tonn på 2

netter~s

garn og snurrevadfangster på 2,5 tir ] 6 tonn.

Samme bruksart hadde for Årviksand 3-5 tonn torsk, mens 3 seigarnbåter fikk 2,5 til

5

tonn på 1/2 netters bruk. Vannvåg melder om 4 linebåter med 80/ 90 kg pr. stamp (gammeH agn) og ToriSvåg om l linebåt med 100 kg pr. stamp. Tromsø melder om 4 trålere med 40/ 100 tonn og l

~stubber

med 4 7 tonn torsk og litt brO's· me. I Vengsøy leverte 2 line båter med gammelt agn fangster på 80/ 100 kg pr. stamp.

Fra Husøy driftet 7 seigarnbåter · og drog på 1/ 2 net- ters b1

1

uk 2/8, 3/5 tonn, mens l t'Ol,skegarnbåt hadde fangster på nattstått bruk på 0,5 til 6,5 tonn skrei.

For Senjahopen drog l seigarnbåt fangster på 6 tonn på 2 netter med delvis trekning. To • seigarnbåter var i drift fra Gryllefjord og fikk 7 og 8 tonn på 2/3 netters bruk.

Vesterålen-N· ord-Helgeland: I Vesterållen leverte 9 trålere fra 20 til 70 tonn. Det ble tatt fangster på torskegarn

·

opptil 7 00 kg torsk, på seigarn 2 300 kg sei, line O'ppbil l 200 kg hyse

·

og juksa opptil 200 kg torsk. På snurrevad ble det tatt opptil 2 200 kg torsk og sln·ei. Jviidtlofoten hadde leveringer på 56 til l 00 tonn fra

5 ~trålere

og ØstloÆoten på 27 til 70 tonn fra 3 trålere. For Laukvik på Yttersiden ble det tatt opp- til l 500 kg torsk iblandet skrei på snurrevad. For øvrig var det landligge.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: Det foregikk litt småfiske, men for det meste var det landligge.

Nordmøre: Her leverte 3 linebMer fra 50 til 65, i alt

17

5 tonn, mesteparten brosme.

Sunnmøre og Rom· sdal: Her hadde fiskesalslaget stor Hlgang grunnet avsluttede turer til fjerne far- vann - i alt i uken 2 510 tonn.

«Hardy» kom fra

Vestgrønland med l 00 tonn frosne reker. Trålerne

«Tampen»

og

«N ordørn»

hadde 581 tonn frossen fi- let, l 223 tonn saltet torsk og 64

t~onn

annen saltfisk ble levert av

«Skarbjørn», «Dagny Kristin», «Sula»,

«Rosund», «Skariheim»

og «Granit»

·

og dis, se ha:dde også 39 tonn frossen kveite. De større postene av fePsklandet fisk var 17 4 tonn sei, 116,5 tonn lange, 6,5 tonn blålange, 7 6

t~onn

brosme, 38,6 tonn hyse,

5

1 tonn skate samt litt torsk, hå og annen fisk.

Sogn og Fjo

rdane: Det ble landet 255 tonn Hsk

F. G. nr. 52, 25. desember 1975

853

Fisket etter sild, brisling, makrell, lodde og annen industrifisk

i

uken 15/12-21/12 og pr. 21/12 197S

l I alt

l

Kvanta 1975 brukt til

I uken

l

l Fersk l Frysing

l

^{S lf}

l Herme-l Dyre- ogl

^{Mel og}

1974 1975

Eksport l innenl. Konsuml Agn a mg tikk fiskefor olje

l

^Tonn

l

^{Tonn Tonn Tonn Tonn}

Feitsildfiskernes salgslag (Nord for Stad)

Feit- og småsild ... 33 6 613 3 122 - 81

Nordsjøsild ... ^- 9 236 4 731 ^- 111

Kystbrisling ... - 5 026 3 083 ^{- -}

Hav brisling ^{o . o o} • • • • • • - ^- 18 813 ^{- -} Makrell ... - 78 708 54 106 126 40 Vinter lodde ^{. l . o o . o o . o -} 745 560 555 999 - ^-

Sommerlodde ... - 274 401 374 491 ^{- -}

Øye p ål ^{• • o o o} • • • • • • • • o 24 17 979 ³30 847 ^{- -}

Tobis ... ^- 119 502

=l

-

Kolmule ... ^- 614 4 769 ^-

Hestmakrell ... ^- 4 621 929 ^-

Polartorsk ... - 76 38 - ^-

Tonn

l

Tonn Tonn Tonn

- 49 2 969 20

2 081 ^- l 688 ^-

- - 308 2 566

-- ^- - ^-

2 234 2 514 lO ^-

4 366 ^{- - -}

- ^{- - -}

- - ^{- -}

- -

~l

^-

- - ^-

- - -

- - -

Tonn

l

-

209 110 30 2 744 - 266

- 50

-

-

Tonn

l 851 - 18 70 3

9 49 152 548 88 374 491

30 581 502 4 71

92 3 9 9 8 I alt ... 1 5711142956110514301 1261 2321 86811 25631 49751 25861 341011028856

Noregs Sildesalslag

-1 ^l

(Sør for Stad)

Vintersild (hele landet) 226 ^{- - - - - - - -} -

Feit- og småsild ... ^- l 163 730 ^- 104 ^- - 85 90 450 ^-

Nordsjøsild ...

1

- 56 999 27 780 110 - 17 974 ^- 6 223 ^{- -} 3472

Kystbr.isl.ing ... 12 13 979 4 726 71 52 ^{- -} 487 3 907 209 ^-

Havbnshng ... - - 117 60 l - ^{- -} - 13 l 177 646 ¹)115 765

Vinterlodde ... - 3 058 108 ^{- - - - - - -} 108

Sommerlodde ... ^- 3 905 11 001 - - - - ^{- - -} Il 001

Øye p ål • • • • • • • • • • o . o o - 240 582 275 834 ^{- - - -}

=l

- l 140 274 694

Tobis ... ^- 77 849 52 515 ^{- -}

=l

^{- - 53 52 462}

Kolmule ^{o . o o o . o . o o o o o -} 2 771 3 319 - ^{- - - -} 3 319

I alt ... ·l 121 400 5321 493 6141 1811 156/ 17 9741 -l 6 8081 5 1741 2 4981 460 821

Norges Makrellag SJL l

l

(Sør for Stad)

Makrell ... -

209 0841

^{184 552 849 2 101 14 394 2 100 588 455 47 164 017}

Hestmakrell ... ^- 16 739 2 035 - - ^{- - - - -} 2 035

I alt ...

·l

-1 2258231 1865871 8491 21011 143941 21001 5881 4551 471 166052

Samlede kvanta :

331

l

Vintersild ... 226 ^{- - - - - - - - -}

Feit- og småsild ... 7 776 3 852 ^- 185 - 49 3 054 110 451 l

Nordsjøsild ... ^- 66 235 32 51 l 110 Ill 20 055 ^- 7 911 ^{- -} 4 323

Kystbrisling ... 12 19 008 7 809 71 52 ^{- -} 795 6 473 418 ^-

Hav brisling ^{• • • o • • o o. o - -} 136 414 ^-

2

~~l

^{- - 13 l 177} 756 134 468

Makrell ... - 287 792 238 658 975 16 628 4 614 598 455 77 213 169

Vinter! odde ^{• • • o • • o • • • -} 748 618 556 107 - 4 366 ^{- - -} 2 744 548 997

Sommerlodde ... - 278 306 385 492 ^{- - - - - -} 385 492

Øyepål • • • • o o o . o o . o • • 24 258 561 306 681 ^{- - - - - -} l 406 305 275

Tobis ... ^- 77 968 53 017 ^{- -} - ^- - ^- 53 52 964

Kolmule ^{o o • •• • o • • o o o . -} 3 385 8 088 ^{- - - - - -}

~l

^{8 038}

Hestmakrell ... ^- 21 360 2 964 ^{- -} - ^- - ^- 2 964

Polartorsk ... ^- 76 38 - ^- - ^{- - -} 38

I alt ... ·l 69j17693111173163ll 11561 24891 410491 46631 123711 82151 595511655729 Av fjordsild ble det i uken brakt i land l 7 tonn, og pr. 21

f

12 197 5 l 459 tonn.

3) Herav 44,5 tonn stavsild.

1) Herav 18 036 tonn til matmel. ²⁾ Til ansjos.

og

l 05

, kg hummer. Fiskepartiet innbefattet 3 tonn torsk, 7

5

tonn sei, 2 tonn I yr, 15 tonn lange,

⁵

tonn brosme, 2 tonn hyse, 150 tonn hå og 3 tonn diverse fisk. Håen · stammet fra 4 bankbåter, som avsluttet sine turer med hva de hadde.

Hordaland: Det ble tatt opp 80 tonn levende små- sei og l tonn levende tor· sk ug . landet

5

tonn sløyet fi, sk.

Rogaland: Her ble det av levende fisk ta:tt · opp 30 854

F. G. nr. 52, 25. desember 1975

Omregningsfaktorer kg Conversion factors. kg l hl fersk sild . . . . 93 l hectolitre fresh herring . . 93 l hl fersk lodde . . . . 97 l hectolitre fresh capelin . . 93 l hl fersk polartorsk 97 l hectolitre fresh polar cod 97 l hl fersk øyepål .... 100 l hecto1itre fresh Norway pout 100 l hl fersk tobis . . 100 l hectolitre fresh sandeel .. 100 l hl fersk brisling

l skjeppe brisling

. . 85 l hectolitre fresh sprat . . . . 85 17 l skjeppe f resh sprat . . . . . . 17

tonn småsei og for øvrig var der tilgang på l O tonn

sløyet fisk og 25 tonn pigghå.

Skagerrakkysten: Det meldes om bra fiske fra Grimstad

•

og østover. Det ble

landet l O tonn

kokte og 25 tonn rå reke og 65 tonn fisk.

Oslofjorden: Herfra me}der Fjordfisk

'

Om 7 tonn kokte og 22,3 tonn rå reke samt 12,2 tonn fi· sk.

Pelagiske sorter.

Feitsi}d: HaPstad melder om fangst i Skånland i Troms av 15 hl feitsild,

·

som ble solgt fersk, mens det

i Nordland ble tatt

55 hl i

Sørfold og l 00 hl i Meløy,

begge til salting. Distriktet Buholmråsa-Stad hadde 165 1 hl feitsil-d · til salting og 15 hl til fer. sk innenlands- bruk.

Fjordsild: Det ble tatt 2 tonn i Skagerakfisks dist- ri1 kt og 15 tonn i Fjordfisks.

Av •sistnevnte

ble

4,5

tonn eksportert iset, alt det øvrige ble solgt fersk in- nenlands.

Brisling: Ukeopptaket i distriktene sør for Stad ble 705 skjepper kystbrisling til ansjos.

Øyepål: Det ble landet

242

hl : til mel og olje nord for

Stad.

For skrifter om, adgangen til å drive trålfiske etter reke.

Gitt ved kgl. resolusJon av 19. januar 1973.

Forskriftene ble endret ved Kronprinsregentenrs re- solusjon av 28.11.1975. Det ble fastsatt ny§ 4. Nå- værende §§ 4 og 5 blir henholdsvis §5 og § 6. End- ringsforskriften trådte i kraft straks. Etter endringen har forskriftene følgende ordlyd:

I medhold av §

6

i 1ov

av

16. juni 1972 om regu- lering av deltakelsen i fisket bestemmes:

§I.

Uten tillatelse av Fiskeridepartementet rna mgen drive trålfiske

etter

reke med fartøy på 50 br. reg.

tonn eller mer.

§ 2.

Tillatdsen gjelder bestemt fartøy,

·

slik at ny til- latelse må innhentes hvis et annet fartøy på 50 br.

reg. tonn eller mer ønskes nyttet.

§

3.

Ved tildeling av tillatdse etter § l skal det tas særlig hensyn til å sikre en rasjonell utnyttelse

av

rekebestanden

og

legges vekt på deltakelse i fiske etter reke, fartøyets egenskaper og utstyr og fiskets betydning for råstofftitlføJ1selen til bestemte distrikter.

Deltakelse i fiske

etter

reke i tiden etter 19. jan u ar 1973

skal

ikke tillegges vekt ved

avgjørelse

om til- latelse etter § l skal gis.

Rogaland Fiskesalgslag 8/L

HOVEDKONTOR STAVANGER

Telefon sentralbord (045) 29 029 Telegramadresse Rogalandsfisk

Telex: 33 069 Fonn

Avd. Haugesund

» Åkrehamn

» Egersund

§ 4.

telf. (047) 23 971

» (047) 55 400

» (044) 91 496

I fartøy som må ha tillatelse etter §

l,

er det ikke til- latt å innrede fryserom eller utvide lagringskapasi- teten i eksisterende fry-serom uten tillatelse fra

Fis-

keridepartementet.

Bestemmel-sen i denne paragraf kommer

ikke

til

anvendelse

på fartøy som har påbegynt innredning eller utvidelse som

nevnt

i første

ledd

før den 28.

november 1975.

§ 5. .

Fiskeridepartementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne resolusjon.

§ 6.

Denne resolusjon trer i kraft

l.

april 1973.

Fiskeridepartementet har den 19. desember 197

5

fastsatt reguleringer for 1976 for følgende fiskerier:

Loddefisket.

Det er ir kke fastsatt begrensninger i dette fisket, men Fiskeridirektøren er bemyndiget til å fastsette fredning av gytefelt og forby fisket i områder hvor større mengder smålodde forekommer.

Makrellfisket.

Inntil vi'dere er det forbudt å fiske makrell for opp- ma!ling øst for 12° v.l.

Spørsmålet om åpning av fisket for oppmaling i 19 7 6 vil bl· i avgjort senere.

Atlanto-skandisk sild.

Det er fastsatt totalforbud for dette fiske.

Spørsmålet om fiske etter sild til eget konsum og eget agn vil bli avgjort snarest.

N ordsjøsildfisket.

Fiskeridirektøren har i henhold til Fis, kerideparte-

mentets

bemyndigelse bestemt at inntil 31.5.1976 er det tillatt å fiske inntil 3 000 tonn nordsjø-sild til konsum og agn. Fiske for oppmaling er forbudt.

I område vest av 4

o

v.l. er det i 1976 tiillatt å fiske

F. G. nr. 52, 25. desember 1975

855

fi~K(T~ GANG

Fiskets Gang is the only official Norwegian journal for the fishing industry.

Fiskets Gang is published weekly, and ras subscribers all over the world.

PUBLISHED BY

In Fiskets Gang you will find weekly reports on the Norwegian fisheries with detailed statistics. The statistical part also comprise weekly and Monthly information on the Norwegian exports of fishery products.

THE DIRECTOR-GENERAL OF FISHERIES P. O. Box 185/186,

N- 5001 BERGEN, NORWAY

You will be kept well informed of new Norwegian provisions as regards the fishing industry, and of other announcements of interests. Progress reports from the Marine Research Institute are published frequently. Likewise, you will be able to study the results from the investigations on costs and earn- ings in the industry. Other articles of special interest are also published.

The annual subscription rate for the 52 issues is Nkr. 60 for the Scandinavian countries incl. Finland and lceland. All other countries Nkr. 75. Air Mail against charge of extra air postage.

Translated «Cuttings» from fishery publications from all over the world are presented under a special heading. News from other sources are also given under this heading.

The text is in Norwegian. Artixles, however, have summaries in English.

Key words in English to understand the text in table headings and columns are given at regular intervals.

To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries. P.O. Box 185/186, N-5001 Bergen, Norway.

l l

Nave:

Ad dress:

Please add myiour name and address to your subscription list.

inntil

15

200 tonn sild over 20 cm til konsum og agn.

Fiske for oppmaling er forbudt også i dette område.

Industritrålfisket.

Fra

1.1.1976

vil det i forbindelse med fisket med småmasket trål være tillatt å ta inntil ²⁵ prosent av beskyttede fiskearter, herav inntil l O prosent under- måls fisk.

I følgende · område mellom Shetland og den skotske østkyst er det forbudt å fiske med småma· s· ket trål:

56° n.br. og 00°

60° n.br. og 00°

60

°

n.br. og 4

^o

v.l.

derfra til den britiske kyst ved 4 ° v.l.

Det er fastsa:tt kvoter for torsk, hyse og hvitting.

Fangst av disse arter · som tas i forbindelse med in- dustritrålfi, sket vil inngå i di, sse kvotereguleringer.

Fi~skeridirektøren

vil derfor henstille til fiskerne å unngå felt med stor innblanding av disse fiskesorter.

H avbrislingfisket.

Fiskeridirektøren har i henhold til Fiskeridepar- tementets bemyndigelse bestemt at det i tiden

5.

ja- nuar til 31. mai kan fiskes

innti~l

40 000 tonn hav-

856

F. G. nr. 52, 25. desember 1975

D

Please forward advertisement rates and necessary information on technical details.

brisling. Det er fas, tsatt tm·kvoteregulering for dette fiske. De som vil delta i fisket må snarest la seg registrere has F eitsild.fiskernes Salgslag eller Noregs Sildesalslag.

Seifisket.

Det er fastsatt nye minstemål for sei, ³⁵ cm nord for 64

o

n.br. og 30 cm sønnenfor.

Reketrål fis het.

Det er bestemt at maskevidden i reketrål nord for 65

°

n.br. inntil 31. desember

1976

kan være 30 mm.

Fra nevnte dato vil minste maskevidde i angjeldende område bli 35 mm.

Fishe etter norsh-arktisk torsk i 1976.

Fiskeridirektøren er bemyndiget til å stoppe fisket med andre redskaper enn garn, line og håndsn øre når oppfisket kvantum for 1976 utgjør 345 000 tonn rund vekt.

Forskriftene om reguleringene,

^'SOm

i sin helhet vil

bli inntatt i F. G., kan fås ved henvendelse til Fiske-

ridirektøren og fiskerisjefene.

Islands fryseanlegg forsynes året rundt av hekktrålere.

Islands flåte av hekktrålere består nå av over 50 fartøyer, hvorav noen over 500 tonn. De fle•ste av fartøyene er nye eller temmelig nye, og er levert fra verft i Norge, Japan, Spania, Polen, Frankrike o:g Island selv i løpet av de 3-4 siste år.

Før held:<Jtrålernes tid fikk Island for- syningene av verdi·fulle bunnfisksorter fra line- og garnbåter, fra ombyggete snurpefartøyer og fra sidetrålere. Side- trålerne er nå for det meste opphugget og mange linebåter er blitt solgt for å skaffe kapital til de nye skip.

Den første hekktråleren kom til l.s- land i 1972 fra Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk i Norge. Til midten av 1973 var 30 skip bbtt levert, og nyerverv- eLsene fortsatte i 1974 og 1975. Skjønt det fortsatt ventes levert et lite antall trålere fra Norge og Frankrike, er det ikke sannsynlig æt det plasseres stort flere ordrer. Island har sannsynligvis nådd opp på høyde med den nåværende produksjonskapasitet.

Som vurdering av hekktrålernes vel- lyk1kethet o•g deres innflytelse på Islal"ds industri, er det sannsynligvis mere på sin plCllS·s å se på som en tilvirker uttrykte det: «ikke hva de ha1r betydd for fangs- ten, men hva som ville ha skjedd uten dem».

Etter 1970, da Islands fangst av bunn- fisk nådde høydepunktet på 4 71 800 tonn, sank landingene til 417 400 tonn i 197 l og 380 400 tonn i 1972. I 1973 ble det en mindre bedring til 399 400 tonn, og der- nest i fjor grunnet trålerekspa.nsjon 416 900 tonn. Men i forhol·d til den sterkt økte fangstka·pasitet, fordi moderne skip erstatter veteranene blant sidetrålere og linebåter, har fangstutbyttet fra de min- kende og kraftig utny.ttede forekom8cer omkring Isla'111d ikke rukket annet enn å holde nivået. Fangstene har s.lett ikke påny nådd opp til 1970-nivået.

En meget positiv følge av trålerne har vært at forsyningsmønsteret i fryserian- leggene, især de på øst- og vestkysten, har gjennomløpt en revolusjon. Tidligere var tilvirkerne ubsatt for betraktelige se- songmessige fluktuasjoner i landingene og var utsatt for avbrudd når dårlig vær eller is holdt kystflåten i havn.

Hekktrålerne, .som er mere uavhengige

av værforholdene og har rekkevidde stor nok ti.l kontinuerlige operasjoner, gjør det mulig å oppnå stabil fiskeforsyning på regulær basis.

De s·kaffer også inntekter til de som arbeider i fiSikeanle.ggene og befrir dem for frykten fo11 permitteringer, hvi1ket tidligere kunne fore·komme i lange pe- rioder, mens anleggene ventet på nye for- syninger.

Ingen steder er de sosiale fordder SL·m har fulgt i hekktrålernes kjølvann mere iøynefallende enn i en del av de små, ofte iso.lerte samfunn, hvor et enkelt fryseanlegg med tilhørende fiskemelan- legg er eneste industri på stedet.

Det lille samfunnet Sudavik i Vest- firdir har eksempelvis et innbyggertall på 200-250 og et fry•seanlegg, Frosti h/f.

I mai 1973 ble det til Sudavik levert en norskbygget hekktråler på 151 fot med l 700 hk. maskin. De to eksisterende linebåter ble solgt, og overlot det til tråleren å skaffe nesten all fi·sken, som Frosti h/f tilvirker. Følgen herav ble at anleggets produksjon ble fordoblet fra 500 til ca. l 000 tonn om året - ikke meget etter islandske forhold, men svært meget for et samfunn. på Sudaviks st.wrclse.

Det omtalte fartøyet, hvis navn er

«Bessi» og føres av sklipper Johann Si- monarson, ble toppskipet i sin klasse i fjor med års.fangst på 3 700 tonn, verdi litt over 100 mill. kroner.

Med resultater som dette blir aktelsen som islenderne nærer for norskbyggete trålere meget forståelig. I det store hele er de o.gså vel fornøyet med japanske og franske tråleres bruksstandard. Med spansk- og polskbyggete s·kip er erfarin- gene derimot i.kke så gode.

Trålerfiskern.e får fast lønn plu,gs en andel av fangsten. Denne bonus beregnes med en høyere rate på skip inntil500 tonn.

Va.nl,igvis får derfor de mindre mere lønnsomme fartøyer de beste mannskaper.

Bemanningsvansker innbefattet lang- varige arbeidstvister danner viktige fak- torer når det gjelder de store tap som påløper en del større trålere og især de hjemmehøreJllde i Reykjavik. For en. del redere er krisen akutt og kan fremskynde salget til utlandet av en del skip - nok en grunn til at ingen ytterligere vekst av den islandsk!e hekktrålerflåte synes sannsynlig for tiden (Hshing News Inter- national - novemberutg.).

De danske fiskerier i oktober.

Den offisielle overs.ikt over fi,gkeriet oktober gir uttrykk for at drifts-forholdene for det mes-te var gunstige. To•talfangsten

av fisk, kreps- og bløtdyr landet i danske havner av danske og utenlandske fiskere utgjorde 17 5 000 tonn, hvilket er 33 000 tonn mindre enn i samme måned 1974.

Av de samlete tilførsler ble 44 000 tonn avsatt til konsum og dette er 8 000 tonn mere enn i oktober i fjor.

Fangsten av flatfisk- rødspette, skrub- be og sandflyndre - beløp seg til 7 600 tonn mot 4 200 tonn i fjor i oktober. Av fangsten bestod 6 900 tonn (oktober i fjor 3 400) av rødspette.

Tonkefangsten beløp seg til 9 800 (9 500) tonn. Av månedsutbyttet ble 4 400 tonn tatt i Nordsjøen og 2 500 tonn i Østersjøen.

Utbyttet av konsumsild ble 18 300 tonn (16 400). Fra Nordsjøen ble det landet 13 100 og fra Skagerrak 2 000 tonn mot henholdsvis 12 000 og 100 tonn i fjor i oktober. I Kattegat ble det tatt 2 700 tonn mot 3 700 tonn i fjor i oktober. Av fang9tene f1~a No.rdsjøen/Sklagerrak bJe 7 500 tonn landet av i~Slandske, 7 500 av færøyske, l 200 tonn av svenske og 3 300 tenn av danske fartøyer. Svenske fis- keres andel i Kattegatfis•ket var l 600 tonn.

Det ble landet 2 000 tonn konsum- makrell mot l 400 tonn samme måned i fjor.

Utbyttet av ål ble l 000 tonn 300 tonn mere enn i oktober i fjor.

Laks ble det f~sket 130 tonn av Øs- tersjøen mot 183 tonn i fjo·r i oktober.

Det samlete fangstutbytte av forfisk ble på 127 000 tonn mot 168 000 tonn i fjor samme måned. I Nordsjøen ble det tatt l 02 000 tonn, i Skagerrak 11 000 tonn, i Kattegat 11 000 tonn og på Belt- havet 3 000 tonn mot henholdsvis oktober i fjor 146 000, 8 000, 12 000 og 2 000 tonn.

Forfisken fordelte seg slik: 12 000 tonn sild, 4 7 000 tonn brisling, 43 000 tonn øyepål og 25 000 tonn andre so.rter. Tal- lene i oktober i fjor var 22 000, 24 000, 106 000 tonn. Inklusive oktober beløper samlet forstofftilgang i år seg til l 317 451 tonn mot l 366 466 tonn i fjor.

Av krepsdyr ble det landet 673 tonn, derav 631 tonn sjøkreps og 24 tonn dyp- vannsreke mot i fjor i oktober 415, 373 og· 12 tonn.

På fiskeauksjonene ble det i oktober i år og i fjor oppnådd disse gjennomsnitts- priser pr. kg i dansk mynt: Rødspette, levende 354 (i fjor 341) øre, sløyete 290 (342) øre, torsk, hel fisk 278 (285) øre, sei og lyr 280 (301) øre, hyse 277 (323) øre, konsumsild, da.nsk 166 (170) øre, utenlandsk 179 (183) øre, forfisk 33 (45) øre, laks 2 738 (l 671) øre, dypvannsreke 507 (7 57) øre.

F. ·G.

nr.

52, 25. desember 1975

857

NORGES FISKERIER ^{l 9} 7 5

Mengde og verdi av de viktigste sorter 1972-1975. Quantities and values of mainfish species

Fiskesorter - Species 1972 1973 1974* 1975*

Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr., Tonn 1000 kr.

Ål Eel

...

^{433 4 565 412 4 635 368 4 499 402 5 166}

Lodde Gapelin ... l 536 369 347 820 1332 119 422 114 l 029 047 340 743' 979 998 270 177 Liks sjøaure Salmon sea traut ... l 867 40 742 l 860 35 228 l 539 23 770 l 550 24 000 Kveite Halibut

...

^{l 652 12 557 l 463 13 505 l 199 Il 120 l 063 10 110}

Flyndre Plaice etc .

. . . . . . . . . . . . . . . . ^. . . . . .

709 l 493 695 l 893 615 l 703 545 l 495 Blåkveite Greenland halibut ... 14· 892 30 301 13 136 24 737 7 438 17 047 4 654 10 957 Brosme Torsk ... 13 759 20 973 19 467 47 229 23 492 67 433 14 612 32 235 Hyse Haddock ... .... 36 974 63 939 62 580 141 966 54 540 135 336 45 856 89 083 Torsk God ... 309 367 557 475 217 958 451 673 232 915 694 664 236 895 622 229 Øyepål Norway pout ... 181 723 37 860 175 826 67 515 257 763 108 799 308 123 91 523

Polartorsk Polar cod . ... 388 47 2 831 726 76 21 38 7

Lyr Pollack

.... ... .. ...

^{743 l 270 l 065 2 095 l 450 3 617 l 131 2 566}

Sei Saithe ... 122 536 113 001 120 264 122 378 119610 180 813 101 359 128 089 Blålange Blue ling

.. ... .. ..

l 556 2 527 3 952 12 412 2 872 8 340 3 780 10 406 Lange Ling ... 17 951 39 327 17 845 64 332 17 366 75 001 14 386 56 821 Torskelever God liver

...

21 482 6 101 Il 983 3 915 6 959 3 848 6 107 4 760 Torskerogn God roe

...

^{5 670 6 341 6 553 7 937 3 347 5 920 2 441 4 193}

Vintersild Winter herring

...

^{- - 6 12 188 455 - -}

Feitsild Fat herring . ...... 10 077 12 972 6 983 13 287 6 316 15 968 3 534 12 036 Småsild Small herring ... 4 516 3 563 l 758 l 490 l 588 l 893 656 551 Fjordsild Fjord herring

...

^{4 504 5 678 l 930 3 425 l 875 3 775 l 647 3 597}

Nordsjøsild North Sea herring ... 136 975 48 971 135 405 86 674 66 254 55 991 32 902 40 769

Islandssild Icelandic herring

...

^{- - - - - - - -}

Sardinella Sardinella ... 135 165 20 005 52 862 15 325 21 042 6 312 9 808 3 433 Brisling Sprat

...

^{18 585 26 552 17 096 23 904 19 489 25 406 166 000 90 678}

Makrell Mackerel . ...... 161 308 76 074 338 989 223 634 287 741 201 933 243 320 165 883 Hestmakrell Horse mackerel

... .

65 325 10 151 94 069 30 657 79 697 26 426 12 632 4 786

Pir Young mackerel

...

285 242 57 105 65 82 45 93

Makrellstørje Tuna

... .... ... ...

355 ^l 606 328 ^l 583 641 l 964 772 3 367 Tobis Sandeel

... .. ...

18 788 4 190 17 163 6 825 77 965 34 713 54 156 16 324 U er Re4fish ... 5 784 7 838 4 794 6 873 4 383 7 474 3 162 5 462 Steinbit Gatfish ... 2 435 3 283 2 722 4 025 2 115 3 623 l 873 3 182 Pigghå Picked dogfish . ... 21 296 20 630 16 641 19 477 13 645 25 909 Il 957 21 943

Håbrann Porbeagle ... 292 ^l 775 161 943 127 724 232 l 210

Krabbe Grab ... 2 353 4 637 3 012 5 298 2 616 4 864 2 645 5 323 Hummer Lobster ... 167 5 352 141 5 195 140 4 952 109 4 602 Reke Deep water prawn ... 10 516 63 077 12 066 83 056 15 171 103 479 17 110 Ill 154

Akkar Squid

... o

^{l - - - -}

o o

Annen lever Other liver

...

2 606 2 002 3 120 4 686 5 018 8 912 4 838 11 437 Annen rogn Other roe ...... 315 775 782 2 307 698 2 232 570 2 050 Tang og tare Seaweed dried ... 15 6301 5 470 12 208 5 040 14 000 5 000 14 000 5 000 Forskjellig Various

...

4 892 7 040 7 855 10 535 8 863 10 644 11 776 8 646 I alt Total ... j2 910 22011 618 22312 720 15711 978 64612 390 23312 235 40512 311 68411 885 343

Av dette: Of which :

l

Sild og brisling Herring and sprat

...

309 822 117 741 Torsk med biprod. God with bypmducts

...

^{336 511 571 606}

Annet Other kinds ... 2 263 879 928 876

*

Foreløpige tall.

Fangstmengden fra fiskeriene i 197

5

ble 2 311 684 tonn. Utbyttet er det 9. største, som er blitt oppnådd.

Året 197 4 med 2 390 233 tonn er det 8. største, mens 1967 med 3 036 886 tonn er relmrdår€t. Samtlige år 858

F. G. nr. 52, 25. desember 1975

l

214 5471 151 064 l

216 040 144 117 116 752 109 800

236 494 465 340 243 221 706 779 245 4431 631 182 2 267 623 l 369 189 2 030 260 l 418 826 l 851 694 l 103 097

fra og med 1965 har · hatt fangstmengder på over 2

mill. tonn. Modernisering og effektivisering av flåte,

redskaper og andre hjelpemidler og en markert ut-

videlse av havfisket fra begynndsen av 1960-årene

var den vik<tigste årsak til disse store fangstutbytter på

2 t~l 3

mill. · tonn. Det svakeste blant årene siden 1965 var 1969 med

2 234 592 tonn. Årsaken var en sterk

svikt i eller nærmest en uttømning av den atlanto-

skandis·

ke

sildestamme.

Den sterke effektivisering ikke bare av norsk, men også av internasjonal1 t fiske, har ført til andre res·

surnreduksjuner

for eks. for nordsjøsild og makrell,

'

som har avstedkommet fangstreguleringer gjennom internasjonale kvoteord- ninger. I 197

5

la også umsetningsvansker en viss demper på fiskeriintensiteten. I en lang periode un- der

vår-, sommer-

og hø· st.fisket i Finnmark ble lan- dingene regulert gjennom individuelle fangstkvoter.

Dessuten holdt tilvirkerbedriftene i de nordlige fyl- ker

en

uvanlig lang fellesferie.

Verdien av

årsfangsten

på førstehånd ble l 885,3 mill. kr. sammenliknet med rekordverdien på 2 235,4

mill.

kr. i 1974, og l 978,6 mill. kr. i 1973, l 618,2

m~ll.lcr.

i 1972 og l 597,8 mill. kr. i 1971. Årets første- håndsverdi ligger 350, l mill.

1

kr. tilbake for

rekord- verdien i

1974, fangstmengden gikk ned med

78

549 tonn og prisen pr. tonn for bruttoproduktet ned fra kr. 935 til kr.

816.

Når det samtidig tas hensyn til den inflatoriske utvikling i de senere år, kan det vel

sies at verdi

utbyttet i 197 5 ikke ble særlig tilfreds-

stillende.

Den internæsjonale økonomi, ske tilstand førte til betydelige fall i markedsprisene på fiske- produkter samtidig med at driftskostnadene steg ste11kt - eksempelvi' s 4

ganger

høyere brennstoff- priser. For å kunne skaffe fiskerne bedre førstehånds- priser ble det overført beløp på flere hundre mill.

kroner i form av pris· støtte,

'SOm

selvsagt er inkludert i førstehåndsverdien på 1cr. l 885,3 mill. kr. Bety- delige statsmidler har dessuten

vært benyttet til kre-

ditter, hjelp og støtte til tilvirker- og handelsleddene.

Produktpriosene på varer som klippfisk/saHfisk, frosne

fiskeprodukter,

hermetikk og fiskemel lå i mange høve høyere

enn

markedsprisene, og

'

Salg av eldre

l~ostbare

beholdninger

skjedde

i flere tilfeller med tilskudd

av statsmidler.

Eksportverdien for fiske og fiskeprodukter i 197

5

viser derfor en nedgang på c· a.

400

mill. kr.

,

nemlig fra

3

189 mill. kr. i 197

4

til ca.

2 780 mill.

kr. i 1975 (foreløpige tall).

Palagiske fiskesoTteT: Under disse medregnes sild, brisl· ing, ma!krell

,

lodde,

øyepål,

polartorsk, tobis, kolmule, hestmakrell, stavsild og

'Sardinella.

Total- produksjonen ble omtrent

som

året før, nemlig

l

820 94 7

tonn mot l

852 491

tonn. I årets fangst- mengde

er medregnet omlag

35 000 tonn lodde fisket

ved Newfoundland samt et forholdsvis stort kvantum sardinella

og hestmakrell tatt på andre felter, alt levert

av

norske fiskere til fabri'kkskipet

«N

ordglo-

bal.

»

Av pelagiske sorter ble det landet et litt større kvantum til den innenlandske mel- og

oljeindustri

enn i 1974, nemlig ca. l 656 000 tonn mot l 604 000 tonn.

Lodde:

Som

vanlig i de senere år har

loddefisket

vært det mest produktive blant de pelagiske fiskerier.

Såvel

vinter- ·

som vårfi, sket foregikk under guns- tige bestandsforhold og uten kvantitative

regulerin- ger.

I norske farvann og i Barentshavet ble det fisket 556 l 07 tonn vinterlodde og 385 492 tonn sommer- lodde mot henholdsvis 748 618 og 278 306 tonn

i

197

4.

Vinterloddefi, sket fikk et noe uregelmessig for- løp, og forekoms· tene bestod også av forholdsvis små- fanen fisk. Bare 4 366 tonn mot 17 650 tonn i 197 4 kunne derfor utnyttes for fry-sing til konsum, da fis- ken ikke oppfylte de fordringer til minimumsstør- relse,

som

salgskontraktene med Japan tilsa. Be-

standsmessig

synes det å være gode utsikter for 1od- defi<sket i 1976.

Gruppen sild og bTisling ga et totalutbytte

på

214 54 7 tonn,

ver~di

151,

l

mill. kr. m· ot 116 7 52 tonn til 109,8 mill. kr. i 1974. BTisling er den støflste posten i

gruppen,

noe som skyldes havbrislingfisket i Nord- sjøen. Kystfisket etter bris:Iing var lite til:fredsstil- lende blant annet grunnet

1.store

omsetningsvansker for brisling- og sildsardiner ' SOm også førte til ned- leggelse av en · del hermetikkfabrikker. Det ble landet 166 000 tonn brisling

(136 400 tonn havbri,

sling), ver- di 90,7 mill. kr. m'Ot 19 489 tonn og 25,4 mill. kr. i 197

4.

Årsfangsten er rekord, 197 4 hadde den tidli-

gere

rekord. Havbrislingen beny;ttes nesten uteluk- kende til fiskemelproduksjon, til dels til produksjon av mel til menneskeføde. Utbyttet av fisket etter nordsjøsild, som kvotereguleres gjennom NEAFC, ble 32 902 tonn, verdi 40,8 mill. · kr., mot 66 254 tonn verdi 56 mill. kr. i 1974. Det kan nevnes at rekord- utbyttet på 604 7 54 tonn ble oppnådd i 1965.

Det er generelt forbud mot fangst av atlantos· kan- disk sild nord f.or 62° n.br., men det gis dispensasjon f.or et visst kystfiske. Det ble landet 3 534 tonn feit- sild og 656 t· onn småsild. FjoTdsildfisket ga l 64 7 tonn mot l 87 5 tonn i 197 4, verdiene ble 3,6 og 3,8 mill. kr. Også makrellfisket TeguleTeS gjennom

N~EAFC.

Fangstmengden i 197 5 ble 243 320 tonn,

vefldi

165,9 mill. kr. mot 287 741 tonn til 201,9 milt

:

kr. i 1974. Rekordutbyttet på 867 622 tonn ble opp- nådd i 1967.

Blant de pelagiske fiskesortene ga fisket etter øye- pål, nest etter loddefisket, det største fangstkvantum.

Øyepålfisket

ga

et rekordkvantum på 308 123

tonn,

verdi 91,5 mill. kr. mot nestrekord på 257

763

tonn, verdi l 08,8 mill. kr. i 197 4. To bis fisket . ga et utbytte

F. G. nr. 52, 25. desember 1975

859

på 54 156 tonn, 16,3 mill. kr. mot 77 965 tonn, 34,7 milil. kr. i 1974. Interessen for

kolmulefisket

som foregår på gytebestanden i tiden medio mar' s-medio mai i farvann vest og nordvest av Skotland, var svakt

økende. Det deltok 4 fartøyer som landet 8 088 tonn

sammenliknet med 3 385 tonn i 1974. For de vik- tigere av de pelagiske sortene ble det i 197

5

og 197 4 oppnådd følgende gjennomsnittspriser i kr. pr. tonn:

1975 1974

Lodde .. . . . . . . 282 331

Øyepål . . .. . . . . 297 422

N ords j

øs ild

. . . . .. . . . . l 239 845

Bri· sling 546 l 304

Makrell .

.

. . .. . . . . . . . . . . 682 702

Bunnfisk:

Denne gruppe representerer konsumrfis, k, og består av to

P

sk og .toPskearter, flatfisk, haiarter samt ål, laks og størje. Den totale fangstmengde ble

439 229 tonn mot 484 315 tonn i 197 4

og

485 504

tonn i 197 3. T· orsk viser en mindre fremgang i for- hold til de to foregående år, likeledes blålange, mens de øvrige torskearter, ennvidere uer, s

·

teinbit og pigg- hå viser tilbakegang. Dette formodes delvi• s å skyldes den vanskelige omsetning av fiskevarer og derav føl- gende mindre

etter.spØI'~sel

etter råfisk.

Av

torsk

ble det landet 236 895 tonn, verdi 622,2 miN. kr.

·

mot 232

~H 5

tonn, verdi 694,7 mill. kr. i 197

4.

Prisen pr. tonn

.for råfisken blir 'dermed hen- holdsvis kr. 2 627 og kr. 2 98•

2. Skrei

-

og vårtorske-

fiskeriene ga et skuffende utbytte med tilsammen

82 074 tonn delt på

50

769 ton11 i vinter- eller skrei- fi• slcetiden og 31 305 tonn under vårfisket i Finnmark, hvor landingene var individuelt kvoteregulerte

.

I 1974 ble utbyttet 98 063 tonn, hvorav

58

745 tonn

skrei

og 39 318 t· onn vårtorsk. Skreiutbyttet ligger meget svakt an i forhold til tidligere år og skyldtes at forekomstene av gytemoden fisk var liten. Den øvrige del av året ga, i· sær trålfisket etter torsk, godt utbytte. Utbyttet av

hyse

på 40 856 tonn mot 54 540 tonn i 197-i og 62 580 tonn i 1973 må sees på bak- grunn av at hyse av omsetningsmessige årsaker var en lite etterspurt fisk i vår- og summerperiuden.

Det

ble til og med insinuert at hyse ble styrtet overbord.

Gjennomsnittlig utbragte hyse kr. 2 180 pr. tonn i 1975 mot

(

kr. 2 481 i 1974. Av

sei

ble det landet l O l 359 tonn mot 119 61 O tonn i 197 4. Garnfisket etter gytesei i vinte11

sesongen

og de tradisjonelle snurpefiskerier etter · småsei og • mellom• sei

ga

mindre utbytter enn i 197 4. Delvis sto dette også i forbin- ddse med omsetningen av seiprodukter, især saltete og fileterte/

frusne.

For sei ble det gjennomsnittlig oppnådd kr. l 264 pr. tonn mot kr. l 512 i 1974. Av 860

F. G. nr. 52, 25. desember 1975

lange

ble utb

y

ttet 14

386

tonn mot 17 366 tonn og prisen pr. tonn henholdsvi· s kr. 3

950

og kr. 4 319.

Brosme

ga

14 612 m· ot 23

492

tonn med størst svikt i de nordlige fangstområder. Gjennomsnittsprisen ble kr. 2 260 og kr.

2 870

i 1974 og 1975. Blålange ga

økning,

nemlig fra 2 872

•

tonn i 1974 til 3 780 tonn i 197

5. Det har om bankfisket vært uttalt at det stort

sett

ga

et rimelig utbytte

.

Også lyr ga et mindre

ut- bytte. Blant .flatfiskartene holdt kveite

og

flyndre

seg på omlag · samme nivåer, som i de nærmeste fore- gående

år, ·

mens

blåhveiteutbyttet

viser tilbakegang fra 13 136 tonn i 1973 til

7 438

tonn i 1974 og 4 654 tonn i 197

5.

Denne ti, lbakegang skyldes en mindre bestand og redusert no11sk innsats i dette fiske, som hovedsakelig fra norsk

side

foregår med liner. Der var stor utenlandsk trålervirks· omhet i blåkveitefisket.

Verdien av blåkveiteuebyttet ble nesten 11 mill. kr.

mot kr. 17 mill. kr. i 1974 - gjennom, sntittspriser henholdsvis kr. 2 354 og kr.

2 292 pr. tonn. Blant hai-

artene ble det av pigghå :fisket

Il 957

tonn mot 13 645 tonn i 1974. Prisene var omtrent de samme begge år,

således kr. l 835

og kr.

l

899. Forekoms· tene vi, ste seg noe mindre enn

året

før. Fiskesorter s· om uer og steinbit viste også en mindre fangstnedgang.

Størjefishet

på Vestlandet, hovedsakelig i H'Orda- land, var bedre de to

·

siste år enn i en rekke foregå- ende

år.

I 1975 ble det landet 772 tonn til verdi 3,4 mill. kr. mot 641 tonn, verdi 2 mill. kr. i 197

4.

I 197 4 hadde man spesielle salgsvansker for den frosne stør- jen, som ble liggende lagret meget lenge. Av

lahs

og

sjøaure

er det fisket

l 550

tonn til verdi 24 m• ill.

kPoner, eller praktisk tal.t samme utbytte som i J 974.

Skalldyr:

Det var på ny fangstrekord for

reke,

nemlig 17

Il O

tonn, verdi

Ill

,2 mill. kr. mot nest- rekord i 197

4

på 15 171 tonn til verdi l 03,5 mill. kr.

Gjennomsnittsprisene var henholdsvi' s kr. 6 496 og kr. 6 821 pr. tonn

. Økningen i rekekvantaene skyldtes

den

økende flåte av fryseritrålere, s·

om driver dette fiske i farvann ved Vest-Grønland. Det har vært vanskelige a vsetningsf.orhold for reke og det har vært ytet prisstøtte.

Krabbefisket ga

utbytte

:omtrent

som som i 1974

,

nemlig 2 645 tonn, verdi 5,3 mill. kr.

Humnwr derimot

viste

på ny tilbakegang, og ligger på

et

lavmål på l 09 tonn til

4,6

mill. kr. mot 140 tonn til

5

mill. kr. i 1974.

Alt i alt må det sies at 197

5 ble et vanskelig år for

fiskeriene. Flere bestander er små, og fører til

re- guleringer.

De vanskelige handelsforhold har uten

tvil hatt en hemmende innfly telse på selve fangstut-

viklingen

, og des·suten på pris-leiene. Situa·

sjonen ven-

tes

å

ville holde seg vanskelig også utover i 1976. og

nye støttemidler er blitt

stillet

til disposisjon.

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket

i

september 1975 og januar-september 1974 og 1975

Quantity and Value of the Norwegian Fisheries in September 1975 and January-September 1974 and 1975.

Av dette til Of which for

\ . , - - o - - - -

ising og

fersk ber-

Fiskesorter og salgslag

Species and sales organizations Januar- September

1974

September

1975 Januar-

September 1975

bruk frysing fresh freezing

hen- ging drying

salting meti- opp- consump

ti on

salting sering maling canning reduction

! l

Fiskesorter Species :

Ål Eel ... . Strømsild og vassild Silver smelt

tonn l 000 kr. tonn l 000 kr. tonn Il 000 kr.₁ 248 3 l 08 70 864 243 3 220

- - - 500 148

1009294 334 189 157 441 51 561 915 382¹248 421

ton ² ~~1

^tonn_ _- ^{tonn-l tom~}

- 500

Lodde Gapelin ... . Laks, sjøaure Salmon, Sea trout ..

Kveite Halibut ... . Blåkveite Green/and halibut ... . Rødspette Plaice ... . Annen flyndre Other flatjish ... . Brosme Torsk ... . Hyse Haddock ... . Torsk God ... . Øyepål Norway pout ... . Polartorsk Polar God ... . Hvitting Whiting ... . Lyr Pollack ... . Kolmule Blue whiting ... . Sei Saithe ... . Lysing Hake ... . Blålange Blue !ing ... . Lange Ling ... . Torskelever God liver ... . Seilever Saithe liver ... . Torskerogn God roe ...... . Vintersild Winter herring ... . Feitsild Fat herring ... . Småsild Small herring . ... . Fjordsild Fjord herring ... . Nordsjøsild North Sea herring ... . Islandssild Icelandic herring ... . Sardinella ... . Brisling Sprat ... . Makrell Mackerel ... . Hestmakrell Horse mackerel .... . Pir Young mackerel ... . Makrellstørje Tuna ... . Størjelever, Tuna liver ... . Tobis Sandeel ... . U er Redfish ... . Steinbit Gatfish ... . Horngjel Garfish ... . Breiflabb Monk ... . Pigghå Picked dogfish ... . Håbrann Porbeagle ... . Brunhai Brown Shark . ... . Sverdfisk Swordfish ... . Diverse haiarter Other shark ... . Skate, rokke Skate, ray ... . Krabbe Grab ... . Hummer Lobster ... . Sjøkreps Norway lobster ... . Reke Deep water prawn ... . Akkar Squid ... . Hoder Heads ... .

31 472

o

3 23 461

814 7511 99 1053 729 7129 4 335 10 124 367 872 2 762 6 818

367 991 59 168 252 702

84 247 4 9 99 292

18 9241 56 938 l 098 2 566 10 748 23 566 38 634; 98 487 6 073 13 228 28 799 61 503 184 179 568 030 14 023 34 713 195 2651507 0601 199 598' 83 823 21 466 6 250 232 690 68 452

77 21 - 38 7

131 268 2 4 80 96

l 191 2 987 39 81 946 2 164

3412, 1211 - - 8318 1771

90810141905 14478 17230 73221 89833

445 l 437 8 24 278 899

l 993 6 004 773 2 365 l 905 5 245 15 005 65 887 l 274 5 179 Il 653 45 350 6 264 3 375 173 115 5 327 4150

875 465 493 207 896 414

3 335 5 734

o o

2 433 4 178

188 455 - - - -

3 769 9 530 513 l 495 957 2 937 989 l 266 341 281 403 335 l 416 2 839 151 357 l 241 2 614 64677 55089 183 243 25528 35199

12 416 4 966 16 916 20 709 212 948 148 495 27 453 10 871

o

77 965 3 097 l 611 435

o

7 988 87

28 469 l 308 55 36 11 282

o

34 705 5 301 2 786 l l 630 15 Ill 517

26 763 2 432 l 773 349 77 496 l 805

l 951 12 246 l 634 12 531 7 229 71 19 l 651 35

- 9 808 2 934 51 635 9 939 123 191 714 12 557

15 40

2 319 531

10 7

- 54 156 387 2 007 105 l 620

- l

66 453 3218 7721 178 189

47 118 l 459 l 180 19 27 13 117

o

1141 2315

l 21

o

l 2 962 18 977 75

3 433 31 082 89 587 4 763 82 2 319 10 16 324 3 455 2 705 l l 460 14 687 993

l 833 2 420 759 444 84 642

o

l 224

23 529 201 183 93 157 3 018 7 338

65 886 7 802 274 49 l 943

326 174 7 l 240 6 290

4 289 200 2 549 69 l 83 22 735 98 747

12 33 50 30 352 4 30 45

262

o

l 8 896

89 99

2844 10939

2~~1 2~

l 030 121 l 397 5 013 3

287 257 19 17 l 674

~l

954 l 472

56 2 708 186

l 168 33

10 603

4

3 077 7 425 l 314 519 34 525 53 065

4 19 10 733 23 067 17 l 809 2131 7534

4

o

218 761

7 625

306 108

22

o

o o

o

Tang og tare Seaweed, dried .... .

Annen torskefisk Other cod species. l 975 897 76 26 745 455 78 14 9 O Annen fisk Unclassified . . . 966 375 25 11 435 172 30 4 3

OI

Annen lever Other liver . . . 919 514 153 55 878 582 - - - - Annen rogn Other roe ... , . . . 686 2 187 9 45 568 2 044 334 182 - 251 I alt Total •..•......... 20297251179610212419281180 397il80206lll38744ll 43 3681196 0151 518171102 5071

Salgslag Salesorganizations : l l

Fjordfisk S/L .. .. .. .. .. .. .. .. 2 191 8 792 141 759 l 701 7 999 l 356 - - - SkagerakfiskS/L ... 3195 14575 262 1071 3471 17243 2585 180 -- 298 RogalandFiskesalgslagS/L ... 9983 28382 415 978 8232 18077 5777 1514 - 901 S/L Hordafisk . . . 2 337 5 787 876 3 007 3 800 9 325 l 243 2 185 - 365 Sogn og Fjordane Fiskesalslag . . 18 548 49 097 2 703 5 943 15 l 02 35 129 5 l 72 3 5 76 792 5 280 Sunnm. og Romsdal Fiskesalslag 61557:222947 6277' 24250 66417184905 6183 31174 1585127047 Norges Råfisklag ... 300 5101759 962 35 426 70 775 267 883 611 207 Il 605 132 S26 49 440 59 816

- 910967

o

8

- o

- 5

4 2

l 159 54

l 392 198

- 232 690

- 38

- 3

4 613

o

277

o

79 8 268

654

o

5 327 896 l 350 2 317 2 512 - 9 808 7 132 44 009 297 106 901 - 12 557

7 - 54 156

5

o

890 lO 814

l 18

o

4

644 398 878 20; 12 683113931921

266 341

176 186 4 206 297

79 67 40 7 106 242 9 864 74 357

agn ba it

tonn

126

:LO

205

2 102

26

2 479

26 l 080 NorgesMakrellagS/L ... 149929~·106352 11383 9084 88600!' 65635 2831 9927 - 108

Håbrandfiskernes Salslag . . . 87 5171 35 177 186 979 - 186 - -

NoregsSildesalslag ... 346798183987 263861 93631353293142020 6216 7621 - 6362 Feitsildfiskernes Salgslag ... 1055820

1

387 018

1

158 018 54 985

1

·937 7391284 021 400 6 726 - 2 330

5 0991327 790 205 2 112·1925 003 l 168 Omsatt utenom salgslagene . . . . 78 770 28 686 6 5 55 637 10 901 - - - 55 637 - I alt Total .......... 20297251179610212419281180 39711802061113874411 43 3681196 0151 51 8171102 5071 12 683!13931921 2 479

1 Av dette 6127 tonn tzl dyrifor. Of whzch 6127 tons used as anzmalfeedzngstuffs.