• No results found

Rasjonell utnyttelse av Norges utmarker

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Rasjonell utnyttelse av Norges utmarker"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

126 RASJONELL UTNYTTELSE AV NORGES UTMARKER særskilte regler om detaljprisene. De nye bestemmelser som nå er utferdiget, oprettholder de tidligere maksimalpriser ved salg fra pro- dusent. Det er dog tilføyet bestemmelser for levering fra produsent direkte til forbruker. Dessuten er det gitt bemyndigelse til kontroll- nemndene til å fastsette maksimalpriser og andre bestemmelser for detaljomsetningen. Da torv ikke føres i alle byer, har Kontrollkontoret ikke funnet grunn til å gjøre disse regler for detaljomsetningen obli- gatoriske. Det er overlatt til kontrollnemndene selv å avgjøre hvor- vidt de finner grunn til å treffe regulerende bestemmelser. Det er dog en selvfølge at Kontrollkontoret kan gi en kontrollnemnd pålegg om

å utferdige bestemmelser dersom det skulle vise seg nødvendig.

RASJONELL UTNYTTELSE AV NORGES UTMARKER*)

Det norske Skogselskap har nedsatt en komite til å behandle saken.

D

ER mangler dessverre meget på at landets utmarkstrekninger nyttes så godt som de burde, ikke heller er utnyttelsen rasjonell.

Enkelte steder blir f. eks. områder som bare bør benyttes til skog- produksjon, tatt i bruk som bureisingsmark, mens andre steder jord som best egner seg til dyrking eller kulturbeiter kanskje blir tatt til skogreising.

Jorden kan også bli gjenstand for urasjonell bruk på annen måte.

Dette er til stor skade både for den enkelte interesserte og for landet.

Vårt lands utmarker bør overalt søkes anvendt nettopp til det som de er best skikket til og som forholdene ligger an: Oppdyrking, kultur- beiter, skogproduksjon, naturlige beiter m. v.

Konsulent E. Gjelsvik holdt i fjor et meget opplysende og fengs- lende foredrag om dette emne i Polyteknisk Forening, etterfulgt av en interessant diskusjon. Saken er imidlertid meget komplisert.

En utredning av disse meget viktige, men vanskelige forhold kre- ver et langt og omstendelig arbeid og først og fremst en vel gjennom- tenkt plan. Detalj arbeidet må bygges på inngående fagkunnskap, på godt lokalkjennskap, på karter m. v.

For om mulig å få dette arbeid inn i slike former at oppgaven kan løses på en praktisk og overkommelig måte og etter mest mulig ens- artede linjer for det hele land, har Det norske Skogselskaps styre i samråd med skogdirektøren nedsatt en komite som skal utarbeide en plan for arbeidet.

Det er hensikten senere å få nedsatt utvalg for de forskjellige deler av landet med oppgave etter den lagte plan å redegjøre nær- mere for forholdene i de enkelte distrikter og om mulig komme med detaljerte forslag for utmarkens anvendelse i herredene.

Som medlemmer av ovennevnte komite er oppnevnt statskonsu- lent W. Opsahl, formann, landbruksskolebestyrer L. 0. Aukrust, kon- sulent E. Gjelsvik, utskiftningsformann T. Grendahl, fylkesskogmester A. Hødal, sekretær Aa. Løddesøl og skoginspektør H. Norderhus.

* Etter «Tidsskrift for Skogbruk», 4. hefte, 1940.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Man skulde tro at mosemuren, som iallfall inneholder noe fritt vann og hvor det bundne vann er forholdsvis løst bundet, skulde være lettere å drenere enn

_ En torvkoksfabriks rasprodukt maa være tør torv og vanskelig- heten har hittil været at skaffe dette raamateriale i tilstrækkelig mængde, avhængig som man hittil

D ET NORSKE MYRSELSKAP er villig til at optræde som mellemled ved kjøp og salg av myrstrækninger, det være sig for opdyrkning eller til industriel

bundet paa denne maate, vil den formentlig kunne tilplantes med furu. Den erfaring, 111an her fik om dærnpning av sandflugten, agter man at an- vende systematisk, naar

Selskapets virksomhet tar sikte på mest mulig rasjonell utnyttelse av myrforekomstene sett ut fra et samfunnsmessig hensyn. Spørs- målet om jordvern i forbindelse

Tørkehastighet for klippfisk som var frossen og tint før saltingen var redusert med omtrent 30 % sammenlignet med tørkehastighet for klippfisk som ble produsert fra fresk råvare

vanlig B benytte lemmer fremstilt p å fabrikk, eller labanlclemmer, som enten blir spikret sammen p& byg- geplassen eller på entreprenorens lagertomt.. Ti

Ved tildeling av tillatdse etter § l skal det tas særlig hensyn til å sikre en rasjonell utnyttelse av rekebestanden og legges vekt på deltakelse i fiske