Humanistiske data nr 1 1973

(1)

(2)

HUMANISTISKE DATA blir utgitt av NAVF's EDB-senter for humanistisk forskning i Bergen.

Senterets administrative leder/

Jostein H. Hauge/ har det

redaksjonelle ansvar for meldings- bladet.

De som ønsker a få bladAt tilsendt/

kan best i I le det ved henvendelse til senterets adresse:

Villavel 10/

Boks 53/

5014 Bergen-Universitetet.

Innlegg kan sendes til samme adresse.

Lay-out og trykk:

Universitetets trykkeri Bergen 1973

(3)

NAVF's EDB-senter for humanistisk forskning vil med dette nummer starte utgivelsen av et meldingsblad.

Bladet har som sitt primære mål å informere interesse·rte enkelt- forskere og fagmil jøer om den virksomhet som foregår i senteret. Det vi l således bl i orientert om de t ilbud i form av konsulent-

tjenester, kurs, databeh.andl ing, programmer og data som senteret kan tilby el ler bistå med opp- 1 y s n i n g er om.

Et annet viktig mål er å presentere det arbei d som pågå r innenfor

human istisk databehandl ing ved våre universiteter og virke for kontakt miljøene imellom.

I mel dingsbladet tar en også sikte på å gi oversikter over utvikl ingen av programmer for humanistiske

databehandlingsoppgaver i utlandet og informere om det forsknings- materialet som er tilgjengelig for datamaskinel 1 behandl ing.

Vi håper at bladet også vil bl i benyttet som et organ for spørs- mål og debatt på sitt felt og at

de som er aktive innenfor EDB i de humanistiske fag vil bidra med rapporter om og redegjørelser for sine respektive forskningsområder.

Det er meningen at bladet skal utkomme minst 2 ganger pr. år, og vårt Ønske er at vi med tiden kan tilby et kvartalsskrift.

Meldingsbladets første nummer vil bl i viet NAVF' s EDB-senter, dets målsetting, arbeidsoppgaver,

tekniske utrustning og virksomhet ti 1 nå. Formannen i senterets styre orienterer om bakgrunnen for opprettelsen av senteret.

I neste nummer v i l det b 1 i g i t t et oversyn over og en karakteri-

stikk av igangværende EDB-tiltak innen de humanistiske fag l vårt land. Som resultat av sitt kart- leggingsarbeid kan senteret gl en første oversikt over de saml inger av humanistiske data i maskiniese- 1 ig form som finnes i fagmil jøene og tekniske spesifikasjoner vedr.

deres lagring. Det vil bli sær- skilt opplyst om de restriksjoner som knytter seg til den eksterne bruk av dem og hvor en kan komme

i kontakt med dem som forvalter datamater i a 1 et.

Det vil også bl i gitt rapporter om kurs, konferanser og studie- reiser av interesse for et bredere publikum.

Neste nummer,som planlegges utgitt ved årsskiftet, vil også

inneholde en beskrivelse av virksomheten I EDB-senteret høsten 1973.

Villavei 10, Universitetet & Bergen, hvor senteret holder til

i 1. etasje.

(4)

RAKGRUNN FOR OPPRETTELSEN AV EDB-SENTERET

Ved professor Eva Sivertsen - foYmann i NAVF's EDB-kom,:te foY' hw a:nistisl< fo kning NAVF har lenge føl t behovet for

spesiel le t il tak for å bygge ut EDB- fel tet innen humaniora. Av forskjel- l ige grunner synes humani stene å ha hatt vanskei ig for å ta i bruk

dette nye hjelpemiddel, elektronisk databehandl ing. I 1968 ble derfor NAVF's EDB-komi te for de humani s-

ti ske fag opprettet . Den var et råd- givende organ for Gruppe A, siden

Fagråd A (Rådet for human istisk forskning).

I slne første år så komi teen det som s in primære oppgave 'å spre kunnskap om EDB t il humanist iske forskere og

l egge forholdene t il rette slik at interesserte studenter og forskere kunne få mul ighet t il å spesiali sere seg i EDB' (f ra komiteens årsmelding for 1969). Det ble holdt kurs, opprettet spesiel le stipendiatstil- linger og ti lsatt en konsulent.

Etter hvert ble det klart at det te ikke var nok. Det var latente, store behov for rådgivning, opp- læring, hjelp til programutvikling, utstyr og koordinering av arbe idet.

Men foreløpig var miljøet ved de enkelte læresteder ikke sterkt nok

t il at di sse kunne påta seg an- svaret for utvl kl ing av feltet. Det syntes naturlig for NAVF å påta seg oppgaven i .en startperiode.

4

NAVF fant det mest hensiktsmessig t il en vi ss grad a konsentrere inn- satsen t i l ett sted. Dermed kunne en s i kre en mest mul i g ras j on el l

utnyttelse av ressursene, personell så vel som utstyr. Nl\VF ønsket derfor å opprette et nasjonal t senter f o r ED B i h urna n i o ra , f o r e t be - grenset antal l år. Forholdene lå best ti l rette ved Universitetet Bergen .

Der var det allerede utviklet en viss eksperti se l anvendel sen av EDB i humaniora, særl ig innen

;pråkvitenskap. Og der stod en foran anskaffelsen av et nytt stort regne- anlegg som sent ret ville kunne benytte seg av, i t illegg t il sitt eget utstyr.

På denne bakgrunn besluttet NAVF

å opprette sitt EDB~senter for human isti sk forskning, med sete I Bergen, men med ansvar for hele landet. Sentret kom i dri ft i løpet av 1972, og er etter hvert bl itt godt utbygd. Det disponerer for t iden utstyr t ii en samlet verdi av kr. 900, 000.-, i ti llegg t il at det har ~dga~g t il Universitetets regne- anlegg, har en stab på 7 medarbeidere, hvorav 1 har sin arbeidsplass

i Oslo. En nærmere redegj Ørelse for

organisasjon, mål set ting og arbeidsoppgaver for sentret f innes på de følgende sider,

NAVF ønsker ikke å engasjere seg permanent i et sl i kt prosjekt. Rådet for humanistisk forskning har an-

tydet en forel øpig t idsramme på 5 år for virksomheten, idet en ven-

ter at de enkelte læresteder etter hvert selv vi l kunne overta det fulle ansvar for felte t. Sentret bør derfor kunne arbeide for å

overflødiggjøre seg selv. Dette betyr førs~ og fremst styrking av de lo ka 1 e mi 1 j øe r.

For å oppnå dette, og for å kunne

yte best mul ig service generelt, trenger vi god kontakt med nå- værende og potens ielle brukere av sentret i alle deler av landet.

Det er bl .a. derfor vi har føl t behov for å utgi et meldingsblad.

(5)

AVF·s EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING .

1

11 Opprettelsen av senteret

Rådet for humani sti sk forskning, Norges Almenvi tenskapelige Forsk- ningsråd vedtok i 1971 å opprette et nasj onalt EDB-senter for huma-

nistisk forskning. Det ble besluttet at senteret skulle få t il di s- posi sjon maskine11 utrustning i form av et mindre datamaskinanlegg t il sitt arbei~.

NAVF har forpl iktet seg t il å opp- rettholde sitt engasjement i EDB- senteret i minst 5 år fra 1.1.1973.

De første medarbeidere t il trådte løpet av mai/j uni 1972.

li ^Senterets lokalisering

EDB-senteret ble lagt til Bergen, og det var et ønske fra NAVF at det ble etablert et nært samarbeid med Universitetet I Bergen. Fora regulere dette samarbeidet ble det inngått en avtale mellom de to institusjoner.

Ifølge denne avtale får EDB-senteret og dets samarbeidende

bruket·e rett ti1 ytel ser fra un iversitetets EDB-avdel ing på 1 ike fot med un iversitetets egne

institutter, herunder adgang ti l den programut rustning og maskin- kraft som uni versitetet disponerer.

Det ble også gi tt t il latelse t il ^å knytte senterets datamaskin t il universitetets nye anlegg, UNI VAC 1110.

Universitetet i Bergen har stilt lokaler til di sposisjon f or senterets virksomhet. Senteret holder t i l i V i 1 l ave i 10, i nær ti l knyt- n ing t il de sentrale un iversitets- bygninger.

li Målsetting og arbeidsoppgaver

Rådet for human istisk forskning vedtok 13.11.1972 endeli ge retnings- 1 i n j e r for v i r k som he ten l E DB -

senteret. Da den målsetting og de arbeidsoppgaver som her er satt frem, kan ha almen Interesse, refereres de i sin helhet:

"Retningslinjer for NAVF's EDB-

senter for humanistisk forskning: Målsetting

NAVF's EDB-senter for humanistisk

forskning skal ha til hovedoppgave å stimulere og hjelpe forskere

innen humaniora til å ta EDB I bruk i forskningsarbeidet, Sent ret skal regionalt og sentralt søke å legge forholdene til rette for en for-·

nuft ig utnyttelse av EDB som hjelpemiddel I de human ist iske fag. Det

langsiktige mål er å utvikl e lokale miljøer som kan arbe ide selvstendig ved de ·lokale Institu- sjoner, sl i k at di sse kan overta NAVF's engasjement på området.

Arbeidsoppgaver

Sentret driver Informasjons- og kursvi rksomhet innen de enkel te fagområder og på forskjel l lge nivåer om bruk av datamaskiner humanistisk forskning.

Sentret g ir konsulentservice

tilknytn ing t il humanistiske forskningsprosjekter som gjør bruk av datamaskiner.

Sentret gir programmerings-,

maskin- og puncheservice innenfor sin kapasitet.

Sentret utvikler programutrustning for humanistisk forskning på

nasjonal basis.

(6)

I samarbeid med fagmi ljøene skal sentret bidra t il en systematisk oppbygging av dataarkiv ved å ut- arbeide retn lngsl injer og metoder for oppbygging og utnyttel se av dem. Sentret skal regi strere og gi beskrivelse av dataarkiv og gen€- rel t medvirke til at flest mul ig far adgang t il slike arkiv.'

li Senterets styre

Før senteret ble opprettet, hadde Rådet for humanistisk forskn ing fle re år hatt i arbeid en EDB- komite for de humanistiske fag.

Komiteens oppgave er å yte bistand til NAVF ved behandl ing av EDB-saker og ved selvstendige

initiativ å t reffe tiltak som kan føre til utbredelse av EDB som et hjelpemiddel i de humanistiske fag.

Fra den t id senteret kom i arbe id, f ikk komiteen i oppgave å være styre for det.

For tiden har styret denne samm~~- setning :

Formann: Professor Eva Sivertsen, (Engelsk institutt, Universitetet

i Trondheim).

~ emmer: Professor Ottar Dahl, (Historisk institutt, Universi- tetet i Oslo), Dosent Dag

6

Gunde rsen, (Norsk Leksikografi sk inst itutt , Unive rsitetet i Oslo).

førsteamanuensis Kolbjørn Hegg- stad, (Nordisk institutt, Un i- versi tetet i Bergen). Prosjekt-

leder Arne B. Johansen, (Hardan- gervlddaprosjektet, Histori sk museum, Un iversitetet i Bergen).

Professor Ge ir Kjetsaa (Slavi sk- balti sk institutt, Universi tetet

i Oslo). Professor Svein Nord- botten, (Institutt for informa- sjonsvitenskap, Uni versitetet i Bergen) . Vit.ass. Tore Simonsen, (Musi kkvitenskape l ig institutt, Univers itetet i Trondheim). Styret har nedsatt et arbe idsut- valg som består av professor Si vertsen, førsteamanuensis Hegg- stad og professor Nordbotten.

li Senterets personale

Senteret har i 1973 følgende admini- stratlve og tekniske personale:

Admjnjs.tLativ 1 ~ for senteret (Joste in H. Hauge).

Sjefskonsulent som leder for det tekniske personale (George M.

Gi 11 ow).

Konsulent med hovedoppgave innenfor informasj ons- og kursvirksomhet, samt programutvikling (Ge ir Berge).

Lo ka 1 kon su l en t for b ru k e re i O s 1 o med særl lg oppgave å være kontakt-

ledd mellom senteret og de EDB- or iente rte fagmil jøer i Oslo (Ivar Fonnes, arb.sted: Hist. inst., Univ. i Oslo).

Programmerer for programarbeid på senterets og un ivers itetets data- anlegg (Sigbjørn Helle el.

Operatør.

i 1/2-stilling til maskinelle driftsoppgaver (Per Vestbø- stad).

Kontorfullme.k..tl&. som også tar del i dataregistreri ng for senterets brukere (Else Janson).

Ved senteret arbeider dessuten i 1973 en programmerer, Aaron Gurski, med særlig oppgave å utvikle programmer t i 1 bruk ved de prosjekter

innen klassi sk f ilologi og arkeo- logi som sente ret samarbe ider med.

li Den maskinelle utrustning

Som en del av senterets etab- lering, bevi lget NAVF midler til inn kjøp av et mindre datamaskinanlegg, Datamaski nen er av typen POP 11/20 levert av Digital

Equipment Corporation. Maskinen er installert i senterets lokal er.

POP 11/20 er utstyrt med et kj erne- minne på 24K 16- bi ts ord. Denne

(7)

størrelsen på kjerneminnet gjør det f.eks. mulig å kjøre et t ime- shar ing-system med programmerings- språket BASIC-PLUS.

Ved installering hedde maskinen en platestasjon med faste hoder som har en lage rkapasitet på 262K ord.

Denne platestasjonen brukes t il lagri ng av operasjonssystem og hyppig brukte data-fil er. Sta- sjonen har en gjennomsnittlig aksess-t id på 20 ms. I løpet av høsten 19 7 3 e r rna ski ne n bl i t t sup- plert med en platestasjon med ut- skiftbare plater, som hver tar 2, 4 mi 11 ioner karakterer. Dette utstyret har en midlere aksess-tid på 70 ms.

Karakteristisk for denne maskin- typen er bruken av en agen type magnetbånd, såkalt ¹DEC-tape ¹^•

POP 11/20 har utstyr for bruk av to sl i ke magnet bånd med samme kapasitet som plat~stasJonen med faste hoder.

Ettersom båndene er f il-strukturert, kan denne enheten betraktes som en langsom platestasjon. Magnetbåndene som brukes, er såvidt rimelige at de egner seg godt for lagring av brukerprogram, subrutine-sett osv.

For lagring av større mengder data og for distrubusjon av data har senteret en 9-kanals magnetbånd- stasjon. Den leser 36.000 tegn/

Senterets datamaskin,

PDP 11/20.

sekund. De største magnetbåndene kan lagre 12 millioner karakterer.

Anlegget omfatter også en papir- båndleser og en 1 injeskriver.

Papirbåndleseren kan behandle 5, 7 og 8 kanals papirbånd og de 6 kanals papirbånd som mange tryk- ker ier bruker (TTS-bånd). Leser- hastigheten er r.a. 300 tegn pr.

sekund. Linjeskriveren har en 1 injebredde på 80 kolonner og kan skr ive 250-800 1 injer/minutt.

Utstyret har fullt 96-karakterer ASCII-tegnsett. Det kan legges t il at NAVF dessuten har delfinansiert en IBM 1403 linjeskriver på Uni- versitetets EDB-avdel ing. Denne 1 injeskriver, som har utskiftbar tegnkjede, kan i dag også leve re

utskrift i gresk tegnsett. Senere utvide] ser av tegnsett er mulig.

Senteret har dessuten utstyr for til kobl ing av tre enheter for

datakommunikasjon - en for synkron overføring og to for asynkron.

Utstyret kan enten brukes lokalt eller over telefonnettet. Den syn-

krone inngang brukes for

ti den til kommunikasjon med UNIVAC 1110 via en 4-tråds fastoppkoblet telefonlinje.

Sommeren 1973 ble det innkjøpt en billedskjerm-terminal av typen

Delta-Data. Terminalen vil i første rekke b 1 i brukt i for b i n del se med programkonstruksjon og redigering av datasett.

(8)

li Senterets virksomhet til nå

al PROGRAMUTVIKLING PA POP 11/20 Senterets maskinutstyr ble formelt overtat t ette r avsluttede god- kjenningsprøver i september 1972-

1 de t året som er gått, har det vært drevet et kontinuerlig arbeid med programutvi kl Ing med grunnlag

i maskinens operasjonssystem DOS.

Programmering har hovedsaklig vært utført i ASSEMBLY og FORTRAN

IV, men i den siste t iden er også BASIC-PLUS bli tt implementert på anlegget (se nedenfor).

Arbe idet har i første omgang hatt som mål å utvikle et fleksibelt sett med standardprogram som er basale i humani stisk databehand- lingsarbeid.

Av sl ike kan nevnes innlesingspro- gram for papirbånd, som kan ta hånd om bånd med uli ke kode representa- sjoner, korrektur- og rediger ings- program, samt indeks- og sorterings- program. Det er f.eks. skrevet program som sorterer data i core og program som f1 etter sammen sor- terte filer. Senteret vil om en t id dessuten få et eget pro- gramsystem for sorter ing fra

leverandøren . Et viktig redskap

B

for humani stene er såkal te maske- program for gjenkjenning av ul ike typer formel le strukturer i et tekstmateriale. De første programmer av denne type er utviklet.

Innenfor rammen av et prøvepro- sjekt er det utviklet program for sortering av arkeolog iske funn-data fra Bryggen i Bergen.

Det er også ønskel lg for senteret

å kunne behandle de mest vanlige formater av magnetbånd på maskinen.

I første omgang er det utviklet

·program for lesing av IBM-bånd.

Arbeidet med konvertering av de vanligste båndformat for UN I VAC 1110 pågår.

Et programbibliotek for matema- tiske operasjoner er t il rettel agt.

Oppgavene forbundet med å skape et til f redsst il lende telekommunika- sj onsprogram for POP har hatt høy prioritet . Dette arbeidet har to sider: 1. Program for kommunikasjon med UN IVAC 1110. 2. Program for kommunikasjon med skrive-

maskinterminaler og bil ledskjerm- te rm i n a l e r av u l i k e type r .

For kommunikasjon med UN IVAC 1110 er det for t iden i drift et program som simulerer terminal typen

UN IVAC 1004. Systemet har vært i drift fra mars. Men da dette systemet har flere ulemper(umul ig- gjør interaktiv bruk, parallel l

programutvikl ing og har restrik- sj oner i karaktersett etc.) vil en gå over til et integrert

kommunikasjonssystem basert på operasjonssystemet DOS-COMTEX. Det-

te systemet gjør det mulig å bruke UNIVAC 1110 og PDP 11/20 Interak- tivt fra flere termi naler og dessuten å starte dataoverføring mellom UNIVAC og plate, magnetbånd,

1 l n j esk ri ve r på PD P.

Systemet er ferdig planlagt , og deler av det er programmert og testet.

I august i år ble det holdt en

Nordisk rommerskole i datamaskinel l språkbehandl ing i Bergen. Arrangør var Nordisk inst itut t, Universi-

tetet i Bergen ved førsteamanuensis Kol bj ørn Heggstad.

Under sommerskolen st ilte senteret utstyr og medarbeidere t il disposi sjon for arrangementet, og var ansvarlig for det maskintek- niske oppl egg. Det ble i denne

t iden utarbe idet en serie appl ika- sjonsprogram i B.AS IC-PLUS, bl .a. program for morfologisk analyse, program for testing av generative grammatiske regl er og program

innenfor studiet av semant iske relasj oner. Som ledd i den prak- t iske delen av denne sommerskolen brukte deltakerne fire terminaler ti l PDP for øvel ser i programmer ing og to terminaler til UNIVAC

1110.

(9)

b) PROGRAMUTVI KL ING PA UNIVAC 1110 Tii behandl ing av større datameng-

er vi l senteret benytte Un iversi- te tets anlegg UNIVAC 1110. Det samm~ gjelde r arbe id hvor samar-

beide mellom senteret og brukere

ved U lversitetet i Bergen etter en til rettelegglngsfase skal

tøres vi de re av instituttene se1v.

For en del oppgavers vedkommende vrl en søke en arbe idsdeli ng mellom de to maskinanlegg al t etter data-

.behandl ingens art og volum.

For t iden har senteret under ut- førelse konkordansprogram skrevet

i COBOL - som i første omgang skai brukes for behandl ing av gammel- engelske tekster. Vi dere er det såkalte Brown-Corpus, som inne- hol der en tekst saml ing på 1 mill ion ord bestående av ameri-

kansk prosa av ul lke genrer, t i 1- rettel agt for bruk på universitetets anlegg.

Til analyse av dette materialet er det utviklet programmer for gjen- fi nnin av språklige strukture·r som fyl ler br kerspesifi serte krav.

Som ledd i sitt samarbeid med et forskningsprosjekt innen klas- sisk fi lologi er det utarbeidet program for innlesing og utlisting av gr skspråkl ig materiale samt

Foto: Morgenavisen

Programmerer qllene og jefskonsulent G1:7Jow (t i l høy~e~

·tående) {nntrtl":r' ,.Y'

ku..r>sde Ual<ePe u11deri øv{n0 i pr-åh: Iig

(10)

Etter en fase med et prøveopplegg for databehandl ing av arkeologisk materiale fra Bryggen i Bergen på senterets maskin, har man nå tatt fatt på arbeidet med et permanent opplegg for behandl ing av materialet på Universltetets an-

legg.

Mange av de brukere som senteret samarbeider med, vil ha behov for et databasesystem med mul ighet for direkte adgang t il databasen. Aktuel- le systemer evalueres for

tiden I samarbe id med andre bruker- grupper.

En viktig delaktivitet har det

også vært å t il rette1egge sorterings- program for de datatyper som er

vanlig i humanistisk forsknings- arbeid.

c) PROGRAMUTVIKLING I OSLO

Fra 1. mars 1973 har senteret hatt i arbeid en heltidsansatt konsulent i Oslo. Konsulenten har som en av sine hovedoppgaver å arbeide for utvikl ing av programutrustning både ved selvstendig programmering og ved å tilrettelegge standardprogram for humanister på det maskinelle utstyr Universitetet

i Oslo disponerer. Den konsulenten som nå innehar sti 11 ingen, cand.

philol. Ivar Fonnes, har i flere

ID

år arbeidet med databehandl ing innen sitt fagfelt, historie, og har utviklet en saml ing programmer kalt TEXT for behandl ing av tekstmateriale for språklige og innholds- messige anal yser

I løpet av den t id konsulentord- ningen i Oslo har vært i funksjon, har konsulenten gått videre i programutvikl Ingen innenfor rammen av TEXT-systemet. Det pågår li ke-

ledes arbeid med å knytte en forbindelse fra TEXT-programmene t il den statistiske prog rampakken DOPP med tanke på en fl eksibel statis-

tisk behandl ing av språkdata.

Konsulenten har foruten samarbe id med fl ere hi stori ske og språkl !ge forskningsprosjekter særlig tatt opp arbe idet med overføring av de mest brukte programsystemer til det nye datamaskinanlegget CYBER på Kjeller, som humanistene ved Universitetet i Oslo vil ta i bruk i økende omfang.

d) KONTAKT MED FAGMILJØENE

Senteret har i løpet av det første året, som på mange vis er en etab- leringsperiode, søkt å skaffe seg et relativt grundig oversyn over det EDB-arbeid som i dag utføres i vårt land innenfor den humanistiske fagsektor. Det har vært en oppgave for senteret å få klarhet

i det behov for bistand som humanistene har i sitt arbeid og hvil-

ke felt senteret ut fra sine for- utsetninger skal yte en innsats på.

I løpet av vinteren 1973 ble det holdt kontaktmøter med humanistene

i Oslo og Trondheim hvor senteret ble presentert og deltok i sam- taler om EDB-vi rksomheten i de ulike fag. De syn på og forvent- ninger til vårt EDB-senter som en del fagmiljøer fremsatte, gav senteret en nyt t ig bakgrunn for det videre planl eggingsarbei d.

Det samme kan sies å være resu·l- tatet av de drøf tinger ~~m korn l stand I forbindelse med pre- sentasjonen av senteret ved NAVF's nasjonale seminar for nordisk språkvitenskap høsten

1972.

Den største delen av senterets kontaktvi rksomhet har ellers vært drevet uformelt ved kontakt med enkeltpersoner og prosjekter, ikke minst I Bergen.

Den kontakten som er opprettet her, har også resultert 1 et nærmere samarbeid med flere forskere og prosjekter hvor senteret har sagt seg villig til å utføre et prøve- prosjekt i samarbeid med brukeren.

Med et par prosjekter har senteret også innledet et samarbeid hvor prosjektenes programmerer arbeider

i senteret. Ordningen gjelder fore- løpig for 1973.

(11)

I den tid senteret har vært I arbeid, har det vært holdt en rekke orienteringsmøter og omvisnlnger i senteret, 1 lkeledes seminar i spe- sialemner innenfor språkl lg databehandl Ing og I bruk av EDB innen musikkvi tenskap.

Som t idl lgere nevnt ytet senteret i august i år teknisk bistand i form av utstyr og databehandl ing for Nordisk sommerskole i data- maskl nel l språkbehandl ing. Det er meningen å redegjøre nærmere for en del av disse aktiviteter I et

senere nummer.

Senteret har for sitt videre arbeid behov for å følge med i den tekniske utvikl ing og vurdere det program- og maskinutstyr som ut- vikles ut fra den nytte produk- tene kan ha i humanistisk sammen- heng. Det kan nevnes at senteret bl.a. har Interessert seg for

nye teknikker for dataregistrering og for bruk av datamaskiner i

trykkeriarbeidet. Disse emner tar en sikte på å belyse nærmere i et sene re nummer.