Import av torvprodukter til Norge
i
perioden 1964-69.Iflg. oppgaver fra Statistisk Beregnet som antall baller
Sentralbyrå:
a
35 kg:Importert,! Verdi,
I
Fra Sverige Ialt, ca. \ Fra Sverige, ca.ialt tonn kr. tonn
1964 176 63 000 116 5 000 3300
1965 1298 477 000 1187 37100 33 900
1966 2 308 808 000 2209 65 950 63100
1967 2624 1108 000 2551 75000 72 900
1968 3651 1638 000 3 585 104 300 102 400
1969 3 333 1818 000 3167 95200 90500
Fabrikkene har i sine oversikter velvilligst også gitt oppgaver over hvorledes leveransene fordeler seg på de ulike forbruksområder. Man har funnet følgende fordeling for 1969:
Strø i landbruket . . . 32 500 baller 11
%
Gartneri og hagebruk . . . 241 000 » 84 » Teknisk bruk . . . 14 500 » 5 » 288 000 baller 100
%
Utviklingen til at en større del av torvproduksjonen nyttes i gart- neri og i hage har også vært merkbar i 1969.
Det har vært lett avsetning, allerede ved årsskiftet meldte mange fabrikker at de var utsolgt eller ikke kunne ta opp nye bestillinger for leveranser av produksjonen 1969.
t
BONDE JACOB B. NORDBØ
Mangeårig medlem av Det norske myrselskaps representantskap, bonde Jakob B. Nordbe, Nissedal, døde den 7. mai i år, 65 år gammel.
N ordbø hadde vært sykelig en tid, men for venner og fagkolleger rundt om i vårt vidstrakte land, var det likevel et uventet og vemods- fullt budskap som møtte oss da vi leste dødsannonsen.
Jakob B. Nordbøs bortgang betyr et stort tap. I hjembygden, Nissedal, hadde han som eier av ættegården Nordbø og innehaver av en rekke viktige tillitsverv, en fremtredende plass innen det fag-
139
lige og kulturelle liv. Også i de distrikter av vårt land hvor han i kortere eller lengre tid hadde virket, har han satt viktige merker et- ter seg. Av hans mange verv - og arbeidsoppgaver - tar vi med disse: .
Nordbø var av utdannelse sivilagronom med eksamen fra Norges Landbrukshøgskole 1929. Etter avsluttet eksamen ved N.L.H., var han assistent ved høgskolen ett par år, han var så midlertidig lærer ved landbruksskoler i Telemark og Troms, og i 1936. ble han fast an- satt som lærer og gårdsbestyrer ved Søve landbruksskole, og senere som rektor ved Foldsæ landbruksskole i 1946, en stilling han hadde i 2 år. Fra 1948 til 1955 var han beitekonsulent i Det Kgl. Selskap for Norges Vel med distrikt Telemark, Agderfylkene og Rogaland.
Men ættegården Nordbø i Nordbygden - skulle også skjøttes, og i 1957 søkte han og fikk stillingen som herredsagronom i Nissedal.
Han flyttet da hjem til fedrenegården som han tidligere hadde over- tatt. Kombinasjonen av herredsagronomstillingen og praktisk gårds- bruker i samme bygd, var nærmest ideell. Han drev sin eiendom på en mønstergyldig måte, og hans rådgivningsvirksomhet som herreds- agronom ble ikke mindre effektiv og overbevisende av den grunn.
Det var særlig i årene 1948-55, da Nordbø var beitekonsulent, at Det norske myrselskap hadde gleden av å samarbeide med Jakob B.
Nordbø. Innen vårt arbeidsområde var det oppdyrking av myr til eng og beiter
som hadde Nordbøs største interesse, men også
skogkultur på myrinteresserte ham atskillig. Under felles myrbefaringer og undersøkelser, fortrinnsvis
iTelemark fylke, hadde bl. a. underteg- nede både nytte og glede av å drøfte praktiske problemer ved beite- dyrking på myr med Nordbø.
Jakob B. Nordbøs interesser spente for øvrig over et langt videre felt enn det som er tatt med her, og som vesentlig har tilknytning til vårt selskaps arbeidsområde. Vi lar imidlertid denne side ved hans virke og innsats ligge. I Det norske myrselskap vil Nordbø bli husket som en samvittighetsfull og grei kollega og medarbeider gjennom mange års samarbeid også i representantskapet, hvor han ble innvalgt i 1953. ·Både Myrselskapets styre, og de av selskapets funksjonærer som kom i kontakt med Nordbø, satte stor pris på hans kloke og vel begrunnede meninger vedkommende vårt selskaps arbeidsoppgaver og måten vår virksomhet i det hele ble drevet på.
Vi takker for samarbeidet) og lyser fred over Jakob B. Nordbøs minne.
Aa. L.
140