Alminnelig bra bankfiske for Sogn og Fjordane og Møre, meget godt bankfiske fra Vardø og Båtsfjord.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32. årg. Bergen, Torsdag 19. desember 1946. Nr 49

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 1 6 . 0 0 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: .Fiskenyttv.

Uken som endte 14. desember.

Alminnelig bra bankfiske for Sogn og Fjordane og Møre, meget godt bankfiske fra Vardø og Båtsfjord.

Å r e t s f ø r s t e s k r e i f a n g s t t i l iPrornsar.

Avtagende sildefiske i uken.

Det var forholdsvis bra vaerforhold i uken som endte 14. desember, og til dels bra f ske, Fetsild- og små- sildfiskei i Tronis og på Helgeland var ganske godt til å begynne med i ulien, men dabbet senere betydelig av. I Trøndelag var sildefisliei lite. Dzt ble drevet et godt bankfiske fra Måløy og Møre.

Bankfisliet fra Vardø og Båtsfjord er fortsatt utmer- ket. Årets første skreifangst ble innbrakt til Tromsø den 14. desember. Håbrandfisliet var bra. Kystfisket gir nå til dels godt utbytte i flere distrikter. Således er der bra med fisli i Filinmark også utenom banli- fisket. Det framholdes også at fisket i Troms er bra.

Vesterålen har bra seifislie for tiden. Rusefisliet på strekningen Helgeland-Nordmøre gir jevnt utbytte.

F r a Møre nieldes det om gode iangster av fin vinter- sei p å Mebotn. Fra Sørlaiiclet ineldes de! om ytterst smått fislie grunnet kuling.

p å dypere vann, hvor det ikke var råd å få talr i den.

For øvrig opplyses fra Troms at en del fartøyer n å begynner å legge opp for julen. På Helgeland ble det fisket p å Sjona, Halsfjord, Rana, Leirfjord, Mel- fjord osv. Der var til dels bra fiske. Samlet fangst for Nord-Norge i uken var 22 000 hl, derav 12 000 hl på Troms og 10 000 hl p å Helgeland. Av fangsten ble ca. anvendt til hermetikk,

i/I

I Sør-Trøndelag foregikk det litt fislie ved Levanger med en samlet uliefangst p å 2000 hl, hvorav 200 hl fetsild, som ble saltet. Ved ukeskiftet var fisliei sinått, og samilige bruk lå da i Trondheim for å g å hjem til jul.

På Møre ble det i siste uke fisket 250 hl sild, 60 pst. 13-19 og 40 pst. 20-34 stk. pr. kg, ved Tomreti i Romsdal. For svrig foregikk det iltlie noe fiske :rv FetsiM- og småsil~lfisket.

betydiiing sør for Trøndelag.

I Troms gikk det tilbake med sildefisket fram gjen- nom ulien. Der ble fisliet en del i Dyrøysuild og Sal-

angen (hermetililivare), dertil på Kvefjord, Kalfjord, Brislingf ishet.

KatFjord og andre fjorder. Årsalien til at silden ble En regner med at fisket er slutt for i år. Det ligger vekk mot slutten av uken sis å viere at det slo inn muligens et enkelt lag igjen i Sogn, men de svrige med mildt vaer, som bevirket at silden satte seg ned har lagt opp.

Hermetililiinclustrie~~ oppgir sine råstofftilførsler pr.

30. november til u31 812 slijepper priiiiabrisling, 13 020 skjepper primablanding, 16 234 skjepper Y- vare, tilsanminen 661 066 slijepper mot samtidig i 1943 357 658 skjepper.

Det meldes om gjennomgående bra bankfiske både for Måløy og Møre. For Måløy var uliepartiet 269 tonn, hvorav nevnes 47 tonn lange, 19 tonn brosme, 1,6 tonn kveite, 2 tonn skzte og 190 tonn pigghå. På Møre var uliefangsten 229 tonn, hvorav 21 tonn torsk, 6 tonn sei, 76 tonn lange, 2 s tonn brosme, 13 tonri hyse, 2,7 tonn kveite, 18 tonn skate, 55 tonn pigghå og 5,4 tonn krabbe. Fisket foregikk p å Botnane og ga gode fangster, dog noe avtalrende mot slutten av uken.

Fra Østfinnmark meldes det om fortsatt s a d e l e s godt bankfiske fra Vardø og Bitsfjord. I ulien til 8.

desember ble det i fylket fisket 347 tonn torsk og 433 tonn hyse - det alt ove~veiende i Dstfinnmark. Siden vårfiskets slutt den 23. juni er der i fylket ilandbrakt tilsammen 10242 tonn fisk, hvorav blant annet 1322 tonn hyse og 1150 tonn torsk.

lig. Fra Møre meldes at det har slålt til med godt scifiske på snøre på Mebotil. Tremaiinsbåter hadde i slutten av siste ulre opp til 1200 styklcer stor, pen vintersei. Samtidig opplyses at bankfislierne har dradd fra 2 til 300 stykker sei p å båten med snøre under linefisket. Fra Stavanger ineldes clet om et par Nord- sjøfangster, p å hver nzrrnere 4000 kg hyse. Fra Sør- landet framholdes det at fisliet i siste ulic har v ~ r t lite.

Det meddeles at utbyttet av 1iumiiierfisli.et i de herreder i Rogaland hvor fredningen ble opphevet den 1. desember, har gitt et utbytte som ligger litt i underkant av det normale. For øvrig meldes det om siore, til dels stigende priser på auksjonene. Fra Stavanger nevnes således priser på både Irr. S,84 og kr. 8,92 pr. kg til fisker.

Forsøksfiske etter storsild.

Natt til 13. desember forsøkte en driver etter stor- sild p å feltet 32 kvartmil nordvest av Halten. Der ble trukket svarte garn.

Hdbrandfisket.

/ ^W. MARSTRANDER I CO. LTD.

Det meldes også i siste uke om ganske bra hå- 9, Bath Terrace, Gosforth, NEWCASTLE-ON-TY NE, 3.

Skreifisket.

brandfiske på Jaerenrevet. Bergen kom det inll 84 båter med fangster p å 2500 til 8000 lrg, tilsammen 60 000 kg. En del båter ligger fremdeles p å feltet, mens andre har avsluttet driften til over jul.

Til Tromsø innicoin den 13. ciesernber en motorkutter med 9000 kg torsk, det alt overveiende skrei, sol11 var tatt p å Fugløyba.iiken. Flere båter gikk ut straks etter, og andre gjør seg 1tl:ir. Utsiktene ble regnet solli gode.

Autorisert tv det Britiske Matforsynings Mii~isterium for import og forhandl. av fisk.

M a k s i m a l priser betales for: Bankforbindelser:

Prima fersk Kveite, Flyndre, Midland Bank Ltd., Gosforth.

Hysel Torslr, Rogli og Reker.

~ ~ g , " ~ ~ ~ & k k s ' E ; e r g e n .

Telegrafer offerter til : C. Helgelands I<reditbanlc.

Marstrander Gosforth/Tyne. Brøniioysund.

I<ystfisket for svrig.

Fra Tromsø fran~holclec det at lrystfisliet er rikt i fylket. Tromsø by ble i ulaen tilført av kystfangei fisk J6 tonn, hvorav 29 to1111 torsk, 15 toliil hyse, 7 toriti kveite og 8 tonn flyndre I Vesterålen går clet for- holdsvis bra med seifisket. Det ineldes således om en uliefangst på 60 to1111 sei i Ba og for Andenes er det i løpet av november fiskei 295 tonn. Oin r u s e f i s k e t på strekningen Helgeland-Nordmøre meldes at dette holder seg jevnt. I siste uke ble det tilført fordelings- stedene tilsammen ca. 100 000 kg, hvorav til Mosjøen 30 000 kg, Trondheim 40 000 kg og Bergen vel 30 000

S o m m e r - o g h ø s t f i s k e t i F i n n m a r k . Fisk brakt i land i Finnmark fylke i tiden 23. juni-7. des. 1946.

I I

Fangst-- ^p- Fisliesort

1 1 i

mengde Saltet Hengt Iset Filet

Merli : I forbinnelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 7473 hl. Ennvidere oppgis 1295 hl damptrall og 59 hl lever til annen tran.

l) Herav som rotslrjær 3775 kg.

Hyse.

. . . . . . . . . . . .

Sei..

. . . . . .

. .

Brosme

. . .

Kve1 te

. . . . .

. . . . .

Flyndre

.

. . .

Steinbit..

. . . . . . . .

p-p-..-

I alt

1 322 511 6 764 863 44223 362 822 429 024 169 361

P-

10 242 410

52 345 5 217 521 26 219

- 10 161 001

67 930 17 336 8 424 -

-

-

5 797 7801139236,4303664 l 730 1202236 1530006 9 580 362 812 429 024- 8 360

-

-

-

-

- -- -

b i f f

a v h v e r f .

A k k a r s o m a g n u t i d e r v ; n t e r f i s l r e t . For line- fiskere er agnforsyningen under vinterfisket av den største viktighet. Av de forskjellige agnsorter som nyttes e r den overveiende del frossen stor- og vårsild.

Akkar har fra gammelt av vært nyttet som agn, s . ~ r l i g i Troms og Finnmark, me:i også for Vesterålen og Lofoten.

Akkaren har vært nyttet både fersk, iøiket, saltet og som frossen vare. Siden høsten 1911 hbr det ikke vært formrrket akkar under kysten så de siste å r har ikke fiskerne klinnet tiyttiggjøre seg akkar sotn agn. I å r derimot har en den siste måned fått akkar for Andenes o g fra flere av de andre kjente akkarsteder har det i de siste dager v a r t akkarsyner.

Det skulle i å r være utsikter for a t akkareri skulle korrime under land. For på noen måte å nyttiggjøre seg de mengder av akkar som måtte komme inn under kysten er det av deri største betydning at fislreriie i størst mulig utstrekning fisker akkar selv og lagrer den.

Fiskerne vil i stor utstrekning selv bli nødsaget til å

~relrevere sin fangst til belling eller gorr. På steder hvor det er tørkesjåer, naust eller anneri luftig plass bør en tmke akkaren som belling. En lrrtn også tørke utider brygge, iall- fall bør akkaren tørkes under tak. Den akkar en får fryse- plass for må snarest komme på fryseri og akkar til tørking må snarest mulig sløyes og henges. Den bør helst legges over to strenger med innsideri opp og under tørking ha tilsyn så den ikke surner. Den må absolutt ikke ligge dob- belt. Gorret bør helst lakesaltes o g etter tre uker legges om for tørrsalting.

Fiskeridepartementet har i å r stillet til disposisjon inntil 30 000 kroner til dekning av utgifter ved iagring av frossen akkar og tørlret akkarbelling til fiskere soin skaffer seg re- servelager a v agn til eget bruk. Midlene administreres av SIL Fiskernes Agnforsyning. (»Lofotposten. 30. november).

I Z l i p p f i s l r e n N o r g e s b e s t e a m b a s s a d r i r i A r g e n t i n a. I Argentina er Irlippfisken Norges beste aiil- bassadør. Argentinerne synes, enten De tror det eller ilrlre, at klippfisk er like godt som kjatt, en vare sotn de e!sker over alt på jorden. Men da argentinerne er et av de største inatproduserende land i verden, Iiar ikke FAO etter krigen tillatt særlig stor import av I<li],pfisk fra Norge, forteller den norske presseattasjeen i Bueilos Aires, Leif Bortlien, til

»Verdens Gang.. De små kvanta som er blitt sendt netlover liar bare de rikeste fått nyte godt av. Deritie iirettierctighet har slrapt stor misnøye i de bre,le befollrnirigslag.

Når jeg har bruk for ei1 taxi, og sjåføren hører at jeg er nordmann, hender det stadig vekk at jeg blir spurt om tiår det skal bli skikkelige priser på den norslre Irlippiisketi.

Dette forteller litt om den popularitet og hvor ettertraktet dette typislre norslre elisportprodul<tet er i Argentina. Jeg I i å ~ c r for vår egei1 del at I<lippfislteltsportei~ snarest 1112 komme over i normal gjenge, slik at argentinernes lrlippfisk- hunger Iran bli stilt. Det vil spare ineg for å besvare mange ubehagelige spørstilål. (Ifølge en uttalelse fra presseattasi6 Leif Borthen til »Verdens Gang.).

O

Arsrapport for 1946 fra Herring Industry Board.

Store fremtidsplaner for britisk sildefiske.

»Fish Trades Gazette« for 20. november 1946 inneholder en o~iitale av Herriiig Indtistry Boards årsrapport for 1946, som vi gjengir:

»En reorganisasjon og fornyelse av d ~ t nmringsliv sont bygger p i det britiske sildejiske md 51i plulzlagf og gje~7oom- f ~ r t som en felles sak og ~ k k e gjennom en rekke individuelle problemstillinger innen de enkelte grmer ni1 nmringen. Hvert rnkelt falzgstontrdde md ses som en s ~ r s k i b enhet (JF ut- viftles i okonomisk henseende med det for øye at drls geo- grafiske beliggenlhet og fiskerimessige egenart kornnzcr til sin rett.«

Dette er de hovedretniiigslinjer sotn foreslås i »Proposals for The Reorganisation and Developnient of The I-Ierring Industry« - utgitt som tillegg til I-Ierring Industiy Boards årsrapport nr. 11.

Målet for The Boards planer er å skape muligheter f o r størst mulig fiske uten restriktive intigrep og uten prisfall.

Der skal legges grunnlaget for en ti~aksitiial omsettiing til stabile priser. For å oppnå dette må tiæringeil iruniie regtie med avtaksmuligheter som fra dag til d a g kan ta i~iiot fangstmengder av høyst forslrjellig størrelse.

Anvendelsen av det nyesfe forsklzingens onzrdde og rnoderne industrielle metoder kart gi sildefiskrt ett rty, lCf71-

rneligeve og rikere ranztne. Dev frai7tlzevcs ogsd rz~dvcrirlig- heten av gjensidig tillit og forstielse av problemene innen den ut av lage komne sildefiskenmring, som heller ikke vil tiltrekke seg den forn0dne Izal~ifal med tn;rzdre der blir kreert en disiplinc~r gjensidig~zet gjennom fo~stdelse~z av a f nnrin-

;ens robl ble mer er felles for alle dens grener.

I og med gjennomførelsen av sili geileralplan forutsetter H. I. B. at fisket vil bli drevet av en flåte på 1000 større moderne fartøyer foruten mindre fartøyer, for hvilke det vil høve å drive spesielle sildefickeiier p i lokale omrider. Fisker- antallet i hovedflåten inå forutsettes å ville bli 12 000 manti.

Etter å ha gitt ei resyme av tidligere tiders fiske, kon- kluderer The Board ined at den årlige avl<astiiii~g bør ktliiiie I<oinme opp i 3 000 000 cralis uteri at dette vil medføre iioeti forringelse av bestanden på feltene. The Board Iiar sait seg nevnte faiigstmengde som mal for året 1951. IZvaritumet er dobbelt så stort sot11 utbyttet av britisk sildefiske i 1935.

The Boarcl veiiter ililre å kuiiiie selge 2 sild, hvor der Iør bare ble solgt eii. Dets forslag er å innføre sild på markeder som hittil ikke er utforsket eller tilstrelrkelig på- aktet. Hurtigfrysingeti fører med s2g muligheter for å uttiytte i salgsøyemed hjemlige og oversjøiske markeder soin hittil ikke har vært tilgjengelige på grunn av distrib~tsjotis- vansker i forbilidelse iiied. varetis riiige holdbarliet.

Der ventes betydelig utvikling innen kost tid i kjøle- transport pr. jernbane og vei. The Board har v ~ r t i for- bitidelse iiied jenbanesclsliapene og >\er overbevist o111 at an- sliaffelseti av et betydelig o g de:til egnet rullende maieriale og påfølgende tilretteleggelse av trafiltlre~ i vesentlig grad

iian inedvirl<e til å slrape en større fersl<sildoinsetning på hjemmemarkedet i de viktigste fiskesesonger«.

Hurtigfrysing - under myndighet av H. I. B. i rivende utvikling de førstkominende å r - åpner muligheter til å holde betydelige lagre av sommer- og høstfanget sild for salg i de måneder hvor forsyningene er knappe. Opprettelsen av hurtigfryserier og forbedringene i transportmulighetene vil etter The Boards syn fordoble hje~iinieforbriiket av fersk

:ild, og innebære oiiisetni~igsinuligheter for 450000 craris pr. år.

The Board antar at krigen har brakt rokesild på mangt et bord hvor den tid1:gcre ikke var kjent, og at den her skapte etterspørsel vil holde seg og medrøre et årlig avtal<

av ytterligere 450000 cranc i form av kippers, rundrøkt sild og vanlig rakesild av den type sont brukes på over- sjøiske varme markeder. The Board har ikke et så pessi- mistisk syn »at øket tilgang på bacon og egg iiødvendigvis behøver å bety en redusert etterspørsel etter kippers.. En gjennomgripende forbedring av den kvalitative standard, for- modes å ville resultere i øket etterspørsel etter kippers Ilandbrakt fisk til T r o m s ø i tideil l. januar til 7. de-

sember 1946. utenlands. Kippers og hurtigfrossen sild vil i henhold til

The Boards målsetting resultere i en årlig eksport av 150 000 Anvendelse

Fislresort

Iset

/

/

Torsk ...

Sei . . .

Lange.

. . .

Brosme . . .

Hyse

. . .

Kveite . . .

Gullflyndre, rødsp.

Smørflyndre . . .

Uer (rødfisk)

. . .

Steinbit ...

Makrellstørje

...

H å b r a n d . . .

I a l t

Fisk bralrt i land til A 11d e n e s i tiden 1. januar til utgangeil a v november 1946.

Fislresort Mengde

Torslr ...

Uer

. . .

Blålrveite

. . .

Lange. . . .

Brosrne . . .

Sei

. . .

Hyse . . .

Norsk-kveite . . .

1;lyndre

. . .

H2brallcI . . .

I a l t ---- ^~

Anvendelse I s e t

1

1

Tilgang i november m å n e d : Sei 291 6.15 kg, lange og brosme 10 015, ilorslr-kveite 6 610, liåbrann 5 345, torslr 2 350, liyse 280 lrg.

kg.

964 915 383 720 443 760 259980 120450 394625 130 81-0

53 960 2 230 7415

p-

Seilever 402 111. leverholdighet 710, fiskevekt 220 (sei) t r a n O/, ulrjent.

F o r Andenes driftet pr. 3 0 / i i 23 båter ined tilsainmen l 6 1 mann.

1 395 640 kg.

19 590 157 650 X5 255 51 310 55 690 2 4 6 0 -

-

-

-p

crans. Eksporten av herinetisert og marinert sild slral, fore- slås det, nå et oppsatt mål på 100000 crans.

kg.

458 300 - 13 820 15 710 18 250 - - -- 2 761 895 / l 767 595

Mangelen på trelast må antas å få en uheldig virkning for saltsildbransjen. Mangelen på stav og de sterkt økete produksjonsomkostninger i tønnefabriltkeae oppmuntrer til nærmere undersøkelse av mulighetene ior å benytte annen alternativ pakning for saltsild.

506 080

»The Board finner,« sier rapporte;?, rut søkingen etter rzye emballasjematerialer m å g i I~åtzd i l ~ i n d nzel en for- bedring i den måte hvorpå produktene presenterer seg for forbrukeren med det for øye å kunne vinne irznpass fzos en

ILY kundekrets«.

Selv om man anvender de nyeste \litenskapelige inetoder fiskeriteknisk for å skape jevnest mulig f i ~ k e , er det ikke til å unngå store vekslinger med hensyn til ilandbrakte kvanta. Hvis fangstmlighetene skal kunne utnyttes til sitt ytterste. vil det ofte hende at de ciaglige fangstmål blir cverskredet. Da saltingen ined den planlagte tingenes tilstand ikke lenger kan yte den »buffer«-tjeneste, som tidligere var av sådan uvurderlig betydning for næringen, vil spørsmålet om anvendelsen av overskuddssilden bli et problem a v større rekkevidde enn noensinne før.

Oversl<uddssild er en viktig kilde til utvinning av spise- oljer. Framstillingsprosessen er enkel og de anvendte me- toder gjennomgås nå for å gjennomføre den mest effsktive og billigst mulige produksjon. Det ved oljei~tvinningen til- oversblevne materiale har et ineget høyt prokeininnhold, o g er velskikket til kreaturfor. »Betydningen av dette for et land, som må iiiiportere vesentlige deler av sitt kreaturfor kan ikke overvurderes<<.

Ved siden av at sildeinelet lran benytte; til kreaturfor Iiar en også det håp at prosesseii lran tillempes derhen at det lran lykltes å fratnstille et næringsiniddel skikket for menneskelige lronsum, da spesielt med henblikk på tropiske cii~råder, hvor maiigeleil på proteiriholdige riæringsmicller er ipenbar.

En sildoljeindustri forutsettes derfor ikke bare soiii cn avtaker av oversl<uddsmengder, men soin en av de normale avsetningskanaler den påkrevde stc;re og effektive fiskeflåte 1ii1å ha, for å kunne etterkomme totale(lerspørse1en på 3 rilil- lioner crans (5 114 000 hl).

»Tlle Bourd pistdr ikke at disse forslag er derz e r i ~ s l c lesning pd nceringer~s problenzer. Ikke desto rni~zdre er f o ~ - slagene et sutnmenfuengt forsøk p i å kartleggr gjerzoppbyg- giizgs- og izysftapiizgspolitiRhen for nceringen sett som et Iiele. Tlte B'ourd ber um konstruktiv kritikk, men framhever

nødvendigheten av at gruppene tilkjennegir sine s g r s y n pk forberedt pk å delta med den fzjclp fra The Board, som saker2 med tilberlig Izensyntaken til rmringerz som et Izele. dette er bemyndiget til d gi.

Hensikten er i legge et omforenef program for gjenreising og The Board oppstiller utviklingeti av sin plan tabellarisk nyskaping i hvilket samtlige guerzer av nceringen md viere på følgende måte:

Hjemmeforbruk.

Fersksild

. . .

Kippers (inkl. rundrølrt sild og bøklin:

...

Hermetikk

Agn

. . .

Eksport.

Salting

...

Ising. . . .

Kippers

...

Hermetikk

. . .

Tilvirking som skal utvikles.

H u r t i g frysing :

Hjemmemarkedet . . .

Eksport . . . . . .

Til kippersproduksjon

Marinader . . .

Sildemel og olje . . . Tørking . . .

Total

Stor og kostbar.

Kon-tmenfar til Herriny Induslry Boards plan for silde/isl~et.

Herring Industry Boards plan for gjenoppbyggingen og reorganisasjonen av det britiske sildefiske er blitt incsttatt med blandete følelser innen næringen. Vi gjengir nedenfor en del a v de kommentarer som redaktøren av Fishiilg News«

gir i sitt blads leder den 7. desetilber d. å.:

»Herring Industry Boards's framtidsplan for sildefisket har foreløpig ikke vært gjenstand for bestemte menings- ytringer hverlren for eller imot. Planene er gigantiske og kanskje så fordringslulle at næringen iltlte vil støtte dem.

Planenes gjennomførelse vil avsted!~>iiime iniliioner i ny be- lastning tillagt skattyterne; allerede pa forhånd meget tunge byrde. Ett tusen moderne cirivere pluss redskapir vil kreve et hvilket som helst beløp melloin 14 o g 16 millioner pund av våre resurser og ved siden av Jet, de millioner som vil g å ined til å opprette lrjøleanlegg, bygge en sildoljeindustri, tørkerier og fryserier. Legg sa til dette de beløp som må utredes til en utvidelse av Herring Iilclustry Board og Fislreri- departementet i form av iwnniiiger etc. til en stab av nye funksjonærer, og man vil nå et meget stort beløp. For nærværende høres alt vel og bra, men med hensyn til framtiden - - - -? Det er ingen som behøver å tvile på at den nåværende »baom<( i omsetningen av matvarer er rent midlertidig. Med U N R R R s opphør og en umiddel- bar etterfølgende sterkt skjerpet Itonkurranse fra Island.

Norge og Holland, vil dagens lette omsetningsforhold på eksportmarkedene forsvinne. Dog alt tatt i betraktning, må det sis, a t The Board utvisei et stort og optimistislc vidsyn,

og at næringen, hvis det grimle ord, at den har »gambling spirit. fremdeles står ved makt, har anledning til å gripe de sjanser som melder seg.

Til The Boards ros må det sis, at det tjener institusjonen til ære, at dens første handling etter at institusjonen er blitt gjenopprettet med en del av sine gamle fullmakter, er

å ha framlagt en plan for de britiske sildefi:.lceriers gjen- oppbygging og reorganisasjon. Planen krever et samarbeid innen næringen, soin har manglet i fortiden.«

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 30. rioveinber ilaiidbralete hollandsl<e fisl<efartøyer 17 688 tønner fiskepakket saltsild og dertil 705 tonn ferslcsild. Siden sesongens begynilelse e r der ilandbralct 107 698 tønner matjessild, 105 895 tønner fullsild, 435 248 tønner steurharing og 7562 tønner ijleharing, tilsainmen 706406 tønner saltsild, hvortil 21 8'70 tonn ferslcsild.

Det svenske sildefiske.

I uken til 7. desember ble det av svensi<e fislcefart~yer ilandbralct 729 tonn trålsild o g 1454 tonn snurpesild. Trål- silden ble tatt nordvest av Skagen, ved Vinga, Anholt og Haken, snurpesilden ble tatt vest av Måseskar. Priser på trålsild var 48-80, gjennomsnittlig 61 wre pr. leg, på snurpe- sild 26-47, gjennomsnittlig 35 øre pr. kg. Siden sesoiigens begynnelse 1. juli er der ilaiidbralet 487 tonn garnsild, 23 442 tonn trålsild og 1649 tonn sriurpesild. tilsammen 25 574 tonn mot i fjor samtidig 14370 tonn. I å r er der blitt saltet 10916 tonn mot i fjor 6425 tonn.

Torsk

. . .

Sei.

. . .

L y r . . .

Lange . . . . . .

Bl&lailge

Brosme . . . Hyse . . . Lysing lrolmule .

I<\.eite . . . . Gullflyndre, rødsp.

. . . .

Smørflyndre.

Ål . . .

. . .

Uer (rødfisk) Steinbit

. . .

. . .

Breiflabb, ullre

...

Skate, rolrke Annen fisk

. . .

. . .

Håbrand

Pigghå

. . .

Makrellstørje

. . .

€lummer

Reker . . .

Krabbe

. . .

Fisk brakt iland i M 0 r e og R o m s d a l fylke 1946.

I a l t Herav til:

Ål'esund . . .

Kristiansund N

. .

Smøla

...

Bud-Hustad

....

Ona- Bjørnsund

. .

Bremsnes

. . . .

Lever

...

Sildefisket fra East-Anglia.

Ved utgangen av november niårled var der til havner i East Anglia (Lowestoft o.; Yarmouth) under liøstfisket iiin- brakt tilsammen 317 000 crails sild til en verdi av & 1 114 000.

Dette er omtrent dobbelt s i meget som i sesorigen 1945 med 146241 crans til verdi £ 010286. Hjemmem'trkedet har av rirets fangst absorbert en større mengde eii.1 hele fjorårs- iangsten, og til salting er der medgåtr om lag 103 000 crans.

Over 250 slcotsl<e drivere soin deltok i fisket liar nå sluttet av driften og gått hjein. De ileste slrotslte sildearbeidere er også hjemreist.

I uken

F r a ~ I I J O ,l

I

/

Islands fiskeeksport pr. 30. sept. 1946.

Islands statistiske byrå har offentliggjort følgende opp gave over utførselen av fislceriprodul<ter i tiden janilar- september 1946, dens mengde og verdi samt bestemmelses- land. (Mengden i tonn og verdien i parentes i 1000 isl. kr.).

Fullsaltet klippfisk:

Frankrike 728 (1 240), Hellas 3140 (5383), Storbritannia 776 (10891, Sverige 400 (686), andre land 95 (155).

Saltet fiskefilet:

Italia 144 (242), Tsjekl<oslovakia 632 (224), andre land 12 (25).

Tørrfisk:

Italia 93 (433), andre land 1 (4).

Isfisk:

Storbritannia 66 502 (58 871).

i-rossen fiskefilet:

Danmark 9 (28), De Forente Stater 1953 (5111), Frank- rike 1836 (4735), Nederland 162 (393), Sovjet-Samveldet 7433 (18441), Storbritannia 1239 (2787), Sverige 152 (377), Tsjekkoslovakia 2290 (61 67).

Fiskehermetikk:

De Forente Stater 193 (724), Tsjekkoslovalcia 153 (936), andre land 16 (76).

Saltet sild (tønner) :

Danmark 7975 (138O), De Forente Stater 100 (66), Sovj?t- Samveldet 36 570 (5917), Sverige 2 1 968 (3796).

Frosset sild (tonn).

Færøyane 37 (38), Nederland 11 (17).

Tran:

Belgia 150 (770). Danmark 292 (1i147), De Forente Stater 5643 (20895), Nederland 71 (262), Norge 244 (245), Stor- britannia 600 (2381), Sverige 50 (260), andre land 1 8 (33).

Sildolje:

Danmark 39 (46), Norge 426 (415), Sovjet-Samveldet 3310 (5356), Storbritannia 5876 (8230), Tsjekkoslovakia 20 (37).

Fiskemel:

Danmark 611 (378), De Forente Stater 1238 (899), Ir- land 500 (313), Nederland 550 (359), Storbritannia 100 (47), Sveits 1682 (1072), Tsjel<kosloval<ia 385 (276).

Sildemel:

Nederland 1911 (1392), Storbritannia 2220 (1622).

Saltet rogn (tønnel,) :

De Forente Stater 248 (78), Frankrike 11 404 (2129), Sverige 1343 (293), andre land 55 (8).

Fiskeriene i Hellas.

Hellas's kystlinje har en lengde av n z r 14 000 kilometer;

de greske iii~isjøer og elver er henholdsvis 340 kvadratltilo- meter og 2408 Icilometer.

I innsjøene er det en noenlunde god EislceSestand, hvilket ikke er tilfelle for elvenes vedkommende, idet vannstanden i disse - som følge av den lange, tørre sommer o g de sterke regnfall om vinteren - er høyst uregelmessig på de forskjellige årstider.

De greske hav er av en meget uregeln~essig beskaffenhet, idet havbunnen ofte består av små »diger«, som ikke frambyr gode betingelser for fiskebestanden. Men det finnes også en del store sandbanker hvo~r betingelsene e r gode, o g hvor det egentlige havfiske foregar. Men selv på disse banker finnes fiskens naturlige føde ikke i så stor utstrekning som det Irunne være ønskelig.

I 1940 var ca. 15000 av landets innbyggere beskjeftiget med fiske, og antall fartøyer var ca. 3500, fordelt slik:

Havfiske: 500 båter.

IZystfiske: 2000 båter.

Fiskebåter som ble benyttet på elver o g innsjøer: 1000.

Utbyttet utgjorde godt og vel 25000 tonn, som var for- delt som følger:

Havfiske: 15 000 tonn.

Kystfiske: 4000 tonn.

Fisket i elver o g sjøer: 6000 tonn.

Fangstens totale førstehåndsverdi i 1Y39 beløp seg til 450 millioner drachmer etter drachmens daværende verdi;

fiskeredskapenes verdi var 30 millioner drachmer. Når dette beløp (samt de beløp som ble anbrakt i forpaktningsavgifter for fiske i elver o g sjøer, i alt 20 miliioner drachmer, og 1 0 pst. i avskrivning på den investerte kapital etc.) fra- trekkes, viser det seg at riettoutbyttet av fisket i nevnte å r utgjorde 325 mill. drachmer, hvorav 295 mill. gikk til fiskerne som lønninger o g 30 mill. til arbeidsgiverne og forpakterne av fiskerettighetene i elver og sjøer.

Den innenlandske fiskeprodtrksjon var imidlertid ikke til- strekkelig til å dekke forbruket. Derfor var det også nød- vendig å importere fisk f r a utlandet. Denne import beløp seg i 1939 til 264 mill. drachmer og Fordelte seg slik:

Fersk fisk

. . .

. . .

-

Hermetikk av østers og musling

. . .

Torsk (Icablian)

. . .

- -- ^--w I alt 26904 tonn De greske fiskerianlegg bestod av ca. 50 anerkjente fore- taltender, som årlig framstilte 2500 tonn saltet fisk og en ganske liten mengde røyket fisk.

Under okkupasjonen ble den greske fiskeflåte rediisert med 25 pst. Særlig de store båtene ble rekvirert av fienden, og de e r enten blitt senket, fullstendig ødelagt eller for- svunnet. De fiskeredskaper (garn, tauverk etc.) som er igjen, har man ikke kunnet fornye på en årrekke, derfor e r de nå i en dårlig forfatning.

Det h a r i den seriere tid i noen grad lykkes å fornye de tapte båtene enten ved bygging av nye eller ved hevning av dem som har vært setilret; o g ved alliert hjelp e r det ankommet iallfall en liten del av de materialer som man har bedt om (250 tonn g a r n og snører, 360 tonn tauverk, 170 tonn jerntråd, 2000 tonn niasl<iner og 14000 m2 tre).

Men fisket e r ikke kommet i full gang ennå, hverlren på havet eller i elver og sjøer. Dette skyldes dels forsinkelser i de nevnte leveranser, dels andre grunner, f. eks. store minefelter som man ennå ilrlre har fått ryddet. For distriklene Athen og Saloniki oppgis fislierestiltatene som nedenfor nevnt for et kvartals vedkommende i 1940 o g i 1946:

1940 1946

Athen..

. . .

. . .

-

Ifølge de undersøkelser som fiskerimyndighetene har fore- tatt, mener man at fangstutbyttet vii lruniie økes slik at fangstene blir langt større enn før krigen.

Således g a de greslre innsjøer den gang et utbytte på bare 2-4 kg fisk pr. stremma (1 stremma = 10 ar), niens utbyttet i andre land er 8-12 kg. 1 elvene fiskes der bare 6 Irg pr. stremma, hvilket også e r altfor lite.

En mulighet som hittil her vært forsømt i Hellas, er østers-oppdreltingen. Da den imidlertid har slatt godt an i andre land, f. eks. i Italia, vil det nå bli gjort forsøk, og man har allerede opprettet en østerspark ved Salamis.

Havfisket burde også krinne forbedres. Situasjonen er for tiden deil at båtenes konstruksjon o g motorenes utrl- strekkelige styrke bevirker at fisket kun kan finne sted på 100-120 meters dybde. Hvis dette fiske kunile foregå på 2-300 meter, ville et langt større utbytte kunne oppnåes.

Dessuten er fisketransporten dårlig organisert, samtidig som fordelingen e r uregelmessig.

Man tenker derfor på å bygge større båter med motorer på 100-150 hestekrefter. Man h a r bestilt trelast og motorer, og en del av bestillingene er allerede ankommet.

For å utvikle fisket ytterligere planlegger Fiskedirekto- ratet å sende ekspedisjoner ti: Nyfunttlnnd For å gjennom- føre denne plan kreves det et beløp av 300 millioner drachmer (førkrigsverdi), og det vil det kanskje bli vanskelig å oppdrive.

For å hjelpe fiskerinæringen teknisk ?ett ble det i mai i å r i Piræus innvidd et hydrobiologisk institult hvis opp- gave blir å foreta vitenskapelige undersølrelser. Samtidig mottol< instituttet som gave fra UNRRA et motorskip som skal tjene til å foreta de nødvendige havundersøkelsei-, og :om er innrettet med alle nødvendige hydrobiografis!re in- strumenter. (Ifølge en innberetning fra minister H. Wich- feld, Atheri, til »Norges Utenrikshandel«).

Tysk trålsildfiske.

Det tyske trålsildfiske regnes nå som avsluttet. Pi-. 30. no- vember 1946 var der tilført markedet i alt 85 982 tonn. Der- til kom der inn i første uke av desember 43 tonn, tilsammc~i E6025 tonn. Utenom den tyskfangete sild er der tilført Tysk- land fra Lowestoft o g Great Yarmouth 68363 kasser B 7/16 craii, 5480 kasser 2 113 cran, tilsammen 73 843 kasser.

Kanadas produksjon av vitaminholdige oljer.

F r a farvannene nedenfor den søramerikanske vestkysts svulmende liv hele veien til Alaska og fra det Karabiske hav til der hvor Maiiie og Nov:i Scotia g å r over hinannen, tråler Canadas og U. S. A,'s fiskere etter vitaminer.

Utenfor Florida og Sør-Kalifornia bunnskraper de hav- dypene etter all slags haiarter - hainmerheads, leopards, blacktips og soupfins. I farvannene utenfor British Columbia haler de ombord pigghåen som også er ei1 av haiartene - og alt sammen bare for å få tak i den verdifulle tiendedel a v fisken - leveren fra hvilken de vitaminholdige oljer ekstraheres.

Vitamiiijalifen e r blitt en ny inril~omstlrilde for fiskerne i British Columbia. Tidligere ble der importert for store beløp i vitaminholdige oljer av leveropprinnelse fra Europa. Krigen avbrøt forbindelsen, og haifisliet vokset som en paddehatt til svært omfang i takt med det behov fabrilianteiie av far- maceutiske preparater fikk som følge av krigssituasjonen.

P å et å r alene g a pigghåfisket tre trillioner vitamin A enheter, eller noli til framstilling av 6 000 000 kapsler i van- lig forbruksformat. Størsteparten av denne mengde gikk til

»The Dominion vitamin pool« for fordeling til Canada og Imperiet for ovrig. I løpet av en 90 til 100 dagers tid ble det fisket 3 000 000 pund pigghå utenfor Queen Charlotte Islands.

U. S. A.'s haileverfiske yter nå 75 pst. av hele nasjoneiis vitamin A produksjon, men til tross for siste års fangst p å 15 000 000 pund, g å r nasjonens viiaminbeholdniiiger sta- dig ned. Haifisket har antatt sådanne dimensjoiier utenfor Florida og Kalifornia at Bordeii Conipany har dannet et hjelpeselskap under navn Shark Industries, som i enkelte tilfelle står som eiere av store fiskeflåter, og i andre tilfelle kjøper leveren direkte fra uavhengige fiskere.

I British Columbia hvor fiskerne drifter på eii 500 miles lang kystlinje, selger vitaniinjegesne sin fangst til Borden Company's Farrallone avdeling. (Faral!one Islands). Fiskerne flytter fra fiskeplass til fiskeplass, og blir etterfulgt av en liten flåte av prammer tauet av et moderskip. Pramtneile drives av kjøperne, og fiskerne leverer dagens fangst til prammene, som lagrer den i et på prammen oppsatt ishus, inntil moderskipet overtar leveren og fører deli til Victoria for videre bearbeiding.

Prammene er et flytende handelssted - ei1 Iron~binasjon a v butilili, ishus o g herberge, idet en del av førerne har

~ i n e familier med seg til sjes og innretter siil husholdiiiiig i en velstelt liten leilighet som ligger vegg i vegg med butikken eller på et dekk over deiine. Butilrken har et as- sortement som en vanlig landhandel. I hyllene ligger der hermetikk, tobalrli o g søte saker. Etter lirolier i taliet henger side om side sinlibøtter, tekaimer, gummistøvler og oljeklær.

For leselystne fiskere er der romaner og blader å f å kjøpt.

P å samme vis som indianerne kom reisende fra alle av- kroker i det fjerne nord, til den ensomme handelsstasjon

for å bytte sine skinn med varer før de vendte tilbake til jaktmarkene, således kommer nå havets trappere f r a farvan- nene niellom British Coluinbias kystlinje og Vancouver Is- land til sine flytende handelssteder for å bytte sin fisk i kontanter, o g kan hvis de ønsker det, kjøpe varer og agn til utrustning til en ny t u r til sjøs.

En lørdagsnatt vuggende på Stillehavets bølger kan på denne måte nesten liknes med lørdagsnatt i et landsbysam- funn. Enkelte ganger kan 15-20 fiskefartøyer fortøye seg til en pram og den flytende butikk blir da samlingsstedet for hele flåten. Noen sitter o g leser, andre diskuterer poli- tikk, andre prater business eller kanskje gjenkaller de i erindringen hvordan handelsstedet ble overfalt av et par a v det 20. århundres røvere, som u n ~ s l a p p i en motorbåt med et bytte på 1400 dollars.

Ved siden av at de framskaffer de høyst nødvendige vita- miner B og C tynner fislierne ut pigghåstimene, som engang var s å store og tallrike, at laksefiskerne krevet at der ble tatt forholdsregler mot dem.

Inntil lovbestemmelsene ble foraiidret i fjor ble pigghåen i canadiske farvann tatt ined oter-trål. Nå fiskes den med line gjennom hele sesongeii, som varer fra mars eller april til november. Anglene plaseres med 15 fots mellomrom o g linen står natten over.

Etter at leveren er fjernet blir haien stuet ombord i en flat pram som følger de flytende handelsstedene. Tidligere ble bare leveren gjenstand for salg, inen nå Iijøpes alt f o r å fraholde fiskerne fra å kaste kadaverne overbord, idet det har vist seg at dette skremmer fisken vekk fra feltene. Ut- styrt med denne viten fabrikerte en kjemiker fra U. S. Office of Strategic Service et haifrastøtende middel, som senere ble brukt av sjøfolli og flyvere som ble tvunget i sjøen i farvacin som var hjemsøkt av hai. Den første prøve på 15 pund ble framstillet ved innkolring av 17000 pund haikjøtt. Senere ble remediet framstillet syntetisk i store mengder.

Nå for tiden blir neppe et grann a v haien spilt. Rygg- benene lages til spaserstokker etter å ha vært tørket i solen.

Tenner og kjever anvendes til framstiliing av souvenirs etc.

Haifinnene tørkes til de blir harde som stein før de sendes til Kina, hvor matskjønnerne tar seg av dem. Hudene blir til sko, kofferter, regningsiriapper, ja til o g med til sadler.

Kadaverladningene slepes av modersliipet til fabrikkanlegg, hvor de oppmales til gjødningsmel og andre biprodukter.

Oljen ekstraheres fra ieveren og sendes til Borden Company's rafinerier i Kalifornia og Illinois, hvor det rene vitamin A lionsentrat blir framstillet.

Utnyttelsen av disse kilder til vitainin A frarnstilliiig i canadiske farvann er liten sammenliknet med driften utenfor Florida og Kalifornia. Unntatt den risiko som det uforut- siktbare vær på liysteri medfører, er driften ikke på langt i m r s å farlig som faiigsteii av de større og villere haiarter i tropiske farvann, hvor V arter intieholder en lever med et så stort vitamin h iiirihold, at det lønner seg å drive fangst i større stil.

Haien føder levende unger. Det hender at 50 haiunger blir født på en gang. De forlater øyeblilrlrelig moren o g lian sørge for seg selv fra fødselen av. Der er over 70 kjente haiarter i nordamerikanske farvann, men det er bare omkring et dusin a v dem som er gjenstand for etterstrebelse.

Fiskerne frykter derfor ikkie for at haien skal bli utryddet.

På grunn av det uvanlig høye vitamin A innhold har hai- fiskernes inntekter steget voldsomt. (~Canadian Fisherman«).

Aquacide-oppløsning til preservering av torskelever Canadian Cod Liver Oil Co, Ltd. som ligger i Rimou;lri

i provinsen Quebec har utvidet sitt anlegg betraktelig. Når ' den nye bygning, som stoter opp til den gamle, er ferdig med nytt rafineringsutstyr, tanker etc., vil den gi Canada det amerikanske kontinents o g muligens verdens største o p _- mest moderne anlegg for Framstilling av torskelevertran.

Fabrikken benytter seg av aquacide-prosessen til å bevare torskeleveren i fersk tilstand inntil oljeutvinningen kan finne sted, og kan ved hjelp av denne prosess trekke til seg rå- stoff fra et meget stort distrikt. Fiskere med basis omkring hele Gulf of St. Lawrence, Magdakn Islands og Cape Breton, sender nå sin lever til anlegget i spesielle ståldrums med innholdet preservert med aquacideoppløsning. Dette preszr- veringsmiddel, som ikke har noen skadelig innvirkning på leveren, har løst anleggets råstoffproblem.

Canadas produksjon av torskelevertran er n å stor nolr til å dekke hele hjemmemarkedets behov, og til priser o g i en kvalitet, som kan hevde seg i konkurransen med hvilket som helst utenlandsk produkt. (»Canadian Fislierinan« nr.

l 0 1946).

»Fiskets Gang« har bedt Statens Fislreriforsøksstasjon om en uttalelse angående det omskrevne preserveringsmiddel aquacide. Denne følger:

»En har her ikke hatt anledning å undersøke aquacides kjemiske sammensetning, inen venter $tørre prøve med det

I første. Aquacid skal etter de informasjoner en har fått bestå av saltsyre tilsatt formalin.

Ved bruk av aquacide i sildoljefran~stillingen viser resiil- tatene fra Island (under krigen) et øket meliltbytte.

For våre forhold har aquacide neppe noen s z r l i g betyd-

i

I Hvorvidt dette middel kan få betydning for konservering av l annen lever (f. eks. av kveite, størje osv.) tør en foreløpig

ikke uttale seg om.«

Verdien av utførselen av fisk og fiskepro- dukter, hvalfangst og andre produkter av fangst i sepfember

1946.

I

Fisk o g fiskeprodukter:

Sild og fisk . . .

Hermetikk

. . .

Dyriske forstoffer unnt. hvalkjøttmel

. . .

T r a n a v fisk, vesentl. t o r s k . .

. . .

--D - annen

Fiskelim

. . . ...

Melke, silderisp o. a . produlrter H v a l f a n g s t :

Degras

. . .

H e r d e t f e t t

. . .

A n d r e p r o d u k t e r a v f a n g s t : Seltran.

. . .

Skinn a v sel, kobbe og klappmyss .

.

Kroner

N O R M A N G R A I N G E R

H A U G E S U N D

-

Skandinavias s t ø r s t e og mest moderne saltdepot

M A R I N E S A L T

Fiskerisalt og Fintsalt

Ideelt for: Fisk. makrell, sild, rogn, melke, hermetikk, kjøtt elc. - Guano og industribruk.

Telegramadr :MR R IN E S A LT

I

P mA m SOBIANMESSEN & I S , @sALECBIRaB

Megler- og kommisjonsforretning

SALTFISIC, I(LIPPFISK, SILD, DAMPTRAN, etc. ISHAVSPRODUKTEF Telefoner kontor: 1381 og 1545. Privat 1660. Telegramadr.: TRADINC

PETER SKARBØVIK A . S

,

Eksport a v Klippfisk, Rogn, Sild, etc. Moderne klippfisk.

kjølelager for ³⁰ 000 vekter klippfisk. Telefoner : 1315

.

1614. Telegramadresse : (<Svalbard>).

Statens Kjøleanlegg og Fryseri

A L E S U N D

Telegramadr.: ,,Kjeleanlegget>' Telefoner: 3144 - ¹⁷⁴⁰ - ^{2490, sjefen 2812}

Prima frosne Jiskeprodukter

A. YØSSEBRO & C O . A.S

-

Eneforhandlere og lager for Norge av Johns.Manville ,,Hyflohk Filtrerhjelpe- middel. Bedre filtrering av tran og oljer. Brukes av landets starste bedrifter.

Telefoner : 1821 og 1049. Telegr. TOESSEBRO.

Transport av _Fisli

utføres best med våre Løftevogner.

1

-

Reor. i Nordland: S. H. Wika. Svolvær

D i Troms: H. ~venseth, Tromsø i Vest-Finnmarlt : Hj. Pedersen Mjånes. I<valsund

8 i Øst-Finnmark: Kr. Voie A.§, Vardø

I ^{DRAGØY & CO. A.S}

^Tromsø

F E R S K F I S K E K S P O R T

i Telegramadresse <Dragøyco>

Telefoner: Kontoret 820. Etter kontortid 611 eller 686

Speclalify: Salmon, Halibut, Plaice - Production of Stockfish, Klippfish, Oil I Bankforbindelse : Tromsø Forretningsbank

C L E M E N Y J O H N S E N A.§

-

Mottar til forhandling : Sild, Fisk, Tran, Rogn etc. Lager av Tiinner og Salt Dampskibsekspedisjon: B e r g e n - N o r d - N o r g e , B e r g e n - O s l o