- eller Keiserens nye

AKTUELL KOYM EITAR

- eller Keiserens nye klær

Det er ikke bare i -veien vi p8virkes av moter og irender.

og b ~ g w kmlfner og

av minst like &nklad@e grunner.

En d a m statsminister, nå- værende fjdkesmann, @de ver- bene a4 forventem og ad fornre- nelp til &an&@bser for alle

*-ende, b-ter og

mediamennesker. 1 av kort

iid gikk alle rundt og forventet uELM(er og lmgedi;er som neppenoensSframtilmedfor- ventning.

- ^{Q de fleste som var *in,,}

gikk over fra 4 ha meninger til d ha h m n i w , hva raA det er for noe. KanslQe ^det er en slags mening man har fw man har saitseginnisakenogdeinned har alt grunnlag for 4 ha en

a&-

telo mening?

N4 er det kvalitetssrtssrkn'ng som

rir oss alle som en mare. En hver bedrift eller o r g a n i ' med respekt for seg sehr bruker nil store deler av arbeidsdagen til d akvalitetssikre~ alt mellom him- mel og jord i iykke bind. - Og sd skal natutirns ait ^revideres hpende, eller minst hvert halv&.

Kvalitet er vik@. F4 er uenig i det. Men alt dette konsulentinsprnspr- rerte ~ k v a l i t e I s s r I s s r M ~ i d e ~ - er vel ikke noe annet

enn en dyrere og mer sirkuspm get variant av det anbeidet v&- revne organisasjomf alitid har

m.

ase, han er jo naken, sa gut- ten da kei- kom i sine nye klær. Da turde også de voksne si det de lenge hadde seit. Om de var flaue for at de hadde talt de falske skmMere eiter mun- nen, vites ikke. Alle vet p at det er M& d tale oprnbnsledeme imot. I mellomtiden far man m-

te seg med at Statoil visstnok har kvalitetssikret mimrahenn. Jeg antar at brvsen smaker bedre med medhlgende dokumenta- sjm.

Fra vegetaten klage det p4 at anbeidet med 4 ~kvalitetssiR- relp m r , n4 tar sd mye tid (i m e r ) , at en knapt f& tid til 4 bygge veier eller andre lignende sekundæraktiviteter!

Dette er utvekster, vil noen hevde, og det bles lett B være enig. Men hva gjsr man med dis- se og de mange, mange andre utvekstene som kunne vært nevnt?

Svaret md være: N4 mil dwali- teissikn'ngsahidet~ kvalitetss si- kres,!

Det er sikkert nok av konsulen-

ter som tar pbben.

INNHOLD - CONTENTS

NR. 10

lm

Kraftig ~konomisk bedring for rnatfi~r----~:ett i 1992

Bedre,menikkegodtnolr

D e t s k u l l e d e r f o i i k k e s B m y e t i l k r a t ~ burde bli langt mer positiv i 1992. anskendweMora-

. .

ters P kr maaislcankgg i 1992- har sett p& mp&apem til 259 anlegg som

driver utekikkende

med

v

^I

^att

⁵⁴⁷

anlegg siaktet i @r. men widerselcstsen o m f a t t e c i k k e ~ ~ - o g - .

l1991 RdcgemomsnitHighvertoppdrettsanlegg her i landet et resubt ftar &tmmhmm posEer p4 minusenm#lknkmer.Ifiorb&detiereaiserttiI mwius10000kmer.

SehromdeterforbidigASJlakkeomIss3-EaC iene,serdet~uttilatdenpositivetrendenfort-

setter.

Heyere priser, mindre svinn p& grunn

av

sjuk- dom og ikke minst det stadig synkeride rentenndet, kan M r e resultatet for 1993 med flere hundre

tusen

lawier.

Kostbrire kilo

Til &oss for den kdtige fwbedringen fra 1991 til i fjor, er

det

likevel ikke mange oppdmttere som

kan

gh i banken med noe overskudd. Til det

er

finans- ko&&em for bye. H8ye rent&shdar, kalkuleri

eierlawi,

rente p4 egenkapitalen og avslaivniiigei, bmr den gjemomsnittli minusen for hvert anlegg oppi182000laoner.

E r o p p d r e p t e m e ~ ? I fjor kosteidet igemomSni28.11 kmer&produsereenkibrnat- fisk b l t e er 10

ere

lavere

em

gret fm. De fleste Iuosbradergildcnoeoppfta1991 tilifpr,menmtto rentekosbiader gikk Sa

mye

ned a! det likevel ble b i l l i A produsere en kik M.

Bedre priser

Med en g e m o m S n i fastehhfqwh pA 29.73 kro- nernmdvektvednoti 1992,tilsvarerdetteenpris-

~ i f o m o l d t i l h t f a p & 6 , 5 p r o s e n t O p p

drettsme

kan

alts8

ikke Idage p4 lav piissbigiing pA fisken.

LarsLiabnianalysebedtiftenKontaiiAISmener oppdretterne kan klare & produsem

en

icib laks for godt under 20 laoner. Skulle kikprisen da l ista- biltp&30kmer,blirdetetpentoveiskuddAsetie i benken. Og vdfyik kontoer kan være greit

B

ha

om

naeringen

nok en gang

f& oppleve nedgangsti- der.

tmnhnww

^kr.

kr.

DrubmhIltat kr.

Rssuitaa~dsmmwEmpc#3ter k.

RentcmdanM kr.

uiwmmepr.- kr.

Sais ice

noaiicrqon

ice

PloaiksSai

pr. m3 Icg

-pr-- ks

knalgrsverk

stk.

1990 1991 1992

Sn0tt-l- kr. 5.05 4.79 4-80

Fbrkostned kr. 1298 11.78 1 1 .g6

Forsikringskostnad ^{kr. 1.12 0.94 0.82}

Lemskostnad ^{kr. 3.31 3.18 3.19}

Andre driftskostnadei kr. 3.16 4.23 4.55

-(m)

^{kr. 3.30 3.29 279}

PROMIKSJONSKOSTNAOPR KG b. a32

2a2l

20.1 1

Etstatninger (-) kr. 1.22 0.76 0.77

Ta~@fwdiriger ^{b. 0.15 2 1 1 0.13}

~ k ~ kr. n 0.10 0.08 0.06

w m @ e g e n l < a p - la. 0.87 0.81 1 .O3

Kalkavdaivninger F d d k o m d

-

kr. ^kr. kr. 0.54 1.30 ^1.43 0.98 0.58 ^{l .80} 0.76 0.39 ^1.99

SUM b. SU#) 33.m 31 .i0

1990 1991 1992

Ant. Ant. Ant Anlegg

Kroner ml. Kroner anl. Kroner anl. mlslakt

Finnmarkiiroms 30.19 28 26.47 20 25.93 33 66

Nordland 36.89 41

n.w

31

=.m

32 85

Nord-Tmdelag 31.88 34 37.46 17 2i.50 16 33

Sm-Trandelag 31.79 23 29.43 23 29.75 23 44

MwogRafnsdal 29.99 42 28.74 41 35.59 36 73

Sogn og

Flordane

^{25.77 28 29.49}

n

=.gi 37 54

Hordaland 29.52 53 27.20 45 25.66 50 110

Rogaland og Skageri9kkysten 26.88 29 27.05 29 29.89 32 82

ABONNER

PÅ FISKETS GANG

REPORTASJE

«Skattelova tvingar oss til å flagga ut verksemda»

. - - .

-i i - L. . . . .

< . . . c - _ i - - . - .

Betre

viikår

i Canada

Dei kan

twyrast ut som

ein ufarieg trussel teken rett

ut

fr4 luita n& Tore Kvalheim kunne tenkja seg

d

iiagga ut. Sjehr

om

han truleg berre leikar med tan- ken, kan det raskt verta

ein

realitet Han har nemleg ei *sovande* oppdmtbvedcsemd i Canada

-

Styresmaktene snakkar

om

at arbeid til

alie

er jobb nummer ein. Kocieis skal dei greia det med den skattepolitikken. I Canada var t i l h a lagt svaeit godt s k a t t e p d i til rette for A skapa

a M d @ a s ~ .

Ein fekk in- av ai

dei dorde

det dei kunne for verk- semdene i landet. Det var mykje beire vil* for A byggja opp reseivar og dermed skapa ei solid og trygg _vaisemi

som

kunne tola ein tmkk i nedgangs- tider. stymmkiene her i landet stikk av med

sB

mykjeavoverskotetieiverksemdatdetberreskai mindre makmbndringar til fm skiftmen er neste

I stopp, sier Kvalheim.

' Andre

^fhstrerte

-

^{Er det fleim oppdmttam m} kunne tenlqa seg

d

-

Eg har snakka med fleire oppdrettarar som kun- ne ienkja seg

d

selja anlegget til utlendingar og sjehr

- - - - -.- . - .. -.--..,r- .=-I;-:, .;- bene halda fram som dagleg leiar. Eg tvilar

N

ai

-. _. ..-I ..

r . ..

- ... oppdrettarane er dei einaste

som

er lei av at Staten

- .

stikk

av

med pengar

som

skulle vore bakte til

d

byggja opp veksemda, sier Tore Kvalheim.

-

^{La oss sjA det i l i} perspektiv: Bandane Mr milli- Det farnilirivne oppdrettsanlegget til Kvalheim- ard-overfhngar fordi det er viktig at vi produserer familien ligg idyllisk til n0f'dva Radny i NOrdbrd- mat her i landet. Fiskeoppdrettarane produserer

og&

land. Det var faren til Tore, M n w Kvalheim mat, men vi f&r ikkje fem øre i overfmingar.

Laks

er

starta

anlegget for vei 30 &r sidan.

Sidan

deri tid har vel like viktig mat som svin? Det er i alle have sunna- han sakte, men sikkert bygd OPP ei oppdrettsverk- re, seier Tore Kvalheim og rister p4 hovudet.

semd til Ast&bygtb&JeauOnom~kkog k v a i i i sig.

#miner styresmaktene d u dpaspolrtnanr p4 ria siilr nMs 1 vailwmdena I

Ma

klhre kan &pa

m

w---@==.

Frå Canada til RadBy

For -e Ar sidan fekk Martinus d&bgm helse, og sonen Tore tok med seg familien og reiste fr&

Canada. der han beiv med lakseoppdrett. Men elter nolae

Ar som

oppdrettar her i landet byrjar han

d

VertaleiavAsliutanatsliigjenSpeglarsegi banlcboka.

Kvalheim er lei

av

stetssugereyret

som

kvart

Br

stikk seg djupare og djupare ned i pengekassa i verksemda. Som dei fieste andre oppdrettarane fekk ogs8 han minus i rekneskapen i fjor. Men etter man- gegode4rharanleggetsamlasegoppreserversom ergodeAhaidBiiege4r.

Anlegg seid til tysk verksemd

EtiwatFisketsGangvarikontakimedKval- heim viser det seg at nei re^

rarfaldiskharsekideggetsitt.Fornoke

~sidenvartdeti@ndateityskveiigemd h e r k j q I t f e m o p p b e t t s a n l e g g p B V ~

NORWAY FOODS LTD. Als:

Frå gullalder

m I velmaktsdagane midt p9 1980-talet hadde Nomay Foods ein iileg omsetnad p i 450 millionar kroner og eit resultat p i 11 millionar kroner. 11 fabrikkar produser.

te grleg 70 millionar boksar sardinar, og konsernet hadde totalt 1050 tilsette innan- lands og 300 tilsette utanlands. Nomay Foods-leiinga spadde at omsetnaden fram til 1993 vart næmare tredobla.

I dag er det fire fabrikkar og 280 tilset- te tilbake, medrekna Fedjefabrikken der dei tilsette no er permittert. Omsetnaden i fjor var 238 millionar kroner. For farste gong p& seks Ar vart det pluss i drifts- rekneskapen.

Fiskets Gang har sett nænnare p9 bak- grunnen for danninga av Nomay Foods, utviklinga fram til i dag og kva som har hendt med eit par av lokalsamfunna som mista ein av dei stfirste arbeidsplassane sine d9 sardinfabrikken vart lagt ned. Og kua meiner stortingspolitikarane, som i 1981 ga Nomay Foods sardin-monopol og 85 millionar kroner i direkte og indirekte ststte, om utviklinga? Skulle Nomay Foods vore slitt konkurs av styresmakte- ne, slik at andre kunne f9 p m d seg og arbeidsplassar kanskje vore redda?

I Danninga av Norway Foods

Fr6 midten

av

1950-talet og i knpet

av

dei nes- te

tjue

h vari talet p4 sardin-fabrikkar redu- sertird 174 til20. ForBstoppamasseslakten av sardiindustrien vedtok Stortinget i l981

-eiterrsdirdnmingasjelv-Basaman

s a r d i n g a i e i i t ~ s e l s k a p : N o r - wayFoodsLM.AIS.somfeldc10grssardrr

monopol.

- n w

ⁱ

w-

r h g a a t d e i v a r s k e p o s k s C I ~ ~ u t -

over

dei sliettsordningar som melkm anna In-

dustrifwidet

hadde.

NR. 10 1993

AksjoM!rane

Nomay

Foods har ein aksje@W pA 30 mil-

lionar iwmf. Dei tre

stwste -

^er

Sildinvest NS (31.84 prosent), Bergesen d.y.

(30.13 prosent) og Hoimestrand S a r d i Co.

(30.01 prosent). Resten

er

fordelt p4 Norges Rafisklag (3,19 prosent), Central Canning

Co.

NS

(253 prosent), Firda Canning

Co.

N S (1.05 prosent), Stavanger Packing Co. N S (0.63 prosent)

og

N S Ocean PadanglAtlantic (032 pi.osent).

smt

stymfom.: Jm Kmg (Si-)

V i . : Gunnar Osmundsvaag (Bergesen d.y.1

Medl.: Johan Svele (Holmestrand

L

^{(neytrai) Sardine}

^{Co.) -}

^Thor

^-

^Haraid m n d c e l ^Pedersen

-

Margit -1

(-1 - -

^WJge

^(m)

Adm. dir.: Frode H. N i

NORWAY FOODS

Fekk monopol og 85 millionar 17 ^. raner

1 1 9 1 1 1 s a ~ n # e t j a t i i ~ ~ e N o m y F a e b i n # a p l I tillegg til fabrikkar

som

produserte andre varar p i piolrla/ol

m

kkling-henneiibk Og Inyvde trnidrn- enn sardin-bol-, hadde

Norway

Foods og& sals-

dm

85 nillionri bolar.

mlei

^{r i r} 1 _wti- selskap i b&e USA og Australia I Noreg hadde skap trygge rrbsidsplrt#r. hini 111 1893

har

Woirr;ir selskapet 11 sardinfabrikkar og og totalt 1700 tilsette.

Fwds kgl ned 13 frbrlldor, 1409 Lw m k b jobben

g

iiein lolrrk3nilrnn hit m k b du simrste pilnts rhe&

gjmr. Kri gjekk #ale?

Statisakken over tallet pd sardin-fabrSldcar dei

siste

fmti Bra heri landet er nedsl&& lesing. I195o.h var det

totalt

174 fabrikat, tjue &r sieinare var

det

berre

om

lag tjue

att.

Tiltak Mdvendig

Dette var bakgrmm for at styreanaldene

mot

s i u t t e n a v 7 o g r a k o m m e d e i ~ o m

~ . e i m e # # i g s o m d a m a ~ f w

. .

v

nr. l i 3

-

Om tiiiakfor

B

styrke

-0getablerhiga'JNomay Foods Ltd. Als i 1981.

sMingethandsamasakaden10.jini,0gden1.

~ 1 9 8 1 v a r t N o m a y F o o d s ~ . A l s e t a # e r t mi at i alt 14 sjehrstenbge selskap

gjekk

saman

og overfaie

alle driftsmidler til

Nomay

Foods.

Stor statleg medverknad

Medverkinga fr4 Staten var omfattande. Il-

bene

sa M n g e t ja til B oppretta eit monopd. Den & o m miske medverkinga m& s a h g seiast

B

vera omfat- tande. Alle l i k v i d i gjevne til selskapa

som

gekk inn i b w a y Foods i penoden 1971

-

^{76 vedtok}

Stortinget

B

sletta. Dette u$jorde knappe 20 m i l b nar kroner.

M n g e t

kayrde og& vel 31 milli- kroner i ulik ke tilskot I tillegg ga Stortinget ein statsgaranti for driftskapital& til Norway Foods

M

inntil 34 millionar kroner. Em total statieg stratte pA 85 m i l l i i lawier.

Ideen

om A

samla heile sardin-indwtrien i eitt sel- s k a p f o r B s t y r k a ~ n g a , s a l e t o g ~ plassane var i u$angspunktet svært god. Fmt og iramst var dette eit cmkje fr4 næringa SjBhl, men samUege hayringsinstansar var positive til monopoli-

seringa.

Og& politikarane meinte dette var den bes- te mAten

B

^styrka sardin-industrien @. Sjefasrts- og fiskerinemnda p& Storanget leverte ei sammystes innstilling i

saka.

PoWkamw eioige, men...

Alle paftia var einige

om

at

det

var naudsynt

at

sardinindushien do seg

saman

i eitt slagkraftig sel-

skap.

Menir&talaistdenpAStorongetvardet berre eitt parti

som

_var ein tanke skeptisk til ei

mone

poletablenng. Anders Taileraas

sa

fr4

talambh

at H0greerreservertmoteisB~monopolisering.I ffliegg

bara

han SMinget mat 8 kanansera alle veikemiddel

og

tiltak for

B

styrka

--

indusbien

m ^Nomay

Foods. Det ville verts

ein

f a r s t e r k p m s f a k m f o r B f B a l l s n k ~ i n n m derNomayFoods.

0whwaidoiy~eyr~t.8

- -

^$jektcd

i

) n p t i s i n t a l e i s k a . o m t i ~ r n i d l e r v i

I

i dag bwiigef, meget vel kan vise

seg B

m m blant debestamrendternidlersomOvemodeterkuldin- nen

deme

n-.=

NORWAY FOODS r

Spådde milliardomsetnad og millionoverskot

NR. 10 1993

I 1985 omette W o m y Foolt for

450

_{millimar kroner} og

@dde

ai del i 1#0 rille passen ela

oinrshird

p4 d a milliard og ii eit mrskoi p4 flein Utals millionar k r e a e r . O p ~ v i l e k w r u b o g a u l i i .

l ein skrytebrosjyre Norway Foads

utga

i 1985 gAr det fram at hwedmAkltjrigane f0rst

og

frefnst var m n a b ~ vekst. dobiing av

amsetneden

i l0pel av fem 4r og

skapa

ein titta6 breidde i produ&alet.

hadde

. -

svært stor tru pA at den sterke

v

^{dei hadde ville}

^{gje utslag}

ⁱ

^om-

setnadstala Gulltidene i oppdrettsnaeringa midt p4

.

-80-talet wdQa og& Norway Foods

A

ta del i, og

- engasjerte seg

og&

i

denne

bramjm.

Da produksjonen var p& topp om lag midt p4 produserte Nomay Foods ca. 700.000 kassar

-

70 m i l l i boksar

-

sardinar &deg. Ekspor- ten utgjorde 80 prosent av

-.

Den vikti- gaste marknaden w USA, som i 1985 importerte 40 m i l l i boksar sardinar fr& Noreg.

Det emrme f d e t

Men

q&ommam

om milliardomsetncad skulle ikkje

til. 1 1985 trudde dei faenaste at

omsetneden

i

1992 i

steden

skulle enda pA 238 m i l l i r knm8r.

Koiieis kunne analysane av marknadsutsiktene verta ein

s4

total skivebom? I dag er talet p4 fabrik- kar i nomial drift 3, medan fabrikken p4 Fedje den siste tida har hatt halv produksjon. Fr4 1. november er dei tilsette ved fabrikken permittert. Total! er talet pil tilsette redusert til 280 og produksjonen er redu- sert til 300.000 kassar. Kva hende med marknaden?

1 1986 mista Norway Foods to store kundar.

FNs

Maivareprogram og *-Afrika kjtapte &rieg 300.000 kassar sardinar. Men da Staten valde B satsa pA makrell og det vart innfart handelsboikott av

W -

Afrika, mista Norway

Foods

ein marknad m tilsva- ra

nesten

halve produksjonen.

I dag er det full drift ved fabMhne i Eikelandsosen, Davanger og Sidnevik, medan Fedjefabrikken har ein usikker lagnad.

Nomray Foods har forklart alle fabrikk-nedleggin- gar med at dei har atilpassa kapasteten til salsvolu- rnetm

.

DBdsdom over ein fabrikk

bleg

I

samband

med boikotten av %-Afrika utvida

styres-

maktene garantiansvaret og spytta inn 17 m i l l i a r kroner til omstillingstiltak. I tillegg bidro kommunane der Norway Foods hadde fabrikkar med midlar for hakla liv i fabrikken.

Men Norway Foods greidde ikkje

a

omstilla seg.

Minus-tala vart berre sttarre

og

siturre, og verksemda

meinte dei ikkje hadde anna val enn leggja ned _-T

w m

u k

m m

^d-

f a M W ^{har Norway} for ^Foods

a

tilpassa ^{lagt ned} seg

^om

utvildinga. ^lag ein fabrikk sdan

m.

1986 _&NI nimm

m

p b r .

m -

Me M ^{t11 i} W (IY. ~ t k irJi s

-

Ul ^{i ~ i w} k l l a inillimm ^{W h} krmer.

-

-

k

0mmndR.rulht 1982

360

mill.

-

^{38 mill.}

1983 395 mill.

-

^{11 mil.}

1984 443 mill. 6 mil.

1986 a m i l l . 8 min.

1988 455mnl. 11 mM.

1987 488mil.

-

^{7 d .}

l988 500mBI.

-

^{1 6 M .}

1- S 1 6 M . -12mR.

1990 596mM.

-

^{1 2 m .}

la

!m2ms&

-

^smit

1982 =mil. 9-

NORWAY FOODS

Store arbeidsplassar i små lokalsamfunn

Hm# arbeibrliysb, aviolking q lipn dcittbinniekter.

Veiardrne

av

ai eit lite lokalsamiunn nkwr ein rtiir arbeidsplass er alrorlege. M 1. raraniber

ar

del 55 iilsel!e ved fabrilrbsr p4 Fedje pennitlert. Ein bWird8 for l i l l ~ m r ~ .

- .

5 . r - .

-

^{. . L.}

i : . . ! ,

^{. -. i -m}

^. -

^{, y -7 . ,-I ,}

BgdeAustmennogAslcvolliuwnmunar.toavdeisist misia ein Nonnay Foodsfabrikk, siii i dag med arbeidsleyse nok0 Over ~emwnn~nimb Ull

Fedjdabdkken vert lagt ned, siik

Norway

^Foods-

styrei har wdbke, f4r Fedje kommune mkdheg og dramatisk

svilct

i

. -

25 prosent

arbeidsMyse

Det bur i dag 700 personar p4 Fedje. Taiel p& heilt abWauseer31, medanunlaglikemengeerpB tittak FrA 1.

nownbw

veit med andre

ord

talet p&

heilt i kommunen meir

enn

doMa. Ar- beidsleysavilkomeoppi25psent.F~kommunar viihahagareaibeidslayseem~.

- E g h a r t r u p B a t ~ i @ m i d r i f t a t t , m e n det er likevel katasWe for ein

si

liten komnnme 6 a v e r n a t t a f B 5 5 n y e u t a n ~ . E g h a r r e k n a u t ai dette Wsvarrrr at Bergen kommune

over

natta skuC lemistaeinarbeidsplassmed14000ti~,seier Fedje-ordferar Erling Waldehaug.

- ^Ikkje

^tlinke

^nok

Walderhaug er forsiktig med

A

kritisera Norway Foods. Rgstoff-mangel og ornsetnadsproblem mB

ta

ein del av skulda for den negative utviklinga. Men han understreker at Norway Foods ikkje har vore flin- ke

nok

seljarar og maknadsferarar.

-

^Det har betra seg dei siste to ara, men tidlegare var dei for passive. Det eg reagerer på i dag er kvi- for dei brukar Fedje-fabrikken som saldenngsfabrikk?

Ingen produserer ein kasse sardin-boksar meir kost- nadseffektivt enn Fedje-fabrikken. Dei er vel trygge p4 at dei til einkvar tid raskt kan starta opp att pro- duksjonen. 55 personar fAr ikkje jobb over dagen i ein kommune

som

Fedje. Men fabrikken kjem i drift att. Marknadsutsiktene ser lyse ut. Eg er optimist.

seier Wakierhaug.

Austrheim kjempa

Ei Idralsamfunn

som

nærmast satt ribba tilbake et- ter eit nedleggingmedtak i Norway Foods i 1990, var Mastrevik i Austheim kommune i Nordhordland.

Fabrikken i Mastrevik hadde 55 heil- og deltidstilset- te. I ein kommune med om lag 2500 innbyggjarar var Nomay Foods med andre ord ein viktig arbeids- gjevar.

Men Austrheim kommune nekta A berre sjB pa at ein stor arbeidsplass fomrann over natta. Det kom- munale selskape? Austrheim Næringsselskap vart kopla inn for A prøve A sikra vidare drift alt fleire mhedar far fabrikken skulle leggjast ned. Anten i samarbeid med Norway F o d s eller starta produk- sjon av nok0 anna enn brisling.

Ein sentral aktsr i kampen for vidare drift var Ole Lyw, som i dag er ordfarar for Arbeidarpartiet i kom- munen. Som mangeårig politikar og svært samfunns- engasjert person, brukte han heile sin politiske tyng- de, krydra med med monalege mengder diplomati og fothandlingsteknikk overfor bade Norway Foods og andre interessenter. Det vart vanskelegare enn han hadde venta.

Fieire års kamp

-

^Det vi f m t og framt kjempa for var vidare bris- ling-produksjon i Norway Foods-regi. Det gjekk ikkje.

Norway Foods mskja heller iklqe at andre skulle star- ta opp att brisling-produksjonen, sjah! om vi tilbydde oss

A

sarnarbeida med dei. Dei viste til at om dei skulle selja fabrikken, ville dei setja

som

vilkar at det ikkje skulle produserast brisling-boksar i fabrikken, seier Lysa.

SA vart det A finna andre varar A produsera. Men

NORWAY FOODS 1

detskullegAtre Arfprrdetomsidervartddftifakik-

km.

I dag

g&

M ~ ~ k s p n e n for huNk.

OieiyseharlitelysiBseiasBmyIcjeomdeinegatiVe mynsime med

Nomay

Foods. Han vil gjeme ha

eit

godt forhold til dei. Men han

streldc

seg

sB

langt

som

t i l B s e i a a t v e r k s e m d a h e r w u e v a n s k e l e g B ~ - bekb med.

ner var

o@ Hte

amkjekg. Kommunen m&ie sjehr- s a g t r e d u s e r a ~ s o m f s l g j e a v d e i t a p t e s k a t -

~ . E i n d d a v d e i s o m n r i s t a p b b e n . R y t t a tileinstaddeilamief4nyjobb.IdagharfaldiSk Askvdlkommunehegarbeidsleyseomeinsamak IuaiarmeddeienbeIømmrnaneiSognogFprda- ne.

A

mista

ein

a h i d q k ~ med 70 vart dramatiskforeinsBlitenkommunesomASkvdl, SeieiJonrnn-.

med

oss

i planane

om

&-&arta opp ny driit it

dane

k O m d B v i s a o s s i n t e r e s s e r t e i B k j e p a ~ . Norway Foods setk, prisen til 6 m i l l i lawier. Ein heilt urimeieg pRs far fakild<en.

Men

vi fekk

til skitt pnna

prisen ned til om lag 2.3 millionar lawer,

Men

detvariklQeutankamp,seierLyse.

~ I p a p t e f a b m e r l o g l e i - 9e~~dag~~d~~privaatselskapetNamayCaming Co. AS,

som

produserer kattemk Produlcsjcmm

kOmigangforomlagtom8nadaisidan,ogdeihar a l t f & t e i n a v t a l e m e d ~ , s o m s k e l ~ I t e t -

t i v t B s e i a o m N w w a y F o o d s s o m ~

. . w

^-

~ M ~ ~ ~ m i i . n s d

Nomaiy-pBdenne-:-b8de

-Eo,eied~ppo&n!

ogsel sel jar.

-Somarbeidsgjevergadeiingeninhmsjonellei ~ i n g s ~ a d e r m e l h d e i s o m ~ i s p a n i n g @ fowamel

om

nedlegginga Oppseihigsticki

var

i ut- rapp-

om sardirrkdustriens

framtid,

som

fok ved

~ktetsvaertkort,menvifekkuEsetthondco. NorgesHardelshegslalejobbarmed.Hofryldarat -SomseQargreic#eiklQeNotwayFoodsButnytta m p p a t e n , s o m s k u l l e w u e I d a r f o r R e i r e ~

sals-

og marlaiedsfenngsappratet pA ein skikkdeg sidan, Kjem

for

seint. Askvoll kommune har nemleg m&te8DetmBveranokosomiklQestemmer&fdk einavtalemedNomayFoodssomseieratfabrikken ringer til meg og seier dei har leita i fleire butikkar skal

sa

urert fram til 1.1 neste

b.

eiter norske sardinar,

utan

4 finna nokon. Eg kan

-

F i s k v e t ,

som

er oppdmgsgjevar, har berre konkludera

med

at Norway Foods misbrukte _ikkje nok for at rapporten skal verb ferdig. Eg monopolet dei fekk, seier J o ~ n n Ringstad

engasjert

vonar den faebelse rappoften

som

kjem i november

til FG.

er

eit godt nok grunnlag for

B

skapa ny drift ved

Askvoll-fakikk~. seier

w.

Skuiie stiit

krav

-

^Kva kunne vore gjori annleis n&

Nomay

Foods fekk monopol?

-

^Det

^er

^lett

^B

^{vera ette@bk, men det er ein}

n y t t i g l d d & 8 p . ~ N o m a i y N o m a y F o o d s f e M < ~ pologsiorestatsleyvingar.vartdetsagtat*~

a

oppretthalda

. -

^Divene vart deltepunktetjuribskbnidande.OmNonnruyFoods haddew kravtil korleisdeiskullefonmlte monopo- let, laimiekamkjefaMkkarvoreredda, meiner Ring-

stad.

-

Kva konsekvensar fekk nedlegginga for Askvoll komfInlne?

-Denmestahrwlegeerutaniviltapetavarbeids- piassane.Menogs8tapetav*trengte-

satsarfinskeri

F ~ E i v i n d A a r s e t h i A s k v d l o p p l y s e r t i I F m

Geng ai

kommrnen har leyvd

om

lag 50.000 k r o n e r k r B a n a l y s e r a o m d e t k a n v e r t a ~ ~ bhraferskfisknatEakvedfakild<en.

. .

-

^{Den nye} i kammunen aislcjer B saisasteiidpBfiskeri.sBegvertildQeovenaskaom vi greier

B

skapa nytt liv i febnldrsn,

seier

Aarseth opaimisiisk

Mensjdvomanaiymskillevertaposiliv, kan d e t s b a s t e p r o b l e m e t v e r t a B f B ~ ~ e n f o r e n s u m ~ F o o d s o g k a m m u n e n ~ k a n h med*.

KOM M E I T A R A I E

- ^{k a d e vore s---l} 10, ^kor:'iurs

for fleire år sidan

.

-OmegshlwneiIeipiilddr,vilqjtabf~ S e l d e ~ f a M k k e n C I d e n ~ k o n k u n e n -

~ k r d e d i t t ~ F w d s L # l a i r s k i ~ l n i r tenogdeiseldevaremeiicetBjelands,somdsei- uldriq~toiatrJnfddr)rnitag,mlerfoi- asi

B

vera

a w d v e t

i hernietikk-industrien,

seier

k-Ton/nrlbYiWanLW.riiip-q Dahl.

n y b h w h h w Ul Fishb Sang.

Han

^nemner

og&

ein viktig fonnsetnad under sjiaC- va daminga

av

Ncnway Foods:

Inaen

av dei

d-

le hentast inn u f r i s k e m folk CI toppleiinga.

Men

det

I

~ v a i t r e a l i . J o h a n S v e l e i H o l m e a t r a n d Safdine Co. vart adm.direkter, medan dei

andre

leiar- pos&ne vart fylte

opp

av leiarane i dei andre eigar- veiksemdene.

-Sgtrakkalleikvarsiretning.OmdetvartbniM for mylrje tid pB intern tautrekking, som igen gjekk utoverdrifta,vilegn6digu#alamegformykjeom.

Men eg har inntrykk av at Nomay Foods har vore passiveimaiioradsarbeidetseierDahl.

!

^Dahi,

^sum

^er

^-

leiar i kniwndet. under- ^Som indusbien si ^mange framtid ventar ^{andre som er}

og&

^opptekne Tohjnm ^av Dahl pB

^sardin-

sirekefaihanereib@kbkn&hanseieratstyres- rapporten fr$ Norges Handelshegskole m mark- maldene,

som

hadde

sB stor

pani i

Nomay

Foods, ndwWtm8 for sardin-industrien. Ein rapport han lainne awilda selslcapet kva tid dei ville. harventalengep&

- ^{No mA}

FwkeMepmmet,

som

_er oppdrags-

- ^{Gjorde for}

^mange

^{f d}

^gjevar, ta NHH-folka i nakken for

6

f ferdig

denne

rapporten.FwdenerferdigtnrneppenoenBgB

-

Nomay Foods-Winga gjorde for mange feil. Dei igmg med ny sardin-industri, seier Torbjem Dahl i kasta seg pB -a like im det gjekk gale,

dei

NNN.

- ^F~rgde ikkje intensjonane

. .

A b e i d e r p a r o y

sat

i 1981 i

S)efarts-

og pBStoronget

Han

meintedei

stat-

le$eleyviriganetilNomayFoodsvilleveraeisvsert gOdinve!adngfW-.

- ^{Noraay Foods var naadsynt}

-

Du meiner v d nt?&o enie i dag, Grykyr?

-

^Nei, det gjer eg sjdwagt iklpe. Eg meinte den

gang, og meiner framleis. ai sardin-industrien mWte danna eii felles

sals-

og m- om dei

B overiam

og skapa

ny

veksi for nærin- g a E g s a f r A t e l a r s t o l e n a t p e n g a n e v i W ~ ~ ville verta ein av dei beste i ei M n g Staten har @ti. Hadde Nomay Foods kwatla pem

~ o g ~ p B e i n s k i ~ m 8 t e , o g ~

1

sals-

og mailmadsfwi- rett, ville det v o r e e i n g o d ~ n g f o r S t a i e n , s e i e r G ~ C 1 F m Gang.

KOYMEWTARAWE

Fiskeridepartementet vil ikkje kritisera

Fleire FG har vwe i kontakt med skuldar Fe-

~ementetforbeneBhapassivtseitp&atNomay Foods har lagt ned

den

eine fabrikken

etter

den andre. Kaldhol awiser denne kritikken, og legg til

at departementet gjer

mko

no.

-

^{Vi har}

^trass

^alt

-

ⁱ samarbeid med til dwnes LO

-

^{r P p e}

Kaidhol appSser at NHH ildqe fekk nokon tidsfrist, men han undersbekar at han iieire gonger pr. telefon

har

vore i kontakt med NHH for ettedysa rapporten.

-Askvoll kommune har avtale med Noiway Foods om at sekkapet ildqe

skal

rera fab&ken far etter nylt&.SipaiarduatkommunenbyrjarBvertasvaert ut8ilmodg?

-

Sjdvsagt eg det, men eg har r& kommu- nen til B pianlegga i to spor: At rapporten

seier

det ersAstorrnatknadfornorskesardinaratdetertrong

ior

auka produksjon, og at rapporten seier det

mot-

sette, seier Kaldhol.

og

Nomay

Foods

-

^{tinga ein rapport om} mailaiaden for sardinar, seier Kaidhoi.

~ O W I ( r l d k l I ~ ~ i

K

4 0

~ v ~ ~ ~ d l ~

~ ~ ~ F o o k k r ~ ~ n d s j ~ k k i l l a r l ~ i r

11 h. P& sp0rsrnBl om ikkje

m e n

vart tinga fleire sei-

nare enn det var trong for han, m& Kaldhol seia seg einig.

-

^{Du kan kanskje} seia at rapporten kunne vore tinga for Mire &r sidan. men han vart a W tinga no.

Og om eit par veker har NHH lwa 6 koma med ein delrapport, opplyser Kaldhol.

-U l e m iiwway Fodr seier fabrikhedlqgingaue r gjort pl fomtrin#masig fimuhg, finn eg liion grunn til i bitisero selskapet, seier s b b m h W ~ Otbr Kaldbl i Fiskeridepaiteminta.

burde wwe

noko

problem for Nomay Foods B selja sane. men fr& Stoitinget si side sa vi at Nomay

den

fmWases varen del produserte p& ein enom Foods skulle Wgjast opp av styiesmaktene. S4 eg w~bmkmd, d& GSneyr Fast. ^vil hevda at teF- mA ta sin del

av

C skulda ior at Norway Foods fekk

ieggja

ned den eine fabrildrsn eiter den andre

utan at

- F

tet*pasakaseierGiyimyr.

- ^sk* fillgjast opp

-

^{Er du i dag?}

. - . -- -

-

..-.---,+.-

-- _.

^- _{- _}^{. ..} _{Y - . -} ^d

- .

..:

* = L

: - i

-.-e-- ^L..

_.--- -

- . ^-

_-

^T

.

. - ^c

-

^{--L-1 ' =,p=}

&G

~<<-~L2;;*~ _..-

-Ly.

-

&:--L . . -- -G.

-

- - --=-iy;

-

- A & n k M A w k o u n d e i ~ m e d h v b i l ~

-

^{J& eg}

^d

medqje at den Norway Foods Foods?

fonraltapenganeogmonopdetgorde-

-

^Det

^er

rett

at Norway

Foods ikkje fekk nokul for- taket i 1981 til eit meircingslaust vedtak, hevdar Gud- melle krav til & til danes oppretaialda arbeidsplas- mund G--

NR. 10

1993 - Norway Foods

må _{stå på eigne bein}

I ^-

Norway Foods m i serga for 4 driva akonomisk sjelv- stendig. Dei nedleggings-vedtaka som er gjorl g i r eg ut f r i har vore naudsynte sett p i bakgrunn av at dei

I

^{m i} driva ekonomisk, seier stortingsrepresentant Anders Talleraas.

C

-

Den negative uiviklinga i sardin-industrien før 1981 måtte stopppast. Det var alle einige i. H q r e valde å leggja vekt på rådet frå næringa sjølv, nem- leg å slå saman verksemdene i eitt selskap, forklarer Talleraas.

Vil ikkje kritisera

Talleraas er svært forsiktig med å kritisera Norway Foods for å ikkje ha forvalta monopolet slik at ar- beidsplassane vart trygge, og kanskje også makta å skapa fleire.

- Eg veit for lite om kva Norway Foods har gjort og ikkje gjort, men truleg ligg nok0 av årsakene i at det på -80-talet var ein stor realrente, i tillegg til at kostnadane auka svært sterkt. Også Råfisklova og minstepris-ordninga må ta skulda for dei store kost- nadane, seier Talleraas.

Konkurs uheldig

På spørsmål om han meiner Norway Foods burde vore slått konkurs då selskapet kom i økonomisk ufsre og selde fabrikkar og varemerker, svarer Talle- raas at ein konkurs sjeldan fører nok0 godt med seg.

Anders Talleaas, som i 1981 sa ja til i gje Norway Fwds _- Så det var ikkje feil å gje Norway Foods mono- pengar og sardin-monopol, meiner Norway Foods mi ha lov til

pol?

a

gjennomfsa tiltak for 4 driva Iinsamt.

- I ettertid er det lett å sjå at det var fleire alterna- 1 1981 var Talleraas med på å stemma for danninga tiv. Eit alternativ er at dei verksemdene som gjekk av Norway Foods, sjalv om han frå talarstolen under- inn i Norway Foods framleis kunne vore sjolvstendi- streka at Hagre generelt er skeptisk til rnonopolverk- ge. men gatt sarnan i elt frivillig samarbeid. Men det semder. er a vera etterpaklok. seier Anders Talleraas ?il FG.

Tilleggskvoter til trålerne

F-emmtet har bestemt ai farkfy med

tors-

ketrAHillateis8 kan fiske yttedim 5.000 tonn sei nord for 62. graden, slik at de fra 28. september 1993 kan Twke innenfor

en

gruppekwte

M

10.000

tonn.

Maksimalkvoten pr. fartey for tmhtdhm

er

eMtil1.700m.

V ier det bestemt ai

faitray

med i-Ila-

W ~ l l t d e I s e fra 21. oiduber

kan

fiske hnen- f o r e n g r u p p e l < v o t e p A 1 . 0 0 0 t o m s e i . ~ ten pr. fartayfordennetr&gqqm e r e M i i i 4 0 0 b o m .

F ~ m e d n d i e d s k e p e r ~ u t e n I c v a n h r m s - begrensede titiak, slik sihiasjonen har v& siden 29. september.

Nonk fiske p i andre lands kvote

F - e

t har endret

fo&iftene for

fiske etter

torsk

og hyse med t& og k m m s j o n e l l red- skap nord for 62. graden

og

gitt mfmere regler for norskfiskepAandrelandshoter.

Sikt fiske

d

være godkjent av Fe--

mentetisamsvarmedpro9edyreravtaitmelkmNor- geogvea<ommendestat.I~%IFiskeridirek- tomieimBkopiavevtalenomfmkepBandrelands -framlegges,ogdeternærmerespesifiserte krav til avtalens innhold. Fiskeridimktomw kan siop penorskfiskepAandrelandskvoterdersomveb IIommende

stats

tatalkvote

er

beregnet oppfisket.

KOMM EITARANE

- Marknadssvikt og råstoffmangel har skulda

-

Ein del av d i i o n a n e r i m kan

nok

ven gjenstand

tar

eii kioisk sakeiys, men nmiaidrsriki og ristoti- mangcl nb

to

rtiidsdelen av dolda h r

dm nalrahra

ulviklinga, seier s i y n h m n n Jm Kmg i Nofway Faods.

h Krog har vore styreformann i Norway Foods dei

siste

tre h

og er

med andre ord ansvarleg for at dei 55 tilsette p& Fedje no

er

permittert. Men han trur ikkje dei vert lenge permitterte.

-

Fabrikken kjem nok i drift att, men dei tilsette

m&

rekna med at fabrikken kjem til

A

ta unna toppa- ne i produksjonen,

seier

Krog.

-

^Ctemmer det at Fedje-fabrikken produserer en boks sardinar billegast av dk fabrikkane?

-

^{Det er fleire m&}

^A

^rekna

^ut

pcoduksjondcost- nadane p&. Eg trur alle dei fire fabrikkane pidusere- rer like billeg, seier Krog.

Forsvarar

d j e i l a n b - s a i

rent

og

selde varemerket ~Bjellandsæ til

svenske

Procodi

-

^{Nei, dette m&ie gjerast for betra}

^den

8kono- miske stoda i selskapet, forklarer Krog.

-NoregereithagWand.Hardeplanarom4 flagga ut produksjonen?

-

^Vi har i dag ingen planar

om A

flagga

ut.

Dette spmsmhl kan likevel verta aktuel

A

diskutera

om

matkmbn skulk tilsei det. Tdisatsar

og

andre ytre kriterier

er d4

viktige moment, seier Krog.

-

^{De vert skulda for}

^A

^{forlanga werpris for dei}

nedlagte fabrMme. i tillegg forlangar de klausul

om

at det ikkje skal drivast sardin-produksjon

av

nye eigarar. Er de l i i for konkurranse?

-

^{Fmt vil}

^eg

^{nekta for} at fakikkane er

seide

til overpris. Samanlikna med det bygninga og utstyret kostar nytt, er fakosk salsprisen rimeleg.

Og

&saka tilatviendqerIdawulikontmktenomdetikkjeskal produserastsardii-boksar,seiersegsjehr:Deteri dag ikkje rnarlaiad for fleire sardin-fabrikkar i Noreg.

Krog er ikkje einig i at Nonnay Foods mB ta kritikk seier Krog.

for

at dei selde Skottland-fatnikken til ein stor konkur-

NR. 10 i993

-j+

-'Ar FARATER

B Dieseldrevne VAL,.,

Kontakt din forhandler:

FREDRIKSTAD: Raanar Rinastad AS.W:69314099 STAVANGER: L.S. Sdtand. tlf: 04890202 TRONDHEIM: TEM Senteret. W: 0796841 1

Im~ortsrlforhandler i Oslo: 1

~olberg, Cas ry Maskin as. 1

Ensjmn. 7. Kl: ^22880820

MOSS: Seisbonic A< W: 692bSS .

HAUGESUND: Vico 8 Co. AS. W: 0472401 1 NAMSOS: Ba og MC Senke, tlf: 01771 190 OSLO: Kdberg, Caspary Maskin AS, W.22680820 SOTRA: Hauge -AS, W. 05331220 SANDNESSJ0EN:kIphd T.S. A S , W : m DRAMMEN: Hans D. Neves EM. AS, W: 32819495 BERGEN: Bprdal& i k t e n AS, W: OSQ01(]30 BOW: AstijMn N-. W: 08127020

HORTEN: Tom's Bail og Bi#eldro. tK33041491 SOLUND: Starter og Dynsmoacrviee, M m 7 9 5 6 SVOLVÆR: AI& h i n AS, W: 06671266 TØNSBERG: DHS Eleldro AS, W: 3331 1099 FLORØ: Diesel og ,-I W: 05743535 HARSTAD: Madsen Bil og BWMm, W: 08285222 SANDEFJORD: Stub Batservice AS, W:

m

^{MAL0Y: MBley Verft AS; W: 05151966 HARSTAD: Marlar Dissd AS. W: m4665}

ARENDAL: Tiko Masla, AS, W: 37016656 ALESUND: J. Weiberg Gulilcsen, W: 07137800 TROMSPI: Jdwe Motor Tromm AS, W: 08310510 KRISTIANSAND: Sangvik Service. W: 38027888 MOLDE: Kviltorp BatseMce AS, W: 0721 2289 TROMSPI: Tomek AS, W: 06383g28

FLEKKEFJORD: W Sentwd. W: W323944 KRISTIANSUND: M.m AS,W9737431 l HAMMERFEST: 8# og

m,

W: 08418685

UTLAND

Nye Nansen

-

^{Samanlihk med den}

b l e

Nanstwi

er

dette nattog deg. Hererb-utstyr. betre

Plassog

b e t r e b l b o g ~ , s e i e r a v d e l i r i g s i n g e r i i a

Iiigvaid Svellingen ved avde

ling for

eleldionisk

nstnimentering.

EinytekniskbysiqerinstallertpBnyeNansen.

D e n h a r s e n k b a r k j d s o m i m e b e r a i ~ k a n t a reinare

og

betre mgsWqar

. .

tilhwe.DenhertoMiSb#nlar,einenkelogehdob bel. Det

gjer

ai b&en kan

gera

krsek med alle ty- par-.-pelagiske-og-

gar-

IhaustskalFff Dr.FMijofNansenutpnarasti heimlege fanrabi i Nordsjeen fer den set kurs for Namibia i ronijula P& ferda

saover

skai b innom ein del hamner for 4 visa

fram

bit og utstyr. Mann- skapettei 13 mann, medandeterpiass til 32- narombord. Ein del avdesse plassane vil vertaok- kupeit av fomkam og studdar id landa ^slmr Nan-

m ^skal

drba forsking for.

Den gamle Dr. Fridtjof

Nansen

gjekk ut

av aktiv

teneste 1. juli

eiter

18 &r

og

er no seit til eit i&

dSd<arfimia

Bgten skal frandeis Wa i sine gamle fanrabiiangskystaneidetswiegeAfnka

F/F Dr. Mdt/af Nmwn Lengde: 56.75 m.

Breidde: 12.5 m.

Sbmb djupn: 7.9 m.

BruWonn: 1450 tonn

Hovedmotor: 2700 Hk W- 6L28B Hjelpemotor: 2 stk Cummings

1 ^UTLAND

NR. 18

#193 Magre år for

islandsk torskefiske

IslendinganemBhnnmasegmedat-

iid@erkvademeingangvar.Kvotenfordemese-

~ e r r e d u s e r t t i l 1 6 5 . o o O ~ . P g I s t a n d P d r k v a r b 8 t e i n f a s t p r o s e n t a v ~ . N g i ~

-

gBinedviieinWitimmieishasamepnmntenav kvaten,

medan

mengda

@

ned.

F i s l c e t s G a n g m i t e ~ J a l ø b ~ v e d HaSroiseptemberogspudehanomutsikmefor

. .

~ @ I s l a n d , m e d s p e s i e l l v e k t * d e i dystre tala ki dei neste h

-Det er mange faktomsom spelar inn, m i o m IcsfisketharvoredriveforharaItilleggharviWl Reim dWge &gangar og

torsk er

ein langtlevande skapiingsomdettektid&byggjaoppattRskerinæ- ringa har kanskje il* alM vwe like flinke til

B

iytta

p 4 ~ d d , m e t t e r a t ~ m a e r b l i t t ~ redusert ser næringa

ai

vi trass alt har rett og der-

medaukartillitenffloss.Detereitfaldunatndnga

~ n u d d e ~ o s s d i v i s a a t d e t v i l l e k o m a f l e i r e

&r @ rad med dhlege gisldsssar av

torsk.

I tillegg

harvieinstaagstemogmeireffekovMte.AAvka-

ninga

er for heg i forhoid til kva fiskestammerie

tA- ler.

DetereitpoMemsom Island harfellesmedfiei- mlandHaddedenislandsksfiskefl81envwelike storoglikeeffelcovsomi 19ZO-hhaddedetikkje vorello(copr0blemmedforlitefiskihavet

i

- E g ~ f = J a t d e t ~ ~ m a ~ g e d m w h - - ~ ~ a m i l i i ~ ~ w d - q ~ p a t t i w s k - ?

'

. o p t r r n u . & i g n p r M 1 9 8 5 t i I o g m e d

-

Sihiasjonen som Island er hamna i kan til ein

I

~ g p l e r - . ~ ~ g p p e r t m e , m n v i

~ ~ I ø r l e i s d e n v i l ~ u t W m B v e n t e m i n s t iNord- Noreg@sluttenav80-teletIslandskefislcerarer

Verdens stgrste

E m Aqua A.S har beslaet B forta beiydelige uMdelser av produksjons- kapasisieten pB Mrfabrikken i Flom.

FuIR utbygd vil produksjonen lainne dobles fra 50.000 til 100.000 tonn fis- ketbr pr. Bi. Dette vil gjm Flomn- leggel til verdens siarste fiskemda- brikk.

Utvideisen ved fabrikken vil skje i to etap- per. Fwste byggetrinn nmdfmr en in- vestering pA 35 m i l l i looner, og vil d e kapasiteten til 75.000 tonn fiskem pr.

Ar.

-v7startsrbyggearbeidetmslutten

av oktober, og faste byggetrinn vit

stA

ferdig sommren 1994,

sier

Emst

Snan,

fabrikkdirek&w for Ewos Aqua i Flom.

Økt markedsandel

Bakgrunnen for uhridelsen er en stadig

&ende etteispersel og en -ing om

& ake Ewos sin markedsandel. Ewos Aqua har de siste fem &ene BM sin

n markedsandel

fra 8 til 18 prosent.

knan#epaddrgPn.

e d t w r h i i d d a e f f ~ w l o ~ p o r

-p.ilsrl@#-

h e t q ~ s i i s i H d e - ~ f ) O a i ~ u m m w r o i i n

m m

Hid&produsereethmy-

,w

^{Maktor. Dermed kan v&e kunder}

-sikres lainsomhet gjenmm lavest mulig

produ-

og

laks av

~ K o s t n a d s e f f e k b v i t e t

. .

_er

_en

_forut-

sebiingfordensomskailykkesiframti- den, sier EmsZ Sban.

NR. 18

¹

l!#3

!

I i

.

. I ^{' .}

,

^'-r'*Lq+.2 ⁼

m

-e*

t

4 ^UTLAND

( ~ I s s p k n b ~ ~ d e i i t l s d ~ b F i r - Iranlirektf~ratel fein eittdnjlbibam. Dei er bygl

opp omlag pi same

a&e

toai dri eige. FkLMldi- nldR

w Mrlur

kgsinsaa og hrn æiaaismr 0ppddfinteintslR:-DetI#rg;ittb~4~r/

ei ml ebbierf toni eir viktil

del au len

idands-

Her i Noreg

er

det ulike p d i e Mer som

ar-

beider for

a

redusera Fiskeridimktoratet, og jamvel leggja det ned. P& Island er det politisk semje om at Fiskeridirektoratet alt det fyrste aret har vore ein aMiv medspelar i fiskerinæringa og gjort sitt fl ei meir effektiv forvalting.

-

R8ynslene vAre tilseier at det var rett

6

etablere Fiskeridirektoratet. Vi konstaterer at fiskerifowaltinga er b l i betre og meir effektiv. ikkje minst p& kvaliets- sida, meiner Thbrdur Asgeirson.

Mindre byråkrati

Kva meiner SA amotparten~, dei islandske fiskarane?

Er dei nagde med ein ny statleg organisasjon 4 for- holda seg til?

-

I store

trekk

er fiskarane -e. I starten var vi utsett for kritii som gjekk pB kva det kosta & etable- re ein ny fonralangsorganisasjon. Fiskarane &g pB dette

som end8

meir oifentleg inngripen og hprgare

i

kostnader. I ti Ilegg

er

næfinga misnegde med at dei m4 betale

for

kvaiiietskontrollane, nok0

som

var gra- iis fa.

Mange

andre heva mytene og meinte & eta- blera eit Fiskeridirektorat berre ville bli meir bydkra- ti. Faktum er at talet pB offentlege tilsette innan fiske rifowaitinga har gAtt ned etter at vi starta. Det

er

heller mindre bydkrati no, seier Thbrdursson.

Det islandske -F

er

innden i seks avdeliiigaroghartatait60tiisette. Deteriiskeriminis-

teren m ^set

WaWdam for dei ulike fiskeslaga.

DerieWertoideierdirelawatetkvotaneogihaustvar det fyrste gong arelawatet hadde denne jobben.

D b k i m W har IIontorplass i huset til Det islandske Wcahget*F~Islands*p&hamnaiFieykjavik

og

i nabohuset held

og

Hav- fwsldngsinstihittet til. Dette g/er at samrbeW iun- 9- godt

- V i hareitgodtsamarbd

. .

^med fiskaiiaget. Det efeL,paraplywg9ntsappnforfiskerinseringa@ls- land

og

vi samarbeider med Iagei n& det gjeld

utar-

beidingavs2atis2ikkogiumtroilmedomsetnradav fisk i islandske og utanlandske hamner. V h primaer- oppg8ver er 8 fordela kvoter, gje fangstleyve

og

fylg- ja opp desse og vi krev inn avgifter som skai finansie- ra Wmppymt. W samkeyrer hamnevektene og driv kvalit-l. Toiaii er det 26 inspekterar pias- sertnincitomirandet,somsamartieidermed~

sjusentdeekspertar,seierThordurssan.

Islendiirgane satsar pd k v a i i i og har innfert eigne k v a l i i i a r , basert delvis pd EF, USA og Kanada sine k v a l i l a r . Dei s8kalia aSkoduwstofunar"

(Konbiollrontw)

er

private kwbWcmm som

ar-

beider med kvalitetskwibdl i fislcerindusnien. Dei wpBvegneav-ogergodlrientav

det

Fm F- vari

etableit

var det like mange ulke kmbme@r som det var Skodmmb iur, medan det

no er

eitt

sen

med regiar, utarbeidt avFiskeridi~DetfinsialigdtedikeSkodu- narsWur q

arbaidet

deira blir jamnleg kontroilert

av