er er

er helsekost k laks er inge

t g .

eridac

^w

I""

ni

1990 er utropt til kvalitetsåret i nonorsk fisk&næ- ring. Et prisverdig tiltak.

Fiskeriministeren har delt ut Norges Råfis- klags kvalitetspris til det båtmannskaper i lagets distrikt som utmerket seg med best behandling av fisken. -

^i&

snart f e e r Fisketklirektomtet etter med kvalitetsprisen 1990 til beste m u - senter og eksportmer. Fiskeridepartementet har hohit meget vellykket seminar i Lofoten for å forldare et tyvetalls pressefolk hva som @res for å hayne kvaliteten, og hwrfor.

I Trvmss har FTFl v e f l vett for en

konferanse der næringa skulle læres hvordan,

ag fikk en k kvalitets kulepenn^ i tilegg. Sd san- nelg g& det unna! Jeg fBP ikke tenke pd hvor mange ganger kmttet vil bli funnet opp, elkr rettere sagt forsket frem, på nyit i i n n e be- geistringens nrs. - ^{For at det må forskes} mer,

&r ingen noen gang å være uenig i.

Kun de som virkelg @.jabben, synes glemt i all m e i e n . Rskenklirektoratets kontroiverk

som faktisk både ser på, og tar i fisk hver enes- ~~

te dag, har fått liten oppmerksomhet. Ja, de er ikke en gang funnet verdig til å være sekretariat for kvalitetsåret.

Det er visst ikke «in5 å stoppe dårlige produk- Det er bedre med gulrot enn med pisk - i de ter og d gi pålegg om bedre hygiene. Man dor fleste situasjoner, og et kontrollverk som kunne tilsynelatende ikke slikt i EF - ^de landene der hayne kvaliteten yfterligere pd norske fiskepro- sør, du vet, som Norge skjærer av seg hode dukter bare med råd og veiledning, ville være og tær for å bli mest mulig lik, sd da m4 ogsd en 0nskedrøm. Men heller ikke mer.

vi legge om kursen! Men først m4 det sikkert Utsikten til en rask fortjeneste har alltid lokket

forskes litt! aktører med større sans for egen lommebok enn

I EF-landet Danmark ser verken fiskere eller norske fiskeprodukters renome. Slik vil det fort- kontrdlnrrer fo~skjell på småsild og brisling. Det sette å være.

sto å lese i Dansk Fiskeritideende for noen få Skal M' hi& at & t e n x p m m d @ v-

& smn, og det ble antydet at man ikke savnet enmm6 @r t;lpt, d vi fortsait hoMe

kunnskapen i m d i g grad heller. For ingen for- pd en del absdutte loav til kvalitet, - ^og h&&

brukere ble syke, og både fiskere og prmlusen- hm? alsse.

ter var sr5re fornsyd. Sd hva skal man da med et k o n t r o l l ~ t ?

- 2

76. ARGANG

Nr. 4 April

-

^l990

Utgk ndnedlig ISSN W1 5-31 33

Ansv. mdamK

s w 0 m

L m M e Kontorsjef

--=m:

Per-Marius L a m Dag Paulsen Arild Hamre

Nina S. Bj0nnpny Annonser:

Esther-Margrethe Olsen Fiskets Gangs adresse:

Fderidirektoratet

F % x & c k 185. 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00

TryW i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle post- steder ved innbetaling av abonnements-

-

^p& postgirokonto 5052857, p&

konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i F&eridirektoraiets k m - kontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 200.- pr. hr. Denne pris gjelder for Danmark. Finland. Island og Sveri- ge. Øvrige utland kr. 330,- pr. Ar. Ut- land med fly kr. 400.-.

Fiskerifagstudenter kr. 100.-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200.- 112 kr. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 800,- pr. farge

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

INNHOLD - ^CONTENTS

~ E KOMMENTAR U

-

cunentcommentc

.

^{l ,}

.

t -

-

, I -.q .*.

.

^{- J}

2

w .~d-

-

Fbk-omeg&3-lwækost C , .

'

-

-4-Heaithfoodfromfish G . : u

- 4

DM 13. kontikbneicf~r- kmen ikkebfdlhg,-

~ u t f w d ~ i ~

-

^{The 13h} rneeorig for researctiers in the iish processing industry.

-

big challenges ahead

7

m w r n ~ i q p n m :

N y u M l d e t ~ g i r e n ~ S p a t t f m n l e r d f f l ~

-

^{Fresh iish} is not a warehwse item:

~ e w c o m p u t e r i n f o m i a o o n s y s t e m a i t s ~ n e ~ ~ t h e c a g e t o a i e ~

8

Redaksjonen avsMtel Foidckbilds: Dag

h m

~ L e r g r I V S i B e r g a n h a r ~ o g t a i i i k u k e t n y t t ihandelmedR#skkd<s.SysbemeterbasertpBelek- P k o m m t m i , m j m r r i h i ~ ~ e * d d i ~ o p

~ a v f i s k . S y s l r # n e t h a r g l l t ~ b i d s - o g ~ T S - bespereCser.

--

-Escaped-

10

Rndklt6eaer91iMbnd:

E I m l m p d b a w k r ~ a v Y ?

-

hshnigforeelsinNordland:

V-knitmsebiexwtdeel~?

13

M a r e n n t o i n m d m ~ I i r :

-

Talbt gjmmpedkr r n l s t l l g c i u i ~ meUom kiip.rita og-itbkeikiwkig#i

-

More then 200 regulalions last year:

<.The nwnber relleas the unbalance capaaty

and resources in the iishing hdusby

14

EniomkriRbiktW

-

^{The birth} of a regulstiai

16

K i M s a t æ r ~ ~ :

V d m - * ~

-

C h i n a w i l d e v e b p ~ ~ f i s h n g :

Successful NomegianK=hinese memh project

17

-

L

I

l l

Ensidig

-w

M i g i

- paroa

~ p h o s p h a t e is LI!

29

-i-

-

Lawsandmgulations

31

-Licencec

32

StiitlsWdr

- m 36

l

Nr. 4

-

1990

Fisk C--- ^- - , - 3 ^" clsekost

Av Georg Lambertsen

og

Øyvind Lie

F F -

. . .

,- ""M

--

" 4

Fl&

har

vært

basidcoa 1 Norge sB

lenge det har

levd mennesker

iangs

Nordcekysten.

Med

&ende sivillaasjan ha fiskem langsonni mMbt v i k

plassen far kjutt

som vAr vikagste rnMagsmtt Det har

^likgvel holdt seg

em oppfatning om at

fisk

er sunn

kost, og l

vAr

tid

har

emærlngsfomimingm vist

ai

dedk har vært en

dktig

oppfatning. idag

kan vi

kanskje g& si

langt

som A

d

at

fi8k

er helsekost.

N4

er jo middagsretter av fisk ffdrst og fremst iettfordeyelig og optimall sammen- satt protein, ernæringsmessig seit. Men i de siste ti &ene har fiskefettet fatt stor

u

oppmerksomhet,

og

da p& grunn av im- hoidet av fierumettede, W eomega-3- fettsyrer (se rammen for nærmere forkla- ring ph begrepene). Det var studier over Gmlandseskirnoenes lave frekvens av hjertekar-sykdommer, sammenholdt med deres store inntak av fiskefett som satte igang en intens forskningsaktivitet.

Det har lenge vært hevdet at et okt inn- tak av de fleimettede fettsyrene i vege tabilske oljeer reduserer blodkolesterolet og risikoen for hjerteinfarkt. Derfor er det blitt markedsfart margariner med et høyt innhold av vegetabilske oljer uten her- ding, og slike margariner er mange steder kalt diettmargariner. Men n& har vi alt&

fatt en my- familie av fierumettede fettsy- rer som helst skal innpasses i kostholdet vart. Da er det godt & vite at vi finner dem i fisken som alltid har vært viktig i det norske kostholdet.

Det er interessant i denne sammen- hengen at vi i Norge har et helsekost- produkt med lange tradisjoner og et ti.b fast publikum, nemlig torsketranen. Norsk medisintran er n& snart 150

L,

og kan

Sikl, makreil og kisling er smwem ndr

w---.-

er dct heye faltinnhoide4 i dkse artcm.

Nr. 4

-

¹⁹⁹⁰

w

ha f&I et nytt l i pA gtunn av innholdet av ornega-*fettsyrene. Den er ellers mest kjent for innholdet av de feffl&i vitaminene A og D. D-vitamin skai men- nesker heist lainne lage seiv ved hjelp av sollys pA huden, men hei i Bergen har vi visstnok hatt 11 timer sol de faste 100 dager av &et,

d

tranen kan komme godt med.

For A finne ei rildigst mulig

svar

p& dette s p m d b i , ble det anangert en intema- konferanse i Washington i mars i

&r. Konferansen hadde titteien: -On the heaith e f k t s of omega 3 potyunsaairated fatty in seafoods*, og

samlet

250 deltakeie. Biant disse var medisinere, iy- siokger og biokjemikere

fra

verdens f m & forskningsgrupper innen delte forsknings om^. Det bie referert at i de siste

fem Arene

siden

siste

konferanse har det M i publisert 1500 vitenskapelige rapporter innen emnet ~omegaSfettsyer

i og hetseeffekter*. Gjennom 4 dagers konsentrerte drdielser fremkom

en

rekke konidusjoner.

1. Ornega5fettsymr er essensielle ( l i - svi-)

for

mennesker p4

samme

vis

som

omega-&fettsym fra vegetabili,

og

de

to

familiene har

hver

sine opp gaver og uliyiler hverandre. De Reni- mettede fettsyrene er viktige kompo- nenter i alle kroppens membraner og Mir og& omdannet til en lang rekke signalstofbr som har sætii betydning ved kroppens beskylteise

mat

frem- medstoff og iareparasjons*-oppgaver.

De to familiene av fleturnettede fettsy- rer har her ulike oppgaver,

og

det er vikog at der er

en

optimal

balanse

mellom dem, og det vil i praksis si en god balanse mellom plantefett og fis- kefelt.

2. Omega-&fettsyrer er viktig i oppbyg- gingen av hjerne- og nervevev, og i

@yets retina, og m& tilfares til foster og spebarn.

3. Omega-3-fettsyrer beskytter mot hjer- te/kar-sykdommer, b1.a. ved B reduse- re blodets fett-innhold, og ved

B

redu- sere blodets tendens til trombose (blodlevring). Resultatene viser klart at inntak av omega-&fettsyrer fra fisk reduserer risikoen for hjerteinfarkt, og iyder pA at 0.5 til 1 gram per dag redu- serer risikoen hos middelaldrende arnedkanske menn med 40 prosent.

- n e l g a ~ s p i s e r n o r d m e n n gj€mnomtnl#lig 1520 kg ren fisk p. hr.

Slik .taistil& er tull av huller i emæ-

~ n g s s a m ~ m -

4. Et

akende

antall forskningsresuitater tyder pA -fettsyrer har

en

gunstig effekt p& kroriiske betennelse- sykdommer, s&aiie autoimmune syk-

dommer.

5. Detforeg8irenakiivtorskningpAvirl<- ningen av omega5fettsyrec pA M.a

diabetes

og krwft, men hittil uten

sikre

konldusjoner

om

en gunstig effekt.

Det meste

av

forskningen omkring helse effekler av 01rtaga-3-fetiysm har vært gjortmedpasienter,ogmedtilf0rselav konsentrerte fiskeoljer, ior

eks.

i kapsler.

Det var likevel en Idar oppfatning hos deltakeme pQ Laonferansen

ai

et naturlig inntak av omega-*fettsymr ved 4 spise fisk

er

et verdifullt forebyggende helsetil- tak.

Hva finner vi av omega-3 fetbym

i fisk

og

fiskepiodukter?

FiM av torsk, sei og hyse er sværi mager (c 0.5% fett),

si

seiv

om

delte fetlet inne hoider mye omega-3 fettsyrer gir ei m8Stid (200 gram) mindre

enn

0.3 gram av d i fettsyrene. Panetter

av

disse magre fiske- daqetw

steker

vi vanligvis i margarin, deikfettetsugesoppogvifArdemied

el

mye hnyere fettinnhold. Spiser vi en tiisvarende 200 gram porsjon til middag

Nr. 4

-

1990

%i

Samnensetning av produkter k a

torsk

blir inntaket av omega-3 fettcyrer ubeiy-

M i (se

iig. 1). Fiskepudding, fiskeboller og fiskekaker

er

vanligvis lagd

av

magre fiskeslag og er i tillegg utspedd og gir dedsm8mengderavomega-3fettsy-

rer.

F&

som uer,

M e , steinbit,

mi-

spette og kveite har et fettinnhold som varierermedgrstidene(medii9ernigstil-

gangen).

D i

artene

vil likevel væm I%

rnelii bra som omega-3 kilder. En middag av

saltet uer

eller nakt M e vil gi melkm 1 og 3 gram

av

d ifettsyrene.

Elter en slik middag er dagsdosen --3fettsyrerw*

Laksogeneter*tilsvarendegode (smaldi og&) kilder fl helsebringeride femymr.

Msse artene

kan kukes i man- ge variasjoner til middagsmat b&de kalde o g v a r m e o g v i l a g S a g i l 4 g r a m omega-3 fettsyrer. I tillegg

er

naMe og gavete produkter utmerkede kilder.

No&oppdretislaksm&idennesam- menhengbevaresittomdanmesomgod m-3kilde og dermed hebkosb.

Mengden fett og mengden v - 3fett- syrer i laksefileten kan i hey grad styres giemom Mngen

(se

iig. 2). Dette er et fwskningsfelt

som

vi for tiden arbeider med.

Sild, makreil og brisling er suverene n&

det gjelder omega-3 fettsyrer, noe

som

i howdsak skyldes et hayi innhoid

av

fett (helt opp til 30% for makrell), dette vil sehrsagtogs8varieremedgrstidene.

En middag av sild og makrell vil gi wer 5 gram av d i fettsyrene. St& kold hadmakdl pA menyen kan det Mi opp mat 15 gram omega-3 fettsyrer og det skulle hdde for 2 uker (mager fisk er da ypperlig). Det finnes en rekke utmerkete produkter laget av feit fisk, vi kan bare tenke p4

alle

varianter av sild, hermetiske produkter av makrell, brisling, sardin osv., og i tillegg mykte og gravete produkter.

En artikkel (av Andersen, Fjeldstad, Lie og Lambertsen) i Fiskets Gang nr. 6

-

1989, gir mer detaljert informasjon om fetisyre-innholdet i fisk og fiskeprodukter.

av huller. Om vi regner 200 gram i et og b f & d b w per uke, f b vi 20kg per & som

et

rimelig m& fordelt

over

hele befolkningen. Men vispisertretTfireganger1lmyek@R!

Nordmenn er mest glad i filet

av

*magre.

fisksomtorsk,seioghyse.Medlever Mirfettetsommsket,menomenriPyer seg med smeltet smer blir muhtet

m- mest

^motsatt.

Et dagsbehov p& 14.5 gram omega- 3-fettsyrer har vrsrt foresi&. Med S l 0 prosent fett i filet

av

.fete* 6sk, og 15-20 prosent omega-3 i fettet blir dette faktisk minst 15 kg fet fisk per person per &r! Det ervelneppetroligatnoenskifterutalt

av

torsk, fiskeboller O.S.V. med sild

og

makrell.

Men ett milltid annen hver uke, alis&

hver fjerde fiskemiddag, av f.eks. sild,

makrell. kveite eller laks burde kunne anbefales. I tillegg bar vi

s&

spise fet iisk scwnpbgghverdag.Enskivebnedmed sursild, r a k e d d l , saidiner, rekeiaks og mye annd godt

sam

'Uir laget i'Norge tW

d m

fete hskeslag, kan lett tibare fiske- m&iid nr. 2, og demied

g&

regningen opp. Og da har vi enn8 ikke nemt

tran-

flasken. som

s&

mange nordmenn

sver-

ger til gennom vinteddvht. En skje tran gir alene opp

mot

1 gram omega-3- fettsyrerlOg~er m e ngod den dagen-

M: 0,5 aJ 1 g m av

~~~

fra &te &kwhver dag

(S;lennom-

snilllig) er sToinpkaft

mot

hjertek>farkt og andre plager.

Be tydningen av f& p5 sammensetningen av laksefilet

Hvilke anbefalinger

ber vi

gi

om

fisk i det norske kostholdet?

*Spis mer fiska er et velkjent og enkel slagord, men det m& m o d i r e s

om

m&et er et riktig inntak

av

omega-3-fett-

syrer

fra

norske

fiskeprodukter.

ifeige statistikken spiser vi gjennom- snitHig ca. 15-20 kg ren iisk per &, eller kg mnd iisk. Slik staostikk er full

-

^{Nr. 4}

^-

¹⁹⁹⁰

^m

Det 13. kontakfrnute for fomkere h e n fiaRefomuh~

- Store utfordringer i vente

mot havbruk har vært en nedvendihet.

For forskere innen t r a d i i e l l fiskefored- ling har Miidlertid denne utviklingen væri problematisk, særhi med tanke pB B fB finansiert prosjektene sine.

-

Havbruksforskning er rwdvendii, men vi mil ikke glemme den tradisjonelle foredlingsforskningen, sier han.

NittiBrenes forskning

Lambertsen regner imidlertid med at nitta-

&rene vil vise at o@ havbruksnæringen vil ha nytte av den kompetanse forskerne innenfor tradisjonell fiskeforedling sitter inne med.

-

Fram til nB har oppdrettsnæringen holdt

en

lav profil innen foredlingdorsk- ning. Det har vært lett B omsette laksen

~ n d . enten fersk eller fryst

-

NB mericer vi for ahar stigende hali tetskravframarkedei,ogenharderekon- kurranse. Dette vil f m med seg behov forvidereforedling, ogforBbeaWdefis- ken til

nye

produkter. I dette arbeideP reg- ner jeg med at foredling&rskning vil komme inn,

sier

Lambertsen.

God

oversikt

Lambertsen sier seg formhg fomayd med det 13. konhhmtet. Som navnet tilsi er noe av forndlet med disse materie B opprette og vedlikehoide kontakten mel- lom forskere innenfor fiskeforedling. V i re skal mene gi reknrtteringsforskeme en mulighet til 4 trene p i B legge ftam resultater av den forskning

de

har gienn- omfert.

- A r e t s ~ e g a v e n g o d o v e r -

sikt over

bredden i den forskning

som

p@&. i tillegg til de rent faglige foredra- gene hadde vi

ogsi

innlegg

fw

B oriente- reforskerneommarkedssihiaspnen

. .

,om

fomoldetmelbmforskningogdesom bevilger til forsloiingen,

og om

den

nye

fem-8rsplanen fra NFFR.

-

^{Jeg er tilfreds} med at pmfesor Bre- desen som representant fw NFFR frarr hddtatkoIlwm&eneubeaigetkirde fortsette,

sier

LamberEsen.

Imponert

-

^Jeg er imponert. Og jeg er stolt av ha hatt fingrene borti en del av d ip m sjektene

som

er her er M i presentert.

Det gir inspirasjon til videre arbeid,

og

det er moro B være tilstede pA et

mate

der faglig og sosial kommunikasjon og samar- beid fungerer som det gjw her

.

^{Det er}

utrolig viktig

med

de arbeidsoppgavene vi har foran oss, sa Bredesen blant annet.

Bredesen avsluttet -et med B presentere de programomWr NFFR for tiden atbider med. Saerlig vektla han programomadet amodemisering

og

tek- nologiutvildingm, der fiskefordling

og

h a - litet vil in@

som en

naturhg del.

-

Vi arbeider n& med B lage dette p grammet

s4

godt at

de

bevilgende

orga-

ner i NFFR ikke kan si nei, avslutter han.

Arild Hamre

(FeraR _laim ingen lagemarea:

Nyutviklet informasjonssystem

gir en dag spart fra merd til marked

Et nyutviklet informasjonssystem basert på elektronisk kommunikasjon har vist seg gi betydelige tids-

og

ressursbesparelser i omsetning

og

distribusjon av fersk oppdrettslaks.

Sammen-

liknet med tradisjonell handel av fersk fisk, kan fiskehandlere ved hjelp av dette systemet spare ett degn fra fisken

taes

opp av

merdene

til

den er

vel framme hos kjeper.

-

^{Vi har en rekke positive} erfaringer fra utprevinger av systemet. Det har gitt oss konkurransefor- trinn, og innfrir de krav vi i utgangspunktet stilte til swvice, kontroll, feil, arbeidssituasjon og kapa-

sitetsutnyttelse, sier leder for prosjektet, Tove Berge

hos

Hallvard Leray AIS.

S p c d i t e r B e m t e ~ T a n g e d r l a g k c k r t o r ~ T o v s B e r g e , ~ e n r v ~ l n i k n e

~ ~ l h n r d ~ A l C . T i l ~ I c e n ~ t r a m & o p p l y u i l n g a i r o m w n e d v e n d i g for h kunne godkjenne og utfare en bestilling.

-

ai be^^ r totalt torandret

elter at dette datasystemet bie etabiert. A utfere de arbeldroppgavenc vi r slitt til er betydelig enklere, siei Tangedal.

Utover sommeren 1988 hadde en raskt krav til arbeidsforhold lot seg ikke lenger

&ende omsetning ved bedriften gjort de innfri tilfredsstillende, selv ikke ved

A

&e Analyse

manuelle planleggings- og kontrollsyste- bemanningen. I stedet for planlegging, Etter en analyse av den situasjonen de mene uhandterlige. Markedets og myn- gikk arbeidsinnsatsen p& & lese probie- ventelig ville komme opp i ved juletider dighetens stadig okende krav til bedriften, mer i ettertid. samme &r, fant ledelsen at de innenfor ledelsens krav til resultater og ansattes etablerte rutiner ikke lengre var i stand til å utfare de arbeidsoppgaver de var stilt overfor. Problemene bedriften stod over- for fant ledelsen & kunne lose ved & bed- re informasjonen og kommunikasjonen mellom de ulike ledd i omsetningsnettver- ket. Vektqet de trengte fant de i mulig- hetene som finnes i moderne informa- sjons- og kommunikasjonsteknologi.

#Fra merd til marked#

Prosjektet *Fra mer' til marked=

-

^{info - -80111}

stattet hsien 1988, IniWvel il prosjektet-

m 4 -

Aqua G ~ P ) .

Den

ekonomiske

innsatsa var 3 m i l l i kroner. OgsB NFFR har over sitt Infwmasjonstekidogiprogram bidratt med 8kononrisk &&te til prosjeictet Fro- sjekteteradmirtistrertavFiFi. L e n a y ' s ~ h a r v a e r t d 9 E a h i m a e t

Scase

AiS i Bergen. Systemet

som er

uhrildet vil

am

ikke

sB

alt

kw

lang

tid

Mi Mgiengelifordesomm8ttehahtemsseavdet

Planlegging

Far selve systemutviklingen startet, ble det fastsatt

en

rekke krav som systemet skulle innfri. Blant annet skulle to grunn-

M m

^{Nr. 4}

-

¹⁹⁹⁰

W F

leggeiide prnisipp danne systemets basis.

Det ene var at dataregiing slaille skje der daba oppsiod, nemlig vekten i pak- keriet Det andre ptinsippet var at data mbleregistrertskulleværeregistrert, en gang for alle; werfpiringer av ordre og p a k k e l i per telefon eller teiefax skulle

Det bie

og&

bestemt ai systemet skulle være btukeivennlig, at utvildingen

av wm-funksioner

d e vektleggeas ogatsystemetskullebyggeMintema- sjonai sEendard.

v i

m&b sysmlet p4 kott

sikt

kunne

integreres

mot bedrif- kontorfunksjoner er m.m),

og

lengre s i , kunne absobm bedrifEens totale databehov. Til A innfri disse laevene fant Halivard Lemy sin alii- erte i Scase AIS, Bergen. Dette datafir- maet hadde erfaring fra siakterhamja, og hadde h i n g e r til

de

krav

som

ble solt.

Manuelt system

grunnpiliaren

-

^{Det manuelle}

^systemet

^{Idarte ikke ti}

felge

hastigheten i omsetningen og opp f S l e d e ~ l e 9 v s o m M e & i i t b l a n t ~ t i 1 huriig infonnasjon. Det manuelle

syste-

met var irnidlerod bgii

oppbygget,

og vi hadde lang og god erfaring fra det.

-

^{Med delte som grunnlag} hadde vi over- sikt

over

hvilken infwmasjon vi til enhver tid m& siite inne med. Samtidig

gav

det

ossen

god

oversikt aver

hvilke ruiinerog

v e m e r

som

det var

nedvendig A nedfeile i programvaren.

Bedmi kommunikasjon melbm organisa- sjoneirs ulike ledd sammen med til enhver tid oppdatert infomiasjon har frigi ressur-

ser

i bedriften. Berge

w ^{at to auS-}

ve& regnes bespart som en direkte felge

av

det nye systemet. Bedriften har videre fAtt en bedre k v a i i i

utnyttelse

av

med-

arbeiderne, og de har fatt et rnabart for- sprang til konkurrentene ved at informa- sjon er tilgjengelig for beslutninger i salgs-

@yebiikket

-

Ettersom salget av fersk fisk fore@ p4 ukebasis.

og

vi kniper

en

dag i fomddet til konkurrentene p4 omset- ningshasiigheten, regner vi dette utgjer omlag iyve prosents forsprang. sier hun.

Korrekt infonnasjon

-

I tillegg kommer ai informasjonen vi

sit-

ter inne med

er

korrekt Tiliire feilsum- mernigerogfeilavskrifterernærmestute- lukket.

NB

kan vi

og& oppdage

feil

som

tidligere viile ha g& i v& d i w . Tave Berge framhever

fcmwig

hvor vik-

tig det

har vawt

at

brukerne var med fra begymelsen av systemuiviklingen.

-Dettrorjegvarheltayljwendefor at systemt

er

Mitt SA veilykket, avslutter hun.

Prinsippskisse

LERIBY INFO. SYSTEM

-

I

v ^iik,--

HehrardLereyeierLemyAquaAGmp W e n o r d r e k o m m e r ~ , w r d e r e s acmi er

en

odattmk

organisasjon

denavselgemiocwtialdtiI~nosene

med

en

rekke I br ^smi det ligger in-

dagerdetlarigsiystenetaMeaetne8-

Ibmiesjon

om

i

smWaMm.

^Om

v e r k b e s t 8 e n d e a v 5 0 ~ , 2 0 ordrengodtaes,vUselgeresendeen p a k b i e r , f e r n ~ t o b s $ i - pa#rsord6til-.Ro-

-.vedi-ialhrardLeney gno~eprogrammetir~enn.alenhet&~n s i i t ~ i B e r g e n s i U w l i s a l - desettersiargefor8plascerepaldue-

~eili,annbetjeiierFak#K)lander. odren, satmml med

et

fmkkepm

I P e r n , M d ~ ~ ~ ~ m u E g - Rognoam

heterforAimmredetsomerbesMt

v @ d L r i y i B r s r i * e - - m m n g

e n h e O e n i d a W w t m & m e r W

~ D i t g 8 i r a l l ~ o m E O n i e k PA pakkenene mottaes

ordrenn

av W " fra for- IFC allerede fm fisken

er

pakket. Kas-

o*r rm m.

^{mwiws og} paileteres i ne oppdakm jevnlig. med rspporte- Mge innkomne pakkeordre. Til mer- r h g m ~ o g k a n b 8 t v e d A klngbenymsintemasjonalslrekkode

~ s e g o 9 p m o t d e m e i i i r o m i a s p itiWegg€iishndatdmerklng.

PBclSaribusjonssentralen

nen via

en

dabbdml. kan selgerne nmottaes

ffl enhver

tid holde

sag

aienteit

om

ags8

de Marerte

ordre umiddelbart til h n k e ~ s u f n h a r l a k s l d a r t senbalensIPC.Paldcerietskvwanse

k o n $ o l l e r e a v a d h j e l p a v ~ V e d h v e c t a v p a M & e n e o g ~ - s e r . S t r a k s d e t t e e r g p r t , ~ i d e t r r / o n a e c n l r r k r w t e r d e t o g d ~ VedsmWhbbniBergemnedven- e n - ~ P C ( i e q . V i a c r i m a d e m digdEtakr-.va

kandissehymsdimkte1asentralen- remerklarefwubmdeb.

-

m v d h 0 y - .

mAri#-

-

Nr. 4

-

1990

NaerLigen--Wtiul$rnopa s#l m uba$iise mew#n

de d b

ledd.

~ s m o l t d l l r l i g ~ a ~ ~ s h s y

*-p&mw-Nseilrigen

t&emoiaaDdmanildcshaddsav pengeriikkmenlbimedk#isesjai9 -=-grsnrn&--

garairii var

dea

vel ingen

som

imgb.

-var-.

Pmgnowmg#rimihkmielen.En Nmnelvin&hern8ddFokoppliaitesag

~ . I T r o n a i e i m i @ p b m m a l t f m -0gpeiigealoapflt-

r#nlerIJeregnetfor-avx-

a n t a l l # n R s k i ~ v e m i l v c m g bereder.

vamiepnper, m,

-

^og

^-,

-s--sswintw

~ # e l i l ~ D e t v a r

9 @ n - € w ~ - ~ . u l s t y r s - plobr#inteler-,ogdetvai

spesieit9eypB--

Fm nshffvemho# kun det

advarsler.

~ a v l a k s v a r W r t t e n s 8 v # t e l a + p a n a i v n a # i n g a t c b n ~ e n f a r e f w

f u w m - K w --

^og

-

den. Ja, noen hevcbt Ilksal

at

bmtandm avhjorlvarouetsomfdgeavanleggsar- beide.

D e t f f a n l y s e n d e a t ~ , t l C

~ , I i I m a e r o . a . r # w n * ~

l e n e a J k a v s d k v i s t ~ k a n ~ s t y o l n - gen. Huirse

sgialer

SiCurie

tas

p&

ahion

Var der

avemodet noen awn

var nWer- dig?Detsomiklæun#delbaitkumt c d a m p k s o m t e v , b l e o Q B e ~ i W aniwknsemalcshierhg.

Renden mr #altet

ut, m&&

heMge!

~ o g m a n I a l U & s k y t e m e d d e r e b siFeper-bsponerte,-sladaelig

n*derhgavvHcelogavsEend.-

w i r ~ s o m i k k s g j o r d e ~ e n n A ~ s i m e i i k o k

v i l m d m m h e r a l d r l v a e r t ~ m e s t e r e i ~ o g e i h e l e r i o f f m U i g knralbiiiig.w-nfBgndc-

~ * m i l i g e n s f i e s t ~ ~ g - ~

men iikweii erkrsbo-

m a g h * m V i L i p , r * -

irawtqpmwmm

n r i s z r a i m . M a n s l e a l v o l d e a e g v e l f o r ~ ~ i egeireir.oggensrwim--

~ o g ~ k a n ~ d f f t r s .

Noen ullehg

av

Icaldus

er

heller ikke aldueltiiideterdegnkelseknaemnelaer

~ b 8 d e k r ~ a g f i I r d M h m m h g e r a t m a v ~ 1YatnnsSrq@Mmdngeriittuteev l a i i s ~ k m o # s a n e n r m m r a o k g iriemermegatvel:

EtiermhmmdngII#npllseresdethele rtDeriigeiie-atde-mp8knaperseg

&imehakonpetanasndoeeruenige.

H v a v i d t d i i l t e e r ~ m e d r m n t o p p

~ s k a l v a e r e ~ ~ l l m

i ~ s h n d I d c g e r # S O t e n $ i o m man

er enig

der uenig. Det

er

_miigms

Dam i'mm-Mir-2

valerer:Svart&Hvilt. IJgkanmanda helerbIdandrepressWkforatde

~ t a h e n s y n b i l ~ . R a n t o p p d r e t t s -

~ e r g a d t i y h e t s s t o f f forbimisvis dm- aomiiskmeermangenoke(lersykendc a i i & ~ v 8 v e v a d r a g . M a n k a n i k k e SkhreomhahierlrigavgeMehmwi uiike popuiaspner med ulnr imblen&ig a v o p p d r e t $ l a l c s ~ ~ 9 k s t a r e l s s e ~ u Y c e

~ P g 6 1 8 t L s s e r e n h a r m i s t e t t r &

denogerhatveisp&amonsesidenefer

man

er i naame2en

av en

En konkkisjonsomforravriger~pBIøm

--.-entydige-

~aisjonerkanuieeiigafamiae.

Det~forerJdekompiiiproblamslu-

riigereretterniittsynoorkmdetmedsbort ansvar.

Deriinnesmedia5olkutendorlarr detsgrensersomviserp8fa#endestor - ~ f o r o p p d r e t t a v n o r s k l a k s . o g la meg samtidig for egen privat regiing p4ækeatkravettilsakughetinaen~

oppsiag man har sett er fullstendig tilside-

satt

Tlemobyl, atomdrevne u- med lek- kasie,glWgealger.--ff.spreng

ston.

~ ~ ~ e r a t o l j e s o m

tt-lmt oppbettsanleggene i Rogaland og inneholdt det kreffkam IcalendestodfetPCB.DetmanIcanrisilwr samoppdagiutenb&kpmseerat m m i c o p p d r e t t s l a k s i ~ P C B a R l i p e s p B ~ D e t e n e s t s k l m d e n n e r i g e r B ~ f o r & f & d e n ~

~ e r B s j e l d c e p n S e n p B ~ . S o m e t n o e m e r e ~ ~ k a n a n f a e s a t m i e t f & a H p n a v e r f a n i PC&konsr#ibssjoner som k m v m i

OPPDRETT

^Nr. 4

-

1990

W

Pailig'J@d-pens/onsalder-

man drakk 200 1 olje pr. dag. Slik olje var derimot ikke i mrheten av oppdretkan- k g g , o g h e l d i i l a t e r d e t t i l a t s h s j c b

nen

er under M l .

Temetrwntoppdrettsfiskerstappetmed kfult. PtoMemet er & P det til g brenne under kontroil.

Hvaaiskerpressen&viteomrant

-

,

og hvatarvi ladem svi-

te?

Svaret er;

=Alt- KIEiusulen er; -At alt Oppfatm korreld..

For&beriseatglasnostogs8harn&id norsk oppdrettsnæring, vil jeg

svar

p&

hvilket av felgende 2 utsagn

som

med- fwer riktighet:

1) Mmnmermeresykndriforho#

til fridr iisk enn dei man

staasldidc

Itulk fonrente!

2) Det m m e r hvert eneste &r mere oppdrettslaks enn det

finnes

norsk atlantisk laks i hwet!

Det

samlede

B r l i i innsiget av atlantisk laks CI norskekysten er av Direktoratet for Naturforvaltning beregnet til ca. 700.000 individer. (Rmt oppdrettsfisk i vassdrag 1988, rapport nr. 3-1989). Sannsynligvis er detie anslaget noe lavt, hvilket ogsi3 DN er oppmerksomme på.

I

norske

oppdrettsanlegg settes det i mailjuni arlig ut 70-80 mill. ind~der. I til- legg til disse vil det til enhver tid befinne seg %k

som

har @tt i merdene i 1-2

Ar.

Stamkm varierer rnellom

ca.

1.5-5

4-

Hvor mange individer av ulk

som til enhver tid befinner seg i anlegge- ne b m r p& en rekke patametre, &vidt mange at jeg forelepig ikke har gjort for-

sak

@I detaiprte beregninger.

Slaktetiden og tettheten i merdene for- skyves med breddegraden. Variasjoner i marlcedet spiller inn, ternperaturhekst, sykdom m.m.

rer hull p& nota, & er han i SA fall

cil

dum

l

^{at han}

^skjærer

^hull p& den med minst fisk.

Havbrukskontoret har vaert i kontakt med samtlige Forsilaingsselskaper i landet ang8ende. .mming. D iawiser med bakgrunn I inspeksjoner

og

eget materiale noensammenhengmelbmknivognd

Dette beiyr ikke at oppdretterne a l M

er

Wyidiie

d r

fisk rmnmer, men det indikerer at vi m&

lete

etter brsakene et

annei

W. Slurv,

M i

vedlikehoid

av

n0ter, feil i

anleggets

fwankring, eller generelt

utsiyr som

forbinnsvis er bereg- net for monteting i et

m. ^Nors-

ke oppdrettere har i en &rekke vaert

m

veiduter for ny mi,og mitatene

~ f o i N a t u r i O n r a l b W n g a n t y d e r har sanmynhigvw w-til

stor

glede for

at

det i oppdretisanleggene

finnes

1 W

x

v h konkurrenier m

n&

hyler

om

subsi-

mere

fisk -m hva

&h

vandrer inn til

kysten, hvilket er et fornuftig u$angs-

m- Sterrelsen

p& den M<en

som

m r , og tidspunkiet for

dr

dette skjer, har

av-

gj0rende betychii for hviiken pobensiell fare den r@msmbm for deii naturlige bestand. Det samme har sehagt ogs8 dens h e k s h t u og en rekke andre fakto- rer. Heninder etter all sannsynlighet nær- heten til lakseferende vassdrag. Direkto- ratet for Nahrmaltning mener & ha pB- vistetskilleioppandringavnantfisktil vassdrag

dr

avstanden er mindre eller stam enn 20 km. Resultatet

er

notert.

Begrenset

volum

Oppdretteren har et begrenset vdum iil disposispn. Prinsippet er at iisken slaktes for&gjmplasstilnyeindii.Tetthe

ten

bar i.h.t. kreboka variere mellom

l(t30 kglm3, stigende etter stmirrelse. I

en

merd med 1

W

grarns smolt finnes det derfor langt fiere i n d i r enn i en

slakte-

merd. G& det hull @ nota, anlegget ha- verer e.1.. m m e r det normalt ogsa flere i n d i i r .

Den statistikken jeg dangt har inn- hentet (gjelder 40 rmminger), viser at 67% av fisken som m t e var fra

h t s

usett av smoii (fisken veide mindre enn 1 kg).

I to tiifeller hadde fisken funinkuloce.

Et sbm materiale er ventet i dmi da- ger, og delte vil Mi innarbeidet.

Sammenhoider man tidspunktet for mmingen med skwmlsesfordelingen, ser dette ut til & være i

samsvar

med for- ventet Mntrenai stenehsfdeling p&

det aktuelle tidspunkt.

Det later m.ao ikke til 8

være

den stwste og i forsikringssammenheng mest verdille iisken

som

m m e r

oftest. Sagt

p& en annen W: Dersom den jevne norske oppdretter er

A

dum at han skjæ-

aer.

Uansett, det planlegges nB statusin- speksjon

av

n r i oppdrettsanlegg.

For & kunne drive med oppdrett i norske f mm4

man

inneha et anleggssertifi- kat (nye aniegg) eller et sakalt -dugelig- hetsbvk. (&ib&e

a n m ) .

S B o v e r t i 1 e t s e n t r a l t ~ : H v w m y e ~ a k s e r p & m m e n , o g ~ rPnnte den?

Med utgangspunkt i materiale fra forsi- -

, antall fwsikrede opp

drettSanlegg

og

opplysninger fra Feeri- sjefene.rantecieti-88og-89Wgca.

1

p

mill. fisk.

D e r s o m v i & ~ a t e n g o d d e l remt fisk ikke blir innrappor&ert p& grunn av uoversiktiii sm8ilekkasjer o.a, kan tallet oppjusteres. Etter

en

sanering pil iyktebwsen og diskusjon med spe- utvalgte

er

det grunn til & tro at antallet fisk

som

m m e r fra norske oppdrettsam legg kan ligge i en stiarrelseaorden p&

bottimot 2 mill. i n d i i r . pr.

Ar.

KonMu40n:

Det remmer over dobbelt 84 mye fisk

fra

oppdrettsanleggene som det natur- lige innsiget atlantisk bka

Men

som

allerede nevnt, 67% av dette var smolt.

De underskelser jeg har gjort tyder ikke @ at det rnimmer mere syk fisk enn hva som statistisk skulle forventes. Dette til trass for at oppdretterne i mange tilfel- ler ikke vil f& utbetalinger for syk fisk, men derimot for m t fisk.

Der finnes likevel muligheter for at min konklusjon er feil.

og

jeg er fullstendig klarover&sakem.

ikke forsikringssvindel

Det jeg kan si er at der ikke finnes grunn- lag for & mistenke

norske

oppdreitere for i drive hverkm w n d e l eiler bevisste utslipp av laks. Tvertimot; Statis-

OPPDRETT

^{Nr. 4}

^-

¹⁹⁹⁰

w

tikken

som

konkrete undersekelser

er

egnet til langt pA vei 4 bevise det motsatte.

Hva

som kan ha skjedd i enkelttilfeller

er

det sehrsagt umulig 4 ha noen sikker fonnening om. Skulle det her ha forekom met

snusk,

& er det i alle fall dypt urett- fenlg B legge denne næringen som &- dan til ba.

Det jeg i tillegg kan si. er at evenhielle

SV- Mr for framtiden bw t13 meget var- somt Vi mener 4 ha full oversikt

over

hvor syk fisk befinner seg, og oppdm*

ren har plikt til B meide fra om ramiing.

Unnlater vedkommende 4 gjem dette, vil VisesværtahiwligpBsaken.

Konsekvenser

R8mt oppdrettslaks er en trussel mot den naturlige fiskebestand i 2 henseender.

1. Dem kan blande seg med vilifisken og p8virice anrestotfet til

avkommet.

Dette kan resultefe i fisk som ikke

er tilpassa

vassdraget B Han- net Ican eggenes klekketidspunkt Mi fordr)erct, hvilket kan bety at tii- gangen pd mat

er

sig. Den naiur- iige produksjonen i vassdraget

av- tar. Skriden

kan være ubotelig.

2 R6mt fisk kan overfme smiite. Dette eri8egselvets8vidtahroiligmo- fnent at det

ene

og alene er bestem mende for hvor a M i g problemet dral tas.

Hva har

sB

skjedd med de 2 mill. fiskene

som

ramte?

Direktomtet for Naturforvaitning fant at innblandingen av gytemoden oppdretts- fisk var pA 28% i 1988. Samtidig var inn- slaget av gytemoden vilifisk @ 96.000 individer. Av 700.000 i n d i r regner man med en beskatning pi-80%.

Tallet pA 28% kan diskuteres, og enkel- te hevder at det i realiteten var p i nærme- re 10% for landet som heltlet.

Samme Ar r m t e det ca. 600.000 gyte- modne oppdrettsfisk. Dersom man seqt pi4 M e n hadde en innblanding på 28%,

s4

skulle dette tilsi at ca. 34.000 opp- drettslaks nidde vassdragene. Dersom innblandingen var p4 lo%, var det kun 10.600 i n d i i e r

som

gikk opp.

Hvor ble det av de resterende 566- 589.500 r m t e kjmnsmodne oppdretts- laks?

Hvor ble det av de 1.4 mill. fæne opp- dretisfiskene? Er bestanden av atlantisk

FORSIKRINGSUTBETALINGER

ARSAK/PROSENTVIS FORDELING

UTBET: 44.2 MILL 45.8 MILL 72.2 MILL 98.2 MILL 89.7 MILL

SYKDOM NOTHULL

KILDE: FORSIKRINGSFORBUNDET

laks betydeli -re enn antatt? Er det kun 1,55% av kjmnsmode oppdrettsfisk som g4r opp i eivene? Var noe av opp-

gangen

i -88 forhaket av ramt fisk fra 1987? 1 Sa faii kan oppgangen av m t kjmnsmoden fisk ha væfi lavere enn an- tydet-

=

^ALGER

m

^ANNET

-. HAVARI

Venter

vi

p& kjempesmellen?

Det er ingen enkel oppgave 4 f4 oversikt over hva som faktisk skjer d r oppdretts- laks mmer. Det som med 100% sikker- het kan sies er:

N&

der m m e r 2 mill.

oppdrettslaks. SA betyr ikke dette at alle disse Mene m m e r opp i v&e vass- drag. Likevel, et lite tips: Ikke vet jeg hva leseren skal gjare til sommeren, men muligheten for napp i våre laksevassdrag er

s4

avgjort tilstede. Hva som vil skyldes stans i drivgarnsfisket og hva som skyl- des oppdrett er derimot usikkert.

Det jeg kan love er under enhver om- stendighet at Fiskeridirektoratet i samar- beid med næringen og andre offentlige institusjoner skal arbeide for at innblan- dingen av oppdrettsfisk blir lav som mulig.

Tiltak

og

kostnader

Det er selvsagt fullt mulig d unngå alt som heter m m i n g av oppdrett-. Men kan ganske enkelt forby oppdrett eller sette i

veik tiltak

som

gir samme resuitat. Sann- l

s y n i i i til stor glede for enkelte.

Alternativt m4 man foreta en vurdering av hvilke megg som gir sta& effekt pr.

krone investert. og dernest p&se at nærin- gen kan leve videre med dette.

Fgur 1 viser de samlede utbetalinger fra norske forsikringsselskaper i irene

i

1984-88.1 denne perioden har produksjo- nen av laks akt kraitig. Eksportverdi lig- ger i dag @ nærmere 4 m i l l i i r kroner.

Rwiit oppdrettsfisk er muligens et stort problem i w i s k sammenheng, men i 8konomisk sammenheng er det

en

liten post.

Arbeidet med i hindre remming av opp drettslaks er et samarbeidsprosjekt som vil munne ut i forskrifter. Disse er under utarbeidelse og skal godkjennes av ulike institusjoner. Foruten at alle anlegg skal ha et sertifikat, vil forskriitene pirlegge oppdretteren en rekke tiltak mot rømming.

Deretter vil det bli foretatt rutinemessig kontroll av natenes rivestyrke, oppheng, bolter og sammenføyninger, fortøyninger og generelt alt utstyr av betydning. Opp- dretteren må journalfere sine aktiviteter, og stille materialet til disposisjon for kon- trollorganet.

Målsettingen er at forskriftene skal re- sultere i tiltak som er realistiske og til- fredsstillende for de som med rette har satt sine kritiske øyne @ næringen.

Rumf&ke etter HI f Nodian&

base ^{L-1 C - - ,}

m

~ r t av ål?

- ^{Fangst av 91}

^{kan bidra til}

^B

^skape

^nye muligheter

for

fiskerne i Nordland, mener

fiskerirettleder Amt

Olsen

i

Bmnevsund. Han tenie umiddelbart

da

Bmnevsunbnnnaei Anauilla Aaua N S

for

omlag

ett

Ar siden h fram en

plan for

kommersiell

utnyttel&

av BI

til

konsumrl fmste-omgmg

har

Arnt

Olsen

W

initiativ til d fB

kartlagt

og

tilgjengdlghet av B1

i Nordland

fylke.

Dersom finansieringen M r

i

oden, kan pmwfbke

ta

til i m8nedssklftet maifluni.

Det har tidliire ikke vært drevet M s k e av betydning i Nordland, bortsett

fra

en periode like far og eiter siste verdenskrig.

P& den

tid

bie det opparbeidet en viss erfaring og kunnskap omkring dette fis- ket. Denne kunnskapen er n4 i ferd med d forsvinne etterhvert som fiskere

som

var Mive den gang faller fra.

Sysselsettingseffekt

-

Ogsd ut fra en slik synsvinkel er det viktg d fA igangsatt virksomhet som cør- ger for d viderefere kunnskapen og erfa- ringen om Uefisket til nye generasjoner.

mener fiskerirettleder Amt Olsen. Han innmmer likevel at sysselsettiqseffek- ten av prosjektet er den viktigste arsaken til at han har ghtt inn i samarbeidet.

-

SommerhalvAmt er en periode av

h t

hvor det normalt er f& driftsmulighe- ter. I &r er situasjonen ekstremt vanskelig siden de fleste fiskerne antas d være fer- dig med sin torskekwte og vanskelig kan drive andre fiskerier p.g.a dagens bi- fmgsbsiemrnelser. I tillegg har som kjent drivgamfiske etter laks falt bort

som

driftdtemativ.

I fdge prosjektforslaget vil 120 fiskere fra hele Nordland kunne sysebites i den tid fomcksfbket Dersom h- ventningene innfries, viser beregninger at den samiede sysselsettingen pil sikt kan komme til

A

utgjere omlag 40 Amverk.

God

markedssituasjon

Markedssituasjonen for 91 vurderes som god, med stor underdekning p& det euro- peiske markedet, forteller Amt Olsen. Han har og& tiltro til det kommersielle kon- septet til selskapet som skal & for mot- tak og markeddming av det f e r d i i eks- portproduktet.

Anguilla Aqua N S bie

stiftet

i 1989.

Selskapet m k e r h etablere lokale mot- taksaniegg i samtlige kommuner i Nord- land, der fiskerne kan ievere fangstene levende. Herira skal glen transporteres i h n M t til selskapets sentralanlegg i Btw-nd, hvor alt salg og markeds- bring

skal

foreg& Selskapet ransker @

& drive oppdrett av 91 basert p& yngelinn- k j q og utsartedng av smh-gl fra vimangS- ten.

Finansiering?

Forseksfisket er i hovedsak tenkt finansi-

ert

over garantilott- ordningen, med tii- skudd fra arbeidsmarkedsetaten. Og*

Anguilla Aqua N S er avhengige av -e til det videre utviklingsarbeidet, og har snikt om midler fra Distriktenes Utbyg- gingsfond og Fiskeriforskningsrwt.

Selve forseksfisket er beregnet til d vare i fem mbeder. F m t om ett &r reg- ner en med d kunne si

noe

sikkert om grunnlaget for kommersiell utnyttelse av

&l-forekomstene p4 nordlar&kysten.

Ryktene om prosjektet har derimot for lengst spredd seg i fiskerikretser i Nord- land, og mangen for & f& delta har væfi stor.

-

Arbeiit med h registrere

&em

kan imidlertid ikke ta til far finansieringen er Mar, sier fiskerirettleder Amt Olsen i B m m n d .

@Ei Dag Paulsen

K I R V A ~ ~ ~

^{Nr. 4}

-

¹⁹⁹⁰

Mer ean to hundre f d e r i

«Tallet gjenspeiler mistil-

pasningen mellom kapasitet og ressurser i fiskerinæringen))

-

Detalj-rikdommen i regelverket er snarere et produkt av nærinl~sensker enn et krav fra

oss.

Slik parerer kontorsjef Ame Wbge anklagene som med jevne mellomrom rettes mot fiskeriadministrasjo-

nen om omfanget av reguletingsbestemmelserre. WBge ser malsetningen om en bedre kapasitetstilpasning i næringen

som

et viktig skritt mot et enklere regelverk.

Et hayt oppdrevet tempo preger arbeids- situasjonen for de ansatte ved Fikeridi- rektoratets juridiske kontor. Det s k y k b ikke minst de mange oppgavene knyttet til utarbeiisen av forskriiter. Forskdk- verket skal tilpasses det

W i

regule- ringsopplegget, og tidsfristene er

som

of- test korte.

N&

fisket er kommet i gang

skal regeiveiket tilpasses virkeligheten, I

dvs. fomoldene ptl fiskefeitene. Der skjer endringene

s&

raskt at avgjmeker ofte mB tas pPi timen. Avgjerelser

som

i neste omgang resulterer i nye forskrifter.

Bekymret?

Mer enn to hundre forskrifter gikk ut fra

I

Fiskeridirektaren i 1989. De Reste av dis- se omhandiei

utmdsen

av fisket, og ble utarbeidet ved juridii kontor. ~Jungelenw av fotskrifter bekymrer fiskerne og deres organisasjoner. Er du bekymret, Ame W@?

-

Vi er absduti opptatt av mengden regler, forsikrer WAge. Han viser til Eik- haug-utvaigets gjennomgang av regiene

i saitvannsfiskloven, et arbeid som nylig

-

Denne stabiliteten henger blant annet

m c k t w g c n h

førte til en viss sanering av forskriftsver- sammen med at vi opplever fA variasjoner

m

^{Fra sitk vi}

mit

med ket. WAge minner likevel om at detaljrik- i ressursgrunnlaget for d i fiskeriene.

a

mindre omfangsrikt sier kon- dommen i stor grad er et produkt av Derfor vil arbeidet med & skape et bedre fonlct

-

^{W w} Fiskeridirektoratets næringens egne krav og 0nskemAl. samsvar mellom kapasiteten i næringen, juridiske kontor.

-

Det kan gjelde forholdet mellom ulike og ressursene, og& få betydning for grupper, eller løsninger p& enkeltproble- kompleksiteten i regelverket.

mer som i utgangspunktet er mindre vikti- ge for oss enn for næringa. VAr hoved- oppgave er A regulere i forhold til det b i logiske grunnlaget, og fundamentet for de fleste av våre forskrifter er tilrAdningene fra Havforskningsinstituttet. Fra v& side kunne vi derfor klart oss utmerket med et mindre omfangsrikt regelverk, sier han.

W@ peker videre ptl problemet med overl<apasieten i dagens fiskerinæring.

-

I kontrast til torskefiskeriene ser vi for eksempel at ringnofflaten i dag

kan

utfere sitt fiske innenfor ei relativt stabilt og over- siktelg regelverk, sier han.

Nye prinsipper

Et annet fothold som @virker volumet i forskriftmerket. er innferingen av helt nye prinsipper i reguleringsopplegget. slik man gjorde for torskefiskeriene i fjor.

Resultatet blir som oftest innkjerings- problemer, som mebfwer et betydelig mer-arbeid for kontorets saksbehandlere i form

av

administrering

av

de nye forskriit- ene, sier W&ge.

Forvaltningsloven

- Med

det hPye tempoet som preger for- skrifts-arbeidet: Makter dere til enhver tid

5 oppfylle forvaltningslovens krav til saks- behandling?

-

De formelle kravene tror jeg oppfylles i rimelig grad. Men forvaltningsloven er en minimums-lov, og det er nok tilfeller der avgjoreiser mA tas sil raskt at iiskern- ne, og næringen formig, kunne m k e t seg bedre informasjon. Det gjelder sætig spersrrdlet om kunrgjmring. I forlengelsen av Eikhaug-utvalgets gjennomgang av forskriftsverket, ble det oppreitei

en

ar- beidsgruppe

som

skal vurdere neitopp dette fornoldet.

Ny

teknologi vil ventel'g Mi et

sentralt

eiement i arbeidet med A forbedre kunngjaingsnninene, tror W@.

StaMlt

Tohr

gr

har den dværende kontorsjefen arbeidet med juridiske spiarsm8i1 i fiskeri- administrasjonen. Bemanningssituasjo- nen ved kontomt

formig

karaktaisem Ame Wbge som afofbausmde(!)w stabil.

Det skyldes neppe spesielt konlainanse- d y l d i g e ~ , - w W g g e ,

seb om

o@

juristene har f&t fae inn-

-ingene pB

- ^--

AWm&detværenoeannet.TmRel,for eksempel?

Hermakontorcjefentytiltemionologi-

em

fra journaiiiet n& han skal forklare hva han egentlig mener. OgsB juristene har nemiii sine =deadlines., f& vi vite.

-

Hjulene

svinger

fort ~ n d t , sier W@

og gir samtidig kl* uibykk for at del

ska-

perensærIigfomifortiMedsstillelse&

arbeidetmderadspress.-Dessubn:Ar- beidet ved konbmt bærer ikke preg

av

etforsteinet-,w

han til med et (rmten) umericelii gnass.

S o m ~ o r g a n f o r d e ~ m e r ,f& k d m t befatning med

de tieste fiskeripotioske spasm8i1

av

be- tydning. Arbeibsoppgcnrr#ie spenner

d

iersoveretvidtfelt,fradegrligetastefor- h a n d i i i med

andre

land, til s p m d k i -og-oljal(isk.

- ^og

den ideelle s&bhadw... ?

- ...

ber ha besl mulig Ipemskap til næringmoghvwdanfisketkreg8uiprak-

Nr. 4

-

^l=

m

sis.

Med

andre ord;

en person

som

har drevetaktivtfiskeitikggtil&hag~enrr omfatsinjuiidiskeembedselcsamen,sier AmeW~,somimidlerodmBimmame atdetteprinsippetavprakoskehensyn dteawikeg.

-oerimatforsekeivisBgodtviken~

kompensere for manglende praldisk eria- ring ved ai den enkelte Wr anledningtil&kommesegut.entenmed KonWhrerkets fartey eller

ombord

i kom mersielle W, forsilcrer

han.