Lov av 6. juni 1930 om forandringer i lov om motorvogner av 20. februar 1926 : lov um brigde i lov um motorvogner

(1)

Lov Lov

av 6juni 1950

av 6 juni 1930

brigde i lov um om forandringer ilov om motorvogner frå 20 feb- motorvogner av 20 feb

ruar 1926. ruar 1926.

VI HAAKON, Norigs Konge, gjer kunnigt:

at Oss er fyreiagt vedtak frå Stortinget, frå 2 juni 1930 lydande so:

I.

I lov um motorvogner Lit I lov om motorvogner av 20 februar 1926 vert det gjort 20 februar 1926 gjøres følgende

desse brigde: endringer:

§

1, fyrste leden, skal lyda:

§

1, første ledd, skal lyde:

Med motorvogn (motorkøy- Ved motorvogn (motorkjøre rety, automobil) meiner denne tøi, automobil) forstår denne lovi alle køyrety som hev kraft- lov alle kjøreteier som har maskine til framdrift og er etla kraftmaskin til fremdrift og er til å føra folk eller gods, herun- bestemt til transport av per- der ogso motorsledar og sokalla soner eller gods, herunder også skeinelaus sporveg. I same mei- motorsleder og såkalt skinneløs ning skal dette namnet nyttaet sporvei. I samme betydning i del fyresegner som vert gjevne skal ordet brukes i de forskrifter med heimel i denne lovi. som blir gitt med hjemmel av

denne lov.

Andre leden i same paragra- Samme paragrafs annet ledd

Len skal lyda: skal lyde:

Skeinegangsvognerkjemik~J6 Skinnegangsvogner går ikke inn under denne lovi. Heller inn under denne lov. Heller ikkje motortrallor som berre ikke motortrafler som bare bru- vert nytte av jarnvegen eller kes av jernbanen eller andre of andre offentlege institusjonar fentlige institusjoner innenfor innanfor eige umråde, lokomo- eget område, lokomobiler, jord bilar, jordbruks. og vegarbeids. bruks- og veiarbeidsmaskiner maskinar eller motorvogner som eller motorvogner i brandvese.

er i brandstellet si tenest. nets tjeneste. Trenges der sier.

Trengst det serlege fyresegner lige bestemmelser for disse kjø um slike køyregreidor, kann dei I retøier, kan de inntas i trafikk takast med i trafikkreglar som regler som gis i henhold til lov vert gjevne i samhøve med veg-

I

om veivesenet.

Jovi.

I

§

Vegdirektoratets bibliotek

Overseltelsen er inntatt i henbold til kongelig resolusjon av6 juni

i~iiiil i~i11111 i~ii~

^1930.

31400443343140

(2)

—3——

Fyrr køyreløyve vert gjeve, må det vera lagt ned ei trygd hjå politiet for det skadebot andsvaret som bruken av mo torvogni kann føra med seg.

Trygdi må vera godkjend av politiet. Godkjenningi kann takast tilbake, so at ny trygd må til. Når godkjenningi er teki tilbake, kann kjennemerki takast burt.

§

15, tridje leden, skal lyda:

Den som skal føra motorvogn for offentleg skyssing må ha fyllt 21 år og den sakkunnige må etter ei ny prøve ha funne ho nom skikka til slik skyssing.

Fyre denne prøvingi må føraren ettervisa at han hev køyrt motorvogn stendigt i minst 6 månader. Fyresegnene i denne leden gjeld ogso for personar som skal føra sjukevogn eller andre motorvogner som til van leg vert nytta til sovore fyremål.

§

15, sjette leden, skal lyda:

Den som hev køyrtmotorvogn endå han ikkje hadde førarkort, kann ikkje få slikt fyrr minst

34

år er gjenge sidan den ulov lege køyringi gjekk for seg. Er det gjort nokon større skade ved køyringi, skal han ikkje kunna få førarkort fyrr um minst 1 år.

Fyresegnene i denne leden vert å nytta på tilsvarande måte på den som utan løyve hev køyrt motorvogn for offentlig skys sing.

§

15, åttande leden, skal lyda:

Den som hev utanlandsk fø.

rarkort, kann få løyve til å føra inotorvogn her i riket utan um syn til fyresegnene her framan for. Slikt løyve skal ikkje gje.

Før kjøretillatelse blir gitt, må der være deponert en garanti hos politiet for det erstatnings ansvar som bruken av motor vognen kan føre med sig. Ga rantien må være godkjent av politiet. Godkjennelsen kan tas tilbake, således at ny garanti blir nødvendig. Når godkjen nelsen er tatt tilbake, kan kjen nemerkene tas bort.

§

15, tredje ledd, skal lyde:

Den som skal føre motorvogn for offentlig personbefordring, må ha fylt 21 år, og den sak kynclige må efter en ny prøve ha funnet ham skikket til slik personbefordring. Før denne prøve må føreren godtgj øre at.

han har kjørt motorvogn stadig i minst 6 måneder. Bestem melsene i dette ledd får også anvendelse på personer som skal føre sykevogn eller andre mo torvogner som regelmessig be nyttes i samme øiemed.

§

15, sjette ledd, skal lyde:

Den som har kjørt motorvogn uten å ha førerkort, kan ikke få sådant før minst ‘/~ år gått siden den ulovlige kjøring fant sted. Er der gjort nogen større skade ved kjøringen, skal han ikke kunne få førerkort før om minst 1 år. Bestemmelsene i dette ledd får tilsvarende an vendelse på den som uten tilla telse har kjørt motorvogn for offentlig personbefordring.

§

15, åttende ledd, skal lyde:

Den som har utenlandsk fø

rerkort, kan få tillatelse til å føre motorvogn her i riket uten hensyn til foranstående bestem melser. Slik tifiatelse skal ikke

vast for meir enn eit år um gis for mer enn ett år om gan.

gongen. Det kan takast tilbake gen. Den kan tas tilbake når når som helst. I avtale med som helst. Ved overenskomst anna land kan det gjerast ved, med fremmed land kan det tak um at eit førarkort som er bestemmes at et førerkort utferda i utlandet og gyldig der, som er utstedt i utlandet og er skal gjeva innehavaren rett til gyldig der, gir innehaveren rett a føra motorvogn ogso under til å føre motor~-ogn også un.

millombils upphald her i riket. der midJertidng ophold her i riket.

§

15, niande leden, skal lyda:

§

15, niende ledd, skal lyde:

øvingskøping er lovleg for øvelseskjøring er tillatt for personar over 17 år i lag med personer over 17 år under led- ein som hev førarkort. På gator, sagelse av en som har førerkort.

plassar og vegar der slik køyring På gater, plasser og veier hvor kann vera fårleg eller til serleg slik kjøring kan være farlig eller ulempe for den ålinenne ferdsla til særlig ulempe for den almin.

kann politiet setja forbod mot delige ferdsel kan politiet forby øvingskøyrjng eller krevja at øvelseskjø~g eller kreve at vogni skal ha slike serlege trygg. vognen skal være utstyrt med jingsgreidor at fylgjesman~~~ sådanne særlige sikkerhetsan.

straks kaim gripa inn og stogga ordninger at ledsageren straks vogni. For øvingskøyrijig under kan gripe inn og stanse vognen.

slike tilhøve kann det ogso set. For øvelseskjøring under slike jast som vilkår at fylgjesman. forhold kan det også settes som nen skal vera serskilt godkjend betingelse at ledsageren skal av sakkunnig og at politiet elles være særskilt godkjent av sak.

held han skikka som fylgjes. kyndig og at han for øvrig av mann på slik øvingskøyring. politiet finnes skikket som led.

sager under slik øvelseskjøijng.

Etter niande leden vert det Efter niende ledd inntas et sett til ein ny led som lyder slik: nytt ledd sålydende:

På øvingskøyring vert fylgjes. Under øvelseskjøring anses mannen rekna som førar av ledsageren som fører av vog.

vogni. nen.

§

16 skal lyda:

§

16 skal lyde:

Førarkortet, vognkortet og Føreren skal alltid når han prov for at avgifti er greidd, kjører ha med sig førerkort, skal føraren alltid ha med seg vognkort og bevis for at avgif.

når han køyrer. I dei høve da ten er betalt. I de tilfelle hvor det trengst serskilt løyve til det til erhvervsmessig kjøring fortenestkøy~g, skal han dess- kreves særskilt tillatelse, skal utan ha med seg prov for slikt han dessuten ha med sig bevis løJrve. Når politiet, dei sakkun. for sådan tillatelse. Når politiet, nige, ingeniørar og tilsynsmeun de sakkyndige, veivesenets inge.

i vegstellet, eller andre som viser niører og tilsynsmenn, eller an-

(3)

—4—

fram merke på at dei hev full- dre som ved forevisning av tegn makt frå fylkesmannen, krev godtgjør å være bemyndiget der- det, skal føraren straks stansa til av fylkesmannen, forlanger til turvande kontroll. det, skal føreren straks stanse

til fornøden kontroll.

§

17, annet ledd, skal lyde:

Ingen må kjøre motorvogn når han er påvirket av alkohol.

Fører som kjører motorvogn eller befinner sig i umiddelbar nærhet av motorvogn som han nettop har kjørt eller skal til å sette i gang, kan politiet frem stille for læge til undersøkelse, når det er grunn til å anta at han er påvirket av alkohol.

Justisdepartementet gir nær mere regler om sådan lægeun dersøkelse og hvad dermed står i forbindelse.

§

18 skal lyde:

Finner politiet at en fører av motorvogn har overtrådt denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel av denne lov eller tra fikkregel utferdiget i henhold til lov, kan politimesteren ta førerkortet fra ham inntil det ved dom (eller vedtatt forelegg) er avgjort om han har over- trådt vedkommende bestem melse. Det samme gjelder når politiet finner at han under tjenstgjøring som fører av mo torvogn har overtrådt lov av 26 juli 1916 om pliktmessig avhold fra alkoholnydelse i visse stillinger, eller at han har gjort sig skyldig i eller medvirket til befordring av varer som han Folitimeistaren sitt vedtak um burde skjønne var gjenstand for frataking av førarkort etter ulovlig innførsel eller omset denne leden står likevel ikkje ning. Politimesterens beslut ved makt lenger enn 14 dagar, ning om fratagelse av førerkort minder retten samtykkjer i å efter dette ledd står dog ikke lengj a fresten. ved makt i et lengere tidsrum

enn 14 dager, medmindre retten samtykker i å forlenge fristen.

Vert føraren straffa for brot Blir føreren straffet for over.

på lov, fyresegn eller trafikk. tredelse av lov, forskrift eller regel som nemnt i leden fra- trafikkregel som nevnt i fore.

manfor, tek politiineistaren av- gående ledd, treffer politime.

gjerd um førarkortet skal inn. steren bestemmelse om hvorvidt dragast. Inndragingi kann skje førerkortet skal inndras, Enn for alltid eller for ei nærare fast. dragningen kan skje for alltid sett tid. Førarkortet skal inn- eller for nærmere fastsatt tid.

dragast for minst 3 år soframt Førerkortet skal inndras for innehavaren vert straffa for fyll minst 3 år såfremt innehaveren som ikkje kjem inn under fyre- straffes for beruselse som ikke segnene i næste leden. Vidare kommer inn under bestemmei.

kann førarkortet innclragast av sene i næste ledd. Videre kan politimeistaren^—for alltid eller førerkortet inndras av politi.

for nærare fastsett tid — når mesteren — for alltid eller for føraren vert rekna for uskikka nærmere fastsatt tid ^—når fø.

til 4 halda fram som førar av reren anses uskikket til å fort.

motorvogn eller når ein elles sette som fører av motorvogn finn at han ikkje lenger hev dei eller når han for øvrig antas ikke eigenskapane som krevst av ein lenger å ha de for en fører nød

førar. vendige egenskaper.

Finn politiet at ein førar hev Finner politiet at en fører har vore drukken når han køyrde vært beruset når han kjørte motorvogn, skal førarkortet ta- motorvogn, skal fererkortet tas kast frå honom til det er avgjort fra ham inntil det er avgjort ved dom (eller vedteke fyrelegg) ved dom (eller vedtatt fore.

um han var drukken. Vert han legg) om han var beruset. Blir av denne grunn straffa, skal han av denne grunn straffet, førarkortet dragast inn for all. skal førerkortet inndras for all.

tid. Det same gjeld når førar tid. Det samme gjelder når en hev medverka til slik ulukkes. fører har medvirket til ulykkes.

hending at folk kom til skades, tilfelle hvorved mennesker er og han hev forlete den tilskade. kommet til skade, og han har komne i hjelpelans tilstand, forlatt den tilskadekoinne i

hjelpeløs tilstand.

Når serlege grunnar talar for Når særlige grunner taler det, kann Justisdepartementet derfor, kan Justisdepa~mentet gjeva løyve til at den som hev gi tillatelse til at den hvis fører.

fått førarkortet sitt inndrege kort er inndratt efter tredje etter tridje leden i denne para. ledd i denne paragraf, kan få grafen, kann få det att når minst det tilbake når minst 3 år er 3 år er gjengne. Meir enn I gått. Mer enn I gang må ingen gong må ingen få slikt løyve. få sådan tillatelse,

§

17, andre leden, skal lyda:

Ingen må køyra motorvogn når han er påverka av alkohol.

Førar som køyrer motorvogn eller som er tett attmed motorvogn som han nettnpp hev køyrt eller skal til å setja igang, kann politiet føra til lækjar til gransking, når det er grunn til å tru at han er påverka av alkohol. Justisdepartementet gjev nærare fyresegner um slik lækjargransking og alt som står i samband med det.

§

18 skal lyda:

Finn politiet at ein førar av motorvogn hev brote denne lovi eller fyresegn gjevi med heimel av denne lovi eller trafikkregel utferda i samhøve med lov, kann politimeistaren taka førar kortet frå honom til det ved dom (eller vedteke fyrelegg) er avgjort um han hev brote ved komande fyresegn. Det same gjeld når politiet finn at han i tenest som førar av motorvogn hev hrote lov frå 26 juli 1916 com pliktmessig avhold fra alko holnydelse i visse stillingen, eller at han hev gjort seg skuldig i eller medverka til føring av varor som han burde skyna vart ulovleg innførde eller umsette.

(4)

Etter framlegg fra heradsty ret (formannskapet) og fylkes

vegstyret (for by bystyret — veistyret (for by bystyret ^— formannskapet—) kan departe- formannskapet —) kan depar

‘) Etter fråsegn frå Arbeidsdepartementet er ordet ipolitivedtekt’

ei mieprenting for tPohitivedtalc’.

Politivedtekt*) um inndraging av førarkort for lengere tid enn 3 månader kann ankast inn for Justisdepartementet. So lenge anka ikkje er avgj ord, stend ved taket ved makt.

I rettssak um ei inndraging er lovleg eller ei, kann ikkje domstolane prøva nokor skyns avgjersle som ligg til grunn for vedtaket.

§ 19, andre leden, siste punk tum, held upp å gjelda.

§ 20 skal lyda:

Køyrefarten skal alltid vera tilmåta soleis at han ikkje kann valda fåre for ulukkor av noko slag, og at trafikken minst mo geleg kjem i ulag.

I byar og tettbygde strok må det ikkje køyrast fortare enn 25 km. i timen.

Utanfor byar og tettbygde strok kann køyrefarten aukast til 35 km. i timen dersom det er fritt utsyn yver vegen. Er det breid veg, fritt utsyn og fri vegbane, kann farten aukast til meir enn 35 km. i timen, men berre når alle høve er soleis at det ikkje kann vera til fåre, skade eller ulempe av noko slag.

Farten må ikkje på noko punkt vera større enn at vogni til kvar tid kann stogga på ridje parten av den heilt frie og yver synlege vegbana ende framfor ein, og må ikkje vera meir enn 45 km. i timen.

Politiets beslutning om inn dragning av førerkort for len gere tid enn 3 måneder kan inn ankes for Justisdepartementet.

Så lenge anken ikke er avgjorl~, står beslutningen ved makt.

I rettssak om en inndrag ning er lovlig eller ikke, kan domstolene ikke prøve nogen skjønnsavgjørelse som ligger til grunn for beslutningen.

§ 19, annet ledd, siste punk tum, opheves.

§ 20 skal lyde:

Kjørehastigheten skal alltid være avpasset således at den ikke medfører fare for ulykker av nogen art, og at trafikken minst mulig forstyrres.

I byer og tettbygde strøk må der ikke kjøres hurtigere enn 25 km. i timen.

Utenfor byer og tettbygde strøk kan kjørehastigheten økes til 35 km. i timen dersom der er fritt utsyn over veien. Er veien bred med fritt utsyn og er veibanen fri, kan hastigheten økes utover 35 km. i timen, men bare når forholdene i en hver henseende er sådanne at det ikke kan medføre fare, skade eller ulempe av nogen art.

Ifastigheten må ikke på noget punkt være større enn at vog nen til enhver tid kan stanses på tredjedelen av den umiddel bart foranliggende helt frie og oversiktlige veibane, og må ikke overskride 45 km. i timen.

Efter forslag fra herredsty ret (formannskapet) og fylkes-

—7—

mentet i serlege høve gjera tementet for særlige tilfelle undantak frå fyreseg.Jene ovan- gjøre undtagelser fra foranstå for um den største lovlege far- ende bestemmelser om den

ten. største tillatte hastighet.

Nærare fyresegner um køyre. Nærmere forskrifter om kjøre- farten kann fastsetjast i tra- hastigheten kan fastsettes i tra fikkeglar som vert gjevne i fikkregler som utferdiges i hen samhøve med veglovi. I dei hold til veioven, hvorved der kan det ogso gjerast undanta]~ også kan gjøres undtagelser fra frå fartfyresegnene, når det hastighetsbes~rn~0j5~11~ forså gjeld vogner som vert nytta til vidt angår vogner som brukes 4 serlege fyremål. i særlige øiemed.

§ 21 skal lyda: § 21 skal lyde:

I. Til skyssing eller godskøy I. Til erhvervsmessig befor.

ring for fortenest med motor- dring av personer eller gods vogn i r u t e krevst serskilt med motorvogn i ru t e kreves

løyve: særskilt tillatelse:

a) For køyring i tvo eller fleire a) For kjøring i to eller flere fylke av vedkomande regje- fylker av vedkommende

ringsdepartem~~~ ~

b) For køyring innum einskilt b) For kjøring innen enkelt fylke av departemen~~~ når fylke av departemen~~~

ein meiner at køyringi vil når kjøringen antas å ville føra til skadeleg tevling med påføre bestående offentlige offentlege kommunikasjonar kommunikasjoner en ska som er, elles av fylkesveg. delig konkurranse, for øvrig styret (i Oslo og Bergen av av fylkesveistyret (i Oslo bystyret eller med fullmakt og Bergen av bystyret eller frå det av formannskapet) efter dettes bemyndigelse v) For rute berre innujn eit av formannskapet)

byumråde av bystyret (for- o) For rute bare innen et by-

mann kapet). område av bystyret (for

mannskapet).

Løyve krevst ogso um køy- Tillatelse kreves ogsa om ringi heilt eller for ein del gjeng kjøringen foregår helt eller for på islagt vatn eller privat veg. en del på islagt vann eller pri

vat vei.

Søknad um rute i tvo eller Andragende om rute i to flefre fylke eller um rute som eller flere fylker eller om rute fylkesvegstyret (i Oslo og Ber- som fylkesveistyret (i Oslo og gen formannskapet) meiner vil Bergen formannskapet) finner føra til tevling som nemnt ovan- vil medføre konkurranse som for, vert å senda med utsegn foran nevnt, sendes med fylkes frå fylkesvegstyret (formann- veistyrets (form annskapets) ut- skapet) til departementet

tn

talelse til avgjørelse av depar.

avgjerd. tementet.

(5)

Alle ruteløyve som eit fylkes vegstyre eller eit bystyre (for mannskap) hev gjeve, skal sna rast meldast til departementet.

Finn departementet at det ved ei rute vil verta tevling som nemnt ovanfor, kann det taka tilbake løyvet.

Søknader um løyve til køy ring med motorvogn i rute, som departementet avgjer, skal legg jast fram for fylkesvegstyret og dei kommunane som ruta gar gjenom, so dei fær høve til å segja si meining innan ein frest som departementet fast set. Søknader som fylkesveg styret avgjer, skal leggjast fram for dei kommunane som ruta gar gjenom, 50 dei fær høve til å segja si meining innan ein frest som fylkesvegstyret fastset.

Til løyvet kann knytast næ rare reglar og vilkår um t. d.

rutetider, takstar, postføring mot fastsett vederlag, årleg av gift til kontroll, part i utgiftene til turvande vegvøling og veg vedlikehald, høgstegrense for køyrefart, passasjertal og lass tyngd osfr., og i visse høve årleg avgift for løyvet.

Departementet kann gjeva ålmenne reglar for desse løyvi.

Løyvet vert gjeve for av grensa tid, men kann takast til bake, nar den styremakti som hev gjeve løyvet, meiner det er turvande. Er løyvet gjeve av ei onnor styremakt enn depar tementet, kann tilbaketaking ankast inn for dette. Løyvet vert rekna som gjeldande til an-

Enhver rutetillatelse som er meddelt av et fylkesveistyre eller av et bystyre (formann skap), skal snarest innberettes til departementet. Finner de partementet at der ved en rute vil opstå konkurranse som foran nevnt, kan det tilbakekalle til latelsen.

Andragender om tillatelse til kjøring med motorvogn i rute, som departementet avgjør, skal forelegges for fylkesveistyre og de kommuner hvorigjennem ru ten gàr, så de får adgang til å uttale sig innen en av departe mentet fastsatt frist. Andra gender som fylkesveistyret av gjør, skal forelegges de kom muner hvorigjennem ruten går, så de får adgang til å uttale sig innen en av fylkesveistyret fastsatt frist.

Til tillatelsen kan knyttes nærmere regler og vilkår, f. eks.

om rutetider, takster, postfø ring mot bestemt vederlag, år lig avgift til kontroll, andel i utgift til nødvendig veiutbe dring og veivedlikehold, maksi malhastighet, bøieste passasjerantall og lassvekt m. v., og i visse tilfelle årlig avgift for til latelsen.

Departementet kan fastsette almindelige regler for disse tilla telser.

Tillatelsen gis for begrenset tidsrum, men kan tilbakekalles, når den myndighet som har gitt tillatelsen, finner det påkrevet.

Er tillatelsen gitt av annen myndighet enn departementet, kan tilbakekallelsen innankes for dette. Inntil anken er av gjort anses tillatelsen fremdeles

ken er avgj ord. Kvart rute- gjeldende. Enhver rutetillatelse løyve kan departementet dess- kan dessuten tilbakekalles av utan taka tilbake; likeeins kan departementet, som også kan det fastsetja nye vilkår for fastsette endrede vilkar for framhald med drift av ruta. fortsatt drift av ruten. Ved Ved fyrehaving av spursmål um behandling av spørsmal om til- å taka eit løyve tilbake gjeld bakekallelse av tillatelse gjel det som er fastsett i I, Ste der bestemmelsene i I, 5te ledd.

leden. Tillatelsen gis bare til kjø

Leyve vert berre gjeve til ring i rute. Til annen erhvervs køyring i rute. Til onnor for- messig motorvognkjøring ved tenestkøyring med motorvogn siden av (leilighetskjøring), må ved sida av (høveskøyring), må ruteinnehaveren søke særskilt ruteinnehavaren sekja n ser- tillatelse, dersom dette på ved- skilt løyve, dersom dette er kommende sted er nødvendig turvande på. vedkomande stad (jfr. II).

(jfr. II).

Likt med køyring i rute vert Like med befordring i rute rekna all regelbundi køyring regnes enhver regelmessig kjø med motorvogn for fortenest på ring med motorvogn i erhvervs vissevegstykke,nårkøyringim~. messig øiemed på bestemte fatar persontrafikk eller trang. veistrekninger, når kjøringen port av gods samla frå fleire omfatter persontrafikk eller hald, endå um køyringi ikkje befordring av gods samlet fra går for seg kvar dag eller til flere hold, selv om kjøringen fastsette klokkeslett og utan ikke foregår daglig eller til umsyn til um køyringi er tinga bestemte klokkeslett og uten eller ikkje. hensyn til om befordringen skjer efter bestilling eller uten sådan.

II. For skyssing eller gods køyring for fortenest med mo torvogn utan rute kann vedkomande regi eringsdeparte ment gjeva slike avgrensande og regulerande fyresegner som ein meiner er turvande, og fast setja takstar, leggja på avgifter og setja vilkår, og i tilfelle heilt eller for ein del setja forbod gjel dande for visse vegstykke eller for visse umråde.

II. For erhvervsmessig be fordring av personer eller gods med motorvogn uten rute kan vedkommende regjeringsdepar.

tement treffe sådanne inn skrenkende og regulerende be stemmelser som finnes påkre vet, samt fastsette takster, på- legge avgifter og sette vilkår, eventuelt helt eller delvis ned- legge forbud gjeldende for be stemte veistrekninger eller for visse områder.

I byane kann bystyret (for- I byene kan bystyret (for mannskapet) vedtaka at den mannskapet) vedta at den som som vil driva med skyssing vil drive erhvervsmessig person-

(6)

og/eller godskøyring for for tenest med motorvogn som hev stasjon i byen, må ha køyreløyve av politiet, jamvel um køyringi ikkje kjem inn under lov um politivesenet frå 26 mai 1866 med tilleggslover. I samband med dette kann det gjerast ved tak um at berre eit fast tal med slike køyreløyve må gje vast, um takstar, største passa sjertal, avgift til kommune kassa, kontroll osfr. Vedtak av dette slaget skal det snarast sen dast melding um til departe montet, som kann krevja at det vert gjort dci brigde, det meiner er ynskjelege.

Samskipnader på 20 personar eller fleire som greider med å skyssa sine lagsfolkfor betaling utan å ha fortenest som fyre mål, må ha løyve frå politiet, dersom bystyret (formannska pet) har gjort slikt vedtak som er nemnt i fyrre leden. Utan slikt løyve er det forbode så vel å køyra for slike samskipnader som å leiga motorvogn burt til deim.

Løyve til fortonestkøyring med motorvogn utan rute etter fyresegnene iii 1., 2. og 3. leden vert gjeve utan tidavgrensing som gjeldande til so lenge, og kann takast tilbake av den sty remakti som hev gjeve løyvet og i alle høve av departementet.

III. Når spursmål um motor vognferdsle vert fyrehavde, skal fylkesvegstyret aukast med ein representant for byane i fylket Dessutan kann Oslo og Bergen kvar nemna upp ein represen tant til å vera med, den fyrste

befordring og/eller godskjøring med motorvogn som har stasjon i byen, må ha kjøretillatelse av politiet, selv om kjøringen ikke kommer inn under lov om poli tivesenet av 26 mai 1866 med tilleggslover. I forbindelse her med kan treffes bestemmelse om at sådanne tillatelser bare må gis i et bestemt antall, om tak ster, største passasjerantall, av gift til kommunekassen, kon troll m. v. Beslutninger av denne art skal snarest innberet tes til departementet, som kan kreve foretatt de endringer, det finner ønskelige.

Sammenslutninger på 20 per soner eller flere som formidler befordring av sine medlemmer for betaling uten å ha fortj ene ste som formål, må ha tifiatelse av politiet, dersom bystyret (formannskapet) har gjort så dant vedtak som omhandlet i foregående ledd. Uten sådan tifiatelse er det forbudt såvel å kjøre for slike sammenslutnin ger som å leie ut motorvogn til dem.

Tillatelse til erhvervsmessig kjøring med motorvogn uten rute efter bestemmelsene i II 1., 2. og 3. ledd gis uten tids- begrensning som gjeldende inn til videre, og kan tilbakekalles av den myndighet som har gitt tillatelsen og i alle tilfelle av departementet.

III. Ved behandling av spørs mål vedkommende motorvogn trafikk skal fylkesveistyret for sterkes med 1 representant for byene i fylket. Dessuten kan Oslo og Bergen hver opnevne 1 representant til å tiltre hen-

— 1). —

i Akershus, den andre i Horda- holdsvis Akershus og Horda land fylkesvegstyre, ved den land fylkesveistyrer ved den fyrebuande fyrehavingi av søk- forberedende behandling av an nader um løyve til motorvogn. dragender om tillatelse til mo køyring som ein meiner er av torvognkjøring som antas a interesse for byen. være av interesse for byen.

Vedkomande regjeringsdepar. Nærmere regler for disse re tement gjev nærare reglar for presentanters valg m. v. utfer.

val på desse representantene diges av vedkommende regje

m. m. ringsdepartement

Departementet avgjer i tvils- Departementet avgjør i tvils tilfelle mccl bindande verknad tilfelle med bindende virkning um køyring med motorvogn er om befordring med motorvogn av den art ab det krevst løyve er av den art at der kreves til- etter fyresegnene i stykke I og latelse efter bestemmelsene i II under denne paragrafen. avsnitt I og II under nærvæ

Vert ei motorvogn nytta til rende paragraf.

fortenestkøyring uten det løyvet Benyttes en motorvogn til er- som krevst etter denne paragra- hvervsmessig kjøring uten for fen, skal politiet forby at vogni nøden tillatelse efter denne pa vert bruka mcix- til det ulovlege ragraf, skal politiet forby den fyremålet. Dersom det trengst fortsatte bruk av vognen i det for å tryggja seg at forbodet ulovlige øiemed, og kan, når vert halde uppe, kann politiet det anses nødvendig for å sikre taka burt kjennemerki på vogni ovaholdelsen av forbudet, i so lang tid som det meiner er fjerne vognens kjennemerker turvande. Politiforbodet kann for så lang tid som politiet fin ankast inn for departementet. ner det påkrevet. Politiets for- Til saki er avgjord, står forbodet bud kan innankes for departe

ved lag. mentet. Inntil anken er av

Pyresegnene i denne paragra- gjort, står forbudet ved makt.

fen gjeld ikkje motorvogntra- Bestemmelsene i denne para fikk som ein statsinstitusjon graf gjelder ikke motorvogn set igang eller er med i, endå trafikk som en statsinstitusjon um drifti vert yverførd til an- setter i gang eller deltar i, selv dre, når departementet sam- om driften overdras til andre, tykkjer i igangsetjingi eller yver. når igangsettelsen eller driftens føringi av drifti. Departemen- overdragelse skjer med depar tet kann kva tid som helst taka tementets samtykke. Departe samtykket tilbake, mentet kan når som helst til

bakekalle samtykket.

Yverskrifti yver kap. V en- Overskriften over kap. V for

drast til: andres til:

Vegavgifter, Veiavgifter.

§

22, fyrste punktum, skal

§

22, første punktum, skal

lyde: lyde:

(7)

— 13 ^— Stortinget kan påleggja desse

avgifter (vegavgifter) og fastset i tilfelle kor store dei skal vera.

~ 22, andre leden, skal lyda:

Til automobil-gummiringar reknar ein alle hjulringar for motorvogner (ytterdek og kom paktringar) som det vert bruka gummi til, luftslangar, slange vernarar og felgband til slike hjulringar.

§

22, næst siste leden held upp å gjelda.

Siste leden i paragrafen skal lyda:

Attåt eller i staden for dci av giftene som er nemnde under 1, 2 og 3 kann Stortinget leggja avgift på bensin. Likeeins kan det leggja avgift på andre fly tande brennto som vert nytta til drift av motorvogner.

§

Avgifti etter punkt i i

§

22 skal betalast til statens skatt uppkrevjarar fyrste gongen fyrr registreringi, seinare på forskot for kvart kalenderår. Av mo torvogn som vert registrera et ter 31 juli er det halv, og etter 31 oktober er det fjordedels av gift for registreringsåret.

Andre leden i paragrafen skal lyda:

Fyresegnene i fyrre leden gjeld ogso prøvenummer som vert gjeve for lenger tid (års prøvenummer).

Tridje leden i paragrafen far dette tillegget:

Må ein gjera reise for å taka burt kjennemerki, vert det rekna eit tillegg til vegavgifti på kr. 5 for kvar vogn.

Stortinget kan pålegge føl gende avgifter (veiavgifter) og fastsetter i tilfelle hvor store de skal være.

§

Til automobilgummiringer regnes alle hjulringer for motorvogner (ytterdekk og kompakt ringer) hvortil der er brukt gummi, luftslanger, slangebe skyttere og felgbånd til sådanne hjulringer.

§

22, næst siste ledd, opheves.

Paragrafens siste ledd skal lyde:

Foruten eller istedenfor de under 1, 2 og 3 nevnte avgifter kan Stortinget legge avgift på bensin. Likeså kan det legge avgift på andre flytende brenn stoffer som brukes til drift av motorvogner.

§

Avgiften efter punkt 1 i

§

22 skal betales til statens skatte opkrevere første gang før regi streringen, senere forskuddsvis for hvert kalenderår. Av mo torvogn som registreres efter 31 juli og 31 oktober betales henholdsvis halv og fjerdedels avgift for registreringsåret.

Paragrafens annet ledd skal lyde:

Bestemmelsene i foregående ledd kommer også til anvendelse på prøvenummer som tildeles for lengere tid (årspr~venum mer).

Paragrafens tredje ledd gis følgende tifiegg:

Blir det nødvendig å foreta reise for å fjerne kjennemer kene, beregnes et tillegg til vei- avgiften av kr. 5 pr. vogn.

§

24, næst siste leden, skal

§

24, næst siste ledd, skal

lyda: lyde:

Vedkomande regjeringsdepar. Vedkommende regjerhigsde tement kann fastsetja at motor- partement kan bestemme at vogner og årsprøvenummer som motorvogner og årsprøvenum ikkje vert bruka ein stor part mer som ikke brukes en stor av året, vert fritekne heilt eller del av året, helt eller delvis fri- for ein del for den avgifti som tas for den i

§

22 punkt I og er nernnd i

§

22, punkt i og 2, 2 omhandlede avgift, og kan og kann gjeva ålmenne reglar herom utferdige almindelige

um det, regler.

I

§

24 vert etter siste leden Efter siste ledd i

§

24 inntas tilsett ein ny led som skal lyda: et nytt ledd sålydende:

Departementet kann gjera På samme måte kan departe likeeins med gummiavgjft for mentet forholde med gummi.

ringar som vert førde utatt or avgift for ringer som på grunn riket eller levera tilbake til av fabrikasjonsfejl igjen føres innanlandsk fabrikk av cli dei ut av riket eller leveres til- hadde fabrikasjonsfeil, jamvel bake til innenjandsk fabrikk, um ringane har vore brukte ei selv om ringene har vært brukt

tid, i nogen tid.

§

25 skal lyda:

§

25 skal lyde:

Vedkomande regjeringsde Vedkommende regjeringsde.

partement gjev nærase fyreseg- partement gir nærmere be- ner um innbetaling, uppkrev stemmelser om innbetaling, op jing og rekneskapsførsle for av- krevning ~ giftene etter

§

22 og sameleis kommende avgiftene efter

§

22 um fritaking eller vederlag for herunder også om fritagelse eller avgift av bensin som vert bruka erstatning for avgift av til andre fyremål enn drift av bensin som brukes til andre for motorvogner, mål enn drift av motorvogner.

§

26, andre leden, skal lyda:

§

Når dei vederlag er frådregne Når de erstatninger som Stor- som Stortinget fastset for av- tinget fastsetter for avgift av gift på bensin som vert nytta bensin til annet bruk enn til anna enn drift av motor- drift av motorvogner, er fra- vogner, skal resten av avgiftene trukket, skal resten av avgif brukast til vedlikehald, styrk- tene brukes til vedlikehold, for.

ung eller umbyggjing av veg. sterkning eller ombygning av dekket på vegar (gator) med veidekket på veier (gater) med automobifferdsle automobiltraf~

§

27, ny siste led:

§

27, nytt siste ledd:

I avtale med anna land kann Ved overenskomst med frem det gjerast vedtak um at eit med land kan det bestemmes vogn±ort som er utferda i ut- at et vognkort som er utstedt landet og gyldig der ogso skal i utlandet og er gyldig der også

(8)

gjelda fyr millombils køyring her i riket når gjeldande fyre segner um bredde og vekt av motorvogn og um garanti og vegavgift vert fylgde.

§

30, siste leden, fyrste punk tum, skal lyda:

Råkar skaden folk eller gods som vert førde med motor vogni, gjeld regelen i fyrste og andre leden av denne paragra Len berre dersom føringi er mot betaling.

§

34 får dette tffle~get som siste leden i paragrafen:

I staden for serskild kontroll- avgift kann Stortinget gjera vedtak um at ho skal gå inn i den vegavgifti som vert pålagd etter

§

22. Dei utgifter til regi strering og kontroll som er nemnde i fyrste leden i denne paragrafen, vert i so fall å dek kja av vegavgifti.

II.

Denne lovi tek til å gjelda frå den tid Kongen fastset.

Di hev Me godkjent og stad fest, sameleis som Me hermed godkjenner og stadfester dette vedtaket som lov, under Vår hand og riksens innsigle.

Gjeve på Oslo slott den 6 juni 1930.

HAAKON.

(L. 5.)

skal gjelde for midlertidig kjø ring her i riket forsåvidt gjel dende bestemmelser om bredde og vekt av motorvogn samt om garanti og veiavgift er iakttatt.

§

30, siste ledd, første punk tum, skai lyde:

Rammer skaden personer eller gods som befordres med motor vognen, kommer regelen i denne paragrafs første og annet ledd bare til anvendelse hvor der

• ydes betaling for befordringen.

§

34 gis følgende tillegg som paragrafens siste ledd:

Istedenfor særskilt kontroll- avgift kan Stortinget treffe be stemmelse om at denne skal inngå i den veiavgift som på legges efter

§

22. De i denne paragrafs første ledd nevnte ut gifter til registrering og kontroll, blir i så fall å dekke av veiav giften.

II.

Denne lov trer i kraft efter Kongens nærmere bestemmelse.

~1

3 I

Joh. Ludw. Mowinckel.

8. Rolsted, kst.

Grondabi & Son. Oslo 6. 30.