§ 1. Med motorvogn (mo torkoyrety, automobil) nei- ner denne lovi alle køyrety som hev kraltnaskine til tramdrift og er etla til å bra folk eller gods. I same meining skal dette namnet nyttast i del lyresegner som vert gjevne med heimel i denne lovi.
Skeinegangsvogner kjem ikkje ånn under denne lovi.
Heller ikkje lokomobilar, jordbruks- og vegarbeids m.askinar eller motorvognet som er i brandstellet si te nest. Trengst det serlege by resegner um slike køyre greidor, kann dci takast med i trafikkreglar som vert gjevne i stunheve med veg lovii)
Vedkomande regjerings- departement avgjer iim og kor langt traktorar og til hengsvognor kjem inn un der lovi.
Med del undantak som er serskilt nemnde i § 5, gjeld det som denne lovi fastset um motorvogner, ogso mo torsyklar, se langt det hover.
§ 1. Ved m&orvegn (mo torkjeretsi, automobil) for stå~r denne lov alle kjøre teier som har knfhnasldn til ‘fremdrift og er bestemt til transport av personer el ler gods. I samme betydning skal ordet brukes i de for sla’ilter som blir gitt med hjemmel av denne lov.
Skinnegangsvogner går ikke inn under denne lov.
Heller ikke lokomobiler, jordbruks- og velarbeidama skiner eller inotorvogner i brandvesenets tjeneste. Tren ges der særlige bestemmel ser ~or disse kjereteier, kan de inntas i trafiickregler som gis i henhold til lov om vei- vesen et.
Vedkommende regjerings- departement avgjør om og i hvilken utstrekning trakto rer og tilhengervogner går inn under loven.
Med de undtagelser som er særskilt nevnt i § 5 gjel der det som i denne lov er fastsatt om motGrVOgUer også motorsykler, forsåvidt det passer.
Lov
9
I) um motorvogfle r.
Kapitel I.
Oversettelse.’) Lov om motorvogner.
Kapitel I.
~926 20 febr.
Nr. 2.
Startet!:, innreiding og utstyr Størrelse, innretning og ut- av motorvagner. -. styr av inotorvogner.
) Bekjentgj. 24 februar i Lovtid. lste syd, nr. 7.
‘) St.heel. 9 februar. Se Ot. prp. nr. 41 for 1924 og nr. 12 for 1925. lnnst. 0. 1. StUd. forh. i Ot. s. 2—98, 359; i Lt. s.
2—30, 60.
~ Oversettelsen er inntatt i henhold LII kongelig resolusjon av 20 februar 1926.
‘) Jfr. lov av 20 februar 1926 (nr. 1) § 68.
§ 2. Motorvognene skal von bygde, innreidde og til ferda soleis, at [åsen for braad el:ler sprengsmell og for skade p& ferdafoflc, vogn- mannskap og endre vegfa rande vert minst mogeleg, og at del ikkje ryk, lannar, eimar eller osar xneir enn turvande.
Det er d?~0de å bruka hjultingar som er soleis laga at køyrevegen vert skadd i utrongsmål.
Vcdkoznande regjeriMgs departement gjev nærare fyresegner um Icorleis hjul ringane i det heile skal vera.
§ 3. Motorvognene skal vera gjorde soleis at del er lette å snu og kann køyrast i krappesvingar. Motorvogn som veg yver 850 kg. tom, skal kunna drivast både att etter og frametter med mo torçn.
§ 4. Den største breiddi som anotorvogn må havs, er 1,80 meter, un ho skal vera lovleg å •bruka på veg eller gate som er tilgjengd for ål- menn Serdsle.
I serlege tilfelle kann ved komande regjeringsdeparte ment gjeva ioyvo til bruk av breidare vogn, men berre på nærare fastsette vilkår. For visse vegar kann departe mentet fastsetja at det berre må køyrast med smalare vogner.
Departementet kann fast setjo at det skal vera heilt forbode å bruka inotorvog ner som er so tunge at del kann skada vegar, gator el-
§ 2.
Motorvogn skal være bygget, innrettet og utstyrt således at fare for brand el ler eksplosjon og for skado på passasjerer, tetjening og andre veifaa-ende blir minst mulig og at den ikke ryker, lariner, daimper eller oser mer enn nødvendig.Det er forbudt å bruke hiulringer som •er således laget at kjoreveien blir ska det i utrengsmål.
Vedkommende regjerings- departement gir nærmere bestemmelser om hvorledes hjulringene i det hele skal være.
§
3. Motorvogn skal være bygget således at den er lett å vende og at den kankjores i skarpe kurver. Motorvogn som veier over 850 kg. når den er tom, skal kunne dri ves med motoren både bak- over og forover.§ 4. Den største bredde som motorvogn må ha, er 1,80 meter om den skal %‘ære lovlig å bruke på vei eller gate som er tilgjengelig for almen ferdsel.
I særlige tilfelle kan ved kommende regi oriugsdepar tement gi tillatelse til bruk av bredere vogn, men bare på nærmere fastsatte vilkår.
For visse veier kan departe mentet fastsette, at der bare må kjøres med sm’alere vogner.
Departementet kan fast sette at det skal være helt forbudt å bruke motorvog ner som er så tunge at de kan skade veier, gater eller
ler bruer, eller at det berre skal vora lovlegt på visse nærare fastsette vilkår.
55. Motorvogn skal hava:
1. Tvo bremsar som vor kar kvar for seg. For 2- hjula motorsykler krevst herre ein brems. Vedko mando regjeringsdepar tomont kann godkjenna brexnsesystem av ser skild kon@ruksjorn 2. lioni (.lur) som ein kann
gjova lydt signal med.
3. Etter at myrkret hev byrja eller i tett skodd:
a) 2 framlykter som ka star kvitt Ijos på ve gen, 50 I eraren kann sjå han minst 30 me ter frametter Del skal stå jamliegt, ei på kvar side. For 2-hjula motorsyklar krevst herre i slik iykt.
b) i baklykt som lyser klårt på kjennemer ket på vogni og viser raudt Ijos att-etter.
§ 6. Styre-, bremse- og signalapparat skal vera lette å lLaudsama. Del skal vera sette soleis at foraren kann bruka deim utan å sleppa augo av køyrevegen, og so leis at han ikkje kann taka i niist av dem, iizn det so er myrkt.
§ 7. Vedkomande regje ringsdepartcment kann gjeva nærare fyresogner iun kor- leie motorvognene skal vera innreiddo, og kva trygdings greidor og anna utstyr dci skal han.
broer, eller at det bare skal være lovlig på visse nær mere fastsatte viikår
§ 5. Motorvogn skal ha:
1. To bremser som virker hver for sig. For 2-hju- lede motorsykler kreves
- lare en bremse. Vedkom mende regjeringsdepar toment kan godkjenne bremsesystem av sær skilt •konstruksjoit 2. Horn (lur) som man
kan gi lydelig signai med.
3. Efter at merket er begynt eller i tett skodde:
a) 2 f.remlykter som ka ster hvitt lys på veien, så føreren kan se denne minst 30 me ter fremover. De skal stå jevnhoit, en på hvor side For 2-hju- lede motorsykler he ves bare i slik lykt.
b) i ba.klykt som lyser klart på. .kjenr~emer ket på vognen og vi ser rødt lys baltover.
§ 6- Styre-, bremse- og signalapparater skal være lette å behandle. De skal være anliragt sâilodes at fo reren kan bruke dem uten å ta oinene . bort fra kjore veien, og således at han ikke kan ta feil av dem selv om det er mørkt.
§ 7. Vedkommende regje ringsdepartoment l5an gi nær mere bestemmelser om hvor ledes motorvogneno skal væ re funrettet, og hvilke sikker lietstoransteitninger og an net ut-styr do skal ha.
Kapit&l II. Kapitel IL Melding, eitersyn og regi
strering av motorvogner.’)
§ 8. Fyrr motorvogn vert leid i bruk, skal ho meldast skHftleg til politiet (jfr. § 9) i det distriktet der eigaren
— eller den iom
jØ
hans vegner hev rådvelde yver vogni — er busett. Når det feil høvelegt, kann melding t.g gjevast der vogni serleg vert bruka.is! otorvogn som høyrer heime i utlandet, skal mel dast i samheye med fyreseg nene i § 27.
§ 9. Vedkomande regje
~ upp so mange sakkunnige som det trengst, og fastset kva distrikt kvar sakicannig skal bava. Men fyrst må fylkes vegstyret eller bystyret (for manskapet) ha sagt s! mci ning.
Depa)rten,entet gjev næ rare fyresegner um korleis del sakkun.nige vert tilsette, og kva gjeremål del skal havs.
Det vederlaget del sak kunnige tilkjem for arbeidet sitt, vert utreidt av ‘lei avgif (ene som kjem inn etter § 34 i denne lovi.. Departementet fasiset kor stort vederlaget skal vera. Men fyrst m&
fylkesvegstyret eller bysty ret (formannskapet) h~. sagt si meining.
Den sakkunnige ser yror motonogni og rokjer etter
‘) Jfr, lovens kap. VI.
Anmeldelse, underseicelse og registrering av motor-
vogner.
§ 8. Før motorvogn blir tatt i bruk, skal den anmel des skriftlig til politiet (jfr.
§ 9) i det distrikt hvor eieren
— eller den som på hans vegne har rådighet over vog nett — er bosatt. Når det faller hensiktsmessig, kan anmeldelse også skje der hvor ;‘ognen særlig blir brukt.
Motorvogn som hører hjemme i utlandet, skal an- meldes overensstemmende med bestemmelsene i § 27.
§ 9. Vedkommende regje ringsdepartement opnevner så mange sakkyndige som trenges, og fastsetter hvilket distrikt hver sakkyndig skal ha. Men først må fylkesvei styret eller bystyret (for mannskapet) ha uttalt sig.
Departementet gir nær mere bestemmelser om hvor ledes de sakkyndige skal op nevnes, og hvilke gjøremål de skal ha.
Det vederlag de sakkyn dige tilkommer for sitt ar beide, blir å. utrede av de av gifter som kommer inn efter
§ 34 i denne lov. Departe mentet fastsetter hvor stort vederla.get skal være. Men først må fylkesveistyret eller bystyret (formannskapet) ha avgitt uttalelse.
Den sakkyndige underso ker motorvognen og p&ser
at reglene i kapitel I og de gitte bestemmelser er fulgt.
Er det tilfelle, gir han mel ding om dette til politiet. Po litiet gir skriftlig kjoretilla tolse (vognkort) for vognen, som får kjennemerke (bok stav og nummer) og blir inn- skrevet i et register med alle nødvendige oplysninger.
§
10.
Den sakkyndige plik ter å undersøke vognen på nytt så ~fte det er nødvendig.Departementet gir nærmere bestemmelser om dette.
Viser det sig ved den se nere. undersøkelse at vog nen ikke lenger svarer til de
nen. I slike tilfellc skai kjennemerkene tas bort.
§ iL Før kjoretillaIo.~e blir gitt., må der være nert en garanti hos politiet for det erstatningsafls%a r som bruken av anotorvoglitt) kan føre med sig- Garatitien må være godkjent av poli tiet. Godkjennelsen kan Las tilbake, således at ny garanti blir nødvendig.
Garantien kan være kon tante penger, baaikbok, vor um reglane i kapitel I og
del gjevne fyresegnene er fylgde. Er so tilfelle, gjev han melding um dette til po litiet. Politiet gjev skrifilegt koyreloyve (vognkort) for vogni, som fær kjeuneme~ke (bokstav og nummer) og vert innskrivi i eit register med alle turvande upplys ningar
§ 10. Den sakkunnige hev plikt på seg til å sjå yver vogni på nytt so ofte det er turvande. Departementet gjev nærare fyresegner um dette-
Viser det seg ved ettorsy net seinare at vogni ikkje lenger svarar til deL kravi
som er sette i lovi, eller i det krav som er satt i loven el fyresegnene som er gjevne ler i de bestemmelser som med heimel i lovi, skwl kjen- ar gitt med hjemmel av I»
nemorki takast av vogni og von, skal kjennemerkone t-u~
ferbod setjast mot at ho av vognen og der skal gt~
vert bruka. Det same gjeld forbud mot at den blir brukt dersom vogni etter tilsegjiug Det samme gjelder dersom ikkje møter fram til etter- vognen efter tilsigelse ikke
syn. meter frem til undersokcl-c
Når trygdingi etter
§
11 Når garantien efter § li hev gjenge ut, er det ferbode er trådt ut av kraft, er ti.:å bruka motorvogni. I slike forbudt å bruke motor~og tilfelle skal kjennemerki ta-
kast av.
§ il. F~-x- køyreløyve vert gjeve, må det vera. lagt ned ei trygd hjå politiet for det akadebotandsvaret som bruken av motorvogni kann fera med seg. Trygdi in~
vera godkjend av politiet Godkjenningi kann takast tilbake, 80 at ny trygd må til.
Trygdi kann vera reide pengar, bankbok, verdipa p1 r
eller trygdingsfrå,segn I eit trygdelag. Vedkoman de regjeringadeparteineag seg upp skjemaforslikeogkami avgjera ha trygdelag skal godtakast som trygdegjevar.
Trygdi skal minst svare, til 10000 kroner for kvarskadd person og 5 000 kronor for annan skade, men tar’, like vel ikkje vera ~er 20 000 kroner ialt for kvar ulukke.
I tzygdingafråsegnj skal det m. a. stå, at skadelidaren kan.» halda seg til trygdiel ler trygdelaget likefulit inn den skiadebotskyldigo ersek jegod, og at soksmål kan»
reisast direkte mot bygde- laget.
Når det er gjort krav inn skadebot av trygdi, er det ulovieg 4 bruka vogni Lyn ny godkjend trygd er gjevi for det framtidige andsva ret. Med den nenmde av.
grensing for kvar ulukke, skal trygdiugafråsegni frå eit trygdelag gjelde, alle aka debotskyldnarier som kann koma upp.’)
Når fleire ho, krav p4 skadebot, og trygdi ikkje rekk til, skal ho bytasL mil lom deim etter storleiken på den delen av kravi som ikkje er gjeve Uke for av den eller det skadebotskyldige.
Trygdi skal gjelda utan tidgrense, men kann seg jast upp med 2 måna~
ders varsel. Når trygdi hav,
‘) Jfr. § 81, 2dre leden.
dipapirer giler gara.n.tierkls~
ring fra et foxtikring.asel skap. Vedkommende regje ringadepartement Lastsetter skjema for garantierklæi-iu gen og kan avgjøre hvil ke forsdla-ingsselskaper skal godtas som garantister. Ga rantien skal minst svare til kr. 10 000 Ier hver skadet person og kr. 5 000 for an nen skade, men behover alli kevel ikke å utgjøre mer enn kr. 20000 i alt for hver ulykke.
I garantierklæringen skal det bI. a. stå. at den skade lidte kan holde sig til garan tien eller forsikringsselska pet selv om den erstatninge pliktige selv har midler, og at soketnål kan reises di rekte mot forsikringsselska pet.
Når der er gjort krav om fyldestgjorelso av garantien, er det u~ovlig å bruke vog nen for ny godkjent garsati er gitt for det fremtidige an svar. Med den nevnte be grensning for hver ulykke skal garantierklæringen fra et farsikringaselskap gjelde alle erstatningsforpliktelser som kan opstå.
Når flere har krav på er statning og garantien ikke rekker til, skal den deles mellem dem efter størrelsen av den del av kravene som ikke er dekket av den eller de erstahflngspliktjge.
Garantien skal gjelde uten tidsbegrensning, men kan opsies med 2 måneden var sel. Når ga,ra.ntien er bort-
halde upp å gjelda, er det ulovleg å bruka vogni fyrr ny trygd er gjevi og god kjend.
For skade som er gjord modan txygdi stod ved makt, kann ein halda seg til trygdi ogso etter at ho hev haldo upp å gjelda. Men dA mA kravet vera Sramsett skrift leg innan eit år etter at trygdi gjekk ut.
For motorvogn som høy rer til Staten eller ein kom mune, trengst ingi trygd.
Heller ikkje for motorvogn åL fratnand makts legasjons sjef som er akkreditert her.
§ 12. Når motorvogn skif ter eigar, skal både den tid legare og den nye eigaren uten drygjing melda det skriftleg til politiet.
Vert motorvogn flutt frå eit distrikt til eit anna, skal det meidast skriftieg i båe distrikti. Skal motorvogni frainleis brukast, må ho få kjennenaerke påsett i det nye distriktet.
5 13. Politiet kan gjeva serskilt kjennemerke (pre venummer) (II bruk for de monstrasjon, prøving og flyljing av motorvogner, et ter a-eg’lar som departemen tet set.
§
14. Departementet gjev nærare fyresegner um mel ding, ettersyn, registrering, trygdg$eving og kjennemer king.falt, er det ulovlig å bruke vognen for ny garanti er gitt og godkjent.
For skade som er gjort mens garantien stod ved makt, kan man holde sig til garantien også efterat den er trådt ut av kraft. Men da må kravet være fremsatt skriftlig innen et år efterat garantien trådte ut av kraft For motorvogn soni ti&ho rer staten eller en kommune trenges ingen garanti. Hel ler ikke for motorvogn tilho rende fremmed makta lega sjonsehef som er akkredi tert her.
5
12. Når inotorvogn skif ter eier, skal både den tidli gere og den nye eier uten ophold melde detskriftlig
tilpolitiet.
Blir motorvogn overført fra et distrikt til et annet, skal det meldes skriftlig i begge distrikter. Skal motor vognen fremdel~ brukes, må den få kjennemerke på- satt i det nye distrikt.
§
13. Politiet kan gi sær skilt kjennemerke (prøve nummer) til bruk for de monstraejon, provning og flytning av motorvogner, ef ter regler som departemen tet fastsetter.5
14. Departementet gir nærmere regler om anmel delse, undersøkelse, registre ring, garantistillelse og bruk av kjenneanerker.v
Kapitel III.
Forar av motorvogn.
§ 15. Den som skal føra motorvogn, må vera minst 18 àr gaanall og ha førarkort utferda av politiet. Ingen kann få førarkort utan han hev stade grundig prøve for ein sakkunnig.
Den som skal kunna få godkjenning til førar må leggja fram vitnemål frå po litiet på heimsteden for at han er pålitande og edrueleg og at det for sitt vedkomande finn honoxn skikka til ferar, og vitnemål fl-å lækjar um god syn og god helse.
Den som skal føra motor- vogn for offentleg skyssing, må ha fyllt 21 år, og den sakkunnige må etter ei ny prøve ha 4unno honom skikka til slik ekyssing.
Fyre denne provingi må fe raren ettervisa at han hev køyrt motorvogn stendigt i minst 6 månader.
Førerkort må ingen få som i det siste 3 åri er straffa um gongea
Den som hev køyrt motor- vogn endå han ikkje hadde førerkort, kann ikkje få slikt fyrr minst 1/2 år er gjenge sidan den ulovlege køyringi gjekk for seg. Er det gjort nokon større skade ved køyringi, skal han ikkje kunna få ferarkort fyrr um minst i år.
Departementet gjev nærare fyresegner uni dci her
Kapitel III.
Fører av motorvogn.
§ 15. Den som skal føre motorvogn, må være minst 18 år gammel og ha fører kort utferdiget av politiet.
Lngen kan få førerkort utezi at han har bestått en grun dig prøve for en sakkyndig.
Den som skal kunne god kjennes som fører, må frem legge vidnesbyrd fra politiet på hjemstedet for at han er pålitelig og edruelig og at det for sitt vedkommende finner ham skikket som fo rer, og vidnesbyrd fra hege om godt syn og god helsa
Den som skal føre motor- vogn for offentlig personbe fordrång, må ha fylt 21 år, og den sa]ckyndige må efter en ny prøve ha funnet ham skiJdcet (il slik personbefor dring. Før denne prøve mA føreren godtgjørc at han har kjørt motorvogn stadig i minst 6 måneder.
Ingen må få førerkort som i de siste 3 å.r har vært om gangen,
Den som har kjørt motor- vogn uten å ha førerkort, kan Ucke få sådant før minst
‘/2 år er gått siden den ulov lige kjøring fant sted. Er der gjort nogen større skade ved kjøringen, skal han ikke kunne få førerkort før om minst i år.
Departementet gir nær mere bestemmelser om de her
9
for fyll. straffet for beruselse.
Førarkort gjeld far 5 år Førerkort gjelder for 5 år
nemnde vitnemSl, an førar kort, um del provone sokja ren skal stå, an register yver fea’arar osfr. Likeins kann departementet setja. næ rare regiar un forarkort for dci som fører militære mo torvogner.
Den som hev utanlandak forarkort, kann få løyve til å føra motorvogn her i riket utan umsyn til fyresegnene her framanfor. Slikt Ioyve’
skal il±jo gjevast for mek enn i år inn gongen. Det kann takast tilbake når som helst
øvingakøyring er lovleg i lag med ein som hev ferar kort Men politiet kann setja forbod mot evingskeyring på vegar, gator og andre stader der slik koyring kann vera fårleg eller til serleg ulempe for den ålinenne ferdsla.
Departementet kann gjeva næra.re fyresegner an ar beidsylikåri for føraranc.
§ 16. Forarkortet, vogn kortet og prov for at avgi! ti er greidd, skal feraren alltid ha med seg når han køyrer.
Når politiet, dei sakkunnige, ingeniorar og tilsynanienn i vegstellet. eller andre som viser fram merke på at del hev fullmakt frå fylkesman nen, lcrev det, skal foraren straks stansa til turvande kontroll.
§ 17. Fyrr han byrjar koyra, skal foraren ha gjort seg viss med at vogn og ap parat, og serleg brenasane,
nevnte vidnesbyrd,: om fører.
kort, om de prøver ansok&
ren skal bestà, om register over forere an. v. Likeledes kan departementet fastsette nærmere regler om førerkort for dem som fører militære mo torv ogn er.
Den som har utenlandsk førerkort, kan få tillatelse til å føre anotorvogn her i riket uten hensyn til foranstående besteimmelser. Slik tillatelse skal ikke gis for mer enn et år om gangen. Den kan tas tilbake når som helst.
øvelseskjoring er tillatt under ledsagelse av en som har førerkort. Men politiet kan forby ovelseskjøring på veier, gater og andre steder hvor slik kjøring kan være farlig eller til særlig ulempe for den almindelige ferdsel.
Departementet kan gi nær mere bestemmelser om ar beicisvilkårene for ferere.
§ 16. Føreren skal alltid når han kjører ha med sig førerkort, vogi±ort og bevis for at évgiften er betalt. På forlangende av politiet, av de sakkyndige, av veivesenets ingeniører og tilsynsmenn eller av ante som ved tore visning av tegn godtgjer å være bemyndiget dertil av fylkesmannen, skal føreren straks stanse til fornodeD kontroll.
§ 17. Føreren skal (er han begynner å kjøre ha forvis set sig om at vogn og appa rater, og særlig bremsene, er
I
er i lovleg stand og verka.r godt. Han skal alltid køyra forsvarleg varsamt og akta seg best han kan.n, at han ikkje valdar skade eller ulempe fo,~ andre.
Ingen må kona motor- vogn, når han er påverka av alkohol.
Fora.ren må ikkje røykja tobakk når han køyrer mo torvogn i by eller tettbygt sti-ok. For forar som driv offentleg sk-yssing, gjeld for bodet 0880 utanfor desse st.rok.
§ 18. Er feraren straffa for brot på denne lovi eller fyresegner som er gjevne med heimel i denne lovi eller for brot på lov frå 26 juli 1916 om pliktmessig avhold fra alkoholnydelse i visse stillinger, kann politimeista ren taka forarkortet frå ho nozu. Det same gjeld når ein må gå ut ifrå, at han tkkje lenger laev dci eigenskapane som krevst av ein førar. Lik eins når han hav brote no kor viktug •fyresegn i tra fikkreglane’) eller liev gjort seg skuldig i eller medverka til foring av varor som han burde skyna vart ulovleg innforde eller umsette. Frå takingi kann vera for alltid eller for ei nærare fastsatt tid.
Fin politiet at forar hev vore drukken når han køyr de mo to rvegn, skal førar .kortet takast Li-å honom til det er avgjort ved dom um han var drukken. Vert han
i foreskreven stand og vir ker godt. Han skal alltid kjøre med tilborlig ‘forsik tighet og være mest mulig aktpågivende så han ikke volder skade eller uleinpe for andre.
Jngen må kjøre motor vogn, når han er påvirket av alkohol.
Føreren må 5.kke røke to bakk når han ‘kjerer motor- vogn i by eller tettbygd strøk. For fører av motor- vogn i offentlig persontra fikk gjelder, forbudet også utenfor disse strøk.
§ 18. Er føreren straffet for overtredelse av denne lov eller .forslaifter som er gitt med hjemmel av den ne lov eller for overtre delse av lov, av 26 juli 1916 om pliktmessig avhold fra alkoholnyclelse i visse stillinger, kan politimesteren ta førerkortet fra ham. Det samme gjelder når føreren ikke lenger antas å ha de for en fører nødvendige egen skaper. Enn videre når han har overtrådt nogen vesent lig bestemmelse i trafikkreg lene eller har gjort sig skyl dig i eller medvirket til be fordring av varer som han burde skjønne var gjenstand for ulovlig innfersel eller omsetning. Inndragningen kan skje for alltid eller ‘for en nærmere fastsatt tid.
Finner politiet at en fører har vært beruset når han kjørte motorvogn, skal fører .kortet tas fra ham inntil det er avgjort ved dom om han var beruset, Blir han av
‘) Jfr. lov av 20 februar 1926 (nr. 1) § 68-
av denne grunn domd til straff, skal ferarkortet ta- kast frå honom for alltid.
Det same gjeld når føres liev medverka til slik uluickes hending at folk kom tilska des og forlete den tilskade komne i lijelpelaus tilstand.
Når serlege grunnar talar for det, kann Justisdeparte mentet g~eva løyve til at den som er fråteken ferarkortet etter fyrre leden i denne pa ragrafen, kann få det att når minst 3 år er gjengne.
Meir enn 1 gong må ingen få slikt løyve.
Politivedtak inn fråtaking av førerkort for lengere tid
• enn 3 månader kann ankast inn for Justisdepartementet.
• So lenge anka ikkje er av gjord, stend vedtaket ved makt.
I rettssak um ei fråtaking er lovleg eller ei, kann ik kje domstolane prøve nokor skynsavgjersle som ligg til grunn for vedtaket.
Kapitel
IV.
denne grunn dømt til straff, skal forerkortet tas fra hani for alltid. Det samme gjel der når en fører har mcdvii- ket til ulykkcstilfelle hvor- ved mennesker er kommen til skade, og han har forlatt den tilskadekomne i hjelpe los tilstand.
Når særlige grunner taler derfor, kan Justiscleparte mentet gi tillatelse til at dcii som er fratatt forerkortet efter foregående ledd i denne paragraf, kan få det tilbake når minst 3 år er gått. Mer enn i gang må ingen få så dan tillatelse.
Politiets beslutning om inndra.gning av førerkort for lenger tid enn 3 måneder kan innankes for Justisde partementet. Så lenge anken ikke er avgjort, står beslut ningen ved znakL
I rettasak om en inndrag ning er lovlig eller ikke, kan domstolene ikke prøve nogen skjennsavgjorelse som lig ger til grunn for beslut ningen.
Kapitel 1V.
Kjøring med motorvogn.
§
19. Med de innskrenk ninger som følger av denne lov eller av forskrif ter som er gitt med hjemmel av denne lov eller av trafikkregler som utferdiges av Kongen i henhold 141 veiloven, er det tillatt å kjøre motorvogn på hovedveier, gater og offent ligo plasser, når man iakttar de bestemmelser som her er nevnt.Køyring med motorvogn.
§ 19. Med dei undantak som fylgjer av denne ~ovi el ler av fyresegner som er gjerne med heimel i denne lovi, eller av trafikkreglar som Kongen set upp i sarn høve med veglovi,I) er det lovlegt å koyra motorvogn på hovudvegar, gator og of fentlege plassar, når ein held seg etter dci fyresegner som her er nemnde.
‘) Jfi-, lov av 20 februar 1926 (nr. 1)
§
68./2
Vedkomande~ regjerings- departement kann avgrensa eller forbjoda motorvogn koyring på visse stykke av hovudve.gaa-, gator eller plas sar, når slik -koyring må reknast for fårieg eller ser leg til meins for ålmann ferdsla, eller kann valda skade på privat eller offent leg eigedom. Likeins kann departementet avgrensa eller forbjoda køyring med mo torvogn når hovudvegar el ler gator er i slik tilstand at det trengst, t. d. i teleløy singL’) Fyrr departementet gjei- slike vedtGk, skal ved komande heradstyre og fyl kesvegstyre (i by formann skapet) ha sagt si meining.
For bygdevegar I-ann fyl kesvegstyret, når ve~ico niande heradstyre hev sagt si meining, gjeva løyve til køyring med. motorvogn, men ikkje meir enn desse vegane I-ann tola, og Lene dersom køyringi ikkje må roknast for fårleg eller ser leg til moms for åhnann ferdsla.
Innehavarar av bilrutor,•
folk i offentleg tenest, 1w- kjarar, jordmoder, dyrlækja nr og i serlege tilfelle ogso andre, kann få løyre Ut å bruka motorkøyrety på ve gar som elles i]ckje er til gjengde for bilferdsle. For liovudvegar er det vedko mande regjeringsdeparte ment som gjev løyvet, for bygdei-egar fy.lkesvegstyret.
For landet ska1 fylkes
‘) Jfr.
§
86.Vedkommende regjerings- departement kan innskrenke eller forby motorvognkjo ring på visse strekninger av hovedveier, gater eller plas ser, når sådan kjoring anses farlig eller til særlig ulosnpe for den almindelige ferdsel eller kan volde skade på privat eller offentlig eien dom. Likeså kan departe mentet innsI-renke eller forby kjøring med motorvogn, når hovedveier eller gater er i sådan tilstand at det er nød vendig, -f. eks. i telelosnin gen. For departementet tref fer- sådanne bestemmelser, skal vedkommende herreds styre og .fylkesveistyre (i by formannskapet) ha uttalt sig.
For bygdeveier kan fyl kesveist.yret, - når vedkom mende herredsstyre har ut talt sig, gi tillateise til kjo r-ing med motorvogu, men ikke i større utstrekning enn disse veier kan tåle, og bare hvis kjøringen ikke anses farlig eller er -til særlig ulempe for den almindelige ferdsel.
Innehavere-av a3ltomobil- ruter, personer i offentlig tjeneste, læger, jordmodre, dyrlæger og i særlige til-felle også andre kan få tillatelse til å bruke motorkjeretei på veier som ellers ikke er åpne for automobiltrafikk.
For hovedveier er det ved kommende reg$eringsdeparte ment som gir tillatelsen, for bygdeveier fylkesveistyret.
For landet skal fylkes-
mannen og foi byene I o~r mannskapet besorge forno den .bekjentgjorelse om p~
hvilke veier eller gater mo torvognkjoriDg er forbudt eller innskrenket.
For enkeit gang kan fyl ke~nann, overingeniør for veivesenet, tilsynsma.nn og lensmann — hver innen sitt distrikt — gi tillatelse til å kjøre med motorvogn på veier hvor sådan kjøring ellers ikke er tillatt. Ved kommende regjeringsdepart&
ment gir nærmere .1 orsk.rif ter herom. I byer kan poli tiet gi sådan tillatelse for ga- 1cr hvor motorvogakjoring ellers ikke er tillatt.
§ 20. Kjorehastigheten skal alltid være avpasset så ledes at den ikke medfører fare for ulykker av nogen art, og at trafikken minst mulig forstyrres
I byer og tettbygde strøk må der aldri kjøres hurti gere enn 25 kan, i timen.
Utenfor byer og tettbygde strøk kan kjorehastigheten økes, dersom der er fritt ut syn per vegen, men ilckje syn over veien, men ikke til til meir enn 35 kilometer i mer enn 35 km. i timen. Ef- timen. Etter søknad frå he
radst.yret og fylkesvegstyret kann vedkomande regje ringsdepartøment setja denne grensa upp for visse veg stykke, men aldri til mcii’
enn 45 kilometer i timen.
Med hogstefart må det køyrast berre når alle høve er soleis at det ikkje kann vera til lån, skade eller ulempe av nok0 slag.
ter ansokning fra herreds styret og fylkesveistyret kan vedkommende reg’jeringsde partement heve denne grense for viæe veistrekninger, men aldri til mer enn 45 km. i timen.
Med maksimalhastighet an&
bare kjøres, når forholde ne i enhver henseende er sådanne at det ikke kan medføre fare, sk.ade eller ulempe av nogen art.
‘3
mannen og for byane for mannskapet syta for tur vande kunngjering um på kva vegar eller gator motor vognkoyring er forbode el ler avgrensa.
For einskild gong kann fylkesmann, yveringeniør for vegstellet, tilsynsmann og lensmann —kvar innan sitt distrikt — gjeva loy’ve til å køyra med motorvogn på vegar der slik køyring elles ikkje er lrnieg. Vedkornande regjeringsdepartement gjev nærare fyresegner um dette.
I byar kann politiet gjeva sovore loy’ve for gator der koyring elles ikkje er lovleg.
§ 20. Køyrefarten skal all tid vera dlmå.ta soleis at han ikkje kann valda låse for ulukkor av noko slag, og at trafikken minst mogeleg kjem i idag.
I byer og tettbygde strok må det aldri køyrast fortare enn 25 kilometer i timen.
Utenfor byer og tettbygde strok kann koyrefarten au kast dersom det er fritt ut-
§ 21. Til skyssing eller godskøyring med motorvogn i rute intyst serskilt løyre som skal gjelda for viss av grensa tid.
Den som gjev ‘løyvet er:
a) For einskilt fylke fylkes vegstyret, Men fyrst må vedkomande heradstyre eller bystyre ha sagt si meining.
b) For tvo eller feire fylke fylkesvegstyri (i Oslo og Bergen bystyret). Men fyrst må dei styremak tene som er nemhde un der a, 2dre punktum, ha sagt si meåning. Vert fyl kesvegstyri ikkje samde, tek departementet av gjersla, etter at fylkes vegstyri (for by bysty.
ret) hev sagt si meining.
c) Bystyret når det gjeld berre innanbys rutor.
Loyve krevst ogso um køyringi heilt eller for ein del gjeng på islagt vabi.
Til loyvet kann knytast næra.re reglar og vilkår um t. d. rutetider, takstar, post fering mot fastsett vederlag, årleg kontrollavgift, part i utgiftene til turvande veg voling, hegstegrense for køy refart, passasjertal og lass tyngd, os&.
§ 21. Til befordring av personer eller gods med mo torvogn i rute kreves sær skilt tiLlatelse, som skal gjelde for bestemt begrenset tid.
Tillatelsen gis:
a) For enkelt fylke av fyl kesveistyret. Men først må vedkommende her redsstyre eller bystyre ha uttalt sig.
b) For to eller flere fylker av fylkesveistyrene (i Oslo og Bergen av bysty ret). Men først må de i littera a 2net punktum nevnte myndigheter ha uttalt sig. Blir ifylkesvei styrene ikke enige, tref fer departementet avgjo reisen efterat fylkesvei styrene (for by bystyret) har uttalt sig.
c) Av bystyret når det gjel der rutetra.ftl~~ bare in nen byom•rådet.
Tillatelse utkreveg også om kjøringen foregår helt eller for en del på islagt vann.
Til tillatelsen kan knjttes nærmere regler og vilkår I. eks, om rutetider, tak sier, postforing mot bestemt vederlag, årlig avgift til kontroll, andel i utgiftene til nødvendig veiutbedring, maksimalhastighet, heieste paesagerantall og lassvekt In. v.
/4’-
Næra,~e fyr~segije’r’ ‘&in Vedkom~ende regjerings keyrefarten kann vedko- departement kan fastsette mande ~ nærmere forskiifter om kjo fasisetja i trafiklaeglar etter rehastigheten ~ traSikiu’egle., veglovi. I) utferdiget i henhold til vei-
loven.
‘) Jfr, lov av 26 februar 1920 (nr. 2)
§
68./3-
Den etyremakti. som her Meddelt tillatelse kan til gjeve leyvet, kanu laks det bakekall~ når den myndig- tilbake, når ho meiner det het som har gitt tillatelse”
er turvanda finner det påkrevet.
Vedkomande regjerings- Vedkommende regjerings- departement kann dessutan departement kan dessuten laks leyvet tilbake, eller Lilbakekalle tillaselsen eller setja nærare reglar og vilkår sette nærmere regler eller for frajmhald med drif ti av vilkår for fortsatt drift av en ei anotorvognrute, når dette motorvognrute, når dette er trengst Ul vern um andre nødvendig til vern om andre otfentlege ~onimunikGsj0n5T offentlige kommunikasjoner mot urimeleg tevûing frå mo- mot urimelig konkurranse torvognrutor. Men fyrst må fra motorvoguniter. Men vedkomande fylkesvegstyre først må vedkommende fyl eller bystyre ha sagt si mei- kesveistyre eller bystyre ha
ning. uttalt sig.
Departementet kan gjeva Departementet kan gi be fyreseguer som avgrensat steimnelser som innskrenker retten til å driva tortenest- retten til å drive erhvervs køyring utan ruteløyve. Men messig ~~otonognkjortng fyrst må fylkesvegstyre og uten rutetillatelse- Men først heradstyre — Ler byane by- må fylkesveistyre og herreds styret— ha sagt si meining. styre — for byene bystyret
— ha uttaft sig.
I byane kann bystyret I byene kan bystyret (for (formannskapet) gjera ved- mannskapet) vedta at den tak um at den som vildriva som vil drive ~~~y~rvssneSSig fortenesikøyring med motor- ~0torvognkjøring in.nenbys vogn innanbys, må ha koyre- må ha kjoretillatelse av p0- ioyve av politiet, jamvel um litiet, selv om kjøringen ikke køyringi ikkje kjen inn un- kommer inn under lov om der lov mxi politive.senet frå politivesenet av 26 mai 1866 26 mai 1866 med tillegga- med tilleggslover. Til tillatel lover- Til loyvet kann det sen kan knyttes vilkår om knytast vilkår um takstar, takster, største passageran største passasjei’tal. avgift tall, avgift for særskilt regi- for serskild registrering, strering, kontroll vi. v.
kontroll o. 5.
Fyresegnefle i denne pa- Bestemmelsene I denne pa ragrafen gjeld ikkje motor- ragra’f gjelder ikke motor vogntrafikk som Staten sel vog.ntrafikk. som staten set
i gang. ter i gang.
/6
Kapitel V. Kapitel V.
Avgift av motorvogn som Avgift av mot orvogn Iijcm høyrer heirne i riket. mehorende i riket.
§ 22. For slit på vegar og § 22. For slit på veier og gater av køyring med motor- gater ved kjøring med mo- vogn skal det .svarast desse torvogn skal der svares fot- avgifter (vegavgifter): gende avgifter (veiavgiJ~);
1. Ei årsavgift av kvar mo- 1. En årlig avgift av hver torvogn og tillieyrande motorvogn og tilhørende tilhengsvogn som er regi- tilhengervogn som er re strert her i riket. Denne g.istrert her i riket.
avgifti vert Sastsett til ein Denne avgift fastsett~~ til viss sum kronor for en viss sum kroner for kvart påbyrja hundrad hvert påiegynt hundre kilogram av det vogni kilogram av vognens vekt veg i driftaferdig stand i driftsferajg stand med med full bensjntanjc og full bensintapjc og vanlig vanlegt utstyr og tyngste utstyr og med tyngste til tilhøyrande yverstell. . vognen herende karos
ser!.
2. Ei avgift for kvart pre- 2. En avgift for hvert pro venummer som vert ut- venummer som utdeles delt etter § 13. efter § 13.
3. Ei avgift av kvart kilo- 3. En avgift av hvert kilo- gram automobilgu~n~. gram automobilg~~j.
ringar som vert innført ringer som innføres til til riket eller. tilverka riket eller tilvirkos her.
her. Denne .fyresegnj Denne bestesmn~lse gjel gjeld ogso ubrtij~ auto- der også ubrukto automo mobNgmniit~.jngn1. som bilgummiringe~ som er er i riket når denne lovi beroencjo innen riket ved lek til å gjelda. denne lovs ikrafttredon.
Til automobilgmnt~ij~j~. Til autowJobilgn~irin.
gar reknar ein alle motor- ger regnes alle hjulringer vegnhjuhjng~ (ytterdek]c (ytterdekk og kompaktrin.
og kompaktringar) som det ger) for motonogner hvortil vert bruka gummi til, og der er brukt gulumi, samt gummj d lengder Lit slike gusnmj i lengder til s5danne hjulringar eller delar til hjwlringer eller deler dertil.
de.im.
Stortinget batset kor store Stortinget fastsetter stor- del avgiftene skal vera som reIsen av de under 1, 2 og 3 er neznnde under 1, 2 og 3.’) nevnte avgifter.
Attåt det avgiftene som er Foruten de under 1, 2 og 3
‘) Jfr. Stortingets vedtak av 19 al)ril 1926.
6 — Norsk Lovtidende, 2nen syd. 1926.
I?
nemndø under i, 2 og 3 og nevnte avgttter kan Stortip til dzi same fyremôi kai’n get til de samme formål legge Stortinget leggja avgift på avgift p& bensin.
bensin.
§ 23. Avgifti etter punkt
§
23. Avgiften efter punkt li §22 sal betalast til eta- li§
22 skal betales til sta tens skattapPkreVi~ar fyr- Lei’s skatteopkrevere første sto gongen lyn’ registrfr gang for ~0gist.reringen. Se ringi, seinaro på forskot for nere forskud35Vi~ for hvert kvart kalendorår. Av motor- kalonderbwr. Av ~~torvOgn vogn som vert registrera et- som registreres efter 31 an- ter si august, er det halv gust, betales halv avgift for avgift for ~~gistroriiigdset. ~0gistrerings&retAvgift1 for provenWnmtr Avgiften for .provent~~C’
må ein betala fyrr ein fær betales for nwn3neret tilde iuur’Jneret. Seinare på for- les. Senere forskUddsYi8 for skot for kvart kalenderår. hvert kaleilderår.
Vert ikkje vegavgifti bo- Betales veiavgiften ikke i tala i rett tid, feil køyreløy- rett tid, bortfaller kjoretillO~
vet for vogni (provenninne telsen for vognen (prøve ret) burt til dess avgif Li er nummeret) inntil avgiften er greidd. I slike tilfelle skal betalt I sådanne tiafelle skal det gjevast pålegg tm å le- det gis pàlegg om å levere vera kjennemerki til politiet. Itjenneinettene til politiet.
Dessutan kann dag!all1 Enn videre kan forfallen vegavgift sokjast inn vedut- veiavgift lundrives ‘ved ut
panting. pantning.
§ 24. Frilekile for vegav- § 24. Fritatt for velavgift gift etter § 22 punkt i er: efter
§
22 punkt i er:1. ~~ton’ogflC’ som høyrer 1. ~~torvogne1 tilhørende til f.ramand makte akkre- fremmed makte i Norge diterte legasionssief i «akseditert iegas1ons~beL N.oreg.
2. ~otorvogfler åt andre 2.
diplomatiske tenestnenn som er tilsette her. og of fisielt melde, og åt ut send gencralkonShhi~ kon sul og visekonsul, se framt same siag norske tenestinetin nyt tilsva~
rando fyremuner i ved komande iralDande land.
~- ~oton’og~’~” som er inn- ~.
reidAlo befl° til å koyra sjuke.
~0torvogner tilhørende andre her ansatte og offi sielt anmeldte, diplomati ske tjenestemeilu samt utsendt generalkoh15h1l~
konsul og visekonsub forsåvidt tilsveæende nor ske tjeneste111C~1 nyter lignende fordeler i ved kommende fremmede land.
~0torvogner som er inn- rettet bare til tramsport
av syke.
/2’
4. Motorvogner som høyrer W ein kommune og herre vert bruka innanfor kom munegrensone og ikkje i innte]Ctgjevande verks cmi
Vedkomande regjerings.
depaa-tement ka.nn lieilt eller for ein del fritaka for avgift Inotorvogn som hev stade ubrukt ein stor part av året.
Dessutan kann departe mentet faelsetja, at heile el ler noko av gunmiiavgifti et ter § 22 punkt 3 for automo biiringar som vert ferde ubrujca utatt or riket, skal gjevast tilbake.
§ 25~ VedJc~m~de regje r.ingsdeparte~~~ gjev næ rare fyresegner um innbeta ung, u.ppkrevjing og rekne skapefersle for avgiftene et ter § 22.
§ 26. Av avgiftene skal byano (kjepetasjer og 1w!- stader med eige kommune styre) ha ein tjugandepart, og del 18 iandfylkj resten.
Avgiftene skal nyttast til vedlikehald, styrking eller umbyggjing av vegdekket på vegar (gator) med stor au-.
tomobilferdsue. I
Den parten som feil på byane byter vedkomande re gjeingsdei»n~~~ miflozn deini etter som del hev stor bilferdale til.
Stortinget tok nærajre av gjerele urn kva det skal gje rast med den parten av av giftene som feil på lands-
bygdene. I
4. Motorvogner som tilhø rer en kommune og bare brukes innenfor vedkoin mende kommunes gren ser og ikke 1 dnntektsgi
• vende virksomhet.
Vedkomjnep4e regjerings- departement kan helt eller for en del frita far avgifhno torvogn som har stått ubrukt en stor del av året.
Dessuten kan departemen tet bestemme at gummiavgift efter § 22 punkt 3 helt eller dslvis skal tilba3cebetales for ubrukte automobllringersem igjen føres ut av a,iket.
~ 25. Vedkomwsnde regje ringsdepa~~~~ gir nær
I mere besfemmejg~ om inn betaling, opkrevning og regn skapsfersel vedkommende av giftene efter § 22.
§ 26. Av avgifteno skal en tyvendedel tilfalle byene (kjepetæder og Jadesteder med eget kommunestyre) — resten de 18 iandfylker.
Avgiftene skal brukes til vedlikehold, forsterlcn.ing el ler ombygnjng av veidekicet på veier (gater) med stor au tomobiltrafij&
Vedjconunende regjerings depane~e~~ fordeler byenes andel av avgLftene mellem de forskjellige byer i forhold til automobUjjkke~ størrelse innen disse.
Om anvezzdelsen av den på landdig~ij~~0 fosllende del av avgtftene treffes nærmere bestemmeise av Stortinget
Kap el VI.
Motorvogn som Iioyrer heime i utlandet.
§ 27. Når ein som lkkje hev fast bustad her i riket, fører med seg motorvogn frå utlandet og vil brulta henne ei tid her i Jandet, gjeld Lyse segnene å denne lovi med dcese lempingar og tillegg:
a. Kjem vogni landevegen, skal melding etter § 8 gjevast til den teilsta sjon der vogni kjem ~er grensa og tolluppgjeret gjeng for seg.
Vert ho innferd på an nan måte, skal tollfolki varsla politiet på staden og visa innferaren til det.
b. Viser det seg av vitnemål frå norsk konsul elier onnor styremakt i det framande landet at vogni er etter forskriftene i heimlandet sitt, feil etter- synet etter § 9 burt. Elles må ein sakkunnig ha for fare vogni Lyn ho kann registrerast og keyre løyre gjevast.
c. Når det nemnde vitnemå lot er i orden, og vogni stettar kravi etter 6 4 i denne lovi og dci for- skrifter som er g~evne med heimel i den para grafen, kann grensetoll uppsynet gjeva lene til at motorvogn som kjem hit landcvegrni, vert bru]ca lier i riket upptit
Kapitel VI.
Mot orvogn hjemmehorende i utlandet.
§ 27. ønsker nogen som ikke har fast bopel I riket, for en tid å bruke motorvogn som han medfører fra ut landet, skal bestemmelsene i denne lov gjelde med f el gende iompninger og tillegg:
ti. Kommer vognen lande veien, skal den i 6 8 om handlede anmeldelse gis til den tolistasjon hvor vognen kommer over grensen og tollklareres.
Innføres vognen på an nen måte, skal tollopsy net vassle stedets politi og henvise den som inn fører vognen til dette.
b. Vdser det sig av vidnes byrd fra norsk konsul el ler annen myndighet i det fremmede land at vognen opfyller de i hjeml&ndet gjeldende for- skrifter, bortfaller den i
§ 9 nevnte undersøkelse.
I motsatt fall må vognen besiktiges av en sakkyn dig før registrering fin ner sted og kjoretilla telse gis.
e. Forsåvidt det foran nevnte vidnesbyrd er i orden og vognen opfyiler betingel sene efter denne lovs § 4 og de mcd hjemmel der av utferdigedo forskrif ter, kan grensetollopsy net — under iakttagelse av bestemmelsene neden for under .litr. f — gi til latelse til å bruke her i
20
1 inånad, men må fylgja fyresegnene under i her nedan for. Under same fyresetnader kann poli tiet gjeva løyve til å bnilca ei mediord utan Iandsk motor-vogn upptil 1 å.r. Skal ho briikast lenger her i riket, er ho undergjevi dei vaniege lovreglane.
å. 11ev vogni gode nok kjennemerke, kann dei gjera tenest. solenge det m.illonzbils køyreloyve varer. Elles må ho få kjennemerke av politiet i samhøve med § 9.
e. Nmnnet og heimstaden åt eigaren, kjennesnerkj på vogni, og dci avgjerslone som er tekne, vert inn skrivne i eit serskilt re gister, saaneleis som for innanlands.ke vogner, jfr.
§ 9. Når grensetoflupp synet hev gjeve miiom hUs køyreloyve, skal mel ding med turvande upp lysningar sendast til po litiet til gjenomsyn og innføring i det registret som det fører yver utan landske motorvogner.
I. Koyreloyve må ikkje gjevast lyn det er på det reine at den som skal føra vogni, hev Jovlegt forarkort, jfr. § 15, at den lovkravde trygdi er gjevi, og at vegavgifti er betala, jfr. § 28.
g. Når avgjerande grunnar gjer det turvande, kann
riket i inntil i måned mo torvogn som kommer hit landeveien. Under samme forutsetninger kan poli tiet gi tillatelse til ~.
bruke en fra utlandet medført motorvogn i inn til 1 år. ønskes vognen brukt her i riket utover denne tid, er den under- kastet lovens almindelige basteminelsei-.
d. Har vognen tilfredsstil lende kjennemerker, kan disse benyttes så lenge den midlertidige kjoretil latelse varer. I motsatt fall må den gis kjenne- merker av politiet over ensstemmende med § 9.
e. Eierens navn og hjem.
sted, vognens kjennomer kor og de avgjørelser som er truffet, innføres i et særskilt register i likhet med hvad der er bestemt for innenlandske vogner, jfr. § 9. Når grensetoll opsynet har gitt midler tidig kjoretillatelse, skal melding med fornedne oplysninger sendes poli tiet til gjennemsyn og innforsel i det register som det fører over uten landske motorvognei-.
f- Kjoretfilatelse må ikke gis for det er på det rene at den som skal føre vog nen, har gyldig førerkort, jfr. § 16, at den bro skrevne garanti er stillet og et veiavgiften er be talt, jfr. § 28.
g. Når avgjørende grunner gjør det påkrevet, kan po
politi.meistaren I det dl striku som vogni vert bruka i, taka det miliom bils koyreloyvet tilbake.
§ 28. Vedkowiande regie ringsdopartcment gjev næ rare fyresegner urn melding, registrering og &eyreleyvc f er del -motorvognene som er.
nesnnde i § 27, og um tryg di for skadebotandsvar av køyring her i riket. Depar tesnentet fa.stset ùg um og i tilfelle kor stor avgifti for bruken av vegane skal vera, og gjev nærare fyresegner um innbetalingi. Avgifteiie vert bytte og brukte etter
§ 26.
Grensetolluppsynet kann få pålegg um å taka mot and svarstrygdi og vegavgifti for motorvogner som kjem len devegen. For desse tenestone tilkjem tollfoiki i tilfelle eit serskilt vederlag, som vert Lastsett av departementet og utreidt av kontroflavgif Lene efter § 34.
Kapitel
VII.
Straff og skadebot.
§ 29. Brot på del fyreseg neno som er gjevne
i
eller med heimel av denne lovi, vert stratfa med bøter el’ler med fengsel i upptil 3 må nader, se framt det llckje kjezn inn under neko aften gare straffebot.litimesteren i de distrik ter hvor vognen brukes, ta den midlertidige kjøre- tillatelse ti1bake.
§ 28. Vedkommende regje ringsdepartement gir nær mere bestemmelser angående anmeldelse, registrering og kjoretUlatelse for de i § 27 omhandlede motorvogner og om ganntien for erstat ningsansvar i anledning av kjøring her i riket. Departe mentet bestemmer enn videre om og i tilfelle hvor stor av gift der skal betales for bru ken av veiene, og gir nær mere regler for innbetalin gen. Avgiftene fordeles og brukes på samme måte som U26bestemt.
G.rensetoliopsynet kan på legges å motta garantien og velavgiften for motorvogner som kommer landeveien: For disse forretninger tilkommer tollfunksjonærene i tilfelle en av departementet fastsatt særskilt godtgjerel.se, som utredes av de i § 34 omhand lede kontnÅlavgkfter.
Kapitel VII.
Straff og erstatning.
§ 29. Overtredelse av de i denne lov inneholdte bestem nielser eller de med hjemmel herav utferdigede lorskrifter straffes med bøter eller med fengsel i inntil 3 måneder, medmindre forholdet rammes av en strengere straffebe stemmelse.
Hev (ens vore drukken Har føreren kjørt motor- når han koyrde motorvogn, vogn i beruset tilstand, bor
£2
bor fengsel nyttast, so~ framt ingen serleg sku.ldmink er til stades.
§ 80. Gjer bruken av mo torvogn skade pà folk eller gods, må den som er aud svarlcg for vogni I) svara skadebot, jamvel urn korkje han eller foraren her vist aktloyse.
Skadebot ka.nn likevel 1k- kje krcvjast når skadelida ren sjolv med vilje hev med verka til skaden. Rev han vist grov aktloyse, kann han ikkje kre4 skadebot utan
50 mot.orvogneigaren eller foraren ogso hev gjort gale.
I so fall avgjer retten i kor stor mun skadebot skal an iast.,
Er skade gjord på hund som gjeng laus, er den som er andsvarleg for vegni, 1k- kje skyldig til å bob skaden utan so orsaici Jigg i vilje eller aktløyse hjå foraren.
Når tvo eller f leke motor- vogner stoyter sa.man, eller motorvogn støyter saman med skeinegangsvogn, gjeld ikkje reglane i fyrste og an dre leden don skaden vog nene gjer kvarandre.
Råkar skaden folk eller gods som vert ferde med mo torvogn, gjeld reglen i fyrste og andre leden av denne pa ragrafen berre dersom fo ringi er mot betaling. Farar av motorvogn og av tilhengs vogn vert ikkje rekna for ferd med vogni. Heller flck~e medhjelparen åt nokon av deim.
fengsel anvendes, når ikke særlige formildende omsten digheter er til stede.
~ 80. Volder bruken av motorvogn skade på perso ner eller gods, plikter den som er ansvarlig for vognen å betale erstatning, selv om hverken han eller føreren har vist uaktsomhet
Erstatning kan dog ikke kreves når den skadelidte selv forsettllg har medvirket til skaden. Har han vist grov uaktsomhet, kan han ikke kreve erstatning, medmindre motorvognens eier eller fø
rer også har gjort feil. I så fall bestemmer retten om fanget av den erstatning som skal betales.
Er skade voldt på hund som går løs, plikter den som er ansvarlig for motorvog nen ilcke å erstatte skaden medmindte den skyldes for- sett eller uaktsomhet hos føreren.
Når to eller flere motor- vogner støter sammen, eller niotorvogn støter sammen med skinnegangsvogn, gjel der ikke reglene i første og annet ledd den skade vog nene gjør hverandre.
Rammet. skaden personer eller gods som betordres med mo4orvogn, kommer regelen i denne paragrafs første og annet ledd bare til anven delse hvor der ydes betaling for befordringen. Farer av motorvogn og av tilhenger- vogn anses ikke som befor dret med vognen. Heller ikke medhjelper for nogen av di~e;
9 Jfr. § 31.
681! Vogneigaren h~ ska debota.ndsvaret etter § 30.
]3rukar nokon annan manns motorvogn utan tøy ve, svarar han istadenfor eigaren. Trygdi etter § 11 gjeld ogso i dette tilfelle.
§ 32. Fyresegnene i dette kapitlet ininkar ikkje den skadebotretten som nokon hev etter dei vanlege rette- reglene.
Kapitel VIII.
Ymse fyresegner.
6 33. I del sakene som denne lovi Legg under fyl kesvegstyret,’) - skal ner ingeniøren for vegstellet få høve til å segja si meining.
§ 34. Til å bera utgiftene med registrering og. -kontroll etter §% 8—13 og $ 27 skal det svarast ei årleg avgift av kvar motorvogn (kontroll avgift).
Betalingareglane for kon trollavgifti er del same som 6 23 fastset for vegavgifLi.
Lilceins skal det svarast ei avgift for preving av f0-
nr og utferding av forar kort (6 15).
Vedkomande regjerings- departement faetset kor store avgiftene skal vera, korleis del skal betalast og korleis del skal brukast.
Kostnaden med kjenne morki til vogni ss-arar eiga
6 31. Eretatningsansvarøt efter 6 30 påhviler inotorvog nena eier.
Bruker nogen nten tilla telse en annens «notorvogu, har bruker en ansvaret iste denfor eieren. Den i § 11 omhaudiede sikkerhet gjel der også i dette tilfelle.
§ 32. BestemmeLsene i dette kapitel gjør ingen inn skrenkning i den rett til å kreve skadeserstatning som følger av de almindelige rette- regler.
Kapitel VIII.
Forslcjelkge bestemmelser.
§ 33. I saker hvis avgjø relse efter denne lov henho rer under fylkesveistyret, skal overingenåoren for vei vesenet gis anledning til &
uttale sig.
6 84. Til bestridelse av ut gifter ved den i §6 8—iS og
§ 27 omhandlede registre ring og kontroll svares for hver motorvogn en årLig av gift (kontrollavgift)-
Belalingsreglene for kon trollavgiften er de samme som fastsatt i § 23 for vei- avgiften.
Likeledes skal der svares en avgift for provaing av fører og utferdigelse av le rerkort (6 15).
Vedkommende regjerings- departement fastsetter hvor store avgiftene skal være og hvorledes de skal betales og brukes.
Utgifter til kjenneinericer utredes av motorvognens
ren sjølv eier.
Vert det noko att av desse Blir noget tilovers av disse
‘) Jfr. § 19, Sdje og 4de leden og § 21.
— 24 — avgiftene nåa, utlogone til kontrollen er greidde, gjeng det til oil fond til beste for vegstellet. $trn’tinget fastset lwrtleia fondet skal nyttast.
§ 35. For notervogn som er sek1 p4 IeigekQntrakt, rek nar ein letgetakaren for ei gar rik det gjeld fyreseg neite i denne lovi.
Kapitel IX.
Når lovi
ta
til å gjetda~§ 36. Fyresegnå i §.
19,
2dre leden, i denne lovi inn avgrensing av eller forbod mot lçeyring med motono~n t. d. t teleløysingi og tilhøy rande sftaffefyresegn i § 29 tok til L ~je1da straks. Lovi eiles gjeld frå den tid Kon gen fastset.
Sa~m»tun&es hold, lov frå 21 ~uni 1912 tun bruk avmo torvogn,er med tifleggslov frå 6. juli 1923 upp å gjelda. Dei;
serfyresegnene som er gjevne med heimel. i desse byene
— og sen denne lovi gjev h2ve til å vedtaka — stend ved makt til dess eit rette gildt vedtak gjer deim um inkje.
Di hav me godkjent og stadfest, sameieis.som me her med godkjenner og stadfester dette. vedtaket som lov under Vår hand: og riksens innsigle.
Gjeve på Oslô slott den, 20 februar 1i926.
HAAKON (L. S).
Joh. Ludw Mowinckel.
N. K Leganger
avgifter, når utgiftene til kontroll er betalt,. g~r det til et fond til beste for -vei vesenet. Stortinget fastsetter hvorledes fondet kan brukes.
% 35 For motorvogn som er solgt på leiekontrakt, an ses leietageren som eier med hensyn til bestewaneleene i denne lov.
Kapitel IX.
Lovens ikrafttreden.
§ 36. Besteamnelsene i denne lovs § 19, 2net ledd, om innskrenkning av eller forbud mot motorvognkje ring f. eks. i teleløsningen og tilhørende straffebestean melser i § 29 trer i kraft straks. Loven for øvrig trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.
Fra samme tid opheves lov av 21 juni 1912 om bruk av motorvo~ner med tiiieggsiov av 6 juli 1923. De i henhold til ovennevnte lover utferdi gede s~tge bestemaelser blir — forsåvidt de kan lov lig vedtas i medhold av nær værende lov — gjeldende inntil de ved gyldig beslut ning måtte bli satt ut av kraft.
Grondahi & Son Oslo 3. ~6.
