Grunnleggende ferdigheter i
Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Trygve Kvithyld
Mål for presentasjonen:
• Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført?
• Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter» og hvordan skal det brukes?
• Hvordan ta konsekvensene av dette i
klasserommet?
Karrierevalg i kunnskapssamfunnet?
«Kurt har vært truckfører i
mange år. Nesten helt siden har var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør. Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre»
(Fisken av Erlend Loe, 1994, ill
Kim Hiorthøy).
Skriving:
Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv
Situasjonen på
arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert
skrift-/skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:
”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala
universitet
Underskötersk
an Snickaren Betongarbetar
en Lastbilsjåfören
”Lilla röda boken”
Journalen
Svarta boken Texter på
expeditionsdörr en
Egna
anteckningar Avdelningens dagbok
Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv…
Ritning
Bygghandling Märkningar på tejp
Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport
Ritning(ar) Etiketter runt järn
Markeringar på vägg
Märkningar på saker
Armerings- spesifikation Handskriven lista
Lassinformation Fakturor
Fraktsedlar Etiketter
Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på
tankautomaten
Utlastningschem
at
Hvordan møte disse utfordringene?
Utdanningssystemets nye interesse for
skrive- og leseopplæring er et svar på den
sterke skriftliggjøringen av samfunnet
St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring
2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30 2003-2004, Kultur for læring):
•
å kunne uttrykke seg muntlig
•
å kunne uttrykke seg skriftlig
•
å kunne lese
•
å kunne regne
•
å kunne bruke digitale ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i
Kunnskapsløftet, og er (skal være)
innarbeidet i kompetansemålene i
fagene
Grunnleggende ferdigheter = literacy:
De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er helt nødvendige forutsetninger for læring og
utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det
engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det
å kunne lese. 33 2003–2004 St.meld. nr. 30 Kultur for læring
Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt kunnskapssyn
”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at
elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)
En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene
-å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale
ferdigheter relevant innenfor faget.
To ulike kunnskapssyn?
L-97
I opplæringen skal elevene få kunnskap om:
- jødenes historie i Norge
- dialog mellom religioner og livssyn
Kunnskapsløftet Elevene skal kunne:
- beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til
jødedommen
- drøfte utvalgte tekster fra
jødisk skrifttradisjon
Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?
OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO)
Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke
•
Å handle autonomt
•
Å fungere sosialt i heterogene grupper
•
Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &
symboler, kunnskap & informasjon, (ny)
teknologi
Evalueringer av LK06 viser:
at intensjonene rundt
grunnleggende ferdigheter ikke er forstått
at det ikke har ført til
praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)
grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og
norskfaget til
To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med
grunnleggende ferdigheter:
1.
Tverrfaglig samarbeid
2.
Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig
samarbeid
I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag
1.
Å utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som på et overordnet nivå
beskriver utvikling av de grunnleggende ferdighetene
2.
Gjennomgå læreplanene i norsk, naturfag,
samfunnsfag, matematikk
og engelsk på bakgrunn av
rammeverket, slik at det
legges til rette for god
progresjon i utvikling av
elevenes grunnleggende
ferdigheter
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
• Hva er det?
Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet
• Hvordan skal det brukes?
Læreplangrupper skal bruke dokumentet ved
læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere
grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag
Hva er å kunne lese?
Å kunne lese vil si å …
Hvilke delelementer består lesing av?
Forberede, utføre og bearbeide innebærer å …
Finne innebærer å …
Tolke og sammenholde innebærer å … Reflektere og vurdere innebærer å …
Hvordan utvikles ferdigheten?
Utvikling av funksjonell leseferdighet …
Eksempel: Å kunne lese
Matrise - å kunne lese
Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Ferdighets
områder Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Forberede, utføre og bearbeide
Bruker forkunnskaper.
Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm.
Bearbeider teksten med noe hjelp.
Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet.
Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet.
Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensikts messig på Internett.
Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å
systematisere innhold.
Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett.
Bearbeider teksten på selvstendig måte.
Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier.
Finne og hente
ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster.
Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt
informasjon i tekster med konkurrerende
informasjon. Refererer til kilder.
Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon.
Vurderer kilders troverdighet.
Finner implisitt
informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte.
Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold.
Tolke og
sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster.
Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst.
Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster.
Forstår tvetydigheter.
Oppfatter motstridende informasjon og
informasjon som står i motsetning til det forventede.
Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon.
Reflektere og
vurdere Kommenterer innhold i
enkle tekster. Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer.
Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster.
Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte.
Sammenligner og systematiserer
informasjon i ulike faglige tekster.
Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunns messige perspektiv.
Sammenheng rammeverk - læreplan
Rammeverket Lese Nivå 2 Læreplan i naturfag 4.trinn Finner eksplisitt uttrykt informasjon i
tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder
• innhente og bearbeide
informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene
Rammeverket Lese Nivå 4 Læreplan i naturfag Vg1 Analyserer og vurderer form og
innhold på en kritisk måte.
Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster
• Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på
systematisert informasjon fra ulike
kilder
Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer,
sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder
hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske
utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til
bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og
argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert
kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag
Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg.
Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og
gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere
problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av
kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne
trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep
og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.
Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk
Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige
sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk
norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære.
Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne
til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse
tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av
skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk
arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og
ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg
med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og
sidemål.
Naturfag: Bærekraftig utvikling
• argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster
Naturfag: Bioteknologi
• sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi
Norsk: Skriftlig kommunikasjon • gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster
Harmonisering av læreplanene i
NORSK OG NATURFAG Vg1:
Forslag til reviderte læreplaner
Progresjon i kompetansemål i norsk:
Etter 2.årstrinn:
-
Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster.
-
Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Etter 4.årstrinn:
-
Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster.
-
Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Etter 7.årstrinn:
•
Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker
Etter 10.årstrinn:
•
Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium.
Etter Vg1:
•
Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram
etter mønster av ulike eksempeltekster
Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide
Å bearbeide tekster betyr:
Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger
Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter
ved dem
Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem
Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster
Hva er vektlagt i skriving som grunnleggende ferdighet?
• Revisjonskompetanse
• Skrivestrategier
• Skrivehandlinger
Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis?
• Når vi underviser i naturfag må vi definere oss som regnelærere
• Når vi underviser i samfunnsfag må vi definere oss som leselærere
• Når vi underviser i norsk må vi definere
oss som skrivelærere osv.
Noen ganger når man skal ta blodprøve i
fingeren, suges
blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør.
Hvor mange
kubikkmilimeter blod inneholder et glassrør med en indre
diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm?
(Faktor
3)
Oppgaver i matematikk
«Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger»
(LK06 – rev).
Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske
symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasserom
Lære bort til andre på toppen av
læringspyramiden!
Hva med lille-Kurt?
Lille-Kurt lever i et
kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort
skolekunnskap
To forutsetninger for at det skal skje en systematisk endring av skolen:
1. være enige hva elevene skal lære
2. tro at det nytter – og at
det vil gjøre en forskjell
Litteraturliste:
•
Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s. 161-188).
Bergen: Fagbokforlaget.
•
Karlsson, Anna-Malin (2012). En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvänding i vanlige yrken.
•
Loe, Erlend 1994: Fisken
•
Møller, Jorunn, Tine S Rrøitz og Petter Aasen. 2009. Kunnskapsløftet – tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon.
•
Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) 2010. Underveis – men i svært ulikt tempo.
Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsreform
•
