Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet
- en ny forståelse av kunnskap?
Mål for presentasjonen:
• Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført?
• Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan skal det brukes?
• Hvordan ta konsekvensene av dette i
klasserommet?
Karrierevalg i kunnskapssamfunnet?
«Kurt har vært truckfører i mange år.
Nesten helt siden har var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør.
Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre»
(Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim
Hiorthøy).
Skriving:
Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv
Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift-
/skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:
” En arbetsdag i skriftsamhället ” av
professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala
universitet
Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören
”Lilla röda boken”
Journalen Svarta boken Texter på
expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens
dagbok
Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv…
Ritning
Bygghandling
Märkningar på tejp Skyltar
Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport
Ritning(ar)
Etiketter runt järn Markeringar på vägg
Märkningar på saker
Armerings- spesifikation
Handskriven lista
Lassinformation Fakturor
Fraktsedlar Etiketter
Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på
tankautomaten
Utlastningschemat
Hvordan møte disse utfordringene?
Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring er et svar på den sterke
skriftliggjøringen av samfunnet
Stortingsmelding nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring
2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter
(st.mld. nr 30 2003-2004, Kultur for læring):
•
å kunne uttrykke seg muntlig
•
å kunne uttrykke seg skriftlig
•
å kunne lese
•
å kunne regne
•
å kunne bruke digitale ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i
kompetansemålene i fagene
Grunnleggende ferdigheter = literacy:
De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er helt nødvendige forutsetninger for læring og
utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese. 2003–2004 St.meld. nr. 30 Kultur for læring
«Literacy-begrepet samler nye tendenser i samtidens tenkning
om utdanning»
Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt kunnskapssyn
” For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et
gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og
muntlighet ” (Kjell Lars Berge 2005)
En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene
-å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale
ferdigheter relevant innenfor faget.
Fra læreplanmål til kompetansemål
L-97
I opplæringen skal elevene få kunnskap om:
- jødenes historie i Norge
- dialog mellom religioner og livssyn
Kunnskapsløftet Elevene skal kunne:
- beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til
jødedommen
- drøfte utvalgte tekster fra
jødisk skrifttradisjon
Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?
OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO)
Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke
• Å handle autonomt
• Å fungere sosialt i heterogene grupper
• Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &
symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi
Evalueringer av LK06 viser:
at intensjonene rundt
grunnleggende ferdigheter ikke er forstått
at det ikke har ført til
praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)
grunnleggende ferdigheter blir
forstått som noe elementært
som hører småskolen og
norskfaget til
To forutsetninger for å jobbe
konstruktivt med grunnleggende ferdigheter:
1.
Tverrfaglig samarbeid
2.
Skolens ledelse må sette av
tid til tverrfaglig samarbeid
Grunnleggende ferdigheter i praksis…
Diskuter med sidemannen:
- Skriv ned 2 argument for svaret på oppgaven.
- Vurder hvilke ferdigheter eleven må ha for å løse denne oppgaven?
Ny problemstilling:
”I hvilken posisjon er det kun tyngdekraften som
virker?”
- Hvilke argument benytter du nå?
http://www.timss.no/Oppgaver%202011/Naturfag%20G8.pdf
Læreplanrevisjonen
Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk
Målsetting:
- Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene
- Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de
grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
Definerer de fem
grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjonen i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet
Utgangspunkt for
gjennomgang av læreplanene
Redskap i læreplanarbeidet nettopp for å integrere de grunnleggende ferdighetene i hver fagplan og for å sikre god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende
ferdigheter i de ulike fagene
Matrise – å kunne regne
Regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag
Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som
illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg
økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og
meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data.
Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk
informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av
data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av
statistiske mål, er sentralt.
Matrise - å kunne lese
Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Ferdighets-
områder Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Forberede, utføre og bearbeide
Bruker forkunnskaper.
Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm.
Bearbeider teksten med noe hjelp.
Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet.
Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet.
Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensiktsmessig på Internett.
Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å
systematisere innhold.
Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett.
Bearbeider teksten på selvstendig måte.
Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier.
Finne og hente
ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster.
Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt
informasjon i tekster med konkurrerende
informasjon. Refererer til kilder.
Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon.
Vurderer kilders troverdighet.
Finner implisitt
informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte.
Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold.
Tolke og
sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster.
Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst.
Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster.
Forstår tvetydigheter.
Oppfatter motstridende informasjon og
informasjon som står i motsetning til det forventede.
Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon.
Reflektere og vurdere
Kommenterer innhold i enkle tekster.
Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer.
Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster.
Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte.
Sammenligner og systematiserer
informasjon i ulike faglige tekster.
Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunns- messige perspektiv.
Sammenheng rammeverk - læreplan
Rammeverket Lese Nivå 2 Læreplan i naturfag 4.trinn Finner eksplisitt uttrykt informasjon i
tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder
• innhente og bearbeide
informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene
Rammeverket Lese Nivå 4 Læreplan i naturfag Vg1 Analyserer og vurderer form og
innhold på en kritisk måte.
Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster
• Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på
systematisert informasjon fra ulike
kilder
Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk
Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke
symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar.
Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere
informasjon, analysere og vurdere form og innhald og
samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og
omgrepsbruk.
Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide
Å bearbeide tekster betyr:
Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger
Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem
Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem
Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster
NORSK OG NATURFAG Vg1:
Naturfag: Bærekraftig utvikling
• argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster
Naturfag: Bioteknologi
• sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi
Norsk: Skriftlig kommunikasjon
• gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster
Harmonisering av læreplanene
Progresjon i kompetansemål i norsk:
Etter 2.årstrinn:
-
Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster.
-
Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving
Etter 4.årstrinn:
-
Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster.
-
Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving
Etter 7.årstrinn:
•
Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker
Etter 10.årstrinn:
•
Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium.
Etter Vg1:
•
Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget
utdanningsprogram etter mønster av ulike eksempeltekster
Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder
hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og
erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske
utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper,
figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til
gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer
komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset
formål og mottaker.
Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis?
Hver enkelt faglærer kjenner sitt eget fag best og faglæreren er den som best kan drive opplæring i de grunnleggende
ferdighetene på det enkelte fags premisser.
Når vi skriver forsøksrapport i naturfag, må vi definere oss som skrivelærere
Når vi leser om «hendingar som har vore med å forme dagens Noreg» i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere
Når vi vurderer, reflekterer over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske
framstillinger, tabeller og statistikk i norsk, må vi definere oss som regnelærere
Hva med lille-Kurt?
Lille-Kurt lever i et
kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort
skolekunnskap
To forutsetninger for at det skal skje en systematisk endring av skolen:
1. være enige om hva elevene skal lære
2. tro at det nytter – og at
det vil gjøre en forskjell
Litteraturliste:
•
Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s. 161-188). Bergen:
Fagbokforlaget.
•
Karlsson, Anna-Malin (2012). En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvänding i vanlige yrken.
•
Loe, Erlend 1994: Fisken
•
Møller, Jorunn, Tine S Rrøitz og Petter Aasen. 2009. Kunnskapsløftet – tung bør å bære?
Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon.
•
Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) 2010. Underveis – men i svært ulikt tempo. Delrapport 3.
Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsreform
•
