”I den store sammenhengen er me jo bergensarar”
Bevisste og underbevisste språkholdninger i Øygarden
Kathrine Aasmundseth
Mastergradsoppgave i nordisk språk
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen
Høsten 2010
Innhold
Forord………VII Liste over tabeller………VIII Oversikt over vedlegg………..IX
1 INNLEDNING………1
1.1 Prosjektet Dialektendringsprosessar………...…………1
1.2 Formål………1
1.3 Problemstillinger………1
1.4 Kort om Øygarden……….2
1.5 Tidligere forskning……….3
1.6 Strukturering av oppgaven………..3
2 TEORI………5
2.1 Sosiolingvistikk og språkholdninger………..5
2.2 Holdninger………..6
2.2.1 Noen definisjoner på holdninger………6
2.2.2 Holdningskomponenter……….7
2.2.3 Holdningsfunksjoner………7
2.2.4 Forbindelsen mellom holdninger og atferd……….8
2.2.5 Språkholdninger……….9
2.2.6 Faktorer som kan påvirke språkholdningene………..…10
2.2.6.1 Mikronivå……….10
2.2.6.2 Makronivå………11
2.2.6.2.1 Dominans………11
2.2.6.2.2 Vitalitet……….11
2.2.6.2.3 Standardspråk……….11
2.3 Språk og identitet………12
2.3.1 Gruppeidentitet………12
2.4 Stereotypier……….13
2.5 Hva skjer med talemålet i Øygarden?...15
2.6 Kan språkholdninger forklare språkendring?...16
3 METODE OG DATA………17
3.1 Kvantitativ eller kvalitativ metode………..17
3.2 Direkte og indirekte metoder i språkholdningsundersøkelser………18
3.2.1 Lamberts MGT vs Kristiansens masketest……….20
3.3 Metode for denne oppgaven………..21
3.3.1 Respondenter og informanter………21
3.3.1.1 Respondenter til holdningsgranskning………21
3.3.1.2 Informanter til intervju………22
3.3.2 Undersøkelsen av underbevisste holdninger………..23
3.3.2.1 Masketestens utforming………23
3.3.2.1.1 Språkprøvene………..23
3.3.2.1.2 Varietetene: strilemål, bergensk og østlandsk……….26
3.3.2.1.3 Vurderingsskalaene……….27
3.3.2.1.4 Gjetting av formålet og andre kommentarer………29
3.3.2.2 Gjennomføring av undersøkelsen av underbevisste holdninger………30
3.3.3 Undersøkelsen av bevisste holdninger………31
3.3.3.1 Dialektplasseringen………31
3.3.3.1.1 Åpne vs lukkede kategorier………32
3.3.3.1.2 Kategoriene………..33
3.3.3.2 Dialekthitlistene………..34
3.3.3.3 Bakgrunnsopplysninger………..34
3.3.3.4 Gjennomføring av undersøkelsen av bevisste språkholdninger………35
3.3.3.5 Intervju………..35
3.3.4 Reliabilitet og validitet i denne oppgaven……….35
3.3.5 Databehandling………37
3.3.5.1 Utvalgets representativitet………..38
3.3.5.2 Ikke‐parametriske tester………39
3.3.5.2.1 Friedman‐testen………39
3.3.5.2.2 Mann‐Whitney‐testen………40
3.3.5.2.3 Wilcoxon signed‐pair‐testen……….40
3.3.5.3 Omkoding av variabler………40
3.3.5.4 Signifikansnivå i denne oppgaven………41
3.4 Hypoteser……….41
4 RESULTAT OG ANALYSE………44
4.1 Resultat for masketesten – underbevisste språkholdning……….44
4.1.1 Elevgruppen………44
4.1.1.1 Resultat på varietetsnivå………44
4.1.1.2 Resultat på språkprøvenivå……….45
4.1.1.3 Resultat fordelt på kjønn………..47
4.1.1.4 Gjetting av formålet……….48
4.1.2 Lærergruppen………48
4.1.2.1 Gjetting av formålet……….49
4.1.3 Pensjonistgruppen……….49
4.2 Resultat for dialektplasseringen………50
4.2.1 Elevgruppen………50
4.2.2 Lærergruppen………52
4.2.3 Pensjonistgruppen……….53
4.3 Resultat for hitlistene – bevisste språkholdninger……….54
4.3.1 Elevgruppen………54
4.3.2 Lærergruppen………56
4.3.3 Pensjonistgruppen………...57
4.4 Elever, lærere og pensjonister – en oppsummering………..57
4.5 Intervju – bevisste språkholdning………59
4.5.1 Yngre‐gruppen………..60
4.5.1.1 Om øygardsdialekt……….60
4.5.1.2 Om bergensdialekt……….60
4.5.1.3 Om østlandsdialekt………61
4.5.1.4 Oppsummering av yngre‐gruppen……….62
4.5.2 Midt‐gruppen……….63
4.5.2.1 Om øygardsdialekt……….63
4.5.2.2 Om bergensdialekt……….63
4.5.2.3 Om østlandsdialekt………65
4.5.2.4 Oppsummering av midt‐gruppen………65
4.5.3 Eldre‐gruppen………66
4.5.3.1 Om øygardsdialekt……….66
4.5.3.2 Om bergensdialekt……….68
4.5.3.3 Om østlandsdialekt………69
4.5.3.4 Oppsummering av eldre‐gruppen………..69
5 Drøfting………71
5.1 Resultatene i forhold til hypotesene……….71
5.1.1 Hypotese 1 (H1)………71
5.1.1.1 Hypotese 1.1………..73
5.1.1.2 Hypotese 1.2………..74
5.1.2 Hypotese 2 (H2)………75
5.1.3 Hypotese 3 (H3)………75
5.1.4 Hypotese 4 (H3)………76
5.2 Mer om resultatene………..77
5.2.1 Skjult positivitet overfor bokmål?...77
5.2.2 Lokal‐ eller ”regionalpatriotisme”………78
5.2.3 Status………..78
5.2.4 Talemål og holdninger: hva påvirker hva?...79
5.3 Drøfting av forskningsopplegget………..79
5.3.1 Valgte vi gode nok representanter for varietetene?...80
5.3.2 Hva er ”underbevisst”?...80
5.3.3 Eldre respondenter til masketest……….82
6 Avslutning………..84
6.1 Oppsummering av resultatene i lys av problemstillingene………84
6.1.1 Problemstilling 1 – holdninger………..84
6.1.2 Problemstilling 2 – holdninger og talemål……….85
6.2 Forslag til videre forskning………85
Sammendrag………87
Abstract………88
Litteraturliste………89
Forord
Arbeidet med denne oppgaven har vært mer omfattende enn forventet. Det har vært utfordrende, lærerikt og spennende å være med på hele prosessen med å planlegge, utforme og gjennomføre en holdningsgranskning. Det er mange flotte mennesker som har bidratt til denne oppgaven:
- Takk til mine to dyktige veiledere Helge Sandøy og Tore Kristiansen for grundig, tålmodig og interessant veiledning.
- Takk til prosjektet Dialektendringsprosessar for økonomisk støtte til å delta på konferanser og feltarbeid.
- Takk til respondentene/informantene fra Øygarden som har deltatt i undersøkelsene.
- Takk til Ragnhild Anderson, Bente Selback, Marie Fossheim, Silje Villanger, Rosa Doublet, Marianne Valeberg Nornes og Kristine Nymark Aasen for gode faglige diskusjoner og koselige tirsdagsmøter.
- Takk til familie, venner og andre som har bidratt som jeg eventuelt måtte ha glemt å nevne her.
- Sist, men definitivt ikke minst, en takk til min kjære Kristian Blixhavn for uvurderlig hjelp med statistikken, og for omsorg, kakao-koking og korrektur.
Liste over tabeller
Tabell 3.1 Oversikt over informanter til intervju………...23
Tabell 3.2 Oversikt over de 15 språkprøvene i avspillingsrekkefølge……….24
Tabell 3.3 De fem kategoriene og eksempler på respondentsvar………...34
Tabell 3.4 Oversikt over måling av språkholdninger i Øygarden………37
Tabell 4.1 Elevgruppens rangering av varieteter på alle skalaene samlet………44
Tabell 4.2 Elevgruppens rangering av språkprøver fordelt på åtte skalaer……….45
Tabell 4.3 Kjønnsforskjeller blant elevene i masketesten………...47
Tabell 4.4 Lærergruppens rangering av varieteter på alle skalaene samlet………....48
Tabell 4.5 Lærergruppens rangering av varieteter fordelt på de som gjettet formålet versus de som ikke gjettet formålet………..49
Tabell 4.6 Pensjonistgruppens rangering av varieteter på alle skalaene samlet………..49
Tabell 4.7 Elevgruppens stedsplasseringer av de femten språkprøvene………..50
Tabell 4.8 Lærergruppens stedsplasseringer av de femten språkprøvene………..52
Tabell 4.9 Pensjonistgruppens stedsplasseringer av de femten språkprøvene………….53
Tabell 4.10 Elevgruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etter estetikk………54
Tabell 4.11 Kjønnsforskjeller blant elevene i estetikk‐hitlisten……….55
Tabell 4.12 Elevgruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etter status……….55
Tabell 4.13 Kjønnsforskjeller blant elevene i status‐hitlisten……….56
Tabell 4.14 Lærergruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etter estetikk………56
Tabell 4.15 Lærergruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etter status.………...56
Tabell 4.16 Pensjonistgruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etter estetikk………...57
Tabell 4.17 Pensjonistgruppens rangering av øygardsk, bergensk og østlandsk etter status……….57
Tabell 4.18 De tre gruppenes rangeringer av varieteter på alle skalaene samlet………...58
Tabell 4.19 De tre gruppenes estetikk‐hitlister………58
Tabell 4.20 De tre gruppenes status‐hitlister……….59
Tabell 5.1 Estetikk‐hitlisten og masketesten……….72
Tabell 5.2 Lærerne som evaluerte bevisst og underbevisst………..81
Oversikt over vedlegg Vedlegg 1 Skjema med kriterier for utvelgelse av stemmer til masketesten………...i
Vedlegg 2 Testgaid for holdningsgranskning……….ii
Vedlegg 3 Evalueringsskjema for masketesten………..vii
Vedlegg 4 Plasserings‐ og rangeringsskjema for ungdomsskolen………...ix
Vedlegg 5 Plasserings‐ og rangeringsskjema for pensjonistforeningen………...xi
Vedlegg 6 Forskjeller mellom språkprøvene………..xiv
Vedlegg 7 Forskjellig vurdering mellom klassene i status‐hitlisten………..xv
1. INNLEDNING
1.1 Prosjektet Dialektendringsprosessar
Denne masteroppgaven skrives som en del av det større forskningsprosjektet Dialektendringsprosessar ved UiB, ledet av Helge Sandøy. Prosjektet gjennomfører både holdningsundersøkelser og talemålsundersøkelser på fem steder på Vestlandet.
Hovedmålsettingen for prosjektet er å få innsikt i hvordan samfunnsendringer virker inn på moderne dialektendring (Sandøy et al. 2008: 1). De fem stedene som undersøkes i prosjektet er Øygarden, Bergen, Midøya, Stavanger og Sirevåg. Forskningsprosjektet er todelt; den ene delen består i å undersøke bevisste og underbevisste holdninger, og den andre i å undersøke språkbruken på de samme stedene. Denne oppgaven tar for seg holdningsundersøkelsene som ble gjennomført i Øygarden.
1.2 Formål
Målet med oppgaven er å avdekke hvilke holdninger folk fra Øygarden har til øygardsdialekt, bergensdialekt og østlandsdialekt, og om holdningene kan ha betydning for talemålsendringen i Øygarden.
Å undersøke holdninger til ulike dialekter1 er interessant i seg selv, og det finnes en del studier som har gjort dette. Denne oppgaven er et forsøk på en slik ”kartlegging” av dialektholdninger i Øygarden. Tore Kristiansen, som har undersøkt språkholdninger i Danmark i over 20 år, hevder at det er i språkholdningene vi kan finne forklaringene på språkendring (se for eksempel Kristiansen 2009a). I og med at jeg skriver denne oppgaven i tilknytning til et dialektendringsprosjekt, har jeg mulighet til å se resultatene fra dialektholdningsgranskningen i sammenheng med tendenser i språkutviklingen. Det gjør jeg ved å sammenligne resultatene fra holdningsundersøkelsene med Villanger (2010) sin oppfølgingsgranskning av talemålet i Øygarden.
1.3 Problemstillinger
Jeg har to problemstillinger som jeg ønsker å få svar på ved hjelp av ulike datainnsamlingsmetoder:
1Begrepene dialekt, talemål og varietet blir brukt om hverandre i denne oppgaven.
1. Hvilke holdninger har folk som bor i Øygarden til øygardsdialekt, bergensdialekt og østlandsdialekt?
Ved å gjennomføre en holdningsgranskning, og ved å supplere resultatene med utdrag fra intervju om holdninger til de tre dialektene, skal jeg finne ut hvilke holdninger folk fra Øygarden har til øygardsdialekt, bergensdialekt og østlandsdialekt. Jeg undersøker talemålsholdninger hos tre grupper: elever, lærere og pensjonister.
Holdningsgranskningen er tredelt, og består av dialektmasketest, dialektplassering og dialektrangering. I dialektmasketesten lytter respondentene til forskjellige språkprøver som er tatt opp på bånd og som representerer forskjellige varieteter, og krysser av i et skjema for hvordan de vurderer personene på båndopptaket.
Hensikten med en masketest er å avdekke folks underbevisste språkholdninger. I dialektplasseringen blir respondente bedt om å prøve å stedsbestemme språkprøvene de fikk høre i masketesten. Dialektrangeringen er todelt. Respondentene blir bedt om å rangere noen utvalgte norske dialekter først etter hva de mener er finest og minst fint, og så etter hva de tror har mest status og minst status i det norske samfunnet. Hensikten med dialekthitlistene er å avdekke folks bevisste holdninger.
2. Finnes det en sammenheng mellom talemålsholdningene og talemålsutviklingen i Øygarden?
Ved å sammenligne resultatene fra holdningsundersøkelsene med tendensen i talemålsutviklingen, slik det er fremstilt i Villangers (2010) oppfølgingsgranskning av talemålet i Øygarden, vil jeg undersøke om det finnes en sammenheng mellom talemålsholdningene og tendensene i talemålsendringen.
1.4 Kort om Øygarden
Øygarden er en kystkommune utenfor Bergen (i Hordaland fylke) med nærmere 4300 innbyggere. Kommunen ble etablert i 1964. Tidligere livnærte folk i Øygarden seg av fiske og småbruk. Kommunen ble landfast i 1986, og folketallet har økt mye etter dette (Øygarden kommune). Talemålet i Øygarden har fra gammelt av blitt kalt ”strilemål”. Mange av dialektene rundt Bergen går inn under denne fellesbetegnelsen. Det kan deles inn i yngre og eldre strilemål (jf. Villanger 2010).
1.5 Tidligere forskning
Allerede i 1974 gjorde Jo Kleiven en studie av sosiale stereotypier blant elever fra ungdomsskolen i Bergen sentrum og i Fana (Steinset og Kleiven 1975). Siden har det blitt gjennomført en rekke studier i Norge som har tatt for seg holdninger til dialekter, særlig på master- eller hovedfagsnivå. Elsa Kristiansen (1995) har undersøkt holdninger til vikværsk kvantitativt. Randi Farstad (1996) har gjennomført En studie av språkholdninger og stereotype forestillinger om blant annet sunnmøringer, romsdalinger og nordmøringer, mens Kristin Hagen Broch (2001) har undersøkt ungdommers holdninger til eget talemål i Oslo. Ragnhild Haugen (2004) har undersøkt språk og språkholdninger hos unge i Sogndal.
Det finnes ikke så mange eksempler på holdningsgranskninger med masketest i Norge.
Den første er (så vidt meg bekjent) Kleivens undersøkelse av sosiale stereotypier blant unge i Bergen som jeg nevnte ovenfor. Olaf Husby gjennomførte en studie med masketest i 1982. Elsa Kristiansen (1995) bruker også en form for masketest i sin undersøkelse, det samme gjør Ragnhild Haugen (2004) i sin doktoravhandling. Utenfor Norge har ulike varianter av masketesten blitt brukt i Kanada, Wales og Danmark. I Danmark har Tore Kristiansen (jf.
Kristiansen 2009a) og hans kolleger undersøkt språkholdninger med masketest de siste 20 årene.
Selv om det de siste årene har blitt vanligere med undersøkelser som har tatt for seg holdninger til ulike dialekter i Norge, er det få som har sammenlignet holdninger på tvers av landsdeler. Dialektendringsprosessar gjør i så måte noe nytt. Undersøkelsesopplegget for denne oppgaven, som har blitt utviklet i samarbeid med Dialektendringsprosessar, har blitt utformet slik at det skal være mulig å sammenligne resultatene med andre steder i landet (og ellers i Europa) ved at vi inkluderer et lokalt talemål, talemålet i et regionalt senter, og talemålet i det nasjonale senteret.
1.6 Strukturering av oppgaven
Denne oppgaven er satt sammen av seks kapitler. I dette første kapittelet plasserer jeg oppgaven i et større forskningsprosjekt, ser på formålet og problemstillingene og beskriver Øygarden kort, før jeg ser på en del tidligere forskning som er gjort på området. I kapittel 2 gjør jeg rede for holdningsteori og annen teori fra sosialpsykologien eller sosiolingvistikken som er bakgrunnen for undersøkelsen min. Kapittel 3, som er relativt omfangsrikt, tar for seg fremgangsmåten og metodiske valg i forbindelse med undersøkelsene og databehandlingen
(statistikk). Her legger jeg også frem hypotesene mine. I kapittel 4 presenterer jeg resultatene, og drøfter deler av dialektplasseringen og intervjuene. I kapittel 5 drøfter jeg resultatene jeg har kommet frem til med utgangspunkt i hypotesene jeg satte frem. Avslutningen, der jeg oppsummerer de viktigste resultatene i lys av problemstillingene, kommer i kapittel 6.
2 TEORI
Mitt prosjekt går ut på å utføre en språkholdningsundersøkelse. De siste tiårene har slike undersøkelser blitt vanlige innenfor sosiolingvistikken. Når vi skal undersøke holdninger må vi bygge undersøkelsene våre på teori. For det første trenger vi teori om hva holdninger er. For det andre har vi bruk for teori om subjektet som har holdninger. I denne oppgaven er dette språkbrukerne. Til slutt trenger vi teori om det objektet som subjektet har holdninger til, og i denne oppgaven er det språket, eller rettere sagt ulike dialekter (Kristiansen 2006: 1).
I det følgende gjør jeg rede for sentral teori som ligger til grunn for denne oppgaven.
Jeg tar for meg holdninger, holdningssubjektene (språkbrukerne) og holdningsobjektet (språket). Men først ønsker jeg å si noe om hvilken plass oppgaven min har i sosiolingvistikken.
2.1 Sosiolingvistikk og språkholdninger
I boken Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk, som er mange grunnfagsstudenters første møte med faget sosiolingvistikk, skriver Mæhlum (2006a: 10) at det er språklig variasjon som er sosiolingvistikkens primære forskningsobjekt, og hun fortsetter:
For å virkelig forstå hvilke funksjoner språket har i ulike sammenhenger, er det av avgjørende betydning å erkjenne hvordan språk ikke bare er et kommunikasjonsmiddel, men at det språklige uttrykket også er bærer av et viktig symbolsk innhold.
Den måten å tenke om språk på som Mæhlum her beskriver, er selve utgangspunktet for språkholdningsstudiet. Ulike måter å snakke på har ulik verdi for oss. Noen måter å snakke på mener vi er fine eller morsomme, andre stygge eller vulgære (Mæhlum 2006a: 10). Dette er ikke verdier som ligger i selve språket, men verdier vi tilskriver språkbrukeren. En del sosiolingvister vil kanskje ikke være enige i at slike subjektive vurderinger av språk, altså språkholdninger, inngår som en del av studieobjektet i sosiolingvistikken. Kristiansen (1991: 4) skriver at dette egentlig er ganske forbausende, fordi språkholdninger har en sentral plass i William Labov - sosiolingvistikkens ”far” – sin teoribygning.
Jeg mener at denne oppgaven er et sosiolingvistisk arbeid. Innenfor sosiolingvistikken beskjeftiger man seg jo nettopp med språk som sosialt og kulturelt fenomen. Noen sosiolingvister har fokus på språket, andre fokuserer mer på ’det sosiale’. Dessuten er en viktig erkjennelsesinteresse i denne oppgaven ’sammenhengen mellom språkholdninger og språkendring’, og det er etter min mening et sosiolingvistisk anliggende. Innenfor
sosiolingvistikken prøver vi jo å forstå og forklare hvorfor vi snakker som vi gjør, noe som er en målsetting også for denne oppgaven. Dessuten skrives denne oppgaven i tilknytning til et dialektendringsprosjekt, og er dermed del av en større sosiolingvistisk undersøkelse.
Språkholdningsforskningen er likevel en tverrvitenskapelig disiplin mellom sosiolingvistikken og sosialpsykologien. Det er sosialpsykologer som har utviklet holdningsforskningen, derfor kan det være nyttig å se nærmere på holdningsteori fra sosialpsykologien.
2.2 Holdninger
’Holdning’ er et begrep som er innarbeidet i dagligtalen vår. De fleste slipper å begi seg ut på en lengre drøfting av hva holdninger er. Den folkelige betydningen av holdningsbegrepet skiller seg ikke stort fra den sosialpsykologiske. Baker (1992: 9) fremhever det som positivt at et begrep brukes både i vitenskapen og i dagligtalen, da dette motvirker det han kaller
”scientism” – det at vanlige begreper blir byttet ut til fordel for vitenskapelig sjargong.
Vi kan altså anta at folk flest vet sånn noenlunde hva holdninger er. Når man skal arbeide faglig og undersøke holdninger, er det likevel fruktbart å se på hvordan holdningsbegrepet har blitt definert.
2.2.1 Noen definisjoner på holdninger
Rosenberg og Hovland (1960: 1) skriver at holdninger typisk blir definert som ”predispositions to respond in a particular way toward a specified class of objects”. Gordon W. Allport (1935 som sitert i Hogg og Vaughan 2005: 150) definerer holdning på en lignende måte:
a mental and neural state of readiness, organised through experience, exerting a directive or dynamic influence upon the individual’s response to all objects and situations with which it is related.
I og med at holdninger bare er tilbøyeligheter (”predispositions”, ”readiness”) til å respondere på en bestemt måte, kan de ikke måles eller observeres direkte. Holdningene må i stedet sluttes fra måten vi reagerer på et bestemt stimuli på. Fordi holdninger er skjulte i oss og ikke kan observeres direkte, er det delte meninger om hva holdninger er, og det finnes mange ulike holdningsdefinisjoner.
Mange definerer holdninger på samme måte som Rosenberg og Hovland, nemlig at de er ’tilbøyeligheter til å handle’ på en bestemt måte overfor et gitt objekt. Slike definisjoner er
det Kahle (1984: 4) kaller konseptuelle definisjoner av holdningsbegrepet. Denne typen definisjoner definerer konseptet uten å ta hensyn til empirisk forskning. Et alternativ til konseptuelle definisjoner er operasjonelle definisjoner. I en operasjonell definisjon av holdningsbegrepet er ikke holdninger tilbøyeligheter til å handle, men tilbøyeligheter til å evaluere. Et eksempel på en operasjonell definisjon finner vi hos Katz og Stotland2 som sier at en holdning er ”a tendency or predisposition to evaluate an object or symbol of that object in a certain way” (1959 som sitert i Kahle 1984: 4).
En viktig grunn til å studere holdninger, er forventningen om at vi skal kunne bruke det vi finner ut til å forutsi fremtidig atferd. Forskning har imidlertid vist at forholdet mellom holdninger og atferd er alt annet enn enkelt (Atkinson et al. 2000: 625). Forholder man seg til en operasjonell definisjon, unngår man å ta for gitt at det er en forbindelse mellom holdning og atferd (Kahle 1984: 4). Denne forbindelsen blir drøftet under punkt 2.2.4, men først kan det være nyttig å se på hva holdninger er bygget opp av, og hvilke funksjoner de kan ha.
2.2.2 Holdningskomponenter
Innenfor sosialpsykologien finnes det både én-, to-, og trekomponentmodeller for å beskrive hva en holdning er bygget opp av. Den mest utbredte oppfatningen i dag er at holdninger består av tre komponenter: en kognitiv, en affektiv og en atferdskomponent (eller konativ komponent). En slik tredeling av holdningsbegrepet er anerkjent og mye anvendt. Ifølge en trekomponentmodell er holdninger for det første kognitive fordi de omfatter overbevisninger om verden. De er dessuten affektive fordi de involverer følelser overfor et holdningsobjekt. For det tredje er de systematisk knyttet til atferd fordi de kan gjøre oss tilbøyelige til å handle på en bestemt måte (Hogg og Vaughan 2005: 110 ff). En inndeling i kunnskap, følelser og atferd eksisterte allerede hos de greske filosofene, men i sosialpsykologisk sammenheng var det først i 1960-årene at trekomponentmodellen begynte å spille en sentral rolle innefor holdningsforskningen.
Selv om det finnes ulike teorier om hvordan holdninger er bygget opp, er teorien om kognisjon, affekt og atferd den mest utbredte i dag. Jeg velger derfor å legge den til grunn for min forståelse av holdninger.
2.2.3 Holdningsfunksjoner
Det er ikke tilfeldig at vi har de holdningene vi har. Holdninger har nemlig ulike funksjoner for
2Eventuelt Eagly & Chaiken 1993: 1
personligheten vår. Denne ”funksjonelle” problemstillingen har blitt presentert i flere ulike arbeider (for eksempel Katz 1960, Mann 1972, Kahle 1984 eller Eagly og Chaiken 1993). Det ser likevel ut til å være enighet om hvilke funksjoner som er sentrale.
Holdninger har for det første en instrumentell funksjon, eller en nyttefunksjon. En funksjon holdninger kan ha, er at de fører til belønninger eller unngåelse av straff. Vi mennesker har behov for å få flest mulig positive sanksjoner og minst mulig negative sanksjoner fra våre omgivelser. På bakgrunn av dette er vi motiverte til å velge holdninger som gjør at vi får sosial aksept fra menneskene rundt oss.
For det andre har holdninger en verdifunksjon. Vi får tilfredsstillelse ved å ha holdninger som passer til de personlige verdiene våre, og vår egen oppfatning av oss selv.
Holdninger har også en kunnskapsfunksjon. Denne funksjonen kan knyttes opp mot den kognitive holdningskomponenten. Vi mennesker ønsker å finne mening i universet, og gi det en hensiktsmessig struktur. Vi har behov for at verden er oversiktlig, og holdningene våre kan hjelpe oss med dette.
En fjerde funksjon holdninger kan ha er en ego-defensiv funksjon. Holdningene våre beskytter oss mot opplevelser som gjør oss sårbare eller betydningsløse, enten det er eksterne farer eller interne konflikter. Holdningene våre kan i slike situasjoner forsvare egoet.
Endelig er holdninger viktige for vår sosiale tilpasning. Holdninger kan gi oss fellesskapsfølelse med andre mennesker og andre grupper. Dersom andre opplever at vi gir uttrykk for holdninger som samsvarer med deres verdier, kan relasjonene mellom oss bli forsterket.
2.2.4 Forbindelsen mellom holdninger og atferd
Innenfor sosialpsykologien har man lenge vært opptatt av å finne ut hvordan holdninger og atferd henger sammen. Holdningsforskningen har blitt kritisert for den tilsynelatende mangelen på sammenheng mellom målte holdninger og faktisk atferd. Flere undersøkelser har vist at det er lite samsvar mellom holdninger og atferd. Det mest kjente eksempelet er LaPieres undersøkelse fra 1934 der et kinesisk par ble nektet servering i bare én av 251 restauranter i USA. Et brev som ble sendt til de samme restaurantene seks måneder senere avslørte at hele 92% av disse sa at de ville nekte et kinesisk par adgang. Faktisk atferd samsvarte altså ikke med uttrykte holdninger (Mann 1972: 189 ff.).
Den manglende forbindelsen mellom atferd og holdninger kan trolig forklares med at atferd ikke bestemmes av holdninger alene, men også av mange andre faktorer (Mann 1972:
189). Holdningene vi har, kan si noe om hvordan vi ønsker å handle, men hensynet til andre forhold kan gjøre at dette ikke lar seg gjennomføre. Selv om en person fra Øygarden for eksempel gjerne ønsker å holde på øygardsdialekten, kan det være andre faktorer som gjør at det ikke er mulig. Kanskje legger han om til bergensdialekt mer eller mindre automatisk, eller det kan føles mer naturlig å snakke bergensdialekt fordi det er så mange i Øygarden som snakker bergensk. Han er muligens redd for å skille seg ut, eller å bli ledd av. Da kan hensynet til det at han ikke vil være annerledes, være viktigere enn ønsket han har om å holde på dialekten sin. Bekymringen for hva andre vil synes om oss, motiverer faktisk en hel del av atferden vår (Mann 1972: 130).
Det er altså ikke tilstrekkelig å kjenne holdningene til en person for at vi skal kunne forutse atferden. Skal vi kunne forklare atferd, må vi også ta hensyn til andre faktorer, som for eksempel andres bedømmelse eller hvilke konsekvenser vi forventer at atferden får. Men det betyr ikke at vi skal overse holdninger når vi skal prøve å forutse atferd. Holdninger er viktige, fordi de forteller noe om hvordan vi ønsker å handle overfor et objekt.
Selv om det i mange undersøkelser har blitt vist at avstanden mellom holdninger og atferd er stor, vet man likevel at det finnes en slik forbindelse. Men denne forbindelsen er sterkere tilstede når visse forutsetninger er oppfylte. Holdninger kan best forutsi atferd dersom de (a) er sterke og konsistente, (b) knyttet spesifikt til den typen atferd som skal predikeres, (c) de er basert på personlige erfaringer, eller (d) individet er klar over sine holdninger (Atkinson et al. 2000: 625). I språkholdningsgranskningen det fortelles om i denne oppgaven, kan vi si med relativt stor sikkerhet at i det minste (b) og (c) av disse punktene er oppfylte, noe som styrker sannsynligheten for at de kan forutsi språklig atferd.
2.2.5 Språkholdninger
Språkholdninger kan man ha til alle språkarter, både hele språk, dialekter, sosiolekter, spesifikke språktrekk og skriftspråk. Som jeg nevnte tidlig i kapittelet, springer språkholdninger sjelden ut av språket selv. Det finnes sikkert eksempler på at noen har rent estetiske vurderinger av språkbruk, for eksempel at noen språklyder klinger fint og andre mindre fint. Men språkholdninger har oftest et sosialt grunnlag heller enn et rent språklig ett, noe som underbygges av at språkholdninger ofte er kollektive oppfatninger. Språkholdninger er knyttet til de som bruker språket, men språket er en markert attributt hos språkbrukerne.
(Garrett et al. 2003 s. 12 -13).
Baker skriver følgende om språkholdninger: ”In the life of a language, attitudes to that
language appear to be important in language restoration, preservation, decay or death.” (1992:
9). Språkholdninger kan altså ha bestemte virkninger i et samfunn. Garrett m.fl. (2003: 12) går så langt som å hevde at det kan argumenteres for at holdninger til språklige varieteter er bakgrunnen for alle former for sosiolingvistiske og sosialpsykologiske fenomener. Jeg vil nok ikke gå så langt som å si at språkholdninger ligger bak alle slike fenomener, men vi kan anta at det ligger bak mange av dem. Eksempler på dette er gruppestereotypiene som ligger til grunn når vi bedømmer andre individer og hvordan vi forholder oss til andre individer og andre grupper. Alt dette kan tenkes å få atferdsmessige konsekvenser. Det kan for eksempel tenkes at språkholdninger kan føre til at enkelte (språk)grupper gjør det bedre eller dårligere på arbeidsmarkedet, i helsevesenet, i retten, eller i utdanningssystemet. Bevissthet om slike konsekvenser kan trolig påvirke holdningene våre og atferden vår. Dersom folk har negative holdninger til en gitt varietet, vil de da bruke denne varieteten mindre og mindre, slik at den etter hvert dør ut? Eller vil det bli satt inn tiltak for å beskytte og fremme den gjeldende varieteten, og for å forandre holdninger og atferd (Garrett et.al 2003, s.12-13)?
2.2.6 Faktorer som kan påvirke språkholdningene
Det finnes en rekke faktorer som kan skape forutsetninger for eller bestemme hvilke holdninger vi har. Disse kan være på individ- eller samfunnsnivå. Jeg vil derfor se på noen mikro- og makrofaktorer som er relevante for undersøkelsen min.
2.2.6.1 Mikronivå
Baker (1992) omtaler en rekke faktorer som kan bestemme språkholdningene våre. Baker har utarbeidet disse med utgangspunkt i forskning som har blitt gjennomført i Wales, men to av mikrofaktorene han peker på, kan vi anta at er relevante på tvers av landegrenser og kulturer:
alder og kjønn.
Alder kan tenkes å ha betydning for språkholdningene. Det ’å bli eldre’ forandrer ikke i seg selv hvilke holdninger man har. Men alder er en indikator på hvilke typer påvirkning individet er utsatt for. En 20-åring er for eksempel gjerne student og deltar i studentaktiviteter, mens en 40-åring mest sannsynlig er i arbeidslivet og deltar i helt andre aktiviteter.
Kjønn kan også ha betydning for språkholdningene. Men det er lite sannsynlig at biologi påvirker språkholdninger. I likhet med alder må også kjønn sees på som en indikator på ulike påvirkningskilder (Baker 1992: s. 41-42). Selv om kjønn kan ha betydning for hvilke språkholdninger man har, har språkholdningsundersøkelser i Danmark vist at respondentenes
kjønn har vært av liten betydning (se for eksempel Kristiansen og Monka 2007).
2.2.6.2 Makronivå 2.2.6.2.1 Dominans
På makronivå er det en rekke faktorer som kan være med på å bestemme holdningene våre. For det første kan dominans være av betydning. Vi kan regne med at nabobyen Bergen dominerer både kulturelt og økonomisk over Øygarden. I tidligere tider var det store forskjeller mellom de som bodde i byen og de som bodde på ”strilelandet”. Folk i Øygarden var fattige og avhengige av handel både i og med Bergen. I dag er situasjonen helt annerledes, men det er fremdeles mange som reiser til Bergen for å arbeide, ta høyere utdanning, handle og så videre. Bergen er regionsenter/regionhovedstad på Vestlandet. Oslo er hovedstad i Norge, og her holder regjeringen, stortinget og kongefamilien til, og vi finner majoriteten av de riksdekkende avisene og radiokanalene, i tillegg til den største fjernsynsstasjonen her. Vi kan regne med at Oslo på mange måter dominerer over resten av Norge.
2.2.6.2.2 Vitalitet
Hvilke språklige varieteter som ”dør” og ”overlever” kan ha med holdninger å gjøre.
En språkvarietets vitalitet har å gjøre med hvilke bruksområder varieteten har. Jo flere og mer betydningsfulle situasjoner varieteten blir brukt i, og jo flere som bruker den, jo mer vital er den. Vitaliteten påvirkes av tre faktorer: (sosial og økonomisk) status, demografi og institusjonell støtte. Den sosioøkonomiske statusen som tilskrives brukerne av en gitt varietet, har betydning for varietetens status, og dermed for dens vitalitet. Demografiske faktorer kan være for eksempel hvor mange som bruker varieteten, eller aldersfordeling, tilflytting, bosetningsmønster og ekteskapspraksis i området der varieteten brukes. Med institusjonell støtte menes hvor mye en varietet brukes i massemedia, skole, offentlige tjenester og i sivilsamfunnet ellers (Kristiansen 1991: s. 28-29).
Hvilke holdninger folk har til språklige varieteter i et samfunn påvirkes av slike objektive vitalitets-faktorer. Men innflytelsen vitalitet har, skjer via folks opplevelse av varietetenes vitalitet. En slik subjektiv vitalitet samsvarer nok ikke alltid med den objektive, men inngår trolig som en del av den (Kristiansen 1991: 29).
2.2.6.2.3 Standardspråk
Hvorvidt et språk er standardisert kan påvirke verdiene som er knyttet til dette språket. I Norge
har vi ikke et kodifisert, elaborert standardtalemål slik en del andre europeiske land har. Derfor er det kanskje lettere å bruke standardspråkbegrepet om skriftspråket i Norge. Vi har to standardiserte skriftspråk her til lands; bokmål og nynorsk. I og med at vi har to skriftspråk, har vi to normaltalemål, der det ene er en talt utgave av offisielt bokmål og det andre en talt utgave av offisielt nynorsk. Det hersker vel ingen tvil om at vi har slike bokmåls- og nynorskbaserte talemål her til lands, og den mest kjente utgaven er den normerte talemåten vi kjenner fra media.
2.3 Språk og identitet
LePage og Tabouret-Keller (1985) har satt frem en teori om at språk er identitetshandlinger. På samme måte som vi kler oss på bestemte måter for å vise hvem vi er, bruker vi også språket for å synliggjøre identiteten vår. Språk er en viktig faktor i å skape og vedlikeholde relasjoner mellom mennesker. Språkbruk formidler ikke kun fakta, men også informasjon om språkbrukeren (Trudgill 2000: s.1-2) Språkbruk bidrar til å konstruere identitet, både med hva vi sier og hvordan vi sier det. Hvordan vi snakker, avhenger av situasjonen og personen(e) vi snakker med (Kristiansen 2003: s. 279–282).
’Identitet’ har sitt opphav i det latinske begrepet idem, som betyr ”den samme”. Det er vanlig å skille mellom personlig identitet og sosial identitet. Personlig identitet er den delen av identiteten som gjør individet unikt, mens sosial identitet refererer til de egenskapene individet har som får det til å føle seg som medlem i ulike gruppefellesskap (Mæhlum 2006b: 107).
2.3.1 Gruppeidentitet
Sosial identitet (gruppeidentitet) er ”the individual’s knowledge that he belongs to certain social groups together with some emotional and value significance to him of the group membership” (Tajfel 1972 som sitert i Hogg og Abrams 1999: 7). En sosial gruppe består av to eller flere individer som har en felles sosial identifikasjon, og dermed oppfatter seg selv som medlemmer av den samme sosiale kategorien (Hogg og Abrams 1999: 7). For å være medlem i en gruppe, er det altså nok at man identifiserer seg med en felles merkelapp som for eksempel
’bergenser’. Det er da snakk om enn inngruppe. Men denne merkelappen kan også komme utenfra, ved at noen utenfor gruppen definerer gruppens medlemmer. Da er det snakk om en utgruppe (Hogg og Abrams 1999: 21). Vi mennesker klassifiserer andre på bakgrunn av likheter og forskjeller i forhold til oss selv, og vi oppfatter som regel andre som enten inngruppe- eller utgruppemedlemmer. Men medlemskap i én gruppe utelukker ikke medlemskap i andre
grupper, og man kan godt være medlem av flere ulike grupper.
Selv om man er medlem av en bestemt gruppe, er det ikke slik at man hele tiden posisjonerer seg selv som en del av denne gruppen. Gruppeidentitet er situasjonsavhengig. I sammenhenger der gruppemedlemskapet ikke er relevant, posisjonerer man seg ikke som del av den bestemte gruppen, men heller som en del av andre relevante grupper. Man kan for eksempel gjerne identifisere seg som ’bergenser’ i en diskusjon av dialekter. I en samtale om hagearbeid er det imidlertid ikke så relevant om man er bergenser eller østlending. Det finnes altså situasjoner der et gitt gruppemedlemskap betyr mer enn andre (Hogg og Abrams 1999: s.
25-26). I min studie er det relevant om man er østlending, bergenser eller stril, og det er disse tre jeg har valgt som mine tre større sosiale grupper.
Grupper er gjenstand for sammenligning, og når vi mennesker foretar disse sammenligningene, fremhever vi gjerne forskjellene mellom gruppene. Inngruppen vurderes i slike tilfeller som regel mer positivt enn utgruppen. Slike vurderinger skjer når grupper sammenlignes, og det er kun i sammenligningskonteksten de er aktuelle. Sammenligningen mellom grupper fører til at individet og gruppen blir identiske, fordi individet definerer seg selv ut fra inngruppen (Hogg og Abrams 1999: s. 22-23). Når det gjelder striler, bergensere og østlendinger kan forskjeller i språkbruken deres føre til at personligheten deres blir vurdert forskjellig (utelukkende) basert på gruppetilhørigheten deres.
De generaliseringene som ligger til grunn når vi sammenligner grupper er det vi kaller stereotypier.
2.4 Stereotypier
I vår søken etter å forstå verden organiserer vi omverdenen vår i over- og underordnede grupper. Dette er sosial kategorisering, og denne kategoriseringen fører til at vi får stereotype oppfatninger om folk rundt oss (Hogg og Abrams 1999: 20).
Ifølge Hogg og Abrams (1999: 65) kan stereotypier defineres på følgende måte:
Stereotypes are generalizations about people based on category memberships. They are beliefs that all members of a particular group have the same qualities, which circumscribe the group and differentiate it from other groups.
Stereotypier er altså basert på medlemskapet i sosiale kategorier, og de er med på å definere den enkelte gruppen og avgrense den i forhold til andre grupper. Fordi et gruppemedlem antas å være identisk med andre medlemmer i gruppen (og gruppen som helhet), blir gruppen oppfattet
som om den er homogen. Positive stereotypier blir ofte brukt for å karakterisere sin egen gruppe – inngruppen - , mens negative stereotypier tas i bruk for å beskrive andre grupper - utgruppene (Hogg og Abrams 1999: 65).
Sosial kategorisering og stereotypier er nært knyttet til hverandre. Plasserer man et individ i en bestemt kategori, blir stereotypiene om kategorien overført på individet. Om man for eksempel kategoriserer en person som ’bergenser’, knytter man alle de stereotypiene som hører til denne kategorien til personen (Hogg og Abrams 1999: 73).
En viktig egenskap ved stereotypier er at de er felles eller allmenne, på den måten at en stor del av individene i et samfunn vil være enige i hvilke egenskaper og kategoriseringer som passer til hvilken gruppe (Hogg og Abrams 1999: s. 65-66).
I masketester ser vi en effekt av stereotypisering. Undersøkelser har vist at respondenter er i stand til å tillegge en språkbruker (som representerer en gitt gruppe i deres omgivelser) en rekke egenskaper på bakgrunn av en kort språkprøve på bånd. Respondenten ”stereotypiserer”
ved at han på bakgrunn av språkbruk tilskriver personen som snakker på språkprøven ulike egenskaper. Disse egenskapene er del av en felles karakteristikk av en sosial kategori man mener språkbrukeren hører til. Påstanden om at disse oppfatningene er felles for medlemmer i et samfunn eller en gruppe mennesker, blir understøttet empirisk av resultatene fra flere studier med masketest (for eksempel Garrett et al. 2004, Kristiansen 1991).
Sammenligner man kategoriene stril, bergenser og østlending, så er dialekten umiddelbart den mest betydningsfulle forskjellen mellom de tre. Vurderinger av språkbruk utløser kategoriseringer av språkbrukerne, hvor de som snakker striledialekt karakteriseres som striler, de som snakker bergensdialekt karakteriseres som bergensere, og de som snakker østlandsdialekt som østlendinger. En bestemt varietet utløser altså bestemte stereotypier hos oss, og vi oppfatter språkbrukeren ut fra disse stereotypiene.
Når man undersøker språkholdninger i forbindelse med språkendring er det viktig å se på hvilke sosiale identiteter som forbindes med ulike former for språkbruk, for å få en forståelse av hvordan kategorier og stereotyper er forbundet med språklig variasjon (Maegaard 2005: 56). Ulike måter å snakke norsk på blir kategorisert på ulike måter, og det har igjen betydning for i hvilke sammenhenger de kan anvendes, og hvordan de utvikler seg. Ofte behøver man ikke høre mer enn noen få setninger før man danner seg et inntrykk av og kategoriserer den som snakker, basert på de stereotypiene man har om dialekten.
2.5 Hva skjer med talemålet i Øygarden?
I og med at jeg setter språkholdninger i sammenheng med språkendring i Øygarden, er det nyttig å se på hva det er som skjer med talemålet på plassen. Jeg forholder meg kun til tendenser i talemålsendringen, det vil si at dette på langt nær er noen kartlegging av bestemte språktrekk eller noen inngående språkanalyse.
På språkbrukssnivået har det lenge vært snakket om at det foregår en regionalisering i Norge. Sjekkeland definerer språklig regionalisering som ”…ei utjamning av dialektskilnadene innanfor eit avgrensa område, innanfor ein region (Sjekkeland 1999: 83). Han hevder videre at den språklige regionaliseringen har utgangspunkt i talemålet i et regionalt senter, og at dette regionale senteret representerer drivkraften i språkutviklingen. En slik forklaring på at regionsenteret er drivkraften i språkutviklingen, slutter jeg meg selvsagt ikke umiddelbart til.
Jeg ser på språkholdningers betydning for språkendring, og ønsker derfor ikke anta noe på forhånd om hva det er som styrer språkutviklingen.
Vi kan uansett være åpne for at regionen eller regionsenteret på en eller annen måte spiller en rolle i norsk talemålsutvikling (Røsstad 2008: 59). I prosjektet Talemålsendring i Noreg (TEIN) var det et mål å granske utviklingen av språklig regionalisering i Norge.
Akselberg skriver: ”Enno veit vi lite om korleis det utviklar seg regionale talemål i landet, men vi har mange teikn på at slike prosessar er i gang” (1999: 9).
Det kan se ut til at regionalisering, der byen eller regionsenteret spiller en rolle, har relevans for språkutviklingen også i Øygarden. Men bildet er ikke entydig. Villanger (2010) skriver at de unge i Øygarden i dag ikke lenger snakker et tradisjonelt strilemål. De har flere bergensformer enn de eldre generasjonene, men strilemålet er ikke helt forsvunnet, noe som gjør at det nye målet kan karakteriseres som en yngre variant av strilemålet. Selv om de unge ikke snakker helt likt som bergensere, ser det ut til at utviklingen har gått mot bergensk.
Villanger (2010) viser til flere språktrekk som underbygger dette. Men en del av språktrekkene som kommer inn i øygardsmålet hos de unge er former som kan komme fra hvor som helst i landet. Noen av disse formene finnes også i østlandsk, men det er ingen enkeltvariabler i Villangers studie som entydig kommer fra østlandsk. Uansett vil det tradisjonelle strilemålet med høy sannsynlighet forsvinne fra Øygarden med de voksne. Villanger (2010: 115) spår at et yngre strilemål i stedet vil spre seg i kommunen. Hun konkluderer med at det enten er lavbergensk, bergensk generelt, eller Norge generelt som påvirker språket i Øygarden.
I denne oppgaven er det av interesse å finne ut hvordan talemålet i regionshovedstaden Bergen blir vurdert i forhold til talemålet i hovestaden Oslo. Dersom språket påvirkes av
talemålet i regionshovedstaden eller hovestaden er dette noe som skjer på språkbruksnivå, men hvilket talemål som brer seg kan også ha med språkholdninger å gjøre.
2.6 Kan språkholdninger forklare språkendring?
En vet ikke så mye om hvorfor språket utvikler seg som det gjør, og det er lite som kan bevises når man prøver å forklare språkendring. Men en kan tenke seg årsakssammenhenger ut fra innsikt en har om språk og samfunn. Skal en prøve å finne forklaringer på språkendring, kan en enten lete i selve språket, eller i samfunnsforhold rundt språket. En kan med andre ord se på indre eller ytre faktorer som kan føre til at språket endrer seg (Sandøy 1996: 129).
I denne oppgaven ligger fokuset på den ytre forklaringsfaktoren språkholdninger. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om årsakssammenhenger når det gjelder forholdet mellom språkholdninger og språkendring. Det at to fenomener (i dette tilfellet språk og språkholdninger) korrelerer betyr ikke at vi kan bestemme hva som er årsak, og hva som er virkning. Det er derfor ikke mulig å påstå at språkholdninger styrer språkendringen bare fordi holdningene og språket viser samme mønster; ei heller at språkendringen påvirker språkholdningene. Men vi kan for eksempel tenke oss at språkholdningene har betydning for språkendringene, og forske på holdninger med det som utgangspunkt. Dessuten er det oftest slik at når to fenomener korrelerer, er det enten en årsakssammenheng mellom de to, eller så er det en spuriøs sammenheng, som vil si at det er en bakenforliggende årsak som påvirker begge fenomenene (Grønmo 2004: 295).
3 METODE OG DATA
I denne oppgaven undersøker jeg språkholdninger og deres rolle i språkendring med utgangspunkt i data fra Øygarden. Det metodiske opplegget jeg bruker er utformet i samarbeid med Dialektendringsprosessar, og er inspirert av metoden som er benyttet i tidligere forskning på området.
Ifølge King et al. (1994: 9) er forskningens innhold definert av metodiske valg og forskningsregler. Det er derfor viktig å presentere ens egne metodiske valg og hvordan man har kommet frem til disse valgene. I dette kapittelet gir jeg først et overblikk over ulike metodiske tilnærminger, før jeg presenterer datagrunnlaget mitt og de metodiske valgene som er gjort i denne oppgaven.
3.1 Kvantitativ eller kvalitativ metode
Om man bruker en kvantitativ tilnærming har man gjerne mange informanter, undersøker målbare, ”objektive” størrelser, og får statistisk generaliserbare resultater. Bruker man en kvalitativ tilnærming, har man få informanter, undersøker ikke-målbare, ”subjektive” størrelser, og får resultater som vanskelig lar seg generalisere statistisk. I tillegg er en kvantitativ studie ofte gruppebasert, og en kvalitativ studie individbasert (Akselberg og Mæhlum 2006, s. 74-75.) Hvilken av de to metodiske tilnærmingene som er mest fruktbar, avhenger av problemstillingen som skal belyses. Distinksjonen kvantitativ – kvalitativ er imidlertid ikke en dikotomi, men utgjør ytterpunkter på en skala. Kvalitative opplegg vil ha kvantitative innslag, og vice versa (Grønmo 1996, s. 73 -74). Disse nyansene finnes også i min oppgave.
Tidligere ble de to tilnærmingene fremstilt som motsetninger, men i dag er ikke de to metodene ansett for å være uforenlige. Tvert imot kan de utfylle hverandre. Grønmo (1996: 98) skriver følgende om fordelen ved å kombinere de to metodene:
Mange av svakhetene ved kvantitative data kan i stor grad oppveies av de sterke sidene ved kvalitative data, og omvendt. Dette skulle tilsi at det er mye å vinne på å kombinere kvalitative og kvantitative data i samfunnsvitenskapelige undersøkelser.
I undersøkelser der en kombinerer kvalitative og kvantitative tilnærminger, belyser en samme sosiale fenomen ved hjelp av forskjellige metoder. En slik kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode kalles gjerne metodetriangulering3. Det er mange fordeler ved å bruke
3Også kalt multimetodetilnærming (Grønmo 1996: 98)
metodetriangulering. Blant annet får man bedre testet metodenes validitet. Når ulike metoder fører til like analyseresultater, kan vi anta at resultatene ikke skyldes særegenheter ved metodene man har brukt. Dersom det i stedet skulle være avvik mellom analyseresultater som bygger på ulike metoder, kan dette stimulere til nye tolkninger og kanskje til og med bidra til at det blir utviklet nye tilnærminger. Totalt sett resulterer metodetrianguleringen ofte i et mer helhetlig og nyansert bilde av fenomenet som undersøkes. Fordi det sosiale fenomenet blir studert på ulike måter, blir det belyst fra forskjellige synsvinkler (Grønmo 1996: s. 98-99).
I min oppgave bruker jeg en triangulering av kvalitativ og kvantitativ metode, nettopp for å få frem ulike måter språkholdninger kan komme til uttrykk på. Det gjør jeg på den måten at jeg kombinerer kvantitative data fra en holdningsgranskning med kvalitative data fra et dybdeintervju. Kvantitative data gir grunnlag for å lage en oversiktlig fremstilling (av frekvenser, fordelinger og sammenhenger i tilknytning til de fenomener som undersøkes), og denne fremstillingen kan utdypes ved hjelp av kvalitative data. Kvalitative data kan hjelpe oss å tolke kvantitative analyseresultater. Forenklet kan vi si at kvantitative resultater gir oss oversikt, og kvalitative resultater gir oss innsikt (Grønmo 1996: 103).
3.2 Direkte og indirekte metoder i språkholdningsundersøkelser
Det er vanlig å skille mellom en direkte og en indirekte metodisk hovedtilnærming i språkholdningsforskning.
Garrett et al. (2003: 16) skriver følgende om en direkte metode for å undersøke holdninger: ”It is characterized by elicitation: the asking of direct questions about language evaluation, preference etc., usually through questionnaires and/or interviews”. Bruker man en direkte metode for å avdekke språkholdninger, ber man altså informanter om å rapportere språkholdningene sine. Man stiller direkte spørsmål til folk om hvilke holdninger de har til ulike varieteter, i intervju eller spørreskjema.
Om den indirekte metoden skriver Garrett et al. (2003: 16): ”The indirect approach to researching attitudes involves engaging in more subtle, and sometimes even deceptive, techniques than directly asking questions.” Man måler altså holdninger uten at respondentene er klar over at det er holdninger som blir målt. Den indirekte metoden kan brukes til å fremkalle både atferdsmessige og affektive reaksjoner på språkbruk(ere). I praksis er det imidlertid gjennomført svært få undersøkelser som baserer seg på atferdskomponenten (Kristiansen 1991:
45).
Det gir mening å skille mellom åpne eller bevisste holdninger, som er et resultat av en
direkte metode, og mer skjulte eller underbevisste holdninger, som er et resultatet av en indirekte metode. Innenfor sosiolingvistikken er det er kjent fenomen at de holdningene som kommer til uttrykk ved direkte spørsmål, og de som kommer til uttrykk ved indirekte spørsmål, er svært ulike. Det er altså mye som tyder på at det er store forskjeller på språkbrukernes bevisste og underbevisste holdninger til den språklige variasjonen som omgir dem (jf.
Kristiansen 1996). I Danmark har det blitt vist i flere studier at holdningene som kommer frem når respondentene ikke vet hva de deltar i, er svært forskjellig fra holdningene de uttrykker når de blir spurt direkte. Den indirekte tilnærmingen viser holdningsmønstre som samsvarer godt med endringer i språkbruken i det danske språksamfunnet. Den direkte tilnærmingen resulterer i holdninger som reproduserer de veletablerte normene som finnes i media, institusjoner, politiske diskusjoner og lignende (jf. Kristiansen 1991).
De to metodene kan resultere i nærmest selvmotsigende holdninger hos én og samme gruppe informanter, men det er ikke slik at én av tilnærmingsmåtene gir riktige resultater mens den andre gir gale. Vi snakker heller om to ulike bevissthetslag, og derfor er det viktig at man bruker begge metodene når man undersøker språkholdninger (Giles 1988).
Innenfor språkholdningsforskningen blir en indirekte metode gjerne sett på som synonymt med ”matched-guise”-teknikken (MGT). MGT ble utviklet i 1960-årene av sosialpsykologen Lambert og hans kolleger i Kanada, da de undersøkte indirekte reaksjoner til engelsk og fransk språkbruk i Montreal. Lambert hadde mistanke om at de åpne responsene som kom frem ved hjelp av direkte tilnærmingsmåter ikke samsvarte med folks private holdninger. Resultatene fra undersøkelsen viste et mønster der de engelske språkprøvene ble vurdert signifikant mer positivt enn de franske, et evalueringsmønster som gikk igjen hos både de fransktalende og de engelsktalende respondentene (Lambert et al. 1960).
Målet med MGT er å komme til bunns i folks private, eller skjulte, holdninger. Det typiske undersøkelsesforløpet i MGT-studier er at informanter lytter til båndopptak der én og samme person leser den samme teksten flere ganger, og der bare én faktor endrer seg fra gang til gang. Dersom fokus for undersøkelsen er holdninger til ulike dialekter, vil teksten bli lest på en rekke ulike dialekter, samtidig som andre trekk (stemmekvalitet, nøling, tempo osv.) holdes så konstante som mulig. Informantene blir bedt om å lytte til båndopptakene og krysse av i et skjema. Det blir brukt spørreskjemaer med holdningsskalaer i undersøkelsen, og informantene er derfor klar over at de vurderer de som snakker på båndopptaket, men de tror de vurderer personene heller enn dialektene (Garrett et al. 2003: 17).
MGT har siden 60-årene blitt videreutviklet og brukt i en rekke undersøkelser i flere
land. I Dialektendringsprosessar bruker vi en ”masketest”, som er utviklet av Kristiansen (1991) fra Lamberts MGT. Det gir mening å skille mellom MGT og masketest fordi det er viktige forskjeller mellom de to.
3.2.1 Lamberts MGT vs Kristiansens masketest
I Lambert m. fl (1960) består maskene i at fire tospråklige språkbrukere leser inn en tekst på de varietetene som er relevante for undersøkelsen. Disse opptakene er altså ”matched”. I tillegg leses teksten inn av to ”fyllstemmer”, det vil si to ulike personer som leser inn på hver sin varietet. I gjennomføringen av masketesten blir alle stemmene spilt av, og respondentene blir i forkant kun fortalt at de skal evaluere 10 stemmer, og rangere dem etter en rekke på forhånd oppsatte personlighetstrekk. I undersøkelsen blir kun evalueringen av de stemmene som var
”matched” undersøkt, inkluderingen av fyllstemmene blir kun gjort som en kontroll. Tanken bak eksperimentet er at de eventuelle forskjellene i vurderingen av de stemmene som er motsvarende (”matched”) skal kunne spores tilbake til språket som blir brukt, og ikke andre faktorer som for eksempel stemmekvalitet (Lambert 1960). Lamberts design, der flere av språkprøvene er lest inn av samme språkbruker, slik at alle andre faktorer enn språkbruken kontrolleres, har også blitt brukt i flere danske undersøkelser (for eksempel Pedersen 1986, Ladegaard 1992).
I Kristiansens masketest lytter respondentene til språkprøver som representerer ulike varieteter, uten at de er klar over at det dreier seg om språkbruk. Masketesten som blir brukt i Dialektendringsprosessar, er basert på masketesten som har blitt brukt ved DGCSS4-prosjektet i Danmark (jf. Kristiansen 2009b). I disse undersøkelsene skal respondentene vurdere språkprøver som er talt inn av ulike språkbrukere som snakker forskjellige varianter av dansk.
Respondentene vet ikke på forhånd at undersøkelsen handler om (holdninger til) språk, og etter masketesten får respondentene spørsmål om hva de tror de har vært med på, for å sikre at de ikke har funnet ut av formålet med undersøkelsen underveis. Respondentene tror at de vurderer forskjellige personlighetstrekk ut ifra språkprøvene, men resultatene blir brukt til å avspeile holdningene deres til de representerte varietetene. I masketesten prøver man på samme måte som i Lamberts MGT å isolere språkbruken ved at man holder andre faktorer (stemmekvalitet, innhold osv.) konstante. Men i stedet for å gjøre dette ved å bruke den samme språkbrukeren til flere språkprøver, så blir hver varietet i masketesten representert av minst to språkprøver.
Språkprøver som representerer samme varietet, har nettopp språkvarieteten til felles, og dersom
4Danmarks Grundforskningsfonds Center for Sociolingvistiske Sprogforandringsstudier
de vurderes noenlunde likt i masketesten, kan man si at språkvarieteten er den avgjørende faktor for vurderingen.
Resultater fra gjentatte masketester i Danmark har vist at københavnsk, hovedstadens språk, blir oppvurdert i forhold til lokal(farget) språkbruk på fem forskjellige steder i landet.
3.3 Metode for denne oppgaven
Oppgaven min skrives innenfor de metodiske rammene av Dialektendringsprosessar, men har sin egen individuelle utforming. Undersøkelsesmetodene mine har blitt utviklet i samarbeid med Dialektendringsprosessar.
Jeg bruker en triangulering av kvantitativ og kvalitativ metode og har valgt ulike tilnærmingsmåter for å få et best mulig innsyn i talemålsholdningene i Øygarden. Jeg benytter meg av en holdningsgranskning med masketest, dialektplassering og dialekthitlister som de kvantitative elementene, og utdrag fra intervju som det mer kvalitative elementet.
Holdningsundersøkelsen gjennomføres altså på ulike måter for å avdekke forskjellige sider ved holdningene til folk i Øygarden.
I denne oppgaven opererer jeg med et skille mellom bevisste og underbevisste5 språkholdninger, slik Tore Kristiansen har gjort i sine undersøkelser med masketest i Danmark.
3.3.1 Respondenter og informanter
Jeg skiller mellom respondenter, som henviser til deltakerne i den kvantitative holdningsgranskningen, og informanter, som henviser til deltakerne i intervjuene.
3.3.1.1 Respondenter til holdningsgranskning
Det er tre grupper fra befolkningen i Øygarden som har vært respondenter i holdningsgranskningen. Det deltok 120 elever fra 9. og 10. klasse og 19 lærere ved Øygarden ungdomsskole, og 39 pensjonister fra Øygarden pensjonistforening. De tre gruppene ble valgt fordi vi ønsket å undersøke språkholdninger i ulike aldersgrupper.
Det er et viktig poeng at man ikke avslører formålet med masketesten for respondentene, og derfor kan man ikke ringe til folk og be dem om å delta på en masketest. I tillegg må man ha dem samlet i grupper og møte dem ansikt-til-ansikt. Dette begrenser valgmulighetene når man skal finne respondenter, og derfor faller valget som regel på
5Jeg opererer med underbevisste i motsetning til ubevisste språkholdninger. Ubevisst betyr at man ikke er ved bevissthet, mens underbevisst referer til en form for eller et lag av bevissthet.
skoleklasser i slike undersøkelser. I utdanningssystemet vil det å ha en forsker på besøk som regel bli ansett som noe positivt, fordi det gir anledning til å diskutere et bestemt tema. Det er få andre institusjoner man får lov til å bruke en time på å gjennomføre et forskningsprosjekt med en relativt stor gruppe mennesker.
For at resultatene fra masketesten skal kunne sammenlignes med data fra andre holdningsundersøkelser, og fordi det er interessant å se på holdninger i ulike aldersgrupper, ville vi også bruke grupper med voksne respondenter. Det byr nødvendigvis på enda større utfordringer å finne egnede voksengrupper som vil delta i en masketest. I og med at vi fikk slippe til på ungdomsskolen i Øygarden, ble det en praktisk løsning at holdningsgranskningen ble gjennomført med lærerne på lærerværelset først.
For å få eldre informanter, kontaktet vi Øygarden Pensjonistforening. Argumentet for å velge nettopp denne foreningen, var at medlemmene kom fra ulike bakgrunner og yrker. De hadde også jevnlige møter i et forsamlingslokale som egnet seg for gjennomføring av holdningsgranskningen vår.
3.3.1.2 Informanter til intervju
I tilknytning til Dialektendringsprosessar har Villanger (2010) intervjuet 26 informanter i Øygarden om språkholdninger. Informantene er delt i tre aldersgrupper, som hver gjenspeiler en livsfase. De yngste informantene er fra niende og tiende klasse på ungdomsskolen. De voksne informantene kan deles inn i en midt-gruppe og en eldre-gruppe. Tabell 3.1 er en oversikt over de 26 informantene (forkortes ”Inf”):
TABELL 3.1 Oversikt over informanter til intervju Informant Fødselsår Kjønn
Inf‐1 1995 Kvinne
Inf‐2 1995 Kvinne
Inf‐3 1995 Mann
Inf‐4 1995 Kvinne
Inf‐5 1994 Kvinne
Inf‐6 1994 Kvinne
Inf‐7 1995 Mann
Inf‐8 1995 Mann
Inf‐9 1994 Mann
Inf‐10 1994 Mann
Inf‐11 1969 Mann
Inf‐12 1968 Mann
Inf‐13 1968 Kvinne
Inf‐14 1968 Kvinne
Inf‐15 1968 Mann
Inf‐16 1968 Mann
Inf‐17 1956 Kvinne
Inf‐18 1973 Kvinne
Inf‐19 1924 Kvinne
Inf‐20 1932 Kvinne
Inf‐21 1937 Mann
Inf‐22 1936 Kvinne
Inf‐23 1944 Kvinne
Inf‐24 1938 Mann
Inf‐25 1942 Mann
Inf‐26 1942 Mann
Jeg har valgt ut en del utsagn disse informantene har kommet med, med den hensikt at de skal kunne belyse eller utdype resultatene fra holdningsgranskningen.
3.3.2 Undersøkelsen av underbevisste holdninger
Undersøkelsen av underbevisste holdninger skjer ved en masketest. Her fortelles det om utformingen og gjennomføringen av masketesten.
3.3.2.1 Masketestens utforming 3.3.2.1.1 Språkprøvene
Jeg bruker 15 språkprøver i undersøkelsen min, som respondentene skal vurdere. De
