• No results found

Miljø, mat og migrasjon

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Miljø, mat og migrasjon"

Copied!
32
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Miljø, mat og migrasjon

Jan Ivar Botnan

(2)

Risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning (jan. 2017)

Oppdrag fra NFD og LMD

Analyse av 6 scenarier:

1. Svikt i elektronisk kommunikasjon 2. Svikt i strømforsyningen

3. Dyre- og plantesykdommer 4. Atomhendelse

5. Tilbudssvikt på korn

6. Internasjonal militær konflikt

«En viktig forutsetning her er at fungerende internasjonale

handelssystemer gjør det mulig å importere mat. Dette gjelder både for løpende forsyning, men også for å erstatte svikt i nasjonal

produksjon. På lengre sikt kan klimaendringer og andre

utviklingstrekk føre til at denne forutsetningen blir utfordret.»

(3)
(4)
(5)
(6)
(7)

2006 RCP8.5

RCP6.0

RCP4.5 RCP2.6

Gl obal befolkning (mil liarder ) Gl obale CO

2

-utsl ipp (Gt -C/ år )

2014

(8)
(9)

RCP8.5

% endring i nedbør

2081-2100 vs 1986-2005

(10)

Tapping av grunnvann

(11)

Modellert prosentvis endring i matproduksjon i 2050

(fra 2000) pga endring i nedbør og temperatur.

(12)

Population of the world: estimates, 1950-2015, medium-variant projection and 80 and 95 per cent prediction intervals, 2015-2100

(13)
(14)

Økt sårbarhet

2030 2050 Kilde

Mat +38% +60% FAO

Vann +40% +55 % Water 2030, Global water supply and demand

Energi +54 % +80% OECD

Utslipp,

klimagasser

+37 % +52 % OECD

(15)
(16)

Syria, produksjon og import av hvete (mill tonn)

0 1 2 3 4 5 6

1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

import produksjon

(17)

Syria, produksjon og handel med bygg

-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5

1990 1995 2000 2005 2010

eksprt import

produksjon

(18)
(19)

Hvete Egypt (millioner tonn)

0 5 10 15 20 25

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

IMPORT PRODUKSJON

(20)

Egypt mais (mill tonn)

0 2 4 6 8 10 12 14 16

2000 2005 2010 2015

Import

Produksjon

(21)

Egypt durra (mill tonn)

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2

2000 2005 2010 2015

Produksjon

(22)

Irak, 36 mill innbyggere

(23)
(24)

Irak, hvete (millioner tonn)

0 1 2 3 4 5 6 7

1990 1995 2000 2005 2010 2014

Import

Produksjon

(25)

Nonlinear relation between temperature and yields.

Wolfram Schlenker, and Michael J. Roberts PNAS 2009;106:15594-15598

©2009 by National Academy of Sciences

Nonlinear temperature effects indicate severe damages to U.S. crop yields under climate change

(26)

Predicted climate-change impacts on crop yields under the Hadley III climate model.

Wolfram Schlenker, and Michael J. Roberts PNAS 2009;106:15594-15598

©2009 by National Academy of Sciences

(27)

Hveteavlinger pr areal

(28)

Hva kan vi gjøre?

• Norge er et lite land, vi kan ikke redde verden

• Opprettholde produksjonen slik at vi ikke i unødvendig grad handler mat og fôr på det internasjonale markedet

• Etablere bufferlagre «i gode år» (det blir større variasjoner)

• Forhindre spekulasjon i matmarkedet

• Støtte matproduksjonen i utvalgte land

• Klimaendringene kan åpne for betydelig større matproduksjon i Norge

(29)

Det produktive jordbruksarealet i Norge synker

1991 2005 2014*

10 100 000 10 350 000 9 860 000 -240 000 -2 %

1991 2005 2014*

3 690 000

3 320 000 2 870 000 -820 000 -22 % Arealendring 1991-2014

Arealendring 1991-2014 Jordbruksareal i

drift

Areal korn og oljevekster til

modning

(30)

31 869 31 961

34 206 4 713

30 926 28 454 9 530

4 505 -3 881

17 526 -25 288

-34 035 -50 458

-26 045

1 812 -36 970

-24 150

-5 367

-61 124 -58 451

-57 487 -57 841

-45 155 -38 682

-20 570

-5 333 -5 311 -20 564

-97 -499 -9 814

-6 753 -29 988

-2 052 -702

-258

-80 000 -60 000 -40 000 -20 000 0 20 000 40 000

ØSTFOLD AKERSHUS /OSLO

HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK

Arealendring korn og gras 2005-2015 (dekar)

KORN GRAS

(31)
(32)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Når respondenten skal handle inn det hun anser som sunn mat, handler hun inn råvarer slik at hun kan lage mat fra bunnen av (ikke ferdiglaget mat) Det er viktig for respondenten

I arbeidet med å fremme helse og forebygge sykdom gjennom kosthold kan en ikke ta for gitt at kategorien mat og praksiser knyttet til maten, som det å spise eller å fø andre,

De ser på mat og måltider som viktige byggeklosser for livsmestring. Måltidsituasjonen handler om mye mer enn å få i seg mat. Informant 1 er veldig opptatt av at barna får tatt i

Land som Norge og EU har i meget liten grad tillatt produksjon av genmodifisert mat, mens USA, Kina, India og flere andre land har hatt en sterk vekst i produksjonen av

— Artikkel 2: Den første fasen etter migrasjon er karakterisert av brå, betydelige endringer i matvaner, tap av kompetanser relatert til mat og fortrolighet med mat. Siden matvaner

• Opprettholde produksjonen slik at vi ikke i unødvendig grad handler mat og fôr på det internasjonale markedet. • Etablere bufferlagre «i gode år» (det blir

Skal den frie ordning som eksisterer i dag, bare fortsette å gJelde, eller regner man med å få tílfredsstillende for- skrifter før 1. Som det står Í denne

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk