• No results found

KO N G SBE R G 1 3 2K V – T I LLE G G SSØK N AD , T RA SÉAL T E R N AT I V E R VE D S KA VA N G E RVE I E N , SØK N A D O M K O N SE SJO N O G E KSPR O PRI ASJO N ST I LLA T E LSE

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "KO N G SBE R G 1 3 2K V – T I LLE G G SSØK N AD , T RA SÉAL T E R N AT I V E R VE D S KA VA N G E RVE I E N , SØK N A D O M K O N SE SJO N O G E KSPR O PRI ASJO N ST I LLA T E LSE"

Copied!
7
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

G lit re E n er g i Ne t t A S

No r g es v a s s dra gs o g en e r gidi r e k t ora t , NV E P o st bok s 5 09 1

M a j o rs t ue n 0 30 1 O S L O

K on t a k t p ers o n : D e r es r e f er a n s e : V å r r e fe r a n s e: D a to :

A ni ne Mø lm e n A ndr e s en 20 1 90 53 75 - 2 3 , 2 0 1 90 53 76 - 2 2

6 03 / 1 85 64 8 0 1 6 . 10 . 20 2 0

KO N G SBE R G 1 3 2K V – T I LLE G G SSØK N AD , T RA SÉAL T E R N AT I V E R VE D S KA VA N G E RVE I E N , SØK N A D O M K O N SE SJO N O G E KSPR O PRI ASJO N ST I LLA T E LSE

V i v is e r ti l NV E s b r e v « K r av o m t i l l eg g su tre dni ng e r fo r o pp g r a de r ing a v 13 2 kV - l edn in g e n B ev e rg re nd a- Gl aba k o g G o ms r ud- S k o ll e n bo r g» da t e r t 1 9 .1 2 .2 0 1 9 . M ed b ak gr un n i t i l le gg s ut r e dni n ge n ø n s k e r G li t r e E ne r gi N e tt o g fr e mm e fø l ge nde t i l le ggs s ø k nad ti l k o n s e s jo ns s økna d « ny 13 2k V l e dni ng Be v er g re nd a – G l a bak » G l i tr e En er gi Ne tt har v e d Sk ava nger v e i e n o g o mr å d e t r un dt , sø k t o m en l uf t l ednings t r as é s o m g år s å n æ r bo l i ger a t d e t k an v ær e i s tr i d m e d a v s tands k r ave ne i fo r s kr if t om e lektr i s k e fo r s yni ngs anl e gg . NV E b e r der f or G l i tr e En er gi Ne tt ut r e d e og e v e nt ue l t om sø k e e n e ndr e t t r asé i d ett e o mr åd et . Fo r d e l er o g ul e m per ve d å fl yt t e tr as ee n no e nærm er e e l va , e l l er n e d t il l angs g angs t i e n v ed e lv a, sk al vur de re s .

Fo r å i m øt e komm e i nns pi ll fr a N V E h a r G li t re E ner g i Ne tt utre de t 3 m ul i g e a lte r na ti v e t r as ee r fo r d ett e o m r å de t. A ll e 3 bl i r a ns e tt s om g j en nom fø rba r e , m e n fo r a lt e r na t iv 2 o g 3 m e d økt e k o st n ad e r. P r i o r it e r t r e k k e fø lg e p å d i s s e a lt e r nat i v en e e r 1 – 3 – 2 .

A lt e r nat i v 3 v i l p å v i r ke n ye g r unne i e r e so m hit t il i kk e har v ær t be r ør t av e k s i s te r en d e t r a s é i n ev n e v e r di g gr a d, o g de rfo r he l le r i kk e v æ rt i nfo rm e r t i fo r bi nde lse m ed ko n s e sjo n s sø k n a de n. B ak g r u n n f o r t i lta ke t e r a t ka pas i t e ten i re g io n a l ne tt e t inn t i l Ko ngs be rg by e r be g re n se t o g fo r s y ni ngs s ikk e rhe t e n i om r åde t e r så r bar . V e d u t fa ll p å en a v l e dni ng e n e i n n t il K o ng sb e r g v e d h ø y l a st , v i l de t ik ke v æ r e t i ls tr e kk e l ig k a p a s it e t i d ag e ns ne t t t i l å fo rs y ne b ye n o g by e ns i nnb y g g e re m e d s tr øm . 10 - 15 år f r e m i t i d v il ka pas i t e t e n i no rm a l dr i ft he lle r i kk e v æ re t i ls t r e kke l i g .

SØK N AD O M EK SPR OPR IA SJO N ST I L LA T E LSE

T i l t a k s hav e r h a r s om m ål å in ngå m i n ne l ig e av t al er m ed d e b e r ø r t e g ru nn e i er e . De t sø k es om e k s pro pr i a s jo n i m e dho l d a v o re i gni ng sl o v en av 23 . 1 0 . 59 §2 , fo r å ku n ne e rv er v e d e r e tti g h e t e r s om e r nø dve ndi g fo r å kunn e by g ge a nl eg ge ne . D e nne t il l ate ls e n v i l bl i b r uk t ov e nfo r d e g r unne ie r e d e r de t i kk e ly k ke s å i n ngå m i nne li ge av ta le r . T il ta ks hav e r s ret t ig hete r i f o r b i nde ls e m e d l edn i ng e n e s om s an er e s v i l t il ba ke f ø re s ti l gr un ne i e r .

(2)

KRAFTLEDNING BEVERGRENDA – GLABAK TRANSFORMATORSTASJON

I forbindelse med omsøkt ny 66(132) kV kraftledning fra Bevergrenda via Stengelsrud transformatorstasjon til Glabak transformatorstasjon, omsøkes det herved tre alternative traseer for deler av strekningen.

Strekningen det gjelder er mellom A10 og A13 (Ref vedlegg 4 -

opprinnelig omsøkte alternativ fra

søknaden i mai 2019)

. Grunnlaget for dette er at dagens trasé går svært nær bebyggelsen i Skavangerveien.

1. Alternativ 1: Sideforskyve dagens trasé tilstrekkelig til å innfri avstandskrav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Ellers ingen endring fra tidligere omsøkte trasé.

2. Alternativ 2: Flytte traseen ned til gangstien langs elva. Fra A13 vil traseen følge vestsiden av elva nedover til dagens kryssing.

3. Alternativ 3: Flytte deler av traseen over til østsiden av elva. Krysse elva fra A13 til A9, og følge østsiden av elva ned til A10.

A13

A9

A10, siste mast før Glabak trafostasjon

Figur 1: Alternativ1 = Blå, Alternativ2 = rosa, Alternativ3 = rød

(3)

Beskrivelse av Alternativ 1

Alternativ 1 vil følge omsøkt trasé N-1 (alternativt N-5) fra Bevergrenda, via Stengelsrud, til Glabak. Eneste endring vil være en sideforskyvning på ca 3-6meter i det området hvor eksisterende linje går for å komme utenfor minsteavstand, i forhold til DSB’s forskrifter, til noen av boligene i Skavangerveien.

Beskrivelse av Alternativ 2

Alternativ 2 vil følge omsøkt trasé N-1 (alternativt N-5) fra Bevergrenda, via Stengelsrud, til punkt A7 i sørlig ende av «Flyplassen». Videre sørover fra A7 vil linja følge gangveien langs vestsiden av Numedalslågen til det punktet der linja krysser elva i dag. Herfra vil linja følge dagens trasé inn til Glabak.

Beskrivelse av Alternativ 3

Alternativ 3 vil følge omsøkt trasé N-1 (alternativt N-5) fra Bevergrenda, via Stengelsrud, til punkt A13 i sørlig ende av «Flyplassen». Herfra vil linja krysse over elva til punkt A9, og fortsette langs østsiden av

Numedalslågen ned til punkt A10. Videre inn til Glabak følges dagens trasé.

Lengde, nominell spenning, tverrsnitt og materialvalg

Alternativ 1, 2 og 3 vil utgjøre inntil 30meter forskjell fra oppgitte lengde på linje i hovedsøknaden, og ingen forskjell på kabellengde.

Mastekonfigurasjon, rydde- og byggeforbudsbelte

Mastetypen som i utgangspunktet omsøkes er gittermaster i stål, samme type som i hovedsøknaden. Det vises samtidig til tilleggsutredningen, hvor andre mastetyper og visuelle tilpasninger er vurdert.

På bakgrunn av nærheten til bebyggelse og sentrumsområdene i samtlige 3 alternativer, ønsker Glitre Energi Nett også å søke om alternativt å få bygge master i konet stål eller kompositt, med henholdsvis prioritering 2 og 3.

Figur 1: Pilen viser hvor visualisering i "Figur 2" og "Figur 3" er sett fra

(4)

ØKONOMISK BESKRIVELSE AV ANLEGGET

Investeringskostnader

Investeringskostnadene for Alternativ 1 vil være uendret fra omsøkt trasé, N-1. For Alternativ 2 vil det muligens påløpe kostnader til grunnerverv, estimert til 200 000. Alternativ 3 vil bli ca 9% dyrere enn alternativ N-1, begrunnet med økte kostnader til grunnerverv, byggherrekost og prosjektering.

Figur 2: Visualisering av Alternativ 3, med master i konet stål.

Figur 3: Visualisering av Alternativ 3, med gittermast

(5)

Vedrørende øvrig punkter som nettap, avbruddskostnader, driftskostnader og levetidskostnader avviker ingen av disse alternativer til omsøkt trase og det henvises derfor til den opprinnelige søknaden.

VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN

Arealbruk

Tabellen under viser oversikt over arealbruk, antall eiendommer berørt og antall hus innenfor 100m, som avvik fra tilsvarende oversikt i hovedsøknaden. Båndlagt belte for linje er 32m.

Strekning Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3

Type Ledning Ledning Ledning

Avvik i areal 0 Ca -0,37 daa Ca -800 daa

Avvik i lengde 0 -11,5 -25

Nye eiendommer

berørt 0 0 7

Eiendommer ikke

lenger berørt 0 10 13

Avvik antall

eiendommer berørt

0 -10 -6

Nye hus innenfor

100m 0 0 16

Hus ikke lenger

innenfor 100m 2 10 65

Avvikende antall hus

innenfor 100m -2 -10 -49

Alternativ 1: Dagens ledning saneres fra punkt A7 til siste mast på vestsiden av Numedalslågen i sørlig retning. Ny ledning etableres i samme trase, sideforskjøvet.

Alternativ 2: Dagens ledning saneres fra punkt A7 til siste mast på vestsiden av Numedalslågen i sørlig retning, uten at det etableres ny linje i samme trasé. Dette frigjør ca 410m av dagens trase.

Alternativ 3: Dagens ledning saneres fra punkt A13 til og med siste krysning over Numedalslågen inn mot Glabak, uten at det etableres ny linje i samme trasé. Dette frigjør ca 790m av dagens trase.

Forholdet til offentlige og private planer

Alternativ 1 vil følge kanten av noen eiendommer i Skavangerveien, slik som dagens linje også gjør. Med dette alternativet vil linjen flyttes lengst mulig ut mot kanten hvor det skråner relativt bratt ned mot elva 10- 12 meter lenger nede. Det er planlagt en gangbro som vil krysse elva i dette området, og det må forventes at mastenes plassering, og evt høyde, må tilpasses noe i forhold til denne.

Alternativ 2 vil i noen hundre meter av strekningen følge langs med, og krysse over, en tursti som går langs vestsiden av elva. I dette området er det planlagt en gangbro som skal krysse elva, og mastenes høyde og plassering må i prosjekteringsfasen tilpasses gangbroens høyde og utforming. Her må kommunens planer hensyntas.

(6)

Alternativ 3 vil krysse over til østsiden av elva ca 500m lenger nord enn dagens linje gjør. Dette medfører at traseen på østsiden av elva vil berøre områder som tidligere har vært uberørt. I kommunens arealplanplan er det aktuelle området regulert til «friområde».

Kongsberg kommune har VA-anlegg i grunnen på begge sider av elva i dette området, og for alle 3

alternativer må dette hensyntas i prosjekteringen med tanke på plassering av mastepunktene. Kommunen har oppgitt avstandskrav til nye konstruksjoner nær VA-ledningene, og i henhold til dette anses alle 3 alternativer som gjennomførbare.

Arealtyper og bruken av området

Alternativ 1 planlegges svært tett på eksisterende trasé, og arealbruken vil derfor ikke påvirkes nevneverdig i driftsfasen.

Alternativ 2 følger en tursti langs elvebredden på vestsiden av Numedalslågen. Stien går gjennom relativt tett blandingsskog som helt eller delvis må fjernes ifm å anlegge ny linje her. Vegetasjonen nærmest elvebredden må forsøkes opprettholdt i størst mulig grad, med hensyn til biomangfold og stabilisering av grunnforhold.

Alternativ 3 planlegges å følge elvebredden på østsiden av Numedalslågen. På denne siden er det langt mindre vegetasjon, og relativt enkelt tilkomst via kommunal vei.

Bebyggelse og bomiljø

Felles for alle tre alternativer er at kraftledningen vil gå nær bebyggelsen. I Alternativ 1 vil den største forskjellen fra dagens linje være høyden på mastene, som gjør at de vil bli mer synlige i et større område.

Imidlertid vil antall master blir redusert noe som vil virke estetisk bedre.

Alternativ 2 vil resultere i at vegetasjonen rundt stien langs elvebredden må fjernes, inkludert i skråningen opp mot bebyggelsen i Skavangerveien. Mastene vil plasseres med større horisontal avstand til bebyggelsen,

Figur 4: Alternativ1 = Blå, Alternativ2 = rosa, Alternativ3 = rød.

(7)

men på grunn av høydeforskjellen i terrenget, og det faktum at vegetasjonen må fjernes, vil de fortsatt være godt synlige for nærmeste bebyggelse. Linene vil her også bli mer iøynefallende da de kommer lavere enn ved alternativ 1.

For alternativ 3 vil bebyggelsen på østsiden av elva oppleve visuelle virkninger av den nye linja, langt forbi hva som er tilfelle med dagens trase. I tilsvarende grad vil bebyggelsen på vestsiden oppleve svært redusert visuell virkning av linja.

Friluftsliv og rekreasjon

Alternativ 1 vil ikke ha noen økt negativ virkning på friluftslivet, da den i praksis vil følge eksisterende trase.

Alternativ 2 vil følge en tursti langs elva. Dette medfører at vegetasjonen som i dag følger langs med stien må fjernes, og stien kommer ut i åpent terreng. Alternativ 3 vil i hovedsak følge østsiden av elva. Også på denne siden går det tursti, men her er det langt mindre vegetasjon så inngripen i terreng og vegetasjon vil bli langt mindre omfattende her enn for Alternativ 2.

Det vil for alle 3 alternativer måtte forventes støy fra arbeidene i anleggsfasen (gravemaskiner, terrengkjøretøy og muligens helikopter), og det vil være nødvendig å planlegge anleggsarbeidene for å minimere konsekvensen for den eksisterende friluftsaktiviteten.

Landskap og kulturminner

Det er funnet et ikke fredet arkeologisk minne ved kryssing av Numedalslågen nord for Glabak transformatorstasjon, lokalitet ID 139585. Funnet er registrert som et veianlegg. Dette funnet

vil heller ikke komme i direkte konflikt med de planlagte anleggsarbeidene, men i umiddelbar nærhet til Alternativ 3, og tiltakshaver ser det som naturlig å merke funnet midlertidig for å sikre at det bevares igjennom anleggsarbeidene.

Det vises forøvrig til hovedsøknaden.

Annet

For vurderinger rundt naturmangfold, andre naturressurser, samfunnsinteresser, luftfart og

kommunikasjonssystemer, forurensning, klima og miljømessig sårbarhet henvises det til hovedsøknaden.

Med vennlig hilsen Glitre Energi Nett AS

Trond Eriksen Beate Itland

Avdelingsleder Prosjektingeniør

Brevet sendes ut uten signatur. Brevet er godkjent etter interne rutiner.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Respekten for budsjettene er nok også varierende i det enkelte foretak og dette er kanskje ikke så underlig. Når konsekvensene av å holde budsjettet i Helse Bergen i 2007 blir

Gjennomsnittalderen i PSL er høy, det er mange som kommer til å pensjonere seg om ikke alt for lenge og det er flere som ønsker seg en senioravtale. Forutsetningen for seniorordning

Jeg er stolt over å kunne si at alle avdelinger og enheter i Helse Bergen nå enten har tjenesteplaner i tråd med vernebestemmelsene eller tje- nesteplaner som etter en

andre antidepressiva (tricykliske, SSRI), neuroleptika (fentiaziner, tioxantener og butyrofenoner), meflokin og bupropion. Det foreligger rapporter på forsterkede effekter når SSRI

andre antidepressiva (tricykliske, SSRI), neuroleptika (fentiaziner, tioxantener og butyrofenoner), meflokin og bupropion. Det foreligger rapporter på forsterkede effekter når SSRI

I forbindelse med boreoperasjonen på Solaris er det planlagt bruk av 3 produkter i rød fargekategori i oljebasert borevæske.. Av kjemikalier i gul fargekategori er det er

representanter for offentlig forvaltning, forskning og interesseorganisasjoner. Arbeidsutvalget skal inneha bred kunnskap om storørret og forvaltning generelt, herunder

Erstatningsordninger som er basert på at det skal lønne seg å ha rovvilt i regionen (risikofaktoren) dreier fokuset vekk fra det som er det viktige for