Loppa kommune ved rådmannen
TILSYNSRAPPORT
Skolebasert vurdering
Loppa kommune - Høgtun skole
14.12. 2016
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ... 3
1. Innledning ... 4
2. Om tilsynet med Loppa kommune – Høgtun skole... 4
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4
2.2 Tema for tilsynet... 4
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5
3. Skolebasert vurdering ... 5
3.1 Rettslig krav... 5
3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger... 7
3.3 Fylkesmannens konklusjon...12
4. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd ...13
4.1 Rettslige krav ...13
4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger...14
4.3 Fylkesmannens konklusjon...17
5. Frist for retting av brudd på regelverket ...18
6. Kommunens frist til å rette ...19
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...20
Sammendrag
Temaet for tilsynet i Loppa kommune, Høgtun skole, var skolebasert vurdering, jf. § 2-1 i forskrift til opplæringsloven. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige arbeid med å vurdere i hvilken grad skolens arbeid medvirker til at elevene når målene i
Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at skolen på bakgrunn av skolebasert vurdering, vurderer organiseringen,
tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen jevnlig med tanke på å øke elevenes læringsutbytte.
I tillegg har vi vurdert i tilsynet om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at alle skolene i kommunen gjennomfører skolebasert vurdering etter forutsetningene i regelverket.
Hovedfunnene i tilsynet er at Høgtun skole i høy grad driver utviklingsarbeid og samordning av praksis på skolen, men at skolen så langt i liten grad bruker egne
resultater systematisk for å bedre kvaliteten på opplæringa. Fylkesmannen finner heller ikke at skoleeier systematisk kontrollerer skolens regeletterlevelse når det gjelder skolebasert vurdering etter § 2-1 i forskrift til opplæringsloven.
Tilsynet med Loppa kommune, Høgtun skole ble åpnet gjennom brev av 01.06. 2016.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten, er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurderinger og opplysninger fra intervju med lærere, rektor og skoleeier. Intervjuene ble gjennomført på lyd/bilde 17.10. 2016. Sluttmøtet ble gjennomført per telefon 14.12. 2016 hvor foreløpig rapport ble gjennomgått.
Det ble avdekket 2 lovbrudd med i alt 10 korreksjonspunkter i tilsynet.
I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 17.02. 2017.
1. Innledning
Fylkesmannen åpnet 01.06. 2016 tilsyn med skolebasert vurdering i Loppa kommune.
Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Høgtun skole og på skoleeiernivå.
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne
tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell1 til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.
Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.
I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 17.02. 2017. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.
2. Om tilsynet med Loppa kommune – Høgtun skole
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler
Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.
kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er
myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt.
2.2 Tema for tilsynet
Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad egen virksomhet medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere
organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen.
I tilsynet vurderer vi om Høgtun skole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen. Vi vurderer også om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at alle skolene gjennomfører skolebasert vurdering etter forutsetningene. Vi ser på om skoleeier skaffer seg informasjon om hvordan skolene gjennomfører
vurderingen, vurderer om skolene gjennomfører i samsvar med regelverket, og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om skoleeier gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolene følger regelverket.
Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den
1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/
enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten
medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen.
Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering
velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket
vurderer ulike endringer som kan bidra til økt måloppnåelse og følger opp disse
sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen
gjennomfører vurderingen jevnlig
Mangler i skoleeiers system kan gjøre at skolene ikke gjennomfører skolebasert
vurdering jevnlig i samsvar med regelverket. Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke forbedrer sin organisering,
tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen for å øke elevenes måloppnåelse.
Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Tilsyn med Loppa kommune ble åpnet gjennom brev 01.06. 2016. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven § 60 c.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurdering i RefLex og opplysninger fra intervju, se vedlegg.
3. Skolebasert vurdering
3.1 Rettslig krav
Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1.
Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06).
Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf.
forskrift til opplæringsloven § 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket.
Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen.
Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket.
Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen.
Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket.
Basert på denne refleksjonen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen.
Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og
utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen.
Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet.
Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen.
Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål.
I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt
konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag.
Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen.
Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes.
Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.
I ordet «skolebasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å
gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema.
Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig.
Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger
a) Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06)
For å kunne velge tema for den skolebaserte vurderingen må skolen først etablere et kunnskapsgrunnlag, altså en sammenstilling av egne data for hvordan elevene utvikler seg faglig og sosialt. Deretter må skolen gjøre en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene på ulike områder, før tema for den skolebaserte vurderinga blir valgt.
Det fremkommer både av intervju, egenvurderingsskjemaer og skriftlig dokumentasjon at Høgtun skole gjennomfører de obligatoriske nasjonale prøver, eksamen og
elevundersøkelsen. I tillegg bruker lærerne tester som Carlstens lesetest og Alle teller, læringsstøttende prøver og Mitt valg.
Loppa kommune deltar inneværende skoleår i to nasjonale satsinger. Planen for disse fremgår av dokumentet Loppaskolen i utvikling – Vurdering for læring, Ungdomstrinn i utvikling 2015-2018. I satsingen Ungdomstrinn i utvikling, UiU, som i Loppa går under navnet MiL – Motivasjon i Loppa, har kommunen valgt lesing som satsingsområde. Lesing oppgis også som tema for den skolebaserte vurderingen i intervju.
Resultater fra nasjonale prøver omtales i tilstandsrapporten for 2014/15 for skole,
barnehager og bibliotek. Her går det frem at alle elever på 8.trinn ligger på de to høyeste nivåene i lesing (alle på nivå 4 eller 5 av 5), mens resultatene for 5. trinn viser at 2/3 av elevene ligger på nivå 2 av 3. I regning ligger ingen elever på 8. trinn på nivå 4 eller 5, mens 60 % ligger på nivå 3 av 5. På 5. trinn fordeler elevene seg 50/50 på nivå 1 og 2. I tilstandsrapporten går det videre frem at faglærerne i de ulike klassene har hatt møte med rektor om resultatene, hvor resultater og forslag til tiltak har blitt drøftet.
Rektor sier i intervju at det er opp til hver enkelt lærer hvordan de vil bruke andre kartlegginger enn nasjonale prøver. Det er bare resultater fra nasjonale prøver som diskuteres i plenum. Dette er relativ ny praksis ved skolen, og er kommet som en følge av utviklingsarbeidet som nokså nylig er igangsatt.
I intervju kommer det også frem at resultatene fra nasjonale prøver og andre tester blir brukt av lærerne til å legge opp undervisningen i egen gruppe/klasse. Videre sies det i
intervju og i egenvurdering i RefLex at skolen har utarbeidet lokale læreplaner, hvor progresjon fremgår, for å holde kontroll med elevenes måloppnåelse.
Rektor sier i intervju at man på Høgtun skole ikke bruker begrepet skolebasert vurdering, men at skolen kaller det utviklingsarbeid eller endringsarbeid når det er snakk om dette temaet. Tidligere har det ikke vært drevet systematisk utviklingsarbeid ved skolen.
Lesing er valgt som satsingsområde i forbindelse med UiU-satsingen. I intervju sier den ene lærergruppa at lesing ble valgt, fordi dette er den viktigste ferdigheten elevene skal ha og at skriving følger med når man jobber med lesing. Den andre lærergruppa
uttrykker usikkerhet om hvorfor lesing ble valgt, men at det muligens var bestemt på forhånd. Skoleeier sier det ble gjort på bakgrunn av resultater i nasjonale prøver på 5.
trinn, og at dette ble gjort i 2010. Kommunen valgte å beholde lesing som satsingsområde da man kom med i UiU-satsingen fem år senere.
Når det gjelder den andre nasjonale satsingen – Vurdering for læring, er målet for
satsingen i kommunen at skoleeier og skoler skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Dette går frem av planen Loppaskolene i utvikling.
Vurdering og konklusjon
Når en skole skal velge tema for en skolebasert vurdering, må man ha kjennskap til elevenes måloppnåelse innenfor et bredt spekter. Dette krever en vurdering basert på et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av målene i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet. Når skolen har avklart kunnskapsgrunnlaget og brukt dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder, må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Først da vet man hva det er behov for å vurdere nærmere.
Fylkesmannen finner at Høgtun skole har etablert et relevant kunnskapsgrunnlag, og at skolen er i gang med arbeidet med å vurdere og analysere resultatene.
Fylkesmannen finner imidlertid ikke at dette arbeidet foreløpig er kommet langt nok til at skolen kan sies å systematisk drive med skolebasert vurdering. Det kan synes som om endringene som skjer ved skolen kommer som en følge av at skolen deltar i to nasjonale satsinger og at rektor initierer endringsarbeid og utviklingsarbeid. Fylkesmannen
oppfatter at det er lærernes praksis som er i fokus, mer enn elevenes måloppnåelse. Når rektor sier at man på Høgtun skole ikke bruker begrepet skolebasert vurdering, men heller utviklingsarbeid og endringsarbeid, vurderer Fylkesmannen at dette også er realiteten i hvilket arbeid som faktisk gjøres. Altså at det er nettopp utviklings- og endringsarbeid som foregår, men ikke på bakgrunn av skolebasert vurdering.
Skolen er midt inne i et stort utviklingsarbeid hvor felles praksis og nye arbeidsformer er under utvikling. Skolen har foreløpig ikke kommet dit at man vurderer effektenav den nye praksisen. Det går ikke frem av tilsynet at man valgte deltakelse i satsingen med bakgrunn i skolebasert vurdering, og skoleeier bekrefter i intervju at deltakelsen kom i stand fordi kommunen så en mulighet til å drive utviklingsarbeid gjennom en pågående nasjonal satsing. Dette understøttes av den skriftlige dokumentasjonen hvor det er fokus på arbeidet med å utvikle lærernes praksis.
Det går altså ikke klart frem av tilsynet at utviklingsarbeidet hadde sitt utspring i en analyse av elevenes resultater, hvor man deretter så på hvilke tiltak som burde settes i verk med bakgrunn i de konkrete resultatene. Fylkesmannen finner dermed ikke at Høgtun skole ved tidspunktet for tilsyn driver skolebasert vurdering etter intensjonene i regelverket.
Fylkesmannen konkluderer derfor med at Høgtun skole ikke velger tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06).
b) Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet
Temaet Høgtun skole har valgt som utviklingsområde er lesing. I tillegg jobber skolen med å utvikle vurderingspraksisen sin.
Høgtun skole har utviklet lokale læreplaner for mange fag og trinn, blant annet for norsk 1.-2. trinn. Her fremgår mål og lokale kjennetegn på måloppnåelse for blant annet lesing.
Til grunn for utviklingsarbeidet på Høgtun skole, ligger planen for Loppaskolen i utvikling som beskriver arbeidet med begge de nasjonale satsingene. I denne planen fremkommer mål for arbeidet med lesing, kjennetegn på måloppnåelse og i alt åtte tiltak som skal settes i verk. Disse tiltakene er knyttet til både organisering og gjennomføring av
opplæringa i lesing. I underveisrapporten for UiU-satsingen fra juni 2016, går det frem at flere av tiltakene er satt i verk, og at lærerne rapporterer om positiv utvikling når det gjelder motivasjon og økt leselyst.
I egenvurderingene er det ikke entydig om skolen vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa. Av intervju går det frem at fordeling av ressurser diskuteres om høsten, og at man da vurderer inndeling av grupper. I intervju sier lærerne videre at de jobber mer kollektivt nå når det gjelder undervisning. De uttrykker usikkerhet om i hvilken grad de har diskutert endringer som kan øke måloppnåelsen til elevene, men at delingskultur utvikles og at utveksling av erfaringer skjer jevnlig og stadig oftere.
Rektor sier i intervju at Høgtun skole ikke har et eget system for å endre organisering av undervisninga, men at lærerne tilpasser opplæringa selv. Skolen har ekstra ressurser som kan benyttes hvis elevene har dårlige resultater.
Vurdering og konklusjon
Gjennom den skolebaserte vurderingen skal skolen identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen innenfor det valgte temaet. Endringene som settes verk må vurderes på systemnivå, altså for hele skolen.
Fylkesmannen ser at Høgtun skole gjennom sitt pågående utviklingsarbeid, er i gang med å etablere en felles praksis på skolen hvor kollegiet i økende grad jobber kollektivt.
Samtidig fremgår det av tilsynet at det er opp til lærerne å vurdere og å gjøre endringer.
Det fremkommer ikke tydelig at vurderingene skjer på systemnivå og med utgangspunkt i elevenes måloppnåelse. Faren er at det blir opp til den enkelte lærer hva som fører til endringer og på hvilken måte endringene gjøres. Dette er ikke i tråd med intensjonen i regelverket som er å sikre alle elever gjennom et forutsigbart system.
På den annen side har Loppa kommune i planen for Loppaskolen i utvikling nedfelt mål og tiltak for hvordan resultatene i lesing skal bli bedre. Dette tyder på at endringene som er satt i verk er vurdert på systemnivå, siden dette er retningslinjer for leseopplæringa som alle skal følge. Høgtun skoles nye lokale læreplaner, blant annet for norsk i 1.-2.
trinn, gir også retningslinjer for gjennomføring av opplæring, og disse henger sammen med den sentrale planen for kommunen.
Fylkesmannen må gjennom sine vurderinger avgjøre om det er overveiende sannsynlig om skolen oppfyller lovkravet eller ikke. I dette tilfellet mener Fylkesmannen at det ikke kan sannsynliggjøres at skolen som helhet identifiserer hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen til elevene og at endringer settes i verk på systemnivå, siden tilsynet viser at det i stor grad er opp til den enkelte lærer å identifisere problemområder og å sette i verk tiltak.
Fylkesmannen finner derfor ikke at Høgtun skole vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet.
c) Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen
Høgtun skole har valgt lesing som forbedringsområde, og kommunens plan for satsingen angir mål og tiltak for arbeidet.
I intervju sier rektor at lærerne skal bruke nasjonale prøver og kartlegginger for å finne ut om tiltakene som settes i verk, virker. Hvis læreren oppdager at elevene ikke har utbytte av undervisningen, benyttes lærende møter der gode praksishistorier deles.
Lærerne bekrefter dette i intervju, og sier at elevresultater først vurderes individuelt eller i team med andre lærere, men sjelden i fellesskap på skolen. Resultatene er først og fremst den enkelte lærers jobb å bruke pedagogisk. Resultater fra kartleggingene
Carlsten og Alle teller skal dessuten leveres fra kontaktlærer til rådgiver, jfr. dokumentet Årshjul 2016-2017.
Lærerne sier i intervju at de sjekker elevenes måloppnåelse gjennom
underveisvurdering. Det kommer også frem at rektor planlegger å starte med
skolevandring for å følge opp endringer som blir gjort og felles føringer, men at dette foreløpig ikke er satt i system. Rektor bekrefter at skolen foreløpig ikke har et system for å følge opp endringene de er kommet frem til.
Vurdering og konklusjon
Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen avdekker forbedringsområder og setter i gang tiltak, må skolen derfor følge dette opp videre.
Tilsynet viser at dette i stor grad er opp til hver enkelt lærer, og selv om
kartleggingsresultater også leveres rådgiver, så blir ikke disse sammenfattet eller
diskutert i fellesskap på skolen. Skolen har ikke et felles system for å vurdere effekten av igangsatte tiltak. Det er lærerne, enten individuelt eller i team, som vurderer elevenes resultater og om igangsatte tiltak har hatt effekt. Dette er ikke i tråd med regelverkets intensjon. Skolen må ha et system for oppfølging som fanger opp ommåloppnåelsen til elevene er tilfredsstillende, at tiltak utarbeides og at disse tiltakene blir fulgt opp og vurdert, for deretter å utarbeide nye tiltak dersom det er nødvendig. Slik er det på tidspunktet for tilsynet, ikke ved Høgtun skole.
Fylkesmannen finner derfor ikke at skolen følger opp de endringer de eventuelt er kommet frem til i den skolebaserte vurderingen.
d) Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering
Vi har tidligere i denne rapporten konkludert med at Høgtun skole foreløpig ikke driver med skolebasert vurdering, men med utviklingsarbeid. Fylkesmannen velger derfor å kommentere i hvilken grad skolen har involvert ulike grupper i det pågående
utviklingsarbeidet, og vil i neste avsnitt si noe om hvordan skolen kan bruke erfaringer fra utviklingsarbeidet i det videre arbeidet med skolebasert vurdering.
Av egenvurderingen og av den skriftlige dokumentasjonen for eksempel referat fra foreldremøte, går det frem at foreldrene er informert om utviklingsarbeidet som foregår ved skolen. Elevrådet, FAU og SU er også informert om arbeidet. Lærerne har deltatt i utviklingsarbeidet ved å utarbeide lokale læreplaner, diskutere felles praksis, utveksle erfaringer og delta i kompetanseheving. Kommunestyret er også informert om arbeidet som pågår.
Det fremkommer ikke opplysninger i tilsynet som tyder på at andre enn lærerne har vært involvert i utviklingsarbeidet utover å ha mottatt informasjon. Dette bekreftes også i intervju: det er rektor og lærere som er involvert i arbeidet. Elevene har i tillegg vært involvert gjennom det som skjer i det enkelte klasserommet, men ikke når det gjelder valg av tema eller tiltak.
Vurdering og konklusjon
Skolen må i skolebasert vurdering sikre medvirkning fra alle berørte parter, både i arbeidet med analysen og med konklusjonene. Skolen må vurdere hvem som skal delta basert på det aktuelle temaet som er valgt. Gjennom den skolebaserte vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene.
Tilsynet viser at både elever, foreldre og politikere er informertom utviklingsarbeidet som pågår på Høgtun skole, og Fylkesmannen vurderer at Høgtun skole på denne måten har et godt utgangspunkt når skolebasert vurdering skal igangsettes. Skolen har erfaring med å involvere både kommunestyre, FAU, SU og elevråd, og her dermed allerede skaffet seg arenaer for det kommende arbeidet med å analysere egne resultater, velge tema for skolebasert vurdering og utarbeide tiltak. Lærerne er i tillegg i gang med å enes
om en felles praksis og utvikle en felles læringskultur. Dette kan overføres til arbeidet med skolebasert vurdering.
Fylkesmannen vurderer som nevnt at Høgtun skole ikke driver skolebasert vurdering. På tidspunktet for tilsynet konkluderer derfor Fylkesmannen med at skolen ikke har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.
e) Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig
I egenvurderingene er det enighet om at skolen ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig, og i intervju påpekes det at evaluering individuelt skjer hele tiden, men ikke i et system som er felles for skolen.
Vi har tidligere i rapporten vist til at valg av lesing som satsingsområde ble gjort i 2010 på bakgrunn av resultater på nasjonale prøver. Det ble ikke gjort en ny vurdering da Loppa kommune gikk med i satsingen i 2015.
Vurdering og konklusjon
Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering etter forutsetningene i regelverket slik de fremkommer i forskrift til opplæringsloven § 2-1, og slik det er nærmere presisert i denne rapporten. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres minst årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige.
Det kan være tilfeller der skolen må se på egne resultater oftere enn en gang i året, dersom skolebasert vurdering avdekker forhold som må følges tettere opp for at det skal være forsvarlig. Dette kan for eksempel være tilfellet i tilfeller der det er psykososialt miljø som er tema for den skolebaserte vurderingen. I andre tilfeller der resultatene er stabilt gode over tid, kan det være tilstrekkelig å analysere og evaluere sjeldnere.
Som vi har tatt til orde for tidligere i rapporten, finner ikke Fylkesmannen at Høgtun driver skolebasert vurdering på tidspunktet for tilsynet, og vi finner følgelig heller ikke at skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig.
3.3 Fylkesmannens konklusjon
a) Høgtun skole velger ikke tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06).
b) Høgtun skole vurderer ikke om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet.
c) Høgtun skole følger ikke opp de endringer de eventuelt er kommet frem til i den skolebaserte vurderingen.
d) Høgtun skole har ikke en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.
e) Høgtun skole gjennomfører ikke skolebasert vurdering jevnlig.
4. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd
4.1 Rettslige krav
Kommunen (skoleeier) skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i
opplæringsloven med forskrift blir oppfylt. Videre skal skoleeier ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Dette følger av opplæringsloven § 13- 10.
Systemets utforming og omfang kan skoleeier bestemme på bakgrunn av lokale forhold, egne risikovurderinger og skoleeiers og skolenes organisering. For at et system skal være forsvarlig, må det være egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må også sikre at det blir satt i gang tiltak som er tilstrekkelige til å rette opp i slike forhold. Nedenfor har vi konkretisert kravene som skoleeier må oppfylle, for at systemet skal være forsvarlig i samsvar med opplæringsloven § 13-10.
Skoleeier må skaffe seg informasjon
Skoleeier må sørge for å ha oppdatert kunnskap om skolenes gjennomføring slik at skoleeier kan vurdere om skolene oppfyller kravene i opplæringsloven med forskrifter.
Informasjonen som blir innhentet, må være relevant og dekkende for kravene i regelverket på det området som skal vurderes.
Skoleeier må vurdere skolenes gjennomføring opp mot regelverket
Skoleeiere må bruke informasjonen de innhenter om skolenes gjennomføring, til å vurdere om gjennomføringen er i samsvar med opplæringsloven med forskrift. Skoleeier må vite hvilke krav regelverket stiller på ulike områder, og må ha en riktig forståelse av kravene. Dette betyr at skoleeier må skaffe seg tilstrekkelig regelverkskompetanse.
Skoleeier må sørge for varige endringer når praksis bryter med regelverket
Skoleeier må sette i verk egnede tiltak for å rette opp skolenes gjennomføring når denne ikke er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal være egnet og gi varig endring, må de være innrettet slik at de bidrar til at bruddet ikke skjer på nytt. En årsak til brudd på regelverket kan være at skolene ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket. En annen årsak kan være at de mangler kompetanse i å anvende regelverket. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å øke kunnskapen eller å øke kompetansen.
Videre må skoleeier følge opp at tiltakene faktisk fører til at skolene endrer
gjennomføringen i samsvar med kravene i regelverket slik at endringene blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeier både må hente inn informasjon om at tiltak blir iverksatt,
og at de virker i samsvar med intensjonen. Skoleeier må følge opp helt til skolenes gjennomføring er blitt i samsvar med opplæringsloven med forskrifter.
Skoleeier må innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis Skoleeier må innhente nok informasjon til på en forsvarlig måte å kunne vurdere om skolenes gjennomføring er i samsvar med regelverket. Videre må skoleeier også
innhente nok informasjon til å kunne følge opp at tiltakene har gitt reelle endringer. Hva som er tilstrekkelig informasjon, vil avhenge av hvilke funn skoleeier gjør i de ulike faser av informasjonsinnhentingen. Dette krever at skoleeier har et minimum av informasjon fra alle områder som er regulert av regelverket. Dersom innhentet informasjon indikerer at gjennomføringen ikke er i samsvar med regelverket, må skoleeier skaffe seg mer informasjon for å få avklart dette.
Skoleeier må jevnlig innhente og vurdere informasjon om gjennomføringen. For å ha et effektivt system som er treffsikkert og innhenter tilstrekkelig informasjon ofte nok, må skoleeier foreta gode vurderinger av risiko. Områder der skoleeier tidligere har sett at det har vært brudd på regelverket, kan indikere høy risiko. Det samme gjelder områder der skoleeier har utarbeidet få retningslinjer for skolenes praksis, eller har hatt få tiltak for å øke kompetansen i forståelse og bruk av regelverket. Basert på slike avveininger må skoleeier ta stilling til hvor ofte og hvor omfattende skoleeier skal kontrollere skolenes praksis på ulike områder. Dersom brudd på regelverket foregår over lang tid uten å bli avdekket og fulgt opp av skoleeier, vil ikke skoleeiers risikovurderinger og system være forsvarlig.
Å ha et system betyr at skoleeier må arbeide systematisk og kunne dokumentere og begrunne de valg og prioriteringer som skoleeier har gjort.
4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger
For å vurdere om skoleeier har et forsvarlig system for å etterse at skolene følger bestemmelsene om skolebasert vurdering, har Fylkesmannen benyttet kommunens innsendte dokumenter, intervju og egenvurdering i RefLex.
a) Skoleeier må skaffe seg informasjon om hvordan skolen gjennomfører skolebasert vurdering
Informasjonen skoleeier innhenter må være relevant og dekkende for kravene som stilles i regelverket. Bestemmelsene om skolebasert vurdering innebærer at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av
opplæringen bidrar til at eleven når målene i læreplanverket. Det vil si at skolen bruker egne data for å undersøke om praksis virker slik skolen ønsker, og at de fanger det opp dersom noe må endres, og deretter endrer praksis for å oppnå bedre resultater. Dette arbeidet skal bidra til økt kvalitet i opplæringa.
Tilsynet viser at skoleeier innhenter informasjon om skolenes resultater gjennom flere kilder jevnlig. I egenvurderingen nevnes årshjul for rektorer og styrere hvor det fremgår at skoleeier gir rektorene tilbakemeldinger på for eksempel brukerundersøkelser og
nasjonale prøver. I intervju sier skoleeier at også tall fra skoleporten blir undersøkt.
Skoleeier skaffer seg også oversikt over resultater fra eksamen, standpunktkarakterer, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. I de skriftlige kildene som for eksempel planen for utviklingsarbeidet Loppaskolene i utvikling, fremgår det at kommunen jobber systematisk med utvikling av god praksis.
Dokumentet Årshjul for rektorer og styrere nevner imidlertid ikke tidspunkt for når ulike data analyseres eller diskuteres. Fylkesmannen finner heller ikke annen dokumentasjon for en felles fremgangsmåte for skolebasert vurdering i kommunen. Skoleeier bekrefter i intervju at det ikke er gitt føringer for hvordan skolebasert vurdering skal skje eller tidspunkt for dette. Skoleeier har ikke informasjon om hvordan skolene arbeider med egne resultater utover at disse innhentes og rapporteres om.
Vurdering og konklusjon
Fylkesmannen finner at skoleeier i stor grad jobber systematisk med å innhente data fra ulike undersøkelser, blant andre elev- og foreldreundersøkelsen, og informasjon om hvilke resultater elevene oppnår. Skoleeier synes dermed å ha god oversikt over status i skolene.
Det fremgår imidlertid ikke at denne informasjonen blir brukt som grunnlag for å vurdere hvilke endringer som må iverksettes for at elevene skal oppnå enda bedre resultater.
Verken skriftlige kilder eller intervju gir entydig informasjon om når eller på hvilken måte skolebasert vurdering foregår. Det er dermed Fylkesmannens konklusjon at
informasjonen som innhentes om elevenes resultater eller andre forhold det rapporteres om, ikke inngår i skolebasert vurdering, kun i rapportering. Skolebasert vurdering handler om å bruke egne resultater for å vurdere om arbeidet man gjør virker godt.
Dette gjøres foreløpig ikke systematisk i Loppa kommune.
Fylkesmannen finner dermed ikke at skoleeier skaffer seg informasjon om hvordan skolen gjennomfører skolebasert vurdering.
b) Skoleeier må bruke informasjon om skolebasert vurdering til å vurdere om skolenes gjennomføring er i samsvar med opplæringsloven med forskrift
Skoleeier må bruke informasjonen som innhentes om skolenes praksis, til å vurdere om gjennomføringen er i samsvar med regelverket. Dette krever tilstrekkelig kunnskap om regelverket og riktig forståelse av kravene som stilles. Når det gjelder bestemmelsen om skolebasert vurdering, innebærer denne som tidligere nevnt at skolen jevnlig må vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen er slik at elevene når målene i Kunnskapsløftet.
Vurdering og konklusjon
Som nevnt i forrige avsnitt, finner Fylkesmannen ikke at skoleeier etterspør skolenes praksis rundt skolebasert vurdering. Skolene rapporterer på resultater, men ikke på
arbeid med resultater. Dermed vurderer Fylkesmannen at skoleeier som en følge av dette, ikke bruker informasjon om skolebasert vurdering til å vurdere skolenes gjennomføring opp mot regelverket.
c) Skoleeier må bruke vurderingene av skolens gjennomføring til å sørge for at den samsvarer med opplæringsloven med forskrift
Når skolene ikke driver etter regelverket, må skoleeier sette i verk tiltak for å rette opp i dette. En årsak til manglende regeletterlevelse, kan være at man på skolen ikke har nok kunnskap om regelverket og hva dette betyr for praksis. I slike tilfeller kan skoleeier for eksempel sørge for at kompetansen blir tilført skolen.
Vurdering og konklusjon
Fylkesmannen har under punkt a) og b) vurdert at skoleeier ikke har innhentet
informasjon eller vurdert om skolene gjennomfører skolebasert vurdering systematisk.
Resultatene som rapporteres, blir ikke analysert eller bearbeidet slik at det får konsekvenser for praksis på skolene.
Fylkesmannen finner derfor ikke at skoleeier sørger for at skolene følger regelverket om skolebasert vurdering.
d) Skoleeier må følge opp at skolene har endret sin praksis slik at den er i samsvar med opplæringsloven med forskrift
Skoleeier må følge opp at skolene endrer praksis når regelbrudd avdekkes. Det betyr blant annet å innhente informasjon om hvilke tiltak som settes i verk og hvordan de virker.
Vurdering og konklusjon
Fylkesmannen har i punktene a), b) og c) vurdert at skoleeier ikke har et forsvarlig system for å kunne vurdere om skolens praksis rundt skolebasert vurdering er i henhold til opplæringsloven med forskrifter. Fylkesmannen finner derfor at systemet heller ikke er tilstrekkelig til å følge opp eventuelle tiltak som settes i verk med tanke på skolebasert vurdering.
e) Skoleeier må innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp gjennomføring som ikke er i samsvar med opplæringsloven med forskrift
For at skoleeier skal ha et forsvarlig system etter § 13-10, må hun jevnlig innhente informasjon som gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere praksis opp mot regelverket.
Kvalitet i dette arbeidet inkluderer gode risikovurderinger. Risikoområder kan være felt der for eksempel klagesaker har avdekket brudd på regelverket. Det kan også være områder der skoleeier ikke har gitt retningslinjer for praksis eller der man i liten grad har
gjennomført kompetanseheving for skolelederne eller andre. Dersom brudd på regelverket foregår over lang tid uten at det blir fanget opp av skoleeier, vil ikke skoleeiers system være forsvarlig.
I dette tilsynet undersøker vi om skoleeier har et tilstrekkelig system for å fange opp brudd på § 2-1 i forskrift til opplæringsloven.
Vurdering og konklusjon
Fylkesmannen har ut fra innhentet dokumentasjon, intervju og kommunens
egenvurdering, vurdert at skoleeier ikke har et forsvarlig system, jf. opplæringsloven § 13-10, for å innhente relevant informasjon ofte nok til å kunne påse regeletterlevelse jf.
forskrift til opplæringsloven § 2-1.
Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at skoleeier ikke innhenter tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis når det gjelder skolebasert vurdering.
4.3 Fylkesmannens konklusjon
a) Skoleeier skaffer seg ikke informasjon om hvordan skolene gjennomfører skolebasert vurdering.
b) Skoleeier bruker ikke informasjon om skolebasert vurdering til å vurdere om skolenes gjennomføring er i samsvar med opplæringsloven med forskrift.
c) Skoleeier bruker ikke vurderingene av skolenes gjennomføring til å sørge for at den samsvarer med opplæringsloven med forskrift.
d) Skoleeier følger ikke opp at skolene har endret sin praksis slik at den er i samsvar med opplæringsloven med forskrift.
e) Skoleeier innhenter ikke tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis med skolebasert vurdering.
5. Frist for retting av brudd på regelverket
Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 4 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Loppa kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven § 60 d.
Frist for retting er 17.02. 2017]. Kommunen må innen denne datoen sende
Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.
Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.
Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:
1. Loppa kommune må sørge for at Høgtun skole jevnlig vurderer i hvilken grad
organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1.
Loppa kommune må i denne forbindelse se til at:
a. Skolen velger tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket.
b. Skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og
gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet.
c. Skolen følger opp endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen.
d. Det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.
e. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig.
System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd
1. Skoleeier må sørge for å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at skolene gjennomfører skolebasert vurdering etter forutsetningen, jf. opplæringsloven § 13-10 og forskrift til opplæringsloven § 2-1.
Loppa kommune må i denne forbindelse:
a) skaffe seg informasjon om hvordan skolene gjennomfører skolebasert vurdering b) bruke informasjon om skolebasert vurdering til å vurdere om skolenes
gjennomføring er i samsvar med opplæringsloven med forskrift
c) bruke vurderingene av skolenes gjennomføring til å sørge for at den samsvarer med opplæringsloven med forskrift
d) følge opp at skolene har endret sin praksis slik at den er i samsvar med opplæringsloven med forskrift
e) innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp gjennomføring som ikke er i samsvar med opplæringsloven med forskrift
6. Kommunens frist til å rette
Som nevnt i kapittelet ovenfor er kommunen gitt frist for å rette brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten.
Frist for retting er 17.02. 2017.
Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.
Christina Zahl Tilsynsleder
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget
Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:
Årshjul for avd. oppvekst og kultur, Loppa kommune
Årshjul for rektorer og styrere, Loppa kommune
Loppaskolene i utvikling – plandokument for satsingen Loppaskolene i utvikling
Skoleeiers underveisrapportering i satsingen Vurdering for læring
Rapport Ungdomstrinn i utvikling Loppa kommune
Saksfremlegg av 14.12.15 til Loppa kommunestyre: Tilstandsrapport for skole, barnehager og bibliotek 2014/15.
Fremdriftsplan med aktiviteter høsten 2015
Program for planleggingsdag mandag 4.1 og tirsdag 5.1 2016
Program for planleggingsdag 19.8.16
Presentasjon brukt på Høgtun skole på planleggingsdag
Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing (arbeidsdokument for lærerne)
Loppaskolen i utvikling – Vurdering for læring Ungdomstrinn i utvikling 2015- 2018, skolens plan
Ståstedsanalyse for arbeid med lesing (arbeidsdokument for lærerne)
Referat: drøfting ståstedsanalyse for arbeid med lesing
Oppsummering fra VFL-møtet tirsdag 29. mars 2016
Referat fra medbestemmelsesmøte 14.6.16 (Referat fra møte mellom rektor og tillitsvalgte om bruk av tid på planleggingsdager)
Lærerteam (dokument som definerer begrepet)
Utskrift fra møte for SU/SMU (ikke datert)
Referat fra foreldremøte i 10. klasse (17.9.xx)
Lokale læreplaner i flere fag
Fagrapport 2015/16 Matematikk
Ukeplan 10. klasse uke 20 2016
Rapportskjema, vår 2016 (Underveisvurdering til elev)
Notat fra eksamensoppgave levert desember 2015
Fra eksamensbesvarelsen desember 2015 (utdrag av eksamensbesvarelse)
Virksomhetsplan Høgtun skole/SFO 2016-17
Årshjul for arbeid med speialundervisning Høgtun skole 2016/17
Arbeidsplan for Hugtun skole H-2016
Ordens og oppførselsreglement Høgtun skole
Halvårsplan for fellestid høst 2016, Høgtun skole
Tidlig innsats – div. dokumenter knyttet til arbeidet med tidlig innsats i kommunen
Det ble gjennomført tilsyn 17.10. 2014.
Det ble avholdt intervjuer med:
To grupper med lærere, i alt 4 personer
Rektor
Oppvekstsjef
