Langvassbrenna ligger i nordvestre del av Nordmarka sørøst i Jevnaker kommune, på grensa til Ringerike kommune. Området ligger mellom Bjønnputtdalen og Mosjøen i sør, Svenådalen i nord og Sinnerdalen i øst. Fra ytterkantene av verneforslaget er det ca. 2 km til Spålen-Katnosa naturreservat i øst og 1 km til Svenådalen naturreservat i nord. Området omfatter et
sammenhengende skogsområde som hovedsakelig består av to store kollepartier, med et større daldrag mellom, et større vann (Langvatn) og en god del myr. Det strekker seg fra 500 til 663 meter over havet. Høyeste punkt er Langvassbrenna. Berggrunnen er fattig og består av dyp- og gangbergarter fra permtida med alkaliefeltspatsyenitt og syenitt.
Verneforslaget utgjør ca. 3863 daa, hvorav ca. 2922 daa er produktiv skog.
Naturverdier
**/(***) – Regionalt/(nasjonalt) verneverdig
Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype i området. Mindre partier med lågurtgranskog og høgstaudegranskog finnes i nord- og vestvendte lier. I kantene av myrområdene finnes noe gransumpskog og furusumpskog. Skogen er gammel i det meste av området, med et større kjerneområde (218 daa) med gammel granskog av svært viktig verdi (A-verdi) i Styggdalen og to
tillegg til gran i alle nedbrytningsstadier, er det mye storvokst furu og gadd. Furuskogen er trolig flere steder urskogsnær og det er rester etter mange gamle brannlyrer. Store lauvtrær mangler i stor grad, men det er en del yngre lauvskog, særlig av bjørk.
Det er relativt gode forekomster av rødlistede arter knyttet til død ved og fuktige bergvegger, og blant annet lappkjuke (EN), gul snyltekjuke (VU) og langt trollskjegg (VU) er registrert. Området har svært gode kvaliteter som leveområde for storfugl i form av mye eldre furu-/barblandingsskog og beitefuruer, samt flere intakte sumpskoger. Det er to tiurleiker og en orrfuglleik i området. Spor etter tretåspett er registrert.
Sees området i sammenheng med mangler ved skogvernet, følger det av kartleggingsrapporten at Langvassbrenna delvis oppfyller kriterier knyttet til ”boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved” med flere rødlistede arter. Området har en betydelig andel gamle storvokste furuer og mye gadd, slik at det på sikt kan oppfylle kriterier knyttet til gammel furuskog i en region som ellers har en liten andel furu. Kriteriene knyttet til rikere vegetasjonstyper og bekkekløfter oppfylles i noe grad.
Totalt er området vurdert til regionalt (**) verneverdig i Sweco sin kartleggingsrapport. Da
BioFokus kartla søndre del av området i 2012 kom det til noen nye artsregistreringer og to mindre kjerneområder. Ut fra kvalitetene i de to granskogskjerneområdene (begge med verdi A), den gamle furuskogen (usedvanlig gammel til å være Nordmarka-Krokskogen) og områdets areal og avgrensning, vurderes Langvassbrenna samlet sett å ligge nærmere verdi *** (nasjonalt verdifullt) enn ** (regionalt verdifullt), jf. BioFokus-notat 2012-28.
Sweco sin vurdering av hvorvidt området oppfyller manglene i skogvernet bygger på NINA rapport 54/20023 og NINA oppdragsmelding 7694 fra 2003. I 2010 ble det i NINA rapport
535/20105 gjennomført en naturfaglig evaluering av alle norske verneområder, som ikke ble lagt til grunn da Sweco vurderte det foreslåtte verneområdet. Fylkesmannen har likevel i
behandlingen av verneplanen vurdert området opp mot manglene ved dagens verneområder.
Området vurderes å bidra til å dekke følende mangler i skogvernet og udekkede vernebehov med tanke på mål for områdevernet i Norge:
Området vil bidra til å dekke manglene knyttet til vernet skog generelt og produktiv skog spesielt. Om lag 76 prosent av arealet innenfor verneforslaget består av produktivt skogareal.
Området vil bidra til å øke vernedekningen av boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved / naturtypen gammel barskog (F08) som har mangelfull vernedekning for viktige sopp- og terrestriske insektarter.
Området kan på sikt oppfylle kriterier knyttet til gammel furuskog i en region som ellers har en liten andel furu.
Kriteriene knyttet til rikere vegetasjonstyper og bekkekløfter oppfylles i noen grad.
Vernet vil også bidra til økt vernet areal i mellomboreal sone.
Sammen med eksisterende naturreservater vil området styrke verneområdenes funksjon som økologiske nettverk, og dermed fremme artenes langsiktige overlevelse.
Verneformål
Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort, variert og sammenhengende
gammelskogområde med forekomst av sjeldne og sårbare sopp- og lavarter. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.
Området har stedvis gammel naturskog med gran i store dimensjoner og mye død ved av både gran og furu, inklusive furugadd. Gammelskog dominerer, og i partier er det urskogsnær furuskog som er sjeldent i regionen. Flere truede og sårbare arter knyttet til død ved og fuktige
3 Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. – NINA. Fagrapport 54: 1-146.
4 Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler i skogvernet. – NINA oppdragsmelding 769. 9 pp.
5 Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. & Sloreid, S.-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. – NINA Rapport 535. 214 s.
bergvegger forekommer i området. Området har flere spillplasser for hønsefugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.
Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern som naturreservat.
Kulturhistoriske verdier
Det er ikke registrert fredede kulturminner innenfor eller i nær tilknytning til det foreslåtte verneområdet.
Inngrep og tilrettelegginger
En blåmerket sti berøres kun delvis av vernegrensen i nord. Det er generelt få stier i området.
Den sydøstlige delen av området krysses av en scooterpreparert skiløype. Innenfor det foreslåtte verneområdet følger skiløypen en traktorvei frem til sydenden av Langvatn, hvor disse deles og skiløypen går videre østover og traktorveien videre langs vestsiden av vannet. Skiløypen går gjennom dagområder for storfugl og det er leikplasser både sør og nordvest for traseen.
Fylkesmannen er ikke kjent med andre innretninger, anlegg eller bygninger som berøres av verneforslaget.
Andre interesser
Historisk har skogene i Oslomarka blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med blant annet skogsdrift, beite og jakt. Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som nærmeste større tur- og
rekreasjonsområde. Oslomarka kan dermed sies å være det viktigste friluftsområdet i landet, og er av uvurderlig verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Det byr blant annet på
villmarkspreget natur, godt opparbeidede stier og løyper og gode muligheter for jakt, fiske og bær- og soppsanking. Avhengig av tilgjengeligheten og geografisk plassering, er de ulike delene av Marka i mer eller mindre grad benyttet til et mangfold av aktiviteter innen friluftsliv og idrett.
Langvassbrenna er noe mindre brukt til idretts- og friluftsaktiviteter enn en rekke andre områder, som ligger nærmere de større befolkningskonsentrasjonene i Osloregionen. Det må likevel sies å være et verdifullt friluftslivsområde. Det utøves også jakt i området.
Foreslått nytt verneareal berører ikke planer om etablering av kraftledninger eller potensialer for utbygging av vannkraft eller vindkraftutbygging. Forslaget berører heller ikke kjente drivverdige mineralforekomster.
Dagens motorferdsel i området er trolig knyttet hovedsakelig til preparering av skiløypen og eventuell uttransport av felt elg.
Trusler mot verneverdiene
Da området ligger innenfor markalovens virkeområde, er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift med større og mindre hogstinngrep og tilhørende anleggelse av veier, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige infrastrukturanlegg som veier, jernbaner med mer. Av de nevnte tiltakene
vurderes skogbruk å være den mest umiddelbare trusselen mot verneverdiene.
Planstatus
Området er avsatt til LNF i kommuneplan for Jevnaker.
Se for øvrig hele områdebeskrivelsen og verdivurderingen i rapportene fra Sweco og BioFokus på www.fmoa.no/markavern.