Øremerkede inntekter / tilskudd

Øremerkede inntekter er inntekter som bare kan anvendes til formål bestemt av giver. Det forutsettes at aktiviteten og ressursbruken styres innenfor tildelte inntekter. Eventuelle

Nasjonale kompetansetjenester (beløp i millioner kroner) Tilskudd 2022

Sentral ledelse for sjeldensentrene og prosjektmidler 19

I alt 89,5

12 innbetalinger utover registrerte kostnader vil bli ført mot balansen som en tilsvarende

forpliktelse slik at virksomhet basert på øremerkede inntekter isolert sett ikke skal påvirke det økonomiske utfordringsbildet eller det økonomiske resultatet. Tilsvarende blir for lite innbetalinger avsatt for ut fra fremdrift så fremt det er grunnlag for det i avtalen med tilskuddsgiver.

Oslo universitetssykehus HF belaster dekningsbidrag på en stor del av virksomheten som finansieres av øremerkede inntekter. Hensikten med dekningsbidrag (overhead) er å sikre at den delen av virksomheten ved Oslo universitetssykehus HF som finansieres med

øremerkede tilskudd fra ulike eksterne kilder, herunder øremerkede midler fra Helse Sør-Øst RHF og nasjonale kompetansetjenester, dekker sin andel av felleskostnader/indirekte

kostnader. I felleskostnader inngår blant annet deler av pensjonskostnader, avskrivninger, energi, kommunale avgifter, forsikringer, IKT, regnskapsfunksjon, andre administrative ressurser mv. Dekningsbidrag ut fra gjeldende satser dekker deler av disse kostnadene.

Dette er kostnader som knyttes til driften, men som helseforetaket i dag ikke har systemer for å internfakturere. Ordningen med internt dekningsbidrag er valgt for å synliggjøre og belaste denne type kostnader på det enkelte prosjekt mv.

Det er gjennomført et arbeid for å oppdatere gjeldende retningslinje på dette området. Ny retningslinje er planlagt behandlet rundt årsskiftet.

Av budsjetterte driftsinntekter på 27 535 millioner kroner er om lag 2 129 millioner kroner, tilsvarende om lag 7,7 prosent, definert som øremerkede. Dette inkluderer blant annet forskningsprosjekter finansiert av Helse Sør-Øst RHF, Forskningsrådet og EU, Rettsmedisinsk institutt, Kreftregisteret, behandlingsreiser til utlandet, nasjonale kompetansetjenester mv.

Styret i Helse Sør-Øst RHF tildeler midler til forskningsprosjekter i styremøte 16. desember 2021. I det foreliggende driftsbudsjettet for 2022 er det lagt inn nivå for for tildeling av forskningsmidler basert på nivå tildelt for 2021. Eventuelle endringer innarbeides når det foreligger kunnskap om tildeling fra Helse Sør-Øst RHF for 2022. Oslo universitetssykehus HF mottar utover dette følgende øremerkede statlige tilskudd som utbetales via Helse Sør-Øst RHF:

13

Tabell 5: Statlige tilskudd

I teksten under gis omtale av de største tilskuddene:

Rettsmedisinske fag

Rettsmedisinske fag (Avdeling for rettsmedisin (RMF)), ble virksomhetsoverdratt fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus HF fra 1.1.2017. Det statlige tilskuddet er økt fra 182,4 millioner kroner i 2021 til 186,4 millioner kroner i 2022.

Rammen til RMF er øremerket, og det er lagt til grunn at alle kostnader og inntekter knyttet til RMF etter virksomhetsoverdragelsen blir belastet avdelingen og salderes, slik at

helseforetaket for øvrig ikke må dekke de økte kostnadene som følger av virksomhets-overdragelsen. Dette betyr at også kostnader til husleie, avskrivninger, tjenester fra Oslo sykehusservice og IKT-kostnader belastes avdelingens budsjett. Avdelingen har i tillegg inntekter fra salg av tjenester til andre etater som politiet mv. og utfører også noe medisinske helsetjenester som mottar refusjoner fra HELFO. RMF budsjetterer med 230 brutto årsverk og har en kostnadsramme på 316 millioner kroner for 2022.

Kreftregisteret

Tilskuddet, inkludert kvalitetssikring av mammografiprogrammet, er innarbeidet i inntektsrammen til Oslo universitetssykehus HF med 124,4 millioner kroner. Dette representerer en vekst på 2,4 prosent fra 2021.

Kreftregisteret samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge og har også en utstrakt forskningsaktivitet. Kreftregisteret ble opprettet i 1951 og er et av de eldste nasjonale kreftregistre i verden. Dette, kombinert med det unike personnummersystemet i Norge, gjør at Kreftregisterets materiale, også i et internasjonalt perspektiv, er særdeles godt egnet til å etablere ny viten gjennom forskning, og å spre kunnskap om kreftsykdom.

Registeret har det administrative ansvaret for de offentlige screeningprogrammene i landet, Mammografiprogrammet og Livmorhals-programmet, samt et pilotprosjekt på

tarmkreftscreening.

14 Virksomheten i Kreftregisteret utøves av om lag 160 personer og er organisert i tre

fagavdelinger og en stabs-/støtteavdeling. Kreftregisteret har i tillegg rundt 40 forskere i sin stab, med ulike typer faglig bakgrunn, blant annet medisin, statistikk, informatikk og

psykologi.

Kreftregisteret er en enhet i Oslo universitetssykehus HF med et rådgivende enhetsstyre.

Behandlingsreiser til utlandet

For 2022 er det foreslått et tilskudd til behandlingsreiser i utlandet på 107,6 millioner

kroner. Dette er 27,7 millioner kroner lavere enn opprinnelig tilskudd for 2021. I perioden fra mars 2020 har antall gjennomførte behandlingsreiser til utlandet vært svært lavt. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått å redusere bevilgningen til behandlingsreiser til utlandet i 2021 med 120 millioner kroner. Dette er en reduksjon som bringer bevilgningen ned på nivå med det tidligere estimerte forbruket i 2021. Fra januar 2022 forventes aktiviteten tatt opp igjen.

Formålet med tilbudet er å gi bedre funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte.

3.1.5 Innsatsstyrt finansiering i somatikken (ISF)

Enhetsprisen for innsatsstyrt finansiering somatikk for 2022 er satt til kr 47 742. Den statlige refusjonssatsen videreføres med 50 prosent av enhetsprisen.

Hvert år justeres DRG-vektene, og det gjøres endringer i ISF-regelverket mv. Det presiseres at da dette dokumentet ble sluttført knyttet det seg stor usikkerhet til de endelige effektene av endringer i ISF-regelverket innenfor somatikken for 2022. Dette skyldes først og fremst at Helsedirektoratet valgte å benytte kostnadsdata for 2020, et år med store effekter av

koronapandemien og aktivitetsgrunnlag for 2019, dvs. det siste året før pandemien.

Helsedirektoratet har informert om at det i forbindelse med kvalitetskontroll av

ISF-regelverk og kostnadsvekter, samt etter kontakt med enkelte helseforetak, har avdekket at kalibreringsgrunnlaget har vært for lavt noe som betyr at alle vektene har blitt for lave for 2022. Helsedirektoratet har varslet at oppdaterte vekter for 2022 vil bli sendt ut som en del av endelig regelverk etter at statsbudsjettet for 2022 er vedtatt av Stortinget.

Fra foreløpig ISF-regelverk for 2022 fremkommer det at:

 Kostnadsvektene er beregnet med basis i KPP-data (KPP er kostnad per pasient) fra alle helseforetak for aktivitetsåret 2020, men kalibrert med aktiviteten fra 2019.

 Insentivordningen for dagkirurgi på dagkirurgiske DRG-er videreføres. Vekten på utvalgte DRG-er ble satt likt for døgn og dag DRG-ene.

15

 Omfanget av endringer i DRG struktur og grupperingsregler for 2021 er begrenset.

 Det innføres ingen nye TFG-er (tjenesteforløpsgrupper^[2]) som det knyttes finansiering til i 2022.

 Aktiviteten for samarbeidsmøter og andre samarbeidskontakter med eksterne

samarbeidsparter utenfor spesialisthelsetjenesten for somatiske problemstillinger flyttes fra DRG-systemet til STG-systemet. DRG-ene for samarbeidsaktiviteter utgår derfor for somatikk.

 Det innføres redusert trimpunkt for sekundær rehabilitering som fører til at flere opphold får rehabiliteringstillegg.

3.1.6 Innsatsstyrt finansiering psykisk helse/TSB

Poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble innlemmet i finansieringsordningen innsatsstyrt finansiering fra 2017. Beregning av ISF-refusjonen skal følge samme hovedregler som innenfor ISF-ordningen for somatikken.

Refusjonsandelen er imidlertid ikke den samme, da det ved oppstart av ordningen ikke forelå et tilstrekkelig kostnadsgrunnlag til å kunne angi hvor stor andel av de samlede kostnadene som kom til å bli dekket av ISF-refusjonen. Fra 2022 vil vektene for poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling være basert på innrapportert kostnadsinformasjon fra helseforetakene. Det betyr at vektene som i dag er basert på informasjon fra det gamle takstsystemet fases ut og at vektene fra 2022 blir beregnet etter samme metodikk som for somatikken.

Fra foreløpig ISF- regelverk for 2022 fremkommer det at:

 Enhetspris for ISF psykisk helsevern og TSB i 2022 er 3 294 kroner.

 I 2022 videreføres ISF-regelverket fra 2021, men metoden for beregning av kostnadsvekt innenfor poliklinikken blir nå beregnet med KPP-data fra 2020. Dette fører til en vridning av poeng fra barne- og ungdomspsykiatri til voksenpsykiatri. Nasjonalt er omleggingen relativt nøytral.

3.1.7 Gjestepasientoppgjør innenfor regionen

Som følge av pasientmobilitet og fordeling av ansvar mellom foretakene er det et stort omfang av kjøp og salg mellom helseforetakene i regionen. For 2022 omfatter dette blant annet:

 Pasientbehandling innenfor somatikk, poliklinisk lab- og radiologi, inneliggende

labanalyser, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) faktureres pasientens bostedsforetak via gjestepasient-fakturering. Innenfor barne- og

ungdomspsykiatrien er det kun gjestepasientoppgjør for poliklinisk aktivitet.

[2] Tjenesteforløp er pasientbehandling som dels kan finne sted i sykehus og dels kan finne sted utenfor sykehus, men hvor det samlede tjenesteinnholdet til pasienten finansieres likt uavhengig av hvordan dette er organisert. Eksempel er dialyse, utvalgt legemiddelbehandling og hofteoperasjoner.

16

 Andre forhold som faktureres pasientens bostedsforetak er blant annet opphold på sykehotell, legemidler som ikke inngår i ISF-ordningen, bl.a. Spinraza og PRRT

(peptidreseptor-radionuklidterapi basert på Lutetium for behandling av nevroendokrine svultser), og kurdøgnsopphold ved SSE og Geilomo barnesykehus.

 Gjestepasientordning ved Sunnaas sykehus HF fortsetter ved at helseforetakene betaler 30 prosent av enhetspris DRG til Helse Sør Øst RHF.

Gjeldende priser for 2022 fremkommer av tabell 2 Økonomiske forutsetninger i tabellvedlegget.

3.1.8 Gjestepasientoppgjør andre regioner

Priser for salg mellom regionene fastsettes av nasjonalt økonomidirektørmøte. Prisene mellom regionene er uten merverdiavgift. Ved innføring av nøytral mervediavgift i 2017, ble basisrammen til Oslo universitetssykehus HF redusert med beregnet merverdiavgift for alle tjenester som utføres ved foretaket. Når prisene mellom regionene er uten merverdiavgift gir dette en dobbelt negativ effekt for foretaket. Dette kompenseres årlig av Helse Sør-Øst RHF.

3.2 Utgifter

For 2022 er det budsjettert med 27 091 millioner kroner i sum driftskostnader. Dette er en økning fra budsjett 2021 på 807 millioner kroner, tilsvarende 3,1 prosent.

I budsjettet for 2021 fordelte Helse Sør-Øst RHF 600 millioner kroner i tilskudd for å kompensere for økte kostnader til smitteverns- og beredskapstiltak mv. Av dette ble 136,2 millioner kroner tildelt til Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF

budsjetterte i tillegg med økte aktivitetsbaserte inntekter knyttet til covid-19 med 136,1 millioner kroner slik at det til sammen ble budsjettert med inntekter og utgifter på 272,3 millioner kroner. Dette er i sin helhet reversert i budsjettet for 2022. Av budsjetterte driftutgifter på 272,3 millioner kroner, var 200 millioner kroner lønn, 38 millioner kroner varekostnader og 34 millioner kroner andre driftskostnader.

3.2.1 Lønnskostnader og pensjon

Tabellen nedenfor viser hovedtall for lønn og innleie.

Tabell 6: Hovedtall for lønn og innleie

Resultatbudsjett Budsjett 2021

Estimat 2021 Rapportert pr.

oktober 2021

Budsjett 2022

Innleid arbeidskraft 124 594 179 594 111 398

Lønn til fast ansatte 12 707 073 12 874 073 13 418 506

Overtid og ekstrahjelp 1 517 029 1 627 029 1 289 675

Pensjon inkl arbeidsgiveravgift 2 320 299 2 386 308 2 516 068

Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft -735 723 -875 723 -800 317

Annen lønn 2 155 967 2 195 967 2 245 900

Sum lønn og innleie 18 089 239 18 387 248 18 781 230

17 I tabellen ovenfor fremkommer budsjett 2021, estimat 2021 og budsjett 2022 fordelt på innleie, lønn til fast ansatte og overtid/ekstrahjelp.

Totalt budsjett for lønn og innleie i 2022 er 18 781 millioner kroner. Dette er en økning på om lag 690 millioner kroner fra budsjett 2021 og om lag 395 millioner kroner fra estimat 2021. I estimatet for 2021 inngår blant annet økte kostnader til pensjon og høyere ressursbruk enn budsjettert for covid-19.

Budsjett 2022 inkluderer forventet gjennomsnittlig lønnsvekst per årsverk på 3,2 prosent.

Budsjettrammen for lønssoppgjørene er ikke fordelt til klinikkene initialt. Kompensasjon for lønnsvekst vil bli fordelt til klinikkene når lønnsoppgjørene er gjennomført og ny lønn skal utbetales.

I budsjettet for 2021 inngår 200 millioner kroner i budsjetterte covid-19 utgifter på linjen overtid og ektrahjelp. Dette er ikke budsjettert for 2022.

For 2022 budsjetterer Oslo universitetssykehus HF med en pensjonskostnad på 2 516 millioner kroner. For pensjonskostnadene utgjør veksten fra budsjett 2021 til budsjett 2022 196 millioner kroner, mens fra estimat 2021 øker pensjonskostnaden med 130 millioner kroner til budsjett 2022. Det vises til nærmere omtale under pkt 3.1.1 Rammetildeling fra Helse Sør-Øst RHF.

3.2.2 Varekostnader og andre driftskostnader

Det er budsjettert med 3 109 millioner kroner til varekostnader i 2022. Dette er en økning på vel 61 millioner kroner (2,0 prosent) fra budsjett 2021. Dette skal dekke både prisjustering, økt aktivitet, økte energikostnader mv. I noen klinikker er det planlagt tiltak som skal redusere varekostnadene i 2022 sammenlignet med budsjett 2021. I budsjettet for 2021 inngikk 38 millioner kroner i budsjetterte covid-19-utgifter som ikke er budsjettert for 2022.

Justert for dette er økningen på 99 millioner kroner (3,2 prosent) fra budsjett 2021.

For andre driftskostnader er det budsjettert med 3 726 millioner kroner i 2022. Dette er en økning på 51 millioner kroner (1,4 prosent) fra budsjett 2021. I budsjettet for 2021 inngikk 34 millioner kroner i budsjetterte covid-19-utgifter som ikke er budsjettert for 2022. Justert for dette er økningen på 85 millioner kroner (2,3 prosent). Budsjettert tjenestepris til Sykehuspartner øker med om lag 62 millioner kroner. Budsjett for energikostnader er økt med 25 millioner kroner. I noen klinikker er det planlagt tiltak som skal redusere

varekostnadene i 2022 sammenlignet med budsjett 2021. Dette gjelder blant annet i Teknologi- og innovasjonsklinikken hvor det er planlagt å redusere kjøp av tjenester på IKT-området og heller ansette egne ressurser.

18 Utvikling energikostnader

Oslo universitetssykehus HF har et årlig energibruk på om lag 300 millioner kWh (300 GWh).

For 2020 fordelte dette seg som 220 GWh elektrisitet, 70 GWh fjernvarme og 10 GWh fyringsolje. I løpet av høsten 2021 er både Radiumhospitalet og Rikshospitalet koplet til fjernvarmenettet i Oslo og med det flyttet et stort volum (om lag 45 GWh pr år) fra elektrisitet til fjernvarme. Dette miljøtiltaket reduserer OUS’ samlede klimabelastning betydelig, nærmere bestemt 7000 tonn CO2e per år. Samtidig har det bidratt til en brå økning i energikostnadene ved å flytte volumet fra terminsikrede el-priser til fjernvarme som følger spotpris på elektrisk kraft. Gjennom innkjøpsavtale med porteføljeforvalter av strøm sikres om lag 85 prosent av kommende års volum gjennom terminkontrakter. Det innebærer en betydelig utflating i strømprisen selv om spotprisen varierer stort.

For 2021 er energibudsjettet på 198 millioner kroner. Med økte energikostnader i siste del av 2021 viser prognosen for i år et forventet merforbruk på om lag 20 millioner kroner.

Kostnadsøkningen skyldes blant annet lite nedbør og tømte vannmagasiner, stor

etterspørsel i Europa/lite vindkraft i Europa, gass-situasjon internasjonalt etc. I budsjettet for 2022 er det forutsatt at situasjonen vil normalisere seg i løpet av 2022. Ut over ordinær prisjustering på 1,5 prosent er budsjettet for energikostnader for 2022 er økt med 25

millioner kroner fra budsjett 2021. Det er dermed satt av 226 millioner kroner til energikjøp i 2022.

Særskilt om dyre (kreft)legemidler

Sykehuset har de siste årene hatt en stor økning i kostnadene til medikamenter, blant annet innenfor kreftbehandling. En vesentlig del av kostnadsøkningen gjelder legemidler der finansieringsansvaret er overført fra Folketrygden til de regionale helseforetakene gjennom H-resept-ordningen. Disse medikamentene er pasientadministrerte, det vil si at pasienten får resept og tar ut medikamentet på apotek. Kostnadene til pasientadministrerte legemidler på H-resept fordeles til pasientens hjemmesykehus. For legemidler brukt i sykehuset har det vært spesielt stor økning innen immunterapi mot kreft og immunglobuliner som brukes ved stamcelletransplantasjoner. Et annet eksempel er legemiddelet nusinersen (Spinraza) til behandling av spinal muskelatrofi som representerer en årlig kostnad for hele landet på om lag 125 millioner kroner.

På kreftområdet er det i løpet av 2021 fattet flere beslutninger i Beslutningsforum for nye metoder som øker sykehusets kostnader. Flere av beslutningene gjelder anvendelse av medikamenter som er godkjent for nye indikasjoner. Det gjelder for eksempel

medikamenter som atezolisumab (Tecentriq) som er godkjent for nye indikasjoner innenfor lungekreft og for en type kreft i lever. Generelt er det slik at de nye medikamentene som nylig er godkjent og som er under vurdering representerer nye behandlingsmuligheter og derfor representerer kostnadsøkninger både på grunn av høye kostnader og fordi nye medikamenter i begrenset grad erstatter andre medikamenter. Samtidig gjennomføres det anbudskonkurranser for legemidler, og det oppnås store rabatter for legemidler der det er

19 konkurranse i markedet. Endringer i medikamentkostnadene som følge av nye priser eller nye beslutninger vil i hovedsak ikke reflekteres i ISF-systemet for 2022.

Kreftklinikken er tilført 17 millioner kroner i budsjett 2022 for å finansiere forventet

kostnadsøkning i 2022 som følge av nye vedtak i Beslutningsforum. Sykehuset har lagt inn de kostnadene som følger av allerede fattede vedtak i Beslutningsforum og noe for eventuelle nye beslutninger. Det er da kun tatt høyde for de legemidlene som er godkjent og med den forutsetning at Oslo universitetssykehus HF bare skal dekke kostnadene til befolkningen i eget opptaksområde innenfor Oslo sykehusområde.

Der det er muligheter for bruk av rimeligere legemidler vil foretaket forsøke å hente ut slike økonomiske gevinster der det vurderes å være faglig forsvarlig.

Som en forberedelse til innføring av lukket legemiddelsløyfe i Helse Sør-Øst RHF er

helseforetaket bedt om å øke bruken av elektronisk identifiserbare legemidler (endoser). I en innføringsfase kan dette medføre noe økte kostnader. Det er satt av midler til å kunne finansiere deler av dette i sykehusets budsjett.

Dyre legemidler finansiert via basisramme

Finansieringsansvaret for legemidler gitt på sykehus ble endret fra 2017 slik at det nå som hovedregel er behandlende sykehus som dekker kostnadene. Dette skal sikre at inntekter og tilhørende kostnader vedrørende sykehusadministrerte legemidler skal tilfalle samme helseforetak/sykehus. Legemidler som ikke omfattes av ISF-ordningen, men som er godkjent i Beslutningsforum, og tatt i bruk på godkjent indikasjon, skal imidlertid dekkes av pasientens opptaksområdesykehus. Legemiddelkostnaden for dette vil derfor Oslo universitetssykehus HF fakturere særskilt til de aktuelle helseforetakene.

Overføring av finansieringsansvar for legemidler

De regionale helseforetakene har de siste årene fått overført finansieringsansvaret for ulike legemiddelgrupper fra Folketrygden. Etablert praksis er at legemidler som overføres til spesialisthelsetjenesten i sin helhet finansieres gjennom basisrammen i overføringsåret og inkluderes i ISF-ordningen det påfølgende året. For 2022 er det ingen endringer, bare en helårseffekt med økning i basisrammen på tre millioner kroner for legemidler overført 1. februar 2021. Midlene til å finansiere legemiddelkostnad for legemidler overført fra 2019 for sjeldne sykdommer budsjetteres sentralt hos Helse Sør-Øst RHF og overføres til helseforetakene etter påløpte kostnader. Oslo universitetssykehus HF har budsjettert med kostnader til disse legemidlene og inntekt fra Helse Sør-Øst RHF som balanserer på 63,9 millioner kroner.

Nye OUS / utviklingsaktiviteter i stabene

Det er i budsjettet for 2022 tatt høyde for kostnader knyttet til arbeid med prosjektene som inngår i Nye OUS:

20

 Nye Radiumhospitalet

 Storbylegevakten

 Nye Aker

 Nye Rikshospitalet

 Ny Sikkerhetspsykiatri (inkludert RSA og PUA)

 OUS i Livsvitenskapsbygget

Dette omfatter budsjett for stab (programkontor) i Nye OUS til å gjennomføre de aktuelle prosjektene. I tillegg kommer driftskostnader. Tabellen under viser midler avsatt til Nye OUS i budsjett 2021 og til Nye OUS/prioriterte utviklingsaktiviteter i stabene i budsjett 2022.

Tabell 7: Midler avsatt til Nye OUS / økt behov stab

De samlede kostnadene til Nye OUS belastes delvis drift og delvis investeringsbudsjettet som det fremgår av tabellen ovenfor.

3.2.3 Avskrivninger

Det er budsjettert med 970 millioner kroner i avskrivninger på bygg og utstyr i 2022. Dette er 10 millioner kroner høyere enn budsjett 2021.

Tabell 8: Avskrivninger

Budsjettet inkluderer avskrivninger for medisinsk-teknisk utstyr og ambulanser som

finansieres med finansielle leieavtaler. Budsjetterte avskrivninger tar hensyn til avskrivninger på bygg og utstyr som er i drift, anlegg under utførelse og investeringer som planlegges gjennomført i 2022. Det er ikke budsjettert med nedskrivninger eller nye forserte avskrivninger for 2022. Slike kostnader kan imidlertid oppstå som følge av fraflytting av bygninger eller som følge av forventet redusert levetid for bygninger, jf arbeidet med forprosjekt for Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Hoveddelen av IKT-investeringene for helseforetakene i Helse Sør-Øst gjennomføres i regi av Sykehuspartner HF. Avskrivninger innen IKT kommer dermed ikke til uttrykk i Oslo universitetssykehus HF sitt regnskap som avskrivninger, men inngår i driftskostnader via tjenestepris fra Sykehuspartner og

regnskapsføres som andre driftskostnader, jamfør neste avsnitt.

Nye OUS / økt behov stab

(Beløp i millioner kroner) Budsjett 2021 Budsjett 2022 Endring

Drift 49 60 11

Medisinsk-teknisk utstyr 299 321 334 359 355 367

Bygg og eiendom 539 537 541 544 540 540

Annet 65 55 60 63 65 63

Sum 904 912 935 965 960 970

21 Oslo universitetssykehus HF har tidligere gjennomført investeringer som helt eller delvis er finansiert av investeringstilskudd, blant annet Forskningsbygget på Radiumhospitalet.

Regnskapsmessig blir investeringstilskuddene bokført som utsatt inntekt som inntektsføres over byggenes levetid i takt med at investeringene avskrives. Det er budsjettert med inntektsføring av tidligere års investeringstilskudd (utsatt inntekt) på 69 millioner kroner i 2022. De korresponderende avskrivningene inngår i tabellen ovenfor.

3.2.4 IKT- kostnader

Driftsbudsjettet for IKT-området er sammensatt av fem hoveddeler; 1) Sykehuspartner (tjenestekjøp), 2) tjenestekjøp utenom Sykehuspartner HF, 3) IKT kostnader for Avdeling for rettsmedisinske fag , 4) driftskostnader til gjennomføring av lokale IKT-prosjekter og drift lokal IKT-avdeling.

Budsjett 2021 Prognose 2021 Budsjett 2022

Tjenestekjøp av Sykehuspartner HF 1 243 1 243 1 302

Tjenestekjøp utenom Sykehuspartner HF 16 21 21

IKT-kostnader Rettsmedisinsk avdeling 17 17 18

Driftskostnader til mottak/ gjennomføring av regionale og lokale IKT-prosjekter

(Prosjektrelaterte driftskostnader) 60 50 59

Drift lokale IKT-avdeling 44 38 43

SUM IKT-området 1 380 1 369 1 443

Tabell 9: Utvikling i driftskostnader for IKT-området

Tjenestekjøp fra Sykehuspartner HF

Dette budsjettet dekker forvaltning og drift av tjenester, avskrivninger på regionale og lokale IKT investeringer, lisenskostnader for leverandøravtaler, kjøp av IKT utstyr, støtte til

Dette budsjettet dekker forvaltning og drift av tjenester, avskrivninger på regionale og lokale IKT investeringer, lisenskostnader for leverandøravtaler, kjøp av IKT utstyr, støtte til

In document BUDSJETT 2022 (sider 11-0)