Varekostnader og andre driftskostnader

Det er budsjettert med 3 109 millioner kroner til varekostnader i 2022. Dette er en økning på vel 61 millioner kroner (2,0 prosent) fra budsjett 2021. Dette skal dekke både prisjustering, økt aktivitet, økte energikostnader mv. I noen klinikker er det planlagt tiltak som skal redusere varekostnadene i 2022 sammenlignet med budsjett 2021. I budsjettet for 2021 inngikk 38 millioner kroner i budsjetterte covid-19-utgifter som ikke er budsjettert for 2022.

Justert for dette er økningen på 99 millioner kroner (3,2 prosent) fra budsjett 2021.

For andre driftskostnader er det budsjettert med 3 726 millioner kroner i 2022. Dette er en økning på 51 millioner kroner (1,4 prosent) fra budsjett 2021. I budsjettet for 2021 inngikk 34 millioner kroner i budsjetterte covid-19-utgifter som ikke er budsjettert for 2022. Justert for dette er økningen på 85 millioner kroner (2,3 prosent). Budsjettert tjenestepris til Sykehuspartner øker med om lag 62 millioner kroner. Budsjett for energikostnader er økt med 25 millioner kroner. I noen klinikker er det planlagt tiltak som skal redusere

varekostnadene i 2022 sammenlignet med budsjett 2021. Dette gjelder blant annet i Teknologi- og innovasjonsklinikken hvor det er planlagt å redusere kjøp av tjenester på IKT-området og heller ansette egne ressurser.

18 Utvikling energikostnader

Oslo universitetssykehus HF har et årlig energibruk på om lag 300 millioner kWh (300 GWh).

For 2020 fordelte dette seg som 220 GWh elektrisitet, 70 GWh fjernvarme og 10 GWh fyringsolje. I løpet av høsten 2021 er både Radiumhospitalet og Rikshospitalet koplet til fjernvarmenettet i Oslo og med det flyttet et stort volum (om lag 45 GWh pr år) fra elektrisitet til fjernvarme. Dette miljøtiltaket reduserer OUS’ samlede klimabelastning betydelig, nærmere bestemt 7000 tonn CO2e per år. Samtidig har det bidratt til en brå økning i energikostnadene ved å flytte volumet fra terminsikrede el-priser til fjernvarme som følger spotpris på elektrisk kraft. Gjennom innkjøpsavtale med porteføljeforvalter av strøm sikres om lag 85 prosent av kommende års volum gjennom terminkontrakter. Det innebærer en betydelig utflating i strømprisen selv om spotprisen varierer stort.

For 2021 er energibudsjettet på 198 millioner kroner. Med økte energikostnader i siste del av 2021 viser prognosen for i år et forventet merforbruk på om lag 20 millioner kroner.

Kostnadsøkningen skyldes blant annet lite nedbør og tømte vannmagasiner, stor

etterspørsel i Europa/lite vindkraft i Europa, gass-situasjon internasjonalt etc. I budsjettet for 2022 er det forutsatt at situasjonen vil normalisere seg i løpet av 2022. Ut over ordinær prisjustering på 1,5 prosent er budsjettet for energikostnader for 2022 er økt med 25

millioner kroner fra budsjett 2021. Det er dermed satt av 226 millioner kroner til energikjøp i 2022.

Særskilt om dyre (kreft)legemidler

Sykehuset har de siste årene hatt en stor økning i kostnadene til medikamenter, blant annet innenfor kreftbehandling. En vesentlig del av kostnadsøkningen gjelder legemidler der finansieringsansvaret er overført fra Folketrygden til de regionale helseforetakene gjennom H-resept-ordningen. Disse medikamentene er pasientadministrerte, det vil si at pasienten får resept og tar ut medikamentet på apotek. Kostnadene til pasientadministrerte legemidler på H-resept fordeles til pasientens hjemmesykehus. For legemidler brukt i sykehuset har det vært spesielt stor økning innen immunterapi mot kreft og immunglobuliner som brukes ved stamcelletransplantasjoner. Et annet eksempel er legemiddelet nusinersen (Spinraza) til behandling av spinal muskelatrofi som representerer en årlig kostnad for hele landet på om lag 125 millioner kroner.

På kreftområdet er det i løpet av 2021 fattet flere beslutninger i Beslutningsforum for nye metoder som øker sykehusets kostnader. Flere av beslutningene gjelder anvendelse av medikamenter som er godkjent for nye indikasjoner. Det gjelder for eksempel

medikamenter som atezolisumab (Tecentriq) som er godkjent for nye indikasjoner innenfor lungekreft og for en type kreft i lever. Generelt er det slik at de nye medikamentene som nylig er godkjent og som er under vurdering representerer nye behandlingsmuligheter og derfor representerer kostnadsøkninger både på grunn av høye kostnader og fordi nye medikamenter i begrenset grad erstatter andre medikamenter. Samtidig gjennomføres det anbudskonkurranser for legemidler, og det oppnås store rabatter for legemidler der det er

19 konkurranse i markedet. Endringer i medikamentkostnadene som følge av nye priser eller nye beslutninger vil i hovedsak ikke reflekteres i ISF-systemet for 2022.

Kreftklinikken er tilført 17 millioner kroner i budsjett 2022 for å finansiere forventet

kostnadsøkning i 2022 som følge av nye vedtak i Beslutningsforum. Sykehuset har lagt inn de kostnadene som følger av allerede fattede vedtak i Beslutningsforum og noe for eventuelle nye beslutninger. Det er da kun tatt høyde for de legemidlene som er godkjent og med den forutsetning at Oslo universitetssykehus HF bare skal dekke kostnadene til befolkningen i eget opptaksområde innenfor Oslo sykehusområde.

Der det er muligheter for bruk av rimeligere legemidler vil foretaket forsøke å hente ut slike økonomiske gevinster der det vurderes å være faglig forsvarlig.

Som en forberedelse til innføring av lukket legemiddelsløyfe i Helse Sør-Øst RHF er

helseforetaket bedt om å øke bruken av elektronisk identifiserbare legemidler (endoser). I en innføringsfase kan dette medføre noe økte kostnader. Det er satt av midler til å kunne finansiere deler av dette i sykehusets budsjett.

Dyre legemidler finansiert via basisramme

Finansieringsansvaret for legemidler gitt på sykehus ble endret fra 2017 slik at det nå som hovedregel er behandlende sykehus som dekker kostnadene. Dette skal sikre at inntekter og tilhørende kostnader vedrørende sykehusadministrerte legemidler skal tilfalle samme helseforetak/sykehus. Legemidler som ikke omfattes av ISF-ordningen, men som er godkjent i Beslutningsforum, og tatt i bruk på godkjent indikasjon, skal imidlertid dekkes av pasientens opptaksområdesykehus. Legemiddelkostnaden for dette vil derfor Oslo universitetssykehus HF fakturere særskilt til de aktuelle helseforetakene.

Overføring av finansieringsansvar for legemidler

De regionale helseforetakene har de siste årene fått overført finansieringsansvaret for ulike legemiddelgrupper fra Folketrygden. Etablert praksis er at legemidler som overføres til spesialisthelsetjenesten i sin helhet finansieres gjennom basisrammen i overføringsåret og inkluderes i ISF-ordningen det påfølgende året. For 2022 er det ingen endringer, bare en helårseffekt med økning i basisrammen på tre millioner kroner for legemidler overført 1. februar 2021. Midlene til å finansiere legemiddelkostnad for legemidler overført fra 2019 for sjeldne sykdommer budsjetteres sentralt hos Helse Sør-Øst RHF og overføres til helseforetakene etter påløpte kostnader. Oslo universitetssykehus HF har budsjettert med kostnader til disse legemidlene og inntekt fra Helse Sør-Øst RHF som balanserer på 63,9 millioner kroner.

Nye OUS / utviklingsaktiviteter i stabene

Det er i budsjettet for 2022 tatt høyde for kostnader knyttet til arbeid med prosjektene som inngår i Nye OUS:

20

 Nye Radiumhospitalet

 Storbylegevakten

 Nye Aker

 Nye Rikshospitalet

 Ny Sikkerhetspsykiatri (inkludert RSA og PUA)

 OUS i Livsvitenskapsbygget

Dette omfatter budsjett for stab (programkontor) i Nye OUS til å gjennomføre de aktuelle prosjektene. I tillegg kommer driftskostnader. Tabellen under viser midler avsatt til Nye OUS i budsjett 2021 og til Nye OUS/prioriterte utviklingsaktiviteter i stabene i budsjett 2022.

Tabell 7: Midler avsatt til Nye OUS / økt behov stab

De samlede kostnadene til Nye OUS belastes delvis drift og delvis investeringsbudsjettet som det fremgår av tabellen ovenfor.