• No results found

Læringsnettverk i forbedringsarbeid

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Læringsnettverk i forbedringsarbeid"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Læringsnettverk i forbedringsarbeid

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, høgskolene i fylket og Senter for Omsorgsforskning er viktige støttespiller for Utviklingssentrene i deres pådriverrolle for kompetanse – og kvalitetsutvikling. I arbeidet med planlegging og gjennomføring av Læringsnettverk i forbedringsarbeid har disse støttespillerne deltatt med viktige bidrag.

Morgendagens omsorg (Stortingsmelding 29, 2012–2013) krever at vi tenker nytt innen

organisering og drift av helsetjenestene for å nå kravet om kvalitet i tjenestene med tilgjengelige økonomiske og faglige ressurser. Fra 2014 ble det bestemt at det allerede eksisterende faglige nettverket i fylket skulle suppleres med et "Læringsnettverk i forbedringsarbeid". Den enkelte kommune fikk anledning til å søke om deltakelse. Søkerkommunene måtte melde inn hvilke tema de ønsket å arbeide med samt melde på tverrprofesjonelle team. Syv team fra Averøy, Sunndal, Surnadal, Molde, Giske, Kristiansund og Ålesund deltar i dette læringsnettverket hvor de jobber med følgende temaer i forbedringsarbeidet:

- Sykepleiedokumentasjon (to team) - Legemiddelhåndtering

- Holdningsarbeid - Hverdagsrehabilitering - Etisk refleksjon

- Brukerinvolvering og aktiv omsorg

Hensikt

Hensikten med deltakelse i læringsnettverket i forbedringsarbeid er:

- å skape forståelse for forbedringsarbeid som prosess

- å etablere samarbeid om forbedringsarbeid i egen organisasjon - å gjennomføre et konkret forbedringsarbeid i egen organisasjon

(2)

Metode

Læringsnettverket gjennomføres ved at teamene i fellesskap samles totalt fire ganger hvor de får ressursforelesninger om forbedringsarbeid som metode. Mellom samlingene jobber teamene med forbedringsarbeidene under veiledning av ulike fagpersoner fra høgskolene og Senter for

omsorgsforskning i Midt-Norge. Senter for omsorgsforskning skal i tillegg evaluere dette prosjektet.

!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Viser fordelingen av utvalgte og foreslått utvalgte naturtyper på areal og antall innenfor de ulike verneformene de er kartlagt under, samt antall og areal som ligger

Omsorgsbygg Oslo KF 13.15 Politisk forankring for bærekraftige bygg i kommunene Anne-Ruth Jangaard, Komposium Utvikling 13.45 Vi deler gruppen for gruppearbeid.. 13.45 1: Hvordan

Varmekjære artar; jun- kerbregne, skogfaks, lundgrønaks, ramslauk, tannrot, trollbær, vårkål, storklokke, sanikel, svarterteknapp, vårerteknapp, myske, fingerstarr, geittelg,

taretråling av omsyn til negative effektar taretrålinga kan ha på fuglane. Generelt viser tellingane dei seinare år ein nedgang i teist- og toppskarvbestandane. Vi har i denne

Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune.. på kommunebesøk i fylket

Opplysningar frå prestane Reutz (1748) og Strøm (1762) har gjeve oss visse haldepunkt om kva artar som var vanlege eller sjeldsynte på den tid. Såleis nemner Hans Strøm i

Konsekvensutgreiinga er på fleire punkt mangelfull og ikkje tilfredstillande i forhold til kravet i plan- og bygningslova § 4-2. Fylkesmannen har derfor motsegn til KU. 

Ålesund-Sunnmøre Turistforening, Postboks 250, 6001 ÅLESUND Molde og Romsdals Turistforening, Postboks 486 Sentrum, 6401 Molde Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Pb. 476,