LUTHERSK A F R I K A - K O N F E R A N S E
a v
OTTO C H R . D A H L
TTi llar nettopl~ flnyet rundt Iiilall~anjaro og ser 11A ned p a hlarangu f r a 5000 lneters hnyde. Det sliullc da a z r e det rette tids1)unlit ti1 A t a et eoverhlilikr o17er det sorn hendte der nede de ti dagenc representantcr f r a nlle Afrikas lutherske kirker var sa~iilet der. Det var fnrste gaug i Ilistorien a t afrikanere f r a de forskjellige kauter av dell store verilens~lelen mnttes ti1 forhand- linger i Afrika.
Motet r a r arranger1 a r ~ l l i s j o ~ l s k o ~ l l ~ ~ l i s j o t l e ~ l innen det Luther- ske TTerdensforhund pA Fridtjov Riskelis initiativ. Verter var Nord-Tanganyikas Lutherslie Iiirke, h r o r lnisj~onsarheidet finan- sieres av de lutherske kirker i Amerika, og misjonzrene k o n ~ m e r f r a mange forskjellige land. Alntet ble holdt opl~under Kilaman- jaro i vakre og relativt kjnlige omgi\~elser, pA Marangu l z r e r - skole hvor Olav OverB fra blisjonssamhandet er styrer.
Og oertskapet har all z r e av arrangementet. De fleste av at- sendingene f r a Afrikas kirker var innlosjert i sliolens sovesaler, h i d e afrilianere og misjonzrer hroderlig side om side. aBesn- kende,,, altsB deltakere utenoln det antall delegater soln var til- delt hvert land, IB pB en pikeskole i nrerheten. Alle spiste Sam- men, og kosten \Tar slik a t dell hfl.r.de for alle disse mange for- slijellige mennesker. Dessuten var en del deltakere av begge hud- farger anhrakt pB et hotell i nzrheten.
Dette a t fargede og hvite slik var hlandet 0111 hreraudre pA s a m m e plan, ga mntet dets preg. Vi var hradre, barn av den salnme f a r , sammen for S sa~lltale om hvordan vi selv skulle liomme n z r m e r e Gud, og hvordan vi best skulle frelnule Guds rike p i disse kanter av .rserden. E n av rSre afrikanske verter s a ved Bpningen a t det var vanskelig for afrilianere S vrere natur-
lige saillinen med hvite, og amerikaneren dr. Schiotz nevnte ved avslutningen at det banskje var like vanskelig for hvite % v z r e naturlige sammen med fargede. Det ville sB lett fra begge sider hli en aiistrengt og kunstig nivellering. Men n i r jeg n i ser til- bake, m i jeg si a t enheten hadde ikke noe kunstig over seg.
Naturligris felte vi forskjellen i oppriunelse og kultur og utdan- nelse. Xlen den kristne enheten eksisterte nettopp p i tvers av disse forskjellene, og n i d d e sitt heydepunkt da r i siste kvelden gikk samnlen ti1 Herrens 1)ord. \'i folte dette alle, Inen jeg undres om det ikke betydde noe sarskilt for serafrikanerne i dagens sitnasjon B fi med seg hjem dette inntrykket.
I pausene surret en mengde a\. Afriltas og Europas sprBk om erene p i oss. PB metene mBtte jo dette forenkles, inen heller ikke her kunne det ltlare seg med inindre enn fire offisielle s p r i k : engelsk, ltiswahili (@st-Afrikas ledende s p r h k ) , fransk og tysk.
Vi hadde oretelefoner, og kunne innstille den1 slik a t vi kunne hore foredrag og deb& p i det av de fire sprikene vi onsltet. Tatt i hetraktning a t vi ikke hadde fagfolk son1 tolker, men motedel- takere fra Tanganyika og dels ogsi andre land, m i en si a t sy- stemet virket riktig bra. Dessuten fiklt vi delt u t foredragene sltriftlig p i engelsk, og som oftest ogsB pB fransk og tysk for dem som nnsket det.
Programmet var ledig og - en m i nok si - noe overlesset.
Noen f z r r e foredrag og mer tid ti1 s a ~ n t a l e hadde v z r t en fordel.
Foredragei~e tolt ogsB litt lengere tid enn beregnet etter som en mBtte tale langsornt, siden tolkene ikke hadde rutine. Talerne mBtte derfor forsoke i beskjzre mest mnlig.
Om sondagene var det friluftsgudstjenester og meter son1 samlet 5-7 tusen menneslter (noen anslo det ti1 10.000 forste sen- dagen), en imponerende forsamling ute p i landsbygden. Men landet rundt oinkring er frultthart og tett hefolket, og evangeliet h a r nBdd langt i chagga-stammen. Det Lutherske Verdensfor- hunds president, biskop Lilje f r a Hannover, var predikanten forste sendagen, og neste sendag var det f o r ~ n a n n e n i Iiirkenes VerdensrBd, lntheraneren dr. Fry fra New York. Ved Bpnings- mntet sondag 13. norember var det taler blant annet av Tanga-
nyikas engelske guvernor og av chagga-stammens lutherske over- bevding. Dessuten ble det lest en personlig hilsen f r a keiser Haile Selassie. Guverneren la for dagen et inlponerende kjennskap ti1 den lutherske l ~ r e , og en dyp respekt for luthersk nlisjonsarheid i Tanganyika.
Hver dag begynte riled bibeltime, s o l n s a ~ n l e t seg orn emnene sI<ristus den korsfestede, ol~pstandne og komnlende herrew. Det var a l t s i sentrale ting b i d e for a i r t personlige og for kirkens liv.
E t t e r p i var det to eller tre foredrag fulgt axs diskusjon. Hoved- elnnene var: aV%r arv - v i r tror, .Den voksende kirke),, aEn tjenende kirker ,og aKirken i sine omgivelsera. Hvert aa disse emnene hle siden behandlet i komiteer, og konferansen vedtok ti1 slutt uttalelser om dem. Andre elnner var: aveltkelser i kir- ltenu og eGuds ord i afrikansk hverdagslivw.
Foredragene 18 p i et heyt nivH. O g s i de a f r i b a ~ l s k e talerne skilte seg gjennomgiende godt fra cle oppgavene de hadde f i t t . E n del av de europkiske talerne brukte ilnidlertid en abstrakt form son1 var tung for afrikanerne H felge med i. Det viste seg i debatten e t t e r p i at slike foredrag fikk ikke den gjenklang de fortjente. Men var det talt konltret, konne dehatten hli lialig.
De fem dirigentene skilte seg godt fra sin vanskelige oppgave.
Det var ire afrikanere, en a ~ n e r i k a n e r og en europker. Serlig m i fremheves Etiopias nyutnevnte ambassadnr ti1 London, Em.
Abraham, og serafrikaneren pastor Magubane.
Ettermiddag og kveld var for det meste \;let foredrag og lys- hilder fra de forskjellige land. Inntrykket vi fikk gjennom ord og bilder, kunne .sB utdypes gjennom samtaler p i tomanns- h i n d . Komplettert hle det ogsB gjennoln det som kom fram i debatten.
Hvilket inntrykk fikk vi sH av Afrika og den lutherske kirke rundt i den store verdensdelen? - Vi fikk ikke ett inntrykk, men mange svsert forskjellige. Forholdene er umitelig ulike b i d e innen og utenom kirken.
Politisk h a r en slike motsetninger son1 Ser-Afrika riled sitt skarpe raseskille under de hvites hegemoni, Nigeria med en langt kommet rolig utvikling mot afrikansk selvstyre, og ytterst pH
fleyen de frie stater Liberia og Etiopia. I Sor-Afrika har en spen- ningen nlello~n kristen likhet .og praktisk innordning under lan- dets lov, de kristne er nedt ti1 politisk passivitet i forhold ti1 hedenske starnmehevdinger og hvite styresmenn. I Nord-Nigeria, ined den store muhammedanske majoritet der er, gjelder det at de kristne befester sin politiske betydning nB, fer selvstendig- heten kommer. I Etiopia ligger den lutherske kirkes politiske problem vesentlig i forholdet ti1 den koptiske statskirken.
I okonomisk samfunnsstruktur rommer det morkhudede Afrika slike forskjeller som gruvearbeideren i de store sentrene i ser, og masai-nomaden sorn utelukkende lever av buskapen sin p i de tynt befolkede store vidder i Sentral-Afrika.
I kirkens religiese omgivelser er det stor forskjell 118 lands- bygder med bare primitivt hedenskap, de store aentrer rned det nloderne vesterlandske hedenskap i full utfoldelse, og Nord- og
@st-Afrika med sterk muhammedansk iunflytelse.
NBr det gjelder kirkens utvikling Bndelig og organisasjonsmes- sig, er forskjellene like store. Der er strek hvor nlisjonen har arbeidet i over hundre Br og har fBtt store og sterke menigheter ti1 resultat. Andre steder har man sB vidt begynt, og strever ennB rned begynnervanskene. Noen has hatt et kraftig Bndens pinse- vaer rned seken etter personlig frelse, men kanskje ogsB rned uBndelige utglidninger B kjempe mot. Andre planter og vanner pB torr jord, og strir rned formalisme og vanekristendom. Mada- gaskar har sin lutherske landskirke organisert ti1 topps, mens man noen steder sB vidt has noen grad av selvstendighet under misjonarenes ledelse.
Og mellom disse ytterpunktene fins alle mulige overganger.
Problemene blir derfor svaert forskjellige, og selv der hvor en har samme problem, kan losningene bli stikk motsatte. Konfe- ransen var derfor ikke i stand ti1 B sette opp noen fellesnevner for kirkens og misjonens fremtid i Afrika, men erkjente a t i de fleste ting m i en p i hvert sted finne sin egen leaning. Men im- pulser ti1 det videre arbeid med tingene fikk man sikkert gjen- nom foredrag og samtaler. 0 g i debatt og resolusjoner ble det pekt pB ting B arbeide videre med, i fellesskap eller hver for seg.
Under emnet ~ T r o og bekjennelsea ble det pekt pB a t det kan bli aktuelt for Afrikas kirke B gi uttrykk i bekjennelsens fornl for kirkens holdning orerfor konkrete ting i Afrika i dag. Som eksempler pB slike ting ble nevnt: nasjonalisme, synkretisnle og afrikanske sekt-hevegelser, polygami, islam, og katolisisme. Det ble imidlertid ikke gjort noe forsok 118 en slik aconfessio afri-
cans),.
Under behandlingen a r <Den voksende k i r k e ~ ble det presisert a t kirken m i v a r e en bedende og evangeliserende kirke. Betyd- ningen av bonn og takk i hjerte, i hjenl og i kirke ble under- streket, og i den forhindelse ogsB afrikanernes spesielle gaver nBr det gjelder sang. Det ble lagt ~ e k t pB legfolkets store opp- gaver i evangeliseringsarbeidet. Dette B aktivisere legfolliet kom
-
forresten stadig igjen under forskjellige synsvinkler. I sa?rlig grad ble det pointert a t presteutdannelsen i Afrika matte hoy- nes, og dessuten mBtte det serges for videre utdannelse av ledere.
NBr det gjelder. utvikl~ngen av organisasjonsmessig selvstyre i de afrikanske kirkene, var det pBtagelig hvor forsiktige afri- kanerne var. I debatten advarte flere av dem mot B gB for fort fram. De falte seg oyensynlig iklie ferdige ti1 B ta ansvaret alene.
Men samtidig var utvilsomt onsket om sterre selvstendighet der.
Tankene om bedre prestentdaunelse og spesiell lederutdannelse var nettopp diktert av lionflikten mellom selvstendighetsonsket og a t de i dag vet de makter for lite. Men de hapet ogsB a t noen fikk prove seg som ledere i storre utstrekning enn for. Et gruppe- mote av bare afrikanere fattet en resolusjon om det, som for- tjener B siteres fordi den i sin forsiktige form er et uttrykk b i d e for afrikansk hoflighet og for deres realistiske sans: uDet feles sterkt a t det ville styrke de unge kirker i Afrika om mer ansvars- fulle stillinger ble besatt ~ n e d afrikanere for B sette dem i stand ti1 mer B bli klar over sitt ansvar for arbeidet., De peker altsB pB e n gradvis ol~prykking i stillitlger med sterre ansvar. Uten tvil h a r de rett i a t det er etter denne linjen en noktern kirke- utvikling m i ledes i den utstrekning son1 utdannelse og person- lige lederegensltaper gir anledning ti1 det.
I rapporten om .Den tjenende kirke, ble undervisning i skole
og kirke behandlet - nAr det gjelder skolen, saerlig forholdet ti1 staten. Hjelp ti1 syke ved legelnisjon og ved forbann ble sett pB born en fortsettelse axr Jesu egen tjeneste overfor de syke. Ti1 slutt ble evangelisasjonsarl~eidet i dets ulike faser og riled dets forskjellige virken~idler behandlet. Her ble det pekt pB nmdven- digheten av A aktivisere hele ~nenigheten og A legge a n pA B nB alle grupper i samfunnet.
Under emnet <<Kirken og den5 oingivelserw ble kirkens hold- ning ti1 omgivelsene sett bBde under synspunktet forsvar og an- grep. Det gjelder b i d e det 1)rimitive hedenskapet ined den he- denske tankegangen i samfunnet, og det moderne hedenskapet representert ved ikke-troende europ6ere og de nedbrytende sidene ved den vesterlandske kulturen. Den katolske kirke setter inn med en intens skolemisjon. Forat ikke evangelisk kristendom skal miste taket pB ungdommen, er det nodvendig ined mer hjelp fra inisjonene i skolearheidet. Det hle pekt 11% nmdvendigheten av saerskilt omtanke for innflytterne i industrisentrene. Overfor de afrikanske sektene hle det pekt 11% bil~elstudiuin bAde som for- svars- og angrepsvApen. I forholdet ti1 staten pliltter en kristen A v z r e lojal, men mA salntidig gjore sin innflytelse gjeldende for A fremlne folkets velferd og ~nenneskerettigheter etter ltristen oppfatning.
Konferansen hadde naturligvis ingen myndighet ti1 B pAlegge noen noe som helst. Resolusjonene lletyr derfor ikke annet enn r i d ti1 Afrikas kirker son1 frukt av forhandlingene pA konfe- ransen. S p m en derfor om resultatet av konferansen, er det ikke mulig A gi noe svar i dag. Det kommer a n pA om Afrikas kirker arbeider ridere ined de spnrsniAlene soin h a r vrert oppe, og om de der f i r noen hjelp av det soin var framme.
Deltakerne pB konferansen fikk naturligvis en ineget interes- sent opplevelse. &fen hlir det bare for oss, var olnkostningene uforholdsmessige. Ikke bare talerne fra Ainerika og Europa, Inen ogsA deltakerne fra Afrika matte i de aller fleste tilfelle reise lned fly. Afrika har un~htelige avstander, og de store samferdselslin- jene er overalt uthygd i retning Europa. Reiser f r a 6n kant av Afrika ti1 en annen er defor mye vanskeligere enn en reise ti1
Europa. Det riste seg derfor a t fly so111 regel hle det minst kosf- bare. Men s e l l med fly iiiitte de f r a Vest-Afrika gjore store om- veier og v z r e atskillige dager underleis.
Disse reiseutgiftene er naturligris dekket av penger soin kir- kene og niisjonene liar sanllet inn for R fremine Guds rike. Spnrs- inilet hlir da 0111 konferansen h a r tjent rlette fornlilet i forhold ti1 utgiftene. Dette spnrstnilet er det bare freiiltiden soin kan svare p i . PB inntet ble tanken salt frain on1
