Visning av Christian Friedrich Schwartz-et 150års minne

(1)

C H R I S T I A N F R I E D R I C H S C H W A R T Z - E T 1 5 0 A R S M I N N E

AV CAND. THEOL. HAKON HAUS

eEi kann nichr Ruhe werden Liir deine Liebe siegr,

und diesc Kreis der Erdcn vor deinen Fiiszen liegru

Tysk misjonssang.

Tranlsebarmisjonetl s t i r i en szrlig glans i den lutherske kirlre.

Den betyr nemlig det store gjennombrudd for dens hedningemisjon.

Vel var det enda bare enkelte kretser innen kirken som s i misjonens hellige oppgave. Men en begynnelse var gjort, og det kunne ikke mer glemmes.

Misjonsarbcidet nidde i lnpet av det 18. hundreiret en blomstrende utvikling under ledelse av dyktige misjonzrer. Den fremste av disse var Christian Friedrich Schwartz, som er regnet for den stnrste lutherske misjonzr. Under navnet aKongepresten av Tanjorea kom han ti1 i leve nsom en legende p i tamulenes lepper, som et helgen- billede i deres hjerter,,. Det er i i r 150 i r siden hans dnd, og det er all grunn ti1 i stanse litt ved minnet om denne enstiende misjonzr og den misjon han representerer.

Hans navn er tilsynelatende ikke s i meget kjent blant det almin- nelige misjonsfolk her heime. For en del kommer det kanskje av at Trankebarmisjonen alt for meget er blitt stiende som en isolert episode i misjonshistorien, som en ikke riktig forsto % vurdere. Den evangeliske misjon i nyere tid dateres jo fra William Carey, og s i kan lett Trankebarmisjonen falle utenfor synsvidde. Den fortjener en fram- skutt plass i misjonshistorien, ikke bare fordi den var det fwrste evangeliske misjonsforetagende i ny tid, men ogsi pi grunn av dens szrpregede karakter og det trosmot og den trosiver som bar den.

Christian Friedrich Schwartz kom ti1 verden 22. oktober 1726 i den lille byen Sonnenburg, ikke langt fra Kiistrin i Brandenburg.

(2)

Denne byen har rike tradisjoner fra den tid den var hovedsete for den nypreussiske johannitterordens regjering og kanselli.

Ordenens hvite kors med de klwftede armene ti1 symbol p i de 8 saligprisningene prydet mange av bygningene. I skyggen av disse tradisjonene kunne kanskje den unge guttens tanker dras i retning av ridderdid for det hvite kors. N i henger hans enkle minnetavle blant mer enn 700 vipenskjold i den vakre kirken.

H a n vokste opp i et enkelt og godt borgerhjem. Faren var baker.

Mor hans dade mens han var liten. Hun hadde viet ham ti1 tjeneste for Herren og wnsket at han skulle bli prest. Fra sitt hjem synes ban siledes i ha tatt med seg et levende inntrykk av kristen tro. Dette fikk nxring da han kom p i latinskolen i Sonnenburg. Den var i denne tida ledet av en rektor Helm, en from kristen personlighet.

H a n hadde stor religiws innflytelse p i sine elever, underviste dem en time daglig i den kristne tro og formante dem ti1

5.

be flittig. .Da banker Gud fwrste gang p i mitt hjerte,~ sier Schwartz senere, n i r han tenker p i latinskolen. Den unge gutten var ubestikkelig d i g og oppriktig og hadde et dypt religierst og ferlsomt sinn.

D a han senere kom p i skole i Kiistrin for i fortsette sin utdanning, kom han imidlertid p i en viss avstand fra sin barndoms tro.

Her var det en ganske annen i n d ved skolen. Opplysningen begynte n i ganske sterkt i gjwre seg gjeldende.

Schwartz ble dog ikke ferdig med det religiose sparsmil. Stadig arbeidet det i ham. Det var pietismens krav om helhjertet omvendelse og overgivelse. Men han kom ikke ti1 noe gjennombrudd. a 1 nwden og angsten ville jeg hli from,* sier han senere, amen n i r angsten var forbi, var jeg den gamle syndeorm. Akk, at Gud kan ha en menne- skesjel s i kjxr at han kan g i etter den s i lenge. N i r jeg minnes Guds uopphwrlige arbeid p i mitt hjerte, da blir jeg aller mest yd- myket for hans ansikt.,, Hans ungdomstid synes siledes i vxre preget av en stadig religiers kamp.

Stor betydning for ham fikk en bok av August Hermann Francke:

*Segensvolle Fusztapfcn des noch lcbenden und allwaltenden G o t t e s , ~ som skildrer Franckes arbeid i Halle. Fra n i av var det Schwartz' store onske % komme ti1 denne pietismens arnested. I 1746 kom han derfor ti1 Halle, bodde i Franckes stiftelser og studerte ved univer- sitetet. Her hwrte han forelesninger av bl. a. Michaelis, Baum-

-Norrk Tidrrkrift for Mirjon. IV.

225

(3)

garten og Freylinghausen. Sterst betydning for ham fikk likevel Francke d.y.

Imidlertid fortsatte hans religiese kamp. Stadig st0 det for ham at han dog mitte bli et virkelig omvendt menneske om Gud skulle kunne bruke ham. Men han syntes ikke i kunne komme fram ti1 noen virkelig hjerteforandring. Syndesorg og t&er var det som trengtes her i Halle. N k han s i bad Gud om et szrlig m i l av dette og ikke fikk det, kom det stunder av angst, og han tvilte p i sin omvendelse. N i r botskampen ble hardere for ham enn for de fleste andre, hang det sanmen med hans store oppriktighet og redelighet. H a n kunne som Luther bli fert ti1 nesten hatskc tanker mot Gud. Men da det s i etter hvert klarnet, fikk han ogsi en god del av Luthers glade trosvisshet og frimodighet. Det ble ikke nettopp noen hagstemt felelse, men en guddommelig ro og viss- her som ble den store lyse kraften i hans liv. N i var han rede ti1 en misjonzrs gjerning. Hans misjonsvirke ble preget av en evan- gelisk frigjorthet, og urokkelig optimisme med hensyn ti1 andre som gjorde ham ti1 en enestiende sjelevinner.

Hans tanker ble i Halle naturlig nok fert i rrtning av misjonen.

Dette s i meget mer som han her traff indiamisjonzren Benjamin Schulze som var fra hans hjemby. Denne holdt p i med en revisjon av bibelen p i tamulspriket. For

i

hjelpe sin Venn med korrektur- lesningen, begynte Schwartz i lese tamulsk. Gjennom Francke mottar han s i fra Misjonskollegiet i Kebenhavn kall ti1 misjonzr i Trankebar. I brev ti1 kollegiet omtaler Francke hans store d ~ k t i g h e t og bcgavelse og nevner at han har gjort seg alminnelig avholdt med sitt glade vesen og sin karakters uvanlige vederheftighet og oppriktighet.

Den 17. september 1749 blir han sammen med to andre ordinert i Kebenhavn av biskop Harboe ti1 kongelig dansk misjonxr i Tranke- bar. Fer ordinasjonen hadde de avlagt fullstendig teologisk embets- eksamen, examen rigorosum. I Kebenhavn tok man ikke noe hensyn ti1 papirer fra Halle universitet. Sommeren 1750 kom dissc tre nye misjonzrer ti1 India.

Misjonsarbeidet i Trankebar som begynte 1706 ved misjonxrene Ziegenbalg og Plutschau hadde g&t jevnt framover. Kirker var bygd. Der var n i en portugisisk menighet p2 323 sjeler og en tamul- menighet som take 1674 kristne.

I

Cuddalore og Madras var ogs%

226

(4)

arbeidet tatt opp. Fem misjonxrer arbeidde i Trankebar, i Cuddalore arbeidde svensken Kiernander og i Madras den kjente danske misjonxr Fabricius. Kristedommen hadde ogsi spredt seg i den danske koloniens omegn. Grupper av kristne fantes flere steder, sxrlig i Tanjore. Alt i alt har en regnet at der var omkring 5'12 tusen innfwdte kristne. Av disse tilharte 3% tusen menighetene utenfor k ~ l o n i ~ r e n s e n . Disse tall er kanskje noe for store.

Med Schwartz' komme g i r det en ny frisk pust gjennom misjonsarbeidet. H a n er mart opptatt av tanken p i i utvide arbeidet utenfor koloniens grenser, inn i landet innenfor. Dette skulle bli hans store oppgave. Forelwpig ble en enig om i vente p i Guds ledelse.

Det var urolige tider i India, Robert Clives og Warren Hastings tid.

Franskmenn og engelskmenn sloss om herredwmmet, og de innfwdte fyrstene holdt snart med den ene av partene og snart med den andre. I denne heksegryte av krig og herjinger skulle Schwartz komme ti1

5

gjwre sin uforglemmelige innsats som misjonxr og menneskevenn.

Forelwpig arbeide han i den danske kolonien og her var man i sikkerhet. Det var ellers en meget litcn koloni som besto av byen Trankebar og en landstripe nord og swr for denne. 20 000 innbyggere var der. A v disse var det noen f i hvite, noen hundre portugisere

3: halvhvite, og en gruppe mubammedanere. De fleste var naturligvis innfwdte tamuler, eller malabarer som en da kalte dem.

Mens Schwartz arbeidde i Trankebar, foretok han ofte reiser ti1 forskjellige steder for i betjene smi grupper eller menigheter av europeiske eller i n n f ~ d t e kristne med ord og sakrament. P i disse reisene kom han ogsi ti1 Tanjore og Trichinopoly og fra 1762 tok han fast opphold i Trichinopoly.

Byen Trichinopoly var et sentrum i Swr-Indias religiwse liv og et utmerket utgangspunkt for misjonen.

Schwartz kom her straks i kontakt med xdet hvite problem.

i India. H e r

1 i

nemlig en engelsk garnison, og han fikk naturlig nok straks tilknytning ti1 denne. Det liv som europeerne fwrte, var sivisst ikke noen anbefaling for den kristne tro, men en av de stwrste hindringer. De var kommet ti1 India for

H

skaffe seg rik- dom, og s i fikk man ikke vxre sH nwye med midlene. Det gikk

d

vidt at de innfwdte lxrte seg

H

forakte og mistro enhver hvit mann.

(5)

Og europeerne skjente at de holdt p i

i

bli suget ned i en myr av urett, laster og skjendigheter som fullstendig holdt p i % undergrave deres prestisje og odela deres selvaktelse.

Schwartz kom ti1 % gjore en strilende innsats for % hoyne det moralske niv% blant europeerne og vinne dem for en sann kristen tro, en insats som har gitt ham navnet ede hvites apostel i India..

P%

grunn av sin ubestikkelige redelighet og oppriktighet, sin renhet og uselviskhet vant han alles tillit og hengivenhet. Han ble det faste punkt, sen heyreist pilar midt blant ruiner., som en biograf sier.

I Thiicinopoly sluttet de seg ti1 Schwartz den ene etter den andre bide av befal og mcnigc. Dct ble dannet en kristelig forening blant soldatene hvor man forpliktet seg ti1 full ipenhet og ti1 % besoke fattige og syke. Hver kveld var det felles h m n i kirken.

Denne var reist av penger som var samlet inn hlant soldatene. Sxrlig hadde Schwartz vunnet hele garnisonens tillit og hengivenhet etter dens beleiring av Madura 1763. De led store tap, der var 500 sirede og deende, og tilstanden var forferdelig. Schwartz ble budsendt og

!gikk som en trostens engel fra den ene stinkende halmsengen ti1 den andre.

I 1768 ble han av regjeringen i Madras tilsatt som garnisonsprest i Trichinopoly, med fast irlig lenn. O g s i i Tanjore kom han ti1 i ha en slik kontakt med soldatene, og man var p i regjeringshold for- hauset over hvordan han var i stand ti1 % pivirke hele garnisoner.

Ogsi barn av engelske soldater som falt i krigen, tok han seg av.

Soldatene skjet sammen penger ti1 underhold. De bodde i Schwartz' sikalte aengelske skolea og undervistes av ham. Om sendagene holdt han gudstjeneste p i tamulsk, portugisisk, engelsk og tysk.

Tross alle disse oppgaver som han fikk, var det likevel misjonzr han ensket % vzre og alltid var. H a n var redd for i bli alt for meget bundet av arheidet i garnisonen, men kunne heller ikke trekke seg tilbake fra den oppgave han her hadde.

Uavlatelig prekte han for de innfodte i byen og i landshyene omkring. I Trichinopoly ble det i tiirsperioden 1767-76 dept 1238 innfedte. Stor vekt la han p i skole for tamulske barn og p i utdanning av kateketer. Misjonxrene i Trankebar sendte gjerne sine kateketemner ti1 Schwartz for en tids teoretisk og praktisk utdanning.

(6)

Kateketene ble s i sendt utover i distriktet, og det ble dannet s m i menigheter av kristne flere steder, helt sydover ti1 Tinnevelley.

Schwartz reiste ogsi selv flere ganger sydover og fant folket her meget mottakelig for kristendommen.

Mens Schwartz var i Trichiuopoly ble han overflyttet fra det danske misjonskollegium ti1 det engelske selskapet Society for Pro- moting Christian Knowledge (S. P. C. K.). Dette hadde flere grunner.

I Halle og Kwbenhavn holdt en fast ved den gamle arbeidsmiten med Trankebar som sentrum og hovedkvarter for alle misjonzrene, mens utmarksarbeidet skulle utferes av innfedte under misjonxrenes inspeksjon. Schwartz var for sin del overbevist om at virksomheten i innlandet krevde en misjonxrs hele tid og a t denne burde vzre bosatt i Trichinopoly slik som forholdene da var.

Det engelske selskapet hadde tidligere underholdt misjonzrene i Cuddalore og Madras som vedble i s t i i dansk tjeneste. Men n i mmer vi en voksende engelsk selvbevissthet. Man synes det er p i tide at de misjonzrer som selskapet underholder, ogsi st& i dets tjeneste.

Schwartz selv forholdt scg passiv, men ensket i bli stiende i dansk misjons tjeneste. <<Da jeg har mottatt regelmessig kallelse fra Hans Majestet i Danmark og gleder meg derover, ville det gjere meg ondt om noen forandring skulle finne sted,. skriver han i et brev heim.

N k

misjonskollegiet avsto Schwartz ti1 det engelske selskapet, skjedde det under full h o m e r for det verdifulle arbeid ban hadde gjort i kollegiets tjeneste. H v a angir bekjennelsesspersll~ilet, s i brukte naturligvis Schwartz Common Prayer Book i den engelske gudstjeneste. Men i alt sitt arbeid ellers virket han som luthersk misjonxr, og sorn sidan var han antatt a v S. P. C. K..

I de siste 20 i r av sitt liv, fra 1778 ti1 1798, virket Schwartz i Tanjore. Her kom han etter hvert ti1

i f i

mer og mer i si i landets styre p i grunn av sin enestiende dyktighet og den tillit han hadde hos alle. Det kom tydelig fram en gang 65 000 av befolkningen emigrerte p i grunn av fyrsten Tullasis harde styre. Det s i ut ti1 i bli en katastrofe. Bare Schwartz' ord om at forholdene skulle bli bedre, kunne f i dem ti1 i vende tilbake.

Da fyrsten ble satt under kontroll av regjeringen i Madras med

(7)

en resident for denne i Tanjore, ble Schwartz den ledende mann i landet. Regjeringen eller dens resident i Tanjore forerok seg aldri noe i landets styre uten fwrst i ridspsrre Schwartz. P i guvernwrens anmodning gjorde Schwartz et utkast ti1 bestemmelser for bide retts- vesenet og den wkonomiske forvaltning. Utallige var de skriv han sendte ti1 Madras med klare, kloke og moderate forslag ti1 en om- legning av landets finanser og jurisdiksjon. H a n forbedret ogsi landets vanningssystem. Da residentstillingen i to i r var vakant, ble den helt og fullt skjwttet av Schwartz. Hele landets administrasjon 1 i i hans hender og han utsvde den hwyeste domsmyndighet. Alle elsket ham og skattet ham hsyt, fra kongen av Tanjore ti1 den ringeste tamul. D a fyrsteh dsde betrodde han sin adoptivswnn i Schwartz' hender og onsket at han skulle overta formynderregjeringen i hans mindrebighet, hva Schwartz riktignok ikke fant i kunne gjore.

Folket s i i ham stadig den rette riksforstander, deres eneste beskytter,

~tkongepresten av Tanjore.. Dette tamulenes yndlingsnavn p i Schwartz var dannet av de innfsdte kristne i tilknytning ti1 ordet i 1. Pet. 2.9 om et kongelig presteskap. Dette syntes dem i ha tatt synlig form i Schwartz' person.

Ja, han var alltid og fremfor alt prert. H a n pitok seg bare de politiske oppdrag under forutsetning av at hans egentlige embete skulle g i i fwrste rekke. Derfor forswmte han aldri en morgenbmn eller katekisasjon for de verdslige gjmemils skyld. En strsm av mennesker kom stadig ti1 ham fra ulike deler av landet for i be om hans hjelp, og ti1 hver og en badde han et ord i si om Gud og sjelens frelse.

Schwartz var misjonar i alt hva han foretok seg. Han var domi- nert av det, det tok ham helt, han var vital, utrettelig virksom og aktiv. Det var nettopp det inntryklr misjonzr Kohlhoff fikk da han en gang besskte ham i Trichinopoly og s i hvordan han her ut- forte flere misjonzrers arbeid: aschwartz er en ekte misjonzr,n sier han, xalt i ham og omkring ham lever.. Det var en hellig iver i ham sinn, en stille takknemlig glede og en urokkelig lys tro.

Hans misjonzrsinn viser seg i den grundighet han la for dagen n i r det gjaldt i sette seg inn i folkets sprik og dets religiwse fore- stillingsverden. Foruten i vzre vel hjemme i portugisisk og tamulsk, behersket han persisk og hindustani. De siste to sprik lxrte han av

(8)

hensyn ti1 muhammedanerne og de hoyere indiske embetsmenn. S i - ledes kunne han tale med alle og enhver p i deres eget sprik. Han var en stor sprikbegavelse. Et sprik mer eller mindre syntes ikke S spille noen rolle. I fem i r drev han systematiske studier i tamulenes reli- giase litteratur, og var bedre fortrolig med denne enn noen misjonzr far ham og f i etter ham. S i syntes man da ogsi at han talte aldeles som en hramin, som en tilhmer en gang uttrykte det.

H a n studerte stadig bibelens hebraiske og greske grunntekst og bestilte gjentagne ganger teologisk litteratur fra Europa, szrlig i kirkehistorie og nytestamentlig eksgese. Hemmeligheten ved S kunne rekke alt dette, m i ha bestitt i en metodisk utpytting av tida og en egen evne ti1 i f i noe ut av hver dag.

Schwartz hadde en egen evne ti1 i .tan sine tilhmere, ti1 i treffe et punkt i deres interesse og holde deres oppmerksomhet fanget i flere timer. P i tenkende mennesker gjorde han ofte et dypt inntrykk. En fornem hindu ga et vakkert uttrykk for den virkning Schwartz' tale kunne gjnre p i tilharerne, n i r han sa: <<Herre, du er en Guds prest for alle folk.,,

Han var umitelig dyktig ti1 i svare p i deres mange spvrsmil og innlegg. P i en egen vinnende mite ledet han samtalen inn p i hovedsaken.

.Herre, du kom i en god s t u n d , ~ ble det en gang sagt ti1 ham.

eAlle dager og stunder er g o d e , ~ svarte Schwartz, <<for Gud gir oss dem forat vi skal lzre i kjenne ham og bli sa1ige.s

Hans fremste biograf skriver om ham at han var en <<manster- misjonzr i sin beredvillighet og dyktighet ti1 n i r som helst og hvor som helst i avlegge vitnesbyrd om Kristus.a

Det var noe virkelig apostolisk over Schwartz, enten man tenker p i hans enkle, ekte og lyse fromhet, biret av levende kjzrlighet ti1 Kristus, eller p i ham kjzrlighet ti1 de bortkomne som han gikk ut for i soke gjennom hele sitt liv. Selv likte han nettopp best S se sin misjonzrgjerning som en praktisering av Luk. 15.

Det samme sier den innskriften som fyrsten av Tanjore, hans fostersmn, forfattet og satte p i det minnesmerke av marmor han lot reise for Schwartz: <<Devoted from his early manhood to the office of Missionary in the East, the similarity of his situation to that of the first preachers of the Gospel produced in him a similar resem-

(9)

blance to the simple sanctity of the Apostolic character.n Og den fortsetter: .His natural vivacity won the affection, as his unspotted probity and purity of life alike commanded the reverence of the Christian, Mohamedan and Hindu..

Om en misjonas innstilling ti1 sin gjerning sier Schwartz selv:

d e n ting er sikker, og jeg har det daglig for wye, at hverken den som planter eller den som vanner er noen ting, men Gud som gir vekst. Men den som, skjwnt han mistviler om seg selv og sin egen styrke, g& ut i all ydmykhet med bwnn og pikalling og soker etter det som er tapt, og s i venter p i tidlig og sildig regn f r a Herren, han mottar velsignelse fra Gud og er spart for mye uro.*

Som en patriark levde han sine siste %r i Tanjore. Hele misjonsarbeidet ble ledet av hans mektige personlighet. I Tanjore var en menighet p i 3000, og minst det dobbelte antall kristne var dwde.

O g rundt om var det blomstrende menigheter ti1 helt ned i Tinne- velley-omridet. Alt i alt var der omkring 20 000 innfsdte kristne.

Den kristne kirke blant tamulene var ikke minst ham ridderdid.

H a n dode i Tanjore 13. februar 1798.

Litteratur:

Reinhold Vormbaum: C. F. Schwartz, Diisseldorf 1851.

J u I Pauli: Roberts dei Nabili und C. F. Schwartz. Niicnberg 1870.

W. Germann: Missionar C. F. Schwartz. Sein Leben und Wirken aus Briefen des Halleschen Missionsarchives. Erlangen 1870.

Jesse Page: Schwartz of Tanjore. London 1921.

Elin S i l h : C. F. Schwartz, konungaprkten i Tanjore. Stockholm 1924.