ARSMELDING 1989

ARSMELDING 1989

FRA

FISKERIRETTLEDEREN

. I

o

LYNGEN, ^KAFJORD

OG

STORFJORD

FORORD

I felge lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen, og § 10 i instruks for fiskerirettledere, skal fiskerirettlederen utarbeide årsmelding med oversikt over fiskerikontorets aktivitet og gjøremål i lepet av året som gikk.

Arsmeldingen skal også vise den fiskeriaktivitet som har foregått på kommuneplan.

Samtid1g er årsmeldingen et viktig redskap for saksbehandlingen ved kontoret og gir også en oversikt til kommunens politikere vedrørende deres planleggingsarbeid i fiskeri- og havbruksnæringen.

Arsmeldingens utforming er for sekt tilpasset Fiskeridirektoratets opplegg ''standar1sering av årsmeldinger for fiskerirettledere".

Kontordistriktet omfatter 3 kommuner. Derfor vil årsmeldingens innhold være sammenfattet for alle 3 kommunene.

~tb

fiskeri rettleder

FORORD

l .

2.

RETILEDNINGSIJÆNESIENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON:

1 . 1 . 1. 2.

l. 3.

l. 4.

l. 5.

1. 6.

1. 7.

1. 8.

l. 9.

1.10.

1 . l l . 1 . 1 2 .

Fiskerikontoret.

Personalet.

Korrespondanse.

Rettledning og informasjon.

Møtevirksomhet/viktige prosJekter.

Deltagelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer.

Fiskerinemnda i Lyngen.

Fiskerinemnda i Kåfjord.

Fiskerinemnda 1 Storfjord.

Møtevirksomhet i Lyngen fiskerinemnd.

Me tev i rksomhethet i K'åf jord fisker i nemnd.

Møtevirksomhet i Stqrfjord fisker1nemnd.

SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2.1. Fiskarmanntallet i Lyngen.

2.2. Fiskarmanntallet i Kåfjord.

2.3. Fiskarmanntallet i Storfjord

2.4. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

2.5. Sysselsettingen i foredlingsleddet.

2. $::'~- Virksomhet av l edet av fisker i nær ingen.

2.6.1. Mekanisk service i Lyngen.

2.6.2. Redskapsservice i Lyngen.

2.6.3. Mekanisk service i Kåfjord.

Side

2

2 2 2 2 3 3 4 4 5 5 7 8

9

9 11 12 14 15 16 16 16 17

3 .

4.

FISKEFLATEN.

3 . l . Merkeregistrerte fiskefartøyer i Lyngen fordelt etter størrelse.

3.2. Merkeregistrerte fiskefartøyer i Lyngen fordelt etter alder og størrelse.

3.3. Merkeregistrerte fiskefartøyer i Lyngen fordelt etter distrikt og størrelse.

3. 4. Merkeregigtrerte figkefartayer i Kåfjord fordelt etter størrelse.

3.5. Merkeregistrerte fiskefarteyer i Kåfjord fordelt etter alder og størrelse.

3.6. Merkeregistrerte fiskefartøyer i Kåfjord fordelt etter distrikt og størrelse.

3.7 Merkeregistrerte fiskefartøyer i Storfjord fordelt etter størrelse.

3.8. Merkeregistrerte fiskefartøyer i Storfjord fordelt etter alder og størrelse.

3. 9.

3.10.

Konsesjonsbildet for kommunene (fiskeflåten>.

Kommunalt næringsfond og garantier.

FOREDLINGSLEDDET.

4. 1.

4. 2.

4

4.4.

4.5.

4.6.

5.0.

Fiskebedriftene.

Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling i Lyngen.

Ilandført råstoff i Lyngen fordelt etter fiskeslag.

Anvendelse av råstoffet i Lyngen.

Råstoffet i Lyngen fordelt på redskaper.

Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling i Kåfjord.

Fiskeoppdrett/akvakultur.

17

17

17

18 19

19

20 21 21 22 22

23 23 23 24

24 24

26 28

5. 3. Oppdrettsdata 1Storfjord

5. 4. Produsert kvantum laks i Lyngen.

5.5. Produsert kvantum laks i Kåfjord.

5.7. Levert kvantum settefisk i Storfjord.

6.0. LAN OG FINANSIERING STATENS FISKARBANK 6. 1. Omsekt og 1nnvilget lån i Lyngen.

6. 2. Oms akt og innvilget lån i Kåfjord 6.3. , Omsekt og innvilget lån i Storfjord.

6.4. Andre låne- og finanskilder.

7.0. TILTAK INNEN FLATESEKTOREN 7. 1.

7.2.

Avløserordning for fiskere.

Opprettelse av rederiselskap.

8.0. SAMMENDRAG/OPPSUMMERING 8. 1.

8.4.

a

~-5t.­

a.s.

8.7.

9. 1.

9.2.

Sysselsetting/fiskere i Lyngen.

Fiskeflåten i Lyngen.

Fiskeflåten i Kåfjord.

Fiskeflåten i Storfjord.

Foredlingsleddet/råstoff i Lyngen og Kåfjord.

Aktuelle tiltak i Lyngen.

Aktuelle tiltak i Kåfjord og Storfjord.

28 29 29 29

32 32 33 33 34

34

34 34

35

35

36 36 37 37

39 40

2

1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 F1skerikontoret.

Fiskerikontoret ligger i andre etas.je i Giæverbygget og leies av firmaet Anton Giæver A/S. Kontoret inneholder 3 rom og er utstyrt med det aller nedvendigste.

1.2 Personalet..

Fiskerikontoret er enmannsbetjent med fiskerirettleder.

Midlertidig kontorassistent Roy Haugen ble ansatt, og begynte på kontoret i mars. Stillingen går under betegnelsen "hospitering på attfering" som lennes og administreres av trygdekontoret og arbeidsformidlingen. Arbeidsavtalen fornyes hver tredje måned.

1.3 Korrespondanse.

If~lge brevjournalen ble det ekspedert ialt 890 brev og mottatt 631. Forsendelser av ikke arkiveringsmessig betydning ble ikke

journalf~rt.

1.4 Rettledning og informasjon.

Det kommer daglig informasjon i form pressemeldinger,

Distribusjon av

rundskriv, tidsskrifter

av j-meldinger, m.v. fra ulike hold.

viktige meldinger direkte til fiskerne kunne muligens vært aktuell i visse sammenhenger. Av ressursmessige grunne,~:er···det likevel ikke mulig å få gjennomf~rt dette i dag.

--~~: __ :

Genereii~- informasjon gis på vanlig måte pr telefon og etter spesielle henvendelser. Dessuten får fiskerne tilgang på informasjon fra fiskeripressen og andre presseorganer.

l.S Mtttevirksomhet/viktige prosjekter.

Deltagelse i fiskarlagsårsm~te.

Deltagelse i m~ter med kommunenens hovedutvalg.

Bedriftsbes~k.

Befaring med kommunen og Barlindhaug i forbindelse med havneutbygging i Nordlenangen.

Deltatt på folkem~te i Kåfjord i forbindelse med fiskerikrisen.

Informasjonsm~te med avgangsklassen på 9. årig skole i Manndalen om fiskerikontorets virksomhet.

M~te med fiskarlagsformenn, kommunen og bedriftsledere i Lyngen om fiskerinæringen lokalt.

1.6 Deltagelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer.

Merkelovens tilsynsmann;

!flg. instruks for fiskerirettledere § 6, skal fiskerirettlederen fungere som merkelovens tilsynsmann i kontorkommunen. Arbeidet består i å holde merkeregisteret ajour, registrere fart~yer, slette fart~yer og foreta alle endringer som skjer i forbindelse med merkeregisteret.

Arbeidsgruppe for kystsoneplanlegging i Kåfjord:

Konstituerende m~te· ble holdt den 21. februar. Det ble valgt 3 medlemmer og varamedlemmer. I tilegg ble oppnevnt sekretær og

leder. TQ ^m~ter ble holdt og et m~te avlyst i l~pet av året.

Teknisk hovedutvalg:

Deltatt i m~ter i fiskeriorienterte saker.

l~pet av året ved behandling av

4

1.7 Fiskerinemnda i Lyngen kommune.

Fiskerinemnda er en kommunalt valgt nemnd, og er valgt i medhold av lov av 11. juni 1971.

Den sittende fiskerinemnd er valgt for perioden 1988-91, og består av f~lgende medlemmer og varamedlemmer:

Leder: Rolf Pedersen 9068 Nordlenangen Nestleder: Rolf V. Gemert 9060 Lyngseidet Medlem: Sigrun Fygle 9064 Svensby Medlem: Lindberg Holm 9060 Lyngseidet Medlem: Alf Pedersen 9068 Nordlenangen Varamedlemmer: Albrigt Albrigtsen 9068 Nord l ena-ngen Harald Vangen 9068 Nordlenangen

A

got Ludvigsen 9068 Nordlenangen Emil Hansen 9060 Lyngseidet Helge Olsen 9064 Svensby Varamedlemmene er personlige.

Fikerinemndas virksomhet er bestemt i lov om rettledningstjenesten som trådte i kraft den 11. juni 1982.

1.6 Fiskerinemnda i Kåfjord kommune.

Leder: Einar Storslett 9070 Olderdalen Nestleder: Harald Li11eberg 9072 Birtavarre Medlem: Kåre Olsen 9074 Samuel s.berg Med l elll<f'~0{ Mandus Sivertsen 9070 Olderdalen Medlem:: Per Steinar Karlsen 9074 Samuelsberg

Varamedlemmer: Jostein Pedersen 9070 Olderdalen Dagfinn Gr<tnnvoll 9072 Birtavarre Håkon Olsen. 9070 Olderdalen Steinar Gamst 9072 Birtavarre Einar Nilsen 9074 Samuelsberg Varamedlemmene er personlig valgt.

1. 9 Fiskerinemnda i Storfjord kommune-.

Leder: Svein A. Johansen Nestleder: Knut Grape

Medlem: Sigmund Figenschou Medlem: Per A. Grape

Medlem: Tore Isaksen Varamedlemmer: Magda L<tkås

øystein Steinlund Nils Ryeng

Arne Malin

John E. Ottesen Varamedlemmene er personlig valgt.

9046 Oteren 9048 Skibotn 9046 Oteren 9048 Skibotn 9046 Oteren 9046 Oteren 9046 Oteren 9046 Oteren 9048 Skibotn 9048 Skibotn

1.10 Mcttevirksomhet i Lyngen fisker.inemnd.

Tabell til 1.10 1986 til~og med. 198g:

Saker behandlet i fiskerinemnda fra og med

SFB nybygg

SFB brukt fart<ty

SFB ombygging/reparasjon

1986 3 1

o

1987

1

o o

1988

o

l 1

1989

2 3 1

6

1986 1987 1988 1989

SFB ut~tyr/fiskeredsk. 2

o

1 2

SFB fiskeredskaper

o

1

o o

SFB motor

o o o

1

SFB overdragelse lån ^{1 1} 3 2

SFB tilskudd

o o

¹¹ 18

SFB likviditetslån 6

SFB avdragsutsettelse 2

o

1 7

Tilsammen SFB 9 3 18 42

Fiskarmanntallssaker 8 5 6 8

Garantikassesaker 1 2 3 2

Oppdretts saker

o o

1 7

Eiendomsrett ¹

o

l 2

Trålkonsesjoner 2 3

o

3

Næringsfondet 4 1

o

2

Fiskebedrifter

o o o

1

Fiskemottak 2

o o o

Havnesaker

o o

1 2

Kommunegarantier

o

1

o o

Diverse 6 4 3 6

Tilsammen 36 19 40 75

Kommentarer:

Lyngen fiskerinemnd behandlet på samlet nemndsm~ter totalt 60 saker.,i~'.;_Tabellen viser 75 saker. Av disse er 15 saker behandlet som has.tesaker og referert i nemnda. Totalt ^~kte saksmengden over det dobbelte sammenlignet med 1988. Kommentarer til saker

vedr~rende Statens Fiskarbank er tatt finansiering.

med under kapitelet

1 . 1 1 • Metevirksomhet i Kåfjord fiskerinemnd.

Tabell til 1.10.1 - Saker behandlet i fiskerinemnda fra og med 1986 til og med 1989:

1986 1987 1988 1989

SFB nybygg _

o o

1 1

SFB brukt fartey

o o o

1

SFB ombygging

o o o o

SFB utstyr

o o o o

SFB fiskeredskaper

o o o

1

SFB motor

o o o o

SFB overdragelse lån

o

1

o

1

SFB tilskudd

o o o o

SFB avdragsutsettelse

o

l

o o

Tilsammen SFB

o

2 1 4

Fiskarmanntallssaker 10 3 2 4

Garantikassesaker

o o

2 3

Oppdrettssaker

o o o

4

Eiendomsrett

o o

2

o

Trålkonses .Joner

o o o o

Næringsfondet 3

o o

2

Samisk Utviklingsfond ³ 1

o

1

Kystsoneplan m.v. 1

o

1

o

Fiskebedrifter

o

1

o o

~iskemoklak avnesa er

8 8 8 o

Kommunegarantier

o o o o

Diverse 6 4 3 8

Tilsammen 17 9 16 27

..

.

8

Kommenta·re~:

Saksmengden totalt ekte med nesten det dobbelte sammenlignet med 1988. Tallkommentarer til saker vedrørende Statens Fiskarbank blir tatt med under kapitlet finans1ering.

1.12. Møtevirksomhet i Storfjord fiskerinemnd.

Tabell til 1.10.2 - Saker behandlet i fiskerinemnda fra og med 1986 til og med 1989:

SFB nybygg

SFB brukt fartey SFB ombygging SFB utstyr

SFB fiskeredskaper SFB motor

SFB overdragelse lån SFB tilskudd

SFB avdragsutsettelse Tilsammen SFB

Fiskarmanntallssaker Garantikassesaker Oppdretts saker Eiendomsrett Trålkonsesjoner Næringsfondet

Samisk Utviklingsfond Kystsoneplan m.v.

Fiskebedrifter

1986

0 0 0 0 0 0 0 0 l l

2

0 0 0 0 0 0 0 0

1987

0 0 0 1 0 0 0 0 l 2

3 0 0 0 0 0 0 l 0

1988

1 0 0 0 0 0 0 0 2 2

2

0 0 0 0 0 0 1 0

1989 0

1 0 0 0 0 1 0

2

4 0 1 l 0 0 0 1 0

1986 1987 1988 1989

Fiskemottak

o

^{2 l l}

Havne saker

o o

l

o

Kommunegarantier

o o

^O.

o

Diverse ³ l 4 4

Tilsammen ^{3 9} 11 14

Kommentarer:

Saksmengden totalt ekte noe sammenlignet med 1988. Det forekom ingen søknader på lån til Statens Fiskarbank på farteysiden. Fiskeriaktiviteten på alle felt må betegnes for å være liten, og har vært det i lepet av de siste år.

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2. 1. Fiskarmanntallet i Lyngen.

Tabell t i l 2. 1: Total antall manntallsførte fiskere.

1985 1986 1987 1988 1989

Blad B 195 196 191 185 192

Blad A 43 42 44 39 41

Tota.lt 238 238 235 224 233

Tabell~- 2.1.2: Fiskere i Lyngen fordelt etter

aldersgruppe~ og gjennomsnittsalder i 1989.

lO

Alder 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 ^60~69 70-79 Ov. l 80 Totalt Blad B 14 42

§lag

A o

²

Totalt 22 41 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Tabell 2.1.3.

Sted

Lyngseidet Nordlenangen Lenangseyra Svensby Kjosen

Jægervatnet Karnes

Koppang en Kval vik Rottenvik Totalt

Kommentarer:

47 51 17 18 3

o

192

l ^{1 6 13 14 4 4l}

53 36 29 24 18 l 233

for fiskere på blad B er 38,47 år.

for fiskere på blad A er 64,66 år.

Manntallsførte fiskere i Lyngen kommune pr.

31.12.89. Stedsfordeling og gj.snittsalder.

BLAD B BLAD A

Ant. Gj.sn.alder Ant. Gj. sn. alder 32 38.21 år 10 68.00 år 112 38.19 år 15 60.73 år 22 42.59 år 8 66.62 år 11 29.45 år 4 59.50 år

4 35.75 år 2 61.00 år 3 35.00 år

4 43.25 år 1 77.00 år 1 44.00 år 1 72.00 år 1 38.00 år 2 70.00 år 192 38.47 år 41 64.66 år

Manntal-Jwsferte fiskere totalt ekte med 9, fordelt med 7 på blad B og

a

på blad A. Økningen skjedde mest i ytre Lyngen hvor hovedtyngden av fiskere er. Gjennomsnittsalderen på begge kategorier ekte også noe, sammenlignet med 1988. En medvirkende årsak til netto akingen, var lite endringer under rullering av fiskarmanntal.let hasten -89.

2.2. Fiskarmannta1let i Kåfjord.

Tabell til 2.2. Total antall manntallsførte fiskere.

1985 1986 1987 1988 1989

Blad B 71 80 77 38 48

Blad

A

^{~2 ~~ ~l §~ 51}

Iota!t 1l3 l'3 ^11~

~'

^~~

Tabell ^2.2.1. Fiskere i Kåfjord fordelt etter aldersgrupper og gJennomsnittsalder i 1989.

Alder 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Ov. l 80 Totalt Blad B 2 14

Blad A l 7 Totalt 3 21 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder

Tabell 2.2.2.

Sted Djupvik Normannvik Olderdalen

9 12 6 5 0 0 48

7 5 3 13 lØ 5 51

16 17 9 18 10 5 99

for fiskere på blad B ^er 38.62 år.

for fiskere på blad A ^er 55.09 år.

Manntallsførte fiskere i Kåfjord kommune pr.

31.12.89. Stedsfordeling og gjasnittsalder.

BLAD B BLAD A

Ant. Gj.sn.alger Ant. Gj.sn.alder 3 36.00 år 8 68.75 år 3 27.66 år 2 78.00 år 13 41.69 år 9 65.77 år

12

BJerkli/Brattland/

Langnesbukt 3 35.33 år 7 61.28 år

Troll vik ^{l 40.00} år 2 65.50 år

Birtavarre 12 39.83 år 6 40.16 år

Skardalen 2 64.00 år

~i.Dl!dl ~ iQiU:g 1~ ^~§.,~

i&:

1~ ^~§ 1^8§

i.[

Totalt 48 38. s·? år 51 55₁09 år

KoDUBentarer:

Manntallsførte fiskere totalt. ekte med 7. Blad B ekte med 10 mens blad A hadde nedgang på 3 sammenlignet med 1988. Endringene skjedde jevnt over hele kommunen. Gjennomsnittsalderen på blad B gikk noe ned, mens blad A ekte noe. Man merker seg spesielt at flertallet av kommunens fiskere står på blad A.

2.3. Fiskarmanntallet i Storfjord.

Tabell til 2.3.

Blad B Blad A Totalt

Tabell

1984 23 13 36

2.3.1.

Total antall manntallsførte fiskere.

1985

24 10 34

1986

26 8 34

Fiskere i

1987

26 10 36

Storfjord 1988

16 9 25

1989 15 4 19

fordelt etter

aldersgrupp~r og gjennomsnittsalder i 1989.

Alder ·15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Ov. /80 Totalt

Brad B 0 1 4 7 1 2

o o

15

Blzså

å

^{Q 0 2 l 0 1 0}

o

4

Totalt 0 1 6 8 1 3 0

o

19

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad B er 43.80 år.

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad A er 46.00 år.

Tabell 2.3.2. Manntallsførte fiskere i Storfjord .kommune pr.

31.12.89= Stedsfordøling og gj.snittsalder.

BLAD B BLAD A

Sted Ant. G j. SD. al di[ Ant. G j. SD. §clsil!i!l:

Oteren 3 55.00 år 0

Skibotn 5 35.40 år 3 49.00 år

Rasteby 3 48.00 år 1 37.00 år

Hatt eng 2 44.00 år

o

Stubb eng 1 48.00 år 0

Storeng 1 35.00 år 0

Hs;!rSDeS g·

o

Totalt 15 43.80 år 4 46.00 år

Kommentarer:

Manntallsførte fiskere totalt hadde en nedgang på 6, fordelt med 1 på blad B og 5 på blad A. Endringene skjedde vesentlig under rullering av fiskarmanntallet i hest, der mange perso~er på blad A ble streket.

Rekrutteringstendensen i fiskerinæringen i kommunen har vært nedadgående de siste år.

14

2 ~ 4 • SYSSELSE'I'T INGEN I OPPDRE'ITS.NÆR INGEN.

Tabell 2.4. Sysselsatte i o.ppdrettnaeringen.

Matfiskaplegq i Lvngen og Kåfiord, Heltidsansatte

1989 1988

Kommentarer:

9 7

Arsverk 12

<4 deltidsansatte>

Totalt sysselsetter kommunene 9 fast ansatte i oppdrettsnæringen. Disse er eiere og daglige drivere av anleggene. Antall sysselsatte i slakteperiodene varierer fra 10 til 15 personer. Totalt utgjer denne arbeidsstokken 12 årsverk ut fra lønnsutbetalinger.

Settefiskanlegg i Lyngen. Kåfjord og Stgrfjord.

1989 1988

Kommentarer:

Heltidsansatte 10

12

Arsverk 12

<2 deltidsansatte>

Total årsverk er inkludert de fast ansatte og personer som var deltidsansatt i lepet av året. Ved normal drift gjennom hele året i anleggene, ville antall årsverk blitt noe heyere. Som

kjent g1kk Elvevoll Settfisk konkurs på sommeren 1989 og Gundersen Smalt ble å avvikle driften i augucstiseptember r989.

2. 5. SYSSELSETTINGEN I FOREDLINGSLEDDET.

Tabell 2.5.1. Sysselsatte i fiskeindustrien i 1989:

Lyngen Kåfjord Storfjord

Heltidsansatte 20

7 0

Kommentarer t i l Lyngen:

Arsverk 131 16

0

Antall årsverk i Lyngen er inkludert de fast ansatte. Bedriftene i Nordlenangen og Lenangseyra sysselsetter alene 76,3 %. Størst andel av sysselsatte i disse bedriftene, der rekeproduksjonen er dominerende, er kvinner.

Larsen Fisk A/S startet opp med produksjon i september. Ved utgangen av året utgjorde arbeidskraften 25 årsverk. Dette er et godt resultat sysselsettingsmessig sett på denne perioden.

Gtørgt ~ndal ~v arbeidsstokken var kvinner. Bedriften driver videreforedling av forskjellige fiskeprodukter. Arbeidskraften i alle bedriftene, kommer fra lokalmiljøene.

KoDURenlarer t i l Kåfjord:

Djupvik Fiskeindustri gikk konkurs og var i produksjon fram til 22. mars. Ut fra de totale lønnsutbetalinger fram til denne

16

dato, sysselsatte bedriften 16 årsverk 1nklus1v de fast ansatte.

Bedriften drev konvensJOnell pr6dll.ks3on og arbeidsstokken var i det meste rekruttert fra lokalmiljøet.

2. 6. Virksomhet. avledet av fiskerinæringen ..

2.6.1. Mekanisk service i Lyngen.

Lyngen Mek. Verksted på Lyngseidet har 2 slipp. Den største kan ta opp fartøy inntil ca 60 fot, og den minste inntil 35 fot.

Verkstedet utfører maskinarbeid, aluminiumssveising, vanlig sveising, dreiing, tankrengjering, tre/tømmerarbeid, rustfjerning og maling. Verkstedet ble igangsatt for lang tid tilbake, og har utviklet seg gradvis. Verkstedet sysselsette~ 5- 7 personer på heltid.

BT Teknikk Mek. Verksted v/Berglund og Tellefsen, Lyngseidet produserer to typer åpne aluminiumsfartey. Det største er Fjordfangst 570 på 5,79 m. Denne kan forlenges til 6,15 metter behov. I tillegg produserer verkstedet BT-jolla på 8-9 fot.

Verkstedet kom i drift i 1983-84 og sysselsetter i dag 4 på heltid. Verkstedet holder til ved Solhov utenfor Lyngseidet sentrum.

Lemek i Nordlenangen sysselsetter 2-3 personer på heltid og slipsetter fartøyer inntil 50-60 fot. Bedriften utfører diverse repara&dc)nsarbeid og vedlikehold.

2.6.2. Redskapsservice i Lyngen.

Selskapa~ Lenangen Tril A/S v/Eivind Johansen startet opp ¹ lepet av iret. Bedriften produserer reketrilutstyr og leverer ellers diverse t r i l - og fiskeutstyr.

Selskapet Lenangen Fiskeriservice v/Sverre A. Hansen startet opp i lepet av året. Bedriften driver også med produksjon av trilutstyr og leverer diverse trål- og fiskeutstyr.

2.6.3. Mekanisk service i Kåfjord.

Bredrene Myrlund Båtbyggeri i OLderdalen driver et mindre båtbyggeri.

fortrinnsvis

Bedriften tre-klinket

foretar og

nybygging aluminium.

inntil 27 fot, Dessuten foretar bedriften mindre ombygginger og maskinarbeid til sjarkflåten.

Denne delen kan også skje i samarbeid med Bredrene Albrigtsens Bilverksted i Olderdalen. Bedriften sysselsetter 2 på heltid.

3. FISKEFLATEN.

Tabell 3.1. Total antall fiskefartøyer i Lyngen pr. 31.12.89 fordelt etter fartøystørrelse.

Under 4.99

5.00 9.99

10.00

-

^14.99

15.00 _:-19. 99 20.00

-

^24.99

25.00

-

29.99 Totalt

Tabell 3.2.

meter 31 fartey

57 "

..

₂₁

..

₁₃

11 0

11 1 "

123 farte~

Fiskefartøyer i Lyngen pr. 31.12.89 fordelt etter alder og størrelse.

18

Byggeår Lengste lengde i meter

0.00- 5.00- 10.00- 15.00- 20.00 25.00- Tot.

4.99 9.99 14.99 19.99 24.99 29.99

Fer 1910 0 0 0 0 0 0 0

1911-1920 0 0 1 0 0 0 1

1921-1930 0 0 0 0 0

o

0

1931-1940 0 2 5 0 0 0 7

1941-1950 0 4 2 1 0 0 7

1951-1960 1 11 1 1 0 1 15

1961-1970 11 11 6 5 0 0 33

1971-1980 14 16 3 3 0 0 36

198!-19§8 5 13 3 3 0 0 _~~

Totalt 31 57 ?l 13 0 1 1?3

Tabell 3.3. Fiskefartøyer i Lyngen pr.31.12.89 fordelt etter distrikt og størrelse.

U/4.99

m

^{§/~.9~ 1Q/1~.9~ 15/19.99 Ov/ 20 · Tg~.}

Lyngseidet 6 17 1 l

o

25

Nordlenangen 16 15 15 10 1 57

. .

^{Svensby 2 10 1 0 0 13}

Lenangseyra 4 7 3 l 0 15

Jægervatnet 1 0 l 0 0 ?

Kval vik 0 0 0 0 0 0

Koppangen 0 1

o

0 0 1

Kjosen 2 5 0 0 0 7

Karnes- 0 0 0 1 0 1

..

Rottenvfk Q ? 0 0 0 2

Totalt 31 57 ?1 13 1 123

Kommentarer:

Totalt gikk antall merkeregistrerte fiskefartay ned med 14 sammenlignet med 1988. 26 fartay ble slettet, 12 nyregistreringer og 3 eierskifte ble foretatt innen kommunen.

71,54% av totalantall <123 fiskefartøyer) er under 10 meter lengste lengde. Fartøy mellom 10 og 20 meter utgjør 27,64 %. Ett fartøy er over 25 meter.

Aldersmessig er storparten av farteykategorien under 10 meter lengste lengd~ bygd etter 1951. Fartøyer over 10 meter l . l . er vesentlig bygd etter 1961. Men det finns også fartøy i alle kategorier som er gamle. Størst antall av alle fartøygrupper er lokalisert til ytre Lyngen.

Tabell 3.4.

Under 4.99 5.00 9.99 10.00 14.99 15.00 19.99 20.00 24.99 25.00 29.99 30.00 40.00 Totalt

Total antall fiskefartøyer i Kåfjord pr. 31.12.89 fordelt etter fartøystørrelse.

meter 18 fartøy

48

11 2

o

¹¹

o

l ^li l

70 fartøy:

Fiskefartøyer i Kåfjord pr. 31.12.89 fordelt etter alder og størrelse.

20

Byggeår Lengste lengde i meter

0.00- 5.00- 10.00- 15.00- 20.00- 25.00- :30.00- 4.99 9.99 14.99 19.99 24.99 29.99 40.00

Fer 1910

o

0

o

0 0 0

o

1911-1920

o

0

o o o

0

o

1921-1930

o

^l

o o o

0 0

1931-1940

o

2

o o o o o

1941-1950 1 2 0

o o

0 0

1951-1960 ^l 9 0

o o o o

1961-1970 3 5 l

o

0

o o

1971-1980 13 15

o

0

o o

l

1981-1988

o

14 l

o

0 l

o

Iotalt 18 48 2

o o

_{l ~}

Tabell 3.6. Fiskefartøyer i Kåfjord pr.31.12.89 fordelt etter distrikt og størrelse.

U/4.99 rn 5/9.99 10/14.99 15/19.99 Ov/ 25 Tet.

Djupvik 3 8

o o o

11

Norrnannv1k l 3

o o o

4

Olderdalen 5 13 o

o

2 20

Langnesbukt 3 3 0 0

o

6

Birtavarre 4 10 l 0

o

15

Skardalen 1 2

o o

0 3

Sflm!.lit~I;81J:g l ~ l ⁰

o

₁₁

I~

t 11

t_, :o,'~ 18 ^4§

' ^o '

⁷⁰

Kommentarer:

Totalt gikk antall merkereg~strerte f1skefartey ned med 7, vesentlig fartøy under 10 meter. I lepet av året ble 15 fartøy slettet, 2 nyregistrer~nger og ett e1ersk1fte foretatt.

Størst andel av fartøyene under 10 meter er bygd etter 1970.

Nedgangen 1 fartøyantallet skyldes vesentlig at mange fartøy ble slettet da eierne ikke var reg1strerte fiskere.

Tabell 3.1. Fiskefartøyer i Storfjord kommune pr. 31.12.89.

Fordelt etter fartøystørrelse.

Under 4.99 meter 1 fartey

5.00 9.99 ¹¹ 11

10.00 14.99 2

15.00 19.99

o

20.00 24.99 0

25.00 29.99

o

30.00 40.00

o

Tots.lt ¹⁴ fz~:teJ!

Tabell 3.8. Fiskefartøyer i Storfjord pr. 31.12.89 fordelt etter alder og størrelse.

Byggeår Lengste lengde i meter

0.00- 5.00- 10.00- 15.00- 20.00 30.00- Tot.

4.99 9.99 14.99 19.99 24.99 40.00 :.Jf.

1921-1930 0 1

o

0

o o

1

1951-1960 1 0 0

o·

0

o

^l

1961-1970

o

3 l 0

o o

4

1971-1980 0 6 l 0 0 0 7

1981-1~89 0 1 0 0 0

o

l

Totalt l 11 2 0 0 0 14

22

Kommentarer:

Av 14 Fartøy totalt, er 12 fartøy under 10 meter lengste lengde.

De øvrige to er mellom 10 og 15 meter.

Samtlige fartøy utenom 1 er bygd etter 1960. De fleste fartøy er lokalisert til Skibotn- og Oteren området. Det ble i lepet av året foretatt to nyregistreringer og 1 sletting av fiskefartøy.

3.9. Konsesjonsbildet for kommunene.

M/5 "Polar Viking" fra Kåfjord har rekekonsesjon og vanlig torsketråltillatelsa.

M/S "Radin.. fra Nordlenangen har reketrålkonsesjon og loddetråltillatelse. I desember forelå søknad på vassild tråltillatelse til fartøyet. Det ble også sekt på overdragelse av torsketrålkonsesjon fra nybygg v/Torgrim Gaare.

M/S "Mefjordbuen" fra Lenangseyra har reketrålkonsesjon.

Fartøyet ble solgt til Havøysund i sommeren -89.

M/S "Øragutt" fra Lenangseyra v/Per H. Hansen, søkte på loddetråltillatelse til fartøyet i januar. Søknaden ble avslått.

3.10. Kommunalt næringsfond og garantier.

Lyngen:

Nærings~ og tiltaksnemnda tildelte i alt 26 tilsagn om lån i nærings-fondet, tilsammen kr.761.058,-. Av dette fikk fiskerinaringen tilsagn på 6 lån, tilsammen kr.262.500,-.

På bakgrunn av at fiskerinæringen er en av kommunens viktigste

~æringer, så en helst at andelen var noe større.

Av totalt innvilget lån kr.262.500, ble kr.182.500,- tildelt til aksjetegning i fiskefartøyselskaper. Resten gikk til egenkapitalandel i. forbindelse med båtkjøp.

Kåfjord:

Av total bruk av midler 1 næringsfondet kr.2.813.808,- gikk følgende t i l fiskeriformål;

Kjep av aksjer t i l fisKefartøy Kjep av aksjer t i l fiskeind.

kr.490.000,-.

100.000,- Lån t i l fiskeoppdrett (forprosjekt)" 30.000,- 10.000,- 111.300.- Lån t i l ka1utbedring mv.

Innfr1else av garantiansvar Totalt

li

kr.741.300.-

Bruk av næringsfondsmidler t i l fiskeri/oppdrett utgjorde 26.4 % av totalforbruket.

4 . FOREDLINGS LEDDET.

4.1. Fiskebedriftene.

Lyngen kommune har i alt 3 fiskeforedlingsanlegg og 1 rekefabrikk, som er lokalisert slik;

Nordlenangen: Uniprawns Industrier A/S <rekefabrikk>

Livius Simonsen <konvensjonell>

Lenangseyra: Uniprawns A/S (rekeprod., konvensjonell>

Storstainnes: Larsen Fisk A/S <konvensjonell>

4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling i Lyngen.

Tabell 4.3.

Torsk Sei 875,3 134,3

Tabell 4.4.

Torsk Sei Hyse Uer Reker Annet

24

Ilandført kvantum råstoff, samt anvendelse i 1989. Tallene oppgitt i tonn med bedriftene som kilde.

Hyse Uer Reker Annet

33,3 3,5 5026 31,3

Anvendelse av råstoffet.

Fersk Frysing Salting Henging Annet

463,3 28,0 304,0

o

80,0

24,0

o

104,3 6,0

o

1

,o

32,3

o o o

3,5 0

o o o

0 5026

0 3,8 27,6

o o

Tabell 4.5e Råstoffet fordelt på redskaper.

Torsk Sei Hyse Uer Annet

Garn 2,0 31,0 1

'o o

0

Line 343,7 0 32,3 3,5 26,3

Juksa

o

17,3

o o

0

Trål 454,0 0 0

o o

Feringsfisk 1

,o

0 0

o o

Annet/not 80,0 86,2

o o o

KoDIDientarer:

Ilandført torsk ekte med 335 tonn sammenlignet med 1988.

Seikvantumet økte med ca 90 tonn. Andre fiskeslag hadde nedgang.

Hysekvantumet hadde en markert nedgang.

Rekekvantumet ekte med 1093 tonn sammenlignet med 1988.

Økningen skyldes delvis i at Uniprawn i Lenangsøyra startet med produksjon i mars -89. Hele kvantumet gikk til frysing.

Sterst andel av torskekvantumet gikk til ferskanvendelse og salting og 1landfert med trål- og linefarteyer. Størst andel av seikvantumet gikk til salting og ilandført med not- garn- og linefarteyer. Mesteparten av de øvrige fiskeslag ble ilandført av linefarteyer.

26

4.6. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling i Kåfjord.

Tabell 4.6.1. Ilandført kvantum råstoff, samt anvendelse i 1989. Tallene oppgitt i tonn med kommunen som kilde.

Torsk Sei Hyse Uer Reker

60

Tabell 4.6.2. Anvendelse av råstoffet.

Torsk Sei Hyse Uer Annet

Fersk Frysing Salting

Annet

Henging

Tabell 4.6.2. Råstoffet fordelt på redskaper.

Garn Line Juksa Trål

Feringsfisk

Torsk Sei Hyse Uer Annet

Annet

Merknader:

Djupvik Fiskeindustri var i virksomhet fram t1l 22. mars, da bedriften gikk konkurs. Fra årskiftet og fram t1l konkursen, produserte bedriften totalt 100 tonn fisk. Ca. 60 tonn utgJorde torsk og resten forskjellig fiskeslag. Neyaktig statistikk over produksjon og anvendelse kan ikke gis pga. konkurssituasjonen.

Likevel kan nevnes at mesteparten gikk til fersk anvendelse og råstoffet ble tilfert av garn og lineflåten.

. .

28

5 . F I SKEOPPDRETI' l AKVAKULTUR

5.1. Oppdrettsdata i Lyngen.

Ar

Antall laksel konsesjoner

1989 2

Volum

m3

24000

5.2. Oppdrettsdata i Kåfjord.

Ar

Antall lakse/

konsesjoner

1989 ²

Volum

m3

16000

5.3. Oppdrettsdata i Storfjord .

Ar

Antall lakse/

konsesjoner

1989 0

Volum

m3

0

Konsesjonene er lokalisert slik:

Laks.

Antall

set tef i s.kkon.

1

Antall

settefiskkon.

1

Antall

settefiskkon.

l

1. Djupvik Fiskeoppdrett AlS, Djupvik i Kåfjord 2. Lekvoll Fisk A/S, Lekvoll i Kåfjord

3. Fagerlaks A/S, Lyngseidet i Lyngen

4. Svensby Fisk A/S, Tyttebærvika i Lyngen

Volum stk.

500000

Volum stk.

300000

Volum stk.

300000

SettEtfisk.

1. Gundersen Smolt A/S, Skardalen i Kåfjord 2. Lyngen Settefisk A/S, Tyttebærvika ¹ Lyngen 3. Elvevoll Settefisk A/S, Elvevoll i Storfjord

5.4 Produsert kvantum laks i Lyngen.

130 tonn

5.5 Produsert kvantum laks i Kåfjord.

260 tonn

5.6 Levert kvantum settefisk i Lyngen.

350000 stk

5.7~ Levert kvantum settefisk i Storfjord.

130000 stk

KoDIDl•ntarer.

20 lakiirxonsesjoner ble tildelt Finnmark og Nord-Troms. Av disse _{L~ ~c~:--} ekstrao-rdinære tildelingene tilfalt en til Lyngen, Svensby Fisk AlS. Anlegget rigget til mærer på sommeren/hesten, og 90000 smolt ble satt ut i august.

Det forelå to konsesjonssøknad fra Kåfjord. Ved utgangen av året var konsesjonen ennå ikke klarlagt. Et eksisterende anlegg fikk utvidet sitt konsesjonsvolum til 12000 m3 av tre saknader.

30

I lepe~ av året forelå ellers to søknader fra Lyngen om oppdrett av laks~. som var til uttale_lse i Lyngen fisker1nemnd. En av søknadene gjaldt oppdrett av laks på landbasert anlegg. Ingen av søkerne fikk konsesjon dette år.

Det forelå to søknader om oppdrett av torsk, m.m. i Lyngen.

Begge søkere fikk innvilget tillatelse til oppdrett av torsk, med h.h.v oppdrettsvolum på 1500 og 1000 m3.

Det forelå en søknad på endring fra oppdrett av torsk til skjelloppdrett.

Ved utgangen av året var ingen søkere kommet igang med torskeoppdrett. Vanskeligheter med tilgang på torskeyngel og for er hovedårsakene.

Generelle merknader vedr. lakseoppdrett:

Så langt man kjenner til har det ikke forekommet alvorlige av anleggene. Anleggene har også sykdomstilfeller i noen

unngått skader forårsaket av ytre omstendigheter så som storm, oter, sel, m.v. Dette tilsier at oppvekstvilkårene i anleggene har vært gjennomgående gode.

Slakting av laksen startet opp i lepet av sommeren og pågikk utover hesten. Laksen ble slaktet delvis ved lokaliteten, men også transportert t i l andre lokaliteter.

Driften i anleggene anlegg med

økonomisk sett var brukbar. Imidlertid slet et dårlig økonomi. Lave laksepriser og et strengt salgsmarked bidro til likvide problemer.

Oppdrettsnæringen totalt sett og når alt fungerer normalt, gir et viktig bidrag til kommunene, både i en sysselsettingssammenheng og ut fra økonomiske vurderinger.

Generelle~merknader vedr. smoltproduksjon:

Settefiskanlegget Gundersen Smolt i Kåfjord, ble utsatt for sykdomstilfelle i anlegget, en avart av en tidl1gere kJent sykdom i laksen. Tross av at sykdommen var påvist 1 et lite område i anlegget, medferte dette tilslutt at hele smoltproduksjonen ble avviklet. Dette var meget beklagelig og ytterst uheldig for eierne. Anlegge~ hadde et godt renome i oppdrettskretser,

hvor driften gikk

hvor salgsmarkedet var godt innarbeidet og godt økonomisk inntil. det tragiske skjedde.

Anlegget forutsettes å komme igang igjen med en l i t t annen eierstruktur og ny finans1ering. Imidlertid har det vært vanskeligheter på egenkapitalsiden, da kredittinstitusjonene krever en forholdsvis hey egenkapitalandel. Dette syns å la seg ordne, men medferer til forsinkelse.

Det eneste settefiskanlegget i Storfjord gikk konkurs på sommeren. Midlert1d1g dr1ft etter konkursen pågår i bankenes regi.

Daglig driftsleder etter konkursen er tidligere e1er av anlegget. Anlegget satte ut rogn til klekking i Januar, og 130000 smolt ble solgt 1 lepet av året. Det forekom ingen sykdom i anlegget.

Settefiskanlegget i Lyngen leverte for salg 350000 smolt, hvor 90000 ble igjen etter salget. Anlegget hadde ingen tilfelle av alvorlige fiskesykdommer, og alt har. fungert riormalt gjennom året.

32

Statens~ Fiskarbank.

Tabell 6.1. Omsekt og innvilget lån/tilskott i Lyngen.

<kr.1.00Ø,->

Ant. Seknadstype Sekt Innv. lån Innv. tilsk.

2 Nybygg 4292 2000 600

3 Brukt fartøy 2650 960

1 Reparasjon 52 50

l Fiskeind. 545 557 <overf. av lån>

o

Settefisk

2 Utstyr, m.v. 252 200

1 Motor 367 300

o

Instrumenter

6 Likviditetslån 3050 80

10 Likviditetstilsk. 2197 200

2 Kondemnering 187

4 Arbeidsmiljø 300 160

32 13705 4147 1147

Kommentarer:

Lånemengden til Statens Fiskarbank ekte med 10 seknader sammenlignet med 1988. Innvilgelsesprosenten av total lånemasse utgjor"4,f!::30,26 %, som var adskillig mindre enn i 1988.

Total .-·-søknadsmasse sammenlignet med 1988.

på tilskuddssiden ekte med 66,33 % Overfering av lån til kjep av brukt fartøy utgjorde tilsammen kr.1.236.000,-. Dette er ikke med i tabelloversikten.

Innvilget lån og tilskudd til nytt fiskefartøy, gjelder en 49 fots reketråler som er

Innvilget tilskudd

påbegynt bygget sommeren 1988.

til kondemnering inkluderer kr.37.500,- til kondemnering av motor.

tilskudd

Tabell 6.2. Oms økt og innvilget lån/tilskott i Kåfjord.

< kr . ·1 • 000 , - >

Ant. Seknadstype Sekt Innv. lån Innv. tilsk.

1 Nybygg 21150

1 Brukt fartey 105

0 Ombygging

0 Fiskeind.

1 Matfiskanlegg 250 232 <overføring av lån)

0 Fiskeredsk.

0 Motor

0 Instrumenter

2 Likviditetslån 2560

0 Kondemnering

0 Arbeidsmilaji

5 24065 232 0

Kommentarer:

Samtlige seknader på lån til Statens Fiskarbank fikk avslag, utenom en som gjelder overdragelse av lån. Lånesøknaden til kjep av nytt fiskefartøy, gjaldt et havgående fartey på 139 fot.

Det ble også søkt på investeringstilskudd til samme fartey på kr.15.900.000,-.

Totalt sett var låneaktiviteten liten i Kåfjord i 1989.

6.3. Innvilget og omsekt lån/tilskott i Storfjord i 1989.

I flg. møteprotokoll fra fiskerinemnda, var det ingen lånesøknader til fartøyfinansiering til Statens Fiskarbank eller annen låneinstans i Storfjord i 1989.

34

6.4. Andre låne- og finansieringsinstitusjoner.

Det forelå en søknad til DUF fra Lenangen Skallreker A/5 på lån kr.200.000,- og tilskott kr.450.000,- til etablering av anlegg for mottak og omsetning av skallreker.

Det ble også sekt lån kr.40Ø.ØØØ,- til A/5 Fiskerikreditt t i l samme anlegg.

7 .Ø. TILTAK INNEN FLATESEKTOREN 7.1. Avløserordning for fiskere.

Lyngen kommunestyre behandlet på mete den 19.12.88 formannskapets innstilling om opprettelse av avløyserordning for fiskere i Lyngen. Avløyserordningen ble vedtatt opprettet. Den 11.09.89 fikk Lyngen fiskerinemnd oversendt instruks og retningslinjer fra formannskapet til uttalelse.

Administrasjonsutvalgets innstilling til retningslinjer og arbeids/stillingsinstruks ble behandlet og vedtatt i møte den 01.11.89 av formannskapet. Stillingen ble lyst ledig i november med søknadsfrist 04.12.89. Ved søknadsfristens utløp var det innkommet to søknader.

7.2. Opprettelse av et rederiselskap.

Opprettelse av rederiselskapet, på bakgrunn av selskapsdannelsen og utvalgets mete i 1988 der forslag til vedtekter ble behandlet, ble ikke fulgt opp i ·lepet av 1989. Meningen var at alle fartøyeiere med interesse kunne delta i aksjetegning.

Interessen var svært liten og alt beror inntil videre.

Imidlertid ble selskapet A/5 Radin opprettet, hvor bare fartøyet M/5 "Radin" er med.

Fordelene- med et reder1selskap/havfiskeselskap er bl.a. å spare utgifter ved felles lnnkJep av varer og tJenester. Det er å håpe på at tiltaket får et nytt giv og at det blir større 1nteresse blant farteye1erne for å være med. Et slikt selskap vil også være fordelakt1g ved opprettelse av et feiles regnskapskontor.

8.0. Sammendrag/oppsummering.

8.1. Sysselsetting/fiskere i Lyngen.

Netto rekrutter1ng t11 f1skeryrket økte l1tt eller holdt seg stabil sammenl1gnet med foregående år. Det er likevel et positivt trekk at det ikke skJedde nedgang i antall aktive fiskere. Som kjent er tyngden av fiskerne ¹ kommunen i ytre Lyngen og størst andel av nyrekrutteringens samt avgang kommer fra dette distrikt. Distriktets næringsgrunnlag er ensidig basert på fiskeriene og fiskeindustrien. Det er derfor naturlig at mesteparten av befolkningen i distriktet er sysselsatt innenfor fiskeriene. Mange ungdommer etter endt grunnskole, velger også fiskeryrket i dette området.

8.2. Sysselsetting/fiskere i Kåfjord.

Netto rekruttering t i l fiskeryrket økte l i t t eller holdt seg stabil sammenlignet med foregående år. Sammensetningen av aktive registrerte fiskere skiller seg noe ut, da majoriteten av fiskerE!If';·er registrert på blad A. Hovedårsaken til dette ligger i at mange driver med kombinasjon småbruk/fiske, eller fiske i

tilknytning t i l annen virksomhet men i et beskjedent omfang.

Det må også legges t i l at majoriteten av registrerte fiskere i kommunen driver fjord-/hjemmefiske med mindre båter.

8.3. Antall fiskere i Storfjord er redusert sterkt.

36

8.4. Fiskeflåten i Lyngen.

Fartøyantallet totalt ble redusert med 14 sammenlignet med 1988.

Netto nedgangen omfattet vesentl1g fartøygruppen under 10 meter.

Men også den mellomstore fartøygruppen mellom 15 og 25 meter minket med to. En reketråler på 18,4 meter ble kondemnert, og et kombinasJonsfartøy på 24.5 meter ble kjøpt og solgt fra kommunen samme år. Over 90% av fartøyene mellom 13 og 20 meter lenggte lengde tilhører rekefl!ten. Med andre ard er det få fartøy av den mallamgtare og 9tare fartøygruppen gam diver kygt- og havfigke med kanvengjanelle redgkap.

Alderggammengetningen blant fartøyene varierer. Av 21 fartøyer mellom 10 t1l 15 meter, er 9 fartøy bygd før 1960. Av 13 fartøyer mellom 15 t i l 25 meter. er 2 fartøy bygd før 196Ø.

Dette tilsier at gjennomsnittsalderen for disse fartøygruppene 1kke er altfor høy. Imidlertid er mange fartøyer under 10 meter bygd før 1960. Hovedårsaken t1l at gjennomsnittsalderen på de mellomstore fartøyer er gått ned sammenlignet med 1988 og tidligere

kondemnert.

år, er at mange fartøyer i denne gruppen er Fiskeflåten i Lyngen sett under ett, består av mange reketrålere 1 mellomstørrelsen. Ko~binasJonsfarteyene har gått tilbake, og foreløpig ser man 1ngen utsikter t i l vesentlig vekst ¹ denne fartøygruppen. Dette har muligeng 9ln årsak 1 akanom1ske trange tider og derfor en stor usikkerhet i nyinvesteringer.

L1kevel er et 50 fots reketråler under bygging, og andre planlegger 1nvester1ng av større fartøy når et gunst1g t1lbud er tilstede og finansiering kan ordnes.

8.5. Fiskeflåten i Kåfjord.

Av totalt 70 fiskefart~yer i kommunen, er 66 fartøyer under 10 meter. Dette sier alt om flåtesammensetningen. Likevel er ikke den større flåtegruppen helt radert bort i og med at kommunen har et mellomstort fartøy som driver kombinasjon 1sbryting og

f1ske. I t1llegg fikk kommunen t1lveks~ oå et autol1nerartay p~

27,4 meter. Dessuten er et havgående reke/r1ngnotfartav ^på over 30 meter registrert i kommunen.

8.6. Fiskeflåten i Storfjord.

Med kjennskap t i l tidligere år, har kommunen mistet alle sine sterre fiskefartøy. Flåten i dag består av kun åpne båter og sjark, tilsammen 14 farteyer.

Det er vanskelig å ha noen formening om framtidig utvikling.

Dersom fiskeriene får oppsv1ng og optimismen gjenvinnes 1 fiskerinæringen, må man gå ut fra at kommunen får tilført nye sterre fiskefartøy. En viss interesse for anskaffelse av sterre fartey er registrert men 1kke real1sert.

8.7. Foredlingsleddet/råstoff.

Lyngen.

Uniprawn Industrier A/S, Nordlenangen.

Hele året sett under ett, var rekeproduksJonen Jevn og god.

Spesielt fram t i l uke 32 var kvantumet langt over 1988 kvantumet. Dette gjelder rekebedr1ften i Nordlenangen. Råstoffet ble tilført fra den havgående rekeflåten og ingen rekeråstoff ble tilfert fra russefarteyer. Den jevnt gode råstofftilførselen bidro også t i l at sysselsettingen holdt seg, uten at bedriften måtte ty t i l permitteringer. Konkurransen om råstoffet er

imidlertid stor.

Totalkvantumet ble 3126 tonn reker, som var noe under 1988 kvantumet. Likevel var det gjennomgående et godt produksjonsår, da også sysselsettingen holdt seg stabil.

. .

38

Ul'lipriwn AiS, Lenangseyra.

Bedriften startet opp med rekeproduksjon l mars og konsumpakkelinJe i juni. Ved startfasen kalkulerte bedriften en total produksjon på 1000 tonn reker. Innen utgangen av 2.

kvartal produserte bedriften 1500 tonn, og total kvantumet ved utgangen av året var 1900 tonn. M.a.o. langt over det forventede

totalkvantum.

Produksjonen og sysselsettingen var .Jevn og god gjennom hele året. Det var gode salgsmuligheter og ingen lageropphoping.

Im1dlertid va& det noe press på pr1sene i markedet.

Ca. 200 tonn av total rekeproduksJonen ble pakket 1 150 og 500 grams pakn1nger og eksportert til kontinentet. Bedriften hadde tilknyttet 4 havgående frysebåter og ca 4 fartøyer for tilførsel av ferskreker.

ProduksJonen på sommerhalvåret foregikk med to skift, hvor også skoleungdom var sysselsatt. Bedriften produserte saltfisk, men i en beskjeden målestokk.

Larsen Fisk A/5, Storsteinnes .

Ex Lyngen Fisk A/S ble kjøpt og nytt selskap Larsen Fisk A/S ble stiftet. Det nye selskapet kom i produksjon 1 september.

Tidligere selskap hadde ingen produksjon fra februar, unntatt mottak og lagring av frossen rekeråstoff tilhørende Uniprawn bedriftene.

Etter overtagelsen, produserte bedriften lutefisk fram til jul.

tillegg produserte bedriften også konsumpakninger av reket og lettsaltet fiskeprodukter. For å kunne holde en stabil sysselsetting og ha den nødvendige inntjen1ngsevne. har bedriften kalkulert med årlig mottak av råstoff på ca. 350-400 tonn. Bedriften sysselsatte 25 årsverk inklusiv 6 fast ansatte fra oppstarten og fram til årsskiftet.

Livius Simonsen. Nordlenangen.

Bedriften produserte totalt ca 404 tonn råstoff, mesteparten torsk og sei. Råstoffet gikk mest til salting og noe til frysing og fersk anvendelse. Totalkvantumet i 1989 var betydelig under 1988 kvantumet. Ved årsskiftet hadde bedriften ca 9 tonn rogn på lager.

Tilgangen på råstoffet kom hovedsakelig på vinterhalvåret og resten på høsten. Dersom råstofftilgangen hadde vært bedre på hesten, ville totalkvantumet vært det dobbelte. Imidlertid var det en total svikt i råstofftilførselen hele hesten, kun l i t t ble tilført bedriften. Utenom seiråstoffet, kommer mesteparten fra den lokale flåten. Bedriften hadde 6 årsverk inklus1v 3 fast ansatte.

Kåfjord.

Djupvik Fiskeindustrl A/S ble slått konkurs i månedsskiftet mars/april. Inntil da produserte bedriften ca 60 tonn råstoff, som ~tgJorde 1/3 av råstoffet på samme tid året fer.

Etter konkursen har kommunen vært i mange forhandlinger med sikte på å få istand en lesning og nyoppstart. Det v1ste seg å være vanskelig, og først sent på året var situasjonen mere avklart. Fiskgruppen kom 1 fokus når det gjaldt kjep av bedri(ten, men det var også andre interessenter.

9.1. Aktuelle tiltak i Lyngen.

Utbedre (ferdiggjere) havneforholdene i Nordlenangen og Lenangsøyra.

Bygging av redskapshus med tilherende kaiplass for fiskeflåten.

40

Bygging av kai og redskapshus for fiskere ved Lyngse1det.

Igangsettelse av reder1selskap <samdrlftskontor) Igangsettelse· av avlaserordn1ng for fiskere.

Igangsettelse av sappelavhendingsordning på ka1ene for fiskebåtene.

Bygging av flytemolo ved kala til E. Lund A/S <Uniprawn> 1 Nordlenangen.

Forlengelse av moloen ved Larsen Fisk A/S.

Forbedre vanntilførselen til E. Lund A/S (Uniprawn> i Nordlenangen.

Behov for islager hos Larsen Fisk A/S.

Igangsettelse av kystsoneplanlegging.

Opprettholdelse og nyetableringer Innen fiskeoppdrett.

9.2. Aktuelle tiltak i Kåfjord.

Opprettholdelse av fiskebedriften i Ojupvlk.

Bedre lineegnemilJeet.

Utbedring av fiskemottaket i kommunen.

Oppstart med kystsoneplanlegg1ng.

Opprettholdelse (fornying> av fiskeflåten etter salg, konkurser og kondemnering.

Opprettholdelse og nyetableringer Innen fiskeoppdrett.

Utbedring av moloen i Djupvik havn.

Nedlegging av bunnkjettinger på Samuelsberg havn.

9.3. Aktuelle tiltak i Storfjord.

Generelt stimulere til økt rekruttering til fisket i kommunen, både på sjø- og landsiden.

Tilføring av flere fiskefartøyer til kommunen.

SLUTTORD

En håper med dette at årsmeld1ngen for 1989 gir et brukbart situasjonsbilde av fiskerinæringen ¹ d1sse tre kommuner.

På plan- og tiltakssiden kunne muligens flere detaljer vært tatt med. En ønsker imidlertid ikke å uttrykke ønskene i alle mulige smådetalj. Viktige oppgaver ber og må prioriteres først.

Av særdeles viktighet, er å opprettholde sysselsettingen innenfor eksisterende fiskeriaktiviteter ¹ kommunene.

Lyngseidet, 24. april 1990

flLt~~~L.~

A-1-f';;;d

^{L. Hansen}

fiskeri rettleder