ÅRSMELDING 1992

(1)

l REGION IV, SØR-TROMS

ÅRSMELDING 1992

(2)

lm 19

10

f

'fa.dl :'!

l li(.;

'J

(3)

Arsmeldingen gir en oversikt over utviklingen i fiskerinæringen for samtlige 6 kommuner i Region IV, Sør-Troms, også innbefattet regionen totalt.

Hovedpunktene er rettledningstjenestens virksomhet, sysselsettingen i

fiskerinæringen, fiskeflåten, foredlingsleddet, akvakultur, Statens fiskarbank, samt de enkelte kommuners og regionens fiskerimessige situasjon.

Fiskerirettlederen i Region IV, Sør-Troms 9400 Harstad, januar 1993

Johan Thrane Hansen

(4)

~ Rettledningstjenestens virksomhet og funksjon.

1.1. Kontoret 1.2. Personalet 1.3. Korrespondanse

1.4. Møtevirksomhet, viktige prosjekter 1.5. Deltagelse i styrer, råd og utvalg 1.6. Tjenestereiser utenfor rettledersonen 1.7. Fiskerinemndene

1.8. Møtevirksomhet og viktige saker i nemndene 1.9. Viktige Fiskerinemndsaker

1.10. Administrative erfaringer i tjenesten b Sysselsettingen i fiskerinæringen.

2 .1. Fiskermanntallet 2. 2. Foredlingsleddet 2.3. Oppdrettsnæringen

2. 4. Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen 2.5. Fiskerinæringens totale sysselsetting

~ Fiskeflåten i regionen totalt og kommunevis.

3.1 Merkeregisterdata 1991

3.3. Konsesjoner i regionen totalt og kommunevis

~ Foredlingsleddet.

4.1. Fiskeribedriftene

4.2. Råstoff, kvantumsutvikling og produksjon

~ Fiskeoppdrett/Akvakultur - Havbruk.

~ Statens Fiskarbank.

~ Tiltaksplaner/Oppsummering.

Side 3

11 3

3 3 3

11 4

4 4

6

Il 6

7

9

9 12 13 14 14 15 15 19 20 20 21 25 28 32

(5)

I. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.

1.1 Kontoret.

Fiskerirettlederkontoret betjener kommunene Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Skånland.

Kontoret er plassert i Havnebyggningen, Rich. Kaarbøs gt. 2 i 11 etasje, ytterste hus på kai I, 9400 Harstad.

Videre er det kontorlokaler for fiskerirettlederen i Ibestad Rådhus, 9450 Hamnvik, som betjenes en dag i ukentlig.

1.2. Personalet.

Følgende stillinger er i meldingsåret underlagt Fiskerirettlederkontoret i Reg.

IV, Sør-Troms:

Fiskeri rettleder: Johan Thrane Hansen, hel stilling.

Kontorfullmektig: Bjarne Normann, hel stilling.

Kontoret var i 1992 kun betjent av de to fast heltidsansatte.

1.3. Korrespondanse.

Utenom kontortjeneste og hjelp til fiskernes personlige korrespondanse, viser inngående brevjournal 760 mottatte brev (717 i 1991), mens utgående brevjournal viser 1313 ekspedisjoner i meldingsåret (879 i 1991).

1.4. Møtevirksomhet - Viktige prosjekter.

I meldingsåret har det vært avholdt 14 møter i regionens fiskerinemnder. Det har ikke vært avholdt møte i Regionens Distriktsutvalg i 1992.

Forøvrig har fiskerirettlederen deltatt i enkelte møter for Teknisk Hovedutvalg i noen av regionens kommuner, møter i lokale fiskarlag og fylkesfiskarlaget, beredskapsutvalg m.v. Dessuten har han hatt kontordag i Ibestad Kommune hver fredag.

Rettlederkontoret sammen med Fiskerisjefens kontor har i meldingsåret vært engasjert i en omfattende kontroll av Regionens oppdrettsanlegg, møtevirksomhet i forbindelse med krav om generasjonsskillelokaliteter for Regionens

oppdrettsanlegg og kontroll og observasjon av fiskedød under sprengningsarbeider i forbindelse med brubygging over Mjøsundet.

Kontoret har også vært mye engasjert i forbindelse med årets endringer av

regelverket for deltagelse i torskefisket for den konvensjonelle fiskeflåten og kvotereguleringene i denne sammenheng.

Forøvrig har kontoret hatt en god del arbeide i forbindelse med pågående utarbeidelse av kommune-/kystsoneplaner for Ibestad og Kvæfjord kommuner.

(6)

1.5. Deltagelse i styrer, råd og utvalg.

Fiskerirettleder Johan Thrane Hansen:

1.6. Tienester utenom rettledersonen.

Styremedl. i Ytre Rolløya Fiskersamvirke og Gryllefjord Fryseri og Kjøleanlegg AS, samt konsultativ medl. for Tekniske utvalg i regionens kommuner.

Fiskerirettlederen deltok i oppdrettsmøte på Fjellkysten i Lavangen 17. mars 1992, etter innkalling fra Fiskerisjefen i Troms.

Fiskerirettledersamling i Tromsø, 23 - 24. april 1992.

Etatsamling for rettledningstjenesten i Troms, Mefjordvær 28 - 30. oktober 1992, hvor også ktr.flm. deltok.

1.7. Fiskerinemndene.

Fiskerinemndene i de forskjellige kommunene har hatt følgende sammensetning i meldingsåret:

BJARKØY KOMMUNE Medlemmer:

Olger Myrvang, Sandsøy, Leif G. Bjarke, Bjarkøy, Kjell Eidnes, Bjarkøy.

Jan Eilertsen, Meløyvær.

Vera Sande, Bjarkøy.

leder.

n.leder.

Varamedlemmer:

Edmund Eidissen, Bjarkøy.

Kjell Pettersen, Bjarkøy.

Eirik Figenschau, Sandsøy.

Maldevin Hansen, Sandsøy.

Jenny Antonsen, Bjarkøy.

GRATANGEN KOMMUNE Medlemmer:

Erling Lundberg, Gratangen, leder.

Arthur Brekkås, Myrlandshaugen, n.leder.

Dagfinn Johnsen, Myrlandshaugen.

Stein Bjørnar Hansen, Gratangen.

Magnhild Thoresen, Gratangen.

Varamedlemmer:

Morten Berg, Gratangen.

Hans A. Hansen, Gratangen.

Gjermund Svendsen, Myrlandshaugen.

Jens Roaldsen, Gratangen.

Kyrre Eilertsen, Gratangen.

(7)

HARSTAD KOMMUNE Medlemmer:

Kristian Holst, Harstad, leder.

Harald Moe, Harstad, n.leder.

Leif A. Karlsen, Gausvik.

Per N. Nilsen, Lundenes.

Odd Listau, Harstad.

Varamedlemmer:

Ayd Lysvik, Harstad.

Nils Jokstad, Harstad.

Leiv Sandvik, Harstad.

Helge Meltzer, Harstad.

Tormod Pedersen, Harstad.

IBESTAD KOMMUNE Medlemmer:

Tor H. Antonsen, Anstad, leder.

Herleif Hansen, Hamnvik, n.leder.

Birgit Berg, Engenes.

Halgei Sande, Hamnvik Rolf Eilertsen, Engenes.

Varamedlemmer:

Magne Arvesen, Engenes.

Sverre Bertheussen, Kråkrøhamn.

Per Trane, Hamnvik.

Gerd Olsen, Hamnvik.

Charles L. Jensen, Hamnvik KVÆFJORD KOMMUNE

Medlemmer:

Anna B. Johansen, Reinstad, leder.

Bjørnar Lyså, Bogen i Kvæfjord, n.leder.

Osvald Larsen, Refsnesvik.

Karin Vogter, Refsnesvik.

Knut Albrigtsen, Borkenes.

Varamedlemmer:

Kristin J. Larsen, Refsnesvik.

Oddvar Olsen, Reinstad.

Sigfred Sivertsen, Borkenes.

Arnold Lunde, Reinstad.

Jermund Salen, Borkenes.

SKANLAND KOMMUNE Medlemmer:

Norvald Nicolaisen, Grovfjord, leder.

Eilif Mathisen, Tovik, n.leder.

Odd E. Heitmann, Evenskjer.

Roald Wang, Evenskjer.

Arnulf Normann, Evenskjer.

Varamedlemmer:

Atle Aarland, Evenskjer.

Henry Mikalsen, Tovik.

Jens Hansen, Tovik.

Søren Balteskard, Grovfjord.

Ole M. Ellefsenn, Tovik.

(8)

1.8. Møtevirksomhet.

TABELL 1.8.

FISKERI- Antall Samlet Antall saker

NEMNDA møtetid

møter i timer Stat.Fiskarbank Andre saker TILSAMMEN i

Kommune 1991 1992 1991 1992 1991 1992 1991 1992 1991

A: BJARKØY l 2 2 3 3 2 8 7 11

B: GRATANGEN 2 l 4 2 4 4 13 7 17

C: HARSTAD 5 4 11 12 21 19 18 15 39

D: IBESTAD 2 3 5 8 7 lO 15 15 22

E: KVÆFJORD 2 2 5 5 l 2 14 12 15

F: SKANLAND 2 2 3 4 4 3 13 9 17

DISTR.UTV. l

o

2

o o o

2

o

2

TILSAMMEN 15 14 32 34 40 40 83 65 123

Foranstående tabell gir oversikt over møtevirksomheten og behandlede saker

i regionens fiskerinemnder og Distriktsutvalget.

Som det fremgår av tabellen har fiskerinemndenes møtevirksomhet ligget på noenlunde samme nivå i meldingsåret som året før. De saker en har behandlet i møter har vært av stor viktighet for den enkelte og med forholdsvis kort behandlingsfrist.

Det har også vært saker med tildels stor betydning for den enkelte kommune, og også for hele Regionen.

Forøvrig kan nevnes at det totale antall saker ved kontoret har vært noe mindre i meldingsåret enn året før. Til gjengjeld har en del av sakene vært av

1992 9 11 34 25 14 12

o

105

"tyngre" karakter, slik at den totale arbeidsmengden når det gjelder saksbehandling har vært uendret.

Saksmengden når det gjelder søknader til Statens Fiskarbank er uendret i forhold til foregående år.

1.9. Viktige fiskerinemndsaker.

Av viktige fiskerinemndsaker kan generelt nemnes:

Søknader om konsesjon for opprettelse av generasjonsskille- /avlastningslokaliteter for oppdrettsanlegg.

Søknader om ervervstillatelse og konsesjon til større fiskefartøy.

Spørsmål om sammenslåing/reorganisering av Rettledningstjenesten/

sammenslåing av Rettledningstjenesten og Kontrollverket.

Havnesaker - prioritering, samt kommuneplaner - kystsoneplanlegging.

(9)

1.10. Administrative erfaringer med kontortjenesten i meldingsåret.

Som en kan se av tabell 1.8., er saksmengden i meldingsåret noe redusert

sammenlignet med året før. Gruppen "andre saker" er redusert fra 83 i 1991 til 65 i meldingsåret. Dette menes å skyldes at en i 1992 har fått en vesentlig reduksjon i bl.a. søknader til Garantikassen om minstelott, samt at en del mindre seriøse søknader om opptak i fiskermanntallet er falt bort.

Det er fortsatt en laber interesse for nyetablering i oppdrettsnæringen, og en har således ikke i løpet av året mottatt søknader om nye oppdrettskonsesjoner.

Imidlertid har en i meldingsåret behandlet flere søknader om etablering av lokaliteter for generasjonsskille/ avlastning for flere av Regionens etablerte oppdrettsanlegg.

Saksmengden i forbindelse med forskjellige søknader til Statens Fiskarbank er på samme nivå som i 1991.

Utenom de ordinære oppdragene for Statens Fiskarbank og Fiskeridirektoratet, har dessuten henvendelser og utalelser i forbindelse med saker for bl. a.

Folketrygden, Kystverket og øvrige statlige og kommunale etater vært en viktig del av kontorarbeidet.

Som sekretariat for regionens 6 fiskerinemnder går mye av arbeidstiden med til innhenting av opplysninger og til konferanser med nemndsmedlemmene over telefon i forbindelse med behandling av forskjellige saker.

Med økende forståelse for Kystsoneplanlegging har enkelte kommuner også i 1991 vært ute med oppdrag til forberedelse av slik planlegging. Blant annet har kontoret etter oppdrag fra kommunene nedlagt mye arbeid med spesifikasjoner og oppsummering av de forskjellige sjørettede muligheter innenfor kommunenes kystsoner.

I forbindelse med fortsatt dårlig inntjeningsevne i fiskeriene, må kontoret også yte en del bistand til den enkelte fisker, bl.a. ved søknader om lån, tilskudd og rente- og avdragsutsettelser til forskjellige finansieringsinstitusjoner, samt ved søknader til Garantikassen og søknader om fritak fra militære øvelser.

Kontoret har i meldingsåret hatt et vesentlig arbeide i forbindelse med søknader og klagesaker vedrørende fremsatte krav om erstatning fra fiskere i forbindelse med avholdte·militære·øvelser.

Arbeidsoppgavene er økende i forbindelse med forvaltning av fiskerimanntallet for regionens 6 kommuner, og merkeregisteret for kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad og Kvæfjord, som er underlagt rettlederkontoret. Dette som følge av større krav til oppdatering og ajourhold.

Besøksfrekvensen av personer som ønsker å nyttigjøre seg av kontorets tjenester viser en nedgang i forhold til året før. Imidlertid synes en å merke en økende tendens til, i forbindelse med enklere saker, at telefoniske henvendelser

benyttes i større grad i stedet for personlig fremmøte. Dessuten må en også ta i betraktning at kontoret var helt stengt i tilsammen 14 dager i 1992. I tillegg kommer dager hvor kontoret var delvis stengt.

I 1992 var kontoret i Harstad besøkt av 622 personer, mens antallet i 1991 var 713. Tilsvarende tall for kontoret i Ibestad var 30 i 1992, og 25 i 1991.

(10)

Det kan videre nevnes at det i meldingsåret har vært en stor økning i utgående korrespondanse (ca. 50%). Siden 1990 har en hatt en økning av ^utgåend~

korrespondanse på 92 %. For inngående korrespondanse er det en noe mindre økning (ca. 6 %) i forhold til året før. I flg. kontorets brevjournaler er det foretatt 434 flere ekspedisjoner og mottatt 47 flere brev og forsendelser enn året før.

Kontoret har i meldingsåret vært betjent av bare de to fast heltidsansatte.

Disse har i tillegg til det normale arbeidet ved kontoret måttet delta i arbeid med løsning av nye oppgaver som f.eks. algeovervåking, kontroll av

oppdrettsanlegg og kontroll og oppfølgning i forbindelse med forskjellig sjørettet aktivitet som f.eks undervannsarbeider/sprengningsarbeider.

Dette har tidvis ført til en meget anstrengt arbeidssituasjon ved kontoret, og sågar tidvis stengning av kontoret p.g.a at både Fiskerirettleder og fullmektig har vært engagert i forbindelse med flere samtidig sammenfallende uteoppgaver.

Utenom at arbeidssituasjonen ved kontoret til tider har vært prekær, har dette delvis medført at normal tjenesteyting og generell service utenom kontoret har vært sterkt begrenset i meldingsåret.

Dette kan ha vært særlig uheldig fordi de fleste kommuner i regionen også i løpet av 1992 har arbeidet med kommuneplanlegging og planlegging i kystsonen.

Bistanden fra rettlederkontoret til kommunene i dette arbeidet har derfor vært meget begrenset. Dette er sterkt beklagelig ut fra det som egentlig er

rettledningstjenestens intensjoner. ,

Den konklusjon en kan trekke ut fra de administrative erfaringer en har gjort med kontortjenesten i meldingsåret, er at kontoret stadig blir tillagt nye oppgaver og således økt arbeidspress, uten at dette gir seg utslag i øking av bemanningen. Dette gjelder både oppgaver av varig karakter og oppdrag av midlertidig art. At en i meldingsåret, bare når det gjelder utgående

korrespondanse, har hatt en økning på ca. 50% i forhold til året før, skulle være en god nok bekreftelse på den økende arbeidsmengden ved kontoret.

(11)

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2.1. Fiskermanntallet.

Gjelder kun for personer som er hjemmehørende i kommunene i Regionen

TABELL 2.1. Manntallsførte fiskere fordelt på kommunene og på blad A og B pr. 31.12., samt gjennomsnittsalder.

1991 1992

KOMMUNE Blad Tils. Gj.sn.alder Blad Tils. Gj.sn.alder

A B A+B A B A B A+B A

A:BJARKØY 29 29 58 71.3 43.4 23 32 55 71.7

B:GRATANGEN 25 26 51 72.7 36.5 25 30 55 73.8

C:HARSTAD 75 204 279 65.9 38.3 76 224 300 64.8

D: IBESTAD 43 106 149 71.4 38.9 44 106 150 71.9

E:KVÆFJORD 53 55 108 64.9 38.8 56 58 114 64.9

F:SKANLAND 7 20 27 75.1 43.3 9 17 26 69.3

REG. TOTALT 232 440 672 68.4 38.9 233 467 700 68.0 Overstående og de to etterfølgende tabeller gir en oversikt over manntallsførte fiskere i regionen de to siste år.

Som det fremgår av tabellene har det vært en økning i antall manntallsførte fiskere på blad B (6 %), fra totalt 440 personer i 1991 til 467 i meldingsåret, mens antall manntallsførte fiskere på blad A har økt fra 232 i 1991 til 233 i 1991.

Til tross for at det i 1990 og 1991 ble gjennomført strenge kriterier for deltagelse i fiske etter kvotebelagte fiskeslag, har en i meldingsåret fått en ikke ubetydelig økning i antall fiskere i Regionen som har fiske som

hovednæring. Etter flere år hvor stort sett pesimisme har vært enerådende, synes det nå som om optimismen er iferd med å vende tilbake innen fiskerinæingen i Regionen.

Det er ingen vesentlige endringer i gjennomsnittsalderen i forhold til

tidligere. Denne ser ut til å holde seg på omkring 39 år på blad B og omkring 68 år på blad A.

Tabellene viser ellers at majoriteten av B - registrerte fiskere fortsatt er hjemmehørende i kommunene Ibestad og Harstad. Dette kan skyldes at trålerflåten i regionen tilhører nevnte kommuner, mens de fleste havgående fiskefartøyer forøvrig er kondemnert eller solgt ut av regionen, uten at disse i vesentlig grad er blitt erstattet av andre fartøyer.

B 43.8 36.6 38.8 38.5 38.2 42.8 39.0

(12)

2.3, OPPDRETTSNÆRINGEN.

TABELL 2.3. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ANTALL ARSVERK KOMMUNE AR

Menn Kvin- Totalt Menn Kvin- Totalt Menn

ner ner

-91 2

o

2

o o o

2

A:BJARKØY

·92 2 2 4 2 4 6 3

-91 7 l 8 5 5 10 lO

B:GRATANGEN

.. g2 7

o

7 9 7 16 9

-91

o o o

8

o

8 2

C:HARSTAD

-92

o o o o o o o

-91 10 3 13 8 5 13 13

D:IBESTAD

-92 8 3 11 5 3 8 10

.. gl ₅ ₄ ₉ ₆ 3 9 8

E:KVÆFJORD

-92 2 l 3 2 3 5 3

-91 lO 3 13 lO lO 20 13

F:SKANLAND

... 92 9 2 11 5 5 10 11

REGIONEN -91 34 11 45 37 23 60 48

TOTALT

-92 28 8 36 23 22 45 36

Tabell 2.3. gir en oversikt over utviklingen av sysselsettingen i

oppdrettsnæringen i Regionen de to siste år.

Kvin- Totalt ner

o

²

3 6

4 14 2 11

o

²

o o

9 22

4 14

5 13

2 5

7 20

4 15

25 73 15 51

Opplysningene i tabellen er innhentet fra de enkelte oppdrettsanleggene i

regionen.

Som det fremgår av tabellen er antall årsverk i oppdrettsnæringen i meldingsåret redusert med 22 årsverk, for regionen totalt sett( i forhold til i 1991. Dette skyldes at flere av Regionens etablerte oppdrettsanlegg og settefiskanlegg ikke har hatt produksjon i 1992.

I meldingsåret har det vært virksomhet ved 7 oppdrettsanlegg for laks og ørret og 3 settefiskanlegg. Videre har det vært forsøkt oppdrett av torsk m.v. i 2 anlegg og oppdrett av skaldyr i 3 anlegg.

l konsesjon for oppdrett av laks er innvilget løyve til flytting ut av Regionen.

(13)

2.4. Virksomhet avledet av fiskerinæringen.

Innenfor fiskeriene er regionen begunstiget med meget god servicevirksomhet på alle plan, fra vanlig småbåtservice til oppdrag fra større fiskefartøyer. En tør si det så sterkt, at når det gjelder allsidig fartøyservice så er Regionen den fremste i landsdelen.

I meldingsåret har alle verkstedindustribedriftene i Regionen vært i drift. Det tidligere båtbyggeriet Viksund Nord på Rødskjær, som gikk konkurs i 1991, har under nye eiere og med nytt firmanavn, Arctic Boat AS, startet ny produksjon av fiskefartøyer. De øvrige verkstedbedriftene synes å ha hatt akseptabel

beskjeftigelse og sysselsetting med reparasjoner og vedlikehold av fiskefartøyer ved siden av andre oppdrag.

Servicebedrifter som Harstad Marina AS, Sjøservice AS m.fl. har hver på sine felt hatt god beskjeftigelse i meldingsåret.

Elektroniske firmaer med stor kompetanse og kapasitet også for fiskerinæringen, er fortsatt inntakt for store og små oppdrag.

Alt i alt kan det sies at landsiden med tilknyttning til fiskerinæringen er godt rustet for et mulig oppsving i fiskeriene, mens fartøysiden generelt er noe tilbakesatt.

2.5. Fiskerinæringens totale sysselsetting.

Som det fremgår av tabell 2.1. har Regionen totalt 233 personer registrert på blad A og 467 personer på blad B i fiskermanntallet. Da det forventes at personer registrert på blad A har deltidsbeskjeftigelse i fiske med ca. 100 årsverk, og at personer på blad B har tilnærmet full beskjeftigelse i fiske, tilsier dette at ca. 570 årsverk av Regionens totale beskjeftigelse i

fiskerinæringen har direkte tilknytning til fiskeflåten.

I foredlingsleddet og oppdrettsnæringen utgjør sysselsettingen tilsammen ca. 210 årsverk. Sysselsettingen i Regionens verkstedindustri utgjør ca. 140 årsverk som følge av fiskerirelatert virksomhet. I tillegg kommer tilsatte i Fiskeribladet, Sildekontoret og andre fiskeritilknyttede institusjoner, hvilket kan anslås å utgjøre ca. 60 årsverk.

Sammen med beskjeftigelsen i fiskeflåten utgjør dette totalt ca. 980 årsverk i meldingsåret.

Indirekte sysselsetting som følge av fiskerinæringen og fiskerirelatert

virksomhet er vanskelig å anslå nøyaktig, men et anslag på ca. 200 årsverk synes å være rimelig.

Totalt for Regionen kommer en da frem til at nærmere 1200 personer er

beskjeftiget direkte eller indirekte i fiske eller fiskerirelatert virksomhet, samt øvrig virksomhet som kan tilskrives fiskerinæringen. Dette viser da at fiskeri- og oppdrettsnæringen er en av de næringer som gir størst grunnlag for sysselsetting i Region IV, Sør-Troms.

(14)

TABELL 3.1.1. Merkeregisterdata for A: BJARKØY KOMMUNE

-

20,0-29,9 M

- - - o - -

-

^- -

Over 30,0 M

- - - o - - - - - -

TOTALT 45 -6 l 40

o

l 6 19 14

o

Overstående tabell innkluderer fremdeles en del fartøyer som neppe tilfredsstiller kravene for å stå registrert i merkeregistret, enten fordi eierne ikke er

registrert i fiskermanntallet og at kravet til fiskeriinntekt på fartøyene

er oppfyllt, eller fordi fartøyene av andre grunner ikke oppfyller forskriftenes krav for å være i merkeregistret for fiskefarkoster.

Fiskerirettlederen har tidligere år orientert merkelovens tilsynsmann i Bjarkøy Kommune om dette forhold. Således ble det i 1992 slettet 6 fartøyer på overstående grunnlag.

TABELL 3.1.2. Merkeregisterdata for B: GRATANGEN KOMMUNE

Antall fartøyer i 1992 Bygge år LENGDE

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970'- 1980- 1990- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 - 5,9 M 5 -

-

⁵

-

l - ² ²

-

6,0 - 9,9 M 11 -l l 11

-

³ ^l ³ ⁴ ^-

(15)

TABELL 3.1.3. Merkeregisterdata for C: HARSTAD KOMMUNE

Antall fartøyer i 1992 Byggeår

LENGDE

0,0 - 5,9 M 14 -l

-

¹³ ³ l l - 7 l

6,0 - 9,9 M 61 -10 lO 61 l 9 16 22 12

-

10,0-14,9 M 25 -2 3 26 7

-

^l ⁴ ¹⁴ l

- -

⁵ -

- -

⁴ l

-

TOTALT 111 -13 13 111 11 10 19 33 36 2

TABELL 3.1.4. Merkeregisterdata for D: IBESTAD KOMMUNE

LENGDE

0,0 - 5, 9 M 13 -l 2 14

- -

² ⁶ ⁶

^- ^-

TOTALT 47 -3 4 48 3 2 7 15 21

o

(16)

TABELL 3.1.5. Merkeregisterdata for E: KVÆFJORD KOMMUNE

Antall fartøyer i 1992 Bygge år

LENGDE ^\

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970- 1980- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 - 5,9 M 23 -l l 23 3 2 l lO 7

6,0 - 9,9 M 32 -3 6 35 3 5 8 lO 9

10,0-14,9 M 5 -l

LENGDE

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970- 1980- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 - 5,9 M 15

- -

¹⁵

-

² ³ ⁹ ^l

6,0 - 9,9 M lO -l

-

⁹ ² ^l ⁴ ^l ^l

10,0-14,9 M 7

Fiskerirettlederen har tidligere orientert merkelovens tilsynsmann i Skånland Kommune om dette forhold. Det er likevel i de senere år ikke foretatt noen oppdatering og ajourføring av merkeregistret i Kommunen.

1990-

- -

-

o

1990-

- -

-

- -

-

o

(17)

3.3 KONSESJONER.

TABELL 3.3. Konsesjoner for fiske.

Ar Torske- Reke Lodde- Ring- Silde- Drivgarn

KOMMUNE trål trål trål.etc. not not Laks.

-91

o o o o o o

A:BJARKØY

-92

o o o o o o

-91

o

2 l 2

o o

B:GRATANGEN

-92

TOTALT -92 7 5 2 3

o o

Tabell 3.3. gir en oversikt over tildelte konsesjoner i konsesjonspliktig fiske for Regionen, fordelt kommunevis og etter type konsesjon.

I 1992 er torsketrål-, reketrål- og loddetrålkonsesjonen tilhørende

M/TR."Bollafisk", Ibestad Kommune, utgått. Fartøyet ble høsten 1992 solgt på tvangsauksjon etter begjæring av Statens Fiskarbank til eier(e) utenfor Regionen. Alle kvoterettighetene fulgte fartøyet ved salget. Tildelt antall konsesjoner i konsesjonspliktig fiske for Ibestad Kommune er derfor redusert med 3 i meldingsåret.

Forøvrig er det i meldingsåret ingen endringer i de øvrige kommuner i regionen når det gjelder antall eller type konsesjoner.

(18)

4. FOREDLINGSLEDDET.

4.1. Fiskeribedriftene.

Tabell 4.1. Antall fiskeribedrifter.

KOMMUNE Fiskernott. Fiskernott. Mottaksst. Mottak for Olje-/mel- Annet rn/filetprod. rn/konvensj. u/produksj. foredl/prod. fabrikk (spesifis.)

og fryseri produksjon av sild

A:BJARKØY l l

^l

- -

^- ^Rekemott.

TOTALT I

REGIONEN 4 5 l 4 - 2

Tabell 4.1. viser antall fiskeindustribedrifter i Regionen, fordelingen av disse kommunevis og hvilken type virksomhet.

I tilknytning til overstående tabell er følgende fiskeindustribedrifter registrert i Region IV, Sør-Troms:

Bjarkøy Fiskeindustri AS, Bjarkøy, i Bjarkøy Kommune.

Eirik Figenschau, Sandsøy, i Bjarkøy Kommune.

Holst Fryseri AS, Harstad, i Harstad Kommune.

Holst Fryseri AS, avd. Kasfjord, i Harstad Kommune.

Aron Olsen AS, Grøtavær, i Harstad Kommune.

Mottaksstasjon, Lundenes, i Harstad Kommune.

Rekeindustri AS, Hamnvik, i Ibestad Kommune.

Engenesbruket AS, Engenes, i Ibestad Kommune.

Breivoll Marine Produkter AS, Hamnvik, i Ibestad Kommune.

Reinh. Røkenes, Mehus, i Kvæfjord Kommune.

Einar Martinussen, Bogen I Kvæfjord, i Kvæfjord Kommune.

Henry Jørgensen, Grovfjord, i Skånland Kommune.

I forhold til 1991 synes mottakskapasiteten i Regionen å være noenlunde opprettholdt i 1992. I 1992 overtok Holst Fryseri AS, Harstad, det

konkursrammede Kasfjord Fiskeindustri AS, og startet opp drift ved anlegget i rnånedskiftet januar/februar.

Engenesbruket AS, Engenes og Reinh. Røkenes, Mehus har ikke vært i drift i meldingsåret.

(19)

4.2. RASTOFF - KVANTUMSUTVIKLING - PRODUKSJON.

TABELL 4.2. Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr (tonn rund vekt) og verdien av dette (i 1000 kr.).

F I S K E S A L G SKALLDYR KOMMUNE Ar Torsk Sei Hyse Lange/ Annet Total Verdi Kv an- ^Verdi

Brosme turn

-91 184 45 lO 32 129 400 3981

o o

A:BJARKØY

-92 287 489 27 51 107 961 4164

o o

F:SKANLAND

-92 l l

o o

l 3 21 12 360

-91 1945 2419 320 110 4683 9477 56657 2315 20412 REG.TOTALT

-92 2934 3269 445 115 723 7486 67032 2602 23882 For 1992 er opplysningene i tabellen hentet fra tilsendt tallmateriale fra Fiskerisjefen og delvis fra innhentede opplysninger fra den enkelte

fiskebedrift. Tallene i tabellen må likevel sees på som anslagsvise tall for både 1991 og 1992.

For Harstad og Ibestad antas at fabrikktrå1erfangstene er tatt med i det oppgitte kvantum.

(20)

TABELL 4.2.1. Ilandført kvantum bunnfisk (tonn rund vekt) fordelt på fiskeredskaper og anvendelse.

FISKEREDSKAPER ANVENDELSE

KOMMUNE Ar Garn/ Juksa Not Trål Snurre Annet Fersk Frys. Salt. Heng.

Line -vad

-91 294 41 3

²

-91 855 4 826 4857 26 16 458 5997 248 12

C:HARSTAD

-92 1378 42 1062 1581 390 26 312 3863 254 30

-91 268 4 312 1476 43 7 172 1686 243 11

D: IBESTAD

-92 302 28 244 1144 66 15 143 1396 232 16

¹³⁵ ⁸

-91 4 4

o o o o

⁴ ^l ^l

o

F:SKANLAND

-92 2 l

o o o o

³

o o o

-91 1604 61 1141 6333 137 23 728 7853 824 30 REG. TOTALT

-92 2196 99 1704 2725 726 41 649 5619 1065 121

Tabell 4.2.1. er ufullstendig grunnet manglende opplysninger fra

Fiskeridirektoratet. For 1992 er tallmaterialet innhentet fra den enkelte

fiskeribedrift. Dette er så sammenholdt og komplettert med fangstlister mottatt fra Fiskerisjefen i Troms. Likevel må tallene i tabellen ansees som anslagsvise.

Annet

o o

l

o

23 20 14 12 2

o

2

o

42 32

(21)

TABELL 4.2.2. Ilandført kvantum pelagisk fisk (tonn rund vekt) og verdien av dette (i l 000 kr.).

445 14830

-91 96 1364

o

¹⁴⁶⁰ ³⁰¹⁰

o

²⁹⁰ ²⁹⁰ ¹⁸⁸²

C:HARSTAD

-92

o o o o o o

⁷⁷⁶ ⁷⁷⁶ ⁴¹⁰

-91 198 503

o

⁷⁰¹ ¹⁷⁵⁴ ¹³⁴⁰

o

1340 33000 D: IBESTAD

-92

o

¹⁵⁰

o

¹⁵⁰ ⁷⁰⁰ ¹⁵³⁵

o

1535 20028

-91 245

o o

²⁴⁵ ⁴⁸⁹ ²²⁰

o

²²⁰ ⁶⁷⁰⁰

E:KVÆFJORD

-92 63

o o

63 127 210

o

²¹⁰ ⁸⁵⁰⁰

-91 35 689

TABELL 4.2.3. Ilandført kvantum pelagisk fisk (tonn rund vekt) fordelt på anvendelse.

ANVENDELSE AV SILD ANVENDELSE AV LAKS OG LODDE KOMMUNE Ar Fersk Frys Salt Oppm. Annet Fersk Frys. Oppm.

-91

o o o o o o

⁶

o

A:BJARKØY

-92

o o o o o o o o

-91

o o o o o

²⁹⁰

o o

B:GRATANGEN

-92 20 13

o o o

445

o o

-91 9 891 544

o

6

o

⁵ ²⁷⁸

C:HARSTAD

-92

o o o o o o o

o o

-91 744 1166 1447

o

⁶ ¹⁶⁷⁷ ⁵⁰⁴ ²⁷⁸

REG. TOTALT

-92 233 13

o o o

2435 260 776

Tabell 4.2.3. er ufullstendig grunnet manglende opplysninger fra

Fiskeridirektoratet. Tallmaterialet for 1991 og 1992 er innhentet fra den enkelte fiskeribedrift, og må derfor sees på som anslagsvise tall.

Annet

o o o o

7

o o o o o o o

7

o

(23)

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR - HAVBRUK.

TABELL 5.1. Oppdrettsanlegg og konsesjoner.

LAKS OG ØRRET MARINE ARTER SKJELL

KOMMUNE Ar Ant.mat- Konsesj. Ant.sette- Konsesj. Ant.mat- Konsesj. Skjell fisk vol. tils. fisk tall tils. fisk vol.tils. Ant.anl.

anl. i kbm. anl. 1000 stk. anl. i kbm. stk.lda.

-91 3 36000 l 200 3 3000

BJARKØY

-92 3 36000 l 200 3 3000

-91 4 32000 l 500 l l 4

GRATANGEN

-92 4 32000 l 500

-91 2 504 l 1000

HARSTAD

-92 2 504 l 1000

-91 4 40000 3 810 5 7000

IBESTAD

-92 4 40000 3 810 4 6000

-91 l 12000 4 4000

KVÆFJORD

-92 l 12000 3 3000

-91 3 32000 2 210

SKANLAND

-92 3 32000 2 210

-91 15 152000 9 2224 13 15000

REG. TOTALT

-92 15 152000 9 2224 11 13000

Tabell 5.1. angir fordeling av oppdrettsanlegg og gitte konsesjoner ( i størrelse og antall) på hver kommune i Region IV, Sør-Troms.

2 2

5 4

2 konsesjoner for oppdrett av torsk og l konsesjon for oppdrett av skalldyr ble inndratt i 1991.

3 konsesjoner for oppdrett av torsk, l konsesjon for oppdrett av skalldyr, 2 konsesjoner for oppdrett av settefisk og l konsesjon for oppdrett av sjørøye er inndratt i løpet av meldingsåret. Dessuten er l konsesjon for oppdrett av laks flyttet til lokalitet utenfor Regionen i 1993.

Konsesjoner som er inndratt i 1992 er tatt med i etterfølgende oversikt og merket med

*·

Kolonnen MARINE ARTER gjelder sjørøye, kveite og torsk.

l ⁸ l ⁸

l ²⁰ l ¹⁶

(24)

I meldingsåret hadde følgende innvilget konsesjon for fiskeoppdrett i den enkelte av Regionens kommuner:

A: BJARKØY KOMMUNE.

Skjellesvik Smolt Bjarkøy Fiskeoppdrett Eidenes Havbruk AS Bjarkøylaks AS Eirik Figenschau Geir K. Bendiksen

l l l l l

Sette-

fisk Laks

røye Kveite Torsk dyr

X X X

X

X X

Anlegg (konsesjoner) merket med

*

vil si at tillatelsen er inndratt i 1992.

Anlegg (konsesjoner) merket med

**

vil si at konsesjonen er flyttet ut av Regionen i 1992.

(25)

D: IBESTAD KOMMUNE.

Andørja Settefisk AS Skogtun AS

Bygda Fisk AS * Landmar AS

Sørrollnesfisk AS Reidulf S. Arntsen Kleiva Fiskefarm AS

Arntsen og Olsen Seafarm AS Furnes Fisk AS

E: KVÆFJORD KOMMUNE.

Gullesfjordlaks AS Irgen Iversen * Jetmund Bendiksen Reinh. Røkenes

Kvæfjord Scallop Farming I Kvæfjord Scallop Farming II

F: SKANLAND KOMMUNE.

Fjordsmolt

Grov Barne-og Ungdomskole Victoria Salmen AS

Sjøfisk Nico - Laks

Sette- Sjø-

fisk Laks røye

X X X

l l l l

^X

l

^X

l

^X

l

^X

l l

X

Torsk

X X

X X X

Skall- dyr

X X

Anlegg (konsesjoner) merket med *vil si at tillatelsen er inndratt i 1992.

(26)

TABELL 6.1. Omsøkte/innvilgede lån i Statens Fiskarbank til anskaffelse av fartøyer, kommunevis fordelt.

1991 ^.J..JJJ.. 1992 - L J . J L .

Antall lånesøknader for fartøyer Antall lånesøknader for fartøyer

Hekk- Snurpe- Over 24- 18-jl2-^! Und. Beløp Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp KOMMUNE trålere. fart. 30M 30M 24M 118M 12M tils. trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils.

A:BJARKØY l 1.035.000

B:GRATANGEN l 4.000.000

C:HARSTAD l 2.000.000 2 l 7.020.000

O: IBESTAD l 375.000

E:KVÆFJORD l 840.000 l l 1.670.000

F:SKANLAND

T O T A L T l l l 6.840.000 3 4 10.100.000

- ' - -~

1991 ..A.JJ.&. 1992 ... ..".." ...

Antall innvilgede lånesøknader for fartøyer Antall innvilgede lånesøknader for fartøyer Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp KOMMUNE trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils. trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils.

A:BJARKØY B: GRATANGEN

C:HARSTAD

l

_~

D: IBESTAD

l

l 300.000

E:KVÆFJORD

F:SKANLAND

l ! ! ^l ^l ^l

T O T A L T

l

_i

l

_i ^l ^300.000

l

N 00

(27)

Omb. og repersj. Utstyr Redskaper Gjeldsanering

Land-/Opp- Fartøy Land-/Opp- Garn/ Juksa- Likv. Div. Land-/Opp-

KOMMUNE Fartøy drettsanl. Maskin drettsanl. Not Trål Line maskin lån tilsk. Fartøy drettsanl.

A:BJARKØY l

B:GRATANGEN l l

C:HARSTAD 2 l 4

D:IBESTAD l l

E:KVÆFJORD

F:SKANLAND l l

T O T A L T 3 l l l 7 2

- - - ~-

Innvilgede søknader i 1992 for Region IV, Sør-Troms.

l

Omb. og repersj. Utstyr Redskaper Gjeldsanering

Land-/Opp- Fartøy Land-/Opp- Garn/ Juksa- Likv. Div. Land-/Opp-

KOMMUNE Fartøy drettsanl. Maskin drettsanl. Not Trål Line maskin lån tilsk. Fartøy drettsanl.

A:BJARKØY l

B:GRATANGEN l

C:HARSTAD l l l

D: IBESTAD l

E:KVÆFJORD

l

F:SKANLAND l

IT O TA L T 2 l

t

l

'

l 2 l

l

!

Beløp Tilsammen

500.000 1.600.000 2.135.350 2.622.650

165.000 7.023.000

Beløp Tilsammen

500.000 88.000 ^l 1.006.000 l

2.600.000

50.000 ⁱ

i

4.244.000

N

\.0

(28)

TABELL 6.1.2. Avdragsutsettelser for lån i Statens Fiskarbank.

1991 Antall søknader Kommune

Hekk- Snur-

trål- pe- Over 24- 18- 12- Und. Land- Oppdr. Tot.

ere fart. 30 M 30 M 24 M 18 M 12 M anlegg anlegg

A:BJARKØY

³ ⁴ ^l

-

12

D: IBESTAD l l -

- -

- l l

-

⁴

²

TOTALT 5 l

-

5 7 3

-

²¹

1992 Antall søknader Kommune

Hekk- Snur-

trål- pe- Over 24- 18- 12- Und. Land- Oppdr. Tot.

ere fart. 30 M 30 M 24 M 18 M 12 M anlegg anlegg

A:BJARKØY

- - -

^- ^- - - ^-

- -

B:GRATANGEN

-

2 - - ^-

refinansiering av fartøy i Regionen. Totalt omsøkt lånebeløp var 10,1 mill. En søker ble innvilget kr. 300.000,- lån i forbindelse med refinansiering.

Ingen av de øvrige 6 søknader om lån ble innvilget av Statens Fiskarbank i meldingsåret. Det er derfor bare å fastslå at mulighetene til å oppnå lån i Statens Fiskarbank til nyanskaffelse av fartøyer er meget små. Også omsetning av eldre fartøyer går tregt som følge av en svært restriktiv holdning blandt

finansieringsinstitusjonene, deriblant også Statens Fiskarbank.

Etter en rekke år hvor investeringslysten blandt fiskerne har vært laber, synes det som om interessen for å investere i nye fartøyer igjen er økende. Dette antas å ha sammenheng med den bedrede resurssituasjonen, samt at størstedelen av flåten begynner å bli meget gammel og behovet for utskifting således etterhvert blir mer og mer påtrengende. I denne forbindelse kan det nevnes at ca. 26 % av fiskefartøyene i Region IV, Sør-Troms er over 30 år, ca. 50 % er over 20 år og bare 15 % av fartøyene er yngre enn 10 år.

Når det gjelder tabell 6.1.1., omhandler denne samlet antall søknader til Statens Fiskarbank om lån, tilskudd og gjeldsanering, bortsett fra lån til anskaffelse av fartøy. Antall søknader av denne kategori ei redusert fra 21 i 1991 til 15 i 1992, hvorav 8 ble innvilget. Omsøkte midler ^vi~eren nedgang på 63 % meldingsåret i forhold til året før.

Ser en på antallet innvilgede søknader, ligger dette på samme n1va som i 1991.

Det totale innvilgede beløp i meldingsåret er ca. 30 % lavere.

Det må antas at årsaken til den radikale nedgangen en har hatt i 1992 på de lån og tilskudd denne tabellen omhandler, skyldes at en i 1990 og 1991 hadde en formidabel økning. Dette som følge av den strenge kvotereguleringen for

kystfiskeflåten som ble gjennomført i 1990 og delvis i 1991, p.g.a. sviktende ressursgrunnlag og derav sviktende lønnsomhet for de fleste. Meldingsåret synes således å vise en fortsatt bedring i den økonomiske situasjonen i næringen, og behovet for denne type støtte fra Statens Fiskarbank har derfor vært betydelig mindre enn i 1990 og 1991. Det kan synes som om at en i så måte allerede nå er tilbake i en tilnærmet normalsituasjon.

I flg. tabell 6.1.2. ligger søknader om avdragsutsettelse i meldingsåret totalt sett på samme nivå som i 1991, både når det gjelder fiskeflåten og landanlegg.

Det viser seg at det blant snurpefartøyer er en femdobling av antall søknader i i forhold til 1991. I gruppen av fartøyer mellom 12 og 18 m er søknadsmassen redusert til 1/5 i forhold til året før.

Forøvrig er det ikke registrert noen vesentlig forskyvning i søknadsmassen de forskjellige fartøygrupper og fartøystørrelser imellom.

3 oppdrettsanlegg søkte om avdragsutsettelse i meldingsåret. Når det gjelder landanlegg forelå det ingen søknader av denne kategori i 1992.

Vedr. tabellene vil en gjøre oppmerksom på at omsøkte lån og tilskudd i søknads- året, og som ikke er behandlet og innvilget av Statens Fiskarbank samme år, er tatt med i summen av innvilgede beløp det påfølgende år. Dette kan medføre at oppgitt innvilget beløp ikke står i forhold til den årlige søknadsmasse.

(30)

7. TILTAKSPLANER/OPPSUMMERING.

Generelt kan en si at samtlige kommuner i Region IV, Sør-Troms har/er i ferd med å utarbeide egne kommuneplaner hvor planlegging og utnyttelse av kystsonen også inngår som et viktig element. Dette omfatter også ideer for stimulering og utvikling av fiskerinæringen og fiskerirettet virksomhet innen den enkelte kommune.

Ibestad og Kvæfjord kommuner synes å være kommet lengst med kommuneplanene, som også omfatter kystsonen, og nærmer seg sluttføring av dette arbeidet.

Den vanskelige resurssituasjonen en i flere år har hatt i næringen, samt

begrenset tilgang på lånekapital, har i vesentlig grad begrenset mulighetene til gjenomføring av en planmessig satsing. I så måte er det få, om noen, som er kommet så langt at det har ført til gjennomføring av konkrete prosjekt.

A. BJARKØY KOMMUNE:

Totalt sett må en bare konstatere at aktivitet og utvikling innen

fiskerinæringen, da særlig innen oppdrettsbasert virksomhet i kommunen, har vært negativ også i 1992. Ingen av Kommunens 3 oppdrettsanlegg for laks og ørret har vært i virksomhet i 1992, etter at aktiviteten ved disse ble stanset i 1990 og 1991 p.g.a. økonomiske vanskeligheter. Det er heller ingen tegn som tyder på noen snarlig gjennopptakelse av virksomheten ved disse anlegg.

Kommunens eneste landbaserte produksjons- og foredlingsbedr).ft, som måtte

innstille aktiviteten i 1991 p.g.a. økonomiske problemer, startet ny virksomhet i januar 1992. Det nye driftsselskapet, under firmanavnet Bjarkøy Fiskeindustri AS, eies av kommunen og en del private investorer.

Av de 3 som i 1989 og 1990 ble innvilget konsesjon for oppdrett av torsk, er ingen kommet i virksomhet. Det er heller ikke registrert noen aktivitet som tyder på en snarlig etablering innen denne sektor i oppdrettsnæringen i Kommunen.

Det er heller ikke i meldingsåret registrert noen nye konsesjonssøknader innen oppdrett.

Havneutbyggingen på Sandsøy ble fullført i 1991, og den gjenstående bygging av havnekai ble gjennomført i meldingsåret.

Forøvrig kan nevnes at det i meldingsåret ble slettet 6 fartøyer i

merkeregistret. Av disse var 3 over 6 m L.L. og 3 under 6 m L.L. Det ble i løpet av året foretatt l nyregistrering av fartøy med L.L. 7,38 m. Således kan det bare konstateres at utviklingen på fartøysiden i Kommunen viser en fortsatt negativ tendens.

B. GRATANGEN KOMMUNE:

Også i Gratangen Kommune er det få tegn som tyder på at den generelle negative utviklingen på fartøysiden innen fiskerinæringen i Kommunen er i ferd med å snu.

Etter en svak positiv utvikling på fartøysiden i 1991, kan det bare konstateres at det i meldingsåret er ingen tegn som tyder på en fortsettelse av denne trend.

Det ble;løpet av året bare foretatt l nyregistrering av fartøy i Kommunens merkeregister, samtidig som de også ble slettet l fartøy. Begge fartøyer var mellom 6 og 10 m L.L.

Når det gjelder de to oppdrettsanlegg som er i drift i Kommunen, kan begge vise til en betydelig produksjonsøkning og verdiskapning i meldingsåret i forhold til året før. Dette har imidlertid ikke medført noen økning av sysselsettingen innen denne næringen.

(31)

Ved ett av anleggene har det også vært drevet foredling av en del av produksjonen.

Av de 4 tildelte konsesjoner for oppdrett av laks og sjørøye i Kommunen er en av disse av Fiskerisjefen meddelt tillatelse til flytting ut av Kommunen qg til annet distrikt.

Det er ikke tildelt noen nye fiskeoppdrettskonsesjoner til interessenter i Kommunen i meldingsåret. Forøvrig er Kommunen fortsatt uten konvensjonelt mottaksanlegg og foredlingsanlegg for fisk.

C. HARSTAD KOMMUNE:

Utviklingen på fartøysiden i Harstad Kommune synes fremdeles å være inne i en positiv utvikling, både i antall og størrelse. Kommunen synes ikke å ha vært rammet av krisen i fiskerinæringen i samme grad som flertallet av de øvrige kommunene i Region IV, Sør-Troms.

I meldingsåret er det foretatt 14 nyregistreringer av fartøyer, og 12 av disse er mellom 8 og 14,5 m L.L. 13 fartøyer ble utmeldt og slettet fra merkeregistret i 1992.

Innen oppdrett, som må sies å være en ny og lite utviklet næring i Kommunen, er det ikke registrert noen sysselsetting i meldingsåret. Ingen nye konsesjoner for oppdrett er tildelt noen i Kommunen i løpet av året. ,

Hva fiskeindustrien angår så har det vært en økning i sysselsettingen på 8 årsverk i meldingsåret. Dette antas å ha sammenheng med at Kasfjord

Fiskeindustri, som gikk konkurs i 1991, ble overtatt av Holst Fryseri AS og kom igang med ny drift i 1992.

Det synes som det i meldingsåret har vært noenlunde brukbar tilførsel av råstoff fra torskefiskeriene til fiskeindustribedriftene. Imidlertid i 1992, som i 1991, har notfisket etter sild i Kommunens nærområde sviktet. Bedriftene mistet derfor denne mulighet til en ytterligere økning av produksjon og sysselsetting,

samtidig som det kunne gitt deltagende fartøyer fra distriktet brukbare og sårt tiltrengte inntekter.

D. IBESTAD KOMMUNE:

Av en tilgang på 4 nyregistreringer av fartøyer i Ibestad Kommune i meldings- året, var 2 fartøyer over 8 m L.L. 3 fartøyer ble slettet i merkeregistret, og herav var 2 under 8 m. L.L. og l over 33 m L.L. Sistnevnte var reketrålfartøyet M/TR "Bollafisk", T-1-I, med reke-, torske- og loddetrålkonsesjon. Fartøyet ble etter konkurs solgt ut av kommunen og distriktet.

Breivoll Marine Produkter, som driver med slakting og prekevering av laks og produksjon av sildeprodukter, synes å ha hatt tilfredsstillende drift i

meldingsåret. Det samme kan sies om rekefabrikken på Balla.

Engenesbruket AS, lakseslakteri og mottaksstasjon for andre konvensjonelle fiskeslag, har, uvist av hvilke årsaker, ikke vært i drift i meldingsåret.

Ett av matfiskanleggene for laks/ørret har ikke vært i drift i 1992, og et av anleggene, som ble sterkt rammet av algeinvasjonen i distriktet i 1991 og da mistet hele årsproduksjonen av slakteferdig laks, har heller ikke hatt

produksjon i meldingsåret. Ved de øvrige oppdrettsanlegg/settefiskanlegg gikk

(32)

produksjonen som normalt og med akseptabelt resultat. Forøvrig er det ikke registrert aktivitet som tyder på etableringer av oppdrettsanlegg av øvrige konsejonshavere i Kommunen, og det er heller ikke i løpet av året tildelt flere slike konsesjoner.

Når det gjelder sysselsettingen, var det en reduksjon i oppdrettsnæringen på 8 årsverk, og innen foredlingsleddet en reduksjon på 11 årsverk.

Forøvrig kan nevnes at Kommunens Havnestyre arbeider med flere planer om opprustning av eksisterende havner i Kommunen samt også videreføring av påbegynte nyanlegg av havner på Breivoll og Anstad. Havneanlegget på Anstad nærmer seg sluttføring og er allerede tatt i bruk.

E. KV.IF JORD KOMMUNE:

Som flertallet av de andre kommunene i Region IV, Sør-Troms er Kvæfjord Kommune også preget av stagnasjon innen fiskerirelatert virksomhet.

I meldingsåret ble det foretatt 7 nyregistreringer av fartøyer i merkeregistret for Kvæfjord Kommune, herav 5 fartøyer på over 8 m 1.1. 5 fartøyer ble slettet i merkeregistret i 1992, herav var 3 fartøyer over 8 m 1.1. På bakgrunn av at det i 1990 var en avgang på hele 41 merkeregistrerte fartøyer, må utviklingen når det gjelder fartøysiden i 1991 og i meldingsåret, totalt sett, kunne tolkes som positiv.

Av de tidligere fire fiskeindustribedriftene/mottak i Kvæfjord Kommune, er to nå nedlagt og en ute av drift i 1992. Det var derfor bare en fiskeribedrift som var i virksomhet i Kommunen i meldingsåret. Dette har skapt store leveringsvansker for den lokale fiskeflåten, da det er forholdsvis lange avstander til de øvrige fiskemottaks-bedrifter i Regionen. Samtidig har dette også ført til en nedgang i sysselsettingen i foredlingsleddet med 10 årsverk.

I Kvæfjorden har det tid om annet vært et betydelig innsig av sild. For de fleste fartøyer som har deltatt i dette fisket, har det hatt stor økonomisk betydning, og ilandbragt kvantum fra dette fisket til anlegg i Kommunen har også hatt betydelig sysselsettingseffekt. I meldingsåret sviktet dette fisket, og ilandbrakt kvantum var betydelig mindre i meldingsåret enn året før. I tillegg til at ytterligere ett av fiskebrukene ikke var i drift i 1992, medvirket denne reduksjon i ilandbrakt sildekvantum også til den forholdsvis store reduksjon av sysselsetting innen foredlingsleddet.

Ingen nye oppdrettskonsesjoner er tildelt interesenter i Kommunen i 1991.

Heller ingen nye oppdrettsanlegg er satt i drift i meldingsåret, og produsert kvantum ved det etablerte anlegg ligger på omtrent samme nivå som året før.

Sysselsettingen i meldingsåret innen oppdrettsnæringen i Kommunen er imidlertid redusert med 8 årsverk.

F. SKANLAND KOMMUNE:

Det ble i meldingsåret ikke foretatt nyregistrering av fartøy i merkeregistret for Skånland Kommune. Det ble foretatt l utmelding/sletting i merkeregistret i løpet av året.

I Kommunen er det ikke etablert konvensjonell fiskemottak/fiskeindustribedrift, bortsett fra en liten bedrift som kjøper mindre kvanta fisk for tilvirking og

(33)

småsalg rundt i distriktet.

Når det gjelder oppdrettsnæringen så var 3 matfiskanlegg for laks/ørret og ett settefiskanlegg i produksjon. Oppdrettsanleggene hadde en produksjon i

meldingsåret som var nær 60 % større enn året før.

Det er i meldingsåret ikke gitt nye konsesjoner for oppdrett til interesenter i Kommunen.

Sysselsettingen innen oppdrett er i meldingsåret redusert med 5 årsverk. Innen foredlingsleddet ligger sysselsettingen på samme nivå som året før.

REGION IV, SØR-TROMS TOTALT:

For regionen sett under ett synes det som om det sysselsettingsmessig har vært en negativ utvikling innen foredlingsleddet og i oppdrettsnæringen. Imidlertid viser det seg å være en økning av ilandbrakt kvantum og verdi både innen

konvensjonelt fiske og innen oppdrettsnæringen. At dette ikke har hatt noen positiv innvirkning på sysselsettingen, antas å skyldes at bedriftene, "klok av skade", i størst mulig grad prøver å holde kostnadene nede ved rasjonalisering av driften. Dette kan på sikt være med på å trygge bedriftenes eksistensgrunnlag og da således også de allerede etablerte arbeidsplassene.

Bedre avsetning og stigende priser på oppdrettsfisk fører også til ny optimisme innen denne næringen. På bakgrunn av dette kan det synes som om næringen er inne i en positiv trend, etter flere år med store problemer. Det er heller ikke

registrert sykdomsutbrudd av betydning i anleggene i meldingsåret.

Når det gjelder det totale antall fiskefartøyer i Regionen ligger dette omtrent på samme nivå som året før. Det har ikke vært noen tilgang på nybygg i meldings- året, og den eksisterende fiskeflåten i Regionen består for det meste av eldre og tildels umoderne fartøyer. Det kan i denne forbindelse nevnes at bare ca. 15

% av fartøyene er yngre enn 10 år, mens ca. 50 % er eldre enn 20 år. Det er derfor et påtrengende behov for fornyelse av en stor del av fiskeflåten i Regionen.

Da det må antas at kvotenenivået for den konvensjonelle fiskeflåten i torskefiskeriene har vært på det laveste, vil det være rimelig å tro at en etterhvert vil få en fortsatt kvoteøkning i årene fremover.

Totalt sett, i relasjon til et fremdeles svakt råstoffgrunnlag og at flere mottaksanlegg/foredlingsanlegg i Regionen er nedlagt de siste år, har dette likevel ikke fått så store konsekvenser for virksomhet og sysselsetting som en kunne frykte. Ettersom resurssituasjonen nå synes å gå mot en normalisering, bør dette gi grunnlag for forhåpninger om en fremtidig positiv utvikling innen

Regionens fiskerinæring.