Fremskriving av student- og kandidattall N IFU skriftserie nr. 18/98
N IFU - N orsk institutt for studier av forskning og utdanning
H egdehaugsveien 31 0352 O slo
ISSN 0808-4572
Forord
G jennom det siste 10-året har studietilbøyeligheten i befolkningen økt kraftig, sam tidig har det skjedd endringer i studentenes faglige preferanser. N IFU har utviklet en frem skrivingsm odell som belyser hvilke konsekvenser dette vil få for tilgangen av personell på ulike utdanningsom råder i frem tiden.
M odellen er en dem ografisk basert stokastisk m ikrosim uleringsm odell, og i beregningene er det forutsatt at det ikke skjer endringer i befolkningens
utdanningsm ønster i forhold til 1994-95. For noen utdanninger viser beregningene m eget stor vekst i tilgangen, m ens de for andre utdanninger viser en reduksjon. D ette vil kunne skape ubalanser i arbeidsm arkedet som igjen fører til endringer i
befolkningens utdanningsm ønster. På lang sikt bør beregningene derfor ikke betraktes som en prognose, m en som en konsekvensanalyse. Form ålet m ed notatet er å kunne gi et tidlig signal om eventuelle frem tidige ubalanser, og derved bidra til at det skjer justeringer i befolkningens utdanningsm ønster før slike ubalanser oppstår.
Frem skrivingene tar utgangspunkt i elev/studentm assen 1.10 1995. D e fleste elever/studenter vil fullføre den utdanningen de planlegger å ta eller allerede har påbegynt, og på kort sikt bør frem skrivingene derfor allikevel kunne betraktes som en prognose.
R apporten er utarbeidet av T erje N æ ss. Sverre T ry i N IFU og D ennis Fredriksen i Statistisk sentralbyrå har bidratt m ed nyttige kom m entarer. Prosjektet er initiert av N IFU , innenfor ram m en av program avtaler m ed K irke, utdannings- og forsknings- departem entet.
O slo, desem ber 1998
Petter A asen
Per O laf A am odt
Innhold
Tabelloversikt. . . 7
Figuroversikt.. . . 9
Hovedresultater. . . 11
1 Innledning. . . 15
1.1 B akgrunn. . . 15
1.2 Frem skrivingsm odellen. . . 15
1.3 U tdanningsklassifisering. . . 16
1.4 R apportens innhold . . . 17
2 Hvor mye utdanning tar ett årskull over livsløpet?. . . 19
2.1 V ideregående utdanning. . . 19
2.2 H øyere utdanning. . . 21
3 Høyere utdanning totalt . . . . 28
3.1 A ntall studenter. . . 28
3.2 B estand. . . 32
3.3 T ilgang og erstatningsbehov . . . 35
4 Universitets-og høgskolenivå I- og II. . . 36
4.1 A ntall studenter. . . 36
4.2 B estand. . . 38
4.3 T ilgang og erstatningsbehov. . . 42
4.4 Førskolelæ rere. . . 43
4.5 A llm ennlæ rere. . . 44
4.6 Ø konom er. . . 45
4.7 Sosialarbeidere. . . 46
4.8 Ingeniører.. . . 47
4.9 B ioingeniører. . . 48
4.10 Sykepleiere. . . 49
4.11 V ernepleiere. . . 50
4.12 T erapeuter. . . 51
5 Universitets-og høgskolenivå III- og IV. . . 52
5.1 Studenttall. . . 52
5.2 B estand. . . 55
5.3 T ilgang og erstatningsbehov. . . 59
5.4 H um aniora. . . 60
5.4.1 Filologer. . . 61
5.5 U ndervisning. . . 63
5.6 Ø konom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus.. . . 64
5.6.1 Sosialøkonom er. . . 65
5.6.2 Psykologer. . . 66
5.6.3 Sosiologer. . . 67
5.6.4 Statsvitere. . . 68
5.6.5 Jurister. . . 69
5.6.6 Sam funnsvitere ellers. . . 70
5.7 N aturvitenskap og teknikk. . . 71
5.7.1 R ealister. . . 72
5.7.2 Sivilingeniører.. . . 73
5.7.3 A rkitekter. . . 74
5.8 H elsefag .. . . 75
5.8.1 L eger. . . 76
5.8.2 T annleger. . . 77
5.8.3 Farm asøyter. . . 78
5.8.4 V eterinæ rer. . . 79
5.9 Jordbruk, skogbruk og fiske. . . 80
6 Mikrosimuleringsmodellen. . . 81
6.1 D en m atem atiske m odellen . . . 81
6.2 E stim ering av sannsynligheter. . . 83
6.3 D ataprogram m et. . . 84
6.4 K lassifisering av utdanning og alder. . . 87
Litteratur.. . . 89
Figurvedlegg. . . 91
Tabellvedlegg. . . 93
Tabelloversikt
T abell V .1 A ntall studenter ved universiteter og høgskoler fordelt på fagfelt.
1995-2013.. . . 93 T abell V .2 A ntall studenter på universitets- og høgskolenivå I- og II fordelt på
fagfelt. 1995-2013. . . 93 T abell V .3 A ntall studenter på universitets- og høgskolenivå I- og II fordelt på
faggrupper. 1995-2013. . . 94 T abell V .4 A ntall studenter på universitets- og høgskolenivå III- og IV fordelt
på fagfelt. 1995-2013. . . 94 T abell V .5 A ntall studenter på universitets- og høgskolenivå III- og IV fordelt
på faggrupper. 1995-2013. . . 95 T abell V .6 A ntall studenter på doktorgradsnivå fordelt på fagfelt. 1995-2013. . 95 T abell V .7 A ntall personer m ed høyere utdanning fordelt på utdanningsnivå.
A bsolutte tall og i prosent av den totale befolkning. 20-65 år. 1995- 2013. . . 96 T abell V .8 A ntall personer m ed høyere utdanning fordelt på fagfelt. 20-65 år.
1995-2013.. . . 96 T abell V .9 A ntall personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå I-
og II fordelt på fagfelt. 20-65 år. 1995-2013. . . 97 T abell V .10 A ntall personer m ed utdanning på universitets-og høgskolenivå III-
og IV fordelt på fagfelt. 20-65 år. 1995-2013. . . 97 T abell V .11 A ntall personer m ed doktorgradsutdanning fordelt på fagfelt. 20-65
år. 1995-2013.. . . 98 T abell V .12 A ntall personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå I-
og II fordelt på faggrupper. 20-65 år. 1995-2013.. . . 98 T abell V .13 A ntall personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå III-
og IV fordelt på faggrupper. 20-65 år. 1995-2013. . . 99
Figuroversikt
Figur 2.1.1 Kumulert prosentandel av aldersgruppe som påbegynte videregående utdanning i 1996.. . . 20
Figur 2.1.2 Kumulert prosentandel av aldersgruppe som fullførte tre-årig videregående utdanning for første gang i 1995... . . 20
Figur 2.2.1 Kumulert prosentandel av aldersgruppe som påbegynte høyere utdanning i 1995.. . . 21
Figur 2.2.2 Andel av kull som påbegynner høyere utdanning i simulering.. . . 22
Figur 2.2.3 Prosentandel av årskull som tar høyere utdanning i utvalgte OECD-land.. . . 23
Figur 2.2.4 Prosentandel av aldersgruppe som studerte i 1995.. . . 24
Figur 2.2.5 Kumulert studietid over livsløpet.. . . 25
Figur 2.2.6 Kumulert prosentandel av aldersgruppe som fullførte høyere utdanning i 1995.. . . 26
Figur 2.2.7 Simulert prosentandel av årskull som fullførte høyere utdanning.. . . 27
Figur 3.1.1 Antall studenter ved universiteter og høgskoler fordelt på utdanningsnivå. 1995-2013.. . . 28
Figur 3.1.2 Antall studenter ved universiteter og høgskoler fordelt på fagfelt. 1995-2013.. . . 29
Figur 3.1.3 Antall “nybegynnere” og “tilbakevendere”. 1995-2013.. . . 30
Figur 3.1.4 Antall studenter som hadde bosatt seg i Norge i fremskrivingsperioden. 1996-2013... . . 31
Figur 3.2.1 Antall personer med høyere utdanning fordelt på utdanningsnivå (20-65 år). 1995-2013.. . . 32
Figur 3.2.2 Antall personer med høyere utdanning i prosent av den totale befolkning (20-65 år). 1995-2013.. . . 33
Figur 3.2.3 Antall personer med høyere utdanning fordelt på fagfelt (20-65 år). 1995-2013.. . . 34
Figur 3.2.4 Personer med høyere utdanning fordelt på fagfelt. Prosent. 1995 og 2013.. . . 34
Figur 3.3 Tilgang og erstatningsbehov for høyere utdanning totalt. 1995-2013.. . . 35
Figur 4.1.1 Antall studenter på UH-nivå I- og II fordelt på fagfelt. 1995-2013.. . . 36
Figur 4.1.2 Studentbestanden for ulike utdanninger på universitets- og høgskolenivå I- og II. 1995 - 2013.. . . 38
Figur 4.2.1 Antall personer med utdanning på universitets- og høgskolenivå I- og II fordelt på fagfelt (20-65 år). 1995-2013.. . . 39
Figur 4.2.2 Bestandsvekst 1995-2013 for ulike utdanningsgrupper på universitets- og høgskolenivå I- og II. 20-65 år.. . . 40
Figur 4.2.3 Antall personer med utdanning på universitets- og høgskolenivå I- og II fordelt på fagfelt (20-65 år). Prosent. 1995 og 2013.. . . 41
Figur 4.3 Tilgang og erstatningsbehov for universitets- og høgskolenivå I- og II. 1995-2013.. . . 42
Figur 4.4 Tilgang og erstatningsbehov for førskolelærere. 1995-2013.. . . 43
Figur 4.5 Tilgang og erstatningsbehov for allmennlærere. 1995-2013.. . . 44
Figur 4.6 Tilgang og erstatningsbehov for økonomer. 1995-2013.. . . 45
Figur 4.7 Tilgang og erstatningsbehov for sosialarbeidere. 1995-2013.. . . 46
Figur 4.8 Tilgang og erstatningsbehov for ingeniører. 1995-2013.. . . 47
Figur 4.9 Tilgang og erstatningsbehov for bioingeniører. 1995-2013.. . . 48
Figur 4.10 Tilgang og erstatningsbehov for sykepleiere. 1995-2013.. . . 49
Figur 4.11 Tilgang og erstatningsbehov for vernepleiere. 1995-2013.. . . 50
Figur 4.12 Tilgang og erstatningsbehov for terapeuter. 1995-2013.. . . 51
Figur 5.1.1 Antall studenter på universitets- og høgskolenivå III- og IV fordelt på fagfelt. 1995-2013.. . . 52
Figur 5.2.1 Antall personer med utdanning på universitets- og høgskolenivå III- og IV fordelt på
fagfelt (20-65 år). 1995-2013... . . 55
Figur 5.2.2 Bestandsvekst for ulike utdanningsgrupper på universitets- og høgskolenivå III- og IV. 20-65 år. 1995-2013.. . . 57
Figur 5.2.3 Personer med utdanning på universitets- og høgskolenivå III- og IV fordelt på fagfelt (20-65 år). Prosent. 1995-2013.. . . 58
Figur 5.3 Tilgang og erstatningsbehov på universitets- og høgskolenivå III- og IV. 1995-2013.. . . 59
Figur 5.4 Tilgang og erstatningsbehov for humanister. 1995-2013.. . . 60
Figur 5.4.1 Tilgang og erstatningsbehov for filologer. 1995-2013.. . . 61
Figur 5.4.2 Tilgang og erstatningsbehov for teologer. 1995-2013.. . . 62
Figur 5.5 Tilgang og erstatningsbehov for fagfeltet undervisning. 1995-2013.. . . 63
Figur 5.6 Tilgang og erstatningsbehov for økonomi/administrasjon, samfunnsvitenskap og jus. 1995-2013.. . . 64
Figur 5.6.1 Tilgang og erstatningsbehov for sosialøkonomer. 1995-2013.. . . 65
Figur 5.6.2 Tilgang og erstatningsbehov for psykologer. 1995-2013.. . . 66
Figur 5.6.3 Tilgang og erstatningsbehov for sosiologer. 1995-2013.. . . 67
Figur 5.6.4 Tilgang og erstatningsbehov for statsvitere. 1995-2013.. . . 68
Figur 5.6.5 Tilgang og erstatningsbehov for jurister. 1995-2013.. . . 69
Figur 5.6.6 Tilgang og erstatningsbehov for samfunnsvitere ellers. 1995-2013.. . . 70
Figur 5.7 Tilgang og erstatningsbehov for fagfeltet naturvitenskap og teknikk. 1995-2013... . . 71
Figur 5.7.1 Tilgang og erstatningsbehov for realister. 1995-2013.. . . 72
Figur 5.7.2 Tilgang og erstatningsbehov for sivilingeniører. 1995-2013.. . . 73
Figur 5.7.3 Tilgang og erstatningsbehov for arkitekter. 1995-2013.. . . 74
Figur 5.8 Tilgang og erstatningsbehov for helsefag. 1995-2013.. . . 75
Figur 5.8.1 Tilgang og erstatningsbehov for leger. 1995-2013.. . . 76
Figur 5.8.2 Tilgang og erstatningsbehov for tannleger. 1995-2013.. . . 77
Figur 5.8.3 Tilgang og erstatningsbehov for farmasøyter. 1995-2013.. . . 78
Figur 5.8.4 Tilgang og erstatningsbehov for veterinærer. 1995-2013.. . . 79
Figur 5.9 Tilgang og erstatningsbehov for fagfeltet jordbruk, skogbruk og fiske. 1995-2013... . . 80
Figur 6.3 Mikrosimuleringsmodellen.. . . 86
Figur V.1 Bosatte i Norge i aldersgruppen - 40 år, fordelt på ett-årige aldersgrupper.. . . 91
Figur V.2 Bosatte i Norge 1.10.1995 fordelt på aldersgrupper.. . . 91
Hovedresultater
Ifølge resultatene av sim uleringene vil næ rm ere 90 prosent av et ungdom skull fullføre 3-årig videregående utdanning over livsløpet. 62 prosent vil påbegynne høyere utdanning, og 58 prosent vil ta m inst en eksam en. V ed 35 års alder har 37 prosent fullført høyere utdanning av varighet 3 år eller m er. D e som påbegynner høyere utdanning vil i gjennom snitt væ re 6 år under utdanning, over hele livsløpet.
Frem skrivingene tyder på at veksten i studenttallet er i ferd m ed å avta. N edgangen i ungdom skullenes størrelse gjennom 90-tallet vil im idlertid ikke føre til noen reduksjon i studenttallet, ifølge beregningene. E n viktig årsak til det er at antall studenter som tar etter- og videreutdanning vil øke som følge av økningen i
befolkningens utdanningsnivå. I år 2003 har studenttallet ifølge frem skrivingene økt til 187 200. E tter år 2003 vil økende ungdom skull igjen skape tiltagende vekst i studenttallet. I år 2013 vil studenttallet ifølge beregningene ha økt til 214 600.
A ntall studenter som tok sin første eksam en var i 1995 30 100. M edregnet 2 100 personer m ed høyere utdanning som bosatte seg i N orge var den totale tilgangen av høyere utdannede 32 200. Ifølge frem skrivingene vil tallet øke til 35 000 i 1996, og deretter holde seg på et høyere nivå enn i 1995.
D et totale antall personer m ed høyere utdanning i aldersgruppen 20-65 år er beregnet å øke fra 622 800 i 1995 til 998 100 i år 2013, en vekst på 60 prosent. I prosent av det totale antall personer i aldersgruppen 20-65 år øker andelen fra 24 til 36.
Sterkest vekst blir det ifølge beregningene innen det økonom isk/adm inistrative, sam funnsvitenskapelige og juridiske fagfeltet. A ntall personer (20-65 år) innen dette fagfeltet er beregnet å øke fra 154 000 i 1995 til 289 900 i år 2013, en økning på 88 prosent. O gså innen det hum anistiske fagfeltet viser tallene relativt sterkt vekst, antall personer øker m ed 61 prosent, fra 90 400 til 145 600. På de øvrige fagfeltene viser tallene lavere vekst. For helsefag øker bestanden m ed 52 prosent, fra 85 000 til 129 400 og for undervisning øker bestanden m ed 49 prosent, fra 123 400 til 184 100. M indre vekst blir det ifølge tallene for naturvitenskap og teknikk, bestanden øker bare m ed 31 prosent, fra 119 100 til 155 500.
Universitets- og høgskolenivå I- og II
D ette nivået om fatter all høyere utdanning av varighet til og m ed 4 år. A ntall studenter som fullførte en utdanning på dette nivået og ikke hadde fullført høyere utdanning tidligere var i 1995 28 600. M edregnet 1 400 innflyttede personer til N orge m ed tilsvarende utdanningsbakgrunn var den totale tilgangen 30 000. Ifølge frem - skrivingene vil tilgangen øke til 32 700 i 1996, og deretter holde seg på et høyt nivå gjennom frem skrivingsperioden.
D et totale antall personer m ed utdanning på dette nivået (20-65) år er beregnet å øke fra 510 100 i 1995 til 805 500 i år 2013, en økning på 58 prosent. I prosent av det totale antall personer (20-65 år) øker andelen fra 20 til 29 prosent.
Spesielt stor vekst finner vi for sosialarbeidere, vernepleiere og førskolelæ rere. For disse utdanningene er erstatningsbehovet (avgang pga alder, dødsfall, utvandring eller om kvalifisering gjennom videreutdanning) lavt i forhold til kandidattilgangen.
A ntall nyutdannede sosialarbeidere og førskolelæ rere vil ifølge beregningene øke, m ens antall nyutdannede vernepleiere vil holde seg på om trent sam m e nivå som i 1995.
B estanden av sosialarbeidere er beregnet å øke m ed 160 prosent, fra 9 600 til 25 000, m ens antall vernepleiere øker m ed 142 prosent, fra 3 100 til 7 500. For førskolelæ rere viser tallene en økning på 143 prosent, fra 14 900 til 36 200.
M er m oderat vekst ser det ut til å bli for bioingeniører, terapeuter, økonom er, sykepleiere og allm ennlæ rere, som er grupper m ed et større erstatningsbehov.
A ntall nyutdannede allm ennlærere vil ifølge frem skrivingene øke, m ens antall
nyutdannede økonom er, sykepleiere og terapeuter vil ligge på om trent sam m e nivå som i 1995. B estanden av terapeuter øker ifølge beregningene m ed 47 prosent, fra 5 800 til 8 500. B estanden av bioingeniører øker m ed 52 prosent, fra 2 900 til 4 400, bestanden av økonom er øker m ed 45 prosent, fra 79 100 til 114 500, bestanden av sykepleiere øker m ed 45 prosent, fra 52 500 til 76 100 og bestanden av
allm ennlæ rere øker m ed 52 prosent, fra 59 100 til 89 900.
For ingeniører viser frem skrivingene en reduksjon i bestanden m ed 5 prosent, fra 47 800 til 45 500. Ifølge beregningene vil antall nyutdannede ingeniører avta, sam tidig er det et m eget høyt erstatningsbehov. D ette nivået om fatter all høyere utdanning av varighet 4 ½ år eller m er.
Universitets- og høgskolenivå III- og IV
A ntall kandidater som fullførte en utdanning på dette nivået for første gang i 1995 var 6 400. M edregnet 500 innflyttede personer til N orge m ed tilsvarende utdannings- bakgrunn var den totale tilgangen 6 900. Ifølge frem skrivingene vil tilgangen
gradvis øke til 7 500 i år 2002, og deretter ligge på 7 300 i gjennom snitt ut resten av frem skrivingsperioden.
D et totale antall personer m ed utdanning på dette nivået (20-65 år) er beregnet å øke fra 112 600 i 1995 til 192 700 i år 2013, en økning på 71 prosent. I prosent av det totale antall personer (20-65 år) øker andelen fra 4 til 7 prosent.
Sterkest vekst vil det ifølge frem skrivingene bli innen fagfeltet “økonom i og adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus”. B eregningene viser et økende antall nyutdannede kandidater og et relativt lite erstatningsbehov. B estanden er beregnet å øke m ed 140 prosent, fra 20 600 til 49 500.
Innen dette fagfeltet finner vi størst vekst for statsvitere, gruppen sam funnsfag ellers og sosiologer. For disse gruppene viser beregningene et økende antall nyutdannede kandidater, sam tidig som erstatningsbehovet er lite. Størst vekst i
bestanden viser tallene for gruppen “sam funnsfag ellers”, bestanden øker m ed 258 prosent, fra 1 200 til 4 300. B estanden av statsvitere øker m ed 240 prosent, fra 1 500 til 5 100, og bestanden av sosiologer øker m ed 230 prosent fra 1 000 til 3 300.
V eksten blir ifølge beregningene lavere for jurister, psykologer og sosialøkonom er.
A ntall nyutdannede jurister holder seg om trent konstant, m en erstatningsbehovet øker relativt m ye. B estanden av jurister øker m ed 92 prosent, 9 800 til 18 800. A ntall nyutdannede psykologer øker, m en erstatningsbehovet er allerede relativt høyt og vil ifølge beregningene øke ytterligere. B estanden av psykologer øker m ed 81 prosent, fra 2 700 til 4 900. For sosialøkonom er viser beregningene en reduksjon i antall nyutdannede kandidater, sam tidig som det er et betydelig erstatningsbehov. For denne gruppen er bestanden beregnet å øke m ed 65 prosent, fra 2 000 til 3 300.
O gså innen det hum anistiske fagfeltet viser beregningene sterkt vekst i bestanden.
B eregningene viser et økende antall nyutdannede kandidater også på dette fagfeltet, m en erstatningsbehovet er relativt betydelig. A ntall personer m ed en utdanning innen dette fagfeltet er beregnet å øke m ed 95 prosent, fra 12 800 til 25 000.
Størst vekst i bestanden finner vi innen dette fagfeltet for filologer. Ifølge
beregningene vil antall nyutdannede kandidater øke, m en erstatningsbehovet vil øke sterkere. A ntall filologer er beregnet å øke m ed 95 prosent, fra 9 800 til 19 100.
For teologene viser beregningene en økning i antall nyutdannede kandidater på 40 prosent i forhold til 1995, erstatningsbehovet vil im idlertid absorbere en økende del av tilgangen. B estanden er beregnet å øke m ed 64 prosent, fra 2 200 til 3 600.
Innen naturvitenskap og teknikk viser beregningene lavere vekst. Både for realister, sivilingeniører og arkitekter vil antall nyutdannede kandidater ifølge frem skrivingene synke, sam tidig som erstatningsbehovet er relativt betydelig og økende. I
beregningene øker bestanden m ed 63 prosent, fra 45 000 til 73 500. B estanden av realister øker m ed 67 prosent, fra 11 400 til 19 000, m ens bestanden av
sivilingeniører øker m ed 59 prosent, fra 25 100 til 39 800. For arkitekter er
erstatningsbehovet spesielt høyt og bestanden vil ifølge beregningene øke m ed bare 3 prosent, fra 3 000 til 3 100.
Innen fagfeltet jordbruk, skogbruk og fiske viser beregningene lav vekst. A ntall nyutdannede kandidater ligger på ett litt høyere nivå enn i 1995, m en erstatningsbehov er høyt. B estanden øker i frem skrivingene m ed 46 prosent, fra 6 100 til 8 900.
L avest vekst blir det i følge frem skrivingene innen helsevern. B eregningene viser ingen store endringer i antall nyutdannede kandidater for fagfeltet sett under ett, m en et stort erstatningsbehov vil absorbere det m este av kandidattilgangen. B estanden er beregnet å øke m ed 20 prosent, fra 18 900 til 22 600.
A ntall nyutdannede leger vil ifølge beregningene holde seg konstant. B estanden av leger er beregnet å øke m ed 21 prosent, fra 11 700 til 14 100. A ntall nyutdannede
farm asøyter vil ifølge beregningene øke kraftig, allikevel vil bestanden bare øke m ed 20 prosent, fra 1 000 til 1 200. For veterinærer viser beregningene en nedgang i kandidattilgangen, bestanden er beregnet å øke m ed 7 prosent, fra 1 400 til 1 300.
For tannleger viser beregningene at erstatningsbehovet allerede er betydelig høyere enn antall nyutdannede kandidater, sam tidig som antall nyutdannede kandidater ifølge beregningene vil bli enda lavere. B estanden av tannleger er beregnet å synke m ed 37 prosent, fra 3 800 til 2 400.
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
N IFU , som opprinnelig var en utredningsavdeling i det tidligere N A V F, har en lang historie når det gjelder å utarbeide utdanningsfrem skrivinger, som går helt tilbake til 50-tallet (se feks N A V Fs utredningsinstitutt 1958). O pprinnelig var det denne
avdelingen som hadde det nasjonale ansvaret m ed å utarbeide utdannings- frem skrivinger i N orge. På begynnelsen av 70-tallet ble im idlertid det nasjonale ansvaret m ed å lage slike beregninger overtatt av SSB .
SSB s frem skrivinger er im idlertid relativt lite detaljert m ht utdanning, og på 90- tallet har N IFU ved flere anledninger, alene eller i sam arbeid m ed andre, utarbeidet supplerende og m er detaljerte beregninger for bestem te utdanningsgrupper (N æ ss 1991, 1996, Folkehelsa 1993). For å kunne ha en beredskap på om rådet har N IFU derfor utviklet en m odell som dekker all høyere utdanning, og som er betydelig m er detaljert m ht utdanning enn SSB s beregningsm odell.
1.2 Fremskrivingsmodellen
M odellen som N IFU har utviklet er en stokastisk mikrosimuleringsmodell som frem skriver befolkningens utdanning på basis av sim uleringer av utdanning, utvandring og dødsfall over livsløpet for et utvalg av befolkningen. D en sentrale forutsetningen i m odellen er at overgangssannsynlighetene m ellom utdanningskategorier er
konstante gjennom hele frem skrivingsperioden.
O vergangssannsynlighetene er estim ert på basis av observerte overgangsrater m ellom utdanningskategorier i befolkningen i perioden 1.10.1994 - 1.10.1995 (se avsnitt 6.2). D atagrunnlaget er innhentet fra Statistisk sentralbyrå og består av individ-opplysninger om utdanning, innflytting og utflytting til og fra N orge og dødsfall i perioden 1.10 1994 - 1.10 1995, for alle individer som var bosatt i N orge i løpet av denne perioden, i alt 4.448.130 individer.
Frem skrivingene er beregnet på basis av sim uleringer for et utvalg på 25 prosent av befolkningen 1.10 1995 og i tillegg antatt innflytting til N orge i sim ulerings-
perioden. D en årlige innflyttingen er antatt å væ re identisk m ed innflyttingen i 1995.
I 1995 var netto-innflyttingen om lag 6 500. Frem skrivingsperioden er 1995 - 2013.
M odellen tilsvarer i hovedtrekk SSB s “m ozart-m odell” (se A ndreassen m fl. 1993 ).
D et er allikevel flere vesentlige forskjeller når det gjelder datagrunnlag og m odell- tekniske forutsetninger. D e m est oppdaterte beregningene til SSB er tilpasset studenttallet i 1993 (SSB 1998) og er basert på et 4-prosents veiet utvalg. D et er også andre, m er tekniske forskjeller.
Frem skrivingene gir ett bilde av hvordan dem ografiske endringer og endringer i befolkningens utdanningsm ønster i 1994-95 i forhold til tidligere på lang sikt vil påvirke student- og kandidattall. D em ografiske endringer vil påvirke høyere utdanning generelt, m ens endringer i utdanningsm ønsteret vil kunne føre til
avvikende utviklingstendenser for forskjellige utdanningsgrupper. Som et eksem pel, anta at fæ rre av 17-åringene som påbegynte videregående kurs I i den videregående skole i 1995 valgte en yrkesfaglig studieretning innen industri, håndverk og teknikk enn tidligere, m ens flere valgte en allm ennfaglig studieretning. D a vil andelen av dette kullet og senere kull som påbegynner ingeniørutdanning begynne å synke to år senere, m ens rekrutteringen til andre utdanninger derim ot vil øke. D ette vil igjen senere få ringvirkninger på rekrutteringen til utdanninger på høyere trinn i
utdanningssystem et, feks påbygging til sivilingeniørutdanning og realfagsutdanning.
U tdanning er i m odellen karakterisert ved to variable: igangværende utdanning (IG U ) og høyeste fullførte utdanning (H FU ). Igangvæ rende utdanning er utdanning m an eventuelt er i gang m ed å ta, m ens høyeste fullførte utdanning er den utdanningen m an allerede har fullført. Sannsynlighetene for at et individ vil foreta et bestem t utdanningsvalg avhenger i m odellen av IG U og H FU i foregående periode og i tillegg kjønn og alder. M odellen er gjort nærm ere rede for i avsnitt 6.1.
Stokastisk sim ulering genererer tilfeldige avvik, og fordi beregningene er estim ert på basis av resultatene for et utvalg av befolkningen vil også væ re tilfeldige utvalgs- avvik. M ed et så stort utvalg vi har sett på utgjør im idlertid ikke dette et betydelig problem i de fleste tilfelle. For enkelte spesielt sm å utdanninger vil det im idlertid kunne væ re store tilfeldige svingninger i tallene.
1.3 Utdanningsklassifisering
I dataene fra SSB er utdanning karakterisert ved to hovedvariable; utdanningens art og høyeste fullførte utdanning. U tdanningens art beskriver igangvæ rende
utdanningsaktiviteter for alle elever/studenter. For universiteter er utdanningens art definert som den endelige eksam en studenten tar sikte på, uavhengig av hvilket fag han eller hun studerer på tellingstidspunktet. H øyeste fullførte utdanning beskriver høyeste registrerte utdanning for hele befolkningen. I det tilfelle at m an har fullført to utdanninger på sam m e nivå er det den m an har fullført sist som er registrert.
I tillegg er det to variable som beskriver klassetrinnet knyttet til de to hoved- variablene. K lassetrinnet er bestem t av utdanningens norm ale varighet og varighet av nødvendig for-utdanning. For utdanningens art angir klassetrinnet hvor langt studenten/eleven har kom m et i studiet (progresjon). K lassetrinnet for høyeste fullførte utdanning angir hvilket nivå utdanningen er fullført på.
V ariablene IG U (igangvæ rende utdanning) og H FU (høyeste fullførte utdanning) i m odellen er 5-sifrede koder som er konstruert ved å kom binere hovedvariabelen m ed klassetrinnet. D e tre første sifrene er som hovedregel hentet fra hhv
utdanningens art og høyeste fullførte utdanning i datagrunnlaget, m ed enkelte justeringer (se avsnitt 6.4), og angir hhv nivå, fagfelt og faggruppe (se Statistisk sentralbyrå 1989). N ivå er bestem t av klassetrinn, m ens fagfelt og faggruppe er bestem t av utdanningens faglige innhold. D e to siste sifrene er det tilhørende klassetrinnet.
For IG U er det i m odellen 19 forskjellige videregående utdanninger og 250
forskjellige høyere utdanninger, og det er 27 688 forskjellige overgangsm uligheter.
For H FU er det 9 videregående utdanninger og 220 forskjellige høyere utdanninger, og det er 14 240 forskjellige overgangsm uligheter. V idere er
overgangssannsynlighetene splittet opp på 19 forskjellige befolkningsgrupper, fordelt etter kjønn og alder (se avsnitt 6.4).
For utflytting fra N orge og dødelighet er sannsynlighetene satt lik observerte frekvenser for hele befolkningen, fordelt på kjønn og ett-årige aldersgrupper.
1.4 Rapportens innhold
I rapporten har vi ikke bare presentert resultatene av sim uleringene, m en vi har også lagt vekt på å gjøre rede for sentrale kvantitative forutsetninger som er bygget inn i m odellen. D ette ser vi på i kapittel 2, hvor vi ser på indikatorer for hvor m ye utdanning et årskull vil ta over livsløpet.
U t fra resultatene av sim uleringene har vi beregnet antall studenter, tilgang, erstatningsbehov, tilvekst og bestand for ulike utdanningsgrupper. A ntall studenter er gruppert etter
utdanningens art, dvs endelig studiem ål. Studenttallene om fatter ikke personer over 65 år.
Bestanden av personer m ed en bestem t utdanning har vi definert som alle personer m ed utdanningen, både yrkesaktive og personer som ikke er yrkesaktive, i alders- gruppen 20-65 år. B estanden er et m ål på hvor m ange som vil væ re tilgjengelige på arbeidsm arkedet. A vgrensningen 65 år er i noen grad vilkårlig valgt; for noen utdanninger er det ikke uvanlig å væ re yrkesaktiv etter 65 år, m ens det for andre utdanninger er stor avgang før 65, som også vil kunne øke som følge av
m ulighetene for pensjonering ved 62 års alder. Ser vi på hele befolkningen, er godt over 50 prosent pensjonister ved 65-års alder.
Tilgangen til bestanden av personer m ed en bestem t type utdanning om fatter
nyutdannede kandidater som ikke hadde slik utdanning tidligere, og innflyttede til N orge som har blitt registrert m ed denne type utdanning. Erstatningsbehovet om fatter avgang fra bestanden pga aldersavgang som følge av fylte 66 år eller utvandring,
plassering en annen utdanningsgruppe pga videreutdanning1 eller dødsfall. Tilveksten i bestanden er differansen m ellom tilgang og erstatningsbehov.
I frem stillingen av resultatene fra frem skrivingene har vi delt utdanningene etter nivå, fagfelt og faggruppe. For å kunne sam m enligne frem skrivingene m ed de faktiske tallene, har vi for 1995 beregnet tallene direkte ut fra dataene til SSB . E nkelte hovedresultater har blitt publisert tidligere (T erje N æ ss 1998). På grunn av noen endringer i utdanningsgrupperingen kan det væ re noen sm å avvik i forhold til de tallene vi publiserer i denne rapporten.
I kapittel 3 ser vi på høyere utdanning totalt. V i ser også her på hvordan ulike
faktorer påvirker studenttallsutviklingen. I kapittel 4 ser vi på universitets- og høgskolenivå I- og II (U H -nivå I- og II), dvs utdanning av varighet til og med 4 år, og i kapittel 5 ser vi på universitets- og høgskolenivå III- og IV (U H -nivå III- og IV ), dvs utdanning av varighet minimum 4 1/2 år.
I kapittel 6 ser vi m er detaljert på frem skrivingsm odellen, estim ering av sannsynlig- heter og datagrunnlag.
1U tdanning på sam m e nivå eller et høyere nivå (unntatt doktorgradsutdanning).
2 Hvor mye utdanning tar ett årskull over livsløpet?
Før vi presenterer frem skrivingsresultatene vil vi i dette kapittelet først begynne m ed å se på noen enkle indikatorer for hvor m ye utdanning et årskull tar over livsløpet. D ette vil gi ett innblikk i kvantitative forutsetninger som er bygget inn i m odellen, sam tidig som det vil kunne ha interesse i seg selv.
Indikatorene vi ser på er de kumulerte aldersgruppeandelene2. Slike indikatorer benyttes blant annet ofte i internasjonale kom parative studier (se feks N ordisk Statistisk Sekretariat 1991, O E C D 1996). I tillegg ser vi også på indikatorer basert på de sim uleringer vi har foretatt. D isse vil kunne væ re m er oppdaterte fordi en får tatt hensyn til virkningene av endringer på ett trinn i utdanningsløpet på senere trinn.
2.1 Videregående utdanning
Figur 2.1.1 viser kum ulert prosentandel av aldersgruppe (til og m ed 60 år) som påbegynte hhv grunnkurs og videregående kurs i den videregående skole i 19953. A v 16- åringene, som gikk ut av ungdom sskolen dette året, gikk 91 prosent direkte videre til grunnkurs i den videregående skole. K um ulert over alle aldersgrupper ble prosentandelen som påbegynte grunnkurs 99 prosent.
A v 17-åringene, som gikk ut av grunnskolen året før, hadde 76 prosent allerede påbegynt videregående kurs. K um ulert over alle aldersgrupper ble prosentandelen som påbegynte videregående kurs i 1995 over 100. H vis tidsprofilen på overgangen til videregående kurs for de enkelte kullene har endret seg betydelig over tid vil vi kunne få et litt m erkelig resultat som dette, og det viser at indikatoren i dette tilfelle gir et anslag som er for høyt. For øvrig viser tallet at det var en sterk netto inn- strøm ning til videregående utdanning i 1995 som ikke kan vedvare, og det vil igjen kunne im plisere at studiefrekvensen er lavere enn det som er antatt i sim uleringene.
2 a
D en kum ulerte aldersgruppeandel for aldersgruppe a er ∑i=16Yi, hvor Yi er aldersgruppeandelen for aldersgruppe i (ett-årige aldersgrupper).
Figur 2.1.1 K um ulert prosentandel av aldersgruppe som påbegynte videregående utdanning i 1996.
Figur 2.1.2 K um ulert prosentandel av aldersgruppe som fullførte tre-årig videregående utdanning for første gang i 1995.
Figur 2.1.2 viser kum ulert prosentandel av aldersgruppe (til og m ed 60 år) som fullførte 3-årig videregående utdanning for første gang i 1995. A v 19-åringene hadde 51 prosent rukket å fullføre 3-årig videregående utdanning tre år etter at de gikk ut av grunnskolen. K um ulert over alle aldersgrupper ble prosentandelen som fullførte 3- årig videregående utdanning 88. 45 prosent fullførte en allm ennfaglig studieretning som første utdanning, m ens 43 prosent fullførte en yrkesfaglig studieretning.
Figur 2.2.1 K um ulert prosentandel av aldersgruppe som påbegynte høyere utdanning i 1995.
2.2 Høyere utdanning
Figur 2.2.1 viser kum ulert prosentandel av aldersgruppe som påbegynte høyere utdanning i 19954, opp til 50 år (andelen som påbegynte høyere utdanning i høyere aldersgrupper var ubetydelig). A v 19-åringene hadde 17 prosent rukket å fullføre 3-årig videregående utdanning og påbegynne høyere utdanning i 1995. O pp til 21 år hadde den kum ulerte andelen som påbegynte høyere utdanning økt til 37 prosent, og ved 50 år hadde andelen økt til 63 prosent.
K um ulert over alle aldersgrupper var andelen nye studenter som påbegynte en utdanning av varighet inntil 3 år som første utdanning 31 prosent. 25 prosent begynte m ed en utdanning av varighet 3 - 4 år og 7 prosent begynte m ed en utdanning av varighet 4 1/2 år eller m er.
Som en indikator på hvor stor andel av et årskull som påbegynner høyere utdanning vil disse tallene im idlertid gi ett litt for høyt anslag. D et skyldes at studenter som har hatt et m idlertidig studieavbrudd uten å ha tatt en eksam en blir regnet m ed som nye studenter. B eregner vi den sam m e indikatoren på basis av SSB s statistikk over antall nye studenter som registreres for første gang (SSB 1995), blir tallet for aldersgruppen 19 - 21 år 2 prosent lavere. O ver hele livsløpet anslår vi at indikatoren for andelen som påbegynner høyere utdanning m å nedjusteres m ed ca 3 prosent, som gir ett anslag for studiefrekvensen på 60 prosent.
Figur 2.2.2 A ndel av kull som påbegynner høyere utdanning i sim ulering.
Simulert andel av årskull som påbegynner høyere utdanning
Figur 2.2.2 viser andelen av et kull som påbegynner høyere utdanning i sim uleringene. A ndelene er om trent sam m enfallende m ed de kum ulerte aldersgruppeandelen (figur 2.2.1). A ndelen som påbegynner en utdanning av
varighet inntil 3 år som første utdanning er 30 prosent, 24 prosent begynner en utdanning av varighet 3-4 år og 8 prosent påbegynner en utdanning av varighet 4 1/2 år eller m er. O ver livsløpet er andelen som påbegynner høyere utdanning 62 prosent.
Som vi har væ rt inne på tidligere, tyder im idlertid tallene på at det var en spesielt sterk netto innstrøm ning til utdanningssystem et i 1995, og i så fall kan også 60 prosent væ re et for høyt anslag. E n foreløpig beregning av andelen som fullfører høyere utdanning over livsløpet i SSB s sim uleringer (“m ozart-m odellen)” basert på 1993-tall er hele 11 prosent lavere enn N IFU s tilsvarende tall (se side 26). På den annen side er det visse forutsetninger i “m ozart-m odellen” som sannsynligvis m edfører at andelen som fullfører høyere utdanning undervurderes, hvor m ye er usikkert.
E n studiefrekvens på 60 prosent sam svarer im idlertid bra m ed andelen av 18- åringer som oppgir at de planlegger å ta høyere utdannning i undersøkelser N IFU har foretatt (R olf E dvardsen 1995). A llikevel m å det sies at denne type
undersøkelser alltid er usikre, og at m an på andre om råder har sett store avvik m ellom hva folk oppgir at de ønsker å gjøre, og hva de faktisk gjør.
E t annet m om ent er at andelene kan synes høye på bakgrunn av registerdata fra fylkenes inntakssystem (“L inda-inntak”). N IFU har beregnet at av elever m ed rett
Figur 2.2.3 Prosentandel av årskull som tar høyere utdanning i utvalgte O E C D - land.
til opplæ ring under R eform 94, som startet i grunnkurs høsten 1994, var 58 prosent i rute m ot generell studiekom petanse etter fire år (Støren m .fl. 1998:86). Ikke alle stod, slik at andelen m ed studiekom petanse faktisk var lavere. A ndelen m ed
studiekom petanse vil im idlertid øke når en kan følge personene over flere år - f.eks.
helt opp til 60 år, slik det er gjort i sim uleringene. På den annen side begynner ikke alle m ed studiekom petanse i høyere utdanning. D et m å im idlertid også legges til at blant dem som begynte i høyere utdanning i 1995, som de kum ulerte andelene baserer seg på (fig 2.2.1), var det m ange som ikke hadde generell studiekom petanse, f.eks. fra allm ennfaglig linje, m en som fikk adgang til høyere studier på andre m åter (f.eks. hadde forkurs til ingeniørutdanning). Inn i bildet kom m er også at det kan ha skjedd en endring i utdanningsatferden etter Reform 94. E tter at det første reform kullet ble uteksam inert, har det væ rt en klar nedgang i andel 19-åringer som påbegynner høyere utdanning (E dvardsen m .fl. 1998:39). V i vet ennå ikke om dette er en
forbigående tendens, eventuelt om det kom m er av utsatt studiestart, slik at andelen av et kull som over livsløpet påbegynner høyere utdanning vil væ re like høy som tidligere på 90-tallet.
I internasjonal sam m enheng er en studiefrekvens på 60 prosent ikke overraskende høyt, tidligere har studiefrekvensen vært relativt lav i N orge sam m enlignet m ed andre O E C D -land. I figur 2.2.3 har vi vist studiefrekvensen i 12 utvalgte land, basert på tverrsnitts-indikatorer for 1993. Figuren viser at i både U SA og Finland er studiefrekvensen over 60, og i Japan er studiefrekvensen over 50. D essuten har flere land de seneste årene opplevd en tilsvarende utvikling som N orge, m ed en kraftig vekst i rekrutteringen til høyere utdanning.
Figur 2.2.4 Prosentandel av aldersgruppe som studerte i 1995.
Figur 2.2.4 viser prosentandel av aldersgruppe som var under utdanning i 1995.
D en gir et bilde av hvordan utdanning fordeler seg over livsløpet. Fra forløpet på kurvene i figuren ser vi at livsløpet kan deles inn i 4 naturlige faser m ht tilbøyelig- heten til å væ re under utdanning, knyttet til hhv å påbegynne, gjennomføre og fullføre grunnutdanning, og til sist å ta etter-og videreutdanning.
D en første fasen er kjennetegnet ved at andelen som er under utdanning øker raskt, og strekker seg fra 19 til 21 år. A v 21-åringene var 29 prosent under utdanning.
D ette er fasen hvor fleste studenter påbegynner en utdanning.
D enne andre fasen er kjennetegnet ved at andelen som er under utdanning ligger på et tilnæ rm et konstant og høyt nivå, denne fasen går frem til 23 år. I denne fasen er andelen under utdanning ca 28 prosent. D ette er fasen hvor de fleste studenter gjennomfører den utdanningen de har påbegynt.
D en tredje fasen er kjennetegnet ved at andelen som er under utdanning synker raskt, og strekker seg frem til ca 30 års alder, da andelen under utdanning er ca 6 prosent. D ette er fasen da de fleste studenter fullfører utdanningen og forlater utdanningssystem et.
D eretter ser vi igjen at kurven flater ut, frem til ca 45 års alder, hvor andelen under utdanning har sunket til 2 prosent. I denne fasen er det m ange som kom m er tilbake til utdanningssystem et for å ta etter-og videreutdanning.
D en kumulerte prosentandel av aldersgruppe som var under utdanning gir en
indikasjon på hvor m ange år ett individ studerer over livsløpet. Fra figur 2.2.5 ser vi at den kum ulerte prosentandelen er 2,8 år ved 60-års alder. Som en skulle forvente er det tilsvarende tallet for et kull i sim uleringene betydelig høyere, 3,6 år. H vis vi
Figur 2.2.5 K um ulert studietid over livsløpet.
antar at studiefrekvensen er 60 prosent, im pliserer den sim ulerte studietiden at gjennom snittlig studietid for de som en eller annen gang påbegynner høyere utdanning er 6 år.
Fra figur V .1 (i figurvedlegget) ser vi at årskullenes størrelse (19-åringer) fra år 2010 vil ligge på rundt 60 000. M ed en studiefrekvens på 60 prosent og en
gjennom snittlig studietid over livsløpet på 6 år gir det et studenttall på 216 000.
Andel av årskull som fullfører høyere utdanning
Figur 2.2.6 viser kum ulert prosentandel av aldersgruppe som fullførte høyere utdanning i 1995. O pp til 35 år var andelen for høyere utdanning totalt 42 prosent.
For utdanning av varighet tre år eller m er var andelen 28 prosent, og for utdanning av varighet 4 1/2 år eller m er var andelen 8 prosent. O ver hele livsløpet (til og m ed 60 år) var de tilsvarende tallene hhv 46 prosent, 33 og 9 prosent.
Figur 2.2.6 K um ulert prosentandel av aldersgruppe som fullførte høyere utdanning i 1995.
Sett i forhold til tallene for hvor m ange som påbegynner høyere utdanning foran er disse tallene relativt lave. D et henger sam m en m ed at økningen i studiefrekvensen ennå ikke har rukket å forplante seg til kandidattallene fullt ut. I sim uleringene blir im idlertid dette tatt hensyn til, figur 2.2.7 viser andelen av et årskull som tar høyere utdanning i sim uleringene.
I m otsetning til for begynnerstudenter får vi her en betydelig økning i forhold til den kum ulerte aldersgruppeandelen basert på 1995-tallene. Ifølge resultatene fra sim uleringene vil 51 prosent av et kull ha fullført m inst en eksam en ved 35 års alder, over livsløpet blir andelen 58 prosent. A ndelen som har fullført en utdanning av varighet m inim um 3 år ved 35 års alder er 37 prosent, over livsløpet blir andelen 45 prosent.
D isse tallene er noe høyere enn de anslag som er kom m et de seneste årene. I
“dim ensjoneringsm eldingen” antas det at andelen av kullene som tar høyere
utdanning vil væ re nærm ere 50 prosent (K U F 1998). D ette anslaget er im idlertid en ren skjønnsm essig vurdering, basert på at den observerte andelen av 1972-kullet som hadde søkt høyere utdanning i perioden 1991 -1993 var 42 prosent.
Figur 2.2.7 Sim ulert prosentandel av årskull som fullførte høyere utdanning.
Figur 3.1.1 A ntall studenter ved universiteter og høgskoler fordelt på utdanningsnivå. 1995-2013.
3 Høyere utdanning totalt
I avsnitt 3.1 ser vi på frem skrivingen av antall studenter, fordelt på nivå og fagfelt.
V i analyserer også hvordan ulike faktorer, som årskullenes størrelse, behovet for etter- og videreutdanning og innflytting til N orge, vil påvirke studenttalls-
utviklingen. I avsnitt 3.2 ser vi på utviklingen i den totale bestanden av personer m ed høyere utdanning, fordelt på nivå og fagfelt, og i avsnitt 3.3 ser vi på tilgang, erstatningsbehov og tilvekst for høyere utdanning totalt.
3.1 Antall studenter
Figur 3.1.1 viser frem skrivingen av det totale antall studenter, fordelt på
utdanningsnivå (se også tabell V .1, V .2 og V .4 i tabellvedlegget). T allet på studenter ved universiteter og høgskoler var i 1995 176 1005. I frem skrivingene øker tallet m ed 700 i 1996 og 2 100 i 1997. D et faktiske tallet økte m ed 5 000 i 1996, m en sank deretter m ed 1 000 i 1997 (SSB 1998). For perioden 1995-97 sett under ett er det derfor relativt godt sam svar m ellom frem skrivingene og de faktiske tallene.
Svingningene i de faktiske tallene skaper im idlertid usikkerhet om utviklingen frem over.
5Tallet avviker litt fra studentttallet i N O S U tdanningsstatistikk U niversiteter og høgskoler 1995 (176 745), dette kan skyldes litt forskjellige avgrensninger m ht utdanning, alder (N IFU s tall om fatter bare aldersgruppen 19-65 år), dødelighet og innflytting/utflytting .
Figur 3.1.2 A ntall studenter ved universiteter og høgskoler fordelt på fagfelt.
1995-2013.
E tter 1998 avtar studenttallsveksten frem til år 2003, da studenttallet ifølge frem - skrivingene har kom m et opp i 187 200. E tter år 2003 begynner veksten i
studenttallet igjen å øke, og i år 2013 har studenttallet ifølge frem skrivingene vokst til 214 600.
Frem skrivingene viser størst vekst på U H -nivå III- og IV . Studenttallet på dette nivået øker fra 47 400 i 1995 til 53 200 i år 2005, en økning på 12 prosent. På U H - nivå I- og II øker studenttallet fra 128 000 til 137 500, en økning på 7 prosent. Ser vi på hele frem skrivingsperioden frem til år 2013, øker studenttallet på U H -nivå III- og IV m ed 25 prosent, til 59 400. På U H -nivå I- og II øker studenttallet m ed 21 prosent, til 155 200.
Antall studenter fordelt på fagfelt
Figur 3.1.2 viser frem skrivingen av antall studenter fordelt på fagfelt (se også tabell V .1 i tabellvedlegget). Frem til år 2005 vokser studenttallet på alle fagfelt, m ed unntak for naturvitenskap og teknikk. R elativt sett viser beregningene sterkest vekst for det hum anistiske fagfeltet, studenttallet øker fra 22 200 i 1995 til 27 000 i år 2005, en økning på 22 prosent.
For undervisning øker studenttallet m ed 14 prosent, fra 28 900 til 32 900, for økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus øker tallet m ed 11 prosent, fra 57 200 til 63 500, for helsefag øker tallet m ed 10 prosent, fra 19 200 til 21 200, og for restgruppen øvrige/uoppgitt (uoppgitt, sam ferdsel, jordbruk& skogbruk& fiske og tjenesteyting& forsvar) øker studenttallet m ed 6 prosent, fra 16 000 til 17 000.
Figur 3.1.3 A ntall “nybegynnere” og “tilbakevendere”. 1995-2013.
N aturvitenskap og teknikk er det eneste fagfeltet hvor studenttallet synker. Ifølge frem skrivingene vil studenttallet synke m ed 10 prosent, fra 32 500 til 29 200.
O gså når vi ser på hele frem skrivingsperioden frem til år 2013, viser beregningene sterkest vekst for det hum anistiske fagfeltet, studenttallet vokser til 30 000, en økning på 35 prosent i forhold til 1995. For undervisning øker tallet m ed 28 prosent, til 37 000, for adm inistrasjon/økonom i, sam funnsvitenskap og jus øker tallet m ed 25 prosent, til 71 400, for helsefag øker tallet m ed 23 prosent, til 23 700, og for restgruppen øvrig/uoppgitt øker tallet m ed 19 prosent, til 19 000. D eretter er det et stort sprang ned til naturvitenskap og teknikk, hvor studenttallet bare øker m ed 3 prosent, til 33 400.
Tilgang av nye studenter
M ange har forventet at lavere årskull vil føre til at studenttallet etter hvert ville synke. På den annen side vil et økende utdanningsnivå i befolkningen øke behovet for etter- og videreutdanning. I figur 3.1.3 har vi delt de nye studentene, dvs
studenter som ikke studerte i foregående periode, i to grupper; “nybegynnere” og
“tilbakevendere”. N ybegynnere er nye studenter som ikke har fullført høyere utdanning tidligere. T ilbakevendere er nye studenter som har fullført høyere
utdanning tidligere, m en som ønsker å ta m er utdanning. T ilgangen på nybegynnere vil væ re begrenset av ungdom skullenes størrelse, m ens tilgangen på tilbakevendere vil væ re knyttet til antall personer m ed høyere utdanning totalt.
I 1995 var antall nybegynnere 37 000. I frem skrivingene synker tallet m ed 6 prosent frem til år 2005, antall nybegynnere er da beregnet å væ re 34 700. E tter år 2005
begynner tallet igjen å stige, og i år 2013 er tallet tilbake på om trent sam m e nivå som i 1995. D isse trendene skyldes svingningene i årskullenes størrelse (se figur V .1 i figurvedlegget), m en er m indre m arkerte enn svingningene i årskullenes størrelse fordi effekten på studenttilstrøm ningen spres over en lang tidsperiode.
Ser vi derim ot på kurven for tilbakevendere, ser vi en kontinuerlig vekst. I 1995 var antall tilbakevendere 22 200, i år 2013 har tallet vokst til 33 500 , en økning på 51 prosent gjennom perioden. E t økende behov for etter- og videreutdanning vil derfor m otvirke lavere utdanningsetterspørsel som følge av synkende ungdom skull og stabilisere studenttallsutviklingen.
Innflytting og utflytting
N etto innflytting til N orge vil også m edføre en liten økning i studenttallene. Figur 3.1.4 viser beregnet antall studenter som hadde bosatt seg i N orge i løpet av frem skrivingsperioden. D ette om fatter alle som ikke var registrert som bosatt i N orge i foregående år, også norske statsborgere som har vendt hjem etter utenlandsopphold.
Figuren viser at den antatte innflyttingen er beregnet å m edføre en årlig tilvekst i studenttallet på næ rm ere 1 000, og i år 2013 vil det ifølge beregningene være 16 400 studenter som har bosatt seg i N orge i løpet av frem skrivingsperioden.
“T ap” av studenter som følge av utflytting er beregnet å bli noe m indre. Ifølge beregningene vil antatt netto innflytting til N orge i frem skrivingsperioden m edføre en vekst i studenttallet på 4 - 5000.
Figur 3.1.4 A ntall studenter som hadde bosatt seg i N orge i frem skrivingsperioden. 1996-2013.
Figur 3.2.1 A ntall personer m ed høyere utdanning fordelt på utdanningsnivå (20-65 år). 1995-2013.
3.2 Bestand
Figur 3.2.1 viser det totale antall personer m ed høyere utdanning (20-65 år), fordelt på nivå (se også tabell V .7 i tabellvedlegget). Ifølge frem skrivingen vil tallet øke fra 622 800 i 1995 til 998 100 i år 2013, en økning på 60 prosent.
I absolutte tall er den beregnede veksten størst på U H - nivå I- og II. B estanden vokser fra 510 100 til 805 500, en økning på 58 prosent. I prosent er im idlertid veksten litt sterkere på U H - nivå III- og IV . B estanden øker m ed 71 prosent, fra 112 600 til 192 700.
I prosent av den totale befolkning (20-65 år) vil bestanden av personer m ed høyere utdanning ifølge beregningene øke fra 24 prosent i 1995 til 36 prosent i år 2013 (figur 3.2.2 og tabell V .7 i tabellvedlegget). På U H -nivå I- og II øker andelen fra 20 til 29 prosent, og på U H -nivå III- og IV øker andelen fra 4 til 7 prosent.
Figur 3.2.2 A ntall personer m ed høyere utdanning i prosent av den totale befolkning (20-65 år). 1995-2013.
Figur 3.2.3 viser hvordan den beregnede veksten fordeler seg på de ulike fagfeltene (se også tabell V .8 i tabellvedlegget). Sterk vekst finner vi for fagfeltet “økonom i/
adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus”, bestanden vokser fra 154 000 i 1995 til til 289 900 i år 2013, en økning på 88 prosent. O gså for gruppen “øvrig& uoppgitt”
viser beregningene sterk vekst, bestanden øker m ed 81 prosent, fra 43 300 til 78 200.
N oe lavere blir veksten ifølge beregningene for hum aniora, helsefag og under- visning. For hum aniora øker bestanden m ed 61 prosent, fra 90 400 til 145 600, for helsefag øker bestanden m ed 52 prosent, fra 85 000 til 129 400, og for undervisning øker bestanden m ed 49 prosent, fra 123 400 til 184 100.
L av vekst blir det ifølge beregningene for naturvitenskap og teknikk, bestanden øker m ed 31 prosent, fra 119 100 til 155 500.
Figur 3.2.3 A ntall personer m ed høyere utdanning fordelt på fagfelt (20-65 år).
1995-2013.
Figur 3.2.4 viser den prosentvise fordeling av personer m ed høyere utdanning på fagfelt. I frem skrivingene øker andelen m ed en utdanning innen “økonom i og adm inistrasjon,sam funnsvitenskap og jus” fra 24,7 prosent i 1995 til 29,0 prosent i år 2013. For hum aniora øker andelen fra 14,5 til 14,6 prosent og for gruppen
“øvrig/uoppgitt” øker andelen fra 8,2 til 9,4 prosent.
For de øvrige fagfeltene synker andelen. A ndelen m ed en utdanning innen helsevern synker fra 13,7 til 13,0 prosent. For undervisning synker andelen fra 19,8 til 18,4 prosent og for det naturvitenskapelig/tekniske fagfeltet synker andelen fra 19,1 til 15,6 prosent.
Figur 3.2.4 Personer m ed høyere utdanning fordelt på fagfelt. Prosent. 1995 og 2013.
3.3 Tilgang og erstatningsbehov
I 1995 var det 30 100 studenter som tok sin første eksam en i 1995. D essuten var det 2 100 personer m ed høyere utdanning som bosatte seg i N orge i 1995, slik at den totale tilgangen på høyere utdannede var 32 200. Fratrukket et
erstatningsbehov på 8 900 ble tilveksten 23 300.
I frem skrivingene øker tilgangen til 35 000 i 1996, m en har deretter en synkende tendens (figur 3.3). I år 2004 har tallet sunket til 33 700. E tter år 2004 begynner tilgangen igjen å øke, og i år 2013 har tallet økt til 37 500. E rstatningsbehovet vokser kontinuerlig gjennom hele frem skrivingsperioden. T il å begynne m ed er veksten relativt svak, i 1999 har tallet økt til 10 000. D eretter øker
erstatningsbehovet raskere, og har økt til 14 200 i år 2007 og til 22 000 i år 2013.
T ilveksten øker i 1996, m en synker deretter gradvis gjennom hele
frem skrivingsperioden. T allet har sunket til 20 900 i år 2004, og til 15 600 i år 2013.
Figur 3.3 T ilgang og erstatningsbehov for høyere utdanning totalt. 1995-2013.
Figur 4.1.1 A ntall studenter på U H -nivå I- og II fordelt på fagfelt. 1995-2013.
4 Universitets-og
høgskolenivå I- og II
D ette nivået om fatter all utdanning av varighet til og m ed 4 år. I avsnitt 4.1 og avsnitt 4.2 ser vi på frem skrivingene av hhv antall studenter og bestand, fordelt på fagfelt/faggrupper. R esten av kapittelet viser frem skrivingene av tilgang,
erstatningsbehov og tilvekst totalt (avsnitt 4.3) og for utvalgte utdanningsgrupper (avsnitt 4.4 - 4.11).
4.1 Antall studenter
Figur 4.1.1 og 4.1.2 viser antall studenter fordelt på hhv fagfelt og faggruppe (se også tabell V .2 og V .3 i tabellvedlegget). Frem m ot år 2005 viser beregningene sterkest vekst i studenttallet for hum aniora og undervisning. A ntall studenter innen hum aniora øker m ed 13 prosent, fra 14 700 til 16 600. O gså innen undervisning øker antall studenter m ed 13 prosent, fra 27 500 til 31 200. A ntall
allm ennlæ rerstudenter øker m ed 12 prosent, fra 13 400 til 15 000, m ens tallet på førskolelæ rerstudenter øker m ed 5 prosent, fra 7 500 til 7 900.
B eregningene viser litt lavere vekst for helsefag. T allet på studenter øker m ed 10 prosent, fra 14 900 til 16 400. Innen dette fagfeltet viser beregningene størst vekst for vernepleierutdanningen, hvor tallet på studenter øker m ed 33 prosent, fra 1 800 til 2 400. For sykepleierutdanningen øker tallet m ed 7 prosent, fra 11 000 til 11 800, m ens det for terapeuter er det en liten reduksjon på 8 prosent, fra 1 300 til 1 200.
Innen fagfeltet adm inistrasjon og økonom i, sam funnsvitenskap og jus viser
beregningene litt m indre vekst. Tallet på studenter øker m ed 8 prosent, fra 39 800 til 42900. På dette fagom rådet viser beregningene størst vekst for sosialarbeider- utdanningen, hvor tallet på studenter øker m ed 31 prosent, fra 4 500 til 5 900. For økonom er synker tallet m ed 2 prosent, fra 21 200 til 20 700.
For gruppen “øvrig/uoppgitt” øker studenttallet m ed 3 prosent, fra 13 200 til 13 600.
For naturvitenskap og teknikk viser beregningene en reduksjon i studenttallet på 11 prosent, fra 17 900 til 16 000. Innen dette fagfeltet er det en sæ rlig stor nedgang for ingeniører, hvor tallet på studenter synker m ed 19 prosent, fra 8 500 til 6 900. O gså for bioingeniører er det en liten nedgang, på 17 prosent, fra 600 til 500.
Ser vi på utviklingen gjennom hele frem skrivingsperioden frem til år 2013, finner vi om trent den sam m e fordeling av veksten i studenttallet på utdanninger. Sett i
forhold til 1995 øker tallet på studenter innen hum aniora m ed 27 prosent, til 18 700. Tallet på studenter innen undervisning øker også m ed 27 prosent, til 35 000.
For førskolelæ rerutdanningen øker tallet m ed 15 prosent, til 8 600, og for allm ennlæ rerutdanningen øker tallet m ed 26 prosent, til 16 900.
For helsefag øker tallet m ed 22 prosent, til 18 200. Størst vekst viser tallene for vernepleiere, antall studenter øker m ed 50 prosent, til 2 700. O gså for sykepleiere viser tallene sterk vekst, tallet på studenter øker m ed 19 prosent, til 13 100. For terapeuter viser tallene en reduksjon på 8 prosent, til 1 200.
For fagfeltet økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus øker tallet på studenter m ed 22 prosent, til 48 500. Innen dette fagfeltet viser beregningene størst vekst for sosialarbeiderutdanningen, tallet på studenter øker m ed 60 prosent, til 7 200. For økonom utdanning øker tallet på studenter m ed 8 prosent, til 23 000.
I gruppen øvrig/uoppgitt øker antall studenter m ed 18 prosent, til 15 600.
For naturvitenskap og teknikk viser beregningene en vekst på bare 2 prosent, til 18 200. Tallet for ingeniører synker m ed 11 prosent, til 7 600, m ens det for bio- ingeniører er en nedgang på 33 prosent, til 400.
Figur 4.1.2 Studentbestanden for ulike utdanninger på universitets- og høgskolenivå I- og II. 1995 -2013.
4.2 Bestand
Figur 4.2.1 og 4.2.2 viser frem skrivingen av bestanden av personer (20-65 år) m ed utdanning på U H -nivå I- og II, fordelt på hhv fagfelt og faggruppe (se også tabell V .9 og V .12 i tabellvedlegget). Sterkest vekst viser beregningene for fagfeltet
“økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus” , bestanden øker m ed 80 prosent, fra 133 500 til 240 400. For sosialarbeidere vokser bestanden m ed 160 prosent, fra 9 600 til 25 000, m ens antall økonom er øker m ed 45 prosent, fra 79 100 til 114 500.
L avere vekst blir det i følge beregningene for helsefag, hum aniora og undervisning.
For helsefag vokser bestanden fra 66 200 i 1995 til 106 800 i år 2013, en økning på 61 prosent. For vernepleiere øker tallet m ed 142 prosent, fra 3 100 til 7 500.
B estanden av terapeuter øker m ed 47 prosent, fra 5 800 til 8 500. A ntall sykepleiere øker m ed 45 prosent, fra 52 500 til 76 100.
Figur 4.2.1 A ntall personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå I- og II fordelt på fagfelt (20-65 år). 1995-2013.
For hum anistiske fag øker bestanden fra 77 600 i 1995 til 120 400 i år 2013, en økning på 55 prosent, og for undervisning vokser bestanden m ed 50 prosent, fra 118 900 til 178 000. For førskolelæ rere øker tallet m ed 143 prosent, fra 14 900 til 36 200. A ntall allm ennlærere øker m ed 52 prosent, fra 59 100 til 89 900.
L av vekst blir det ifølge beregningene for naturvitenskap og teknikk. B estanden vokser fra 74 100 i 1995 til 81 900 i år 2013, en økning på 11 prosent. For ingeniører synker bestanden m ed 5 prosent, fra 47 800 til 45 500. A ntall bioingeniører øker m ed 52 prosent, fra 2 900 til 4 400.
For restgruppen “øvrig/uoppgitt” øker bestanden m ed 95 prosent, fra 39 900 i 1995 til 77 900 i år 2013.
Figur 4.2.2 B estandsvekst 1995-2013 for ulike utdanningsgrupper på 143 %
52 %
45 %
160 %
- 5 %
52 %
45 %
142 %
47 %
42
Figur 4.2.3 A ntall personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå I- og II fordelt på fagfelt (20-65 år). Prosent. 1995 og 2013.
Figur 4.2.3 viser den prosentvise fordeling av personer m ed utdanning på U H -nivå I- og II på fagfelt i 1995 og år 2013. Ifølge beregningene øker prosentandelen m ed en utdanning innen fagfeltet økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus fra 26,2 i 1995 til 29,8 i år 2013. O gså for gruppen “øvrig/uoppgitt”, hvor vi blant annet finner sam ferdselsfag, øker prosentandelen relativt m ye, fra 7,8 prosent til 9,7 prosent. For helsefag øker andelen litt m indre, fra 13,0 til 13,3 prosent.
For hum aniora og undervisning går andelen litt ned, fra hhv 15,2 til 15,0 prosent, og fra 23,3 til 22,1 prosent.
Størst reduksjon finner vi for naturvitenskap og teknikk, prosentandelen reduseres m ed 3,3 prosentpoeng, fra 14,5 prosent til 10,2 prosent.
Figur 4.3 T ilgang og erstatningsbehov for universitets- og høgskolenivå I- og II.
1995-2013.
4.3 Tilgang og erstatningsbehov
I 1995 var det 28 600 studenter som tok en eksam en på dette nivået, og som ikke hadde høyere utdanning tidligere. I tillegg var 1 400 personer m ed tilsvarende utdanning som bosatte seg i N orge i 1995, slik at den totale tilgangen var 30 000.
E rstatningsbehovet var 11 700, og tilveksten ble derm ed 18 300.
I frem skrivingene øker tilgangen til et noe høyere nivå i 1996, 32 700, m en har deretter en synkende tendens (figur 4.3). I år 2004 har tallet sunket til 30 700. E tter år 2004 begynner tilgangen igjen å vokse, og i år 2013 har tallet økt til 34 400.
E rstatningsbehovet har en stigende tendens gjennom hele frem skrivingsperioden, og i år 2013 har tallet økt til 22 300. T ilveksten øker i 1996, m en avtar deretter gjennom hele frem skrivingsperioden. I år 2013 har tilveksten sunket til 12 100.
Figur 4.4 T ilgang og erstatningsbehov for førskolelæ rere. 1995-2013.
4.4 Førskolelærere
I 1995 ble det utdannet 1 516 nye førskolelæ rere. M edregnet 23 individer m ed førskolelæ rerutdanning som bosatte seg i N orge i 1995 var den totale tilgangen 1 539. E rstatningsbehovet var 4396, og tilveksten ble derm ed 1 100.
I frem skrivingene øker tilgangen til 2 200 i 1996, og ligger deretter om trent på dette nivået ut resten av frem skrivingsperioden. T ilveksten øker tilsvarende til 1 600 i 1996, m en har deretter en avtagende tendens på grunn av at erstatningsbehovet er økende. I år 2013 har erstatningsbehovet økt til 1 500, m ens tilveksten sunket til 700.
6M esteparten av dette skyldtes videreutdanning innen en annen faggruppe
Figur 4.5 T ilgang og erstatningsbehov for allm ennlæ rere. 1995-2013.
4.5 Allmennlærere
I 1995 ble det utdannet 2 721 nye allm ennlæ rere, inkludert kandidater m ed videre- utdanning for allm ennlæ rere som ikke var registrert m ed allm ennlæ rerutdanning tidlige. M edregnet 113 allm ennlærere som bosatte seg i N orge i 1995 var den totale tilgangen 2 834. E rstatningsbehovet7 var 1 578, og tilveksten ble derm ed 1 256.
I frem skrivingene øker tilgangen til 4 000 i 1999 (figur 4.5). T ilgangen stabiliserer seg på dette nivået frem til år 2003, m en begynner da igjen å vokse. T ilveksten øker tilsvarende til 2 100 i 1999, m en har deretter en synkende tendens på grunn av at erstatningsbehovet øker. I år 2013 har tilgangen økt til 4 800, m ens
erstatningsbehovet har økt til 3 800 og tilveksten har sunket til 1 100.
7A v dette var 904 videreutdanning innen en annen faggruppe. 650 tok videreutdanning innen en annen pedagogisk faggruppe, hovedsakelig adjunktutdanning og faglærerutdanning.
Figur 4.6 T ilgang og erstatningsbehov for økonom er. 1995-2013.
4.6 Økonomer
D enne gruppen om fatter all økonom isk/adm inistrativ utdanning av varighet til og m ed 4 år, m ed unntak for økonom isk/adm inistrativ videreutdanning for bestem te profesjoner/utdanningsgrupper (som feks sosialarbeidere og ingeniører). I 1995 ble det utdannet i alt 4 547 nye økonom er. D e største gruppene var bedriftsøkonom er (1 175, kandidater m ed 2-årig økonom isk/adm inistrativ høgskoleutdanning (767), siviløkonom er (498)8, kandidater m ed ett-årig sekretæ rkurs for studenter (173), høgskolekandidater fra BI (129), m arkedsøkonom er (124), og diplom -økonom - studiet (90). M edregnet 225 økonom er som bosatte seg i N orge var den totale tilgangen 4 772. E rstatningsbehovet var 2 988, og tilveksten ble derm ed 1 784.
I frem skrivingene øker tilgangen i 1996 og 1997, til 5 200, for deretter å gradvis synke ned m ot 4 600 i år 2005 (figur 4.6). På slutten av frem skrivingsperioden begynner tilgangen igjen å øke, og i år 2013 har tallet økt til 5 100.
E rstatningsbehovet synker litt de første årene, i 1999 har tallet sunket til 2 500, m en har deretter en svakt voksende tendens, og i år 2008 har tallet økt til 2 800. E tter år 2008 øker erstatningsbehovet raskere, og i år 2013 har tallet økt til 4 000.
T ilveksten øker til 2 800 i 1999, m en har deretter en synkende tendens, og er i år 2013 nede i 1 100.
Figur 4.7 T ilgang og erstatningsbehov for sosialarbeidere. 1995-2013.
4.7 Sosialarbeidere
I 1995 ble det utdannet 482 nye sosionom er, 481 barnevernpedagoger og 253 kandidater m ed videreutdanning innen andre sosialfag som ikke var registrert m ed utdanning innen denne faggruppen tidligere, i alt 1 216 kandidater. Erstatningsbehovet var 244, og tilveksten ble derm ed 972.
I frem skrivingene ligger tilgang, erstatningsbehov og tilvekst på om trent sam m e nivå de næ rm este årene (figur 4.7). På lengre sikt øker både tilgang og
erstatningsbehov, m ens tilveksten synker litt. I år 2013 har tilgangen økt til 1 500 , erstatningsbehovet har økt til 900 og tilveksten har sunket til 600.
Figur 4.8 T ilgang og erstatningsbehov for ingeniører. 1995-2013.
4.8 Ingeniører
I 1995 ble det utdannet 1 840 nye ingeniører. M edregnet 34 ingeniører som bosatte seg i N orge i 1995 var den totale tilgangen 1 874. E rstatningsbehovet var 1 6979, og tilveksten ble derm ed 177.
I frem skrivingene har tilgangen en synkende tendens frem til år 2001, tallet er da nede i 1 500, og ligger deretter på dette nivået ut frem skrivingsperioden (figur 4.8).
T ilveksten synker tilsvarende til 0. På slutten av frem skrivingsperioden begynner erstatningsbehovet å øke, og det blir da netto avgang fra bestanden for ingeniører. I år 2013 har erstatningsbehovet økt til 2000, m ens avgangen har økt til 300.
9D et høye erstatningsbehovet skyldes i stor grad at m ange tar videreutdanning som plasserer dem i andre utdanningsgrupper (sivilingeniører, realister, faglærere,
Figur 4.9 T ilgang og erstatningsbehov for bioingeniører. 1995-2013.
4.9 Bioingeniører
I 1995 ble det utdannet 143 bioingeniører. I tillegg var det 10 bioingeniører som bosatte seg i N orge, og den totale tilgangen ble derm ed 153. E rstatningsbehovet var 41, og tilveksten ble derm ed 112.
D ette er en liten gruppe og det er derfor relativt store tilfeldige avvik i beregningene.
I frem skrivingene har tilgangen en synkende tendens de første årene, m en
stabiliserer seg deretter på om lag 120 (figur 4.9). T ilveksten synker tilsvarende til 70. E rstatningsbehovet ligger stabilt helt frem til slutten av frem skrivingsperioden.
