I 1995 var det 30 100 studenter som tok sin første eksam en i 1995. D essuten var det 2 100 personer m ed høyere utdanning som bosatte seg i N orge i 1995, slik at den totale tilgangen på høyere utdannede var 32 200. Fratrukket et
erstatningsbehov på 8 900 ble tilveksten 23 300.
I frem skrivingene øker tilgangen til 35 000 i 1996, m en har deretter en synkende tendens (figur 3.3). I år 2004 har tallet sunket til 33 700. E tter år 2004 begynner tilgangen igjen å øke, og i år 2013 har tallet økt til 37 500. E rstatningsbehovet vokser kontinuerlig gjennom hele frem skrivingsperioden. T il å begynne m ed er veksten relativt svak, i 1999 har tallet økt til 10 000. D eretter øker
erstatningsbehovet raskere, og har økt til 14 200 i år 2007 og til 22 000 i år 2013.
T ilveksten øker i 1996, m en synker deretter gradvis gjennom hele
frem skrivingsperioden. T allet har sunket til 20 900 i år 2004, og til 15 600 i år 2013.
Figur 3.3 T ilgang og erstatningsbehov for høyere utdanning totalt. 1995-2013.
Figur 4.1.1 A ntall studenter på U H -nivå I- og II fordelt på fagfelt. 1995-2013.
4 Universitets-og
høgskolenivå I- og II
D ette nivået om fatter all utdanning av varighet til og m ed 4 år. I avsnitt 4.1 og avsnitt 4.2 ser vi på frem skrivingene av hhv antall studenter og bestand, fordelt på fagfelt/faggrupper. R esten av kapittelet viser frem skrivingene av tilgang,
erstatningsbehov og tilvekst totalt (avsnitt 4.3) og for utvalgte utdanningsgrupper (avsnitt 4.4 - 4.11).
4.1 Antall studenter
Figur 4.1.1 og 4.1.2 viser antall studenter fordelt på hhv fagfelt og faggruppe (se også tabell V .2 og V .3 i tabellvedlegget). Frem m ot år 2005 viser beregningene sterkest vekst i studenttallet for hum aniora og undervisning. A ntall studenter innen hum aniora øker m ed 13 prosent, fra 14 700 til 16 600. O gså innen undervisning øker antall studenter m ed 13 prosent, fra 27 500 til 31 200. A ntall
allm ennlæ rerstudenter øker m ed 12 prosent, fra 13 400 til 15 000, m ens tallet på førskolelæ rerstudenter øker m ed 5 prosent, fra 7 500 til 7 900.
B eregningene viser litt lavere vekst for helsefag. T allet på studenter øker m ed 10 prosent, fra 14 900 til 16 400. Innen dette fagfeltet viser beregningene størst vekst for vernepleierutdanningen, hvor tallet på studenter øker m ed 33 prosent, fra 1 800 til 2 400. For sykepleierutdanningen øker tallet m ed 7 prosent, fra 11 000 til 11 800, m ens det for terapeuter er det en liten reduksjon på 8 prosent, fra 1 300 til 1 200.
Innen fagfeltet adm inistrasjon og økonom i, sam funnsvitenskap og jus viser
beregningene litt m indre vekst. Tallet på studenter øker m ed 8 prosent, fra 39 800 til 42900. På dette fagom rådet viser beregningene størst vekst for sosialarbeider-utdanningen, hvor tallet på studenter øker m ed 31 prosent, fra 4 500 til 5 900. For økonom er synker tallet m ed 2 prosent, fra 21 200 til 20 700.
For gruppen “øvrig/uoppgitt” øker studenttallet m ed 3 prosent, fra 13 200 til 13 600.
For naturvitenskap og teknikk viser beregningene en reduksjon i studenttallet på 11 prosent, fra 17 900 til 16 000. Innen dette fagfeltet er det en sæ rlig stor nedgang for ingeniører, hvor tallet på studenter synker m ed 19 prosent, fra 8 500 til 6 900. O gså for bioingeniører er det en liten nedgang, på 17 prosent, fra 600 til 500.
Ser vi på utviklingen gjennom hele frem skrivingsperioden frem til år 2013, finner vi om trent den sam m e fordeling av veksten i studenttallet på utdanninger. Sett i
forhold til 1995 øker tallet på studenter innen hum aniora m ed 27 prosent, til 18 700. Tallet på studenter innen undervisning øker også m ed 27 prosent, til 35 000.
For førskolelæ rerutdanningen øker tallet m ed 15 prosent, til 8 600, og for allm ennlæ rerutdanningen øker tallet m ed 26 prosent, til 16 900.
For helsefag øker tallet m ed 22 prosent, til 18 200. Størst vekst viser tallene for vernepleiere, antall studenter øker m ed 50 prosent, til 2 700. O gså for sykepleiere viser tallene sterk vekst, tallet på studenter øker m ed 19 prosent, til 13 100. For terapeuter viser tallene en reduksjon på 8 prosent, til 1 200.
For fagfeltet økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus øker tallet på studenter m ed 22 prosent, til 48 500. Innen dette fagfeltet viser beregningene størst vekst for sosialarbeiderutdanningen, tallet på studenter øker m ed 60 prosent, til 7 200. For økonom utdanning øker tallet på studenter m ed 8 prosent, til 23 000.
I gruppen øvrig/uoppgitt øker antall studenter m ed 18 prosent, til 15 600.
For naturvitenskap og teknikk viser beregningene en vekst på bare 2 prosent, til 18 200. Tallet for ingeniører synker m ed 11 prosent, til 7 600, m ens det for bio-ingeniører er en nedgang på 33 prosent, til 400.
Figur 4.1.2 Studentbestanden for ulike utdanninger på universitets- og høgskolenivå I- og II. 1995 -2013.
4.2 Bestand
Figur 4.2.1 og 4.2.2 viser frem skrivingen av bestanden av personer (20-65 år) m ed utdanning på U H -nivå I- og II, fordelt på hhv fagfelt og faggruppe (se også tabell V .9 og V .12 i tabellvedlegget). Sterkest vekst viser beregningene for fagfeltet
“økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus” , bestanden øker m ed 80 prosent, fra 133 500 til 240 400. For sosialarbeidere vokser bestanden m ed 160 prosent, fra 9 600 til 25 000, m ens antall økonom er øker m ed 45 prosent, fra 79 100 til 114 500.
L avere vekst blir det i følge beregningene for helsefag, hum aniora og undervisning.
For helsefag vokser bestanden fra 66 200 i 1995 til 106 800 i år 2013, en økning på 61 prosent. For vernepleiere øker tallet m ed 142 prosent, fra 3 100 til 7 500.
B estanden av terapeuter øker m ed 47 prosent, fra 5 800 til 8 500. A ntall sykepleiere øker m ed 45 prosent, fra 52 500 til 76 100.
Figur 4.2.1 A ntall personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå I-og II fordelt på fagfelt (20-65 år). 1995-2013.
For hum anistiske fag øker bestanden fra 77 600 i 1995 til 120 400 i år 2013, en økning på 55 prosent, og for undervisning vokser bestanden m ed 50 prosent, fra 118 900 til 178 000. For førskolelæ rere øker tallet m ed 143 prosent, fra 14 900 til 36 200. A ntall allm ennlærere øker m ed 52 prosent, fra 59 100 til 89 900.
L av vekst blir det ifølge beregningene for naturvitenskap og teknikk. B estanden vokser fra 74 100 i 1995 til 81 900 i år 2013, en økning på 11 prosent. For ingeniører synker bestanden m ed 5 prosent, fra 47 800 til 45 500. A ntall bioingeniører øker m ed 52 prosent, fra 2 900 til 4 400.
For restgruppen “øvrig/uoppgitt” øker bestanden m ed 95 prosent, fra 39 900 i 1995 til 77 900 i år 2013.
Figur 4.2.2 B estandsvekst 1995-2013 for ulike utdanningsgrupper på 143 %
52 %
45 %
160 %
- 5 %
52 %
45 %
142 %
47 %
42
Figur 4.2.3 A ntall personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå I-og II fordelt på fagfelt (20-65 år). Prosent. 1995 I-og 2013.
Figur 4.2.3 viser den prosentvise fordeling av personer m ed utdanning på U H -nivå I- og II på fagfelt i 1995 og år 2013. Ifølge beregningene øker prosentandelen m ed en utdanning innen fagfeltet økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus fra 26,2 i 1995 til 29,8 i år 2013. O gså for gruppen “øvrig/uoppgitt”, hvor vi blant annet finner sam ferdselsfag, øker prosentandelen relativt m ye, fra 7,8 prosent til 9,7 prosent. For helsefag øker andelen litt m indre, fra 13,0 til 13,3 prosent.
For hum aniora og undervisning går andelen litt ned, fra hhv 15,2 til 15,0 prosent, og fra 23,3 til 22,1 prosent.
Størst reduksjon finner vi for naturvitenskap og teknikk, prosentandelen reduseres m ed 3,3 prosentpoeng, fra 14,5 prosent til 10,2 prosent.
Figur 4.3 T ilgang og erstatningsbehov for universitets- og høgskolenivå I- og II.
1995-2013.
4.3 Tilgang og erstatningsbehov
I 1995 var det 28 600 studenter som tok en eksam en på dette nivået, og som ikke hadde høyere utdanning tidligere. I tillegg var 1 400 personer m ed tilsvarende utdanning som bosatte seg i N orge i 1995, slik at den totale tilgangen var 30 000.
E rstatningsbehovet var 11 700, og tilveksten ble derm ed 18 300.
I frem skrivingene øker tilgangen til et noe høyere nivå i 1996, 32 700, m en har deretter en synkende tendens (figur 4.3). I år 2004 har tallet sunket til 30 700. E tter år 2004 begynner tilgangen igjen å vokse, og i år 2013 har tallet økt til 34 400.
E rstatningsbehovet har en stigende tendens gjennom hele frem skrivingsperioden, og i år 2013 har tallet økt til 22 300. T ilveksten øker i 1996, m en avtar deretter gjennom hele frem skrivingsperioden. I år 2013 har tilveksten sunket til 12 100.
Figur 4.4 T ilgang og erstatningsbehov for førskolelæ rere. 1995-2013.