5.1 Studenttall
Figur 5.1.1 og 5.1.2 viser frem skrivingen av studenttallet på dette nivået, fordelt på hhv fagfelt og faggruppe (se også tabell V .4 og V .5 i tabellvedlegget). Ser vi på utviklingen frem til år 2005, så viser tallene sterkest vekst for hum aniora. På dette fagfeltet øker antall studenter fra 7 500 i 1995 til 10 300 i år 2005, en økning på 37 prosent. A ntall filologistudenter øker m ed 39 prosent, fra 6 600 til 9 200, m ens antall teologi-studenter øker m ed 20 prosent, fra 500 til 600.
O gså for gruppen “øvrig/uoppgitt (undervisning, jordbruk osv m m ) viser beregningene relativt sterk vekst, bestanden øker m ed 22 prosent, fra 3 500 til 4 300.
N oe lavere vekst finner vi for fagfeltet økonom i/adm inistrasjon,
sam funnsvitenskap og jus. Innen dette fagfeltet vokser antall studenter fra 17 400 i 1995 til 20 500 i år 2005, en økning på 18 prosent. For psykologer øker tallet m ed 24 prosent, fra 1 700 til 2 100, og for jurister øker tallet m ed 1 prosent, fra 8 400 til 8 500.
Innen fagfeltet helsevern viser beregningene relativ lav vekst, antall studenter øker m ed 12 prosent, fra 4 300 i 1995 til 4 800 i år 2005. A ntall legestudenter øker m ed 29 prosent, fra 2 400 til 3 100, antall tannlegestudenter ligger uforandret på 500, antall farm asistudenter ligger også uforandret, på 400, m ens antall
veterinæ rstudenter synker m ed 50 prosent, fra 400 til 200.
N aturvitenskap og teknikk er det eneste fagfeltet hvor beregningene viser synkende studenttall. Studenttallet synker m ed 10 prosent, fra 14 600 til 13 200. For realister øker tallet m ed 2 prosent, fra 5 700 til 5 800, for sivilingeniører synker tallet m ed 20 prosent, fra 7 400 til 5 900, og for arkitekter synker også tallet m ed 20 prosent, fra 500 til 400.
Ser vi på utviklingen gjennom hele frem skrivingsperioden frem til år 2013, finner vi igjen størst vekst for hum aniora, hvor tallet på studenter øker m ed 51 prosent, til 11 300. A ntall filologistudenter øker m ed 53 prosent, til 10 100, m ens antall teologi-studenter øker m ed 40 prosent, til 700.
For de øvrige fagfeltene, m ed unntak for naturvitenskap og teknikk, ligger økningen i antall studenter på rundt 30 prosent. T allet på studenter innen
økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus øker m ed 32 prosent, til 22 900. A ntall psykologistudenter øker m ed 35 prosent, til 2 300, m ens antall jusstudenter øker m ed 13 prosent, til 9 500.
For helsefag øker tallet på studenter m ed 28 prosent, til 5 500. T allet på legestudenter øker m ed 46 prosent, til 3 500, antall tannlegestudenter og
farm asistudenter ligger på sam m e nivå som i 1995, m ens antall veterinærstudenter synker m ed 25 prosent.
For gruppen “øvrig/uoppgitt” øker tallet på studenter m ed 31 prosent, til 4 600.
T allet på studenter innen naturvitenskap og teknikk øker m ed bare 4 prosent. For arkitektutdanningen øker antall studenter m ed 20 prosent, til 600, for realfag øker tallet m ed 9 prosent, til 6 200, og for sivilingeniørutdanningen synker tallet m ed 1 prosent, til 7 300.
Figur 5.1.2 A ntall studenter m ed ulike typer utdanning på universitets- og
Figur 5.2.1 A ntall personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå III- og IV fordelt på fagfelt (20-65 år). 1995-2013.
5.2 Bestand
Figur 5.2.1 og 5.2.2 viser hvordan veksten i bestanden av personer (20-65 år) m ed utdanning på dette nivået fordeler på hhv fagfelt og faggruppe (se også tabell V .10 og tabell V .13 i tabellvedlegget). Sterkest vekst er det i frem skrivingene innen fagfeltet “økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus” - antall høyere utdannede vokser fra 20 600 i 1995 til 49 500 i år 2013, en økning på 140 prosent.
G ruppen sam funnsvitere ellers (sosialantropologer m m ) har størst relativ vekst, for denne gruppen øker bestanden m ed 258 prosent, fra 1 200 til 4 300. For statsvitere og sosiologer er veksten litt lavere. B estanden av statsvitere vokser m ed 240
prosent, fra 1 500 til 5 100, m ens bestanden av sosiologer vokser m ed 230 prosent, fra 1 000 til 3 300. M er m oderat vekst, m en fortsatt høy sam m enlignet m ed de øvrige utdanningene, finner vi for jurister. B estanden vokser m ed 92 prosent, fra om lag 9 800 til 18 800. For psykologer og sosialøkonom er er veksten lavere.
B estanden av psykologer vokser m ed 81 prosent, fra 2 700 til 4 900, m ens bestanden av sosialøkonom er vokser m ed 65 prosent, fra 2 000 til 3 300.
O gså for hum aniora viser beregningene relativt kraftig vekst. B estanden vokser fra
12 800 i 1995 til 25 000 i år 2013, en økning på 95 prosent. For filologer vokser bestanden m ed 95 prosent, fra 9 800 til 19 100, m ens bestanden av teologer vokser m ed 64 prosent, fra 2 200 til 3 600.
L avere vekst viser frem skrivingene for naturvitenskap og teknikk. A ntall personer i denne gruppen vokser fra 45 000 i 1995 til 73 500 i år 2013, en økning på 63
prosent. For realister øker bestanden m ed 67 prosent, fra 11 400 til 19 000.
B estanden av sivilingeniører vokser m ed 59 prosent, fra 25 100 til 39 800, m ens bestanden av arkitekter øker m ed 3 prosent, fra 3 000 til 3 100.
For gruppen “øvrige/uoppgitt” (undervisning, jordbruk osv og forsvar osv) øker bestanden fra 15 400 i 1995 til 21 900 i år 2013, en økning på 42 prosent.
B estanden av landbrukskandidater øker m ed 46 prosent, fra 6 100 til 8 900.
L av vekst viser frem skrivingene for helsevern. Bestanden øker fra 18 900 i 1995 til 22 600 i år 2013, en vekst på 20 prosent. Bestanden av leger øker m ed 21 prosent, fra 11 700 til 14 100. A ntall farm asøyter øker m ed 20 prosent, fra 1 000 til 1 200, m ens antall veterinæ rer synker m ed 7 prosent, fra 1 400 til 1 300. O gså for
tannlegene synker bestanden, m ed 37 prosent, fra 3 800 til 2 400.
95 % 64 %
65 % 81 % 230 % 240 %
92 % 258 %
67%
59%
3%
21 % - 37 %
20 % -7 %
46 %
Figur 5.2.3 Personer m ed utdanning på universitets- og høgskolenivå III- og IV fordelt på fagfelt (20-65 år). Prosent. 1995-2013.
Figur 5.2.3 viser hvordan fordelingen på fagfelt endres i frem skrivingene. A ndelen m ed en utdanning innen “økonom i/adm inistrasjon, sam funnsvitenskap og jus”
øker fra 18,3 prosent i 1995 til 25,7 prosent i år 2013. O gså for hum aniora øker andelen, fra 11,4 til 13,1 prosent.
For de øvrige fagfeltene blir andelen lavere. For naturvitenskap og teknikk synker andelen fra 39,9 prosent til 38,2 prosent, og for gruppen “øvrig/uoppgitt” synker andelen fra 13,7 prosent til 11,3 prosent. A ndelen synker m est for helsevern, fra 16,7 prosent til 11,7 prosent.
Figur 5.3 T ilgang og erstatningsbehov på universitets- og høgskolenivå III- og IV . 1995-2013.
5.3 Tilgang og erstatningsbehov
I 1995 ble det utdannet 6 425 nye kandidater m ed høyere grads utdanning.
M edregnet 536 personer m ed høyere grads utdanning som bosatte seg i N orge var den totale tilgangen 6 961. E rstatningsbehovet var 2 129, og tilveksten ble derm ed 4 832.
I frem skrivingene har tilgangen en økende tendens frem til år 2002, tallet har da kom m et opp i 7 500 (figur 5.3). T ilveksten øker til å begynner m ed også litt, i år 2000 er tilveksten 5 300. U t resten av frem skrivingsperioden ligger tilgangen i gjennom snitt på 7 3.00. E rstatningsbehovet er stabilt frem til år 2000, m en har deretter en relativt sterk økende tendens, og tilveksten begynner da tilsvarende å avta. I år 2013 har erstatningsbehovet økt til 4 800, m ens tilveksten har sunket til 2 800.
Figur 5.4 T ilgang og erstatningsbehov for hum anister. 1995-2013.