VRIO har sitt utspring fra det ressursbaserte synet, der det å skape varige konkurransefortrinn gjøres ved å skape differensierte nøkkelressurser. Det ressursbaserte synet vurderer interne strategiske eiendeler i et VRIO-rammeverk. Ressursene kan være verdifulle, sjeldne,
Lav Moderat Høy
Trussel fra inntrengere x
Leverandørenes forhandlingsmakt x
Kundenes forhandlingsmakt x
Trussel fra substitutter x
Rivalisering blant etablerte konkurrenter x
Oppsummering av Five Forces
uimiterbare, og utvikles gjennom organisatorisk fokus (Jugdev, 2005). I dette avsnittet vil vi gå gjennom VRIO-rammeverket steg for steg med henblikk på Griegs interne ressurser.
Avslutningsvis oppsummeres selskapets konkurransefortrinn.
Verdifull
Verdifulle ressurser bidrar ifølge Jugdev (2005) til bedriftens produktivitet og effektivitet.
Ressurser er verdifulle når de kan utnytte muligheter og nøytralisere trusler i omgivelsene. I økonomisk sammenheng genererer ressursene meravkastning for selskapet. Det sentrale spørsmålet i sammenheng med verdifulle ressurser er i følge Barney (2002): “Gjør selskapets ressurser og kapabiliteter dem i stand til å svare på muligheter og trusler i omgivelsene?”
Grieg har både materielle og immaterielle ressurser som er verdifulle. Når det gjelder de materielle ressursene er selve biomassen den mest verdifulle ressursen. Det er denne som er salgbar og kan skape verdi for selskapet. Skal vi derimot se på ressurser og kapabiliteter som gjør Grieg i stand til å svare på hendelser i omgivelsene, så er det mer nærliggende å se på anleggene som er i bruk og kompetansen de ansatte innehar, i tillegg til beliggenhet.
Anleggene til Grieg har de siste årene gjennomgått en stor opprustnings- og utvidelsesprosess.
Det har blitt bygget nye settefiskanlegg og i løpet av første halvdel av 2013 vil alle Griegs regioner ha settefiskanlegg. I tillegg har andre anlegg blitt automatiserte i større grad. Dette skal bidra til at Grieg skal redusere sykdom i biomassen og redusere kostnadene.
Kompetansen de ansatte besitter er i likhet med de andre oppdrettsselskapene høy. Når det gjelder regionsdirektørene besitter de i tillegg stor lokalkunnskap. Eksempelvis har
regionsdirektør i Finnmark, Håkon Volden, tidligere drevet Volden Group. Han har jobbet med lakseoppdrett på samme lokasjon siden 1993 da han tok over etter sin far som
administrerende direktør av Volden Group. I Rogaland har Alexander Knudsen vært tilknyttet Grieg siden 1997. Før dette var han ansatt i Øvrebø Fisk som ble kjøpt opp av Grieg.
Griegs lokasjoner er Finnmark og Rogaland i Norge, British Columbia i Canada og Shetland i Storbritannia. Når det gjelder Finnmark er det spesielt lite lakselus i fjordene grunnet vannets forholdsvis lave temperatur. Dette fører også til at fiskene bruker litt lenger tid på å vokse, noe Grieg har forsøkt å vri til en eksklusiv egenskap ved laksen fra nord.
I Rogaland er det mange øyer ute i havgapet. Dette gjør at oppdrettsanleggene til en viss grad kan lokaliseres lenger ut til sjøs. Det samme gjelder for Shetland. Det er miljømessig ønskelig å ha oppdrettsanleggene unna lakseelver. På Shetland har Grieg et videreforedlingsanlegg der
det blant annet røykes laks. Av laksen som produseres på Shetland selges om lag 70 % som hel fisk, mens resten videreforedles i ulike filetkvaliteter [45].
Det spesielle med anleggene i Canada er nærheten til de Nord-Amerikanske og Asiatiske markedene. Dette gir Grieg lavere transportkostnader enn blant annet konkurrenter i Chile.
Denne lokasjonen gir også gode naturlige forutsetninger for lakseoppdrett gjennom gode klima- og temperaturforhold fra havstrømmene.
Sjelden
Ressurser som finnes i flere selskaper blir ikke sett på som sjeldne og vil dermed ikke skape et konkurransefortrinn. Dersom færre selskaper besitter ressursen, vil disse ressursene kunne skape et midlertidig konkurransefortrinn (Jugdev, 2005). Det sentrale spørsmålet i
sammenheng med sjeldne ressurser er ifølge Barney (2002): “Er ressursen pr. i dag bare tatt i bruk av en liten gruppe av konkurrerende bedrifter?”
Vi kan ikke se at noen av ressursene utelukkende besittes av Grieg. Det er imidlertid ikke mange aktører som har samme lokaliteter som selskapet [46]. Både i Finnmark og Rogaland finner vi pr. 2011 syv prosent av landets lokaliteter, der Grieg har majoriteten av disse [70].
På samme måte som produktet er lite differensiert, er det er pr. i dag stor grad av
standardiserte og like ressurser i oppdrettsbransjen. Videre er det miljømessig ønskelig at både landanlegg og lukkede anlegg til sjøs skal erstatte dagens åpne merder i fremtiden [36].
Slik situasjonen er i dag er det ikke lønnsomt med slike typer anlegg, da de medfører økte kostnader for oppdrettsselskapene. Likevel vil anleggene med stor sannsynlighet redusere rømming, miljøskadelig utslipp, sykdom og dødelighet.
Vi konkluderer med at Griegs ressurser pr. tid, ikke er sjeldne nok til å kunne skaffe midlertidige konkurransefortrinn.
Uimiterbar
At ressursen er uimiterbar betyr at selskapet beskytter sine ressurser slik at det ikke er lett for konkurrentene å kopiere dem (Jugdev, 2005). Det sentrale spørsmålet er ifølge Barney (2002):
“Gir det andre bedrifter store kostnader å utvikle eller skaffe ressursen?”
Lokaliteter begrenses gjennom konsesjoner og må kjøpes dersom man ikke får tildelt
konsesjon. Dette kan være dyrt, men sees på som en langsiktig investering. I og med at Grieg ikke har noen andre sjeldne ressurser legger vi derfor ikke vekt på uimiterbarhet.
Organisatorisk fokus
Jugdev (2005) forklarer at organisatorisk fokus er viktig for å skape og opprettholde viktige eiendeler. Gjennom dets lederskap, rutiner og prosedyrer skal dette fremmes og beskyttes.
Barney (2002) beskriver det sentrale spørsmålet som: “Er retningslinjer og prosedyrer
organisert slik at selskapet best kan utnytte de verdifulle, sjeldne og uimiterbare ressursene?”
Grieg har stadig nye FoU-prosjekter der de pr. nå satser mest innen fôr og ferskvann/smolt, som vil kunne redusere produksjonskostnadene på sikt. I tillegg jobbes det hardt for å utvikle bedriftens kompetanse innen biologisiden, spesielt på Shetland der dette har vært en
utfordring. Dersom kompetansen på biologisiden økes vil selskapet kunne øke produktiviteten.
Oppsummering VRIO
Alle elementene i VRIO-rammeverket børvære tilstedet for å kunne utvikle og opprettholde konkurransefortrinn. Vi ser imidlertid at Grieg har verdifulle ressurser, men at disse ikke i stor nok grad er sjeldne. Dette innebærer at de vil kunne oppnå normale resultater og ha normal verdiskapning. De har imidlertid ikke opparbeidet seg noen varige konkurransefortrinn som skulle tilsi ekstraordinære resultater. FoU-prosjekter er en måte å kunne oppnå dette på i fremtiden, noe som det også satses på. Samtidig søker selskapet kontinuerlig utvikling av kompetanse blant de ansatte.