Ved budsjettering av fremtidige inntekter kan en benytte ”top-down” budsjettering, der en estimerer fremtidige inntekter ved å beregne totalt marked, markedsandeler og fremtidige priser. Alternativt kan en benytte ”bottom-up” tilnærmingen, der en legger til grunn selskapets egne fremtidsprognoser i forhold til eksisterende kunders etterspørsel og potensialet for nye kunder. Koller (2010) anbefaler at en benytter begge metodene.
Koller (2010) sier videre at det kan være vanskelig å forutsi fremtidige inntekter, på grunn av kundepreferanser, teknologiske endringer og endringer i selskapsstrategier. Derfor bør en overvåke utviklingen og justere fremtidsestimatene dersom dette blir nødvendig. I tillegg anbefales det at en lager flere ulike framtidsscenarioer. Dette vil gjøre estimatene mer solide, samt gjøre beslutningsprosessen enklere for selskapsledelsen.
Grieg konsernet har kun ett produksjonssegment; produksjon av oppdrettslaks og oppdrettsørret. I årsrapportene har konsernledelsen uttalt seg om fremtidsutsiktene og forventet slaktevolum. I det følgende vil vi basere prognosene for salgsinntektene på disse uttalelsene, historisk regnskapsutvikling og andre funn som vi har avdekket i oppgavens strategiske analyse og regnskapsanalyse.
For å oppnå bedre prognoser bør en budsjettere salgsinntektene for hvert enkelt
forretningsområde, her Finnmark, Rogaland, Hjaltland og British Columbia, i tillegg Ocean Quality, som eies 60 % av Grieg og er konsernets salgsavdeling. Men på grunn av manglende detalj-informasjon om salg fra forretningsområdene og analysens tidsramme, budsjetterer vi for hele konsernet samlet.
Salgsinntektene er produktet av slaktevolumet og lakseprisene. Vi må derfor lage prognoser både for forventet salgsvolum, samt budsjettere fremtidig laksepris.
Selskapets fremtidige inntektsvekst kan komme i form av oppkjøp, nyinvesteringer av anleggsmidler, kostnadsreduksjoner eller interne forbedringer for å nevne noen. Grieg har i sine årsrapporter opplyst om den årlige produksjonskapasiteten. Denne virker å ha økt med 5000 tonn hvert andre år. Likevel kan det være vanskelig å si noe om selskapets fremtidige vekst i produksjonskapasiteten, da dette også avhenger av etterspørselen i markedet. I tillegg er det ikke nødvendigvis noen ”trend” i denne veksten. Denne produksjonskapasiteten er heller ikke direkte knyttet til salgsvolumet, men til den totale biomassen selskapet til enhver tid har kapasitet og konsesjon til å produsere. Deler av denne produksjonen er ikke slakteklar laks. Produksjon av laks tar om lag 3 år og en kan derfor ikke forvente at et oppdrettsselskap vil oppnå 100 % kapasitetsutnyttelse.
Det viser seg at selskapet ikke utnytter sin produksjonskapasitet maksimalt, noe som både kan være et bevisst valg av kostnadsstrategiske årsaker, men også tegn på ineffektiv drift. Det kan også være andre ekstraordinære grunner til at de ikke utnytter produksjonskapasiteten
maksimalt, som for eksempel klima, dødelighet og sykdom. Forholdet mellom slaktet volum og produksjonskapasitet har i gjennomsnitt vært på 67,42 % årlig fra 2008 til 2012. Dette kan oppsummeres i følgende tabell:
Tabell 19: Slaktevolum i forhold til produksjonskapasitet
Dette forholdstallet tilsvarer ca. 2/3 og vi forutsetter at slaktet volum vil utgjøre 2/3 av
fremtidig produksjonskapasitet. Dermed kan vi beregne forventet fremtidig slaktevolum ved å multiplisere produksjonskapasiteten med 2/3. Dette kan oppsummeres slik:
Tabell 20: Budsjettering av fremtidig slaktet volum
I 2013 forventer selskapet å nå et slaktevolum på 70 000 tonn, som også var slaktevolumet de hadde i 2012. Dermed har de ingen forventninger om vekst i solgt volum. Dette er et
betydelig avvik fra beregningene ovenfor, der vi estimerte slaktevolumet i 2013 til 63 333tonn.
I tillegg har selskapet ingen planer om utvidelse av produksjonskapasiteten i 2013, og dermed
2008 2009 2010 2011 2012 Gj.snt.økning
Slaktet volum 51 700 48 700 64 200 60 000 70 000
Årlig endring i volum -5,98 % 27,63 % -6,77 % 15,42 % 7,58 %
Produksjonskapasitet 84 000 84 000 90 000 90 000 95 000
Årlig endring i produksjonskapasitet 0,00 % 7,14 % 0,00 % 5,56 % 3,17 %
Slaktevolum ifht. Prod. Kapasitet 61,55 % 57,98 % 71,33 % 66,67 % 73,68 % 67,42 %
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Utvikling i produksjonskapasitet 95 000 95 000 95 000 95 000 95 000 95 000 95 000 95 000 95 000 95 000
Slaktevolum ifht. Prod.Kapasitet 67 % 67 % 67 % 67 % 67 % 67 % 67 % 67 % 67 % 67 %
Fremtidig slaktet volum 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333
kan det hende at selskapet ikke forventer vekst i slaktevolumet. Forventningene er med på å bygge opp under våre beregninger, og derfor fastholder vi vår fremtidsbudsjettering av slaktevolumet.
For å kunne beregne de fremtidige salgsinntektene, må en også kunne si noe om fremtidig laksepris. Ut i fra resultatene tidligere i oppgaven, er det vanskelig å slå fast noen eksakt utvikling i lakseprisen. Derfor forutsettes det i det følgende at lakseprisene vil øke i takt med utsiktene for prisstigning i Norge [29]. Dette er en relativt nøktern forutsetning, men på grunn av lakseprisens svingninger målt ved KPI-JAE (Kjerneinflasjonen justert for avgifter og energi) i Norge, forventes å være på 1,2 % i 2013, og en gradvis økning opp mot 2 % fra 2013 til 2016. Videre forutsetter vi at økningen gradvis reduseres og ender opp på 2,20 % i 2022.
Tabell 21: Årlig inntektsendring GSF 2008-2012
For Grieg var den gjennomsnittlige årlige inntektsøkningen pr. kg slaktet laks fra 2008 til 2012 på ca. 1,59 %. Denne økningen er i det samme området som den nasjonale
prisforventningen, og vi forutsetter derfor at den årlige prisøkningen på laks vil være lik forventningene til den nasjonale prisstigningen [29]. Etter 2016 forutsetter vi at prisøkningen vil flate ut frem mot budsjettperiodens slutt i 2022. Som utgangspunkt benytter vi den
gjennomsnittlige enhetsprisen til Grieg i 2012 fra tabellen over, som var på kr. 29,29 pr. kg.
Dermed blir den estimerte salgsinntekten slik:
Tabell 22: Estimerte salgsinntekter GSF 2013-2022
Grieg har i tillegg inntekter fra tilknyttede og felleskontrollerte selskaper. Blant annet fra deres salgsavdeling Ocean Quality. I Griegs årsrapport fra 2011 står det at virksomheten i Ocean Quality er nært knyttet til konsernets drift og inngår i verdikjeden av konsernet. Det gjelder også for tilknyttede selskaper som Finnmark Brønnbåtrederi AS, Bokn Sjøservice AS og Salmon Breed AS. Alle disse selskapene inngår i posteringen ”andel resultat fra tilknyttede
2008 2009 2010 2011 2012 Gjennomsnitt
Salgsinntekt (i NOK 1000) 1 477 029 1 612 619 2 446 490 2 046 991 2 050 065 Slaktevolum (i tonn) 51 700 48 700 64 200 60 000 70 000
Salgsinntekt pr. kg 28,57 33,11 38,11 34,12 29,29 32,64
Årlig endring i inntekt pr. kg 15,91 % 15,08 % -10,47 % -14,16 % 1,59 %
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Fremtidig slaktet volum 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333 63 333
Fremtidig laksepris 29,64 30,06 30,58 31,18 31,80 32,45 33,13 33,83 34,56 35,32
Økning i prosent 1,20 % 1,40 % 1,75 % 1,95 % 2,00 % 2,04 % 2,08 % 2,12 % 2,16 % 2,20 %
Estimert Salgsinntekt 1 877 294 1 903 576 1 936 888 1 974 658 2 014 151 2 055 240 2 097 989 2 142 466 2 188 743 2 236 896
Ettersom disse selskapene er nært tilknyttet Grieg-konsernets virksomhet, og inngår i verdikjeden av konsernet, er det derfor nærliggende å anta at resultatandeler fra disse
selskapene, også vil tilfalle konsernets resultatregnskap fremover. Vi forutsetter at økningen på resultatet fra tilknyttede og felleskontrollerte selskaper vil følge samme utvikling som de ordinære salgsinntektene til Grieg. På grunn av manglende informasjon benyttes
gjennomsnittlig resultat fra tilknyttede og felleskontrollert virksomhet som utgangspunkt. Det gir følgende fremtidsbudsjett:
Tabell 23: Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 2013-2022
Ettersom denne økningen viser økning i resultat fra tilknyttede og felleskontrollerte
virksomheter, er følgelig økningen i driftskostnadene også tatt med i betraktning. Derfor lages det ingen fremtidsprognoser for driftskostnader fra tilknyttede og felleskontrollerte
virksomheter i det påfølgende kapittelet.