Vold og trusler om vold

Den registrerte forekomsten av vold har økt i de siste 20, åra og det generelle bildet, både i Norge og i andre europeiske land, er at volden i samfunnet øker. Ungdom er en aldersgruppe som er spesielt utsatt for vold eller trusler om vold. Spesielt gjelder det for unge gutter. Blant gutter midt i tenårene er det mellom en av fire og en av fem som rapporterer at de har vært utsatt for vold det siste året, mot omlag halvparten så mange jenter²⁹.

I spørreundersøkelsen blir ungdommene spurt om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold eller trusler om vold. Svaralternativene er «ingen ganger», «1 gang», 2-5 ganger» og «6 ganger eller mer». Her svarer 12 prosent av ungdomsskoleelevene, og 14 prosent av elevene på videregående, at de har blitt utsatt for trusler om vold. Dette samsvarer med de nasjonale tallene (13 % og 14 %). Noe flere ungdomsskoleelever enn

videregåendeelever, 17 prosent mot 13 prosent, oppgir at de har blitt slått uten å få synlige merker. 8 prosent av både ungdomsskoleelevene og videregåendeelevene har fått sår eller skade på grunn av vold uten at de trengte legebehandling. Et lite mindretall av elevene, 2 prosent, har blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling. Figuren under viser hvordan andelen ungdommer som har blitt utsatt for vold, eller trusler om vold, mer enn én gang siste året varierer mellom kjønn.

Figur 6.7 Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av det følgende? Andel som svarer "1 gang" eller oftere, fordelt på kjønn.

Figuren viser at 18 prosent av guttene svarer at de har blitt slått uten å få synlige merker, mens 14 prosent av jentene svarer det samme. Det er også en betydelig større andel gutter enn jenter, 16 prosent mot 9 prosent, som har blitt utsatt for trusler om vold. Vi ser at det er mindre kjønnsforskjeller på spørsmålene om synlige skader på grunn av vold med eller uten behov for legebehandling.

De aller fleste kommunene i Vestfold ligger rundt fylkesgjennomsnittet på 12 prosent når det gjelder andelen ungdomsskoleelever som har blitt utsatt for trusler om vold. Svelvik kommune skiller seg her positivt ut ved at kun 7 prosent av elevene har blitt utsatt for trusler om vold i løpet av det siste året. På videregåendenivå ligger de aller fleste kommunene på mellom 12 prosent (Horten og Sandefjord) og 16 prosent (Re og Nøtterøy). I Stokke kommune svarer

Jeg har blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde

legebehandling Jeg har fått sår eller skade på

grunn av vold uten at jeg trengte legebehandling Jeg har blitt utsatt for trusler

om vold

Jeg har blitt slått uten å få synlige merker

Gutt Jente

Ung i Vestfold 2013 91 imidlertid 20 prosent av elevene at de har blitt utsatt for trusler om vold i løpet av de siste tolv månedene. Stokke er også kommunen der flest ungdommer svarer at de har blitt slått uten å få synlige merker; 22 prosent av videregåendeelevene i Stokke har opplevd dette i løpet av det siste året. Dernest finner vi Nøtterøy kommune, hvor 18 prosent av videregåendeelevene svarer det samme. De øvrige kommunene i fylket ligger her på mellom 9 prosent (Sande) og 15 prosent (Tønsberg). Som det påpekes i ungdomsundersøkelsen i Tønsberg (2011) kan imidlertid spørsmålet «jeg har blitt slått uten å få synlige merker» gi rom for ulike tolkninger.

Endel ungdommer tenker kanskje her på mer uskyldig knuffing i skolegården eller på fritiden, og grensen mellom leking og slåssing kan være diffus (Torvik 2012, s.147).

På spørsmål om hvem som eventuelt utførte volden, ser det ut til at det mest vanlige er at volden blir gjort av andre ungdommer som de kjenner fra før. 14 prosent av ungdommene krysser av for dette. Omtrent halvparten så mange svarer at volden ble utført av søsken eller ukjente ungdommer. Et fåtall av ungdommene har blitt utsatt for vold fra kjæreste, foreldre eller andre voksne.

6.3 Oppsummering

♦ Røyking, snus og alkohol: Kun et lite mindretall av ungdommene i Vestfold, totalt 5 prosent, oppgir at de røyker minst én gang i uka. Snusing er noe mer vanlig, særlig blant guttene. Andelen ungdommer som drikker alkohol jevnlig øker relativt kraftig fra 9. klasse til 10. klasse, og igjen fra 10. klasse til første trinn på videregående. 70 prosent av

ungdommene svarer imidlertid at de drikker alkohol sjeldnere enn én gang i måneden. Blant videregåendeelevene drikker jentene oftere enn guttene. De som ikke får lov å drikke av foreldrene drikker også mindre, og er sjeldnere beruset enn de som har mer liberale regler hjemme

♦ Narkotika: Et fåtall elever på ungdomsskolen, og 10 prosent av elevene på videregående, har brukt hasj eller marihuana minst én gang det siste året. Langt flere oppgir imidlertid at de har blitt tilbudt hasj, eller vet hvor de kan få tak i rusmidler. Andelen ungdommer som oppgir at de kan skaffe rusmidler øker betydelig fra 8. klasse (15 %) til 10. klasse (38 %).

Blant kommunene i Vestfold ser det ut til å være en sammenheng mellom bruk av illegale stoffer og hvor tilgjengelige stoffene er.

♦ Regelbrudd: De aller fleste ungdommene i Vestfold er lovlydige, og det er kun et fåtall unge som har deltatt i mer alvorlige kriminelle handlinger. Både nasking, innbrudd, hærverk og slåssing ser ut til å være mindre utbredt blant ungdommene i Vestfold enn i landet ellers.

Syv prosent av alle ungdommene oppgir at de har vært i kontakt med politiet etter å ha gjort noe ulovlig. 40 prosent av elevene på ungdomsskolen, og 47 prosent av elevene på

videregående, har vært passasjer i bil der farten har vært 120 km i timen. Under 10 prosent av ungdommene, noe flere videregåendeelever enn ungdomsskoleelever, har vært sjåfør i en bil hvor føreren har vært påvirket av rus eller alkohol.

♦ Vold og trusler om vold: Et mindretall av ungdommene, 12 prosent av

ungdomsskoleelevene, og 14 prosent av elevene på videregående, oppgir at de har blitt utsatt for trusler om vold. I underkant av ti prosent har fått sår eller skade på grunn av vold.

Vanligst er det at volden utøves av jevnaldrende som ungdommene kjenner fra før

.

92 Ung i Vestfold 2013

Ung i Vestfold 2013 93