Analysemodell

Sammenhengen mellom påvirkningsfaktorer og helse kan være kompleks, og det kan derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i en forenklet analysemodell. Slike modeller har ikke som formål å gjengi virkeligheten, men å antyde noen veier inn i kompleksiteten av

sammenhenger og årsaksforhold. Analysene kan på den måten bidra til å klargjøre – eller i det minste diskutere – hvordan ungdommenes helse kan påvirkes av en rekke ulike faktorer.

Ung i Vestfold 2013 95 7.1 Analysemodell

Modellen tar utgangspunkt i to strukturelle faktorer: sosiale miljøfaktorer og sosioøkonomiske faktorer. Disse antas å påvirke helseatferden som igjen påvirker helsen på kortere eller lengre sikt. En rekke studier har f.eks. vist at det er en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og helseatferd. Videre er det også godt dokumenterte sammenhenger mellom helseatferden og helsesituasjonen. I modellen har vi også tatt med kognitive faktorer. Med dette menes mentale eller psykiske faktorer som selvtillit, mestringsevne ol. Denne antas også å påvirke

helseatferden eller helsesituasjonen direkte. Alle disse faktorene vil vi forsøke å måle ved hjelp av ulike spørsmål fra Ungdata- undersøkelsen. Nedenfor vil vi beskrive de ulike faktorene nærmere.

7.2.1 Helsesituasjon og helseatferd

Helsesituasjon innebærer både fysiske og mentale helseplager. Med fysiske helseplager menes her forhold som hodepine, nakke- og skuldersmerter, magesmerter, kvalme og hjertebank. Mentale helseplager dreier seg om ulike symptomer på depressivt stemningsleie, som vi også beskrev i kapittel 5. I praksis kan nok fysiske helseplager, slik disse måles i undersøkelsen, dreie seg om ulike symptomer på psykiske plager. I dette kapitlet vil vi likevel gjennomføre to separate analyser der mental og fysisk helse utgjør to ulike avhengige variabler.

Helseatferd kan beskrives som atferd som kan forbedre eller opprettholde helsen. Her kan vi skille mellom helsefremmende atferd og helsereduserende atferd, som virker henholdsvis beskyttende eller skadelig på helsesituasjonen. Det er flere spørsmål i Ungdata som belyser ungdommenes helseatferd. I analysene vil vi fokusere på spørsmålene som måler:

♦ Fysisk aktivitet (Hvor ofte ungdommene er fysisk aktive)

♦ Matvaner (Hvor ofte ungdommene spiser frokost og lunsj)

♦ Alkoholvaner (Hvor ofte ungdommene drikker alkohol)

I analysene vil vi først se nærmere på hva som påvirker ungdommenes helseatferd, for deretter å studere sammenhengen mellom helseatferd og helsesituasjon. Antakelsen er at helsen først og fremst påvirkes gjennom atferden, men at denne atferden igjen kan være påvirket av

omgivelsene eller andre individuelle egenskaper. Her må vi imidlertid ta høyde for at virkningen av helseatferd på ungdoms helsesituasjon ikke nødvendigvis er samtidig, men vil kunne opptre på et senere tidspunkt i livet. Når vi likevel finner sammenhenger i datamaterialet må vi gå ut i fra at helseatferden har vedvart i en periode før undersøkelsen, og at effekten er mulig å måle i

96 Ung i Vestfold 2013

samme undersøkelse. Vi må med andre ord forutsette at årsaken kommer forut for konsekvensene i tid. Dette er en forutsetning som naturligvis ikke alltid er gyldig. I enkelte tilfeller kan det også være slik at årsaksforholdet er motsatt enn det vi antar, dvs. at det er helsesituasjonen som påvirker atferden. For eksempel er det rimelig å anta at en person som har kroniske sykdommer også er lite fysisk aktiv. I så fall er det helsesituasjonen som er årsaken til aktivitetsnivået. Analysen i seg selv kan altså ikke påvise årsaksforhold, men i de fleste tilfeller kan vi likevel anta at det ligger årsakssammenhenger bak de sammenhengene vi finner.

7.2.2 Sosiale miljøfaktorer

Sosiale miljøfaktorer viser til ulike forhold ved ungdommenes nære omgivelser, som familie og venner, nærmiljø og skole. Som vi beskrev i kapittel 2 kan beskyttelsesfaktorer knyttet til

familien være godt samspill og kommunikasjon innad i familien, en oppdragerstil basert på varme og kontroll, samt struktur og regler. Risikofaktorer kan blant annet dreie seg om manglende innsyn eller interesse for den unge og dårlig samspill innad i familien. Manglende eller «dårlige» venner kan også fungere som risikofaktorer, mens sterke venneforhold kan virke beskyttende. Som beskrevet i kapittel 4 viser flere studier at også deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsliv har positiv betydning for barn og unges trivsel og helse (Aagre 2003). På skolen kan utsatthet for mobbing og manglende interesse for skolen være faresignaler, mens

oppmerksomme og støttende lærere kan ha være viktige beskyttelsesfaktorer. Som nevnt tidligere finner eksempelvis Nordhagen m.fl. (2005) at fysiske helseplager er dobbelt så vanlig hos barn og unge som mobbes enn blant andre barn.

Vi har valgt ut følgende indikatorer som mål på sosiale miljøfaktorer:

♦ Læringsmiljø (Hvor godt ungdommene trives på skolen, hvorvidt de gruer seg til å gå på skolen, opplevelse av uro i klasserommet, skryt og oppmuntring fra lærerne)

♦ Mobbing (Hvor ofte ungdommene blir utsatt for mobbing)

♦ Venneforhold (I hvilken grad ungdommene er sikre på at har nære venner å betro seg til)

♦ Tillitsforhold til foreldrene (I hvilken grad ungdommene har tillit til foreldrene, og i hvilken grad de tror foreldrene har tillit til dem)

♦ Deltakelse i organisasjoner (Hvorvidt ungdommene er aktiv i en organisasjon per dags dato)

7.2.3 Sosioøkonomiske faktorer

Forskning viser at barns sosioøkonomiske bakgrunn er av betydning for deres utvikling på flere områder. For eksempel finner Grøholt et al. (2003) at forekomsten av hodepine, magesmerter og ryggsmerter er høyere hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. Flere studier viser at trang familieøkonomi er relatert til tenåringers rapportering om psykosomatiske plager. En svensk studie av over 5000 ungdommer var basert på en datainnsamling der foreldrene rapporterte om blant annet yrkesklasse og familieøkonomi, mens barna selv rapporterte om psykosomatiske plager. Funnene tydet på at det ikke var familiens yrkesklasse som var relatert til høyere rapportering av psykosomatiske plager blant barna, men heller graden økonomiske problemer i familieøkonomien (Ostberg et al 2006, i Elstad 2008).

Som et mål på sosioøkonomiske faktorer har vi valgt å ta utgangspunkt i:

♦ Familieøkonomi (Ungdommenes vurdering av familiens økonomiske situasjon)

Ung i Vestfold 2013 97

7.2.4 Kognitive faktorer

Beskyttelses- og risikofaktorer forstås ofte som ytre påvirkningsfaktorer, men omfatter også den enkeltes personlighetstrekk. Når det gjelder betydningen av såkalte kognitive faktorer, trekker eksempelvis Helsedirektoratet frem medfødt robusthet og kapasitet, sosial kompetanse, opplevelse av sammenheng og mening, kreativitet og fremtidsoptimisme som relevante beskyttelsesfaktorer på individnivå (Helsedirektoratet 2010a). Tidligere forskning har vist at dårlig selvfølelse er knyttet opp mot en rekke andre problemer i livene til ungdom, for eksempel spiseproblemer, depresjon og angst (Frøyland og Sletten 2011). Som et mål på kognitive faktorer har vi valgt å ta utgangspunkt i spørsmålene knyttet til:

♦ Selvbilde (Hvor fornøyde ungdommene er med seg selv og det livet de lever)³⁰

For å måle sammenhenger mellom de ulike faktorene vil vi både bruke enkeltspørsmål fra spørreskjemaet, og konstruere ulike indeksvariabler. Dette innebærer at enkeltspørsmål samles i én variabel som til sammen er dekkende for den faktoren vi ønsker å måle. De ulike variablene presenteres nærmere i vedlegg.

7.2.5 Regresjonsanalyse

For å teste sammenhenger mellom variablene vil vi benytte oss av regresjonsanalyse.

Regresjonsanalyse har som ambisjon å finne kausale sammenhenger, og analyseresultatene forteller oss om én eller flere variabler er årsak til variasjonen hos en annen. Når vi inkluderer flere variabler i analysene slik som vi vil gjøre her, kan vi estimere sammenhengen mellom en uavhengig (x) og avhengig variabel (y), samtidig som vi tar hensyn til effekten av andre

uavhengige variabler i modellen. Det betyr at betydningen av hver uavhengig variabel blir testet i forhold til den avhengige variabelen, kontrollert for alle andre uavhengige variabler i analysen.

Når vi kontrollerer for de andre variablene i analysen, betyr det i praksis at de ikke varierer, eller at de er konstante. For å understreke dette poenget benytter vi ofte uttrykket ”alt annet likt” i diskusjonene som følger.

Som et eksempel viser vi her grunnmodellen for analysen av helsesituasjon. Hvert av leddene i modellen representerer en vektor av ulike variabler.

Y = a + b1A + b2B + b3C +b4D + b5E + b6F + u der

Y = Helsesituasjon (Mental helse, fysisk helse) A = Helseatferd (Fysisk aktivitet, matvaner, alkohol)

B = Sosiale miljøfaktorer (Familieforhold, venner, læringsmiljø, mobbing, deltakelse i organisasjoner )

C = Sosioøkonomiske faktorer (subjektiv vurdering av økonomi) D= Kognitive faktorer (Selvbilde)

E= Kjønn og klassetrinn

F= Kommunespesifikke faktorer

u: Stokastisk restledd, identisk, uavhengig normalfordelt

30 Det er flere spørsmål i Ungdata-undersøkelsen som måler ungdommenes fremtidsoptimisme og mestringstro, og som kan brukes som indikatorer for kognitive faktorer. Flere av disse har imidlertid bare tre svaralternativer; ja, nei eller vet ikke. Vi har derfor valgt ut spørsmålene knyttet til selvbilde, siden disse gir oss noe mer «fingradert» informasjon om ungdommenes personligstrekk.

98 Ung i Vestfold 2013

a og b1-b6 er koeffisienter som skal estimeres og uttrykker den marginale effekten av en endring i den tilhørende variabelen på den avhengige variabelen Y. Som modellen viser, inkluderes også kjønn og klassetrinn i analysene, samt enkeltvariabler for hver kommune i Vestfold. Ved hjelp av disse enkeltvariablene vil vi kunne få frem om det er spesifikke variasjoner mellom kommunene i fylket, som ikke fanges opp av de øvrige variablene i analysemodellen.