I Fafoundersøkelsen i 2008 spurte vi våre respondenter om de er villige til å betale mer skatt enn i dag dersom de visste at den økte skatten kom utvalgte samfunnsområder til gode. Vi har plukket ut noen samfunnsområder som alle i større eller mindre grad er skattefinansierte. Tabell 3.1 presenterer befolkningens holdninger.
Av tabell 3.1 ser vi at befolkningen synes svært villig til å betale mer skatt til enkelte samfunnsområder. Særlig er det helse, skole/utdanning og eldreomsorg som mange kunne tenke seg å betale mer skatt til dersom de visste at den økte skatten kom disse områdene til gode. Det er bare 9 prosent som ikke ville betalt mer skatt til noen av de utvalgte områdene. Nå må det sies at det er lettere å si seg villig til å betale mer skatt enn å godta det dersom det skulle bli aktuell politikk. Svarene som fremkommer i tabell 3.1 kan derfor ikke umiddelbart tas til inntekt for at skatteøkninger anbefales, men de sier likevel noe om at til tross for en i verdenssammenheng nesten usammenlignbar rik stat, synes befolkningen likevel ikke å være fremmede for at skatteøkninger kan bli
en konsekvens dersom man ønsker ytterligere velferdsøkninger, alternativt at skatte
økninger kan bli nødvendig for å opprettholde dagens velferdsnivå.
I forlengelsen av problemstillingen over, om befolkningen er villig til å betale mer skatt til utvalgte samfunnsområder, har vi også stilt respondentene spørsmålet om det offentlige burde begrense sin virksomhet slik at skattetrykket kunne senkes. Dette spørsmålet ble også stilt i 1992.
Vi ser av tabell 3.2 at i 2008 er det omtrent like mange som er enige som uenige i påstanden om skattetrykk og størrelsen på offentlig virksomhet. Vel 40 prosent er henholdsvis enige eller uenige i påstanden om at det offentlige burde begrense sin virksomhet for at skattetrykket skal bli lavere. I 1992 var det noe flere som var enige i påstanden, altså flere som mente at offentlig sektor burde begrense sin virksomhet og færre som var uenige.
Det er altså en relativt stor andel av befolkningen (40 prosent) som ønsker redusert offentlig aktivitet for at skattetrykket skal bli lavere. Svargivningen i tabell 3.2 kan stå litt i motstrid til funnene i tabell 3.1 der det fremgikk at svært mange er villige til å betale mer skatt til bestemte samfunnsområder. Det kan skyldes at respondentene på spørsmålet i tabell 3.1 primært svarer at de vil ha gode/bedre tjenester og i mindre grad forholdt seg til det økende skattenivået som kan bli følgen av forbedringen.
Tabell 3�1 «Jeg skal nå nevne noen områder av offentlig sektor� For hvert av dem lurer jeg på om du er villig til å betale mer skatt enn i dag dersom du visste at det kom det konkrete området til gode?» Prosent� N=1000� 2008
Helse 76
Tabell 3�2 Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand? «Det offentlige burde begrense sin virksomhet slik at skattetrykket ble lavere�» Prosent� 1992 og 2008
Helt
Svargivingen i tabell 3.2 tyder for øvrig ikke på at befolkningen sett under ett har blitt mer liberalistisk innstilt til skatt i betydningen at de synes at offentlig virksomhet burde begrenses til fordel redusert skatt, noe man kanskje kunne forventet på bakgrunn av at liberalistiske holdninger generelt synes å ha fått økt fotfeste og at FrP, som vel regnes som et liberalistisk parti og lenge har hatt redusert skatt som én av sine fanesaker, har hatt en markant økning i oppslutningen i befolkningen de siste årene. Det er også Høyres og FrPs stemmegivere som er mest enige i påstanden om redusert offentlig virksomhet, mens Rødts og SVs sympatisører er mest uenige. De med høy utdannelse er mer uenige i påstanden enn dem med lav utdannelse. Vi finner videre at det særlig er Unios medlemmer som er uenige i påstanden; hele 72 prosent sier seg uenige, mens 47 prosent av LOs medlemmer er uenige. Ikke overraskende er ansatte i offentlig sektor,
og særlig ansatte i staten, mindre enige i påstanden enn ansatte i privat sektor.
Kanskje kan vi lese ut av svarene som fremkommer i tabellene 3.1 og 3.2 at skatte
trettheten ikke har økt til tross for en stadig økende nasjonalformue som på grunn av stigende oljeinntekter bidrar til å finansiere offentlig virksomhet. I den senere tid har de ulike politiske partiene hatt en rekke utspill om skattenivået. Flere partier ønsker å senke nivået (H, FrP). Andre ønsker ikke å senke det, men er tilbakeholdne med å ville heve det (for eksempel Arbeiderpartiet), mens SV er noe mer villig til skatteøkninger.
Det har også nylig kommet ulike utspill fra forskere som hevder at det er rom for både skattereduksjoner og økte velferdssatsinger fordi statsinntektene har blitt mye større enn forventet på grunn av sterkt stigende oljepriser, økt innvandring og generelt økt yrkesdeltakelse og derav økte skatteinntekter (Dagens Næringsliv 2008).9
Oppsummering
Befolkningen er i 2008 villig til å betale mer skatt til mange samfunnsområder
•
dersom den visste at den økte skatten kom det konkrete samfunnsområdet til gode. Befolkningen er særlig villig til å betale mer til helsetjenester, utdanning og eldreomsorg.
Befolkningen er i 2008 mer uenig i påstanden om at det offentlige burde begrense
• sin virksomhet for at skattetrykket kunne bli lavere enn den var i 1992. Befolkningen synes med andre ord å ha blitt noe mindre opptatt av redusert skatt.
9 Det refereres her til en artikkel fra SSB (Holmøy & Oestreich Nielsen 2008).
Tabell 3�3 Liste over områder der det offentlige har utgifter� «Angi om du ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på hvert enkelt område� Husk at hvis du svarer 'mye mer', kan det bety skatteøkning for å bekoste det�» Prosent� 2006, 1996 og 1990� ISSP�
Miljø Helse
2006 1996 1990 2006 1996 1990
Bruke mye mer 9 9 24 27 26 25
N 1462 1313 1311 1469 1327 1320
Politi og rettsvesen Utdanning
2006 1996 1990 2006 1996 1990
Bruke mye mer 17 12 13 14 10 10
Sum 100 100 101 100 100 100
N 1470 1315 1315 1458 1310 1320
Forsvaret Alderstrygd
2006 1996 1990 2006 1996 1990
Bruke mye mer 2 2 1 14 13 16
Sum 100 101 101 100 100 100
N 1470 1319 1321 1467 1323 1319
Arbeidsledighetstrygd Kunst og kultur
2006 1996 1990 2006 1996 1990
Bruke mye mer 3 4 4 2 2 2
Sum 101 100 100 100 101 101
N 1465 1324 1323 1470 1324 1325