Offentlig sektor og offentlig ansatte forvalter store samfunnsverdier og har derfor et ansvar for at de tjenester som skapes, er best mulig. En viktig problemstilling i debatten om forvaltningen av offentlige verdier er derfor om befolkningen mener at ansatte i offentlig sektor gjør en god jobb. Har befolkningen tillit til at de som jobber i denne sektoren, forsøker å gjøre sitt beste? For å fange opp denne problemstillingen, ble undersøkelsesutvalget bedt om å ta stilling til om hvor enig eller uenig det er i følgende problemstilling: «De aller fleste som arbeider ved offentlige kontorer, forsøker å gjøre en god jobb». I tabell 4.1 presenterer vi resultatene; her har vi også mulighet til å sammenligne svarene i 2008 med svarfordelingen i 1992 da det samme spørsmålet ble stilt.
Tabell 4�1 «De aller fleste som arbeider ved offentlige kontorer, forsøke å gjøre en god jobb�»
Kilde: Fafo� (Spørsmålet er hentet fra ISSP-undersøkelsen og ble brukt i 1990 og 1996, men ikke i 2006)�
Vi ser av tabellen at i 1992 svarte to tredjedeler av de intervjuede at de var helt eller delvis enige i at de aller fleste som arbeider ved offentlige kontorer, forsøker å gjøre en god jobb mens bare 13 prosent var helt eller delvis uenige. En relativt stor andel var riktig nok verken enig eller uenig. I 2008 var andelen enige steget til 84 prosent, altså en vesentlig endring i favør av offentlig ansatte. Færre svarte i 2008 «verken enig eller uenig», noe som her ser ut til å ha styrket «enig»gruppen.
Ser vi på hva som kjennetegner dem som har svart på dette spørsmålet i 2008, finner vi at jo høyere inntekt, desto høyere tendens til å være enig i påstanden: Mens 70 prosent av dem som tjener under kr. 300 000 er helt eller delvis enige i påstanden, gjelder det hele 90 prosent av dem som tjener mer enn kr. 600 000. Og mens 98 pro
sent av SVs velgere er enige i påstanden, 90 prosent av Arbeiderpartiet og 93 prosent i Senterpartiet, er det blant FrPs velgere «bare» 73 prosent som er enige i påstanden.11 Vi finner også at graden av enighet med påstanden øker med utdannelse og at de som
jobber i statlig eller kommunal sektor, er noe mer tilbøyelige til å være enige enn dem som jobber i privat sektor, men ikke mye, noe man kanskje kunne forventet. Kom
munalt ansatte er mest enige.
At graden av fornøydhet med de offentlig ansattes innsats øker med inntekt, kan ha sammenheng med at personer i ulike inntekstgrupper oppsøker eller er avhengig av ulike offentlige tjenester. Det vil for eksempel være en sammenheng mellom bruk av sosialkontor og inntekt på den måten av de med lav inntekt, er overrepresentert som brukere av sosialkontorets tjenester. Sosialkontortjenester er skjønnsbaserte. Dersom utfallet av saksbehandlingen ikke er til søkerens fordel, vil søkeren kunne mene at saks
behandleren ikke har gjort en god jobb. Mens en person i en høyere inntekstsgruppe aldri har hatt behov for slike tjenester og derfor besvarer spørsmålet i tabell 4.1 på et annet grunnlag.
Vi så altså at respondentene mener at offentlig ansatte forsøker å gjøre sitt beste, ut fra de ressursene de har tilgjengelig. Vi har stilt vårt undersøkelsesutvalg et spørsmål om de mener at offentlig ansatte strekker seg lenger i sin jobb enn ansatte i privat sektor, om de i tillegg til å gjøre sitt beste, også yter en bedre service og dermed også bedre kvalitet enn privatansatte. Dette spørsmålet ble også stilt i 1992. Vi har dermed mulig
11 Det er for øvrig Rødts medlemmer som er minst enige; bare 60 prosent av partiets medlemmer er enige.
Men her kan små tall utgjøre en feilkilde.
het til å se om det har skjedd en holdningsendring over tid. Spørsmålet respondentene skulle ta stilling til, lød: «Offentlige funksjonærer er som regel mer hjelpsomme enn private funksjonærer» og ble deretter bedt om å angi hvor enige eller uenige de var i påstanden. Her er det viktig å være klar over at det kan være vanskelig å foreta en god sammenlikning mellom sektorene i og med at offentlig og privat ansatte ofte utfø
rer forskjellige oppgaver, men spørsmålet forsøker å fange opp et generelt inntrykk uavhengig av konkrete oppgaver.12
Tabell 4�2 «Offentlige funksjonærer er som regel mer hjelpsomme enn private funksjonærer�»
Prosent� 1992 og 2008�
Vi ser av tabell 4.2 at folk verken i 1992 eller i 2008 er like sikre på om offentlige funk
sjonærer er mer hjelpsomme enn private funksjonærer, som de var på at de som arbeider ved offentlige kontorer, forsøker å gjøre en god jobb. Svartendensen er ganske lik på de to undersøkelsestidspunktene. Flertallet (vel 50 prosent) er på begge tidspunktene uenige i påstanden. En fjerdedel er også på begge tidspunkter verken enig eller uenig.
For mange synes det altså å ha vært vanskelig å ha en entydig holdning til påstanden.
Særlig er det dem med høy utdanning som ikke har klart å ta en entydig stilling og som trekker opp andelen som har svart «verken enig eller uenig». Også blant ansatte i kommunene, men særlig i staten, er det veldig mange (nesten 40 prosent i staten) som verken er enige eller uenige.13 Blant dem som har en klar holdning, er kommuneansatte mer tilbøyelige til å være enige enn ansatte i staten og i privat sektor. De sosialistiske partienes velgere (Ap, SV, Rødt) er oftere også enige i påstanden enn Høyres og FrPs velgere. LO, YS og Uniomedlemmer er også mer tilbøyelige til å være enige i påstan
den enn medlemmer av Akademikerne.
Befolkningen er altså ikke tilbøyelig til å mene at offentlig ansatte er mer hjelp
somme enn privatansatte og slik sett heller ikke enig i at offentlig ansatte yter bedre tjenester enn privatansatte. I den grad befolkningen er misfornøyd med det offentlige
12 Spørsmålsstillingen som ble brukt i 1992, kan være litt begrensende i og med at det spørres om offent
lige funksjonærer og ikke offentlig ansatte mer generelt. De fleste offentlige ansatte er ikke funksjonærer (kontoransatte/saksbehandlere) og det er ikke primært funksjonærene befolkningen forholder seg til i det daglige møtet med offentlige og privat tjenester. For sammenlikningens skyld har vi likevel valgt å beholde ordlyden i spørsmålet.
13 I tillegg har mange av de statsansatte svart «vet ikke», slik at i underkant av 50 prosent ikke har klart
å ta en entydig stilling.
tjenestetilbudet, kan det imidlertid være flere grunner til det. Også tilgjengeligheten er viktig, om tjenestene finnes i tilstrekkelig omfang. Vi har i 2008 som i 1992 bedt befolkningen om å vurdere hvor enig eller uenig de er i følgende utsagn: «Misnøye med tjenestetilbudet i offentlig sektor grunner i mange tilfeller ikke i dårlig service og effektivitet, men i at tilbudet er for dårlig utbygd.» Tabell 4.3 gir oss et svar.
Tabell 4�3 «Misnøye med tjenestetilbudet i offentlig sektor grunner i mange tilfeller ikke i dårlig service og effektivitet, men i at tilbudet er for dårlig utbygd�» Prosent� 1992 og 2008�
Helt
I 1992 svarte vel halvparten av de intervjuede at eventuell misnøye med tjenestetilbu
det i offentlig sektor like gjerne kan skyldes at tilbudet er for dårlig utbygd, som at det skyldes dårlig service og effektivitet. I 2008 var denne andelen økt til to tredjedeler.
Folk er nå som den gang, og faktisk mer nå enn den gang, opptatt av at tilgangen på mange tjenester ikke er god nok, dette til tross for at det har skjedd en kraftig utbygging av en rekke tjenester i løpet av perioden slik at flere har fått tilgang til tjenestene (som for eksempel helsetjenester, videregående skoletilbud, barnehager, psykisk helsevern, eldreomsorgstjenester osv). At man ser en økning i forventningene til tilgjengeligheten av offentlige tjenester, kan synes som et paradoks. Blir ikke befolkningen mer fornøyd etter hvert som tilbudene blir stadig mer tilgjengelige – selv om det på mange områder fortsatt finnes udekkede behov? En mulig tolkning kan være at den økende misnøyen med tilgjengeligheten kan ha sammenheng med nettopp den til dels sterke utbygging av offentlige tjenester i perioden: Det er ikke nødvendigvis slik at tilfredsheten med tilgjengeligheten øker med økt tilgjengelighet (jf. også uttrykket «de stigende forven
tingers misnøye»). Tvert imot kan det oppstå en «fartsblindhet» i befolkningen, en
«mye vil ha mer»holdning. I tillegg fører nok den gode statsfinansielle situasjonen for Norges del til at mange ønsker at mye blir gjort fort.
Ser vi på hvilke kjennetegn de som besvarte dette spørsmålet i 2008 har, finner vi at de med lav utdanning, er mer enige i utsagnet enn dem med høyere utdanning. Vi finner at velgere fra SV og FrP er mer enige i påstanden enn velgere fra Senterpartiet, KrF og Høyre (de øvrige partienes velgere befinner seg i en mellomposisjon). Videre finner vi at de med lav inntekt er mer enige i påstanden enn dem med høyere inntekt.
LOmedlemmer er mer enige i påstanden (75 prosent sier seg enig) enn medlemmer av andre arbeidstakerorganisasjoner.
Oppsummering
De fleste mener at offentlig ansatte forsøker å gjøre en god jobb og flere (84 prosent)
• var av denne mening i 2008 enn i 1992.
Flertallet av befolkningen er ikke av den oppfatning at offentlig ansatte som regel er
•
mer hjelpsomme enn privat ansatte. Mange har imidlertid ikke en entydig mening om saken.
Mange mener at i den grad folk er misfornøyde med tjenestetilbudet i offentlig
•
sektor, skyldes dette mer at tjenestene er for dårlig utbygd enn at det er for dårlig service eller for lite effektivitet. Flere (65 prosent) mener dette i 2008 enn i 1992 til tross for en sterk utbygging av en rekke offentlig tjenester de senere årene.