Bruk av offentlige midler - Holdninger til offentlig sektor

I ISSPundersøkelsen ble utvalget stilt spørsmålet om de mente det skulle brukes mer penger på ulike områder der det offentlige har utgifter, nærmere bestemt om det burde brukes mer offentlige midler på de ulike områdene, selv om det kunne føre til økt skatt

legging. Spørsmålsformuleringen er altså en litt annen enn i Fafoundersøkelsen der det ble spurt om villighet til å betale mer skatt til utvalgte samfunnsområder. Spørsmålet ble stilt både i 2006 og i de to foregående undersøkelsene i 1990 og 1996. Dette gjør det mulig å se endringer over tid. Tabell 3.3 viser den prosentvise fordelingen av svar innenfor de ulike områdene for de enkelte årene undersøkelsen ble gjennomført.

I den følgende analysen av de enkelte områdene har vi slått sammen dem som sier de vil bruke mye mer og mer penger, og likeledes med dem som svarer de vil bruke mindre og mye mindre. Vi gjør et unntak der noen av de nevnte gruppene skiller seg spesielt ut.

Miljø

I 2006 var det 40 prosent av de spurte som ønsket å bruke mer penger på miljø. Et mindretall på 6 prosent ønsket å bruke mindre penger, mens over halvparten av de spurte ønsket å bruke det samme som før. Målingene viser ingen signifikante endringer i holdninger fra 1996 til 2006, men i perioden 1990 til 1996 sank andelen som ville

Figur 3�1 Miljø: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på miljø� Andel svar i prosent for ulike år� Svarene mye mer og mye mindre er slått sammen med henholdsvis mer og mindre� Kategorien vet ikke er utelatt slik at summen blir mindre enn 100� ISSP�

��

�

��

bruke mer penger på miljø betydelig. Figur 3.1 viser at andelen som ønsket mer penger til miljø, sank fra 73 prosent til rundt 40 prosent fra 1990 til 1996.

Vi finner ingen markante skillelinjer i undersøkelsen fra 2006 mellom dem som er positive til økt offentlig satsing på miljø og de andre når det gjelder alder, fagforenings

medlemskap eller sektortilknytning. De yngste er noe mer positive enn gjennomsnittet.

Det er ingen betydelige forskjeller mellom kvinner og menn. Når det gjelder politisk tilhørighet, er det dem som vil stemme på RV, SV og Venstre, som skiller seg markant ut fra gjennomsnittet i positiv retning.

Helse

Et stort flertall i befolkningen ønsker å bruke mer penger på helse. I 2006 utgjorde disse 85 prosent av de spurte. 27 prosent svarte at de ville bruke mye mer penger på helse. Oppslutningen har vært høy over tid. Det er ikke skjedd signifikante endringer i holdingene til å bruke penger på helse siden 1990. Det er nesten ingen som ønsker å bruke mindre på helse, og det er i 2006 heller ikke markerte forskjeller etter politisk partitilhørighet. Kvinner er litt mer tilbøyelige enn menn til å ville satse mer på helse.

Politi og rettsvesen

Holdningen til å satse på politi og rettsvesen har endret seg de siste ti år. Fra 1996 til 2006 økte andelen som svarte at de ville bruke mer penger på dette området med ni prosentpoeng, og i 2006 var det 70 prosent som svarte at de ønsket å bruke mer penger på politi og rettsvesen. Figur 3.2 viser denne utviklingen.

Ser vi på undersøkelsen fra 2006, er det ikke store variasjoner i holdningene knyt

tet til mer satsing på politi og rettsvesen mellom de ulike aldersgruppene. De eldre over 55 år er noe mer positive enn gjennomsnittet til en slik satsing, mens de yngste mellom 18 og 24 år er mer negative. Det er også blant de yngste vi finner størst andel som vil bruke mindre penger på politi og rettsvesen. Det er ingen forskjell i holdninger mellom kvinner og menn.

Andelen som ønsker å bruke mer penger på politi og rettsvesen, er lavere enn gjen

nomsnittet blant dem som sier de vil stemme på RV og SV, og noe høyere enn gjen

nomsnittet blant Fremskrittspartivelgerne.

Utdanning

Utdanning er et annet felt der flertallet av den norske befolkningen mener det er riktig å bruke mer penger. I 2006 var det 62 prosent som var positive til å bruke mer på utdan

ning. Dette er en oppgang på 12 prosentpoeng siden 1996. Endringen i holdninger mellom 1990 og 1996 er ikke signifikant.

Svært få (1 prosent) mente i 2006 at det skulle brukes mindre penger på utdan

ning. Samlet sett kan vi si at det de siste 10 årene har vært en økt positiv holdning i befolkningen til å bruke mer penger på utdanning.

I undersøkelsen fra 2006 finner vi ikke variasjon i holdninger etter alder, kjønn eller politisk partitilhørighet. Fagforeningstilhørighet spiller heller ingen rolle for holdningene til å bruke mer eller mindre offentlige midler på utdanning.

Figur 3�2 Politi og rettsvesen: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på politi og rettsvesen� Andel svar i prosent for ulike år� Svarene mye mer og mye mindre er slått sammen med henholdsvis mer og mindre� Kategorien vet ikke er utelatt slik at summen blir mindre enn 100� ISSP�

��

�

��

Forsvaret

Holdningene til å satse på forsvaret har endret seg over de siste seksten årene, og flere er blitt positive til å bruke mer penger på forsvaret. Likevel er skepsisen mot å bruke mer penger på dette samfunnsområdet større enn på områdene vi har nevnt ovenfor. I 2006 var 13 prosent positive til å bruke mer penger på forsvaret, mens hele 39 prosent ønsket å bruke mindre penger. Figur 3.4 viser imidlertid den positive trenden. I 1990 var det ikke mer enn 4 prosent av befolkningen som ville bruke mer penger på dette samfunnsområdet. Andelen som vil holde utgiftene stabile har også økt betydelig.

Holdningene til å bruke penger på forsvaret varierer med alder og kjønn i undersøkelsen fra 2006. Aldersgruppene over 55 år er mer positive til å bruke penger på forsvaret, og det er blant de aller eldste, i gruppen over 65 år, at vi finner størst andel (25 prosent) som svarer at de vil bruke mer penger på forsvaret. Menn er også gjennomgående mer positive (17 prosent) enn kvinner (11 prosent) til å bruke mer penger på forsvaret.

Vi finner også variasjon i holdninger etter hvilket politisk parti de som svarer sier de vil stemme på ved neste valg. I figur 3.5 ser vi at andelen som vil bruke mer penger på forsvaret, er størst blant dem som sier de vil stemme Fremskrittspartiet. Flest skeptiske til å bruke mer penger finner vi i de sosialistiske partiene. Vi kan imidlertid merke oss at det også blant Fremskrittspartiets velgere er en større andel som sier de ønsker å bruke mindre penger på forsvaret enn andelen som vil bruke mer penger.

Figur 3�3 Utdanning: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på utdanning� Andel svar i prosent for ulike år� Svarene mye mer og mye mindre er slått sammen med henholdsvis mer og mindre� Kategorien vet ikke er utelatt slik at summen blir mindre enn 100� ISSP�

��

�

��

Figur 3�5 Forsvaret: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på forsvaret, fordelt etter partitilhørighet� Prosent� 2006� ISSP�

��

� ��

��

Figur 3�4 Forsvaret: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på forsvaret� Andel svar i prosent for ulike år� Svarene mye mer og mye mindre er slått sammen med henholdsvis mer og mindre� Kategorien vet ikke er utelatt slik at summen blir mindre enn 100� ISSP�

��

�

��

Alderstrygd

Holdningene til å bruke mer penger på alderstrygd endret seg fra 1990 til 1996, men har etter dette ligget stabilt. Den lille økningen fra 1996 til 2006 blant dem som vil bruke mer penger, som framgår av figur 3.6, er ikke signifikant. Svært få, 1 prosent, vil bruke mindre penger på alderstrygd.

I 2006 var det 58 prosent som ville bruke mer penger på alderstrygd. I 1990 var det over 70 prosent som ville bruke mer penger. Dette viser en nedgang i andelen som vil bruke mer penger på alderstrygd i første halvdel av 1990tallet.

Figur 3�6 Alderstrygd: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på alderstrygd� Andel svar i prosent for ulike år� Svarene mye mer og mye mindre er slått sammen med henholdsvis mer og mindre� Kategorien vet ikke er utelatt slik at summen blir mindre enn 100� ISSP�

��

�

��

I noen grad spiller alder en rolle i forhold til holdninger til alderstrygd. Det er blant de eldste at andelen som ønsker å bruke mer på alderstrygd er størst. I aldersgruppene under 45 år sier 49 prosent at de ønsker å bruke mer penger på alderstrygd, mens for aldersgruppene over 50 år er dette tallet 66 prosent. Datamaterialet viser at det er et skift i holdninger fra rundt 45 år i retning av en økende positiv holdning til å bruke mer penger på alderstrygd. Det er likevel verd å merke seg at skillene mellom unge og gamle ikke er svært store, og at det også blant de aller yngste mellom 18 og 24 år er over 50 prosent som ønsker å bruke mer penger på alderstrygd.

Kvinner ønsker i større grad (63 prosent) enn menn (53 prosent) å bruke mer penger på alderstrygd.

Det er ikke store forskjeller mellom de politiske partiene når det gjelder holdnin

ger til å bruke penger på alderstrygd. Det eneste politiske partiet som skiller seg ut, er

Fremskrittspartiet, der 72 prosent av dem som svarte, ønsket å bruke mer penger på alderstrygd. Forskjellene mellom de andre partiene er ikke signifikante.

Arbeidsledighetstrygd

Holdningen til arbeidsledighetstrygd har stort sett vært stabil gjennom hele perioden fra 1990 til 2006. Andelen som ønsker å bruke mer penger på arbeidsledighetstrygd, var i 2006 på 19 prosent. Det er ingen signifikant endring fra tidligere målinger.

I 1990 var det 23 prosent som ønsket å bruke mindre penger på arbeidsledighets

trygd. Denne andelen var noe mindre i 1996 (19 prosent), men har etter dette vært stabil. De fleste som er spurt, ønsker å bruke det samme som nå på arbeidsledighetstrygd (58 prosent i 2006).

Figur 3.7 viser hvordan svarene fordeler seg på to aldersgrupper. Vi kan se at alder spiller en rolle for holdningene til bruk av offentlige midler på arbeidsledighetstrygd.

Aldersgruppen fra 18 til 44 år viser en større skepsis mot å bruke penger på arbeidsledig

hetstrygd. I gruppen under 45 år er andelen som vil bruke mer penger 15 prosent mot 22 prosent i aldersgruppen over 45 år. Samtidig er det flere i den yngste aldersgruppen enn i den eldste som vil bruke mindre penger på arbeidsledighetstrygd. Andelen som vil bruke det samme som før, er like stor i aldersgruppene.

Figur 3�7 Arbeidsledighetstrygd: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på arbeidsledighetstrygd, fordelt etter alder� Prosent� 2006� ISSP�

��

� ��

��

Kunst og kultur

Kunst og kultur er, sammen med forsvaret, ett av de samfunnsområdene der flertallet i befolkningen ønsker å bruke mindre penger, skjønt holdningene har gått i en mer positiv retning de siste ti årene. I 1990 var det 53 prosent som svarte at de ønsket å bruke mindre penger på kunst og kultur. Denne andelen steg til 58 prosent i 1996,

men har siden sunket med over ti prosentpoeng til 47 prosent. Figur 3.8 viser dermed en økende positiv holdning til å bruke offentlige midler på kunst og kultur. Andelen som ønsker å bruke mer penger på kunst og kultur, var i 2006 11 prosent, en liten økning fra 1996.

Figur 3�8 Kunst og kultur: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på kunst og kultur� Andel svar i prosent for ulike år� Svarene mye mer og mye mindre er slått sammen med henholdsvis mer og mindre� Kategorien vet ikke er utelatt slik at summen blir mindre enn 100� ISSP�

��

�

��

Det er ingen forskjell mellom aldersgruppene i holdningen til bruk av offentlige midler på kunst og kultur. Menn sier oftere enn kvinner at det bør brukes mindre penger på dette, men blant dem som vil bruke mer penger på kunst og kultur, er det ikke signifi

kante foreskjeller mellom menn og kvinner.

Figur 3.9 viser forskjellen i holdninger etter hvilket parti respondentene sier de vil stemme på. Vi ser at ønsket om å bruke mer penger på kunst og kultur er sterkest blant dem som vil stemme på sosialistiske partier, mens de som vil stemme Fremskrittspar

tiet og Kristelig Folkeparti, har den største gruppen som vil bruke mindre penger på dette.

Oppsummering

Nordmenn er positive til å bruke mer penger på miljø (40 prosent), men denne

•

andelen lå høyere i 1990 (73 prosent).

Nordmenn vil bruke mer penger på helse (85 prosent). Oppslutningen har vært

• høy over tid.

Nordmenn har blitt mer positive til å bruke mer penger på politi og rettsvesen (70

• prosent i 2006).

Nordmenn er blitt mer positive de siste ti årene til å bruke mer penger på utdan

•

ning (62 prosent).

39 prosent av befolkningen ønsker å bruke mindre penger på forsvaret, men andelen

• som vil bruke mer penger, har økt fra 4 til 13 prosent mellom 1990 og 2006.

Andelen som vil bruke mer penger på forsvaret, er størst blant dem som sier de vil

• stemme Fremskrittspartiet og minst blant dem som sier de vil stemme sosialistisk.

Figur 3�9 Kunst og kultur: Ønsker at det offentlige skal bruke mer eller mindre på kunst og kultur, fordelt etter partitilhørighet� Prosent� 2006� ISSP�

��

� ��

��

Nordmenn er positive til å bruke mer penger på alderstrygd (58 prosent). Dette er

• likevel en nedgang siden 1990 da 71 prosent ville bruke mer penger på alderstrygd.

Alderstrygd har stor oppslutning i hele befolkningen. Forskjellene mellom partiene

• er små. Fremskrittspartivelgerne er mest positive.

Holdningen til arbeidsledighetstrygd har holdt seg stabil. Andelen som ønsker å

•

bruke mer penger på arbeidsledighetstrygd, var 19 prosent i 2006. Eldre er mer positive enn yngre.

47 prosent av befolkningen ønsker å bruke mindre penger på kunst og kultur

•

(2006).

De som vil stemme på de sosialistiske partiene eller Venstre, er mest positive til å

• bruke penger på kunst og kultur. De som vil stemme Fremskrittspartiet eller Kristelig folkeparti, er mest skeptiske til å bruke penger på kunst og kultur.

Holdninger til skattenivået etter inntekt

I ISSPundersøkelsen ble spørsmålet om skattenivå delt opp i tre: Skattenivået for dem med høye inntekter, dem med middels inntekter og for dem med lave inntekter.Dette gjør det mulig å måle om holdningene til skatt er forskjellige avhengig av om det dreier seg om beskatning av høyinntektsgrupper eller lavinntektsgrupper. Og hvilken hold

ning har man til skattelegging av egen inntektsgruppe? Er det slik at de fleste mener at skatt er noe andre helst skal betale mer av?

Spørsmålene i ISSPundersøkelsen gjelder det generelle skattenivået, og respon

denten ble bedt om å beskrive dette for dem med høye inntekter, dem med middels

Figur 3�10 Hvordan vil du beskrive skattenivået i dag, for dem med lave inntekter, middels inntekter og høye inntekter? Prosent� Kategorien vet ikke er ikke tatt med� N=1262–1289�

2006� ISSP�

��

� ��

��

inntekter og til slutt dem med lave inntekter. Figur 3.10 viser at hele 78 prosent av befolkningen mener at skattenivået er altfor høyt eller for høyt for dem med lave inn

tekter. 50 prosent har den samme oppfatningen om middels inntekter. Det er nesten ingen (1 – 2 prosent) som mener at skattenivået er for lavt for disse gruppene.

Ser vi på holdningene til skattenivå for dem som har høy inntekt, er bildet et noe annet. Her er det bare 24 prosent som mener at skattenivået er for høyt, mens hele 44 prosent mener at skattene er for lave (33 prosent) eller altfor lave (11 prosent).

Dersom vi legger holdningene til skatt til grunn, slik de kommer frem i figur 3.10, og holder andre forhold utenfor, vil en skattepolitikk som legger opp til økning av skattene, bare vinne støtte dersom skatteskjerpelsen rammer høye inntekter. Hva som oppfattes som høye inntekter, vil kanskje variere i befolkningen. Blant annet vil egen inntekt kunne spille inn i synet på hva som er høye inntekter. Er det slik at holdningene til skatt endrer seg etter hvor høy inntekt man selv har?

Dersom vi deler inn de som har svart etter hvilken egen inntekt de oppgir å ha, kan vi se om det er forskjell i holdninger etter hvilken inntektsgruppe man selv tilhører.¹⁰ Siden det er størst variasjon i holdningene til skattenivå for høyinntektsgruppen, skal vi konsentrere oss om denne gruppen. Er skatten for høy eller for lav for dem med høye inntekter? I figur 3.11 har vi delt inn dem som svarer i tre grupper etter hvor stor egen inntekt de har. Det er omtrent like mange respondenter i hver gruppe (30–35 prosent).

Vi ser at det ikke er veldig store forskjeller i hvordan de tre inntektsgruppene svarer. Både

10 Vi har valgt å bruk egen inntekt, ikke samlet husstandsinntekt.

Figur 3�11 Holdning til skattenivå for dem med høy inntekt, fordelt etter inntektsgrupper�

Prosent� N=1170� 2006� ISSP�

��

�

��

i gruppen med egen inntekt under kr. 233 000 og i gruppen med egen inntekt over kr.

350 000 finner vi at litt over 25 prosent mener at skattene er altfor høye eller for høye.

Vi kan registrere en liten forskjell mellom dem som tjener mer enn kr. 350 000 og de to andre gruppene når det gjelder ønsket om å øke skattene for høyinntektsgruppen.

Mens 49 prosent av dem med egen inntekt under kr. 350 000 mener at skattene er for lave eller altfor lave for høyinntektsgruppen, er det bare 35 prosent blant dem med inntekt over kr. 350 000 som mener dette. Disse forskjellene er likevel ikke store.

Vi kunne tenke oss at svært mange av dem som har en egen inntekt over kr. 350 000, ikke opplever at de tilhører høyinntektsgruppen og derfor er mer tilbøyelige til å svare at skattene er for lave for denne gruppen. Hva skjer om vi deler gruppene inn på en annen måte?

Figur 3.12 viser fordelingen dersom vi deler inn dem som svarer i tre grupper: de som tjener inntil kr. 300 000, de som tjener mellom kr. 300 og 600 000, og de som tjener over kr. 600 000. Det er fortsatt stort samsvar i holdninger mellom de ulike inntektsgruppene, og endringene vi ser etter å ha delt inn i nye inntektsgrupper, er ikke så store. Vi ser at det blant dem som tjener over kr. 600 000, er det nå 22 prosent som mener at skattene er for lave eller altfor lave for dem med høy inntekt. Endringene som framkommer for svarkategoriene altfor høye og altfor lave, er i seg selv ikke signifikante.

Vi kan dermed konkludere med at holdningene til skattenivå i befolkningen bare i liten grad varierer med egen inntekt.

Figur 3�12 Holdning til skattenivå for dem med høy inntekt, fordelt etter inntektsgrupper�

Prosent� N=1169� 2006� ISSP�

��

�

��

Ser vi på hvordan holdningene fordeler seg etter hvilket parti den som svarer sier han eller hun vil stemme på, får vi fram eventuelle holdningsforskjeller avhengig partitil

hørighet. I figur 3.13 ser vi at det heller ikke mellom partier er svært store forskjeller, selv om ytterpunktene står i kontrast til hverandre. I figuren er rekkefølgen ordnet etter hvor mange som har svart altfor høye og for høye. Høyre og Fremskrittspartiet er de to partiene med en markant større andel som har svart dette. Det gjør at de blir liggende alene på ene siden av gjennomsnittet, mens resten av partiene har en mindre andel enn gjennomsnittet som mener at skattene er for høye. Bortsett fra Høyre, Fremskritts

partiet og Venstre, har de andre partiene en andel på over 40 prosent som har svart at skattene for høyinntektsgruppene er for lave eller altfor lave. SV og Arbeiderpartiet har en andel på over 50 prosent som har svart dette.

Figur 3�13 Holdning til skattenivå for dem med høy inntekt, fordelt etter partitilhørighet�

Prosent� N=18-310� 2006� ISSP�

��

� ��

��

Holdninger til skattenivået i andre land

Hvordan er holdningene til skattenivå i Norge i forhold til andre land? Slike sam

menlikninger over landegrensene er ikke lette å gjøre. For det første er skattenivået forskjellig i alle land. Det påvirker selvfølgelig holdningene. For det andre er fordelingen

av inntekter forskjellig i ulike land. I Norge er inntektsforskjellene mellom dem med lav og dem med høy inntekt mindre enn for eksempel i Storbritannia. Også dette kan påvirke holdningene i synet på skatt og skattlegging.

Til tross for slike problemer, skal vi likevel forsøke å sammenlikne. En slik sam

menlikning kan si noe generelt om holdningene til skatt i Norge i forhold til andre land, uavhengig av det reelle skatte og inntektsnivået. I land der mange gir uttrykk for at skattenivået er for høyt, vil det for eksempel være et større velgergrunnlag for politiske partier som ønsker å redusere skattene.

I figur 3.14 ser vi at blant de nordiske landene, er det Danmark og Sverige som har den største andelen som sier at skattenivået for dem med høy inntekt er altfor høyt eller for høyt. Hovedinntrykke fra undersøkelsen er likevel at det er stor aksept for

In document Holdninger til offentlig sektor (sider 29-45)